Skolebehovsplan Skolebehovsplan. Nittedal Kommune

Transkript

1 Skolebehovsplan Nittedal Kommune Dato: 05/

2 1 Innhold 2 INNLEDNING BAKGRUNN, MANDAT OG MÅL BAKGRUNN MANDAT MÅL PLANPERIODE OG ELEVTALLSUTVIKLING SITUASJON, UTFORDRING OG LØSNINGER FORUTSETNINGER OG AVHENGIGHETER FOR SKOLEBEHOVSPLAN RAMMESAK OG INVESTERINGER PÅ SØRLI SKOLE ORGANISERING OG FREMDRIFT RAPPORTENS INNHOLD STATUSBESKRIVELSE HVA ER OPPNÅDD SIDEN FORRIGE PLAN? DAGENS SKOLESTRUKTUR KORT OM SKOLENE SKOLEBESKRIVELSER OG OVERSIKT OVER ELEVKAPASITET OPPSUMMERING AV ELEVTALLSUTVIKLING OG KAPASITET ELEVTALLSPROGNOSER FOR HELE KOMMUNEN ELEVKAPASITET - AKTUELL METODE OG TILNÆRMING ØKONOMI - SKOLEDRIFT/FDV/ KAPITALKOSTNADER FORUTSETNINGER FOR UTVIKLING AV KOMMUNENS SKOLEANLEGG SKOLESTRUKTUR I ANDRE KOMMUNER SKOLER OG SKOLESTØRRELSE I NORGE SKOLESTØRRELSER I AKERSHUS SKOLESTØRRELSE OG KOSTNADER I AKERSHUS SKOLESTRUKTUR I ANDRE KOMMUNER (JFR. ÅRSMELDING) HAR LÆRERTIMER PR. ELEV SAMMENHENG MED SKOLESTØRRELSE? HVA MED REISETID OG SKOLESKYSS? HVA MED AREAL PR. ELEV? UTFORMING AV SKOLEANLEGG STANDARDER FOR SKOLEANLEGG UTFORMING AV BYGNINGSMASSEN ANDRE MOMENTER I FORBINDELSE MED BYGGEPROSJEKTER VEILEDENDE AREALNORM

3 5 SKOLESTRUKTUR INNLEDNING VURDERING AV SENTRALE KRITERIER VED VALG AV SKOLESTRUKTUR LÆRINGSMILJØ SKOLETYPER SKOLESTØRRELSER ENDRINGER I BOSETTINGSMØNSTER OG ELEVTALL REISETID OG SKOLESKYSS SKOLEN SOM NÆRMILJØANLEGG (SKOLE, IDRETT OG KULTUR) ØKONOMI NY SKOLE ELLER UTBYGGING OG OMBYGGING PÅ EKSISTERENDE SKOLER? ALTERNATIV BRUK AV FRIGJORT BYGNINGSKAPASITET FRITT SKOLEVALG OG ALTERNATIVE SKOLETILBUD OVERSIKT OVER ALTERNATIVE SKOLESTRUKTURER VURDERING ALTERNATIVE SKOLESTRUKTURER ALTERNATIVE SKOLESTRUKTURER FOR HAKADAL ALTERNATIVE SKOLESTRUKTURER FOR ROTNESOMRÅDET/MIDTRE ALTERNATIVE SKOLESTRUKTURER FOR SØNDRE ER DET BEHOV FOR Å TENKE LENGER ENN PLANPERIODEN? KOSTNADSANSLAG ALTERNATIVER ØKONOMISKE FORUTSETNINGER INVESTERINGSKOSTNAD OPPSUMMERING AV FORSLAG TIL TILTAK PÅ KORT, MELLOMLANG OG LANG SIKT OPPSUMMERING

4 2 Innledning Kapitlet gir oversikt over bakgrunn, mandat og mål for rullering av skolebehovsplan. Videre beskrives situasjon, planperiode, forutsetninger og organisering av arbeidet. 2.1 Bakgrunn, mandat og mål Bakgrunn Nittedal kommune utarbeidet i 2008 en skolebehovsplan (heretter kalt SBP ) som jevnlig skal rulleres. Ihht. Handlingsplan skal skolebehovsplan rulleres i Mandat Skolebehovsplanen rulleres, konsekvensene av skoler i sentrumsområdet blir vurdert, samtidig som man også ser på utfordringene rundt skolekretser Mål En oppdatert skolebehovsplan skal: Gi et helhetlig og godt beslutningsgrunnlag for fremtidig skolestruktur og skoleanlegg Være et velfungerende styringsverktøy for planlegging og investering I tillegg til nytten beskrevet i målene, skal arbeidet: Bidra til et plandokument som ved jevnlig evaluering og rullering er relevant Gi et praktisk redskap for en levende dialog med lokalpolitikere, kommunens innbyggere og egne ansatte samt med ulike interessenter utenfor kommunen. 2.2 Planperiode og elevtallsutvikling En viktig forutsetning for skolebehovsplanen er befolkningsprognoser og forventet elevtallsutvikling. Befolkningsprognoser og forutsetninger (eksempel boligbyggeprogram) er nærmere beskrevet i vedlegget Prognoser og forutsetninger. Det legges opp til følgende planperiode for rullering av Skolebehovsplan: For perioden ligger gjeldende kommuneplan til grunn. Boligbyggeprogrammet i kommuneplan gjelder kun tom For perioden er boligbyggeprogrammet for befolkningsprognosene mangelfullt. Her er kun sentrumsutvikling på Rotnes samt en liten andel eplehagefortetning lagt til grunn. I administrasjonens forslag til kommunedelplan for sentrum, våren 2011, ble det stipulert ca boliger i perioden ca Sentrumsplan skal utredes noe mer, og det er mulighet for endringer i forhold til opprinnelig forslag. Anslag for antall boliger i sentrum er derfor usikkert. 4

5 2.3 Situasjon, utfordring og løsninger Med utgangspunkt i dagens situasjon/ utfordringer må alternative løsninger og konsekvenser vurderes. Det vil være riktig å ha fokus på Midtre(Rotnes) og Søndre, men også Hakadal pga. økt boligbygging der. I HP ble det foreslått å utvide Sørli og Kirkeby skoler. Før en slik utvidelse eventuelt igangsettes ble det I HP bestemt at Skolebehovsplanen skulle rulleres. Med utgangspunkt i planperioden (jfr. kap 2.2) legges det opp til følgende tidshorisont for tiltak: Svært aktuelle eller nært forestående tiltak (1-5 år): Tiltak som bør utføres (5-10 år) Tiltak som bør utføres etter 2021 (10-20 år) 2.4 Forutsetninger og avhengigheter for skolebehovsplan Aktuelle forutsetninger og avhengigheter som ble identifisert tidlig i arbeidet: Rammesak og investering Sørli skole (utvidelse og oppgradering), jfr. kap 2.5 under. Pågående arbeid med kommunedelplan for sentrum o Ved oppstart av prosjektet var utgangspunktet at man tok sikte på at et vedtak kunne foreligge august o I mai 2011 ble det besluttet at kommunedelplan for sentrum skulle utredes videre. Arbeidet omfatter ikke teknisk gjennomgang av bygg Prosjektet skal i liten grad fokusere på problemstillinger aktuelle for skolestart 2011 Andre aktuelle dokumenter: Skolepolitisk rammeplan for skolene i Nittedal Tilstandsrapport for skolene Retningslinjer for skoletilhørighet og skolebytte 2.5 Rammesak og investeringer på Sørli skole Rådmannen og styringsgruppen for prosjektet gjennomgikk mai 2011 aktuelle foreløpige vurderinger relevante for investeringsbeslutning på Sørli som grunnlag for Rammesak investeringer. Det vises til formulering i rammesaken: Utvidelse og oppgradering av Sørli skole ligger inne i gjeldende handlingsplan og dette ble videreført i budsjettrammen for Vedrørende Sørli skole er det i tråd med de foreløpige konklusjonene i rulleringen av skolebehovsplan klart at det vil være riktig å satse på en utvidelse av Sørli. 1 Det videre arbeidet med planlegging av utvidelse/ ombygning av Sørli legges opp ihht. gjeldende rutiner for byggeprosjekter i Nittedal. 2 Rådmannen har ansvar i ide- og utredningsfasen for at det ligger gode behovsutredninger (jfr. her gjennom rullering av skolebehovsplan) i bunn for investeringer innmeldt i 1 Kommunestyresak 55/11. Budsjettrammer for Handlingsplan Jfr. Kommunestyresak, saksnr 82/10. Revisjon av rutiner for gjennomføring av byggeprosjekter i Nittedal. 5

6 handlingsplan. Disse utredningene og analysene danner grunnlaget i en tidligfase og vil være gjenstand for politisk behandling. Jfr. også vedlegg Bakgrunnsmateriale relatert til investeringsbeslutninger. 2.6 Organisering og fremdrift Arbeidet har vært organisert som et prosjekt med styringsgruppe og en arbeidsgruppe. Norconsult har bistått prosjektet med ulike delleveranser. Det er avholdt 4 styringsgruppemøter med hovedfokus på status og fremdrift, 5 arbeidsgruppemøter og 2 muntlige orienteringer i komiteen for oppvekst og utdanning. Rapportens innhold er kvalitetssikret gjennom at blant annet rektorer har hatt anledning til å komme med innspill og synspunkter. Prosjektgruppen leverer nå sluttrapport med innhold i all hovedsak som skissert i mandat. 2.7 Rapportens innhold Nedenfor følger oversikt over rapportens innhold: Kapittel Kapittel 2. Innledning Kapittel 3. Statusbeskrivelse Kapittel 4. Forutsetninger for utvikling av kommunens skoleanlegg Kapittel 5. Skolestruktur Kapittel 6. Oppsummering Vedlegg Tabell 1 Innhold Kort beskrivelse Kapitlet gir oversikt over bakgrunn, mandat og mål for rullering av skolebehovsplan. Videre beskrives situasjon, planperiode, forutsetninger og organisering av arbeidet. Kapitlet gir overordnet oversikt over hva som er oppnådd siden SBP ble utarbeidet, samt oversikt over dagens skoler og skolestruktur. For mer detaljert beskrivelse vises til vedlegg. Kapitlet gir oversikt over aktuelle forutsetninger for utvikling av kommunens skoleanlegg, herunder; skolestruktur i andre kommuner, utforming av skoleanlegg og arealnormer. Kapitlet gir oversikt over vurderingskriterier for valg av skolestruktur, beskrivelse og vurdering av alternativer samt aktuelle tiltak på kort, mellomlang og lang sikt. Kapitlet inneholder en kort oppsummering 1. Prognoser og forutsetninger 2. Prognoser for fremtidige elevtall 3. Skolekretser, inndeling 2009 og Hva er oppnådd siden forrige plan? 5. Metode for beregning av kapasitet, elevtallskapasitet og arealnorm 6. Eksempler på skolestruktur i andre kommuner 7. Bakgrunnsmateriale relatert til investeringsbeslutninger 8. Kostnadsanslag investeringer 6

7 3 Statusbeskrivelse Kapitlet gir overordnet oversikt over hva som er oppnådd siden SBP ble utarbeidet, samt oversikt over dagens skoler og skolestruktur. For mer detaljert beskrivelse vises til vedlegg. 3.1 Hva er oppnådd siden forrige plan? I SBP ble enkelte større tiltak (eksempel utvidelse Sørli og Kirkeby skoler) og enkelte mindre tiltak foreslått. 3 Tiltakene ble prioritert og grove kostnadsanslag ble utarbeidet. Flere av tiltakene er av ulike grunner ikke gjennomført, ihht. tidsplan som ble foreslått i SBP Eiendom anslår at totale kostnader for tiltak (dvs. større driftskostnader, periodisert vedlikehold og oppgradering/ investering) i perioden beløper seg til i underkant av: 35 millioner (~17,7 mill. barneskoler og ~17 mill. ungdomsskoler). Mesteparten av midlene kan knyttes til tiltaksmidler, men også noe investering gjennom lånefinansiering og ordinær drift. Tiltak knyttet til hall, Rotnesbad (9 mill.) og Ressurssenteret (tidl. Oasen, 1,7 mill.) er inkludert. I tillegg til kostnadsanslag kommer grunnerverv Sørli skole 5 mill. kr og programmering (~ kr.) som ble startet i Samtidig er det verdt å merke seg at det i perioden også har vært arbeidet med skolepolitisk rammeplan, tilstandsrapporter for skolene og plan for trafikksikkerhet. Videre deltar skolene i et effektiviseringsnettverk i regi av Kommunenes sentralforbund (KS). I vedlegget Hva er oppnådd siden forrige plan? følger konkret oversikt over hva som er oppnådd siden forrige plan med fokus på konkrete tiltak, omfang, kostnadsanslag og når arbeidet ble ferdig. 3.2 Dagens skolestruktur Kort om skolene Nittedal kommune har 10 grunnskoler, hvorav 7 barneskoler og 3 ungdomsskoler. Kommunene er delt inn i tre skoleområder: Hakadal, Midtre (Rotnes) og Søndre. Bebyggelsen i Nittedal er konsentrert i flere tettsteder innenfor Hakadal, Rotnes-området og Søndre. Ihht. SSB`s definisjon er andel med stedfestet adresse i tettsted ca. 92%, som er over snitt i Akershus. Dette gir gode forutsetninger for å kunne ha en robust skolestruktur. Nittedal kommune har et areal på 186km2 og i hovedsak gode veiforbindelser. Skolene har også en relativt sentral beliggenhet sett ift. bosted. På neste side følger oversiktskart over Nittedal kommune og skolenes elevtall og elevkapasitet. 3 Jfr. SBP Forslag til prioritert handlingsplan, Kap. 8.2 side 74. 7

8 Hagen skole 177 elever, elevkapasitet Hakadal ungd.skole 239 elever, elevkapasitet Kirkeby skole 352 elever, elevkapasitet Sørli skole 188 elever, elevkapasitet Rotnes skole 369 elever, elevkapasitet Nittedal ungd.skole 246 elever, elevkapasitet Slattum skole 356 elever, elevkapasitet Li ungd. skole 491 elever, elevkapasitet Ulverud skole 481 elever, elevkapasitet Holumskogen skole 297 elever, elevkapasitet

9 3.2.2 Skolebeskrivelser og oversikt over elevkapasitet I SBP ble det vurdert at det samlet sett var relativt god kvalitet på skoleanleggene sammenlignet med det en finner i mange andre kommuner. Men også i Nittedal finnes det skoler som har behov for omfattende renovering, oppgradering, oppussing og/eller bedre tilrettelegging for varierte arbeidsmåter og variasjon i gruppestørrelser og organisering. De 7 barneskolene og de tre ungdomsskolene har en totalkapasitet på elever. Nedenfor følger oversikt over årstrinn, kapasitet og en kort samlet vurdering av den enkelte skole: Søndre Holumskogen Årstrinn 1-7 Ulverud Årstrinn 1-7 Slattum Årstrinn 1-7 Li ungd.sk. Årstrinn 8-10 Elevkapasitet 9 Kort samlet vurdering Skolen er bygget i to byggetrinn i 1995 og Bruksarealet er på ett plan. Skolen har en arealeffektiv planløsning, god soneinndeling og er godt tilpasset varierte arbeidsmåter og ulike gruppestørrelser. Noen av spesialrommene er små og skolen mangler samlingsrom/kantine, rom til naturfag og noe lagerkapasitet. Brukere som sitter for nær tilluftingskanaler i enkelte rom opplever trekk fra ventilasjonsanlegg Ulverud skole er den største barneskolen i Nittedal. Anlegget består av et småskolebygg (renovert i 2003) og et storskolebygg fra Bygningsstandarden er relativt bra. Skolen har store klasserom men få spesialrom. Det ligger godt til rette for å kunne øke funksjonaliteten og fleksibiliteten i bygningene ved ombygginger Slattum skole har flere sammenhengende bygninger fra ulike tidsepoker. De eldste bygningene er fra /57 og den nyeste fra Skolen har også en midlertidig brakke som er i en dårlig forfatning. Brakken brukes i dag til noe kunst&håndtverk, men brukes ikke som fast base. Den er ikke regnet med i skolens elevkapasitet (dersom brakken kunne brukes som fast læringsareal kan kapasiteten økes med omkring elever). Alle de andre bygningene har kvaliteter som gjør at de kan brukes i mange år, men spesielt de eldste delene kunne med fordel fått bedre tilrettelegging for varierte arbeidsmåter og gruppestørrelser, og bedre elevgarderober. Skolen har behov for kapasitetsøkning Li skole ble rehabilitert og utvidet i Skolen ble dimensjonert for 540 elever, men har et lavere areal enn det arealnormen i planen legger til grunn. Ny vurdering av kapasiteten på skolen tilsier at skolen har kapasitet til å ta imot elever. Et forventet elevtall på rundt tilsier at skolen har tilstrekkelig kapasitet. Skolen har nye arealer som gir gode rammebetingelser for skolevirksomhet. Paviljongene er bygget med tanke på en mer fleksibel organisering av undervisningen og elevgruppene enn den tradisjonelle klasseromundervisningen, og skolen opplever utfordringer knyttet til bruken av disse læringsarealene. Endret organisering av undervisningen kan gjøre paviljongene mer egnet enn det skolen anser dem som i dag. Skolen har store og gode spesialiserte læringsarealer, med langt mer areal enn veiledende arealnorm legger til grunn. Midtre (Rotnes) Rotnes Rotnes skole har en bygningsmasse som består av flere bygninger av ulik alder og Årstrinn 1-7 kvalitet. Avstandene i anlegget er stor. Rotnes er en relativt tradisjonell klasseromskole, men har også et nyere bygg med mange gode kvaliteter. SFO disponerer et stort bygg i sambruk med 1.årstrinn. Skolen har kapasitetsproblemer og bruker spesialrom til faste klasserom. Sørli Årstrinn 1-7 Nittedal ungd.sk. Årstrinn Det nyeste skolebygget på Sørli har mange gode kvaliteter, mens det eldste bygget bærer preg av noe slitasje etter mange års drift. Tilstanden på det eldste bygget er ikke slik at bygget ikke kan brukes videre. Hvis en ser bort i fra kommende kapasitetsproblemer, er den største utfordringen på Sørli å få orden på trafikksituasjonen Nittedal ungdomsskole er en ordinær klasseromskole med lange korridorer, identiske klasserom og få grupperom. Skolen er nedslitt og i relativt dårlig stand. Det vil by på store utfordringer og høye kostnader å etablere mer funksjonelle og fleksible læringsarealer i eksisterende bygningsmassen. Kapasitet kan utvides ved at barnehagen flyttes til nye lokaler.

10 Hakadal Kirkeby Årstrinn 1-7 Hagen Årstrinn 1-7 Hakadal ungd.sk. Årstrinn Kirkeby skole har et høyere elevtall enn den har kapasitet til og må derfor bruke spesialrom som klasserom. Skolens planløsning, med lukkede rom langs korridor og få grupperom, gjør den lite egnet for varierte arbeidsmåter og ulike gruppestørrelser. Skolen har et stort SFO-hus med stort oppgraderingsbehov Etter utvidelse og rehabilitering i 2006 framstår Hagen skole med gode og fleksible rom og arealer som er velegnet til skoleformål. Hagen skole har i dag den mest moderne utformingen av skolene i Nittedal. Utfordringer er avstandene i anlegget og mangel på lagerplass Hakadal ungdomsskole er en tradisjonell klasseromskole som har sine begrensninger i den allmenne delen av læringsarealene. De nyeste arealene med aula, musikkrom, kantine og idrettshall er svært gode. Øvrige arealer er også stort sett tilfredsstillende. Totalt Kapasitet: barneskoler Kapasitet: ungd.skoler Kapasitet: Tabell 2 Oversikt over årstrinn, kapasitet og kort samlet vurdering av skolene Siden årskullene varierer i størrelse vil det være vanskelig å utnytte alle deler av skolen 100 % til enhver tid. En skole som har et elevtall som tilsvarer % av sin kapasitet vil i praksis derfor være godt utnyttet. Elevtallet bør over tid ikke ligge særlig høyere enn 90 % av elevkapasiteten, verken i kommunen eller for den enkelte skole. En kort beskrivelse av aktuell metode og tilnærming for å komme frem til elevkapasitet beskrives senere i kapitlet. I vedlegget Metode for beregning av kapasitet, elevkapasitet og arealnorm beskrives mer utfyllende, prosjektets strukturerte tilnærming for å komme frem til en samlet skjønnsmessig vurdering av elevkapasitet. 10

11 3.2.3 Oppsummering av elevtallsutvikling og kapasitet Nedenfor følger en oppsummering av antall elever, forventet elevtallsutvikling og merknad knyttet til kapasitet fremover: 2008/ / / / Elevkapasitet i årene Forventet elevtallsutvikling 2012 ( 4 ) fremover Søndre Holumskogen Kraftig synkende elevtall første fem år, deretter stabilt. Merknad kapasitet Mye ledig kapasitet i hele perioden. Ulverud Svak reduksjon i elevtallet i Overbelegg gjennom hele perioden. hele perioden. Slattum Økende elevtall første fem Har overbelegg. år, deretter stabilt og noe reduksjon. Økende utover i perioden. Li ungd.skole Relativt stabilt første to år, deretter reduksjon og stabilt utover i perioden. Midtre (Rotnes) Rotnes Stabilt elevtall første ti år, deretter svært kraftig økning hvis sentrumsutvikling blir realisert. Sørli Kraftig økning første ti år, deretter reduksjon. Nittedal ungd.sk Relativt stabilt første fem år, men noe usikkert. Deretter kraftig økning hvis kommunedelplan for sentrum blir realisert. Tilstrekkelig kapasitet i hele perioden Kapasitetsmessig overbelegg i hele perioden. Størst siste ti år. Stort overbelegg i hele perioden. Noe overbelegg første fem år. Deretter relativt store kapasitetsproblemer. Hakadal Kirkeby Økende elevtall første ti år, Stort overbelegg i deretter stabilt. hele perioden. Hagen Liten nedgang i elevtall noen år til, deretter en liten økning. Tilstrekkelig kapasitet utover i perioden. Hakadal ungd.sk Gradvis økning første fem år. Svingende elevtall i perioden. Små utslag. Totalt Kapasitet: barneskoler Kapasitet: ungd.skoler Kapasitet: Tabell 3 Oppsummering av antall elever, forventet elevtallsutvikling og merknad knyttet til kapasitet Overbelegg gjennom hele perioden. På de to neste sidene gis oversikt over elevtallsprognoser totalt, og videre metode og tilnærming for vurdering av elevkapasitet. For mer detaljerte opplysninger vises til vedlegg. 4 Innmeldte elever pr. 11 mai

12 3.2.4 Elevtallsprognoser for hele kommunen Elevtallsprognosen for hele kommunen, presentert i figuren nedenfor, viser at elevtallet på barnetrinnet er ventet å øke i hele perioden. Totalt angir prognosen 280 elever mer på barnetrinnet i 2020/2021 enn i dag, og i overkant av 400 elever mer på barnetrinnet i 2030/31 enn i dag. På ungdomstrinnet ventes elevtallet å holde seg relativt stabilt i første del av perioden, før det er ventet en økning i siste halvdel av perioden. Figuren viser også at den samlede elevkapasiteten på skolene i kommunen er for lav allerede i dag og det er behov for kapasitetsøkning, først på barnetrinnet og deretter på ungdomstrinnet. Elevtallet bør over tid ikke ligge særlig høyere enn 90 % av elevkapasiteten, verken i kommunen eller for den enkelte skole. Dette har sammenheng med at årskullene har forskjellig størrelse og i praksis gjør det umulig å utnytte kapasiteten 100 %. Figur 1 Elevtallsprognoser for Nittedal kommune For mer detaljerte opplysninger om forventet elevtallsutvikling i skolekretser og for den enkelte skole vises til vedlegg Prognoser og forutsetninger og Prognoser for fremtidig elevtall. 12

13 3.2.5 Elevkapasitet - aktuell metode og tilnærming Begrepet elevkapasitet sier noe om hvor mange elever en skole teoretisk sett skal kunne ta imot. Den teoretiske elevkapasiteten er en funksjon hovedsakelig av tre forhold: Hvilket kvalitetsnivå kommunen ønsker å legge opp til Hvilken arealnorm det valgte kvalitetsnivået genererer Hvilken metode som brukes for å beregne kapasitet Kommunen bestemmer hvilket kvalitetsnivå den ønsker å tilby gjennom politiske vedtak om pedagogisk plattform og gjennom skolebehovsplanens føringer for skoleanlegg. I forhold til beregning av elevkapasitet vil de kvalitetsvalg som gjøres få direkte effekt, ved at de får innvirkning på arealbruken. Skal eksempelvis føringer fra Kunnskapsløftet praktiseres, kan således kvalitetskrav til arbeidsformer og opplæring føre til at elevtallkapasiteten må reduseres. En kommunes arealnorm for skoleanlegg er en konkretisering av hvilket bygningsmessige kvalitetsnivå kommunen ønsker å tilby sine innbyggere. Det foreligger ikke statlige normer, og kommunene må selv definere hva som skal til for å oppfylle kravene i opplæringslovas 9 a-1: alle elevar i grunnskolar og videregående skolar har rett til eit godt fysisk og psykososialt miljø som fremjar helse, trivsel og læring Nittedal kommune vedtok arealnorm for skoleanlegg i SBP Beregning av elevkapasitet gir et anslag på hvor mange elever skolene kan ha plass til, og potensial for økt kapasitet ved ombygning/ tilbygning. Ved å beregne skoleanleggenes kapasitet med flere ulike metoder, kan en skjønnsmessig elevkapasitet fastsettes for skolene. Tabellen under viser beregnet kapasitet totalt i forhold til det skolene ble bygget for, antall klasserom, ift. nettolæringsareal og brutto bygningsareal, samt elevkapasitet ut fra en helhetsvurdering. Det er forskjell på teoretiske/ beregnet kapasitet og den endelige skjønnsmessige vurdering. Metode/ vurdering Samlet Elevtall 2010/ Kapasitet ut fra antall klasserom 3742 Kapasitet antall klasserom (25 elever) 3560 Kapasitet ut fra netto læringsareal 3074 Kapasitet ut fra skolens bruttoareal 3676 Skjønnsmessig vurdering av kapasitet, jfr. SBP Skjønnsmessig vurdering av kapasitet, jfr. rullering SBP (*) Tabell 4 Samlet kapasitet for skoler i Nittedal *) inkl. vurdering av mulighet for reduksjon av arealnorm (4-8%) og gjennomgang/ oppdatering av kapasitet på Li. Sammenholding av dagens elevtall og kapasitet viser at kommunen totalt sett har fullt utnyttet skolekapasitet, men elevene er noe ujevnt fordelt på skolene. I vedlegget Metode for beregning av kapasitet, elevkapasitet og arealnorm vises prosjektets tilnærming for å fastsette en samlet skjønnsmessig vurdering av kapasitet for hver enkelt skole. I neste kapittel gjøres en nærmere vurdering av forutsetninger, herunder skoleanlegg og areal. 13

14 3.3 Økonomi - skoledrift/fdv/ kapitalkostnader Hensikten med kapitlet er å gi en overordnet oversikt over kostnadsbilde for den enkelte skole, som grunnlag for å gi en indikasjon på hva som er kostnadseffektive skoler. Totalbudsjettet for skolene består av driftsbudsjett og husleie. Årsbudsjettet er summen av lønnsbudsjett (95-96 %) og andre driftsutgifter(4-5 %). Husleien består av FDV-kostnader og kapitalkostnader. Kapitalkostnadene (renter og avskrivninger) er høye dersom kommunen har hatt lånefinansierte investeringer på skolen i nyere tid, (eksempel på Li, Hagen og Ulverud), og lav på eldre skoler hvor det ikke er gjort store investeringer (som på Kirkeby, Rotnes og Nittedal usk). FDV-kostnadene er kostnader knyttet til forvaltning, drift og vedlikehold av skoleanleggene (inkludert kommunale avgifter og strøm). Gjennomsnittlig FDV-kostnad på barneskolene i Nittedal er 615 kr/m². For nye arealer var det tidligere vanlig å regne med ca. 600 kr/m² i økte FDV-kostnader for nytt areal (ref. NOU 2004:22 Velholdte bygninger gir mer til alle, hvor FDV kostnadene for skolebygg i Trondheim er anslått til ca. 550,- kr. pr. m2 i 2004)". Eiendomsavdelingen gir opplysninger om at det tidligere kan ha blitt gitt aksept for å legge inn en noe høyere FDV-kostnad, kr. 800,- pr. kvm. for nye arealer. Dette var ca. kr. 100,- pr. kvm. over normtall den gangen. Formålet med dette var å forsøke å innhente noe etterslep på vedlikehold. Erfaringer fra andre kommuner, eksempel Lørenskog som har tatt utgangspunkt i bla. Holte Consulting, kan indikere at det reelle kostnadsbildet nå kan være høyere. Skolens totalbudsjett fordelt på antall elever og antall klasser forteller noe om hvor kostnadseffektive skolene er i forhold til størrelse. Figuren under og tilhørende tabell (s. 16) indikerer at de minste skolene i kommunen er noe mindre kostnadseffektive enn de større skolene. En elevplass koster for eksempel totalt kr mer på Hagen skole enn en elevplass på Ulverud. I kun lønns- og driftsutgifter koster en elevplass om lag kr mer på Hagen enn på Ulverud. Totalbudsjett kr pr elev Elevtall 10/ Figur 2 Totalbudsjett og elevtall Det er alltid ulike grunner til at skolene kommer noe ulikt ut i slike sammenhenger. På små skoler vil bl.a. mange elever med lovpålagte tilleggsbehov kunne gi store utslag. Noen skoler, som Sørli har en 14

15 høyere gjennomsnittslønn (ansatte med høy ansiennitet), noe som gir utslag for kostnad pr elev. Videre kan kapitalkostnader ha stor betydning. For Nittedal kommune, som ikke har små skoler i norsk sammenheng, kan det være grunnlag for å slå fast at skolestørrelse har betydning for hvor kostnadseffektive skolene er. Kostnader knyttet til Mummidalen og Ressurssenteret (tidl. Oasen, forsterkede avd. på Ulverud og NUS) er ikke medregnet i kostnadsoversikten. Figuren nedenfor og tabellen på neste side viser budsjettall fordelt på Lønns- og driftsutgifter ( 5 ), kapitalkostnader og FDV-kostnader. Sumtallet skiller seg noe fra budsjettet, da utgifter til skoleskyss og Ressursenteret/Mummidalen er tatt ut, samt at posten Skolelokaler er erstattet med budsjettall for kapitalutgifter og FDV-kostnader inkl. strøm og kommunale avgifter (FDV og kapitalkostnader fra budsjett 2010, og strøm og kommunale avgifter fra budsjett 2011). FDV-kostnad i budsjett i hovedsak er fordelt etter areal. Faktisk medgått ressursinnsats for FDV-kostnader pr skole vises ikke. Lønns og driftsutgifter* FDV-kostnader Kapital-kostnader Elevtall 10/ Figur 3 Totalbudsjett for skolene og elevtall budsjettåret Skolenes budsjett er grovt avstemt med regnskap de siste 3 årene. Enkelte positive og negative avvik fra budsjett for enkelte skoler finner vi, men årsaker til dette er ikke undersøkt. I neste kapittel foretas en overordnet vurdering av skolestruktur (skolestørrelse og kostnader) i Nittedal sett opp mot andre kommuner som det kan være naturlig å sammenligne seg med. 5 Inkluderer lønnsbudsjett, grunnressurs, driftsutgifter elevbasert, driftsutgifter leirskole, driftsutgifter programfag og fellesområde eks skyssutgifter. 15

16 Barneskoler Barneskoler Hagen Sørli Holumskogen Kirkeby Slattum Rotnes Ulverud Sum/ gjennomsnitt barneskoler Elevtall 10/ Antall klasser Lønns og driftsutgifter* Pr. elev Pr.klasse FDV-kostnader Pr.elev Pr. klasse Totale kostnader Pr. elev Pr. klasse *)Lønnsbudsjett, grunnressurs, driftsutgifter elevbasert, driftsutgifter leirskole, driftsutgifter programfag, og fellesområde eks skyssutgifter Ungdomsskoler Ungdomsskoler Hakadal usk Nittedal usk Li skole Sum/ gjennomsnitt ungdomsskoler Elevtall 10/ Antall klasser Skysskostnader alle skoler Alle skoler Skysskostnader Pr.elev 858 Pr.klasse Lønns og driftsutgifter* Pr. elev Pr.klasse Kapitalkostnader Pr. elev Pr.klasse Kapitalkostnader Pr. elev Pr.klasse FDV-kostnader Pr.elev Pr. klasse Totale kostnader Pr. elev Pr. klasse *)Lønnsbudsjett, grunnressurs, driftsutgifter elevbasert, driftsutgifter leirskole, driftsutgifter programfag, og fellesområde eks skyssutgifter 16

17 4 Forutsetninger for utvikling av kommunens skoleanlegg Kapitlet gir oversikt over aktuelle forutsetninger for utvikling av kommunens skoleanlegg, herunder; skolestruktur (eks. skolestørrelse, kostnader, areal, skoleskyss) i andre kommuner, utforming av skoleanlegg og arealnormer. 4.1 Skolestruktur i andre kommuner Skoler og skolestørrelse i Norge Nedenfor følger en illustrasjon av antall skoler (y-aksen) og skolestørrelser (antall elever, x-aksen) i Norge hentet fra GSI ( 6 ). 250 Antall skoler og skolestørrelser Figur 4 GSI-uttrekk Illustrasjonen viser at det er vanligere med skoler under 300 elever i Norge enn med skoler over 300 elever. Ihht. SSBs statistikk fra 2007 viser at 34 % av skolene i Norge har mindre enn 100 elever. 39,6 % av skolene har mellom 100 og 300 elever, mens 26,4 % av skolene har mer enn 300 elever. I overkant av 120 skoler i Norge har en skolestørrelse på over 500. Det synes særlig å være skoler i sentrale strøk (i byer, nær større byer og større tettsteder), som har skolestørrelse på over 500. I sentrale strøk (bla. i Bergen) bygges og planlegges nå skoler med elever. I overkant av 35 grunnskoler av totalt ca offentlige grunnskoler har flere enn 600 elever. Hva med skoler over 800 elever? Fjellhamar skole har ca. 890 elever. I internasjonal forstand regnes imidlertid vanligvis skoler opp til 300 elever på barnetrinnet (og 900 på high schoolnivå ) som små skoler, mens man må over 1000, og på høyere klassetrinn over 1500, for at skolene skal betraktes som store 7 I Oslo har skolebehovsplaner og politiske saker fokusert både på kapasitetsutvidelse og rehabilitering. Resultatet har vært stor satsing de siste 10 årene, og i årene som kommer. Stort utbyggings-/ 6 GSI = Grunnskolens Informasjonssystem. System for registrering av opplysninger om grunnskolen i Norge 7 Andrews, Duncombe and Yinger 2002 i Herczynski og Herbst 2004, EPPI

18 rehabiliteringsbehov, elevtallsvekst, nye krav til bygg og knappe tomter er sentrale momenter for utarbeidelsen av standard areal- og funksjonsprogram. Kostnadseffektive skolebygg er et førende prinsipp. Det har vært viktig å sikre effektive planleggingsprosesser. Skolestruktur som standardiseres 8 : 1-7-skoler, 840 elever (120 pr trinn) 1-10-skoler, 840 elever (60 pr trinn 1-7, 120 pr trinn et fleksibelt hjemmeområde) 8-10-skoler, 540 elever (180 pr trinn) Skolestørrelser i Akershus Figuren under viser elever pr. kommunal grunnskole (samlet) i Akershus : Figur 5 Antall elever pr. grunnskole i Akershus. Kostra Skedsmo, Lørenskog, Bærum, Asker, Oppegård og Ski har flere elever pr. grunnskole enn Nittedal. 8 Jfr. Byrådssak 169/10. Standard areal- og funksjonsprogram for nye grunnskoler bygg for læring. 18

19 4.1.3 Skolestørrelse og kostnader i Akershus Nedenfor følger oversikt over både kostnad (venstre akse/blå stolpediagram) og skolestørrelse (elever pr. kommunal skole, høyre akse/ rød linje) for kommuner i Akershus (Kostra 2010). Figur 6 Kostnad og skolestørrelse. Kostra Nittedal har ca. 320 elever pr. kommunal skole, noe som er over snitt i Akershus ca Skedsmo, Lørenskog, Bærum, Asker, Oppegård og Ski har flere elever pr. grunnskole enn Nittedal. Overordnet ser det ut til at Nittedal relativt sett har lave korrigerte driftsutgifter grunnskole. 9 Sørum, Ski, Skedsmo og Ullensaker har imidlertid lavere korrigerte driftsutgifter. Rullering av skolebehovsplanen har for øvrig ikke sett på sammenheng mellom skolestørrelse, kostnader og kvalitet. Det vises her til Tilstandsrapporter for skolene og også et pågående arbeid og deltagelse i et effektiviseringsnettverk hvor også kvalitet og resultater blir vurdert. 9 Inkluderer følgende kostnader (Konsern): Korrigerte brutto driftsutgifter til grunnskoleundervisning (202), Korrigerte brutto driftsutgifter til skolelokaler (222) og Korrigerte brutto driftsutgifter til skoleskyss (223) Eksklusiv: Korrigerte brutto driftsutgifter til spesialskoler (214) og Korrigerte brutto driftsutgifter til SFO (215). 19

20 4.1.4 Skolestruktur i andre kommuner (jfr. årsmelding) Basert på objektive kriterier eksempel antall innbyggere, areal, utgiftsbehov og skatt synes følgende kommuner på overordnet nivå å være aktuelle å sammenligne seg med (jfr. årsmelding 2010): Antall innb. Areal (km^2) Andel m/ stedfestet adresse i tettsted 1-4 skoler 1-7 skoler 1-10 skoler 8-10 skoler Ant. gr.skelever/ antall skoler Stjørdal ,9 % Askøy ,1 % Ski ,2 % Nedre Eiker ,8 % Nittedal ,3 % Figur 7 Kostra 2010 og GSI-uttrekk mai 2011 Areal og befolkningskonsentrasjon er viktig premiss og må vurderes ved struktursammenligning. Nittedal har noen flere elever pr. skoler enn utvalget, sett bort fra Ski. Ski har enkelte større skoler, men også enkelte mindre skoler enn Nittedal. Med begrunnelse i stort areal og lav andel m/ stedfestet adresse i tettsted ser det ut som om Stjørdal er mindre relevant for Nittedal å sammenligne skolestruktur. Stjørdal har vesentlig færre elever fordelt på grunnskoler og har 4 skoler under 100 elever. Askøy har noe spredt befolkning med enkelte mindre skoler og ett oppvekstsenter, men også en konsentrert befolkning på deler av øya. Ser vi på korrigerte driftskostnader 10 for de samme kommunene og relaterer disse til skolestørrelse ser vi at Ski og Nedre Eiker har lavere korrigert brutto driftskostnad pr. elev. (Kostra 2010). Figur 8 Kostnad og skolestørrelse. Kostra Inkluderer følgende kostnader (Konsern): Korrigerte brutto driftsutgifter til grunnskoleundervisning (202), Korrigerte brutto driftsutgifter til skolelokaler (222) og Korrigerte brutto driftsutgifter til skoleskyss (223) Eksklusiv: Korrigerte brutto driftsutgifter til spesialskoler (214) og Korrigerte brutto driftsutgifter til SFO (215). 20

21 4.1.5 Har lærertimer pr. elev sammenheng med skolestørrelse? Nedenfor følger en illustrasjon av forholdet mellom skolestørrelse (antall elever, x-aksen) og lærertimer per elev (y-aksen). Figur 9 GSI- uttrekk mai Når lærertimer per elev sees opp mot skolestørrelse flater kurven ut når skolen har en størrelse på over 300 og opp mot 350 elever. Det kan bety at en skole har bedre forutsetninger for å kunne være lærereffektiv med en slik størrelse. Lærertimer pr. elev synker igjen noe, men marginalt, etter ca. 550 elever. Dette kan gi indikasjon på at en skolestørrelse på over 550 elever kan gi bedre forutsetning for at skolen er lærereffektiv. Det som kan svekke en slik antagelse er at det er færre skoler med over 550 elever og at tallene ikke er robust nok. En klar konklusjon kan imidlertid ikke trekkes på hva som er knekkpunkt for det totale kostnadsbildet. Byggets forutsetninger, kapitalkostnader, administrative funksjoner og skysskostnader er også faktorer for det totale kostnadsbildet. Når det er sagt utgjør personalkostnadene ofte en stor andel av det totale kostnadsbildet. 21

22 4.1.6 Hva med reisetid og skoleskyss? Nedenfor vises tabell over andel elever i Akershus og sammenligningskommuner som får tilbud om skoleskyss hele / deler av skoleåret av totalt antall elever og driftsutgifter til skyss per innb år. Andel som har behov for skoleskyss i Nittedal kommune er lav (10%), sett opp mot kommuner i Akershus og for sammenligningsgrupper for øvrig (Kostra 2010) Andel elever i grunnskolen som får tilbud om skoleskyss (i%) Netto driftsutgifter til skoleskyss per innb.6-15 år Hurdal 51,2 * Nes 50, Nannestad 40, Stjørdal (**) 35, Aurskog-Høland 34, Eidsvoll 31, Askøy (**) 30, Fet 29, Enebakk 26, Gjerdrum 25, Sørum 23, Nesodden 19, Ullensaker 13, Asker 12,5 894 Ås 12, Nittedal Ski (**) 8, Frogn 7,8 * Nedre Eiker (**) 5,8 480 Rælingen 5,5 716 Lørenskog 4,7 626 Bærum Skedsmo 3,9 561 Oppegård 2,7 351 Kommuner uten Oslo 24, Gj.snitt Akershus 13, Gj.snitt kommunegruppe 07 27, Gj.snitt kommunegruppe 13 15, Tabell 5 Skoleskyss *) 2010-tall for Hurdal og Frogn foreligger foreløpig ikke **) Jfr. sammenligningskommuner i årsmelding (Stjørdal, Nedre Eiker, Ski, Stjørdal og Askøy) 22

23 Nedenfor vises tabell over andel elever i Nittedal Kommune som har krav på og får tilbud om skyss hele / deler av skoleåret av totalt antall elever. Andel elever med tilbud om skyss totalt er 10%. Det er størst andel elever som har tilbud om skyss totalt på Hagen (43,5%) og Li skole (23,8%) Andel elever m/ krav på skyss 1. trinn trinn Totalt 1. trinn Andel elever m/ krav på skysstilbud hele skoleåret trinn Totalt 1. trinn Andel elever m/ krav på skysstilbud deler av skoleåret trinn Totalt Andel elever m/ tilbud om skyss, totalt Hagen skole 73,7 39,9 43,5 73,7 34,2 38,4 0,0 5,7 5,1 43,5 Hakadal ungd.sk 0,0 9,2 9,2 0,0 9,2 9,2 0,0 0,0 0,0 9,2 Holumskogen 11,4 4,0 5,1 11,4 4,0 5,1 0,0 0,0 0,0 5,1 Kirkeby skole 79,6 1,3 11,1 27,3 0,7 4,0 0,0 0,7 0,6 4,6 Li ungd.sk 0,0 23,8 23,8 0,0 23,8 23,8 0,0 0,0 0,0 23,8 Nittedal ungd.sk 0,0 6,6 6,6 0,0 6,3 6,3 0,0 0,4 0,4 6,6 Rotnes skole 5,6 10,2 9,5 5,6 7,3 7,1 0,0 2,9 2,4 9,5 Slattum skole 18,3 4,4 6,7 1,7 4,4 3,9 0,0 0,3 0,3 4,2 Sørli skole 10,5 0,0 1,1 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Ulverud skole 1,5 1,2 1,3 1,5 1,2 1,3 0,0 0,0 0,0 1,3 Nittedal 23,1 9,8 11,0 11,7 9,0 9,3 0,0 0,8 0,7 10 Tabell 6 Andel elever som har krav på og får tilbud om skyss hele / deler av skoleåret av totalt antall elever. GSI Bebyggelsen i Nittedal er konsentrert i flere tettsteder innenfor Hakadal, Rotnes-området og Søndre. Ihht. SSB`s definisjon er andel med stedfestet adresse i tettsted ~92% som er over snitt i Akershus. Dette gir gode forutsetninger for å kunne ha en robust skolestruktur. Nittedal kommune har et areal på 186km2 og i hovedsak gode veiforbindelser. Skolene har også en relativt sentral beliggenhet sett ift. bosted. 23

24 4.1.7 Hva med areal pr. elev? Tabellen under viser at samlet areal (BTA) på skolelokaler i kvadratmeter per elev for Nittedal er lav sett opp mot kommuner i Akershus og for sammenligningsgrupper for øvrig (Kostra 2010) (*) Per elev Per innb år Ås 23,4 22,4 Rælingen 21,0 20,4 Hurdal 19,3 18,7 Aurskog-Høland 18,3 18,3 Eidsvoll 18,1 17,9 Skedsmo 17,8 17,2 Frogn 17,6 16,1 Nedre Eiker (**) 17,3 16,9 Bærum 17,2 16,2 Sørum 16,9 16,3 Nes 16,9 16,8 Fet 16,6 16,2 Askøy (**) 16,1 15,9 Asker 15,8 15,2 Nesodden 15,7 13,7 Oppegård 15,5 15,0 Stjørdal (**) 15,5 15,0 Ski (**) 15,2 15,1 Nannestad 15,0 14,8 Lørenskog 14,4 13,9 Gjerdrum 14,3 14,1 Nittedal 14,0 13,8 Alle kommuner u/ Oslo 18,1 17,6 Gj.snitt egen kommunegruppe (**) 15,6 15,3 Gj.snitt Akershus 16,7 16,1 Gj.snitt kommunegruppe 07 16,8 16,4 Gj.snitt kommunegruppe 13 16,7 16,2 Tabell 7 Samlet areal (BTA) på skolelokaler i kvadratmeter *) 2010-tall for Enebakk og Ullensaker foreligger foreløpig ikke **) Jfr. sammenligningskommuner i årsmelding (Stjørdal, Nedre Eiker, Ski, Stjørdal og Askøy) 24

25 4.2 Utforming av skoleanlegg I SBP var det ønskelig for kommunen å ha kommunale styringssignaler/ standarder for utforming av skoleanlegg. Standardene skal definere de sentrale funksjoner anlegget skal/bør inneholde og veiledende arealrammer, men ikke gi konkrete løsninger. Løsningene må utformes i samarbeid med brukerne i hvert enkelt byggeprosjekt. Standardene som presenteres i dette kapittelet ble utarbeidet gjennom møter med rektorer og arbeidsgruppe ifm. arbeidet med SBP og videreføres i rullering av SBP Arealnormen er revidert i arbeidet med rullering av SBP Til sammen skal innholdet i dette kapitelet danne grunnlaget for framtidige skoleombygginger, skoleutvidelser og nye skoleanlegg i Nittedal kommune Standarder for skoleanlegg Skoleanlegg i Nittedal skal utformes og bære preg av at eleven er i sentrum og at dette først og fremst er elevenes arbeidsplass. Læringsmiljøet skal tilrettelegges for undervisning tilpasset den enkelte elevs behov og forutsetninger, og utformingen skal bygge opp under elevers og ansattes trivsel. Basis for standarden skal ligge i den felles skolepolitiske rammeplanen for Nittedal kommune. Nittedal har fokus på det psykososiale og det fysiske læringsmiljøet på sine skoler, jfr. 9a i Opplæringsloven, så vel som god kompetanse hos personalet og godt lederskap. Skolene skal i tillegg til gode innearealer også ha et godt tilrettelagt uteområde der elevenes behov for fysisk aktivitet er tilstrekkelig hensyntatt. Skoler i Nittedal skal planlegges som nærmiljøanlegg som er åpne for foreninger og frivillige lag og organisasjoner etter skoletid. I utgangspunktet skal dette ikke medføre behov for mer areal, men finne sin løsning ved utstrakt sambruk og flerbruk i enkelte av skolens rom Utforming av bygningsmassen Skolene skal ha både allment læringsareal og spesialisert læringsareal. De ulike rom og arealer må kunne utnyttes effektivt og med stor grad av fleksibilitet. Rom/arealer som blir stående mye ubrukt skal unngås. Det skal i stedet satses på flerbruks- og sambruksrom. Generelt læringsareal Elevenes hjemmeområde er i det generelle læringsarealet. Her bør det gis mulighet for varierte arbeidsmåter, ulike aktiviteter og variert organisering. Elevene må føle tilhørighet til og trygghet i basen. Det generelle læringsarealet skal utformes slik at det legges til rette for alle barn, med ulike læringsstrategier og læringsstiler. Utformingen kan variere fra skole til skole, men skal være fleksibel og gi muligheter for varierte romstørrelser. Det generelle læringsarealet er i utgangspunktet private arealer som bør kunne stenges av når skolen brukes av andre brukere utenom skoletid. Spesialisert læringsareal For å oppfylle kompetansemålene i Kunnskapsløftet, kreves det rom med tilgjengelig utstyr, mao. spesialrom med lagerplass. Spesialisert læringsareal bør være tilgjengelig fra 5. trinn og oppover, mens trinn i stedet kan ha en del spesialfunksjoner tilgjengelig i/ved basen. Ungdomstrinnet skal ha store og gode spesialrom. 25

26 Alle skoler i Nittedal skal ha et sentralt plassert bibliotek, som skal være lett tilgjengelig fra elevene sine basearealer. Størrelse og utforming på biblioteket kan variere og ses i sammenheng med størrelsen på basearealene. Spesialiserte rom til mat og helse, musikk, kunst og håndverk, naturfag etc. bør være flerbruksrom som kan utnyttes til flere aktiviteter. Arealene til mat og helse kan gjerne sees i sammenheng med kantine. Alle skoler bør tilrettelegges med tanke på servering av varm mat i framtiden. Samlingsrom Skolene bør ha muligheter for å kunne samle alle elever og ansatte i ett rom, for eksempel i aula/samlingsrom/kantine eller i gymsal/idrettshall. Samlingsrom må ha rømningsveier som tilfredsstiller brannforskriftene. SFO / heldagsskole SFO har ulike romforhold på dagens skoler. Ut fra prinsippet om at SFO skal drives til selvkost gjennom foreldrebetaling, bør det tilstrebes en noe mer ensartet utforming av rom og arealer til SFO. Det er skolenes kostnader til lønn, utstyr og mat som dekkes av foreldrebetalingen. Kommunens ganske betydelige utgifter til strøm, renhold og vedlikehold dekkes ikke. I framtidens skoler i Nittedal bør SFO lokaliseres ved basene for trinn og ikke i egne bygg, bl.a. for å unngå dobbelt sett med garderober og for å legge bedre til rette for sambruk. Garderober og trafikkareal Det bør være desentraliserte innganger og garderober med toaletter ved basene. Elever på trinn bør ha våtgarderobe og tørrgarderobe. Elever på ungdomstrinnet bør ha egne garderobeskap. Av hensyn til innemiljøet bør det brukes innesko. Bruk av innesko fordrer sammenhengende bygningsmasse, slik at elevene ikke må bytte sko for å gå fra det generelle læringsarealet til for eksempel spesialrom. Trafikkarealene skal ikke være i form av lange korridorer, men skal utformes slik at de kan brukes som en del av læringsarealet. Det er imidlertid viktig at kommunikasjons-løsningene i bygget er hensiktsmessige og at det ikke er gjennomgangstrafikk overalt. Arbeidsrom for lærere Lærerne skal ha gode arbeidsplasser som tilfredsstiller de til enhver tid anbefalte arealnormer for kontorarbeidsplasser; p.t. 6m2 pr. arbeidsplass. Arbeidsplassene skal ha møterom i nærheten. Plassering og utforming av arbeidsplassene avgjøres i hvert enkelt prosjekt. Administrasjon Skolens administrasjon og ledelse bør være plassert i nærheten av eller med god skilting fra skolens hovedinngang. Lager Skolene skal ha tilstrekkelig lagerplass både for skolens egne brukere og frivillige lag og organisasjoner. Det skal være lagerrom i alle deler av skoleanlegget, ikke minst er det viktig med nærlager i basene og stollager i tilknytning til samlingsrom. Det er også behov for lagerplass til utstyr som brukes utendørs. Inventar Inventar er en viktig del av skoleanlegget, og må være tilpasset de ulike aktivitetene, samtidig som det er fleksibelt utformet. Det må være enkelt å møblere om (bord av lik høyde, inventar på hjul etc.) 26

27 IT-standard IKT er et viktig verktøy i framtidens skole. Datautstyr må være lett tilgjengelig og kunne brukes i alle fag. Skolene i Nittedal blir i dag kablet for å kunne utnytte felles kommunale IT-systemer og programvare. Framtidens skole i Nittedal vil trolig også ha bærbare og trådløse løsninger. Utforming av skolenes uteområder Uteområdene ved skolene i Nittedal skal være pent utformet (estetisk) og stimulere til ulike aktiviteter. Elevenes uteområde skal være funksjonelt både pedagogisk og sosialt. Den enkelt skole står fritt til å utforme dette slik de selv ønsker. For tips og ideer henvises det til kap Det skal være gang-, sykkel- og kjøreveisystem som sikrer god trafikksikkerhet på og rundt anleggene. Det skal avsettes egne områder til parkering og god og trafikksikker plass til henting og bringing av elever som kjøres til skolen med bil eller buss Andre momenter i forbindelse med byggeprosjekter Helhetlig strategi Når eksisterende skoler utbygges, bør gamle bygg ombygges og oppgraderes til samme standard slik at det blir en helhet over anlegget. Klatting gir dårlige pedagogiske løsninger. Ved planlegging av nye skoler eller større byggeprosjekter bør det også synliggjøres muligheter for senere utvidelser. Dimensjonering Skolene i Nittedal skal dimensjoneres for et elevtall som ligger ca 10 % høyere enn det elevtall som er forventet i planperioden. Dette gjør også at en får en liten reservekapasitet som kan utnyttes dersom prognosene viser seg å være for lave. Universell utforming Tilrettelegging for alle (universell utforming) skal være standard både ved nybygg og rehabilitering. Brukermedvirkning For å få et vellykket resultat, bør brukerne være tungt inne i planleggingsprosessen. Skolene bør oppnevne en brukergruppe som deltar i utforming av byggeprogram (bestillingen til arkitekten) og følger prosjektet til byggearbeidene er ferdige. Selv om kommunen opererer med standarder, bør det være rom for en viss fleksibilitet innenfor angitt norm, for eksempel i utformingen av de generelle læringsarealene og at ungdomsskoler og barneskoler kan ha ulike behov for spesialrom og størrelse på disse. Pedagogisk utviklingsarbeid I forbindelse med planlegging og gjennomføring av byggeprosjekter må skolene benytte anledningen til å ha spesielt fokus på det pedagogiske utviklingsarbeidet ved skolen slik at en sikrer en utforming som samsvarer med ønskede arbeidsmåter og organisering. 27