Asylmottak i Frogn. Side 1 av 15

Transkript

1 Asylmottak i Frogn Saksbehandler: Mari Magnus Saksnr.: 16/ Behandlingsrekkefølge Møtedato Kommunestyret Hovedutvalget for miljø-, plan- og byggesaker Hovedutvalget for oppvekst, omsorg og kultur Formannskapet Rådmannens innstilling: Kommunestyret ber rådmannen utrede mulighet for å etablere asylmottak på Grande sykehjem etter at sykehjemsdriften er avviklet i Rådmannen skal vurdere egnetheten av å beholde dagens bygningsmasse og bruksendre bygget til asylmottak. Både kommunal og privat drift av mottak skal vurderes. Rådmannen bes opprettholde dialogen med Norsk folkehjelp angående etablering av mottak på Skiphelle. Det er ikke ønskelig å etablere to mottak i Drøbak på det nåværende tidspunkt. Mottaket som er best egnet legges frem som egen sak. Dersom kommunen mottar søknad om bruksendring av sykestua til asylmottak bes rådmannen fremme midlertidig forbud mot tiltak for eiendommen som egen sak. Vedlegg: storeutfordringerkreverfellesmobiliseringl pdf Midlertidig forskrift om unntak fra pbl.pdf E-post fra Norsk folkehjelp ang. Skiphelle- asylmottak i Frogn.pdf Etablering av statlig mottak for asylsøkere Side 1 av 15

2 SAKSUTREDNING: Sammendrag: Kommunene i Norge oppfordres til å opprette mottaksplasser og rådmannen har vurdert tre alternative lokaliseringer for etablering av asylmottak i Frogn. Rådmannen anbefaler at kommunen jobber videre med to alternativer: Skiphelle fjordhotell og Grande sykehjem for å avklare hvilke av disse alternativene som er best egnet. I begge tilfeller er det snakk om ordinære asylmottak, enten i privat eller kommunal drift. Rådmannen mener asylmottak i sykestua kun er aktuelt som midlertidig løsning dersom strømmen av asylsøkere økes dramatisk. Bakgrunn for saken: Den store strømmen av flyktninger som kommer til Europa har preget dagsorden høsten Antallet asylsøkere i Norge har økt betydelig det siste året og Frogn kommune har mottatt flere henvendelser om mulige etableringer av mottak i kommunen. Disse blir gått gjennom lenger ned i saken sendte statsminister Erna Solberg sammen med KS brev til alle landets kommuner med en oppfordring til felles innsats for å løse krisen i asylmottakssystemet. Kommunene oppfordres til å ta ansvar for å opprette asylmottaksplasser og å bosette flyktninger i «Det er akutt behov for å opprette et høyt antall nye mottaksplasser for å kunne sikre nyankomne tak over hodet mens deres asylsøknader blir behandlet. Alle kommuner må være forberedt på at det kan bli aktuelt å innkvartere asylsøkere i deres kommune, også på kort varsel. På noen steder vil det være behov for å opprette nye former for asylmottak med langt flere plasser enn i dag. ( ) Vi vil be kommunene om å vurdere mulighetene for selv å la ansvar for å opprette asylmottaksplasser. Vi ser klare fordeler ved at kommunene, som uansett har ansvar for viktige velferdstjenester også til asylsøkere, kan være driftsoperatører.» Ved utgangen av november var det kommet omtrent asylsøkere til Norge. I ukene fram mot jul, og etter nyttår har det vært en kraftig nedgang i antall asylsøkere som kommer. Dette betyr at den akutte situasjonen vi opplevde før jul ikke er like dramatisk nå, og at det i liten grad etableres midlertidige, akutte mottak. UDI anslår at det er behov for inntil til nye plasser i Men dette er svært avhengig av hvor mange asylsøkere som kommer. I tillegg må kommunen være forberedt på i større grad å bosette flyktninger som har fått innvilget opphold, men dette omhandles ikke i denne saken. Hvem snakker vi om? I dagligtale snakkes det ofte om flyktninger. Men det dreier seg om forskjellige grupper av mennesker med forskjellig juridisk status og forskjellige rettigheter. Det er derfor viktig å være tydelig på definisjonene. Asylsøkere: En person kalles asylsøker når han eller hun har søkt om beskyttelse (asyl) i Norge, og ikke har fått søknaden sin endelig avgjort. UDI har ansvar for asylsøkerne. Side 2 av 15

3 Flyktninger: Flyktninger har fått innvilget opphold i Norge og skal bosettes i en kommune. Det er to veier inn i en slik bosetning. Man kan komme gjennom FN s system for kvoteflyktninger og bli direktebosatt i en kommune fra flyktningeleir i utlandet, eller man kan være asylsøker som får innvilget sin søknad og dermed skifte status til flyktning. Da blir man vanligvis bosatt fra et asylmottak. Beboere på ordinære mottak er først og fremst asylsøkere. I tillegg er det vanlig at flyktninger (som altså har fått innvilget opphold) blir boende lenge på mottak i påvente av å få tildelt bosettingskommune. Andre beboere har fått endelig avslag på asylsøknad og bor i mottak i påvente av hjemreise. Flere former for mottak Det finne flere former for mottak, og disse er beskrevet under for å avklare definisjoner og hva det her er snakk om: Ankomsttransittmottak: Mottak der asylsøkere bor frem til tuberkuloseundersøkelse og helseundersøkelse er gjennomført. Transittmottak: Asylmottak der asylsøkeren bor i første fase inntil asylintervju er gjennomført. Ordinært er det bare ett slikt mottak i Oslo, men i den situasjonen som har oppstått har UDI valgt å opprette et eget transittmottak i Sør-Varanger. Ordinært asylmottak: Asylmottak der asylsøkeren bor i tida etter transittmottak og vedkommende får bosetting eller blir sendt ut av landet. Enslige mindreårige asylsøkere mellom 15 og 18 år får tilbud om å bo i egne mottak eller avdelinger som er tilpasset behovene dere. Mottak for enslige mindreårige under 15 år: Enslige mindreårige asylsøkere under 15 år vil bli plassert i egne omsorgssentre under ansvaret til Barne-, ungdoms- og familieetaten (Bufetat). Midlertidig overnatting (akuttplasser): Plasser for å sikre asylsøkere et tilbud når det ikke er plass i ordinære mottak. Dette er plasser som er raskt etablert i påvente av anbudskonkurranser for ordinære mottak. Ankomstsenter: Ny ordning i Samordnet registrering av asylsøkere med registrering hos politiet, tuberkuloseundersøkelse og registrering i UDI s asylmottakssystem. Etter noen dager flyttes asylsøkerne til ordinære mottak. Det er to ankomstsentre, ett i Østfold og ett i Finnmark. I denne saken er det snakk om ordinære mottak, altså et sted der asylsøkeren bor fram til vedkommende enten får bosetting, eller blir sendt ut av landet. Det kan også være aktuelt å etablere mottak for enslige mindreårige, men alle de tre alternativene som vurderes i denne saken er for store og derfor uegnet som mottak for enslige mindreårige. Frogn har per i dag ingen asylmottak. UDI lyser ut driften av mottak gjennom offentlige anbudskonkurranser og får inn tilbud fra potensielle operatører. UDI forhandler med dem som tilbyr det antallet plasser det er behov for, og en drift som tilfredsstiller kravene. Den som får oppdraget er den som har det totalt sett beste tilbudet. Det er grunn til å tro at Side 3 av 15

4 konkurransen er lavere i perioder med stor tilstrømming av asylsøkere og vice versa. Det er en pågående konkurranse om ordinære mottaksplasser, med planlagt tildeling ca Utfallet av denne, og prognosene for ankomster, vil avgjøre om det kommer nye utlysninger i nær fremtid. Vertskommunens ansvar for å yte tjenester Kommuner med asylmottak og omsorgssentre har ansvar for lovpålagte tjenester til beboerne. For å sikre beboere de tjenester de har krav på, er det nødvendig med et tett og strukturert samarbeid mellom vertskommune og mottak. Barn og unge i grunnskolealder (6-15 år) har rett til grunnskoleopplæring når det er sannsynlig at barnet får oppholdstillatelse, men også i de tilfeller der behandlingen av asylsøknaden kan ta lenger tid enn tre mnd. Videre har elever rett til særskilt opplæring og morsmålsundervisning. Hovedvekten av asylsøkere er enslige menn over grunnskolealder. Det er vanskelig å anslå hvor stor andel barn utgjør i et ordinært mottak. Bjørnebekk asylmottak i Ås kommune er en relevant referanse: Mottaket har 193 beboere, hvorav 46 er barn i ulike aldre. Når det gjelder rett til videregående opplæring, er det et vilkår at ungdommen har lovlig opphold eller venter på å få avgjort søknad om oppholdstillatelse. De må være under 18 år og det må være sannsynlig at de skal være i Norge i mer enn tre måneder. Barn i mottak skal tilbys vanlige helseundersøkelser ved helsestasjon. Gravide i mottak skal også tilbys helsekontroller. I tillegg har asylsøkere og flyktninger plikt på å gjennomføre tuberkuloseundersøkelse. Helsemyndighetene anbefaler videre at kommunene tilbyr helseundersøkelse innen 3 måneder etter ankomst, samt at kommunen tilbyr vaksinering (MMR og polio) til barn under 15 år. Vertskommuner må også regne med behov for økt bistand fra Barnevernstjenesten, PPT og familietjenesten med en økning av barnefamilier i kommunen. Økonomiske tilskudd til vertskommuner Vertskommunene vil motta et tilskudd som skal dekke kommunenes gjennomsnittlige utgifter til helse, barnevern, tolk og administrasjon i forbindelse med at det drives et asylmottak eller omsorgssenter i kommunen. Kommunene mottar barnehagetilskudd for asylsøkerbarn i alderen 4-5 år som tilbys barnehageplass. Tilskuddet inkluderer foreldrebetalingen. Vertskommunetilskuddet skal sette kommunene i stand til å dimensjonere tjenesteapparatet i tråd med oppgavene som skal løses. I tillegg til vertskommunetilskuddet kan et asylmottak ha innvirkning på rammetilskuddet til kommunen: Beboere som har fått oppholdstillatelse kan bli folke registrert i kommunen og vil da telle med ved beregning av innbyggertilskuddet. Kommunen kan søke om tilskudd til ordinær grunnskoleopplæring. Det gis særskilte tilskudd hvis kommunen får store utlegg for eksempel ved behov for omsorgsovertakelser. Side 4 av 15

5 Juridiske forhold og unntak fra plan og bygningsloven Høsten 2015 opplevde Norge en sterk økning i strømmen av asylsøkere, og det ble iverksatt tiltak for å håndtere denne akutte situasjonen. Blant annet ble det vedtatt en midlertidig forskrift om unntak fra plan- og bygningsloven for innkvartering av personer som søker beskyttelse. (Forskriften er vedlagt). Forskriften åpner for at Departementet (UDI) kan beslutte midlertidig bruksendring av byggverk inntil 6 måneder uten søknad og tillatelse. Forskriften åpner også for å unnta fra enkelte tekniske krav, så som universell utforming og sprinkling så lenge sikkerhet til liv og helse er ivaretatt. Situasjonen nå er likevel av strømmen av asylsøkere har sunket drastisk, slik at hovedprinsippet er at etablering av mottak skal følge ordinære prosesser med saksbehandling i kommunen. UDI har så langt ikke benyttet seg av mulighetene som ligger i den midlertidige forskriften til å unnta tiltak fra kommunal saksbehandling. Enkelte kommuner har benyttet unntakskravene fra TEK i en midlertidig, akutt situasjon. Kommunal og moderniseringsdepartementet har for øvrig foreslått en lovendring som skal gjøre det lettere å håndtere kriser gjennom unntaksbestemmelser til plan- og bygningsloven. Rett til undervisning og helseundersøkelser følger av opplæringslov og helse- og omsorgstjenesteloven. Fare for brann Asylmottak er kategorisert som særskilt brannobjekt og langt mer utsatt for brann enn andre bygg. Brann i mottak skyldes ofte uforsiktighet i forbindelse med matlaging eller åpen ild, i tillegg er mange branner påsatt. Den siste tiden har vi også opplevd at asylmottak blir påtent før de åpnes for beboere. Midlertidig forskrift åpner for at det kan gis unntak fra krav om sprinkling dersom sikkerheten til liv og helse er forsvarlig ivaretatt ved bruk av organisatoriske tiltak (brannvakter) Sikkerhet til liv og helse skal altså være ivaretatt, men fare for spredning kan likevel være til stede. To av alternativene som er vurdert i denne saken ligger tett på Gamle Drøbaks verneverdige trehusbebyggelse. Fare for spredning av brann gjør at kommunen bør være restriktive med å unnta fra kravet om sprinkling selv om midlertidig forskrift åpner for dette, og sikkerhet for liv og helse kan ivaretas ved andre tiltak. Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) understreker at selv om situasjonen er krevende, skal brannsikkerheten i de ulike asylmottakene ivaretas. Brannfare må redegjøres nærmere for i videre utredningsarbeid (Risiko- og sårbarhetsanalyse). Arealbehov og lokaliseringskriterier Et ordinært mottak har ofte plasser, og kan enten være sentralisert i et stort bygg eller satt sammen av flere enheter. Enkelte mottak er helt desentraliserte, dvs. at alle beboerne plasseres i bolighus eller leiligheter. Side 5 av 15

6 Mottak for enslige mindreårige er mindre med mellom plasser. Disse mottakene utgjør et døgnbemannet omsorgstilbud for ungdom år. Slike mottak skal være etablert i en bygning, eller i flere innenfor et begrenset og oversiktlig område. Begge typer mottak kan være aktuelle i Frogn, men i denne saken er det altså kun ordinære mottak som vurderes. Norsk Folkehjelp opplyser at de har egne standarder for drift av asylmottak. Avstand og/eller transport til butikker og kommunale sentra er et av elementene. Der det er lang avstand må det etableres løsninger for å kompensere for dette. Asylsøkere disponerer i liten grad bil- så mulighet for å gå, sykle eller ta buss til daglige gjøremål er viktig. Det er driftsansvarlig som har ansvar for at beboere kan komme seg til språkopplæring (ligger i Ski). Barn som oppholder seg i Norge over 3 måneder har rett til grunnskoleopplæring. Ledig skolekapasitet, og mulighet for å komme til skole er dermed viktig. 3 alternative lokaliseringer I denne saken har rådmannen vurdert tre alternative lokaliseringer til mottak: 1. Skiphelle/ Drøbak fjordhotell 2. Grande sykehjem 3. Sykestua/ Løktabakken 11 For alle tre tilfellene er det snakk om ordinære mottak. For alternativ 2 kan det være aktuelt at kommunen selv driver mottak, eller at kommunen leier ut lokalet til en driftsoperatør. De andre to alternativene forutsetter drift i privat regi. Side 6 av 15

7 Skiphelle Eierforhold: Privat: Norsk post og Kommunikasjonsforbund, Eiendom: 95 mål. Uregulert. Næringsbebyggelse og LNF- formål i kommuneplan. Bygg: Hotell, vaktmesterboliger samt diverse hytter Juridiske forhold: Tiltaket avhenger av dispensasjon fra arealformål, samt bruksendring. Bruk: Skiphelle fjordhotell stengte høsten 2011, og videreutvikling av hotellet er ihht kommuneplanen avhengig av at søndre tverrvei etableres eller Elleveien oppgraderes. Bygget har stått tomt de siste årene. Nærområdet er et viktig friluftsområde i Frogn. Tilrettelagt for funksjonshemmede. Kommunen har mottatt henvendelse fra Norsk Folkehjelp som ser på mulighetene for å etablere ordinært mottak på Skiphelle for om lag 100 beboere. Kommunen har så langt gitt positive signaler, og deltatt på flere befaringer. Planer om etablering er i følge Norsk Folkehjelp forsinket som følge av en del forhold ved bygget: Postkom som eier forutsetter at Norsk Folkehjelp tar fullt driftsansvar, også det som normalt ligger til eier/utleier. Postkom får ikke forsikring, og det må finnes løsninger på dette. Når og hvis spørsmålet om forsikring blir avklart, vil det være en del arbeid med å avklare investeringsbehov i bygget. Muligheten for etablering avhenger av kostnadene, bl.a. sprinkling. Norsk folkehjelp opplyser at kapasiteten på Skiphelle (hotell og vaktmesterboliger) fremstår som litt knapp for et ordinært mottak. Flere rom og kjeller er uegnet. Norsk Folkehjelp ser det derfor som ønskelig å etablere flere plasser andre steder i kommunen for et evt. ordinært mottak. Skiphelle er for stort som mottak for enslige mindreårige asylsøkere. Skiphelle er i utgangspunktet utenfor standard når det gjelder avstand til butikk og kommunale sentra og Norsk folkehjelp må derfor finne løsninger for å kompensere for det relativt knappe kollektivtilbudet som finnes i umiddelbar nærhet. Dette er tenkt løst ved for eksempel å etablere et tilbud om minibuss. Side 7 av 15

8 Norsk folkehjelp melder at Skiphelle fortsatt er interessant, men har så langt prioritert andre mottaksplasser. Grunnet knapphet på egnet bygningsmasse sier de også at annen lokasjon er av interesse. Tomten er stor og rådmannen mener det på sikt bør være mulig å etablere mer enn 100 plasser. På Skiphelle er at det er rikelig med uteoppholdsareal, og gode muligheter for å få til aktiviteter. Det er en fordel at bygget allerede står ledig, og at det ikke er aktuelt med alternativ bruk av bygget nå. Grande Eierforhold: Frogn kommune Eiendom: ca 6 mål. Uregulert: Offentlig eller privat tjenesteyting i kommuneplanen Bygg: Sykehjem i drift i dag. 66 pasientrom. Avvikles i 2017 Juridiske forhold: Bruksendring Bruk: Grande sykehjem avvikles i 2017 og kommunestyret har gjennom økonomisk handlingsprogram vedtatt å selge eiendommen etter at arealet er blitt omregulert. Rådmannen har fått en henvendelse fra en privat aktør som har foreslått å kjøpe eiendommen, for deretter å leie den ut til kommunen- som kan drive asylmottak for enslige, mindreårige asylsøkere her. Rådmannen anslår at selve bygget kan huse inntil 180 asylsøkere i et ordinært mottak dersom også kontorer/vaktrom og administrasjonsfløy tas i bruk. Dette er kun et grovt anslag og må kvalitetssikres. Vurdering av egnethet for øvrig, toalettforhold og uteoppholdsarealer må bli en del av den videre vurderingen, og kan begrense kapasiteten. Som mottak for enslige, mindreårige asylsøkere slik den private aktøren har foreslått blir Grande for stort. Grande ligger sentralt med gangavstand til daglige gjøremål, enkle muligheter til å komme til språkopplæring i Ski. Grande kan være et egnet sted dersom kommunen selv vil drive et ordinært asylmottak. Bjørnebekk asylmottak i Ås er kommunalt drevet. Mottaket har 193 Side 8 av 15

9 beboere og 10 kommunalt ansatte i ulike stillinger. Alternativt kan Grande leies ut til en driftsoperatør. I kommunestyresak 172/15 ble det lagt frem ulike muligheter for utvikling av eiendommen, og rådmannen fikk i oppdrag å fremme reguleringsplan med sikte på å bevare og rehabilitere dagens bygningsmasse og bruksendre disse til ordinære boliger. Etablering av asylmottak enten med kommunal drift eller utleie til driftsoperatør innebærer en omgjøring av vedtaket om salg av Grande. Sykestua/Løktabakken 11 Eierforhold: Solgt, men ikke formelt overdratt. Sunnaas står fortsatt registrert som eier. tomtestørrelse: ca 2 mål. Regulert: Offentlig bebyggelse Bygg: Rehabilitering, institusjon, kurbad Juridiske forhold: Bruksendring Kommunen har mottatt henvendelse fra nye eiere via advokat og arkitekt som varsler at de planlegger å tilby sykestua som statlig mottak med 150 plasser. De opplyser at de har tatt kontakt med UDI og tilbudt arealene for en slik etablering. Det framgår av henvendelsen at mottak ses som en midlertidig løsning, og at nye eiere har ønske om å omregulere til boligformål/eldrebolig/omsorgsbolig på lengre sikt. Det er trolig en utfordring med både fellesarealer, kjøkken og utearealer ved inntil 150 beboere. Sykestua er (i henhold til tidligere eier) tidligere vurdert av UDI som mulig mottak. UDI konkluderte den gang med at bygg og eiendom var lite egnet som ordinært mottak, spesielt på grunn av for lite uteoppholdsareal. Sykestua ligger sentralt i Drøbak sentrum med gangavstand til daglige gjøremål og enkle muligheter til å komme til språkopplæring i Ski. Sykestua ble nylig solgt og framtidig arealbruk, mulighet for omgjøring til bolig har vært et sentralt tema ved salg. Kommunestyret vedtok i sak 67/12 følgende om framtidig bruk av Løktabakken 11: Side 9 av 15

10 1) Kommunestyret anbefaler at framtidig bruk av Løktabakken 11 har en sentrumsrettet virksomhet som kan styrke målsetningen i kommende kommuneplan og anbefalinger i eksisterende stedsanalyse fra 2011 om å styrke utviklingen av et mer levende sentrum i Drøbak. 2) Under forutsetning at Løktabakken 11 legges ut for salg anbefales det at det igangsettes en omregulering til næringsformål for eiendommen, med vekt på utadrettet virksomhet /publikumsrettet aktivitet, men som ikke medfører en hovedvekt av detaljhandel ol. i bygningen. Nye eiere er kjent med dette vedtaket. Etablering av asylmottak i Løktabakken 11 vil være i strid med dette vedtaket. Alternativer: 1) Som innstillingen 2) Frogn Kommunestyre ønsker ikke å vurdere Grande som mulig asylmottak. Kommunen jobber videre for etablering av asylmottak på Skiphelle og opprettholder dialog med Norsk folkehjelp angående dette. Rådmannen bes videre fremme midlertidig forbud mot tiltak for eiendommen sykestua som egen sak. 3) Frogn Kommunestyre ønsker å vurdere midlertidig asylmottak i Sykestua og bes gå i dialog med grunneiere om videre prosess for å etablere dette 4) Det er ikke ønskelig å etablere asylmottak i Frogn. Miljømessige og sosiale konsekvenser: Etablering av et asylmottak berører og engasjerer innbyggere i nærmiljøet. Mange ønsker asylmottak velkommen, men er skeptiske til et mottak i eget nabolag. UDI erfarer at motforestillinger før opprettelse av asylmottak ofte forsvinner etter etableringer, og at mottaket finner sin naturlige plass i lokalmiljøet. Både kommunen og UDI bør tilrettelegge for informasjon til innbyggere før mottak etableres. Etablerte mottak skal videre ha en informasjonsansvarlig som fungerer som kontaktperson mellom mottak og kontaktperson. UDI erfarer at et godt samarbeid mellom UDI, lokalsamfunn og mottak er viktig for et velfungerende asylmottak. Men det er vanskelig å forutse akkurat hvilke miljømessige og sosiale konsekvenser etablering av mottak får for Frogn kommune. UDI skriver på sine sider at deres erfaring er at de vellykkede historiene er langt flere enn de negative og at kommunene melder at mottakene fører til økt handel, skaper nye arbeidsplasser, holder innbyggertallet oppe, og det blir opprettet flere lag og foreninger. Negative erfaringer er i liten grad kommunisert på UDIs sider. De miljømessige og sosiale konsekvensene av et mottak er ulike avhengig av lokalisering, og må gjøres rede for i videre vurderinger. Økonomiske konsekvenser: Etablering av mottak innebærer økte oppgaver og dermed kostnader for Frogn kommune i form av tilbud om grunnskoleopplæring for barn samt norsk-undervisning for voksne. Frogn skolen samlet har i dag god kapasitet til å ta imot flere barn. Det Side 10 av 15

11 må likevel påregnes behov for ansettelse av flere lærere, både grunnet økningen i antall elever, men også grunnet krav til særskilt opplæring og morsmålsundervisning. Økte oppgaver knyttet til helsetjenester fører til behov for økt personell. I tillegg må det påregnes økte utgifter til tolk, og til kompetanseutvikling. Staten gir kompensasjon til kommunene for utgifter knyttet til mottak. Vertskommunetilskuddet skal dekke gjennomsnittlige kostnader til helse, barnevern, tolker og administrasjon. Vertskommunetilskuddet og de øvrige tilskuddene er ment å dekke kommunens kostnader og det er grunn til å tro at dette er tilfellet dersom kommunen organiserer tjenestetilbudet på en hensiktsmessig måte: blant annet utnytter ledig kapasitet der dette finnes. I Ås kommune er erfaringene at kostnadene dekkes ved tilskuddene som utbetales. Konsekvensen av et mottak drevet av kommunen Dersom kommunen selv tar hånd om driften av asylmottaket åpner dette for muligheter til å samordne aktiviteter mellom mottaket og kommunens tjenesteapparat. Ås kommune (Bjørnebekk) hevder å drive mottak med økonomisk overskudd. De opplyser også at de ser fordeler av samordning av kommunale tjenester og for eksempel kulturskole-tilbud for barna. Bjørnebekk mottak er for øvrig blant de best drevne mottakene i landet, og det finnes flere eksempler på at kommunale mottak legges ned som følge av dårlig drift. Hvorvidt Frogn kommune vil klare å drive et mottak med økonomisk overskudd vil være avhengig av flere forhold blant annet hvem man konkurrerer med og forhandlinger med UDI. Drift av asylmottak innebærer økonomisk risiko knyttet til svingninger i antall asylsøkere og tilskudd. Mottakskapasiteten skal være tilpasset behov for plasser, og antallet asylsøkere varierer mye. Behovet for plasser påvirkes både av antall søkere, og behandlingstid for søknad, bosetting og retur. Det er UDI som både oppretter og avvikler mottak. Nedleggelse av mottak fører til tap av arbeidsplasser. Konsekvenser av ikke å selge Grande Salgsinntektene fra Grande er tenkt å finansiere framtidige investeringer og dette vil måtte inngå som del av kalkulert husleie. Vurdering: Frogn kommune har kapasitet til å ta imot et mottak Dagens asyl- og flyktninge- situasjon engasjerer og berører bredt. Kommunene oppfordres til å ta ansvar og kommuner med kapasitet til å ta imot asylsøkere bør gjøre det. Samtidig vet vi at det blir mye fokus på negative konsekvenser ved enkelte lokaliseringer av asylmottak. Dersom det er tid og mulighet bør kommunen sørge for gode prosesser rundt vurderinger og etablering. Det er vanskelig å forutse akkurat hvilke konsekvenser et asylmottak i Frogn vil medføre. Her varierer erfaringene fra sted til sted, men det er helt åpenbart at mange naboer og innbyggere ofte uttrykker skepsis spesielt før et mottak er etablert. Side 11 av 15

12 Et asylmottak innebærer økt tjenesteyting for vertskommunen. Frogn kommune har kraft og kapasitet til å ta imot et mottak med hva det medfører. Rådmannen mener derfor det er riktig å legge til rette for å etablere et asylmottak i Frogn. Samtidig er det viktig at prosessen foregår slik at en ikke risikerer at det etableres flere mottaksplasser enn kommunen er i stand til å håndtere. Det er også viktig at mottaket driftes på en forsvarlig måte, til beste for både beboere og øvrige innbyggere. En akutt situasjon har skapt behov for enkelte løsninger som ikke er optimale, men gode nok. Samtidig er hovedregelen at ordinære prosesser og krav skal følges. Spørsmålet i denne saken knytter seg både til hvor et mottak bør ligge og til hvorvidt det er ønskelig at kommunen selv driver asylmottak. Mulighet for å styre etablering av mottak Det er UDI som regulerer drift av asylmottak, og etablering er et statlig ansvar. Men å ha et mottak innebærer forpliktelser for vertskommunen. Innbyggerne i kommunen blir også berørte. UDI oppgir at for at mottaket skal fungere best mulig bør det være et godt samarbeid mellom UDI, lokalsamfunnet og mottaket. UDI oppgir at de tar kontakt med den politiske ledelsen i kommunen så fort de får et tilbud fra en driftsoperatør. Driftsoperatøren trenger nødvendige brukstillatelser, men ingen politisk godkjenning, for å opprette et mottak. Når behovet for plasser øker raskt, kan det gå kort tid fra UDI tar kontakt med kommunen og til mottaket er i drift. Kommunen har så langt ikke fått henvendelse fra UDI, kun fra driftsoperatører. UDI oppretter altså mottak, men kommunen kan likevel i en viss grad styre etablering av asylmottak gjennom plan- og bygningsloven. Unntaksbestemmelsene det er åpnet for gjennom midlertidig forskrift har så langt ikke blitt tatt i bruk til å overprøve kommunal saksbehandling. Med dagens asylsituasjon virker det lite sannsynlig at UDI vil etablere midlertidige løsninger på tvers av ønsker i vertskommune, men dette kan forandre seg dersom strømmen av asylsøkere tiltar sterkt. Skiphelles som mottak innebærer at det gis dispensasjon fra arealformålet, dette er en politisk behandling. Bruksendring av bygget krever ikke politisk godkjenning. Etablering på Grande er i tråd med formålet, og det er kun bruksendring som er nødvendig tillatelse. Dersom Grande ikke skal selges slik kommunestyret tidligere har vedtatt, kreves det politisk godkjenning. Etablering av mottak i sykestua krever ikke dispensasjon fra formålet, kun bruksendring. Dersom kommunen vil forsøke å hindre en etablering av mottak på sykestua kan det være nødvendig å legge ned midlertidig forbud mot tiltak. Vurdering av de ulike alternativene Det er fordeler og ulemper ved alle alternativene som er gått gjennom her. Skiphelle: ledig lokale med store arealer ved viktig friluftsområde: Skiphelle framstår som attraktivt i det lokalene allerede står tomme. Det er god arealforvaltning å fylle tomme lokaler. Hotelldrift i området har vist seg vanskelig, og det er ikke sannsynlig med en slik drift i nær fremtid. På Skiphelle er det rikelig med utearealer, og trolig muligheter for flere beboerplasser på sikt. Skiphelle ligger noe Side 12 av 15

13 mindre sentralt enn de to andre alternativene, men innenfor akseptabel avstand fra målpunkt. Prosessen så langt viser imidlertid at Skiphelle har en del utfordringer, som også er grunnen til at Norsk folkehjelp ikke har samme trykk på etablering som da de først henvendte seg til kommunen. Planene om etablering er forsinket, og Norsk folkehjelp melder at de er interessert både i andre lokaler som erstatning, eller som tillegg til Skiphelle. Skiphelle er et viktig rekreasjonsområde og hvorvidt et asylmottak på Skiphelle vil påvirke og endre bruken av nærområdet må vurderes nærmere dersom Skiphelle skal vurderes videre. Etablering av mottak på Skiphelle er avhengig av dispensasjon fra areaformål, som innebærer politisk behandling. Norsk folkehjelp har så langt fått signaler om at kommunen er positiv til mottak, men status i arbeidet gjør at det er mulig å tenke nytt om dette forholdet. Rådmannen mener Skiphelle fortsatt er aktuelt som mottak, og ønsker å fortsette å vurdere dette alternativet i samråd med Norsk Folkehjelp. Grande: Stort potensiale ved fortsatt kommunalt eierskap og kommunal eller privat drift. Grande framstår som meget godt egnet for formålet, og rådmannen ønsker å se videre på mulighetene for å etablere mottak her etter at sykehjemmet avvikles. Kommunestyret har vedtatt at Grande skal reguleres til bolig og selges, og at inntektene skal finansiere nye investeringer. Å omgjøre dette påvirker kommunens likviditet ved at kommunale midler bindes opp, og at investeringene må finansierer på annen måte. Med dagens rentenivå er de økonomiske konsekvensene av dette små, og disse må kompenseres for gjennom husleie. For Grande kan det være aktuelt enten at kommunen drifter selv, som Bjørnebekk i Ås, eller at vi leier ut lokalene til en driftsoperatør. Rådmannen ønsker å vurdere begge disse driftsformene i den videre prosessen. UDI oppgir at de har gode erfaringer med kommuner som driftsoperatører, og at de ønsker å øke antall kommunalt drevne asylmottak betraktelig. I henhold til UDI er det flere fordeler for en kommune å selv drive mottak. Mulighetene for å samordne ulike tjenester og integreringstiltak kan gi bedre ressursutnyttelse og kvalitet på tjenestene. Til tross for oppfordring fra UDI er det veldig få kommunalt drevne asylmottak. Drift av asylmottak er et eget, krevende fagfelt som få har nok kompetanse om. De store driftsoperatørene har tilegnet seg mye kunnskap og verdifull erfaring og det kan være store fordeler å leie ut til en driftsoperatør framfor at kommune selv driver mottak. Ås kommune har drevet asylmottak i 20 år, og Bjørnebekk er blant de best drevne mottakene i landet. Det er likevel mange kommunale mottak som ikke drives godt, og også kommunale mottak som legges ned. Drift av mottak innebærer en økonomisk risiko for kommunen. Det er store svingninger i behovet for mottaksplasser. Ved å leie ut lokaler vil kommunen ha mulighet til å vurdere ulike driftsoperatører. Side 13 av 15

14 Grande har ikke vært vurdert av hverken UDI eller eventuelle driftsoperatører, og rådmannen ønsker derfor å se nærmere på Grande som mulig mottak. Rådmannen ønsker også å vurdere fordeler og ulemper ved kommunal eller privat drift i den videre prosessen. Sykestua: Ledig lokale med begrenset plass og planer om midlertdig bruk. Sunnaas sykehus har oppgitt at UDI tidligere har vurdert sykestua som mulig mottak og funnet det lite egnet, spesielt på grunn av lite mulighet for uteopphold. Disse vurderingene foreligger ikke skriftlig. Krav til uteopphold blir selvsagt mindre viktige og kan fravikes når det handler om å løse en akutt situasjon. Sykestua står tom og det kan trolig etableres et mottak her relativt raskt. Rådmannens største bekymring ved sykestua er at det framgår av henvendelsen at grunneiere ønsker dette som en midlertidig løsning, mens de gjennomfører en regulering for omgjøring til bolig. Å ta i bruk tomme lokaler for å løse akutte utfordringer er bra, men i henhold til departementene er det i mindre grad behov for akutte plasser. Det virker som at UDI heller ønsker mer langsiktige løsninger for mottak. Rådmannen mener videre 150 beboere høres i overkant mye ut for sykestua, og at et permanent mottak i sykestua trolig blir for lite. Slik rådmannen vurderer saken nå er det ikke ønskelig å etablere et midlertidig mottak i sykestua med mindre asylsituasjonen dramatisk forverres. Rådmannen anbefaler at det fremmes en sak om midlertidig forbud mot tiltak dersom kommunen mottar en søknad om bruksendring av sykestua til asylmottak. Dersom det legges ned midlertidig forbud mot tiltak har UDI likevel mulighet til å beslutte bruksendring etter midlertidig forskrift. Rådmannen regner det som lite sannsynlig at UDI vil bruke denne muligheten dersom det ikke skjer dramatiske endringer i asylsituasjonen. Det betyr også at et midlertidig forbud ikke vil være til hinder for at kommunen, gjennom UDIs beslutning kan bistå til å løse akutte utfordringer. Uavhengig av dette mener rådmannen at kommunestyret bør fastholde at den langsiktige bruken av sykestua skal være sentrumsrettet virksomhet/næringsformål. Dersom det kommer en anmodning om oppstart av planarbeid med sikte på å regulere sykestua til boligformål vil denne bli lagt fram slik at politikerne kan gi sin anbefaling. Dersom kommunestyret ikke deler rådmannens syn på at Frogn har kapasitet til et asylmottak velges alternativ 4 til innstillingen. Dersom kommunestyret deler rådmannens syn på at Frogn bør tilrettelegge for et asylmottak velges alternativ 1,2 eller 3. Medbestemmelse: UDI påpeker viktigheten av godt samarbeid og informasjon, og kommunen vil vurder muligheter for medvirkning og innspill i den videre prosessen. Konklusjon: Rådmannen anbefaler at det jobbes for etablering av asylmottak i Frogn og at det ses videre på to alternative lokaliseringer: Skiphelle og Grande. For Grande skal det både vurderes kommunal og privat drift. Side 14 av 15

15 Planarbeid med sikte på å omregulere Grande til boliger stilles i bero inntil det er lagt fram sak med anbefaling der Grande er nærmere vurdert som mottak. Dersom Grande vurderes som best egnet er rådmannen skeptisk til å gi dispensasjon fra arealformål for å etablere mottak på Skiphelle. Det forutsettes uansett at dialogen med Norsk Folkehjelp opprettholdes. Alternativ bruk av Skiphelle må i tilfelle vurderes videre. Dersom det kommer søknad om bruksendring av sykestua til asylmottak vil rådmannen fremme sak om midlertidig forbud mot tiltak. Rådmannen i Frogn Harald K. Hermansen Øvrige dokumenter på saken: Side 15 av 15