MØTEINNKALLING. Formannskapet

Transkript

1 MØTEINNKALLING Dato: kl. 18:00 Sted: Formannskapssalen Møtet er åpent for publikum i alle saker med mindre saken er unntatt offentlighet, eller møtet lukkes. Dokumentene publiseres på Saksliste Side Saker til behandling 10/16 16/ Vestby Prestegård fornyelse/endring av leiekontrakt 3 11/16 16/ Prioriterte planoppgaver 6 12/16 16/ Godkjenning av leieavtale for Svartåshytta 12 13/16 16/ Krokstrand friområde - universell utforming 14 14/16 16/ Utredning av offentlige toaletter i Son /16 16/ /16 15/ Utredning av parkeringsplasser og sykkelparkering i Son Høringsuttalelse - Konseptvalgutredning Oslonavet - Jernbaneverket /16 16/ Opprettelse av Beredskapsråd i Vestby kommune 32 18/16 16/ Revidering av retningslinjer for startlån 35 1

2 Vestby, Tom Anders Ludvigsen Ordfører Eventuelt forfall eller inhabilitet meldes til utvalgssekretær Elin Tokerød på tlf eller e-post: Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. Side 2 av 41

3 Saker til behandling F-10/16 Vestby Prestegård fornyelse/endring av leiekontrakt Saksbehandler: Jannecke Wold Saksnr.: 16/ Saksgang Møtedato 1 10/ Kommunestyret Rådmannens innstilling: Vedlagte leiekontrakt med Stiftelsen Kultursenteret Vestby Prestegård datert 16/3-16 godkjennes. Vedlegg: Leiekontrakt av pdf Leiekontrakt av docx Side 3 av 41

4 SAKSUTREDNING: Bakgrunn for saken: Vestby kommune har tidligere inngått leieavtale med Stiftelsen Kultursenter Vestby Prestegård om leie av Vestby Prestegård. Leieforholdet utløper med en opsjonsmulighet på 10 års fornyelse av avtalen. Stiftelsen Kultursenter Vestby Prestegård ønsker å fortsette leieforholdet, men med noen endringer i avtalen. Vurdering: Stiftelsen Kultursenteret Vestby Prestegård ved daglig leder Johan Fredrik Müller har fremlagt endringer til avtalen. Endringer: 1 Pkt f) «Uthus» Endres til: «Vognskjul» Rådmannen ser på denne endringen som kurant da det dreier seg en korrigering av begrepsbruk på et nytt bygg som er satt opp. 1 siste avsnitt «Redskapsskjul (g) omfattes av leieforholdet, men blir å disponere av utleier inntil nåværende bruk opphører. Utleier er ansvarlig for alt vedlikehold knyttet til denne bygning, samt strøm og forsikring så lenge det benyttes av utleier» Endres til: «Idet gnr. 6, bnr. 822 omfatter et større areal enn det som leies ut i henhold til denne kontrakt, vil arealet bli oppmålt og regulert. Kostnadene forbundet med oppmåling, tinglysing av målebrev og regulering blir betalt av utleier.» Når det gjelder kostnader forbundet med oppmåling, tinglysing av målebrev og regulering mener rådmannen at det er naturlig at grunneier, altså kommunen, dekker dette. 3 første setning «Leieforholdet tiltres den » Endres til: «Leieforholdet tiltres den » Rådmannen ser på denne endringen som kurant da det dreier seg om endring til oppstart av ny avtale. 6 første setning «Leieforholdet er bindende i 10 år fra til og med opsjon på 2 x 10 års fornyelse av avtalen.» Endres til: «Leieforholdet er bindende i 5 år fra til og med opsjon på 2 x 5 års fornyelse av avtalen. Avtalen er en forlengelse av leiekontrakt opprinnelig startet » Side 4 av 41

5 Stiftelsen Kultursenter Vestby Prestegård ønsker en kortere kontrakts periode, men ønsker likevel å ha muligheten til å stå i avtalen i 15 år. 11 første setning «Vestby kommune vil gi et årlig driftstilskudd på kr ,-. Driftstilskuddet gis for en periode på 5 år og skal deretter reforhandles, jfr. Vestby kommunestyrets vedtak av » Endres til: «Vestby kommune vil gi et årlig driftstilskudd på kr ,-. Driftstilskuddet gis for en periode på 5 år fra og med 2016 og kan reforhandles dersom forholdene skulle tilsi det.» Økningen av driftstøtten på kr ,- tilsvarer dagens verdi av beløpet som ble avtalt i opprinnelig kontrakt i Stiftelsen Kultursenter Vestby Prestegård har gitt uttrykk for at de trenger et beløp i denne størrelsesorden for å drifte videre. Økonomiske konsekvenser: Kommunens kostnader øker med kr ,-. Rådmannen vil innarbeide dette i forbindelse med tertialrapport og Handlingsprogram. Alternativer: Kommunestyret står fritt i denne saken, både når det gjelder leieforholdets lengde og størrelsen på kommunens tilskudd. Kommunen står også fritt i forhold til om man ønsker å forlenge avtalen. Ett alternativ kan være at kommunen selv står for drift og utleie. Dette alternativet er ikke utredet i detalj. Konklusjon: Ny leiekontrakt bør forlenges på de vilkår som framgår i vedlagt avtale av fra Stiftelsen Kultursenter Vestby Prestegård. Vedlegg til sak Side 5 av 41

6 F-11/16 Prioriterte planoppgaver Saksbehandler: Lars Grimsgaard Saksnr.: 16/ Saksgang Møtedato 1 11/ Kommunestyret Rådmannens innstilling: 1. Rådmannens justerte forslag til «prioriterte planoppgaver» datert vedtas. 2. Det avsettes inntil kr ,- konsulentbistand for hjelp til utarbeidelse av følgende reguleringsplaner: Ny barnehage på Pepperstad skog, inklusiv konsekvensutredning og vurdering av alternative lokaliseringer. Oppdatering av reguleringsplanene for Store Brevik. 3. I forbindelse med neste rullering av «prioriterte planoppgaver» og handlingsprogram vurderes en raskere framdrift ved hjelp av konsulentbistand og på bakgrunn i kulturminneplan, for følgende planer: Hølen bevaringsområde Hvitsten Son sentrum 4. Finansiering innarbeides i forbindelse med tertialrapport nr 1. Vedlegg: Prioriterte planoppgaver Revisjon.xlsx Side 6 av 41

7 SAKSUTREDNING: Bakgrunn for saken: Kommunestyret vedtok i forbindelse med handlingsprogrammet i desember 2015 «Prioriterte planoppgaver ». I den forbindelse vedtok kommunestyret at arbeidet med klima- og energiplan skal gjennomføres i løpet av 2016, samt at bil- og sykkelparkeringsløsninger for Son sentrum skal utredes innen Det ble ikke sagt hvilke planer som skulle utsettes for å få fram de nye prioriterte oppgavene. I tillegg har det oppstått utfordringer angående bygging av Brevik skole, ønske om en raskere avklaring av ny barnehage på Pepperstad skog og flere henvendelser om nye private reguleringsplaner har innkommet. På denne bakgrunn ønsker rådmannen en ny politisk gjennomgang av «Prioriterte planoppgaver ». En større gjennomgang av viktige kommunale planer som bør gjennomføres i denne kommunestyreperioden vil skje gjennom «planstrategi» som kommer opp til behandling før sommerferien (jf. plan- og bygningsloven 10-1). Private planer Kommunen har liten mulighet til å styre hvilke private reguleringsplaner som blir innsendt. For å sikre en rask behandling av private reguleringsplaner er det innført flere tidsfrister i plan- og bygningsloven: 12 uker fra komplett planforslag er sendt kommunen til avgjørelse om at planen skal legges ut til offentlig ettersyn uker fra høringsfristen går ut til administrasjonen har fremmet forslag til vedtak. 12 uker fra administrasjonens forslag til vedtak foreligger til kommunestyrets vedtak. I kommunens handlingsprogram er det et hovedmål at tidsfrister i plan- og bygningsloven skal følges. Administrasjonen har slik oversikt over private reguleringsplaner for 2016: E6 Rensedam Follotunnelen Planforslag forventes å komme inn i løpet av vinteren. Norwegian Outlet Departementet har stadfestet kommunens vedtak. Saken er kunngjort. Vestby pukkverk Utkast til planforslag er mottatt av kommunen for diskusjon før endelig planforslag oversendes. Søndre Follo renseanlegg Usikkert når planarbeidet skal startes opp. Nordre Labo boliger Planarbeidet er kunngjort oppstartet. Planforslag forventes å komme inn i sommer. Side 7 av 41

8 Skoglundkollen Har ligget ute til offentlig ettersyn. Planen justeres noe nå, berørte varsles. Planen skal deretter til sluttbehandling. Hølen FUS barnehage Oppstartmøte er avholdt Grønnlundtoppen Oppstartmøte er avholdt der tiltakshaver antydet et ønske om regulering i løpet av 2016, men planarbeidet er ennå ikke kunngjort oppstartet. Vestbyhagen (Randemjordet nord) Oppstart av planarbeidet er kunngjort. Forventer planforslag i løpet av våren. Pepperstad skog - Er ferdigbehandlet av plan- og miljøutvalget. Fylkesmannen har kalt inn til meklingsmøte angående innsigelse fra Statens vegvesen og Fylkesmannen. Planen skal deretter til sluttbehandling i kommunestyret. Dersom det foreligger innsigelse etter kommunestyremøte må planen oversendes departementet via Fylkesmannen. Sole skog felt B6-B7 Planforslag har kommet inn i februar. Det mangler fortsatt dokumenter for at det skal bli komplett slik at planen kan førstegangsbehandles. Alicenborg To forskjellige tiltakshavere ønsker å starte arbeidet med reguleringsplan i løpet av Grøntveien Tiltakshaver ønsker å kunngjøre planoppstart i mars. Erikstadveien 321 (massetak/masseutfylling) Oppstart av planarbeidet er kunngjort. Avventer anmodning om forhåndsforeleggelse for plan- og miljøutvalget eller innsendelse av planforslag. I tillegg er det satt av tid til behandling av mindre endringer av reguleringsplaner og til evt. nye private planer som kommer inn. Kommunale planer Kommunen har mulighet for å styre arbeidet med egne reguleringer, men det er store forventninger fra utbyggere og politikere til gjennomføring av planer. Dette er en oversikt over de viktigste planene: Vestby sentrum områderegulering Det er lagt opp et løp med sluttbehandling i desember Rådmannen forutsetter et fortsatt høyt fokus på denne planen slik at planlagt framdrift ikke blir forsinket. Kulturminneplan Denne planen er det viktig at samordnes med sentrumsplanen. Friluftsplan - Skal førstegangsbehandles og legges ut til offentlig ettersyn i løpet av vinteren. Forventes en sluttbehandling i løpet av året. Side 8 av 41

9 Masseforvaltning Arbeidet med denne kommunedelplanen har ikke startet opp. Rådmannen foreslår at arbeidet med denne planen utsettes til oppstart i 2017 og ferdigstillelse i Klima- og energiplan - I forbindelse med handlingsprogrammet vedtok kommunestyret at vedtak om denne planen skulle framskyndes fra 2018 til Et forslag til planprogram er sendt på høring. I dette planprogrammet er det laget et forslag til framdriftsplan som viser at planen skal førstegangsbehandles og legges ut til offentlig ettersyn i august og at det forventes en sluttbehandling i januar Bil- og sykkelparkeringsløsninger Son I forbindelse med handlingsprogrammet vedtok kommunestyret at dette skal utredes før 1. mai. Det blir lagt fram en sak om dette til formannskapet 11. april. Dette er ikke en reguleringsplan. Den blir derfor tatt ut av oversikten «prioriterte planoppgaver». Kolåsveien/Båtbyggerveien Kommunestyrets vedtak om reguleringsplan er påklaget. Klagen må behandles i plan- og miljøutvalget før den oversendes Fylkesmannen for endelig behandling. Brevik skole Reguleringsplanen er vedtatt Vedtaket er påklaget av Store Brevik velforening og må behandles i plan- og miljøutvalget før den oversendes til Fylkesmannen for endelig behandling. Hvitsten bevaringsområde Arbeidet med revidert reguleringsplan er ikke oppstartet. Fylkesmannen har konkludert med at bestemmelsen for bevaringsverdige bygg ikke er i samsvar med plan- og bygningsloven. Kulturminneplanen vil legge føringer for hvordan reguleringsplanen bør revideres og foreslå midlertidige bestemmelser for bevaringsområdet. I revidert forslag til «prioriterte planoppgaver» er det lagt inn en utsatt framdrift med vedtak i Rådmannen foreslår at det i forbindelse med handlingsprogram vurderes en raskere framdrift ved hjelp av konsulentbistand. Vestsolveien Er sluttbehandlet i plan- og miljøutvalget. Skal opp til endelig avgjørelse i kommunestyret 25. april. Ny barnehage Pepperstad Dette er en ny barnehage i tillegg til barnehagen som skal bygges i Det er ikke satt av areal i kommuneplan til en slik barnehage, noe som betyr at det må gjennomføres en mer omfattende reguleringsprosess med konsekvensutredning dersom nye byggeområder må tas i bruk. I prioriterte planoppgaver vedtatt av kommunestyret ligger denne nye barnehagen inne som en kommunal reguleringsplan med gjennomføring i 2017 og I følge RO-barnehage er det behov for denne nye barnehagen allerede i 2019/2020. RO-eiendom ber om at planarbeidet starter opp i år og får prioritet 1. Rådmannen foreslår at det engasjeres konsulentbistand for å utarbeide en vurdering av alternative lokaliseringer, evt. konsekvensutredning og forslag til reguleringsplan med gjennomføring i 2016 og Hølen bevaringsområde Planarbeidet ble kunngjort oppstartet i 2011 og det er blitt utført noe arbeid med denne planen. Fylkesmannen har konkludert med at Side 9 av 41

10 bestemmelsen for bevaringsverdige bygg ikke er i samsvar med plan- og bygningsloven. Kulturminneplanen vil legge føringer for hvordan reguleringsplanen bør revideres og foreslå midlertidige bestemmelser for bevaringsområdet. I revidert forslag til «prioriterte planoppgaver» er det lagt inn en utsatt framdrift med vedtak i Rådmannen foreslår at det i forbindelse med handlingsprogram vurderes en raskere framdrift ved hjelp av konsulentbistand. Son sentrum Reguleringsplanen for Son sentrum er 30 år gammel og trenger en oppdatering. Det er i dag svært krevende for grunneiere og byggesaksbehandlere å tolke hvordan gjeldende bestemmelser i reguleringsplan og kommuneplan skal forstås. I tillegg ble det sør for sentrum lagt inn en forbudsgrense mot sjøen i gjeldende kommuneplan som medfører et totalt byggeforbud også innenfor etablert byggeområde. Kulturminneplanen vil gi føringer for hvordan bevaringsområdet bør reguleres og foreslå midlertidige bestemmelser for bevaringsområdet. I revidert forslag til «prioriterte planoppgaver» er det lagt inn en utsatt framdrift med vedtak i Rådmannen foreslår at det i forbindelse med handlingsprogram vurderes en raskere framdrift ved hjelp av konsulentbistand. Store Brevik På deler av tomten regulert til nye Brevik skole står fremdeles OBOS som hjemmelshaver. Siden utbyggingen av Store Brevik har det vært meningen at friområder skulle overskjøtes fra OBOS til Store Brevik velforening. Det er i dag ikke enighet mellom OBOS, Store Brevik velforening og Vestby kommune om hvordan kommunen kan sikre hjemmel for grunn til skolebyggingen. Store Brevik-området omfattes av 9 gjeldende reguleringsplaner og bebyggelsesplaner som er rundt 40 år gamle. Det er i dag svært krevende for grunneiere og byggesaksbehandlere å tolke hvordan gjeldende bestemmelser i reguleringsplan og kommuneplan skal forstås. Det er også delvis bygget i strid med planene. Det er derfor vanskelig å gjennomføre en hjemmelsoverføring/kartforretning på bakgrunn av reguleringsplaner. I «prioriterte planoppgaver», vedtatt av kommunestyret er en oppdatering av reguleringsplanene på Store Brevik satt som en oppgave for gjennomføring i 2018 og Det er ønskelig å framskynde dette arbeidet slik at det lettere kan gjennomføres en hjemmelsoverføring/kartforretning i tråd med det som alltid har vært intensjonen for området. Rådmannen foreslår at det engasjeres konsulentbistand for å oppdatere plansituasjonen i området med gjennomføring i 2016 og I tillegg er det satt av tid til oppheving og justering av eldre reguleringsplaner. Etter vedtatt kommuneplan er det enkelte eldre planer som kan oppheves eller som bør justeres slik at planene blir enklere å tolke og forstå for innbyggere, utbyggere og byggesaksbehandlere. Det er foreslått forenklinger i plan- og bygningsloven som kan gjøre dette arbeidet enklere dersom de blir vedtatt. Alternativ Til rådmannens pkt 2 kan slik alternativ vedtas: Arbeidet med følgende planer starter ikke opp i 2016: 1. Ny barnehage på Pepperstad skog, inklusiv konsekvensutredning og vurdering av alternative lokaliseringer. 2. Oppdatering av reguleringsplanene for Store Brevik. Side 10 av 41

11 Ny framdrift for disse planene vurderes i forbindelse med neste rullering av «prioriterte planoppgaver» i forbindelse med handlingsprogrammet høsten Konklusjon: For å få til en helhetlig prioritering foreslår rådmannen at det gjøres slike grep: Det engasjeres konsulenthjelp for å få en raskere framdrift av reguleringsplanenen for barnehage på Pepperstad skog og for å oppdatere de gamle reguleringsplene på Store Brevik. Disse planene foreslås også med en raskere framdrift: Kolåsveien Son havn nord Alicenborg Grøntveien Massedeponi Erikstadveien Pinsemenigheten (ny plan) Disse planene foreslås med en utsatt framdrif: Kommunedelplan massehåndtering Hølen FUS barnehage Grønnlundtoppen Randemjordet nord Hvitsten Hølen bevaringsområde Son sentrum Pepperstad skog 6/205 Det norske møbelsenteret Rådmannen foreslår videre at det i forbindelse med revisjon av handlingsprogrammet vurderes en raskere framdrift ved hjelp av konsulentbistand for revisjon av planene som omfatter bevaringsområdene i Hølen, Hvitsten og Son. Vedlegg til sak Side 11 av 41

12 F-12/16 Godkjenning av leieavtale for Svartåshytta Saksbehandler: Arne Kristian Sogn Saksnr.: 16/ Saksgang Møtedato 1 12/ Kommunestyret Rådmannens innstilling: Avtalen mellom Oslofjordens friluftsråd og Vestby kommune godkjennes. Rådmannen gis fullmakt til å underskrive avtalen. Vedlegg: avtaleforslag Svartåshytta.pdf Side 12 av 41

13 SAKSUTREDNING: Bakgrunn for saken: Svartåshytta er i kommunalt eie og den brukes for tiden som utleie/kystledhytte. Det er Oslofjordens friluftsråd som står for utleien. De skal fortsatt sørge for utleie av hytta. Den inngår i et nettverk av overnattingssteder langs kysten i Oslofjorden. Vestby kommune har bevilget kr ,- for å koble den til offentlig vann og avløp. Det skal også bygges et nytt bad i hytta og den rustes opp også med tanke på elektrisk anlegg samtidig som taket må repareres. Et rom i hytta skal gjøres om og brukes til toalett og dusjrom.tilstanden på hytta er generell god men taket må repareres. På bakgrunn av de nye installasjonene (pumpekum for avløpsvann og ny varmtvannsbereder) må det elektriske anlegget renoveres fullt ut. For å kunne ha muligheter til å søke om spillemidler bør det nå inngås en ny leieavtale med Oslofjordens Friluftsråd. Punkt 3 i avtalen sier at leieperioden har en varighet på 30 år fra dags dato. Dette er en forutsetning for at Oslofjordens Friluftsråd kan søke om spillemidler til renovering av hytta. Det er mulig å kunne få et beløp i størrelsesorden kr ,- til kr ,-. Nytt avtaleforslag er vedlagt. Alternativer: Om avtalen godkjennes er det mulig å søke om spillemidler for å ruste opp hytta fullt ut. Dersom avtalen ikke kan inngås kan det ikke gis spillemidler og da går man glipp av et beløp tilsvarende kr ,- til kr ,-. Dette medfører at hytta ikke blir fult Opprustet og ikke vil få den standard og oppgradering som vi ønsker etter befaringer. Vurdering: Administrasjonen er av den oppfatning at Svartåshytta vil bli fullt opprustet om man kan bruke både vedtatte midler og eventuelle tildelte spillemidler. Det er derfor av høy betydning at avtalen godkjennes. Konklusjon: Avtalen mellom Oslofjordens friluftsråd og Vestby kommune godkjennes. Rådmannen gis fullmakt til å underskrive avtalen. Vedlegg til sak Side 13 av 41

14 F-13/16 Krokstrand friområde - universell utforming Saksbehandler: Arne Kristian Sogn Saksnr.: 16/ Saksgang Møtedato 1 13/ Kommunestyret Rådmannens innstilling: Rådmannen bes innarbeide kostnader med universell utforming av Krokstrand som beskrevet i saksfremlegg ved neste rullering av handlingsprogrammet. Vedlegg: kart over krokstrand.pdf Side 14 av 41

15 SAKSUTREDNING: Bakgrunn for saken: Kommunestyrets budsjettvedtak ba administrasjonen om å utrede Krokstrand friområde som en strand med universell utforming ved å sikre handikap- parkering nede ved stranden og derfra med lett tilgang til vann og fasiliteter innen 1. mai Krokstrand er et statlig sikret friområde. Krokstrand er et godt tilrettelagt friområde. Den sørligste delen består av et lite svabergområde, med eldre løvskog i bakkant. Hovedområdet består av en større gresslette med en fin sandstrand og opparbeidet molo. Beskrivelse av området: - Gressletta er det tilrettelagt for ulike aktiviteter. Lengst unna stranden er det etablert sandvolleyballbane og frisbeegolf-kurver. Flere bålplasser er opparbeidet, samt bord, benker, - Avfall i området håndteres ved hjelp av molok søppelkontainer, løse søppeldunker og avfallsstativ for engangsgriller. - Toalettbygg er plassert i nordenden av gressletta. Her er det toalett med HCtoalett og HC-skifterom. - Parkering er etablert langs adkomstveien til friområdet. Delvis opparbeidet parkeringsplass for badegjester og turgåere. HC-parkering i dag er etablert ved toalettbygget. En gruset vei går fra snuplassen og rundt gressletta til merket HC-parkering. HC-parkeringen består av to plasser. - Steinmolo er etablert med asfaltdekke. Stupebrett og trapp er etablert ytterst på denne. Det drives aktiviteter som fiske fra moloen og krabbefiske med snøre i vannet inn mot stranda. - Kiosk ved snuplassen med terrasse og rampe. Eksisterende planer for Kroken i 2016: - Parkeringsplassen oppe langs adkomstveien skulle utføres 2015, men ble utsatt til 2016 grunnet private arbeider med VA-etablering i området. Vestby kommune har mottatt tilskudd fra Akershusfylkeskommune for å utbedre parkeringsplassen. - Servicebygget skal oppgraderes ved at avløpet fra toalett påkobles avløpsledning. Samtidig som bygget tilpasses påkoblingen, vil innvendig vedlikehold av bygget utføres. Det vil da tas hensyn til universell utforming. Midler til tilkobling vann og avløp er bevilget i Handlingsprogrammet 2016, men ikke til universell utforming. Side 15 av 41

16 Vurdering: Krokstrand er antageligvis den stranden i kommunen som er best egnet for universell utforming på grunn av topografi og eksisterende infrastruktur. Etter Rådmannens oppfatning vil det derfor være riktig satsing å benytt midler til universell utforming på Krokstrand. Rådmannen ser for seg at området vil ha behov for ytterlige HC-parkerings muligheter, bedre skilting og universelt utformet gangarealer. Følgende muligheter er vurdert og prissatt: Plassere ut et eller to piknik-bord tilpasset rullestol. Pris kr /stk Alternativ 1: 2 HC parkeringsplasser på grøntarealer ved molo. Universelt utformet baderampe ved molo. Utbedre sti til toaletter over gresset. Se Skisse i vedlagt kart Pris: 1,5 million kroner Alternativ 2: HC parkeringsplasser ved toalettbygg. Utbedre kjørevei ned til toalettene. Etablere universelt utformet badeplass nedenfor toalettbygg. Se Skisse i vedlagt kart Pris: 1,2 million kroner Infotavle/velkomstskilt utarbeides og plasseres ved inngangen til friområdet ved snuplass/hc-parkering. Tavlen skal inneholde informasjon om området inkludert tydelig informasjon om universell utforming. Pris kroner Alternativer: Kommunestyret står fritt i denne saken. Det er ikke lovpålagt å opparbeide en universelt utformet badeplass. Når det gjelder tidsplanen kan det være mulig å opparbeide enkelte av tiltakene allerede inneværende år, men arbeider som overstiger terskelverdien på anbud, som er på 500 tusen, neppe vil kunne gjennomføres før etter sommeren. Konklusjon: Med reserver vil kommunen kunne få en fullverdig universelt utformet badeplass til kr. 1,5 millioner Rådmannen er av den oppfatning at tiltak i denne størrelsesorden, som krever byggesøknad og antagelig dispensasjon, hører hjemme i handlingsprogrammet for Vedlegg til sak Side 16 av 41

17 F-14/16 Utredning av offentlige toaletter i Son Saksbehandler: Arne Kristian Sogn Saksnr.: 16/ Saksgang Møtedato 1 14/ Kommunestyret Rådmannens innstilling: Kommunen inngår avtale med Fiskebutikken i Son om leie av toalettfasiliteter. Det avsettes midler for å dekke husleie og garanti. Det bør stilles garanti som dekker eventuell skader og hærverk. Administrasjonen fremforhandler avtaleforslag som forelegges forhandlingsutvalget. Ordningen med overføring av 75 tusen i kommunalt bidrag for vinteråpne toaletter i gjestehavna avvikles. Budsjettendringer innarbeides i tertialrapport nr 1. Side 17 av 41

18 SAKSUTREDNING: Bakgrunn for saken: I budsjettvedtaket for 2016 ba Kommunestyret om en utredning om muligheten for å etablere offentlige toaletter i Son. Utredningen skulle foreligge innen 1 mai Bakgrunn: I Son har det etter hvert blitt høy aktivitet hele året. Det har kommet tilbakemeldinger både fra private, næringslivet og fastboende at behovet for toaletter er tiltagende i takt med økt antall besøkende. Dette viser seg gjennom at tilreisende, lokale turgåere og andre brukere av Son ikke finner nødvendige toalettfasiliteter og dermed finner andre plasser å utføre sitt ærende på. Det er god kommunikasjon mellom kommunen og næringslivet i utviklingen av turismen for Vestby kommune. Det er viktig for omdømme å kunne gi et helhetlig tilbud for besøkende slik at Son og Vestby kommune fremstår som et godt sted å komme til. Vurdering: Dagens situasjon Det er mange restauranter og andre bedrifter som har toalettfasiliteter for sine gjester. En kan anta at de besøkende til Son har en målsetting om å benytte tilbudene det private næringslivet kan tilby. En kan med det si at det er tilstrekkelig med de tilbudene som fins gjennom det private næringslivet. Det private næringslivet har beregnet bruken av toalettfasiliteter etter antall sitteplasser og besøkende, samt krav i byggetillatelsen og vilkår i arealbruken i tillatelsen. Det er likevel slik at restauranter og serveringsteder har styrte åpningstider og de kan derfor ikke ha sine toalettfasiliteter tilgjengelige hele døgnet. Havnekontoret mottar 75 tusen i kommunal «støtte» for å ha sine toaletter åpne også utenom gjestehavnas sesong. Toalettene er da åpne i kontorets åpningstid, som er mellom 0800 og Ordningen har liten hensikt, og rådmannen foreslår at den avvikles uavhengig av hvilken løsning som velges. Bygge om kloakkpumpestasjonen i Glenneparken. Kloakkpumpestasjonen i Glenneparken ligger godt til rette for ombygging for offentlig toalett. Pumpestasjonen ligger passelig skjermet og har arealer nok for kunne å bygge på stasjonen uten å gå over eiendomsgrenser til private. Kostander for en slik ombygging må antas å være omkring tusen inkludert byggesaksomkostninger og tilknytningsgebyr. Det å bygge om kloakkpumpestasjonen i Glenneparken krever byggetillatelse. Søknaden skal tilpasses eksisterende bebyggelse og den tekniske løsningen vil muligens sette begrensninger. Kloakkpumpestasjonen er av eldre dato og det medfører en større ombygging som vil være tidkrevende. Tiltaket vil ikke kunne gjennomføres til sommeren Side 18 av 41

19 Bygge om kloakkpumpestasjonen ved havnekontoret Bygge om kloakkpumpestasjonen ved havnekontoret vil ha en mer estetisk nytte enn å bygge om kloakkpumpestasjonen ved Glenneparken. Det vil kunne fullføre den estetiske linjen mot sjøen for å få en enhetlig bygglinje langs sjøen. Vestby videregående som i dag bygger nytt lagringsnaust for havnekontoret har sagt at de kan påta seg oppgaven å bygge inn pumpestasjonen til samme form som lagringsnaustet som havnekontoret bygger i dag. Dette forutsetter at en fjerner granittavgrensningen mot Son torg. Planerer og støper en ny stabil såle for det nye bygget. Kostnadene estimeres til tusen. Inkludert tilkoblingsavgifter til kommunen. Å bygge om kloakkpumpestasjonen ved havnekontoret for å få toaletter er svært positivt for den estetiske utformingen av ankomsten fra sjøsiden. Videre vil det være hensiktsmessig med tanke på at pumpestasjonene i sin helhet på sikt bør bygningsmessig rehabiliteres. Kostnadene vil være relativt minimale i forhold til prosjektets størrelsesorden med tanke på at videregående skole har sagt seg villig til å gjøre det bygningsmessige gratis og innenfor skoletiden. Dette i seg selv er positivt men tidsmessig aspekt innenfor denne utredningen vil det ikke kunne la seg gjøre for sommeren Åpne toalettene ved havnekontoret på helårsbasis Å åpne toalettene ved havnekontoret medfører noen flere administrative kostnader. Det er videre et tilbud som det betales for ved gjestehavnen og er innberegnet i gjestehavns leien. Å åpne disse toalettene for offentlig bruk vil kunne medføre økte driftskostnader i form av at fasilitetene blir så forringet at det ikke vil være et pluss å legge til i havnen. Samtidig ligger disse fasilitetene knyttet til kommunens øvrige verdier som kontor og vaskemaskiner med annet. Toalettene er ikke tilrettelagt for offentlig bruk, men bygget for gjestehavns besøkende som forventer en viss kvalitet på tilbudet. Dagens bruk i sommerhalvåret er nær kapasitetsgrensen med den voldsomme økningen havna har hatt i antall betalende gjester. Anlegget er bygd opp med toaletter, vaskerom med vaskemaskiner og tørketromler, samt dusjer. Utformingen i seg selv gjør det lite egnet som offentlige toaletter. I forhold sommeren 2016 vil det være praktisk mulig å få til. Det vil kreve noen flere ressurser fra havnekontoret for å holde dette i tilfredsstillende døgnbasert drift. En anslår på årsbasis at en må øke med en 40 prosent stilling for å kunne drifte toalettet på heldøgns basis for å kunne tilfredsstille ordinære leietakeres behov. Det vil dog være en usikker kostnad med tanke på hærverk og langsiktig tap av besøkende til gjestehavnen på grunn av forringede toalett- og vaskefasiliteter. Inngå leieavtale om felles bruk av eksternt bygget toalettfasiliteter med Fiskebutikken i Son Fiskebutikken i Son har eksterne toaletter som står utenfor selve restaurantområdet. Toalettene har noen utfordringer med tanke på vinterdrift. Dette kan løses ved bruk Side 19 av 41

20 av strøm og oppvarming av arealene. Karv til universell utforming er ikke løst i seg selv men med justeringer som bygging av rampe eller å leie andre nærliggende fasiliteter kan løse dette. Administrasjonen har kontaktet fiskebutikken og eier av dette anlegget stiller seg svært positiv til et langvarig samarbeid med kommunen om å løse problemstillingen omkring offentlige toaletter i Son sentrum. Toalettene ved fiskebutikken består tre enkelttoaletter hvorav det ene er utformet til et HC-toalett. Administrasjonen har tatt kontakt med Fiskebutikken i Son for mulig å leie eksternt bygde toaletter på helårsbasis. Eier har stilt seg positiv til dette forslaget og har invitert til drøftinger om kostnader for dette. Forslaget fra administrasjonen er at det inngås en leie avtale som medfører at kommunen drifter disse lokalitetene. HC toaletter ivaretas i dette leieforholdet. Dette alternativet har en årlig leiekostnad på antydningsvis kr ekskludert mva. I tillegg må det stilles garanti for leieforholdet slik at bygget blir tilbakestilt i den stand da kommunen inngikk leieforholdet. Videre må kommunen bære ekstraordinære kostnader som kan oppstå på grunn av leieforholdet eksempelvis ødelagt pumpe. Alternativer: Kommunestyret står fritt i denne saken. Offentlige toaletter er ikke en lovpålagt oppgave. Økonomiske konsekvenser: De økonomiske konsekvensene er omtalt under hvert alternativ. Rådmannen foreslår at budsjettendringene innarbeides i forbindelse med tertialrapport nr 1. Konklusjon: Dersom man ønsker offentlige toaletter til sommeren 2016 får man visse utfordringer. Bygging og endring av eksisterende bygg er tidkrevende. Dersom en velger å benytte privat næringslivet sin «goodwill» i åpningstid så vil ikke dette løse et heldøgns behov for offentlige toalettfasiliteter. Betalende gjester ved havna har forventninger til toalett og vaskefasiliteter. Det innebærer videre en risiko å benytte disse toalettene som offentlig tilbud. Dette fordi fasilitetene er i umiddelbar nærhet til havnekontorets hovedkontor og kan med det bli en kostbar utfordring. Rådmannen anbefaler at kommunen inngår et samarbeid med Fiskebutikken i Son som kan ivareta heldøgns basert toalettfasiliteter uten konflikt med stedets åpningstider. Løsningen innebærer ekstra bevilgninger til leie av toaletter av fiskebutikken i Son. Kostnadene for å få etablert offentlige toaletter i Son innen angitt frist er kroner 120 tusen eks mva. I tillegg må det stilles garanti for leieforholdet slik at bygget blir tilbakestilt i den stand da kommunen inngikk leieforholdet. Løsningen kan være på plass til sommeren Side 20 av 41

21 Vedlegg til sak Side 21 av 41

22 F-15/16 Utredning av parkeringsplasser og sykkelparkering i Son Saksbehandler: Arne Kristian Sogn Saksnr.: 16/ Saksgang Møtedato 1 15/ Kommunestyret Rådmannens innstilling: Kommunen viderefører fjorårets ordning med å åpne parkeringsplasser ved kommunale bygg, kommunale arealer og Sonsstranda for langtidsparkering. Side 22 av 41

23 SAKSUTREDNING: Bakgrunn for saken: I son har det etter hvert blitt høy aktivitet hele året. Etablering av flere restauranter og aktiviteter har ført til økt tilstrømning av besøkende gjennom hele året. Det har kommet tilbakemeldinger både fra private, næringslivet, fastboende og rutebilselskap at behovet for parkeringsplasser er tiltagende i takt med økt antall besøkende. Kommunestyret ba i sitt budsjettvedtak om en utredning av bil og sykkelparkering i son innen Vurdering: Kommunestyret vedtok våren 2015 en prøveordning om å skilte, åpne for parkering på skoler og kommunale arealer, og tydelig å merke parkeringsplasser på innfarten til Son. Videre skulle det lages et oversiktskart over parkeringsplasser i Son. Dette ble gjennomført. Dagens situasjon. Dersom fjorårets tiltak videreføres vil det være mulighet for langtidsparkering følgende steder: Solhøy skole På Solhøy skole er det i dag ingen kommunal aktivitet av betydning. Området ligger elleve minutters gange fra Son Torg, og har kapasitet til relativt mange biler. Det vil ikke være opparbeidelseskostnader ved denne løsningen, men Solhøy kan kun løse problemet midlertidig, da tomten er planlagt utnyttet til omsorgsboliger i relativt nær fremtid. Grevlingenområdet Grevlingen ligger 14 minutters gange fra Son Torg, men vil bare ha god kapasitet i skoleferier. Det vil også være noe kapasitet på ettermiddag, kveld og helg, men aktiviteter på idretts- og kulturanleggene vil kunne komme i konflikt. Sonsstranda Sonsstranda ligger syv minutters gange fra Son Torg. Parkeringsplassen har i dag 24 timers parkering. Plassen er, naturlig nok, allerede opparbeidet til parkering slik at det ikke påløper ytterligere kostnader. Plassen har kapasitet til 84 biler, og er sjelden helt full. Sykkelparkering Son torg. Det er avsatt plass på torget til motorsykkelparkering og sykkelparkering vis a vis drosjeholdeplassen mot sjøen. Arealene er allerede planlagt merket og skiltet. Sykkelparkingsstativ skal etter planen bli montert innen Andre muligheter for langtidsparkering Side 23 av 41

24 Slik rådmannen ser det Ørajordet, som er avsatt til sentrumsformål, som er det eneste reelle alternative alternativet i nærheten av Son sentrum. Disse arealene ble det forsøkt opparbeidet til parkering i fjor, men prosjektet stanset på grunn av uenighet om økonomisk vederlag for grunnen. I 2015 ble kostnadene for arbeidene beregnet slik: Tiltak Antall kvm Kostnad Inkludert avkjøring Inkludert snuplass Inkludert regulering Avkjøring Snuplass buss p-plasser p-plasser p-plasser Disse kostnadene tok utgangspunkt i at eksisterende arbeidsrigg på A brygga skulle benyttes til arbeidene. Dette er ikke lenger mulig og vil fordyre prosjektet i forhold til estimerte kostnader. I tillegg kommer prisstigning fra Forøvrig vises det til vedlagt kommunestyresak 13/ fra Konklusjon: Administrasjonen er av den oppfatning av at parkeringen på Sonsstranda i utgangspunktet burde ha tilfredsstillende kapasitet som langtidsparkering. I et fremtidig perspektiv er det likevel fornuftig å tilrettelegge for flere langtidsparkeringsplasser. Prøveprosjektet i 2015 viste seg å fungere tilfredsstillende og anses som hensiktsmessig å videreføre kommende år. Vedlegg til sak Side 24 av 41

25 F-16/16 Høringsuttalelse - Konseptvalgutredning Oslonavet - Jernbaneverket Saksbehandler: Ragne Storsul Saksnr.: 15/ Saksgang Møtedato 1 16/ Kommunestyret Rådmannens innstilling: 1. Vestby kommune slutter seg til det anbefalte konseptet i KVU Oslo-navet med de presiseringer som følger nedenfor. 2. En framtidig S-bane gjennom bybåndet fra Oslo til Ski bør vurderes forlenget til Ås. 3. Det er viktig å prioritere kapasitetsøkning i Oslotunnelen, men uten at det går på bekostning av ny metrotunnel. 4. Vestby kommune støtter grepet fra nav til nettverk, og mener det må utvides til å støtte den flerkjernede utviklingen i hele Osloregionen. Regional plan for areal og transport i Oslo og Akershus må legges til grunn. Vedlegg: Høring E-postoversendelse Side 25 av 41

26 SAKSUTREDNING: Bakgrunn Det er ventet en betydelig befolkningsvekst i Oslo og Akershus fram mot 2030 og Dette må møtes med effektiv arealbruk og en samordnet areal- og transportplanlegging. Transportsystemet må utvikles på en måte som sikrer befolkningen god mobilitet. Det er behov for økt kapasitet i transportsystemet. Det er et overordnet politisk mål at den fremtidige veksten i persontransport skal tas med kollektivtrafikk, sykling og gåing, og ikke med bil. Samferdselsdepartementet har sammen med Oslo kommune og Akershus fylkeskommune gitt Jernbaneverket, Statens vegvesen og Ruter AS i oppdrag å utarbeide en konseptvalgutredning for økt transportkapasitet inn mot og gjennom Oslo. Hovedoppgaven har vært å belyse hvilke kollektivt transporttilbud som må utvikles for at det overordnede politiske målet kan innfris. Utredningen omfatter idéutvikling, faglige utredninger, analyser og vurderinger av ulike konsepter. Utredningsarbeidet er avgrenset til et område som strekker seg om lag en times reisetid fra Oslo når InterCity-utbyggingen av jernbanen er ferdig, det vil si Tønsberg, Hamar, Fredrikstad/Sarpsborg. Konseptvalgutredingen for økt transport inn mot og gjennom Oslo (KVU Oslo-navet) er sendt på høring med frist for uttalelse Hovedrapport, delrapporter, spesialanalyser og underlagsrapporter kan lastes ned fra Oslo/Nyheter/leveranse/ Saksopplysninger Konseptvalgutredning er et lovpålagt utredningsarbeid som må gjennomføres for tiltak av en viss størrelse. Utredningen utføres etter strenge regler, hvor flere ulike konsept skal sammenlignes for å finne de samfunnsøkonomisk beste løsningene. Etter vedtatt KVU går arbeidene til grundige, uavhengige gjennomgang i KS1 og KS2 (kvalitetssikring). Dagens situasjon Dagens transportsystem er beskrevet som et svært sentrumsrettet system der Oslo sentrum utgjør et slags nav i systemet. Denne organiseringen gir kapasitetsutfordringer i kollektivsystemet. For det nasjonale jernbanenettet, der Oslo S er et nav, er det Oslotunnelen, Oslo S og vendemulighetene på Oslo S, Skøyen, Stabekk og Høvik som definerer kapasiteten i hele systemet, og i praksis kapasiteten for all trafikk som går til og fra Oslo. Oslotunnelen har i Jernbaneverkets Network statement vært sett på som «overbelastet» siden Også en begrenset kapasitet i sentrum hindrer et bedre tilbud på t-banens grenbaner, og et bedre trikketilbud. Side 26 av 41

27 Busser i indre by samt tverrgående linjer har problemer med framkommelighet og tidvis med kapasiteten. Når det gjelder regionbusser er linjene mange steder kronglete og reisetiden lite konkurransedyktig. En del regionbusser kjøres i en viss grad parallelt med tog og Metro til Oslo sentrum, blant annet fordi det ikke er tilstrekkelig kapasitet og frekvens på det skinnegående systemet. En bylivsundersøkelse fra 2014 viser at det fortsatt er behov for tiltak som kan gjøre Oslo mer fotgjengervennlig. Det er også vesentlige mangler i sykkelnettet. Mål og krav Samfunnsmålet med arbeidet er å få et bærekraftig transportsystem i hovedstadsområdet som tilfredsstiller behovet for person- og næringstransport i et langsiktig perspektiv. Det formulert tre effektmål: 1. Veksten i persontransporten skal tas med kollektivtransport, sykling og gåing 2. Kapasiteten i kollektivtransporten skal dekke behovet 3. Framkommeligheten for næringstransport på vei i rushtiden skal være bedre enn i dag. For å få et transportsystem som er tilpasset behovene til en voksende befolkning og endrede reisevaner, er målet å utvikle et transportsystem som går fra nav til nettverk. En vil utvikle et samordnet nettverk med nye tunneler for Metro og jernbane, et forsterket trikkenett og funksjonelle knutepunkter. Et godt fungerende system vil si et nettverk der de sterke sidene til tog, Metro, trikk, buss og båt utnyttes best mulig. Da må attraktive knutepunkter, stasjoner og stoppesteder utvikles, slik at man går fra tidkrevende overgang til enkel omstigning. Anbefalt konsept Anbefalingene som blir gitt i KVU Oslo-navet bygger på omfattende utredninger (i alt 60 delrapporter). Mange forskjellige konsepter (i alt 17) for å oppnå målsettingene er vurdert og analysert. Rådmannen redegjør ikke for grunnlagsarbeidet, men vil omtale og kommentere det som er en samlet anbefaling benevnt som «fra nav til nettverk». I arbeidet står en nå med fire konsepter som har blitt grundig analysert i tillegg til to nullalternativer. For å finne fram til det anbefalte konseptet er det blant annet benyttet trafikkanalyser og samfunnsøkonomiske analyser, og konseptenes måloppnåelse og kravoppfyllelse har blitt vurdert. Det anbefalte konseptet bygger på de to konseptene som kom best ut av analysene. Dagens lokaltog anbefales utviklet til et S-banesystem som også dekker nye markeder sentralt i Oslo. S-bane er en «storbybane» beregnet for relativt korte reiser i Oslo og forstedene innenfor Asker, Lillestrøm og Ski. Togene kjøres på jernbanespor. De viktigste forskjellene i forhold til dagens lokaltog er: Hyppige avganger og togsett med større kapasitet. Typisk vil det kjøres timinutters trafikk på grenbaner og fem-minutters trafikk på fellesstrekninger Direkte forbindelse mellom forsteder og knutepunkter i indre by Togene ligner Metro med mange dører for rask på- og avstigning Side 27 av 41

28 Togene er tilpasset reiser på minutter. Vogner uten toaletter og kioskautomater gir lavere drifts- og vedlikeholdskostnader og mer kapasitet Kostnadseffektiv drift med enmannsbetjente tog Når Follobanen åpnes foreslås dagens Østfoldbanen utviklet som et S-banesystem mellom Asker og Ski, og nordover mot Lillestrøm. Det anbefales også en ny jernbanetrasé fra Nationaltheatret til hovedbanen ved Alnabru-området via Sagene og Økern. Det forslås også ny dobbeltsporet jernbane parallelt med dagens jernbane mellom Oslo S og Lysaker. Dagens t-bane anbefales utviklet til Metro, som innebærer hyppige avganger, flere stasjoner i indre by, og forsterkede knutepunkter for omstigning fra/til buss, trikk og tog. Trikkenettet anbefales forsterket, blant annet med nye traséer. Buss vil få en styrket rolle i å knytte områder uten banebetjening sammen med banenettet. Det anbefales å bygge en ny Metrotunnel mellom Majorstuen og Bryn via Bislett og Grünerløkka, knyttet sammen med dagens tunnel på Stortinget. Det anbefales også to nye tverrforbindelser for trikk: en langs ring 2 mellom Majorstuen og Bryn, og en gjennom Hovinbyen. Dagens kollektivtilbud er i stor grad sentrumsrettet, samtidig som mange trafikanter har mål andre steder i Oslo. En viktig utfordring blir da å tilrettelegge for at reiser som ikke har Oslo sentrum som destinasjon får et bedre kollektivtilbud. Det anbefalte konseptet innebærer derfor å heller bygge opp et samordnet nettverk med gode tverrforbindelser (knutepunktstruktur), i stedet for et stjerneformet system med Oslo S som nav. Det foreslås at et knutepunkt i vest etableres på Lysaker med forbindelse mellom regiontog, S-bane, Metro og buss, og at et knutepunkt i øst etableres på Bryn med forbindelse mellom regiontog, S-bane, Metro, trikk og buss. Regionale knutepunkter videreutvikles i Asker, Sandvika, Lillestrøm, Jessheim, Ås og Ski. Innfartsparkering utvikles som et supplement til øvrig tilbringertransport, men ikke i knutepunkt hvor det fortrenger ønsket byutvikling. Strategi for innfartsparkering i Akershus og Oslo legges til grunn. Et slikt nettverk med hyppige bytter krever imidlertid høy frekvens. Det anbefales et rutetilbud på dagtid med avganger minimum hvert 5. minutt i indre by og på Metrolinjer med et stort marked, avganger minimum hvert 10. minutt på Metro, trikk og buss i ytre by i Oslo, og avganger minimum hvert 10. minutt på buss i sentrale områder i Akershus og på S-bane fra Asker, Lillestrøm og Ski. Gåing og sykling må prioriteres slik at dette blir et naturlig valg for korte reiser. I sentrum må gatebruken legges om slik at gående og syklende får god framkommelighet. Ved knutepunktene må det sikres god tilgjengelighet, og gode og trygge parkeringsforhold for sykkel. Det legges til grunn at Oslo kommunes og Akershus fylkeskommunes sykkelstrategier gjennomføres. Dette innebærer at gåing og sykling må prioriteres foran personbiltrafikken. Side 28 av 41

29 Det anbefales at gatene i indre by og byområdene i Akershus prioriteres for kollektivtrafikk, gåing og sykling på bekostning av gateparkering i større grad enn i dag. I enkelte gater kan det bli nødvendig å prioritere mellom særlig sykkel for å gi et tryggere og mer trafikksikkert sykkelnett. Det vil et økt antall gående og syklende gi store helsegevinster og erfaringsmessig øke trafikksikkerheten til hver enkelt trafikant. Målet om at veksten i persontransporten skal tas av kollektivtrafikk, gåing og sykling realiseres bare delvis dersom det ikke innføres trafikkregulerende tiltak, som en mer målrettet trafikantbetaling. Anbefalt konsept har samlet sett svært god kapasitet til å møte framtidige behov. Det kan imidlertid bli knapphet på kapasitet i deler av det kollektivtilbudet som er forutsatt for anbefalt konsept fram mot 2060, fordi trafikantbetalingen vil medføre betydelig flere kollektivreisende. Det anbefalte konsept har likevel gode muligheter til å øke tilbudet og det er høy grad av fleksibilitet i nettverket til å avlaste enkeltstrekninger om nødvendig. Forventet samlet kostnad for infrastrukturen i anbefalt konsept ligger på om lag milliarder kroner. Dette inkluderer alt fra de større baneprosjektene til tiltak for buss, sykkel og gåing, men ikke de tiltak som er lagt til grunn i nullalternativene fra NTP og Oslopakke 3. Side 29 av 41

30 Det foreslås tre hovedfaser for gjennomføring av tiltakene. I fase en skal en sette inn tiltak for å utnytte dagens kollektivsystemer best mulig og forberede de store tunnelprosjektene før Fase to har fokus på å utvikle Metrotilbudet innen Fase tre har fokus på å styrke lokal- og regiontogtilbudet fram mot 2040, med blant annet ny forbindelse øst-vest (Bislett sagene - Hovinbyen - Alnabru) og oppgradering av Oslo-tunnelen. Godstrafikk På Nasjonalteateret stasjon vil en løsning med åtte spor til plattform (fire spor til regiontog og fire spor til lokaltog) gi bedre kapasitet for videreutvikling av togtilbudet i hovedstadsområdet og frigi mer plass til godstrafikk. Gamle Østfoldbanene foreslås utviklet som S-bane. Ettersom det forventes press på kapasiteten på Follobanen, anbefales det at godstogene bruker det gamle dobbeltsporet på Østfoldbanen. I følge utredningen vil det gi bedre total kapasitetsutnyttelse å framføre godstogene på lokalstrekningene enn på regionstrekningene. Analysene viser at ti-minutters trafikk lar seg kombinere med godstrafikk på disse strekningene. Dersom det blir behov for å kjøre tettere trafikk på innerstrekningene, for eksempel fem-minutters trafikk, må godstrafikken enten begrenses i persontrafikkens rushtider eller det må bygges separate spor for godstog. Dette kan utløse et behov for en godsforbindelse fra Østfoldbanen sør for Kolbotn mot Bryn/Alnabru slik at det frigis kapasitet for lokaltrafikken. Løsningen for en slik forbindelse må utredes nærmere. Vurdering: For å utvikle kollektivtilbudet i tråd med framtidige kapasitetsbehov og endrede reisevaner er det et riktig grep å endre dagens sentrumsrettede tilbud over mot et mer sammenhengende nettverk med gode forbindelser til flere reisepunkter. Grepet med nettverkstankegangen støttes, og bør videreutvikles til også å gjelde for i og omkring de prioriterte byene (flerkjernet struktur, ikke bare i Oslo by). Det vil være nødvendig å utvikle gode tverrforbindelser til togstasjonene, og gjøre det mer attraktivt og gå og sykle gjennom gode og trygge gang- og sykkelforbindelser, og sikker parkering på stasjonene (for eksempel sykkelhotell). Tiltak for å stimulere til motpendling og god kollektivdekning i by- og tettstedsområder i Akershus vil bidra til å fremme den flerkjernede utviklingen og lette «trykket» på Oslo. Utredningen legger til grunn at de regionale byene (Asker, Sandvika, Lillestrøm, Jessheim, Ski og Ås) skal utvikles som kollektivknutepunkter. Dette er et viktig grep for å sikre at en når målet om utvidet bruk av jernbanen. De regionale byene skal også utvikles som viktige nærings- og tjenestedestinasjoner. Det krever god kommunikasjon fra omlandet rundt de regionale byene. Buss skal dekke reisebehovene på tvers av Folloregionen. I tillegg er det viktig med gode Side 30 av 41

31 togforbindelser fra nord og fra syd. Det innebærer også at en S-bane også bør gå helt til Ås, for å knytte gode forbindelser mellom stasjonene i bybåndet og Ås. Hovedrapporten nevner også at lokaltoget (S-banen) til Ski kan vurderes forlenget til Ås. Rådmannen er positiv til dette forslaget, fordi det det vil bygge opp under satsingen om å gjøre Ås til et kunnskapssenter i Follo, med videregående skole, NMBU og arbeidsplasser. Det er viktig at det legges til rette for at også de lokale byene utvikles som kollektivknutepunkter for sitt lokale omland og med gode forbindelser inn til de regionale byene. Den regionale planen for areal og transport i Oslo og Akershus må legges til grunn. Bedre busstilbud/togtilbud for å knytte også Vestby sammen med regionbyene i Follo. Konklusjon: Vestby kommune slutter seg til det anbefalte konseptet i KVU Oslo-navet med de presiseringer som følger nedenfor. En framtidig S-bane gjennom bybåndet fra Oslo til Ski bør vurderes forlenget til Ås. Det er viktig å prioritere kapasitetsøkning i Oslotunnelen, men uten at det går på bekostning av ny metrotunnel. Vestby kommune støtter grepet fra nav til nettverk, og mener det må utvides til å støtte den flerkjernede utviklingen i hele Osloregionen. Regional plan for areal og transport i Oslo og Akershus må legges til grunn. Vedlegg til sak Side 31 av 41