Natt til forrige lørdag rammet terroren igjen. Nok en. Kjærlighetens og romantikkens by. En av få virkelige
|
|
- Anna Ødegård
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Sjekkes mot fremføring Statsminister Erna Solberg Høyres sentralstyre 23. november 2015 Kjære venner, Natt til forrige lørdag rammet terroren igjen. Nok en gang var det Paris. Kjærlighetens og romantikkens by. En av få virkelige verdensmetropoler. Et fødested for ideer om frihet, demokrati og likeverd. Dikteres og kunstneres by. Lysets by. Det er terrorens brutale natur å ramme oss hardest der vi er aller mest sårbare. Ungdommer som var på konsert. Par som skulle dele en romantisk middag. Tilskuere til en vennskapskamp i fotball mellom Tyskland og Frankrike. 1
2 Vi kjenner dette så altfor godt. Her hjemme har vi også sett terroren rette seg mot de yngste. Igjen ser vi at våpnene rettes mot de mest forsvarsløse. Det er en feighet uten sidestykke. Dette er krigere uten ære. Som fører en krig helt uten regler. Terroristene vil at vi skal frykte dem. Deres mål er å bryte ned det samfunnet vi har bygget opp. De vil splitte oss. De vil tvinge oss inn i et verdensbilde hvor det pågår en krig mellom vesten og islam. De vil spre hat, mistenksomhet, frykt og konflikt. Det skal vi aldri tillate. Studenten Sania Ahmed skrev det godt på NRK Ytring: «Det er ikke en kamp mellom islam og vesten. Det er en kamp mellom ISIL og hele verden.» 2
3 Terror viser hvor fryktelig alternativene til frihet, demokrati og likeverd er. Så lenge vi klarer å se det, vil våre verdier aldri være truet. Terror viser hvorfor frihet, demokrati og likeverd er verdt å kjempe for. Det minner oss om den viktige jobben som Forsvarets personell gjør, både i Afghanistan og i Irak. De gjør, sammen med våre allierte, en viktig jobb for å hjelpe det afghanske, syriske og irakiske folk å bekjempe ondskapen som herjer i landene deres. Vi må minne oss selv om hvem som rammes aller hardest av ekstreme islamisters terror. Det er uten sammenligning vanlige muslimer. Selvmordsbombere og maskingeværer på gaten i Paris er svært dramatisk. I andre deler av verden er slike hendelser dessverre ikke like oppsiktsvekkende. 3
4 En rapport utgitt av det amerikanske utenriksdepartementet viser over terrorangrep i 2014, med mer enn drepte. De fleste av ofrene mistet livet i usikre deler av Irak, Pakistan, Afghanistan, Nigeria samt Syria. ISIL, Taliban, Boko Haram og Al-Shabaab står for de fleste av drapene. Den voldelige ekstremismen suger næring fra uløste konflikter og kriger. Verdenssamfunnet må derfor fortsatt jobbe intenst med å finne løsninger på konflikter som den syriske. Men vi må også være forberedt på at de mest ytterliggående kreftene må nedkjempes med militære midler. Det finnes ikke noe kompromiss mellom ISILs terrorvelde og de universelle menneskerettigheter som vi bygger vårt samfunn på. Det finnes bare ett svar. Vi må nedkjempe den typen holdninger og den typen organisasjoner. 4
5 Deres måte å tenke på flytter verden århundrer tilbake, til barbari og lovløshet. Vi må slåss for våre verdier og for en internasjonal rettsorden som bygger på menneskerettighetene og respekt for lov og rett. Det kan være fristende å tenke at vi kan beskytte oss selv ved å lukke oss inne og vende ryggen til all elendigheten. Lite tyder på at det er mulig. 11. september viste oss at terror kan planlegges ett sted og rammet på andre siden av kloden. In Amenas viste oss at nordmenn og norske interesser finnes over hele verden. 5
6 I tillegg har to norske statsborgere den siste tiden blitt drept i terroraksjoner i utlandet som ISIL står bak. Sist uke hevdet ISIL at de hadde henrettet Ole Johan Grimsgaard-Ofstad etter lang tids fangenskap i Syria. Vi må ta alle forbehold om at det publiserte bildet er ekte, men vi har så langt ingen grunn til å tvile på innholdet. Bilal Hammoud ble drept under bombeangrepene i Beirut 12. november. Etnisk norske fremmedkrigere hos ISIL viser oss at alle kan smittes av det giftige hatet som ISIL sprer. Stengte grenser kan ikke verne oss mot terror. Vi blir heller ikke mindre utsatt for terror om vi stenger grensene for dem som rammes av terror i sitt hjemland og som ikke har trygge områder å flykte til. 6
7 Derfor er det riktig av oss å fortsatt gi beskyttelse til mennesker som ikke har beskyttelse andre steder. Vi verner oss aller best mot terror på tre måter. For det første ved å avverge konflikter og ved å bekjempe og nedkjempe krefter som ISIL. For det andre ved å styrke vår egen etterretning og å bedre beredskapen i samfunnet. For det tredje ved å forebygge radikalisering og voldelig ekstremisme. Integrering og inkludering er nøkkelen til god forebygging. Integrering har fått mye oppmerksomhet de siste ukene. Det er bra. Det er mange misforståelser om integrering. Noen hevder det er umulig. De tar feil. Noen hevder det er uproblematisk. Det er også feil. 7
8 Vi må huske at et flerkulturelt samfunn ikke betyr at vi skal ha flere kulturer som lever i parallelle samfunn. Å integrere betyr, bokstavelig talt, å «gjøre hel». Vi skal leve sammen i ett, helt samfunn. Det betyr en felles kultur. Derfor forventer vi en forandring fra de som kommer til vårt land. De må være klar over at barna deres skal vokse opp i annet samfunn enn de selv vokste opp i. Integrering er en tosidig prosess. Samfunnet må både legge til rette, og være tydelig på forventningene. Vi må forvente at den enkelte selv aktivt bidrar til integreringen lykkes. Vi må forvente at man lærer seg norsk. Vi må forvente respekt for norske lover og regler. Vi må forvente at man deltar i det norske samfunnet. Frivillig arbeid er et godt sted å begynne. 8
9 Og vi må forvente at man gjør alt som er mulig for å komme i arbeid. Hvis vi alle bidrar, så skal vi få dette til. Integrering i Norge er bedre enn sitt rykte. Vi har klart å unngå fremveksten av ghettoer i vårt samfunn. Mange innvandrere eier sin egen bolig og bidrar til sitt lokalsamfunn. Barna deres, særlig jentene, gjør det bra på skolen. Mange innvandrere i Norge ser at vårt samfunn byr på fantastiske muligheter for dem som er villige til å jobbe. Jordsmonnet for voldelig ekstremisme blir dårlig hvis vi fortsatt klarer å unngå ghettofisering og følelse av håpløshet for minoritetene i vårt samfunn. 9
10 Jeg sier hvis, for det er ingen selvfølge. Også vi har utfordringer. Vi har lenge hatt problemer med å bruke utlendingers kompetanse i arbeidsmarkedet. I årets statsbudsjett øker vi kapasiteten for å vurdere og å godkjenne utdannelse fra utlandet. Skal vi lykkes med integreringen når det kommer så mange, så må vårt samfunn bli mer fleksibelt. Det gjelder utdanningssystemet og arbeidsgiverne slik at vi får flere i arbeid. Hvis ikke ender vi opp med økt ledighet, økt fattigdom og flere barn som vokser opp i fattige familier. For Norge, på sikt, er det av stor betydning å få flest mulig i arbeid. Også kvinnene. Det er ikke til å legge skjul på at i noen grupper er det for mange kvinner som ikke har kommet ut i arbeid. Det gjør kvinnene mer sårbare. De har færre valgmuligheter. Det gjør det vanskeligere for barna. 10
11 Står man utenfor arbeidslivet og kjenner samfunnet dårlig, blir det vanskeligere å forstå hvilket krysspress barna står i. Derfor er det så viktig å ha en tydelig og klar forventning om at flyktninger, og kvinner som kommer på grunn av familiegjenforening, deltar i samfunnet. Da må vi også gjøre noen endringer. I tilleggsnummeret varslet regjeringen blant annet at vi ville jobbe med botidskrav for å motta kontantstøtte. Jeg er glad for at Stortinget har gitt sin støtte til dette i under forhandlingene om tiltak for å møte flyktningkrisen. Botidskrav innebærer at mennesker som kommer til Norge må ha vært her i noen år, og kommet i gang med utdanning eller arbeid, før det kan bli aktuelt med kontantstøtte. Det er viktig at vi unngår ordninger som kan hindre integrering de første årene. 11
12 Vi har en del å jobbe med. Men hovedbildet er at norsk integrering er bedre enn sitt rykte. Jeg har nevnt noen årsaker til det. Jeg tror en medvirkende årsak også er at vi har hatt en innvandring til Norge som har vært begrenset og kontrollert. Dermed har vi langt på vei unngått fremveksten av parallelle samfunn. Det er svært viktig. Dette har vi også i bakhodet når vi nå jobber med innstramminger i asylpolitikken. En begrenset og kontrollert innvandring bidrar til å gjøre integreringen lettere. Skal vi ta vare på asylinstituttet, og fortsatt kunne gi beskyttelse til mennesker med et reelt behov for beskyttelse, må vi sørge for at systemet ikke bryter sammen på grunn av et stort antall søkere uten beskyttelsesbehov. 12
13 Derfor vil Justisdepartementet gi en instruks for hvordan UDI og UNE skal behandle søknadene som blir fremsatt på Storskog. Hjemlene som instruksen bygger på fikk regjeringen gjennom lovendringen som ble fremmet forrige fredag og som Stortinget behandlet denne uken. Jeg vil takke Stortinget for at de sluttet seg til den raske behandlingen som regjeringen ønsket. Lovendringen og instruksen innebærer at asylsøkere som kommer fra et trygt tredjeland, i dette tilfellet Russland, ikke har krav på å få sin søknad realitetsbehandlet. Vi har sett at mange av asylsøkerne på Storskog har gyldig oppholdstillatelse i Russland og ikke risikerer retur til f.eks. Syria. Mange kommer også fra trygge opprinnelsesland. 13
14 Målet vårt er å snu flere i døren på Storskog. Lykkes vi med det, unngår vi å belaste et allerede tungt belastet mottaks- og saksbehandlerapparat med søkere som uansett ikke har et beskyttelsesbehov. Slik verner vi om asylinstituttet. Det kommer mennesker uten behov for beskyttelse også andre steder enn på Storskog. Uansett hvor de kommer, så arbeider vi for at de som ikke har behov for beskyttelse skal returneres raskest mulig. På den måten jobber vi med å få kontroll på tilstrømmingen. Vårt samfunn står overfor store utfordringer. Vi har en stor tilstrømming av asylsøkere, som vi må håndtere. Samtidig rammes norsk økonomi av oljeprisfallet. Mange har mistet jobben, særlig på Sør-Vestlandet. Det er naturlig å tenke at dette er mye på en gang for et lite land. 14
15 Og det er ingen tvil om at dette vil kreve mye av oss. Vårt samfunn har stått overfor store oppgaver før. Vi kan, og vi skal, klare å løse også disse. Det viktigste svaret, både når det gjelder inkludering, integrering og oljeprisfallet, er at vi må skape flere nye jobber. Det å få mange i arbeid, det er vi historisk sett ganske gode på. Det må vi ta med oss, når vi skal lykkes på nytt i en situasjon hvor omstendighetene og utfordringene endrer seg. Husk at vi de siste ti årene har funnet plass til rundt 400 tusen mennesker i vårt arbeidsliv. Da tenker jeg blant annet på arbeidsinnvandrerne fra Øst-Europa. Det er ikke slik at antallet jobber i vår økonomi er konstant, og at nye mennesker som kommer til forlenger køen av ledige tilsvarende. 15
16 Flere mennesker betyr også flere arbeidsplasser. Flere som skaper sin egen bedrift. Flere som etterspør varer og tjenester, og som skaper nye arbeidsplasser i varehandel og produksjon. Flere som skal ha utdanning og som skaper nye arbeidsplasser innen offentlige tjenester. For å nevne noe. Dette er ikke unikt for innvandrere. Hundretusener av kvinner strømmet inn i arbeidsmarkedet i løpet av noen tiår. Det utløste ikke massearbeidsledighet. Tvert imot skapte det flere jobber og en mye bedre samfunnsøkonomi. Vi ser nå at flere eldre står lengre i jobb. Det er også grunnleggende positivt. Det er ikke slik at det finnes en fast mengde arbeid i samfunnet. 16
17 Det er selvsagt forskjell på flyktninger som kommer hit for å få beskyttelse og arbeidsinnvandrere som kommer fordi de har tilbud om jobb. Men grunnleggende sett er det slik at jo flere som melder seg til innsats i arbeidsmarkedet, jo flere jobber vil det bli over tid. Tilleggsnummeret om asylsituasjonen har fått stor oppmerksomhet. Men hovedinnretningen på vårt budsjettforslag er arbeid, aktivitet og omstilling. Et viktig virkemiddel er tiltakspakken for økt sysselsetting. Den er tydelig målrettet mot de yrkesgrupper som er rammet, og mot sørvest-landet hvor ledigheten har økt mest. 17
18 Tiltakspakken vil bidra til å dempe veksten i ledighet mens omstillingen pågår. Vi har valgt tiltak som kan gi rask effekt, og som enkelt kan trappes ned senere. Erfaringen fra 2009 var at noen tiltak tok så lang tid å få realisert at de virket med og ikke mot konjunkturene. Vi trapper kraftig opp satsingen på forskning og innovasjon. Fremtiden for Norge handler ikke om å være billigst. Vi kan ikke konkurrere med de laveste lønningene og det laveste skattenivået. Tvert imot trenger vi arbeidsplasser med høy verdiskaping for å sikre en trygg finansiering av vårt velferdssamfunn. Og vi trenger arbeidsplasser med god lønnsevne hvis vi skal klare å opprettholde og styrke vår levestandard. 18
19 De arbeidsplassene må vi skape i Norge, basert på kunnskap og teknologi i verdenstoppen. Derfor må hele vårt samfunn, utdanningsinstitusjoner, forskning, næringsliv og hver enkelt av oss venne oss til at vi må bli mer fremoverlent. Vi må skape mer nytt. Flere av oss må etablere nye bedrifter. Flere bedrifter må forske mer. Og flere nystartede bedrifter må vokse mer. Det er bakgrunnen de store satsingene i budsjettet. Fra et allerede høyt nivå foreslo regjeringen 634 millioner kroner til gründerskap, kommersialisering og miljøteknologi i forslaget til statsbudsjettet for Veksten i forskning og utvikling til sammen i budsjettet var på hele 1,8 milliarder kroner. 19
20 Dette kommer på toppen av satsingene våre i 2014 og Nå ser vi også at resultatene begynner å komme i næringslivet. Foreløpige tall fra SSB viser at forskning og utvikling i næringslivet gjorde et hopp fra 2013 til I faste priser var økningen på hele 6,5 prosent på ett år. 1 Det er gledelig og det viser at vi er på rett vei. Politikken virker. Mer utvikling, mer avansert produksjon og større krav til kompetanse vil endre vårt arbeidsmarked i fremtiden. Vi må regne med at reduksjonen i andelen jobber for ufaglærte vil fortsette. Dette skaper utfordringer allerede i dag
21 Arbeidslivskriminalitet har økt, og er en trussel mot vårt arbeidsliv og finansieringen av velferdssamfunnet. Mange arbeidsinnvandrere har blitt ofre for kriminaliteten i arbeidslivets gråsoner. De får ikke lønnen de har krav på og de mister sosiale rettigheter de skulle ha hatt. I ulike bransjer ser vi at seriøse bedrifter, som tar kvalitet og fagutdanning på alvor, og som opptrer lovlydig og betaler skatter og avgifter, konkurreres ut. Denne utfordringen tar regjeringen på største alvor. Flyktninger som får opphold i Norge, og som skal integreres i arbeidslivet, må ikke ende opp i gråmarkedet. Dette møter vi offensivt med et bredt spekter av virkemidler. 21
22 Reduserte skatter og mindre byråkrati gjør det mer lønnsomt å drive hvitt. Kraftig økt kontroll og mer samarbeid mellom politiet, Arbeidstilsynet, NAV og Skatteetaten gjør det mer risikabelt å drive ulovlig. Jeg mener at kjeltringene skal tas. Det dreier seg om det arbeidslivet våre barn skal inn i. Vi vil stille krav til antall ledd i kjede når det offentlige kjøper inn fra bransjer med problemer. Det gjør det lettere å følge med på at leverandøren er seriøs. Vi vil belønne seriøse virksomheter som tar medansvar for fagutdanningen ved å stille krav til lærling i offentlige anbud. Vi skal få på plass bedre systemer for å godkjenne utlendingers utdanning, slik at vi kan få brukt deres kompetanse og de kan få den lønnen de har krav på. 22
23 Vi jobber med bedre systemer for å tette kunnskapshullene til voksne som har falt, eller står i fare for å falle, utenfor arbeidsmarkedet. Bedre kartlegging, modulbasert opplæring og tydelig ansvarsdeling er viktige stikkord. Vi vil samarbeid tett med partene i arbeidslivet om dette, for å ta vare på et organisert og ordnet arbeidsliv. Kjære venner, Vi skal ha et arbeidsmarked i fremtiden som har plass til alle. Som er seriøst. Som skaper jobber det går an å leve av og inntekter som kan bære velferdssamfunnet. Det er helt nødvendig, enten vi diskuterer omstillingen av norsk økonomi, integrering av flyktninger eller hvordan vi kan få flere unge i arbeid. Jeg begynte dette innlegget med Paris. 23
24 På søndag reiser jeg tilbake til Paris, i forbindelse med klimatoppmøtet. Det er et svært viktig møte for å løfte verdens ambisjoner for arbeidet med å unngå farlige klimaendringer. For Norges del har vi meldt inn at vi vil forplikte oss til å redusere våre utslipp med 40 prosent innen Det er en reduksjon som er i tråd med målet om å begrense den globale temperaturøkningen til 2 grader. Vi har en dialog med EU om felles gjennomføring av våre klimaforpliktelser. Det vi kaller kvotepliktig sektor, blant annet norsk industri, inngår i EUs felles kvotesystem allerede i dag. I fremtiden vil kvotesystemet strammes inn, og 24
25 bidra til kostnadseffektive og verifiserte utslippskutt. Den nye løsningen med EU innebærer et samarbeid også om det vi kaller ikke-kvotepliktig sektor. I 2016 venter vi at EU vil fordele krav til reduserte utslipp i ikke-kvotepliktig sektor mellom medlemslandene, Norge og Island. Det vil bli åpnet for fleksibilitet landene i mellom, men vi må også ha kutt som monner her hjemme. De må nødvendigvis komme der hvor vi i dag har store utslipp utenfor kvotepliktig sektor. I landene rundt oss har de flere sektorer å ta av, for eksempel oppvarming i bygg. Her i Norge bruker vi strøm til oppvarming, så det er ikke like mye å hente på dette. De største områdene i Norge er samferdsel og landbruk. 25
26 Vi må forberede oss på at utslippene fra disse sektorene må reduseres i årene som kommer. Regjeringen har allerede satt i gang en rekke prosesser på dette området. Allerede i desember vil grønn skattekommisjon levere sin utredning. Vi arbeider med en strategi for bioøkonomi som er viktig for å få fart på det. Det vil også måtte bli et fokus i Nasjonal transportplan fremover å redusere nærtrafikken. Dette blir viktig. Ekspertutvalget for grønn konkurransekraft vil levere sin utredning senest i oktober Utvalget skal gi oss innspill til hvordan norske arbeidsplasser kan vinne i konkurransen også i en tid hvor verdens land strammer til klimapolitikken. 26
27 Omstillingen til et lavutslippssamfunn er blant de utfordringene vi hadde oversikt over da vi kom inn i regjeringskontorene i Tiden etter har bydd på overraskelser. Oljeprisfallet og asyltilstrømmingen er store utfordringer som vi må håndtere, på toppen av mye annet. Men omstilling og arbeidsplasser binder det hele sammen. Klarer vi å skape nok arbeidsplasser i privat sektor, og klarer vi å få flere i arbeid, så vil dette gå bra. Da trengs det nye ideer og bedre løsninger, og en forståelse for at når et land trenger omstilling krever det noen som leder denne omstillingen. Kjære venner, det er det Høyre som har. 27
For vi drammensere er glade i byen vår, og det å gjøre Drammen til et godt sted å bo, er vårt felles prosjekt.
Sammen mot radikalisering og voldelig ekstremisme Jeg er glad for å ønske dere alle, og spesielt statsminister Erna Solberg, velkommen til dette møtet. Jeg setter pris på at dere har tatt dere tid, en
DetaljerValget 2015 er et retningsvalg
Valget 2015 er et retningsvalg FOTO: JAN INGE HAGA Sammen har LO og Arbeiderpartiet kjempet for at norsk arbeidsliv skal være trygt og godt for alle som jobber her i landet. Vårt arbeidsliv skal være tuftet
DetaljerJørn Eggum, leder i Fellesforbundet Tale 1. mai Sandefjord 2016
1 Jørn Eggum, leder i Fellesforbundet Tale 1. mai Sandefjord 2016 Kamerater gode venner! Vi opplever en trist inngang til årets 1.mai-feiring. Helikopterulykken fredag der 13 arbeidstakere omkom preger
DetaljerEnslige mindreårige asylsøkere - først og fremst barn
Enslige mindreårige asylsøkere - først og fremst barn Redd Barna Disposisjon Barn som flykter alene Møtet med Norge Livet på mottak hva sier barna selv? Bosetting i kommune Hvordan kan vi best ta i mot
Detaljer// Notat 2 // 2014. Sysselsetting og arbeidsledighet blant ungdom og innvandrere
// Notat 2 // 2014 Sysselsetting og arbeidsledighet blant ungdom og innvandrere Sysselsetting og arbeidsledighet blant ungdom og innvandrere Av Johannes Sørbø Innledning Etter EU-utvidelsen i 2004 har
DetaljerDet magiske klasserommet fred Lærerveiledning
Det magiske klasserommet fred Lærerveiledning www.reddbarna.no/klasserom Innholdsfortegnelse Kjære lærer s. 3 Oversikt over Det magiske klasserommet fred s. 4-7 Aktuelle kompetansemål s. 7 Undervisningsopplegg
DetaljerRepresentantforslag 18 S
Representantforslag 18 S (2014 2015) fra stortingsrepresentantene Karin Andersen og Audun Lysbakken Dokument 8:18 S (2014 2015) Representantforslag fra stortingsrepresentantene Karin Andersen og Audun
DetaljerVedlegg 1: Informasjon om tidsbegrenset returinnsats
Vedlegg 1: Informasjon om tidsbegrenset returinnsats Utlendingsdirektoratet arrangerer en returinnsats i en tidsbegrenset periode fremover. Vi ønsker å tilby 10 000 kroner ekstra til de 500 første personene
DetaljerVerdensledere: Derfor er krigen mot narkotika tapt
sier professor John Collins ved London School of Economics. Denne uken ga han ut en rapport med kontroversielle forslag for å bedre verdens håndtering av rusmidler. Foto: LSE. Verdensledere: Derfor er
DetaljerMiljøteknologisatsingen ved et veikryss Innlegg for Programrådet for miljøteknologi, NHD, Oslo
Side 1 av 9 Nærings- og handelsdepartementet Innlegg 28. august 2013, kl. 09:20 Statssekretær Jeanette Iren Moen Tildelt tid: 14 min. Lengde: 1400 ord Miljøteknologisatsingen ved et veikryss Innlegg for
DetaljerSide 1 av 6. Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik
Side 1 av 6 Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik Attraktive regioner gjennom økt samspill mellom forskning og næringsliv Takk for invitasjonen til Kommunal-
DetaljerHøringsuttalelse til forslag til endringer i utlendingslovgivningen Kristiansand Venstre
Høringsuttalelse til forslag til endringer i utlendingslovgivningen Kristiansand Venstre Bakgrunn Det vises til høringsnotatet datert 28.12.2015 med en rekke forslag om endringer i utlendingsloven og utlendingsforskriften
DetaljerHvordan håndterer Oslo kommune flyktningsituasjonen? Trygve G. Nordby Oslo. 9. mars 2016
Hvordan håndterer Oslo kommune flyktningsituasjonen? Trygve G. Nordby Oslo. 9. mars 2016 En historie om migrasjon i vår tid La oss tenke oss seks brødre og søstre fra et land i krig, konflikt og fattigdom
DetaljerInterpellasjon fra Per Mikal Hilmo, SV Nordland fylkesting februar 2011
Interpellasjon fra Per Mikal Hilmo, SV Nordland fylkesting februar 2011 Tilrettelegging for 10 000 nye innbyggere i Nordland Nordland internasjonaliseres i likhet med resten av landet. Vi får stadig flere
DetaljerEr du blant dem som pleier å lengte etter våren? Lengter du etter å kjenne varmen fra solen, se knopper på trærne, pinseliljer i full blomst? Husker du sommervarmen i forrige uke? Vi åpnet døren, tok kaffien
DetaljerSysselsetting, yrkesdeltakelse og arbeidsledighet i en del OECD-land
Sysselsetting, yrkesdeltakelse og arbeidsledighet i en del -land AV JOHANNES SØRBØ SAMMENDRAG er blant landene i med lavest arbeidsledighet. I var arbeidsledigheten målt ved arbeidskraftsundersøkelsen
DetaljerHøyres løsninger for mottak og integrering av flyktninger. VEDTATT 1 AV HØYRES SENTRALSTYRE 22.11.2015 [Type text] [Type text] [Type text]
Høyres løsninger for mottak og integrering av flyktninger VEDTATT 1 AV HØYRES SENTRALSTYRE 22.11.2015 [Type text] [Type text] [Type text] Innhold Innledning... 3 Innstrammingstiltak... 3 Ankomstfasen...
DetaljerFlyktningkrisen utfordringer og muligheter. Christine Meyer
Flyktningkrisen utfordringer og muligheter Christine Meyer Agenda Hvor mange og hvem er flyktningene? Hvor og hvor lenge bosetter flyktningene seg? Hvordan integreres flyktningene? Er det mulig å regne
DetaljerHVA GJØRES I VESTFOLD?
Handlingsplanen mot tvangsekteskap, kjønnslemlestelse og alvorlige begrensninger av unges frihet (2013-2016) Dagskonferanse om psykososial oppfølging av flyktninger og asylsøkere Vestfold, 14. april 2016
DetaljerInnstramminger i utlendingsloven
Innstramminger i utlendingsloven Publisert 07. april 2016 Dette er en kort oppsummering av de viktigste forslagene til endring i utlendingsloven som er lagt frem for Stortinget 5. april 2016. Endringene
Detaljer(OBS: Sjekkes mot fremføring) Landsmøtetale 8. april 2016 Erna Solberg Høyres leder. Velkommen til det største landsmøtet i Høyre i nyere tid.
(OBS: Sjekkes mot fremføring) Landsmøtetale 8. april 2016 Erna Solberg Høyres leder Mulighetslandet Norge Kjære alle sammen, Velkommen til det største landsmøtet i Høyre i nyere tid. Dette er vårt tredje
DetaljerVår del av verden var for ganske kort tid siden et sted preget av stor optimisme.
Tor-Arne Solbakken: Dialogkonferanse 4. desember 2015 1 Kamerater! Kjære venner! Vår del av verden var for ganske kort tid siden et sted preget av stor optimisme. Optimismen etter Berlin-murens fall. Optimismen
DetaljerDen reviderte arbeidsmiljøloven vil den virke etter hensikten? LOs olje- og gasskonferanse Gerd Kristiansen
Den reviderte arbeidsmiljøloven vil den virke etter hensikten? LOs olje- og gasskonferanse Gerd Kristiansen Takk for muligheten til å snakke om dette temaet, som er en av de viktigste sakene LO og fagbevegelsen
DetaljerArbeidet mot Tvangsekteskap og Kjønnslemlestelse i Midt-Norge Hva som er nytt? Fiffi Namugunga Regionalkoordinator TVE/KLL, IMDI Midt-Norge
Arbeidet mot Tvangsekteskap og Kjønnslemlestelse i Midt-Norge Hva som er nytt? Fiffi Namugunga Regionalkoordinator TVE/KLL, IMDI Midt-Norge 26.05.2015 Handlingsplan mot tvangsekteskap, kjønnslemlestelse
DetaljerARBEIDSLIV. Temahefte om Arbeiderpartiets arbeidspolitikk. Arbeiderpartiet.no
ARBEIDSLIV Temahefte om Arbeiderpartiets arbeidspolitikk Arbeiderpartiet.no Innhold DEL 1: Hovedbudskap... 2 DEL 2: Hva vil vi?... 4 DEL 3: Noen resultater... 7 DEL 4: Viktige skillelinjesaker... 8 DEL
Detaljerframtidens løsninger Norsk Industris 10 krav for stortingsperioden 2013-2017
framtidens løsninger Norsk Industris 10 krav for stortingsperioden 2013-2017 Norsk Industri opplever at det store flertall av norske politikere, nær sagt uansett partitilhørighet, forstår industriens betydning
DetaljerHøringssuttalelse til forslag om endringer i utlendingsloven (Innstramminger II)
Justis og beredskapsdepatementet Vår dato: Deres dato: Vår referanse: Deres referanse: 09022016 Høringssuttalelse til forslag om endringer i utlendingsloven (Innstramminger II) NHO Service organiserer
Detaljerwww.flexid.no Kjell Østby, fagkonsulent Larvik læringssenter
www.flexid.no Kjell Østby, fagkonsulent Larvik læringssenter De kan oppleve forskjellige forventninger - hjemme og ute Når de er minst mulig norsk blir de ofte mer godtatt i minoritetsmiljøet Når de er
DetaljerQ&A Postdirektivet januar 2010
Q&A Postdirektivet januar 2010 Hovedbudskap: - Postdirektivet vil føre til dårligere og dyrere tjenester - Næringslivet og folk i distriktene vil bli spesielt hardt rammet - Nei til postdirektivet setter
DetaljerSentralstyrets forslag til uttalelser
Sak Sentralstyrets forslag til uttalelser a) Vi krever økt satsning på varig lønnstilskudd! b) Økt fokus på psykisk helse og CP c) CP-diagnosen krever spesialister! d) Alle barn har rett på et tilpasset
DetaljerBekjempelse av barnefattigdom Arbeids- og velferdsdirektoratet v/ John Tangen Arbeids- og velferdsdirektoratet
Fagdag Barnefattigdom, 4. desember 2015 Bekjempelse av barnefattigdom Arbeids- og velferdsdirektoratet v/ John Tangen Arbeids- og velferdsdirektoratet Det jeg skal snakke om i dag er: Fattigdom og dens
DetaljerLivet til det lykkelige paret Howie og Becca blir snudd på hodet når deres fire år gamle sønn dør i en ulykke.
RABBIT HOLE av David Lyndsay-Abaire Scene for mann og kvinne. Rabbit hole er skrevet både for scenen og senere for film, manuset til filmen ligger på nettsidene til NSKI. Det andre manuset kan du få kjøpt
DetaljerAppell vårsleppet 2007 Os Venstre Tore Rykkel
Kjære Osinger, kjære medpolitikere! Vi har en jobb å gjøre! Aldri før har en forskningsrapport skapt så store bølger som nå. Aldri før har vi vært i en situasjon som vil berøre så mange menneskers liv
DetaljerTilleggsnummer om asylankomster
Tilleggsnummer om asylankomster Statsminister Erna Solberg og finansminister Siv Jensen 30.10.2015 Utvikling i antall asylsøknader 5000 4500 4000 3500 3000 2500 2000 1500 1000 500 0 sep.14 okt.14 nov.14
DetaljerInnspill elevråd/ungdomsråd http://barneombudet.no/dine-rettigheter/barnekonvensjonen/artikkel-12-barnets-rett-til-a-giuttrykk-for-sin-mening/
Artikkel 12: Medbestemmelse 1) Hvilke systemer har kommunen etablert der barn og unge kan utøve medbestemmelse og hvilke saker behandles der? 2) Hvordan sikres reell medbestemmelse for barn og unge? 3)
DetaljerSammen om jobben: Næringslivets rolle i norsk utviklingspolitikk
1 av 7 Sammen om jobben: Næringslivets rolle i norsk utviklingspolitikk Basert på Utenriksminister Børge Brendes tale ved Næringslivets konferanse for internasjonalisering og utvikling 16 februar 2016
DetaljerRikskampanjen "Fra Varde til Varde" - Heis REFLEKSVESTEN i flaggstangen, du også!
Rikskampanjen "Fra Varde til Varde" - Heis REFLEKSVESTEN i flaggstangen, du også! Rikskampanjen «Fra Varde til Varde» oppfordrer til aksjon over hele landet 17. mai for å sette søkelys på en utvikling
DetaljerSpørsmål og svar om papirløse
Norsk Organisasjon for Asylsøkere Spørsmål og svar om papirløse Hva menes med at en person er papirløs? Med papirløs menes en person som oppholder seg i Norge uten papirer som viser lovlig opphold, med
DetaljerTerje Tvedt. Norske tenkemåter
Terje Tvedt Norske tenkemåter Tekster 2002 2016 Om boken: er en samling tekster om norske verdensbilder og selvbilder på 2000-tallet. I disse årene har landets politiske lederskap fremhevet dialogens
DetaljerArven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi!
Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy Oppgave 1 Arven fra Grasdalen Kjære jenta mi! Hei! Hvordan går det med deg? Alt vel i Australia? Jeg har noe veldig spennende å fortelle
DetaljerKONKURRANSEKRAFT OG KONJUNKTURER
KONKURRANSEKRAFT OG KONJUNKTURER Offshore Strategikonferansen 2016 Adm. dir. Stein Lier-Hansen, Norsk Industri Kilde: Norsk Industris Konjunkturrapport 2016 Vekst omsetning 2016 3 % 2 % 1 % 0 % -1 % -2
DetaljerStrategiske føringer Det norske hageselskap 2015-2018
Strategiske føringer Det norske hageselskap 2015-2018 0 Innhold 1. Situasjonsbeskrivelse... 2 1.1 Overordnede føringer... 2 1.2 De viktigste utfordringene... 2 2 Visjon... 2 3 Formål... 3 4 Verdier...
DetaljerKunne du velge land da du fikk tilbudet om gjenbosetting? Hvorfor valgte du Norge? Nei, jeg hadde ingen valg.
Intervju med Thaer Presentasjon Thaer er 28 år og kommer fra Bagdad, hovedstaden i Irak. Han kom til Norge for tre år siden som overføringsflyktning. Før han kom til Norge var han bosatt ca. ett år i Ron
DetaljerArbeidsledighet og yrkesdeltakelse i utvalgte OECD-land
Arbeidsledighet og yrkesdeltakelse i utvalgte OECD-land AV: JØRN HANDAL SAMMENDRAG Denne artikkelen tar for seg yrkesdeltakelse og arbeidsledighet i de europeiske OECD-landene og i 26. Vi vil også se nærmere
DetaljerStudentundersøkelse. 1.- og 2. års studentmedlemmer januar-februar 2009. Tekna Teknisk-naturvitenskapelig forening
Studentundersøkelse 1.- og 2. års studentmedlemmer januar-februar 2009 Tekna Teknisk-naturvitenskapelig forening Innhold 1. Innledning... 3 Omfanget av undersøkelsen og metode... 3 Svarprosent... 3 Sammendrag...
DetaljerFylkesråd for næring Arve Knutsen Innlegg under Sentrum næringshage Mosjøen, 07.06. 2012
1 Fylkesråd for næring Arve Knutsen Innlegg under Sentrum næringshage Mosjøen, 07.06. 2012 BILDE 1 Først vi jeg takke for at jeg er invitert til å snakke for dere i dag. Jeg vil starte med å si at Vefsn
DetaljerSpørsmål og svar om papirløse
Norsk Organisasjon for Asylsøkere Spørsmål og svar om papirløse Hva menes med at en person er papirløs? Med papirløs menes en person som oppholder seg i Norge uten papirer som viser lovlig opphold, med
DetaljerHøringssvar-Strategisk plan 2007-2010 Høgskolen i Narvik. Narvik bystyre vedtar Høringssvar Strategisk plan 2007 2010 for Høgskolen i Narvik.
NARVIK KOMMUNE Plan og strategi Saksframlegg Arkivsak: 06/4387 Dokumentnr: 2 Arkivkode: K2-U01, K3-Q13 Saksbeh: Pål Domben SAKSGANG Styre, utvalg, komite m.m. Møtedato Saksnr Saksbeh. Bystyret 09.11.2006
DetaljerUndring provoserer ikke til vold
Undring provoserer ikke til vold - Det er lett å provosere til vold. Men undring provoserer ikke, og det er med undring vi møter ungdommene som kommer til Hiimsmoen, forteller Ine Gangdal. Side 18 Ine
DetaljerBarnevern: Thorkildsen gir biologiske foreldre mindre makt
Barnevern: Thorkildsen gir biologiske foreldre mindre makt 6. april 2013. Regjeringens nye plan for barnevernet blir tatt godt imot av Landsforeningen for barnevernsbarn. Barneminister Inga Marte Thorkildsen
DetaljerTilskudd til barnefattigdom Kapittel 0621 post 63 v/ Irene Anibrika Arbeids- og velferdsdirektoratet (AVdir)
Tilskuddskonferanse 19. januar 2016, Stavanger Tilskudd til barnefattigdom Kapittel 0621 post 63 v/ Irene Anibrika Arbeids- og velferdsdirektoratet (AVdir) Bekjempelse av barnefattigdom Tall fra Statistisk
DetaljerSaksframlegg. Formannskapet i Trondheim kommune vedtar følgende høringsuttalelse:
Saksframlegg Høring - Forslag til endring i statsborgerloven. Krav om at søkere mellom 18 og 67 år skal beherske et minimum av norsk muntlig og bestå en test i samfunnskunnskap Arkivsak.: 14/52856 Forslag
DetaljerFagområder: Kunst, kultur og kreativitet, Natur, miljø og teknikk, Nærmiljø og samfunn, Kropp, helse og bevegelse, Antall, rom og form.
Hei alle sammen Kom mai du skjønne milde. April er forbi, og det begynner å gå opp for oss hvor fort et år faktisk kan fyke forbi. Det føles ikke så lenge siden vi gjorde oss ferdig med bokprosjektet vårt
DetaljerPerspektivmeldingen 2017 KS kommentarer
Perspektivmeldingen 2017 KS kommentarer Stortingets finanskomite, høring 12. mai 2017 Helge Eide, direktør for interessepolitikk «En selvstendig og nyskapende kommunesektor» «En skulle kanskje tro at når
DetaljerHva skjer på barnevernområdet?
Hva skjer på barnevernområdet? Hva skjer på barnevernsområdet? Viktige temaer nå: Samarbeid innen barnevern - OSO Endring i barnevernloven; roller og ansvar Kommuneforsøksordningen Stortingsmelding om
DetaljerSØR-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE SAKSPROTOKOLL
SØR-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE SAKSPROTOKOLL Offentlig høring av NOU 2006:18 "Et klimavennlig Norge" Behandlet av Møtedato Saksnr Samferdsel- areal- og miljøkomitéen 21.02.2007 3/2007 Fylkestinget 07.03.2007
DetaljerEn eksplosjon av følelser Del 2 Av Ole Johannes Ferkingstad
En eksplosjon av følelser Del 2 Av Ole Johannes Ferkingstad MAIL: ole_johannes123@hotmail.com TLF: 90695609 INT. BADREOM MORGEN Line er morgenkvalm. Noe hun har vært mye den siste uken. Hun kaster opp,
DetaljerFortelling 3 ER DU MIN VENN?
Fortelling 3 ER DU MIN VENN? En dag sa Sam til klassen at de skulle gå en tur ned til elva neste dag. Det var vår, det var blitt varmere i været, og mange av blomstene var begynt å springe ut. Det er mye
DetaljerHendelse 1. start etter innledende info og organisering av KO ca. kl 09:15
BERDSKAPSØVELSE I «Vannkliden KF» tirsdag 17. juni 2014 Scenario innledning ca kl. 09:00 Langvarig strømbrudd i store deler av «Vanneby» har ført til at kriseledelsen er samlet i KO. Kriseledelsen ble
DetaljerOm 8 minutter kommer du til å smile som disse gjør! De neste 8 minuttene vil forandre ditt liv!
Om 8 minutter kommer du til å smile som disse gjør! De neste 8 minuttene vil forandre ditt liv! Er du klar? Bruk de neste 8 minuttene til å lese denne presentasjonen nøye! 1 Vi vet alle at store tall alltid
DetaljerVÆR SÅ GOD, NESTE STATUS FOR BARN OG UNGES RETTIGHETER
VÆR SÅ GOD, NESTE STATUS FOR BARN OG UNGES RETTIGHETER Du som går på HIOA og skal jobbe med barn og unge bør holde av 6. mars. Da besøker Barneombudet høgskolen. Dette er et program for dagen, med informasjon
DetaljerZA5439. Flash Eurobarometer 283 (Entrepreneurship in the EU and Beyond) Country Specific Questionnaire Norway
ZA5439 Flash Eurobarometer 283 (Entrepreneurship in the EU and Beyond) Country Specific Questionnaire Norway FLASH 283 ENTREPRENEURSHIP D1. Kjønn [IKKE SPØR MARKER RIKTIG ALTERNATIV] Mann... 1 Kvinne...
DetaljerHeltid/deltid. Statssekretær Rigmor Aasrud 27. november 2007
Heltid/deltid Statssekretær Rigmor Aasrud 27. november 2007 Kjære representantskap. Jeg takker for invitasjonen hit til Øyer for å snakke om heltid/deltid. 1 Deltid i kommunesektoren Stort omfang Viktig
DetaljerEn eksplosjon av følelser Del 3 Av Ole Johannes Ferkingstad
En eksplosjon av følelser Del 3 Av Ole Johannes Ferkingstad MAIL: ole_johannes123@hotmail.com TLF: 90695609 INT. SOVEROM EVEN MORGEN Even sitter å gråter. Han har mye på tankene sine. Han har mye å tenke
DetaljerBehandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Flerkulturelt råd 06.04.2016 Styret i Østfoldhelsa 07.04.2016 Opplæringskomiteen 12.04.2016
Saksnr.: 2016/6027 Løpenr.: 31868/2016 Klassering: Saksbehandler: Knut Johan Rognlien Møtebok Saksframlegg Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Flerkulturelt råd 06.04.2016 Styret i Østfoldhelsa 07.04.2016
Detaljer2012/2013 SKOLEINFO. side 1
side 1 Fakta Originaltittel: De andre Regi: Margreth Olin Roller: Hassan Husein Ali, Goli Mohammed Ali, Khalid Faqiri Manus: Margreth Olin Genre: DOKUMENTAR Nasjonalitet: NOR Språk: Norsk Produsent: Margreth
DetaljerBarn som kommer alene til Norge
Barn som kommer alene til Norge Barnas rettigheter og behov, og kommunenes ansvar Barne-, ungdoms- og familieetaten 1 Kort presentasjon Øystein Stokvold avdelingsdirektør Bufetat Region øst med ansvar
DetaljerEØS-avtalen på 1-2-3. Arbeiderpartiet.no
EØS-avtalen på 1-2-3 Arbeiderpartiet.no EØS-avtalen har tjent oss godt i over 20 år. Verdiskaping, kjøpekraft og sysselsetting har økt i denne perioden. Mer enn i andre land i Europa. Norges forhold til
DetaljerTale til velferdskonferansen 2. mars. Velkommen til velferdskonferansen 2009.
Tale til velferdskonferansen 2. mars Velkommen til velferdskonferansen 2009. Det er en stor glede å kunne ønske velkommen til dette arrangementet. Velferdskonferansen og For Velferdsstaten har etter hvert
DetaljerInternational Migration Outlook: SOPEMI - 2006 Edition. Perspektiv på internasjonal migrasjon: SOPEMI 2006-utgave. Leder
International Migration Outlook: SOPEMI - 2006 Edition Summary in Norwegian Perspektiv på internasjonal migrasjon: SOPEMI 2006-utgave Sammendrag på norsk Leder Migrasjonsstyring en vanskelig balansegang
DetaljerMuntlig spørsmål fra Bent Høie (H) til helse- og omsorgsministeren - om Kreftgarantien
Muntlig spørsmål fra Bent Høie (H) til helse- og omsorgsministeren - om Kreftgarantien Om når regjeringens kreftgaranti vil være en realitet, med henvisning til målsettingen om at det skal gå maksimalt
DetaljerNæringspotensialet i klimavennlige bygg og -byggeri
Næringspotensialet i klimavennlige bygg og -byggeri Trondheim, 2. Oktober, 0900-1200 Tid Innhold Hvem DEL 0: Velkommen 09:00 Velkommen, hvorfor er vi samlet, introduksjon av SIGLA Utvalget + ZEB 09:10
DetaljerBrent Crude. Norges Bank kuttet renten med 0,25 prosentpoeng til 1,25 % og NOK svekkelse i kjølvannet. Rentemøtet i Norges Bank
Norges Bank kuttet renten med 0,5 prosentpoeng til,5 % og NOK svekkelse i kjølvannet. Rentemøtet i Norges Bank Rentemøtet. desember medførte at Norges Bank (NB) kuttet styringsrenten fra,50 % til,5 %.
DetaljerUtlendingsdirektoratetes merknader - endringer i utlendingsloven - 24-årsgrense for familieetablering
Justis- og beredskapsdepartementet Postboks 8005 Dep 0030 OSLO Deres ref: Vår ref: 14/1470-10/IKH 29.09.2014 Utlendingsdirektoratetes merknader - endringer i utlendingsloven - 24-årsgrense for familieetablering
DetaljerInnlegg 07. juni 2016 - Europeisk og internasjonal handel og samarbeid
Innlegg 07. juni 2016 - Europeisk og internasjonal handel og samarbeid Velkommen til kunnskapsseminar hvor vi vil belyse betydningen av og aktuelle spørsmål om, europeisk og internasjonal handel og samarbeid.
DetaljerNorsk senter for flerkulturell verdiskaping
1 1 Norsk senter for flerkulturell verdiskaping Flyktninger som arbeidskraftsressurs 11. februar 2016 Zahra Moini, daglig leder 1 Innhold Om senteret Flyktninger hvem er de og hvor bor de? Problemer eller
DetaljerRAPPORT FRA SPØRREUNDERSØKELSE I VERDAL VIDEREGÅENDE SKOLE
RAPPORT FRA SPØRREUNDERSØKELSE I VERDAL VIDEREGÅENDE SKOLE Desember2008/januar2009 6 klasser deltok: - 1STA, 1STB, 2BYB, 2HEA, 2SSA, 3IDA Totalt 99 elever Gjennomført av Debattgruppen i Verdal. RAPPORT
DetaljerHvordan bruke inkedin.com, finn.no og det uannonserte arbeidsmarkedet for bygge egen merkevare? Econa 14. April 2016 Finn Roger Bråthen
Hvordan bruke inkedin.com, finn.no og det uannonserte arbeidsmarkedet for bygge egen merkevare? Econa 14. April 2016 Finn Roger Bråthen . og en av grunnene er.. Arbeidsmarkedet Uannonserte arbeidsmarkedet
DetaljerKRIG. Rettferdigkrig? Kambiz Zakaria Digitale Dokomenter Høgskolen i Østfold 23.feb. 2010
KRIG Rettferdigkrig? KambizZakaria DigitaleDokomenter HøgskoleniØstfold 23.feb.2010 S STUDIEOPPGAVE Denneoppgaveerenstudieoppgavehvorjeghartattformegkrigsomtemaoghar skrevetlittfaktaogkobletkrigmedetikkvedhjelpavendelkilder.oppgavenble
DetaljerInnspill til regjeringsplattform Fra Europeisk Ungdom og Europabevegelsen
Innspill til regjeringsplattform 2017-2021 Fra Europeisk Ungdom og Europabevegelsen Europabevegelsen og Europeisk Ungdom har er rekke forventninger til regjeringen og overleverer herved våre felles innspill
DetaljerÅpningsinnlegg under Ahusbanekonferansen 24/9-2014 Av Bjørn Edvard Engstrøm, Ellingsrud Velforening:
1 Åpningsinnlegg under Ahusbanekonferansen 24/9-2014 Av Bjørn Edvard Engstrøm, Ellingsrud Velforening: Velkommen til en viktig konferanse! Konferansen er viktig som et ledd i å få realisert byggingen av
DetaljerKoloniene blir selvstendige
Koloniene blir selvstendige Nye selvstendige stater (side 92-96) 1 Rett eller feil? 1 I 1945 var de fleste land i verden frie. 2 Det var en sterkere frihetstrang i koloniene etter andre verdenskrig. 3
DetaljerInnledning EU er ikke et solidaritetsprosjekt!
Solidaritet? 2 Innledning EUer en politisk og økonomisk union bestående av 27 europeiske land. Unionen fører en felles handelspolitikk, og kjemper for de såkalte fire friheter. Disse innebærer at det skal
DetaljerFremtidig behov for ingeniører 2016
Fremtidig behov for ingeniører 06.0. 06 Utarbeidet for: NITO v/ Petter Teigen Utarbeidet av: Lise Campbell Lehne Innhold s. s. Oppsummering Bakgrunn og Prosjektinformasjon s.8 Dagens situasjon s. Ansettelse
DetaljerSOSIAL DUMPING VIRKEMIDLER OG ARBEIDSTILSYNETS ROLLE. Berit Bøe Seniorrådgiver Arbeidstilsynet
SOSIAL DUMPING VIRKEMIDLER OG ARBEIDSTILSYNETS ROLLE Berit Bøe Seniorrådgiver 01.10.2012 3-parts bransjeprogram Allmengjøring av tariffavtale Godkjenningsordning ID-kort Regionale verneombud Tilsyn Nye
DetaljerEkspertutvalg for grønn konkurransekraft
Ekspertutvalg for grønn konkurransekraft Per Sandberg, Sekretariatsleder www.gronnkonkurransekraft.no Standard Norge 3 mai 2016 Ekspertutvalg for grønn konkurransekraft skal lage forslag til nasjonal strategi
DetaljerTalepunkter innspillsmøte - Grønn skattekommisjon 25.2.2015
Talepunkter innspillsmøte - Grønn skattekommisjon 25.2.2015 Først vil jeg få takke for muligheten til å komme hit og snakke med dere om skatte- og avgiftspolitikk et tema vi nok er litt over gjennomsnittet
DetaljerNye innbyggere nye utfordringer
Nye innbyggere nye utfordringer Tilflytterkonferansen 2013 Bodø, 22. og 23. oktober 2013 1 Dulo Dizdarevic, regiondirektør IMDi Nord Disposisjon Hvem er de og hvor kommer de fra? Bosettings- og flyttemønster
DetaljerMigrasjon og asyl i Europa
Migrasjon og asyl i Europa Situasjonsbeskrivelse Migrasjonen til Europa eskalerte i 2015. EU har vært handlingslammet og enkelte medlemsland har innført nasjonale tiltak for å håndtere situasjonen, slik
DetaljerEt studieopplegg til Kulde av Lars Norèn.
Et studieopplegg til Kulde av Lars Norèn. Utarbeidet av lektor Øyvind Eide. Noen forslag til enkle spill i klasserommet Noen spørsmål/arbeidsoppgaver i forbindelse med stykket Gode teatergjenger Dette
DetaljerFra bekymring i Norge til handling i utland Handlingsplanen mot tvangsekteskap, kjønnslemlestelse og alvorlige begrensninger av unges frihet 2013-2016
Regional koordinator Eva Torill Jacobsen Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) etj@imdi.no Mobil: 957 7 0 656 Fra bekymring i Norge til handling i utland Handlingsplanen mot tvangsekteskap, kjønnslemlestelse
DetaljerHvordan lykkes med bosetting i norske kommuner?
Hvordan lykkes med bosetting i norske kommuner? Oslo, 17. februar 2015 Ranveig Nygård, fagleder innvandrertjenesten Hammerfest 1.januar 2015:10400 innbyggere 15% av befolkningen har innvandrerbakgrunn
Detaljerwww.flexid.no Kjell Østby, fagkonsulent Larvik læringssenter
www.flexid.no Kjell Østby, fagkonsulent Larvik læringssenter FOKUSOMRÅDER Hva har disse personene felles? Marco Elsafadi Født i Libanon av palestinske foreldre, bodde 10 år i Tyskland før han kom til Norge
DetaljerInnvandring og arbeidsliv. Sylo Taraku rådgiver i Tankesmien Agenda
Innvandring og arbeidsliv Sylo Taraku rådgiver i Tankesmien Agenda Min klassereise Lier gartneri Trender Konjukturnedgang og økende arbeidsledighet Digitalisering. Stadig færre jobber til lavkvalifiserte.
DetaljerSvar på høring - Endringer i utlendingslovgivningen (Iinnstramninger II)
DEN NORSKE KIRKE Oslo biskop Justis- og beredskapsdepartementet Postboks 8005 Dep 0030 OSLO Dato: 03.02.2016 Vår ref: 16/99-2 WEF (16/3480) Deres ref: Svar på høring - Endringer i utlendingslovgivningen
DetaljerHva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet?
Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet? Hva trenger vi alle? Hva trenger barn spesielt? Hva trenger barn som har synsnedsettelse spesielt? Viktigste
DetaljerBiblioteket- en arena for trinnvis integrasjon?
Biblioteket- en arena for trinnvis integrasjon? Spiller biblioteket en rolle med hensyn til å hjelpe innvandrerkvinner til å bli integrert i det norske samfunnet?? Hva er denne rollen? Hvordan tar innvandrerkvinner
DetaljerVi trives i hjel! Glimt fra Lokalsamfunnsundersøkelsen 2013. Oddveig Storstad Norsk senter for bygdeforskning
Vi trives i hjel! Glimt fra Lokalsamfunnsundersøkelsen 2013 Oddveig Storstad Norsk senter for bygdeforskning Lokalsamfunnsundersøkelsen (LSU) Gjennomført første gang 2011. Ambisjonen er å gjennomføre LSU
DetaljerProsjekt innvandrer og psykisk helse Mental Helse Sør-Trøndelag
Prosjekt innvandrer og psykisk helse Mental Helse Sør-Trøndelag veien tilbake til arbeidsliv: innvandrere og etnisk nordmenn som samfunnsressurs. Ota Ogie 2008 Innledning Hver tredje innbygger opplever
DetaljerPÅRØRENDESTEMMER KARI SUNDBY GENERALSEKRETÆR
PÅRØRENDESTEMMER Landsforbundet Klikk å redigere Mot tittelstil Stoffmisbruk KARI SUNDBY GENERALSEKRETÆR PRIORITERINGER I FOREBYGGENDE INNSATS Universelle tiltak som retter seg mot hele befolkningen antas
Detaljer