FORSIKRINGSSKADENEMNDA Bygdøy allè 19, I og III etg., 0262 Oslo Telefon: Telefax:

Transkript

1 Bygdøy allè 19, I og III etg., 0262 Oslo Telefon: Telefax: FORSIKRINGSSKADENEMNDAS UTTALELSE NR. 3213& MOTORVOGN - Oppgjørsform etter kondemnasjon - avt.l. 36. Forsikringstakeren leaser en bil fra firma A, som er profesjonell bilinnkjøper. Den ble bilen kjørt av veien, og den ble etter dette kondemnert. Det har så oppstått uenighet mellom firma A og forsikringsselskapet vedrørende oppgjøret for bilen. Selskapet viser til at oppgjøret ble foretatt - og akseptert av firma A - på bakgrunn av takst utarbeidet av den takstmann som ble kontaktet av forsikringstakeren. Det foreligger således en bindende avtale. Firma A anfører at de/forsikringstakeren aldri har bestilt/rekvirert noen takst - og de har heller aldri vært noen kontakt mellom dem. Videre anføres det at oppgjøret ikke er i samsvar med de gjeldende vilkår, og det vises bl.a. til at det ikke ble forelagt noe erstatningstilbud til vurdering. TVISTEBELØP: Ca. kr Sekretariatets redegjørelse: SAK MS Saken gjelder AIGs oppgjør etter kondemnasjon av bil, og i den forbindelse vises det til selskapets motorvognforsikringsvilkår av okt. 92, kap. 6 om skadeoppgjør. Derfra hitsettes følgende pkt.: 6 SKADEOPPGJØR Forsikringsavtalelovens 6-1 er fraveket. Isteden gjelder bestemmelsen nedenfor. 6.4 Alternative oppgjørsmåter AIG Europe kan avgjøre om skaden skal erstattes ved kontantoppgjør reparasjon gjenanskaffelse, eller at selskapet fremskaffer ting tilsvarende - eller i det vesentlig tilsvarende - den skadede tingen Er reparasjon av skaden etter selskapets vurdering ikke teknisk eller økonomisk forsvarlig, erstattes skaden med det beløp som det på skadetidspunktet koster å anskaffe en motorvogn i samme stand og av tilsvarende fabrikat, type og årgang (markedsverdien), med fradrag av motorvognens omsetningsverdi i skadet stand (vrakverdien).... Forsikringstakeren leaser en bil fra firma A, som er profesjonell bilinnkjøper, og den kjøres bilen av veien. Da AIG ikke har egen takstmann, ble ekstern konsulent kontaktet av forsikringstakeren. Firma A har bestridt at det har vært noen kontakt mellom dem/forsikringstaker og takstmannen. Bilen ble kondemnert, og taksten innkom selskapet den I takstrapporten av fremkommer at det her er snakk om en Golf 1.6 GL, registrert første gang , og med en kilometerstand på på skadetidspunktet. I rubrikk for markedsundersøkelse for tilsvarende bil er det henvist til en forhandler, og pris kr Beregnet vrakverdi er satt til kr Bruttoerstatning er satt til kr , dvs. oppgitte markedspris + omregistreringsavgift på kr I rubrikk for tilbud fra kjøper er oppført to tilbud, på hhv. kr og kr Videre er det krysset av for JA i rubrikkene Eieren er kjent med tilbudet og Eieren aksepterer tilbudet. Rubrikk for pris på tilsvarende ny bil i dag og for beregnet nedskrevet verdi er ikke utfylt.

2 Selskapet har forklart sakens videre gang slik: På grunn av ferieavvikling og stor arbeidsmengde ble taksten liggende hos oss til vi ble kontaktet av (forsikringstakeren) og (firma A) som purret på oppgjør. Da undertegnede skulle på ferie ble vi med (forsikringsansvarlig i firma A) enige om å oversende taksten og la denne danne grunnlag for vårt tilbud om kontanterstatning. Dette i stedet for å skrive ut et formelt tilbud hvor vi uansett ville lagt til grunn verdiene som fremkom av rapporten. (Forsikringsansvarlig i firma A) kontaktet undertegnede på hytta to ganger for å spørre om detaljer i tilbudet. Blant annet hvorvidt kr var tilbudet om bruttoerstatning og om dette medførte at vi overtok vraket. Dette ble besvart bekreftende. (Forsikringsansvarlig i firma A) ga da uttrykk for at hun ønsket å diskutere vårt tilbud med andre. Den ringte (forsikringsansvarlig i firma A) undertegnede hjemme og sa at de aksepterte tilbudet. Undertegnede ringte da ned til kontoret og sa at oppgjør på kr var akseptert og ba der om at saken ble lagt frem slik at jeg kunne komme neste dag og signere ut pengene. (Forsikringsansvarlig i firma A) bekreftet avtalen ved fax datert samme dag. Beklageligvis ble utbetalingen liggende i regnskapsavdelingen slik at den ikke ble overført før For denne forsinkelsen har vi imidlertid tilbudt å betale morarenter. I fax datert fra (forsikringsansvarlig i firma A) fremkommer følgende: Viser til tidligere telefonsamtaler vedrørende kondemnasjon av... Leasingkostnaden på bilen utgjør kr pr. måned. Vennligst utbetal erstatning til oss som avtalt. Vårt kontonummer er... Vennlig hilsen (firma A)... Avd. leder - Forsikring Bilen/vraket ble solgt til høystbydende, og selskapet anfører at det ble avtalt med (forsikringsansvarlig i firma A) at det skulle sende salgsmelding direkte til kjøper. Formelt sett skulle selskapet ha hatt salgsmeldingen først, og så oversendt denne til kjøper. Firma A bestred så at takstrapporten var godkjent og akseptert; vanlig oppgjørspraksis tilsier at eier/forsikringstaker skal bli tilsendt et erstatningsforslag som kan vurderes og aksepteres evt. påklages. Dette er ikke gjort her, og firma A kan således ikke se at oppgjøret er i samsvar med vilkårene. Det bemerkes særskilt at det må anses uvanlig at det kun foretas prisundersøkelser hos en merkeforhandler. Det bør være minimum to, helst tre prisuttalelser, hvorav gjennomsnittet skal legges til grunn for prisutgangspunktet. Når det gjelder fax av , har firma A, etter samtaler med sin forsikringsansvarlige, konkludert med at den har to budskap - slik: at utbetaling av kontanterstatningen skal gå til oss (dvs. firma A) og ikke til (forsikringstakeren). At det i AIG hersker stor usikkerhet omkring riktige kontraktspunkter viser seg klart ved at takstrapporten først sendes (forsikringstakeren) og at De i Deres telefax... hevder at (forsikringstakeren) vil få erstatning etter FAL. (Firma A) skal være mottaker av dette. at det i telefonsamtaler mellom Dem og (forsikringsansvarlig i firma A) har vært drøftet konsekvensene ved at AIGs behandlingstid har vært uakseptabelt lang, og at kunden - 2 -

3 (forsikringstakeren) må betale leasingleie for bilen helt til et omforenet oppgjør finner sted. (Forsikringsansvarlig i firma A) har i sin telefax fremmet et uformelt krav om at AIG, på grunn av lang behandlingstid, bør kompensere for nevnte leiebelastning. Ovennevnte telefax kan følgelig ikke på noen måte tolkes som en aksept. Firma A godtar dermed ikke oppgjøret, og finner heller ikke å kunne utstede en salgsmelding til kjøper. Det finnes ikke dekning for påstanden om at bilen er AIGs eiendom. Selskapet har bemerket at saksgangen var irregulær utelukkende for å vise smidighet da taksten hadde tatt så lang tid - og etter påtrykk fra firma A idet det hastet for dem å få pengene. Den blir det sendt et brev fra kjøperen av vraket til firma A: Snakket med (forsikringsansvarlig i firma A) på tlf. ang. salgsmelding på... skal sendes så fort oppgjør fra AIG Europe kommer. Dere har nå fått oppgjøret, så nå venter vi på salgsmelding for... Firma A kontaktet så ingeniør B - som etter dette har representert firma A i anledning saken - for gjennomgang av taksten, og gir etter dette AIG et tilbud om å få ferdigbehandlet saken med et oppgjør på totalt kr Selskapet avslår dette, og viser til at det prinsipalt fastholder sin konklusjon som tidligere er fremsatt, at avtalen som er inngått er bindende. Videre: Dersom vi subsidiært skulle velge å se bort fra Deres aksept av vårt kontanttilbud vil vi i hht. vilkårenes pkt. 6.4 forbeholde oss retten til alternative oppgjørsmåter. Dersom de skal gå fra Deres aksept går vi fra vårt tilbud om kontanterstatning og tilbyr istedet å kjøpe tilsvarende bil. På tilsvarende brukte biler har vi fått flere tilbud på ca. kr (før pruting) fra forhandlere... Dette er bl.a. på en bil som har gått vesentlig kortere enn den aktuelle bil.... Vi kan imidlertid for å få saken ut av verden tilby et svært gunstig oppgjør. Dere kan få kjøpe en ny Golf GL modell med soltak og tilleggsutstyr som vi har fått et tilbud på. Denne vil ved kjøp koste (firma A) kr Da er mva (som er fradragsberettiget i Deres regnskap) trukket fra og investeringsavgiften lagt til. Deres netto utgifter til en ett år nyere modell som er fabrikkny vil altså være kr 300 mer enn erstatningen De har fått fra oss for en 97 modell som har gått km. Bilen er reservert til i morgen kl 1200 hos forhandler... Ved en umiddelbar aksept på at De kjøper denne er vi villige til å se bort fra at de får en vesentlig bedre bil enn den som ble kondemnert. Dette forutsetter selvsagt at De bruker de pengene vi har overført allerede og at vi ettersender kr 300. Salgsmelding skal også umiddelbart utstedes (vrakets kjøper). Vi må få uttrykke forbauselse over at De ikke selv som profesjonell innkjøper og aktør i markedet har valgt denne løsning og dermed også spart utgifter for oss og Dem. Etter vår mening har De faktisk tjent på kondemnasjonen slik at (forsikringsansvarlig i firma A) på vegne av firma A gjorde en god jobb. Firma A gir følgende tilbakemelding på selskapets forslag til oppgjør:... hvor De avslår vårt forlag, av Dem kalt tilbud, til endelig oppgjør. Samtidig fremmer De et tilbud om at (firma A) kan kjøpe en fabrikkny bil som De har innhentet tilbud på. De lanserer med dette nok en oppgjørsform som ikke er forankret i AIGs forsikringsvilkår. Vi påberoper oss, som De også nevner, å være en profesjonell innkjøper av biler... (Firma A) er også kundeorientert og forholder seg til kundenes behov. I dette tilfellet må det være opp til kunden (forsikringstakeren) og (firma A) i fellesskap å definere kunden behov for bil, og det er dessverre ikke - 3 -

4 slik at behovet for en ny VW Golf er tilstede. Vi antar at også De er enig i at det ikke har vært, eller kan bli, vanlig oppgjørspraksis at skadelidte påtvinges et erstatningsobjekt som han ikke ønsker. Etter dette har det i saken vært en omfattende korrespondanse mellom partene, og fra denne hitsettes følgende: Selskapets anførsler er at FAL ikke oppstiller noen formkrav for hvordan oppgjør av denne art skal foregå. Alminnelige avtalerettslige regler må derfor legges til grunn. Det er ingen bransjepraksis som stiller formkrav av en art som gjør at avtalelovens regler tilsidesettes. Selskapet fortsetter: Behandling av erstatningskrav er omtalt i 6. FAL 6-1 er i hht. denne fraveket. Skjønn kan kreves av begge parter men ble i dette tilfellet ikke krevet. Det fremgår av 6.4 at AIG kan velge oppgjørsmåte. Vi valgte å tilby kontantoppgjør. Erstatningsberegningen er gjort i hht flg. hvilket fremgår av takstrapporten.... Som konklusjon hevder vi at det er inngått bindende avtale om kr i erstatning. Det ble fra (firma As) side hverken krevet skjønn eller gjort innsigelser overfor de beløp som er lagt til grunn i takstrapporten og som danner grunnlag for vårt tilbud. Heller ikke ble det tatt forbehold mht. at man mente å forstå vår utbetaling som et a konto oppgjør. Det foreligger heller ikke etterfølgende omstendigheter som tilsier at avtalen er ugyldig. Det er heller ingen tvil om at (firma A) plikter å utlevere salgsmelding til (kjøper av vraket) i hht. avtale med AIG som er bilens eier.... Subsidiært ønskes nemndas avgjørelse mht. hvorvidt (firma A), dersom avtalen mot formodning skulle anses for ugyldig, kan tilpliktes å motta en tilsvarende (eller bedre) bil enn den som gikk tapt. Se vilkårenes pkt På vegen av firma A anfører ingeniør B at oppgjøret ikke er i overensstemmelse med vilkårene, samt at de ikke kan se at selskapet her en avtale med sin forsikringstaker om å fravike gjeldende vilkår. Selskapet har benyttet en frittstående takstmann, og taksten - som kan synes grei nok for en ikke sakkyndig person - er direkte feilaktig på flere punkter, bl.a. fremkommer det ikke hvilket nyverdigrunnlag som er benyttet. I realiteten har dette medført at nyverdigrunnlaget blir satt for lavt, som igjen resulterer i en feil mht. førverdien. Ingeniør B har innhentet alternative vurdering fra forhandlere av slike biler, og disse angir salgssummer på hhv. kr og kr ferdig registrert. Videre pekes det på at den skadde bil er solgt videre av selskapet, og det uten at det foreligger en formell overføring av eierforholdet. Ingeniør B kan ikke se at det er noen faktisk uenighet mellom partene om at oppgjør skal finne sted i henhold til vilkårenes 6.5.1, men at det er konflikt om bilens korrekte verdi før skaden, samt vedrørende disponeringen av vraket. Det synes klart urimelig og ukorrekt at selskapet kan påberope seg at en telefonsamtale med en ansatt i firma A skal være bindende for oppgjøret, sett i henhold til saken fakta og de alminnelige oppgjørsregler som gjelder i bransjen. Selskapet har anført at det på forhånd var enighet mellom forsikringstaker, firma A og takstmannen hva gjelder nybilgrunnlaget, i det det på dette tidspunkt ble operert med en kampanjepris på tilsvarende bil. Ingeniør B har innhentet en sakkyndig vurdering, fra ingeniør RE, av den takstrapport som selskapet la til grunn for sitt oppgjør, og anfører etter dette at man nå bør innse at oppgjøret er basert på sviktende grunnlag og at avtalelovens bestemmelser vil kunne benyttes; avtalen er åpenbart urimelig

5 Ingeniør REs konklusjon er som følger: I sakens anledning skal jeg kun uttale meg om rapporten holder de faglige kriterier som skal og må gjelde i skadeoppgjøret. Rapporten er åpenbart feilaktig utfylt og mangler helt vesentlig informasjoner så vel om markedsverdier som når det gjelder manglende verdiidentifikasjon. Spesielt det at nyverdi er utelatt vil medføre at man ikke vet hvilet verdigrunnlag som er benyttet. Seiden bilens tekniske data for så vidt er korrekte, kan den tilsynelatende virke som riktig, men for meg virker det som det er benyttet et lavere verdigrunnlag enn hva som egentlig er korrekt. Jeg kan ikke se at rapporten gir tilstrekkelig og relevante opplysninger. Som grunnlag for skadeoppgjør er den misvisende og ukorrekt og bør derfor bli nærmere kontrollert og rettet. Selskapet oppsummerer etter dette saken slik: AIG ser ingen grunn til å endre sitt standpunkt i saken og ønsker nemndsbehandling av den.... Når det gjelder (REs) argumenter om feilaktig utfylt takstrapport så er disse påstander imøtegått tidligere. Det var på angjeldende tidspunkt en kampanjepris på aktuelle bilmodell og denne prisen ble lagt til grunn. For øvrig er (ingeniør Bs) anførsler i saken ikke lett tilgjengelige. Det fremstår som uklart hvor vidt han mener bindende avtale er inngått eller ikke. Det er også høyst uklart for oss hvilken betydning han mener den innhentede spesialisterklæring skal ha. Videre er det ikke påberopt noen juridiske anførsler.... Legges det til grunn at det foreligger en bindende avtale må vel (ingeniør Bs) argumentasjon tolkes dithen at han mener avtalelovens 36 skal komme til anvendelse.... Ettersom vi tidligere har påvist at sikrede faktisk har tjent på oppgjøret kan det vanskelig legges til grunn at kriteriet (klart og ubetydelig avvik fra det rimelige) er oppfylt. Tvert imot vil det fremstå som urimelig, og også i strid med prinsippet om at sikrede kun skal ha sitt økonomiske tap dekket, å få erstattet en sum som overstiger det koster å kjøpe tilsvarende bil som den kondemnerte. Betydelig vekt bør det også legges på det faktum at det he var to profesjonelle parter og at (firma A) i egenskap av å være et av... største leasingfirmaer må anses om eksperter når det gjelder bilpriser. (Firma As) forsikringsansvarlige har for øvrig betydelig erfaring fra forsikringsbransjen. Da det synes opplagt at 36 i avtaleloven ikke får anvendelse i saken synes det ikke nødvendig med en utdyping av denne bestemmelsen. Vi kan for øvrig heller ikke se at andre bestemmelser i avtaleloven vil kunne få anvendelse. Firma A ved ingeniør B oppsummerer saken slik: AIG har kommet i skade for å tilby en erstatning basert på en takst som er direkte feilaktig. 2. Denne påstand er nå bekreftet av utenforstående sakkyndig person. 3. Taksten er misvisende og direkte feilaktig, samt at det kreves særlig sakkyndighet for å kunne se at den er feilaktig og misvisende. I formen kan den se svært tilforlatelig ut. 4. Ut fra punktene 1, 2 og 3, synes det urimelig å påberope seg denne taksten som referansegrunnlag for en bindene avtale mellom partene om å legge denne takstenes verdiansettelse til grunn for oppgjøret av skaden. Nemnda bes etter dette ta stilling til følgende spørsmål: Om det foretatte oppgjør er bindende for partene

6 Dersom man skal fravike det foretatte oppgjør; om firma A kan tilpliktes å motta en tilsvarende (eller bedre) bil enn den som gikk tapt. Om firma A plikter å utlevere salgsmelding til kjøper av vraket. Om noen av partene på dette tidspunkt bør kunne kreve skjønn i saken. Evt. hvordan oppgjøret skal foregå. AIG har videre bedt om Forsikringsskadenemndas kommentar til følgende: Ved å erstatte en kondemnert bils verdi inkl. mva. vi leasingselskapene faktisk tjene penger på en kondemnasjon. Detter fordi disse selskaper ikke betaler mva. men kun investeringsavgift på bilene, hvilket igjen innebærer at leasingselskapene kjøper bilene 17 % billigere enn en ordinær forbruker. Etter vår mening strider denne oppgjørsmetode mot prinsippet om at det kun er det økonomiske tap som kan kreves dekket. Leasingselskapene kan jo i tillegg til å kjøpe ny bil putte penger i lomma. Få uttalelser antas å være av særskilt interesse i saken, se ut.: Firma A v/ingeniør B har kommet med følgende kommentar til redegjørelsen: Jeg viser til... vedlagte REDEGJØRELSE. Jeg har gjennomgått denne redegjørelse og finner denne, som også tidligere saksbehandling, merkelig tendensiøs i retning av å tale AIGs sak, i stedet for å sørge for en bred fremstilling av hva saken dreier seg om, sett fra begge parter.... Saksforholdet: Her har De beskrevet en situasjon som ikke engang er tilnærmet korrekt. Forsikringstaker..., representert ved (firma A), har aldri bestilt/rekvirert noen takst av denne bilen det her gjelder. Bilen ble tauet inn til P Bilverksted som normalt reparerer bilene som (forsikringstakeren) benytter i sin virksomhet. Verkstedet, P, rekvirerer takstmann, FORDI at AIG ikke har egen ansatt teknisk inspektør, hvilket medfører at det er enten takstmann LK, eller takstmann IH, som SKAL besiktige forsikringsskader, ETTER EN STÅENDE AVTALE i dette området. Det forekommer også at verkstedene først ringer selskapet for å rekvirere takstmann, men i dette tilfellet var sikkert verkstedet kjent med at man kunne benytte de frittstående takstmenn, i det AIG ikke har egne ansatte inspektører. Bilen blir så, på grunn av den store skaden, flyttet til S Bilskade, som et mer kompetent skadeverksted. Det foreligger derfor ingen kontakt mellom takstmannen IH og forsikringstaker under/etter at taksten foretas. Det er derfor også direkte feilaktig å hevde at takstmannen er rekvirert av forsikringstaker, for derved nærmest å antyde at forsikringstaker og takstmann har positivt samarbeidet om en riktig takst. De to takstmenn som dekker (det aktuelle geografiske område) er begge engasjert av Bilskadekomitéen for å foreta slike takseringen av forsikringsskader. Bilskadekomitéen er en del av forsikringsselskapenes felleskontor, i dag underlagt Forsikringsforbundet. Habilitet og faktisk saksbehandling er derfor sterkt preget av dette forhold. Den rapport som er utarbeidet av IH i denne saken er forelagt ing. R. Eriksen,... Hans rapport er krystallklar og påpeker det andre også har uttalt, nemlig at rapporten er helt utilfredsstillende faglig sett og at den virker sterkt villedende. Det er derfor ikke korrekt at det det således foreligger en bindende avtale

7 Det som er korrekt er at på grunn av den særlige dominans som selskapene har over det takstapparatet som benyttes, enten ved at takstmenn er direkte ansatt i det enkelte selskap, eller ansatt av selskapene in solidum gjennom Bilskadekomitéen, benyttes normalt ikke takstrapporten som direkte avtalegrunnlag, kun som dokumentasjon for selskapets tilbud i den enkelte sak. Tilbudene skrives ut på egne standardbrev og selve taksten sendes faktisk ikke ut til forsikringstaker, uten etter direkte anmodning. Det er meningsløst å benytte rubrikkene Eier er kjent med og Eieren aksepterer, i det eieren ikke har noen mulighet til å etterprøve saken på det tidspunkt disse rubrikker fylles ut. Det hele blir derfor bare en påstand fra den takstmannen som fyller ut disse rubrikker. I dette konkrete tilfellet ser man også problemet med å faktisk identifisere hvem som i såfall har vært samtalepartner for takstmannen, (forsikringstaker) eller (firma A). Sammenblandingen av forsikringstaker og bileier er påtagelig i denne saken Tvistebeløp: I tillegg til beløpet, som gjerne kan stå som det står, gjelder tvisten hvorvidt forsikringstaker kan forlange skjønn i henhold til gjeldende vilkår. Forsikringsskadenemnda bemerker at det er på det rene at forsikringstakeren i denne saken er den som har leaset bilen. Det er imidlertid utleieren som er erstatningsberettiget som eier av bilen. Det synes å ha vært en viss diskusjon om hvem som bestilte biltakseringen. Etter det som er fremkommet i saken legger nemnda til grunn at det var verkstedet, der bilen ble tauet inn etter skadetilfellet som ordnet med takstmann. På grunnlag av takstmannens rapport fremkom selskapet med et tilbud basert på at bilen skulle kondemneres. Det er uklart for nemnda hvordan selve tilbudet ble avgitt, men slik saken foreligger for nemnda fremstår det som mest sannsynlig at tilbudet er avgitt muntlig og er i samsvar med den avgitte taksten, med fradrag av vrakverdien kr Hovedspørsmålet i saken er om dette tilbudet er gyldig akseptert av selskapet. Dette vil være avhengig av tolkningen av As telefax undertegnet av PES. Beklageligvis foreligger det ingen forklaring fra PES mht hva hun mente med sin telefax. Nemnda må da legge til grunn det som fremstår som mest naturlig. Det fremstår for nemnda som rimelig klart at selskapets representant og PES må ha diskutert erstatningsoppgjøret. På bakgrunn av dette skriver hun: "Vennligst utbetal erstatning til oss som avtalt. Vårt kontonummer er..." Dette må oppfattes som at de ikke bare er blitt enige om hvem som skal ha erstatningen utbetalt, noe som, slik nemnda forstår det, aldri har vært tvilsomt, men også hvilket erstatningsbeløp som skal utbetales. Nemnda kan ikke se at det har vært påstått fra As side at ikke PES hadde den nødvendige fullmakt til å inngå avtale om forsikringsoppgjøret med selskapet. Det foreligger da en gyldig avtale som A ikke kan gå fra i ettertid. Nemnda kan ikke se at de omstendigheter i forbindelse med taksten som ingeniør H påpeker gjør at avtalen må settes til side på grunn av bristende forutsetninger, eller fordi den er urimelig i avtl 36 forstand. Taksten er bare et av flere momenter som kan tas i betraktning når selskapet utformer sitt erstatningstilbud. Selskapet gis medhold

8 Uttalelsen er enstemmig. Ved behandlingen deltok Lundgaard, Engstrøm, Langfeldt, Shaun Harper og Brende