MØTEINNKALLING. Side1. Utvalg: Flerkulturelt råd Møtested: Møterom SMIO (4. etg. i rådhuset), Rådhuset Dato: Tidspunkt: 14:00

Transkript

1 MØTEINNKALLING Utvalg: Flerkulturelt råd Møtested: Møterom SMIO (4. etg. i rådhuset), Rådhuset Dato: Tidspunkt: 14:00 Vararepresentanter møter etter nærmere avtale. Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf Side1

2 Side2

3 SAKSLISTE Utvalgssaksnr PS 11/13 PS 12/13 PS 13/13 RS 2/13 Innhold U.off. Arkivsaksnr GODKJENNING AV INNKALLING OG SAKSLISTE GODKJENNING AV PROTOKOLL MELDINGER Includio 15 - Samarbeidsavtale mellom Askøy kommune og Integrerings- og Mangfoldsdirektoratet 2013/3951 RS 3/13 UDI må etablere flere asylmottak 2013/4495 RS 4/13 RS 5/13 Særutskrift - Bosetting av flyktninger i Askøy kommune Opplæringssenter for voksne på Askøy 2013/ /5426 Orientering v/rektor for voksenopplæringen Ingunn Alver vedr. Revisjon av Handlingsplan for flyktninger. Orientering v/fagsjef for kultur og idrett vedr. Kulturplanen. Side3

4 PS11/13GODKJENNINGAVINNKALLINGOGSAKSLISTE PS12/13GODKJENNINGAVPROTOKOLL Side4

5 PS13/13MELDINGER Side5

6 INCLUDIO 15 - SAMARBEIDSAVTALE MELLOM ASKØY KOMMUNE OG INTEGRERINGS-OG MANGFOLDSDIREKTORATET Saksfremlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for oppvekst og levekår 77/ Flerkulturelt råd 2/ Saksbehandler: Therese Hope Arkivsaknr.: 2013/ RÅDMANNENS INNSTILLING: Askøy Kommune og Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDI) inngår med dette en 3 årig samarbeidsavtale rundt bosetting, kvalifisering og integrering. SAMMENDRAG Avgjøres av: UOL Behandles i følgende utvalg: UOL Videre saksgang: Vedlegg: Samarbeidsavtalen Side6

7 Saksopplysninger: Viser til sak 111/12 hvor det ble vedtatt at kommunen skulle gå i dialog med IMDi angående en samarbeidsavtale. NAV Askøy flyktningetjeneste har vært i dialog med IMDi angående et samarbeid og forslag til innhold i en samarbeidsavtale. Forslag til samarbeidsavtale, se vedlegg. Includio 15 er foreløpig et samarbeid mellom IMDi og 15 kommuner i region vest, fylkene, Sogn- og Fjordane, Hordaland og Rogaland. Ønsket er å få til et forpliktende og forutsigbart samarbeid rundt, bosetting, kvalifisering og integrering. Samarbeidet er blant annet tenkt som et virkemiddel for å hindre at bosetting blir en kommunal oppgave, som kommunene pålegges. I samarbeidet ønsker IMDi og bidra med kompetanse, og være brobygger til andre statlige aktører som kan være aktuelt for kommunen å samarbeide tett med, for eksempel Husbanken. I tillegg vil kommuner som har underskrevet samarbeidsavtalen Inculdio 15 bli prioritert dersom det søkes på kommunale utviklingsmidler og tilskudd til jobbsjansen. IMDi presiserer at et slikt samarbeid ikke skal være en økonomisk belastning for kommunen, men styrke kommunens kompetanse etter kommunens behov. Når avtalen er signert vil det bli gjennomført et analysemøte i kommunen i henhold til de tre samarbeidsområdene som avtalen inneholder. Ut fra analysen vil det bli skrevet en aktivitetsplan og tiltaksplan hvor det satses på et eller flere områder. Begge parter forplikter seg til aktivitetsplanen. Aktivitetsplanen skal evalueres og oppdateres årlig, gjennom hele avtale perioden. Dersom partene ønsker det, kan avtalen fornyes. Kleppestø, 7/ Odd Magne Utkilen Rådmann Siren T. Nilsen Fagsjef Side7

8 Includio 15 Samarbeidsavtale mellom Askøy kommune og Integrerings- og mangfoldsdirektoratet Askøy kommune og Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDI) inngår med dette en 3- årig samarbeidsavtale rundt bosetting, kvalifisering og integrering. 1. Avtalens parter - Askøy kommune - Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (Imdi) 2. Formålet med avtalen: - Formålet med avtalen er å utvikle et helhetlig og langsiktig samarbeid mellom Askøy kommune og Imdi på felt som bosetting, kvalifisering og integrering. 3. Avtalens varighet Avtalen løper 3 år fra signeringsdato. Avtalen kan fornyes eller forlenges ved utløp dersom partene ønsker det. Til avtalen skal det utarbeides en aktivitets- og tiltaksplan som skal oppdateres årlig. 4. Samarbeidsområder 1. Bosetting - Kvartalsvis bosetting (m/ rom for lokale justeringer) - Kartlegging av bosettingsklare i saker med særlig behov for tilrettelegging - Bosetting av personer med behov for særlig tilrettelegging - Private kontrakter 2. Kvalifiering - Kvalitetssikring av introduksjonsprogrammet - Samarbeid med næringsliv og kommunale arbeidsplasser om praksisplasser - Rekruttering til arbeidslivet Side8

9 3. Integrering - Egen bolig - Frivillige organisasjoner 4. Oppfølging og framdrift Både kommunen og Imdi skal ha oppnevnte ansvarlige som skal følge opp samarbeidet. Kommunen og Imdi kommer i fellesskap frem til hensiktsmessig organisering og framdrift. 5. Evaluering Mot slutten av hvert år skal partene evaluere samarbeidet og eventuelt vurderer innholdet i avtalen. Hensikten med dette er å forbedre og videreutvikle samarbeidet slik at det oppleves som verdifullt for begge parter. Sted: Dato: Askøy kommune Sted: Dato: Integrerings- og mangfoldsdirektoratet, Region Vest Side9

10 Side10 file:///c:/ephorte/pdfdocproc/ephorte/42823_fix.html Side 1 av Fra: Else Bjørkhaug[else.bjorkhaug@askoy.kommune.no] Dato: :20:07 Til: postmottak Tittel: VS: UDI må etablere fleire asylmottak Til innstempling. Må meldes til UOL. Med vennlig hilsen Else Kvernøy Bjørkhaug Seniorrådgiver Telf.: /mob.: Internett; Fra: Ordfører Sendt: 18. september :37 Til: Else Bjørkhaug Emne: VS: UDI må etablere fleire asylmottak Meldes UOL Med vennlig hilsen Siv Høgtun Ordfører ASKØY KOMMUNE Postboks Kleppestø Sentralbord Fra: postmottak Sendt: 17. september :40 Til: Ordfører; Odd Magne Utkilen Emne: VS: UDI må etablere fleire asylmottak Med vennlig hilsen Nina Johannessen Dokumentsenteret Fra: vsme@udi.no [mailto:vsme@udi.no]

11 Side11 file:///c:/ephorte/pdfdocproc/ephorte/42823_fix.html Side 2 av Sendt: 16. september :15 Til: postmottak; postmottak@austevoll.kommune.no; post@austrheim.kommune.no; postmottak@bergen.kommune.no; postmottak@bomlo.kommune.no; postmottak@eidfjord.kommune.no; post@etne.kommune.no; postmottak@fedje.kommune.no; fitjar@fitjar.kommune.no; postmottak@fjell.kommune.no; postkasse@fusa.kommune.no; postmottak@granvin.kommune.no; post@jondal.kommune.no; postmottak@kvam.kommune.no; post@kvinnherad.kommune.no; postmottak@lindas.kommune.no; post@masfjorden.kommune.no; postmottak@meland.kommune.no; postmottak@modalen.kommune.no; post@odda.kommune.no; postmottak@os-ho.kommune.no; post@osteroy.kommune.no; postmottak@radoy.kommune.no; postmottak@samnanger.kommune.no; post@stord.kommune.no; postmottak@ulvik.kommune.no; post@vaksdal.kommune.no; postmottak@voss.kommune.no; postmottak@oygarden.kommune.no; postmottak@askvoll.kommune.no; post@aurland.kommune.no; postmottak@balestrand.kommune.no; post@bremanger.kommune.no; post@eid.kommune.no; postmottak.fjaler@fjaler.kommune.no; postmottak@flora.kommune.no; postmottak@forde.kommune.no; postmottak@gaular.kommune.no; post@gloppen.kommune.no; postmottak@gulen.kommune.no; post@hornindal.kommune.no; postmottak@hoyanger.kommune.no; postmottak@hyllestad.kommune.no; postmottak@jolster.kommune.no; postmottak@leikanger.kommune.no; postmottak@luster.kommune.no; post@laerdal.kommune.no; postmottak@naustdal.kommune.no; post@selje.kommune.no; postmottak@sogndal.kommune.no; st@solund.kommune.no; postmottak@stryn.kommune.no; post@vik.kommune.no; post@vagsoy.kommune.no; postmottak@ardal.kommune.no; postmottak@bjerkreim.kommune.no; post@bokn.kommune.no; post@eigersund.kommune.no; post@finnoy.kommune.no; postmottak@bjerkreim.kommune.no; post@forsand.kommune.no; postmottak@haugesund.kommune.no; postmottak@hjelmeland.kommune.no; post@ha.kommune.no; postmottak@karmoy.kommune.no; postmottak@klepp.kommune.no; post@kvitsoy.kommune.no; postmottak@lund.kommune.no; post@randaberg.kommune.no; post@rennesoy.kommune.no; postmottak@sandnes.kommune.no; post@sauda.kommune.no; epost@sola.kommune.no; postmottak@stavanger.kommune.no; postmottak@strand.kommune.no; postmottak@suldal.kommune.no; post@time.kommune.no; post@utsira.kommune.no; post@tysver.kommune.no; postmottak@vindafjord.kommune.no; postmottak@gjesdal.kommune.no; postmottak@sokndal.kommune.no Emne: UDI må etablere fleire asylmottak Til ordførarar og rådmenn i Rogaland, Hordaland og Sogn og Fjordane For tida er det stor tilstrøyming av asylsøkjarar til Noreg viser til informasjon i media, bl.a. til Det er særleg auken av eritreiske asylsøkjarar som no fører til fulle asylmottak. Dette er som kjent eit land med grove brot på menneskerettane, og dei fleste i gruppa eritreiske asylsøkjarar har eit reelt behov for vern. Av denne grunn arbeider kontoret med fleire endringar både justeringar innan eksisterande avtalar og kjøp av nye mottaksplassar. Vi håpar på og er avhengig av eit godt samarbeid med aktuelle vertskommunar også i denne opptrappinga av mottakskapasitet. Fortsatt så pålegg vi nye tilbydarar i våre konkurransar å ha eit aktivt tilhøve til potensiell vertskommune for å gje god informasjon om kva som vert planlagt. Frå vår side vil vi og så tidleg som mogleg gå ut med informasjon til den enkelte vertskommune så snart det er aktuelt. Av erfaring veit vi at kommunane gjerne ønskjer lengre tid til å førebu seg enn det som er praktisk mogleg frå vår side, og håpar på forståing for at dette. Vi ønskjer også å nytte høvet til å takke dei 20 vertskommunane for asylmottak som vi har i vår region i dag for det gode samarbiedet. Vi er og glad for at rapporten frå Agderforskning om Asylmottak og lokalsamfunn frå 2010 teiknar eit positivt bilete av samhandlinga mellom mottak og kommune. Med helsing Atle Berge regiondirektør

12 Side12 file:///c:/ephorte/pdfdocproc/ephorte/42823_fix.html Side 3 av Region- og mottaksavdelingen Regionkontor Vest Utlendingsdirektoratet

13 BOSETTING AV FLYKTNINGER I ASKØY KOMMUNE Saksfremlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for oppvekst og levekår 85/ Utvalg for oppvekst og levekår 105/ Saksbehandler: Therese Hope Arkivsaknr.: 2013/ RÅDMANNENS INNSTILLING: Askøy kommune opprettholder sitt tidligere vedtak om å bosette 25 personer årlig, hvorav 3 enslige mindreårige i perioden Møtebehandling i Utvalg for oppvekst og levekår Fagsjef NAV kommune Siren T. Nilsen møtte. Saken sluttbehandles i UOL Stig Abrahamsen foreslo følgende fellesforslag fra FrP, H og KrF: Saken utsettes inntil neste møte i UOL. Utvalget ber om at følgende blir lagt frem for UOL: 1. UOL ber om å få en oversikt over hvor mange av flyktningene som blir bosatt i Askøy som er i jobb etter 1, 2 eller 3 år. 2. UOL ber om å få en oversikt over boligsituasjonen for vanskeligstilte generelt. Her må det fremkomme både botilbud, økonomi og eventuelt ventetid på bolig. 3. UOL ber om en oversikt over hva som gjøres opp mot arbeidsgivere for å fremme tilbud for flyktninger og andre vanskeligstilte, samt resultatet av dette arbeidet. Avstemming: Fellesforslag fra FrP, H og KrF: For 6 st. (3H, 2FrP, 1KrF) mot 5 st. Innstilling/vedtak: Saken utsettes inntil neste møte i UOL. Utvalget ber om at følgende blir lagt frem for UOL: 1. UOL ber om å få en oversikt over hvor mange av flyktningene som blir bosatt i Askøy som er i jobb etter 1, 2 eller 3 år. 2. UOL ber om å få en oversikt over boligsituasjonen for vanskeligstilte generelt. Her må det fremkomme både botilbud, økonomi og eventuelt ventetid på bolig. Side13

14 3. UOL ber om en oversikt over hva som gjøres opp mot arbeidsgivere for å fremme tilbud for flyktninger og andre vanskeligstilte, samt resultatet av dette arbeidet. Møtebehandling i Utvalg for oppvekst og levekår Fagsjef NAV kommune Siren T. Nilsen møtte. Leder for flyktning tjenesten Therese Hope møtte. Marit Helen Leirheim (V) foreslo slikt fellesforslag fra V, SV og AP: Askøy kommune tar imot 120 nye flyktninger for bosetting i perioden flyktninger årlig hvorav 3 enslige mindreårige. Alle flyktninger som bosettes, bosettes etter avtale med integrerings- og mangfolds direktoratet IMDI Stig Abrahamsen (FrP) foreslo slikt fellesforslag fra FrP, H og KrF: 1. Askøy kommune opprettholder vedtaket om å bosette 25 personer årlig, hvorav 3 enslige mindreårige i perioden Behandling av mottak for perioden blir lagt frem etter behandling av plan for integrering av flyktninger Ronny Knutsen (H) foreslo følgende intensjonsforslag til rådmannen: Utvalg for oppvekst og levekår ønsker å foretar en ekskursjon til et nærliggende asylmottak. Dette for å få informasjon og se hvordan situasjonen for asylsøkerne er på mottakene. Avstemming: Fellesforslag fra V, SV og AP: Fellesforslag fra FrP, H og KrF: For 5 st. (3 AP, 1V, 1SV) mot 6 st. For 6 st. (3H, 2 FrP, 1KrF) mot 5 st. Innstilling/vedtak: 1. Askøy kommune opprettholder vedtaket om å bosette 25 personer årlig, hvorav 3 enslige mindreårige i perioden Behandling av mottak for perioden blir lagt frem etter behandling av plan for integrering av flyktninger Intensjonsforslaget oversendes rådmannen. SAMMENDRAG Avgjøres av: Kommunestyret Behandles i følgende utvalg: UOL Videre saksgang: Side14

15 Saksopplysninger: Askøy kommune er blitt anmodet om å bosette 120 nye flyktninger for bosetting i perioden flyktninger årlig hvorav 3 enslige mindreårige. Alle flyktninger som bosettes, bosettes etter avtale med Integrerings- og Mangfolds Direktoratet, IMDi. Familiegjenforente kommer i tillegg. NÅSITUASJONEN: I kommunestyrevedtak 11/2842 ble det besluttet at Askøy kommune skulle bosette 75 nyankomne flyktninger i perioden Nærmere bestemt 25 personer i året. Av disse skal 3 være enslige mindreårige pr år. I tillegg kommer familiegjenforente. Så langt har det i vedtaksperioden blitt bosatt 41 flyktninger og 8 familiegjenforente i samme periode. Det ble i 2012 bosatt 4 enslige mindreårige flyktninger. 3 av dem er fortsatt mindreårige og ingen av dem er foreløpig klar til å bo i egen bolig. Mottakssituasjonen: Det har vært en økning i personer som har et reelt trygghetsbehov. Dette medfører at flere søkere fyller vilkårene får flyktningstatus. Samtidig har UDI jobbet for å få ned restanser på søknad om oppholdstillatelse i Norge. Dette har medført at det har vært en økning i antall personer som oppholder seg på asylmottak og som fyller vilkårene for å bli bosatt i en kommune. En betydelig del av dem som får innvilget oppholdstillatelse er enslige. Til tross for at de er enslige, kan de ha familie i hjemlandet som på sikt kan søke om familiegjenforening. IMDi presiserer at det er viktig at kommunen har dette med i vurderingen av sitt bosettingsarbeid. På bakgrunn av dette anmoder nå IMDi alle kommuner om å bosette en større andel bosettingsklare pr år. De største folkegruppene som nå får oppholdstillatelse kommer fra Somalia, Eritrea, Sudan og Syria. Enslige mindreårige som venter på kommune er i hovedsak fra Afghanistan, Somalia og Eritrea. FORESPØRSEL OM MOTTAK: Askøy kommune er blitt anmodet om å bosette 120 nyankomne flyktninger i en treårsperiode fra Kommunen har bosatt flyktninger siden 1988 og har bygget opp en god tverrfaglig kompetanse på integrering av flyktninger. Siden 2003 har barnevernstjenesten i tillegg bygget opp et apparat for å kunne ta i mot enslige mindreårige flyktninger (EMF). Kommunen har egen voksenopplæring på Florvåg. For enkelte blir det tilrettelagt for å ta i bruk undervisningstilbudene som ligger utenfor kommunen. Bergen kommune har et godt utdanningstilbud på høyere nivå. I tillegg er det et godt variert arbeidsmarked. Dette er med på å gjøre Askøy kommune til en attraktiv kommune å bli bosatt i. BOLIG: Viser til boligsosial handlingsplan Boligforvaltningen skal medvirke til å skaffe boliger til vanskeligstilte på boligmarkedet. Deriblant nyankomne flyktninger som skal bosettes i kommunen. Anskaffelser og tildeling av boliger blir framskaffet gjennom et tett samarbeid mellom flyktningetjenesten og boligforvaltningen. I 2013 har kommunen også åpnet opp for leiekontrakter på det private markedet. Pr dags dato har kommunen bosatt 3 enslige på private kontrakter. Dette innebærer at vedkommende har funnet en egnet bolig på det private markedet og kontakter så flyktningetjenesten for å avklare om vedkommende kan bli bosatt i kommunen. Flyktningetjenesten i samarbeid med IMDi vil utforme gode rutiner og retningslinjer for flyktninger som kommer i denne gruppen. Utfordringer: Side15

16 Askøy kommune har inngått en samarbeidsavtale med IMDi, Inculdio 15, hvor et av punktene omhandler bosetting. Her er det fastslått at kommunen skal bosette kvartalsvis. Dette vil for begge parter gi en forutsigbar bosetting. Til tross for det, er det en utfordring å finne egnede boliger til enslige. Det finnes få små boenheter som passer én person i Askøy kommune. Dette medfører at flyktningetjenesten nå utprøver ordninger for å bosette enslige i bofellesskap. Det er laget gode rutiner for ordningen. En annen utfordring er å finne egnede boliger til rett pris. Både på private og kommunale boliger har høye husleier. Nyankomne flyktninger er derfor ofte avhengig av kommunal bostøtte i tillegg til Husbankens bostøtte for å betjene sin husleie. Det ble i vedtak i Kommunestyret av pkt. 2, avsnitt 2: «Det tilrettelegges for en kommunal bostøtteordning som sikrer leietakerne en husleie som er en rimelig andel av introduksjonsstønaden». I 2013 utgjør det en maksimumshusleie pr måned for familier pålydende kr 5000,- og kr 3000,- for enslige. For enslige mindreårige er det en utfordring å finne et tilfredsstillende botilbud på det private markedet når de er blitt myndige og klare for å flytte ut av Grønebrekka bofellesskap. Utfordringen er å finne egnede boliger og med en husleie som de vil få dekket. Dette medfører at personer blir boende lenger enn det som er hensiktsmessig i bofellesskapet. Dette får igjen konsekvenser for at kommunen skal ta i mot de 3 enslige mindreårige som kommunestyrevedtaket tilsier. For at kommunen skal kunne ta i mot enslige mindreårige er kommunen avhengig av å få sirkulasjon i bofellesskapet. Når noen flytter ut, kan nye flytte inn. Det er også en utfordring å gi et tilfredsstillende tilbud til dem som ikke lenger har behov for den tette oppfølgingen som gis ved Grønebrekka, men som heller ikke er fullt ut i stand til å klare seg selv. Til denne gruppen burde kommunen tilbudt treningshybler, der personen bor for seg selv, men får oppfølging fra ansatte ved bofellesskapet i en overgangsfase. MOTTAKSPROSEDYRER I Askøy kommune er det utarbeidet et godt tverrfaglig samarbeid i mottaksfasen. I mottaksfasen blir personen/-e bosatt i egen bolig, hvor de får hjelp til å etablere seg. Enslige mindreårige plasseres alltid i Grønebrekka bofellesskap ved bosetting. Alle nyankomne (inkl emf.) blir henvist til helsesøster. I kommunen er det en 50 % stilling som i varetar de nyankomne flyktningers umiddelbare behov for helsetjenester. I tillegg kontrollerer hun at alle smitteverntiltak er gjennomført og bistår med å finne fastlege. Videre har hun ansvar for å søke barn i førskolealder inn i barnehage. Både barn og voksne skal så snart som mulig, etter bosetting, få et skoletilbud i kommunen. Koordinator ved kommunens Undervisningsavdeling bistår barn i skolealder, slik at de får et skoletilbud. Både ved Kleppestø barneskole og Kleppestø ungdomsskole får elevene delta i innføringsgruppe for å lære norsk, for så å overføres til nærskolen på sikt. Voksne personer som bosettes etter avtale med IMDi vil i hovedsak ha rett på introduksjonsprogram. De får tilbud om norskundervisning på Voksenopplæringen på Florvåg. Utfordringer: Å ha tilgang på tilstrekkelige barnehageplasser for nyankomne, slik at både barn og foreldre ikke må gå lenge før de får tilbud om barnehageplass og norskundervisning/introduksjonsprogram. Enslige mindreårige har ofte liten eller ingen skolebakgrunn fra før. Utfordringen er å gi dem et individuelt tilpasset skoletilbud på grunnskolenivå. MOTTAK AV ENSLIGE MINDREÅRIGE FLYKTNINGER: Side16

17 EMF som bosettes i kommunen, bosettes etter avtale med IMDi og med hjemmel i barnevernsloven 4.4, 5. ledd. Grønebrekka er en barnevernsinstitusjon/bofellesskap som er godkjent for barn i alderen år. Ungdommene kommunen har bosatt som enslige mindreårige er i aldersgruppen år. Etter fylte 18 år kan barna motta ettervern om de ønsker det fram til de fyller 20. Da bor de på egne hybler i kommunen og mottar oppfølging av personalet ved EMF-tiltaket. EMF tiltaket har plass til 4 personer. De etterstreber å ha begge kjønn boende. Ungdommene som bosettes er ikke klar for en selvstendig tilværelse når de kommer til kommunen. De ansatte ved EMF tiltaket har derfor sterkt fokus på omsorg, skolegang, integrering, rutiner, kultur og selvstendiggjøring. Mange av de unge har i tillegg behov for å få bearbeidet traumer. Tiltaket har over en 10 årsperiode opparbeidet seg gode kunnskaper om bosetting av enslig mindreårige flyktninger og har et godt samarbeid med kommunal og fylkeskommunale instanser. Tiltaket får gode tilbakemeldinger fra IMDi, Bufetat og Fylkesmannen. INTRODUKSJONSORDNINGEN Flyktningetjenesten har ansvar for å ivareta de oppgaver introduksjonsloven pålegger Askøy kommune. Introduksjonslovens hovedtanke er å styrke nyankomne innvandreres mulighet til raskt å komme i jobb. Loven omfatter nyankomne utlendinger mellom 18 og 55 år og som har behov for grunnleggende kvalifisering. Deltakere skal så snart som mulig og innen tre måneder etter bosetting starte i introduksjonsprogram. Programmet skal inneholde tiltak som norskopplæring, samfunnskunnskap og tiltak som forbereder til videre opplæring eller deltakelse i det ordinære arbeidslivet. Programmet er helårlig og på full tid dvs ,5 timer pr uke, og kan vare i inntil to år. I særlige tilfeller kan programmet utvides med ett år. I hovedsak omfattes alle som bosettes i Askøy kommune av ordningen. Som deltaker i introduksjonsprogram har man rett på introduksjonsstønad. Introduksjonsstønaden utgjør 2 G på årsbasis. Pr 1/ er det kr ,-. Stønaden er skattepliktig og ugyldig fravær kan medføre trekk. Før oppstart i introduksjonsprogram gjennomgår alle deltakerne en grundig kartlegging, hvor det vektlegges tidligere skolegang og yrkeserfaring. Kartleggingen gjøres i samarbeid mellom flyktningetjenesten og Voksenopplæringen. På bakgrunn av kartleggingen utarbeides det en individuell plan for måloppnåelse for den enkelte i introduksjonsordningen. Introduksjonsprogram skal tilrettelegges utfra den enkeltes behov og IP. Pr i dag har de i hovedsak 3 dager med norskundervisning ut fra nivå. I tillegg kommer språkpraksis. Flyktningetjenesten prøver å finne språkpraksisplasser som er tilpasset deltakers tidligere yrkeserfaring eller fremtidige jobbønsker. Språkpraksis er en del av språkopplæringen, og følges opp av lærer ved VO og kontaktperson ved flyktningetjenesten. Språkpraksisplass skal gi deltaker mulighet til å praktisere det norske språk og gi kjennskap til norsk arbeidsliv. Deltakere kan også ha tilbud om ordinær arbeidspraksis som en del av sitt introduksjonsprogram. Hovedmålet med arbeidspraksis er utprøving i arbeidslivet med sikte på å få jobb. Programmet bør tilstrebe at alle deltakere kan bestå norskprøve 2 muntlig og fortrinnsvis skriftlig. Bestått norskprøve 2 gir mulighet til å søke kurs via NAV. For å sikre overgangen mot norskarbeidsliv er det viktig å bruke virkemidlene som finnes i NAV ved endt program. Mulige tiltak kan være arbeidspraksis, kurs og lønnstilskudd. Utfordringer: Å gi alle nyankomne flyktninger med rett og plikt introduksjonsprogram til rett tid, er til tider en utfordring dersom vi ikke har barnehageplass. Dette medfører både for barnet og den voksne unødvendig tid før de kommer i gang med sin integrering. Side17

18 Videre er det til tider vanskelig å gi deltakerne gode nok individuelle program. Dette pga manglende tilbud. Dette gjelder særlig de svakeste deltakerne med lite til ingen utdanning fra hjemlandet og de sterkeste deltakerne med høy utdanning fra hjemlandet. Ved ikke å kunne gi gode nok individuelle program, kan resultatet bli at personer med høy utdanning får lavt lønns jobber som i utgangspunktet personer med liten utdanning ellers ville fått. For å gi deltakerne en bedre start har kommunen søkt og fått innvilget midler til et prosjekt for å starte samtalegrupper for nyankomne som en del av deres introduksjonsprogram. Prosjektet heter Språksprell. Det er søkt midler for i samarbeid med frivillige gi nyankomne mulighet til å snakke med norske på en trygg arena. Introduksjonsloven 5 åpner opp for at kommunene kan tilby et tredje år i introduksjonsprogram. Å tilby år 3 kan være aktuelt i tilfeller hvor deltaker ikke har kvalifisert seg tilstrekkelig i løpet av en to årsperiode. Dette gjelder i hovedsak dem som han lite til ingen skolebakgrunn fra hjemlandet og dem med skrive- og lesevansker. Pr dags dato finnes det ingen gode verktøy for å kartlegge voksne med skrive- og lesevansker som ikke har norsk som morsmål. Det er derfor vanskelig å kartlegge om dette er tilfellet. Samtidig opplever vi til tider at det hos enkelte deltakere er andre faktorer som påvirker læreprosessen. Behovet for år tre varierer i takt med hvem som søker asyl. Fra høsten 2013 vil kommunen ha en stor gruppe nybegynnere som har ingen til lite skolebakgrunn. Askøy kommune må derfor påregne og i større grad tilby år tre for å kvalifisere dem som har behov for ekstra tid i introduksjonsordningen. ØKONOMI Kommunen mottar integreringstilskudd for de personer som bosettes etter avtale med IMDi. Integreringstilskuddet er ment å dekke gjennomsnittlige utgifter i arbeidet med flyktninger. I rundskriv 01/13 Integreringstilskudd for år-1 og år 2-5 i 2013 er følgende satser satt for integreringstilskuddet: Bosettingsår Sats År-1 (2013) Kr Voksne * Kr Barn* Kr Enslige Voksne Kr Enslige mindreårige År-2 (2012) Kr År-3 (2011) Kr År-4 (2010) Kr År-5 (2009) Kr *Personer regnes som voksne fra og med det året de fyller 18 år. Kommunen mottar integreringstilskudd for personer som får vedtak om familieinnvandring med en person som har opphold på humanitært grunnlag i 3 år. Integreringstilskuddet dekker introduksjonsstønad, sosialhjelp og drift av flyktningetjenesten. I tillegg kommer følgende tilskudd: Type tilskudd Sats Skoletilskudd Kr Barnehagetilskudd Kr (engangstilskudd) Eldretilskudd Kr (engangstilskudd) Særskilt tilskudd for enslig mindreårige Kr Flyktningetjenesten har pr dags dato 3 faste stillinger i 100% og én fast stilling i 60%. Side18

19 Det er en faglig leder, en merkantil/forvaltningsstilling og 1,6 årsverk til programveiledning. Utover dette dekker integreringstilskuddet en 50 % helsesøsterstilling, en 20 % kulturmedarbeider og en 20 % koordinator i undervisningsavdelingen. EMF tiltaket, Grønebrekka, finansieres av integreringstilskudd og refusjon fra Bufetat. I EMF tiltaket er det ansatt 8 miljøterapeuter i 100 % stilling, 1 avdelingsleder i 100 % stilling og en 40 % merkantil stilling. Askøy kommune dekker utgifter til barnehage og SFO for nyankomne barn. Foreldrene plikter å delta i heldagsprogram og er derfor avhengig av tilbud om ivaretagelse av barna. Tilbudet er også viktig med tanke på integrering av barna, da barnehage og SFO både gir språkopplæring og sosial tilvenning i et nytt miljø. Vurdering Askøy kommune har bosatt flyktninger siden Siden 2003 har kommunen også bosatt enslige mindreårige. Kommunen har derfor lang erfaring med bosettingsarbeid og langsiktig integreringsarbeid. Askøy kommune er blitt anmodet om å bosette 40 flyktninger årlig hvorav 3 enslige mindreårige i perioden fra Flyktningetjenesten har våren 2013 bosatt 20 av 22 som skal bosettes inneværende år. Dette medfører at flyktningetjenesten vil få mellom 35 og 40 i introduksjonsprogram i løpet av høsten For at flyktningetjenesten skal ha kapasitet til å bosette flyktninger utover vedtaket på 25 personer pr år inkludert 3 enslige mindreårige er det behov for å tilføre ekstra ressurser slik at flyktningetjenesten har tilstrekkelig med stillingsressurser til å gi kvalitativt gode tjenester både i bosettingsfasen og i introduksjons- og integreringsfasen. Grønebrekka bofellesskap har kapasitet til å bosette 9 enslige mindreårige i perioden forutsatt at personene som bosettes er i samme aldersgruppe som dem kommunen til nå har tatt i mot. Kleppestø, 5/ Odd Magne Utkilen Rådmann Siren T. Nilsen Fagsjef Rett utskrift Kristin Ådlandsvik Side19

20 Etablering av Askøy Voksenopplæringssenter Saksfremlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for oppvekst og levekår 89/ Formannskapet Flerkulturelt råd 5/ Saksbehandler: Sigrun Haarklau Arkivsaknr.: 2013/ RÅDMANNENS INNSTILLING: Askøy kommune etablerer et opplæringssenter for voksne som erstatter nåværende Voksenopplæringen. Dette utvidede tjenestetilbudet starter opp våren 2014 og utvides gradvis i årene som kommer i tråd med etterspørsel og kompetanseutvikling ved senteret. Første års merkostnader kommer på kr ,-. Vurderes i budsjettsammenheng Avgjøres av: Behandles i følgende utvalg: UOL Videre saksgang: K Saksopplysninger: Det vises til saksnr. 73/11 fra møte i Utvalg for oppvekst og levekår den der det ble fattet følgende vedtak: 1. Det opprettes et samlokalisert læringssenter for voksne i Askøy kommune i tråd med saksframstilling under navnet «Askøy Voksenopplæringssenter». 2. Økte kostnader som følge av økt arealbehov blir beregnet når sak om permanent løsning for denne skolen framlegges. Saken oversendes for videre oppfølging. Side20

21 Sentrale politiske føringer: Opplæringsloven 4A-1 og 4 A-2 om grunnskoleopplæring for voksne Introduksjonsloven: Lov om introduksjonsordning for nyankomne innvandrere Stortingsmelding nr : «En helhetlig integreringspolitikk. Mangfold og fellesskap» NOU:2010: «Mangfold og mestring» - Østbergutvalget NOU: 2007:»Velferd og migrasjon Kaldheimutvalget Lokale dokumenter knyttet til saken: Saksutredning av : Nytt «Askøy læringssenter» Notat av vedr. «Innspill til budsjett 2013» - forslag til start med tilbud i basisfagene i nåværende lokaler på Florvåg våren 2013 Grunnskoletilbud for voksne: Det vises til UDIR :»Voksnes rett til grunnskoleopplæring etter opplæringslovens kapittel 4A» Dette rundskrivet angir minimumskravene som kommunen plikter å oppfylle, og målgruppen for rundskrivet er fylkesmenn og skoleeiere. De voksne har en individuell rett til grunnskoleopplæring, og ansvaret til kommunen inntrer uavhengig av antall voksne som søker om grunnskoleopplæring. Kommunen har ikke noen informasjonsplikt knyttet til rettigheter i kapittel 4 A, men har en veiledningsplikt når det melder seg potensielle søkere. Voksnes rettigheter innebærer både eksamensrettet grunnskole, deler av fag og opplæring i de grunnleggende ferdighetene. Rettighetene tilfaller både etnisk norske som ønsker å ta enkeltfag eller «tette hull» i grunnopplæringen, og innvandrere som mangler grunnskoleopplæring fra sitt opprinnelige hjemland. Flertallet vil være innvandrere som trenger grunnskolevitnemål for å kunne gå videre i utdanningsløpet sitt i Norge. Rett til særskilt språkopplæring, herunder morsmålsopplæring og tospråklig fagopplæring: «Voksne med et annet morsmål enn norsk og samisk har rett til særskilt språkopplæring dersom dette er nødvendig for at den voksne skal kunne få forsvarlig opplæring. Retten til særskilt språkopplæring vil gjelde til den voksne har tilstrekkelige ferdigheter til å følge den ordinære grunnskoleopplæringen for voksne.». «Den voksne trenger ikke nødvendigvis opplæring i hele fag, men opplæring i ett av de fem grunnleggende ferdighetene i Læreplanverket for Kunnskapsløftet, det vil si lese, skrive, regne, uttrykke seg muntlig og bruke digitale verktøy.(sitat 4A-1 i opplæringslovengrunnskoleopplæring for voksne). Om innholdet i opplæringstilbudet: For at de voksne skal få vitnemål for fullført grunnskoleopplæring for voksne, omfatter det fagene: Norsk, engelsk, matematikk To av fagene: samfunnsfag, naturfag og religion, livssyn og etikk Opplæringen skal være i samsvar med Læreplanverket for Kunnskapsløftet, og kommunen har frihet i organiseringen av opplæring etter kapittel 4A. Det betyr at vi ikke er bundet til 38-ukers skoleår, og vi kan ha interkommunalt samarbeid. Hovedregelen er å tilby et komprimert løp på grunnlag av realkompetanse. Det gis adgang til å organisere grupper etter faglig nivå, men ikke i samme grupper som barn og ungdom. Tilpasning på grunnlag av de voksnes realkompetanse Side21

22 «Når kommunen skal avgjøre hvilket opplæringstilbud den enkelte voksne skal ha, og hvordan dette skal tilpasses, er en kartlegging av den voksnes uttalte behov og hennes/hans realkompetanse sentral. Den voksne skal ha en opplæring i de fagene han/hun mangler for å få vitnemål. Det må også vurderes om den voksne trenger opplæring i hele eller bare deler av fag».( Udirs tolkning av voksens rett til opplæring etter opplæringslovens 4A, s. 23 og rundskriv Udir s. 93). Rett til rådgiving for å kartlegge hvilke tilbud det er behov for er hjemlet i opplæringslovens 4 A-8. Forskriftens 13 omhandler også dette:»rett til rådgiving inntrer når det er avklart at vedkommende har rett til grunnskoleopplæring. Dette vil ha stor betydning når kommunen skal avgjøre hvilke opplæringstilbud den enkelte skal tilbys, herunder opplæringens innhold, omfang, lengde og hva som vil være et forsvarlig opplæringstilbud for den enkelte voksne» ( Rundskriv Udir ,s. 93). VURDERING: Askøy kommune skal ha et godt og variert grunnskoletilbud for voksne Som Hordalands nest største kommune og som en av de raskest voksende kommuner med ung befolkning, er et selvsagt at vi må ha et opplæringssenter for voksne der både norskopplæring for voksne innvandrere og grunnskoleopplæring for voksne etter kapittel 4A ivaretas på best mulig måte. Grunnleggende kvalifisering for våre nye askøyværinger er en utfordring, men også en forutsetning for økonomisk selvhjulpenhet. I dag kjøper vi grunnskoletjenester på Nygård skole, og dette gjelder forberedende kurs og eksamensrettet grunnskole som gir fem fag og vitnemål etter et ettårig eller toårig grunnskoleløp for unge voksne. Vi kjøper også tjenester ved Voksenopplæringen i Bergen for etnisk norske elever. Når det gjelder alfabetisering av voksne, har Askøy opparbeidet seg lærerkompetanse, og vi har nå egen alfagruppe på voksenopplæringen. På Askøy opplever vi nå etterspørsel etter grunnskoletilbud for voksne. Voksne innvandrere som er ferdige med sine obligatoriske timer i norsk og samfunnsfag ønsker å utdanne seg videre, og de mangler tilsvarende norsk grunnskolevitnemål i flere eller alle fag. Dette er ofte kvinner som har jobb på dagtid, og som ønsker skoletilbud på ettermiddag og kveld. Og det viser seg at Bergen kommune her ikke har noe fullgodt tilbud som vi kan kjøpe tjenester fra. Det vil være en stor styrke å kombinere norskopplæringen med grunnskolefag i introduksjonsprogrammet på Askøy. Etnisk norske som har mangelfull grunnskole, eller som ønsker «å tette hull», er en voksende gruppe. Disse har også rett til å få dekket sine «faglige hull». En gradvis oppbygging av grunnskoletilbud for voksne på Askøy Det er fullt mulig å begynne i det små med å gi voksne et forberedende grunnskoletilbud i enkeltfag som norsk, engelsk og matematikk. Kommunen har en forpliktelse som går helt tilbake til 2002, og vi må gjøre noe med det nå. Vi har mottatt søknad fra herboende voksne kvinner som har rett til grunnskoleopplæring på grunn av mangelfullt grunnskoletilbud fra hjemlandet, og vi vet at behovet for grunnleggende kvalifisering er stort blant deltakerne på Voksenopplæringen. De kvinnene som har søkt, har søkt om særskilt norskopplæring og grunnleggende regneferdigheter. De er alle ferdige med Side22

23 norskkurset sitt, men har behov for ytterligere grunnleggende kompetanseheving. De har jobb og familie som tilsier at de ønsker et nærmiljøtilbud som helst blir lagt til ettermiddag og kveldstid. Voksenopplæringen har ledige lokaler på Florvåg på ettermiddag og kveld Voksenopplæringen trenger tilførsel av lærerkrefter og materiellressurser Askøy kommune kan starte med tre fag i vårsemesteret 2014: Vi starter med et tilbud i basisfagene i nåværende lokaler i Florvåg i januar Fag Undervisn.timer pr. Dager pr. uke Tidspunkt uke Norsk Matematikk Engelsk Undervisningsrom Administrasjon/ansvar Bemanning Økonomi Voksenopplæringens lokaler i Florvåg. Alt som trengs finnes der allerede Legges under VO Faglærere i matematikk, engelsk og norsk Nytilsetting av timelærere Eget budsjett Lønn Læremidler Målgruppe: Voksne med mangelfull grunnskole fra Askøy som ønsker «å tette hull» i fagene engelsk, matematikk og /eller norsk. Ikke eksamenspliktig Pr. august 2012 hadde vi fem søknader, og med kjentgjøring vil flere søknader komme, ( inklusive etnisk norske og flyktninger/innvandrere) Enkeltvedtak skal gjøres et halvt år om gangen/varighet et halvt år om gangen Krav om lærere med kompetanse i fag og læreplanverk for voksne Mål: Gjøre dette til et fast årlig tilbud Utvide gradvis til et fullstendig, eksamensrettet tilbud for voksne på Askøy Kostnad: Kr ,- pr. lærertime pr. år gir kr ,- totalt til lønnsutgifter Nytilsettinger er nødvendig Ungdom over 18 år som trenger alle fem fag og vitnemål fra grunnskole for å kunne gå videre i utdanningen sin, kjøpes fortsatt inn på Nygård skole, eksamensrettet grunnskole for voksne. Dette gjelder i særdeleshet enslige mindreårige flyktninger uten tilfredsstillende grunnskole fra eget land, samt flyktninger som må ha eksamensrettet grunnskole for å kunne gå videre og klare seg i videregående skole. Pr. august 2013 har vi to unge kvinner som skal begynne på Nygård skole og ta eksamen i alle fem fagene. I tillegg har vi to elever som får spesialundervisning i enkeltfag på voksenopplæringen i Bergen. Antall elever i disse gruppene vil variere fra år til år. Innføringsklassen på Kleppestø ungdomsskole «Verdensrommet» Dette er et ettårig mottakstilbud for nyankomne ungdommer uten norskkompetanse i alderen år. Det gis alfabetisering til de unge som kommer til oss uten skolebakgrunn, da spesielt enslige mindreårige flyktninger. Kommunen vil ha videre ansvar for deres grunnskoleopplæring Side23

24 inntil de er i stand til å gå videre i utdanningsløpet, og det foretas grundig individuell vurdering hvor de skal fortsette grunnskoleopplæringen etter innføringsåret, avhengig av deres skolebakgrunn fra hjemlandet åringene overføres til ordinære grunnskoleklasser på Askøy. Totalt /stipulert budsjett for grunnskole for voksne etter 4A-1 i kalenderåret 2014: Basisfag Askøy lønnsutgifter: Kr ,- Læremidler Kr ,- Kjøp av tjenester i Bergen vil variere fra år Kr ,- til år Kommunale skyssutgifter Kr ,- Totalt Kr ,- En utvidelse av virksomheten vil koste kr ,- i Folkehelseperspektiv: Mestringsaspektet er vesentlig, og målet er at alle voksne askøyværinger skal kunne ta ut grunnskolerettigheten sin for å kunne gå videre i utdanning og arbeid for å kunne klare seg selv i arbeid og fritid og bli gagns samfunnsborgere. Kleppestø, Odd Magne Utkilen Rådmann Åge Rosnes Fagsjef Side24