Fylkesrådet. Møteinnkalling. Sted: Gyldenborg, Kongsvinger Dato: kl. 9.00

Transkript

1 Fylkesrådet Møteinnkalling Sted: Gyldenborg, Kongsvinger Dato: kl. 9.00

2 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte SAKSLISTE SAK (ARKIV)SAKSNR. TITTEL Referatsak VEDTAK /13 12/5261 Innlandsprosjektet - Merking og gradering av turstier og løyper retningslinjer for utlysing av midler /13 12/11450 Midler til prosjekt i bibliotek og skoler /13 13/913 Videreføring av fylkeskommunens innsats rettet mot sørsamisk områder /13 12/8247 Søknad fra Gauldal-Østerdal Buss AS om fornyelse av løyve for persontransport med motorvogn i rute Gauldal- Østerdal Buss AS /13 12/11816 Søknad fra Åmot-Engerdal Bilselskap AS om fornyelse av løyve for persontransport med motorvogn i rute Åmot- Engerdal Bilselskap AS /13 12/926 Medfinansiering for 2013 av treårig partnerskapsprosjekt E16 Oslo-Gävle /13 12/2322 Høyring om endringar i lov av 21. juni 2002 nr. 45 om yrkestransport med motorvogn og fartøy (yrkestransportlova) 191

3 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte /13 12/12655 Kommuneplan Grue - Trekking av innsigelse /13 13/387 Økonomisk bidrag til å gjennomføre Innlandskonferanse /13 12/12539 Styrket kommunal kulturminnekompetanse - invitasjon til samarbeid /13 12/12142 Riksantikvarens prioriteringsbrev til kulturminneforvaltningen /13 13/1312 Tilskuddsordningen for kollektivtrafikk i distriktene KIDmidler Søknad om midler til utvikling av kollektivtrafikken i Mjøsregionen /13 13/1019 Bruk av tiltaksmidler for styrking av fagopplæring i /13 12/965 Årsbudsjett 2013 Drift Spesifisering av fylkestingets vedtak i sak 95/12 297

4 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte R E F E R E R E S F R A J O U R N A L Dato: Utvalg: FRAD Avd.: FD Reg.nr. Regdato Avd/Sek/Sbh Emnekode Navn Innhold 13/ FD/FD/SK 033 Møteprotokoll - Møte i Fylkesrådet den

5 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte Saknr. 12/ Saksbehandler: Lars Gotaas SAK 11/13 Innlandsprosjektet - Merking og gradering av turstier og løyper retningslinjer for utlysing av midler Saksnr.: Utvalg Møtedato 11/13 Fylkesrådet Fylkesrådets innstilling til vedtak: Hedmark fylkeskommune lyser ut midler til merking og gradering av turstier og løyer i Hedmark etter følgende kriterier: Frivillige organisasjoner kan søke. Midlene skal gå til iverksetting av «Nasjonal standard for merking og gradering av turløyper». Støtten kan kun gå til innkjøp og produksjon av skilt, merking og infotavler, samt til informasjon knyttet til tavlene. Det kan gis støtte til skilting av alle typer friluftsliv som står omtalt i Mal for skilting og gradering av turløyper. Følgende prioriteringer blir lagt til grunn for tildeling. Turløyper med forventet stor bruk. Prosjekter som blir fulgt opp med aktivitetstiltak. Prosjekter med god plan for drift og vedlikehold. Prosjekter som legger opp til dokumentasjon av bruken. Prosjekter med samarbeid mellom flere aktører. Regionalplan for opplevelsesnæring trekker fram behovet for skilting og merking av turløyper og dette prosjektet vil bidra til at dette bedres. Tildeling skjer i fylkesrådet og midlene tas fra budsjettpost for idrett- tiltak friluftsliv-/områder

6 Sak 11/13 Trykte vedlegg: - Forslag til retningslinjer Utrykte vedlegg: - Mal for skilting og gradering av turløyper - Søknadsskjema - Fylkesrådssak 12/ Innlandsprosjektet - merking og gradering av turløyper. Hamar, Per-Gunnar Sveen fylkesrådsleder

7 Sak 11/13 FYLKESRÅDETS VURDERING OG KONKLUSJON: Innlandsprosjektet - Merking og gradering av turstier og løyper - retningslinjer for utlysing av midler Det legges opp til at det er kun frivillige organisasjoner som kan søke. Gjensidigestiftelsen er klare på at midlene skal gå til iverksetting av «Nasjonal standard for merking og gradering av turløyper». Støtten kan kun gå til innkjøp og produksjon av skilt, merking og infotavler, samt til informasjon knyttet til tavlene. Det kan gis støtte til skilting av alle typer friluftsliv som står omtalt i malen. Søker sørger for utarbeiding av prosjektene samt oppsetting av skilt og informasjonstavler enten i form av dugnad eller ved å kjøpe tjenester. Ved å organisere det slik får man mye igjen for midlene samt at lag og foreninger kan jobbe med å legge til rette for lavterskel fysisk aktivitet. Utgangspunktet for hele prosjektet er å legge til rette for lavterskel fysisk aktivitet og det blir derfor naturlig å prioritere turløyper med forventet stor bruk og prosjekter som kan dokumentere dette. For mange er dørstokkmila lang og det blir også viktig å prioritere løyper hvor det følges opp med aktivitetstiltak. Det er skiltet mye i Norge, men kvaliteten og ikke minst vedlikeholdet er svært varierende. Det blir derfor viktig å prioritere prosjekter som sikrer god drift og vedlikehold og da sørlig gjennom et godt samarbeid mellom søker og f.eks. kommune og grunneiere. Fylkesrådets vedtakskompetanse Fylkesrådets vedtakskompetanse er hjemlet i FT-sak 95/11.

8 Sak 11/13 S A K S U T R E D N I N G: Innlandsprosjektet - Merking og gradering av turstier og løyper retningslinjer for utlysing av midler Innledning Gjensidigestiftelsen har tatt kontakt med Hedmark-, Oppland- og Akershus fylkeskommuner om et prosjekt de kaller Merking og gradering av turløyper og stier. Stiftelsen ønsker å sette fokus på ski-, sykkel- og fotturer i Innlandet og i Akershus med særlig vekt på tiltak i nærmiljøet. Skilting med gradering skal gjennomføres etter Innovativ Fjellturisme sin mal. Akershus fylkeskommune har valgt å ikke bli med nå mens Hedmark- og Oppland fylkeskommuner har bevilget midler og er klare for å lyse ut disse. Da kan søkerne få tilbakemelding om tilsagn i løpet av våren. Saken er for øvrig behørig omtalt i fylkesrådssak 302/12. Utredning Hedmark- og Oppland fylkeskommuner og Gjensidigestiftelsen har hatt et godt samarbeid i innledende faser av prosjektet. Kriteriene for tildeling og prioritering bygger på de som er benyttet i et tilsvarende prosjekt på Vestlandet og er utarbeidet i samarbeid mellom Hedmark og Oppland fylkeskommuner. Kriteriene er også presentert Gjensidigestiftelsen i møte 15. januar. Fylkene legger opp til å lyse ut midlene i løpet av februar med en søknadsfrist 1. april, slik at søkerne får tilbakemelding før telen har gått og de kan begynne arbeidet i felt. Gjensidigestiftelsen legger stor vekt på at prosjektet skal generere mye aktivitet og legger også klare føringer på at det er kun skilting etter Innovativ fjellturisme sin mal som skal benyttes. Hedmark fylkeskommune bevilget i sak 302/12 kr ,- til prosjektet i 2013 og Gjensidigestiftelsen stiller med tilsvarende beløp. Midlene går til innkjøp og produksjon av skilt, merking og infotavler, samt til informasjon knyttet til tavlene. Søker bidrar med utarbeiding av skiltplaner, kontakt med grunneier samt at de setter opp skilt og tavler. Fylkesrådets drøfting Det legges opp til at det er kun frivillige organisasjoner som kan søke. Gjensidigestiftelsen er klare på at midlene skal gå til iverksetting av «Nasjonal standard for merking og gradering av turløyper». Støtten kan kun gå til innkjøp og produksjon av skilt, merking og infotavler, samt til informasjon knyttet til tavlene. Det kan gis støtte til skilting av alle typer friluftsliv som står omtalt i malen (for eksempel fotturer, ski, sykkel, riding, kano, fisk). Søker sørger for utarbeiding av prosjektene samt oppsetting av skilt og informasjonstavler enten i form av dugnad eller ved å kjøpe tjenester.

9 Sak 11/13 Ved å organisere det slik får man mye igjen for midlene. Utgangspunktet for hele prosjektet er å legge til rette for lavterskel fysisk aktivitet og det blir derfor naturlig å prioritere turløyper med forventet stor bruk og prosjekter som kan dokumentere dette. For mange er dørstokkmila lang og det blir også viktig å prioritere løyper hvor det følges opp med aktivitetstiltak. Det er skiltet mye i Norge, men kvaliteten og ikke minst vedlikeholdet er svært varierende. Det blir derfor viktig å prioritere prosjekter som sikrer god drift og vedlikehold og da særlig gjennom et godt samarbeid mellom søker og f.eks. kommune og grunneiere.

10 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte Saknr. 12/ Saksbehandler: Elin Gammelmo SAK 12/13 Midler til prosjekt i bibliotek og skoler Saksnr.: Utvalg Møtedato 12/13 Fylkesrådet Fylkesrådets innstilling til vedtak: Av til sammen 7 innkomne søknader finner fylkesrådet å kunne tildele følgende 6 søknader tilskudd fra bibliotekmidler 2013 Søker Sør-Odal bibliotek Trysil Folkebibliotek Formål og innsatsområde* Region Tilskudd KR Stemmeretts- Glåmdalen arrangement 1, 4 Lesestimulering Sør-Østerdal barn 1 Alvdal, Folldal. Os, Tolga og Rendalen bibliotek Hamar bibliotek Lesestimulering voksne og kompetanseheving formidling 1 Litteraturformidling 1, 3 Fjellregionen Hedmarken Våler bibliotek Ringsaker bibliotek Sum tilskudd 2013 Språkstimulering småbarn 1, 3, 5 Sør-Østerdal Kompetanseheving Hedmarken formidling, lesestimulering skoleelever 1, *Våre innsatsområder er: 1. Litteraturkunnskap og formidling. 2. Digital kompetanse. 3. Markedsføring og kommunikasjon. 4. Kulturelt mangfold. 5. Biblioteket som læringsarena.

11 Sak 12/13 Fylkesrådet fordeler inntil ,- i årets tildelingsrunde (2013) av Bibliotekmidler fordelt på 6 søknader. Tilskuddene belastes følgende tjenestenummer under Kapittel 5, Kultur, bibliotek og kompetanse, Andre Overføringer, Tjeneste 5000 Bibliotektjenester. Årets Bibliotekmidler - prosjekter, er fordelt etter denne tildelingsrunden. Etter denne tildelingsrunden er det igjen ,- på denne budsjettposten. Tynset bibliotek sin søknad om det gjentagende prosjektet Sommerles avslås siden ett nytt tilskudd ville blitt betegnet som driftsmidler. Trykte vedlegg: - Drøfting søknader. Midler til prosjekt i bibliotek og skoler Hamar, Per-Gunnar Sveen fylkesrådsleder

12 Sak 12/13 FYLKESRÅDETS VURDERING OG KONKLUSJON: Midler til prosjekt i bibliotek og skoler Det ble totalt søkt om kr hvorav det ble innstilt kr Totalbudsjettet for samtlige 7 søkere beløp seg til nesten kr Av de 6 søknadene som foreslås innstilt ble det søkt om kr , altså ble det fordelt ca. 79 % av omsøkt beløp. I år, som tidligere, har det blitt lagt vekt på prosjekter som faller inn under våre innsatsområder og som har god overføringsverdi. Samtidig ser vi at noen av prosjektene søker om større beløp enn tidligere. Høsten 2012 ble det innført nye retningslinjer for Bibliotekmidler. Tidligere fantes det ingen søknadsfrist og bibliotekene kunne fortløpende sende inn søknader om prosjekt. Dette ble endret får å samsvare mer med retningslinjene hos Kultur, bibliotek og kompetanse. I år er første tildelingsrunde med de nye retningslinjene. Det er derfor tidlig å konkludere med forandringer i søknadsprosessen for bibliotekene. Formålet med omlegging er å knytte tilskuddsordningen tettere opp mot Strategisk kulturplan for Hedmark, fylkesbibliotekets egne innsatsområder og overordnende mål for fylkeskommunen og dens rolle som regional utviklingsaktør. Vedtaket vil binde opp av våre midler og gjennom årets tildelingsrunde dekker vi alle våre innsatsområder. Dermed fokuserer prosjektene på «Litteraturkunnskap og formidling», «Digital kompetanse», «Markedsføring og kommunikasjon», «Kulturelt mangfold» og «Biblioteket som læringsarena». Noen av prosjektene fokuserer på flere av områdene, mens andre har fokusert på kun ett. Flere av årets samarbeidsprosjekter er både tverrfaglige og på tvers av kommunegrenser. De fleste prosjektene er nyskapende med god overføringsverdi. De innstilte søknadene representerer en god geografisk spredning. Alle de fire regionene har søkt tilskudd til ett eller flere prosjekter. Fylkesrådets vedtakskompetanse Fylkesrådets vedtakskompetanse er hjemlet i FT-sak 95/11.

13 Sak 12/13 S A K S U T R E D N I N G: Midler til prosjekt i bibliotek og skoler Innledning Høsten 2012 ble retningslinjene for midler til prosjekter og kompetanseheving ved bibliotek endret for å bedre følge resten av enheten Kultur, bibliotek og kompetanses retningslinjer. Ved å ha en årlig frist for søknader, er det bedre mulighet for å gi en god helhetlig regional fordeling og sikre at flere av våre innsatsområder blir prioritert gjennom prosjektene vi gir støtte til. I år kom det inn 7 søkere, mens det i fjor var 9. Utredning Det ble totalt søkt om kr hvorav det ble innstilt kr Totalbudsjettet for samtlige 7 søkere beløp seg til nesten kr Av de 6 søknadene som foreslås innstilt ble det søkt om kr , altså ble det fordelt ca. 79 % av omsøkt beløp. Etter denne tildelingsrunden er det igjen ,- på denne budsjettposten. I år, som tidligere, har det blitt lagt vekt på prosjekter som faller inn under våre innsatsområder og som har god overføringsverdi. Samtidig ser vi at noen av prosjektene søker om større beløp enn tidligere. Høsten 2012 ble det innført nye retningslinjer for bibliotekmidler. Tidligere fantes det ingen søknadsfrist og bibliotekene kunne fortløpende sende inn søknader om prosjekt. Dette ble endret til å samsvare mer med retningslinjene hos Kultur, bibliotek og kompetanse. Vedtaket vil binde opp av våre midler og gjennom årets tildelingsrunde dekker vi alle våre innsatsområder. Dermed fokuserer prosjektene på «Litteraturkunnskap og formidling», «Digital kompetanse», «Markedsføring og kommunikasjon», «Kulturelt mangfold» og «Biblioteket som læringsarena». Noen av prosjektene fokuserer på flere av områdene, mens andre har fokusert på kun ett. Flere av årets samarbeidsprosjekter er både tverrfaglige og på tvers av kommunegrenser. De fleste prosjektene er nyskapende med god overføringsverdi. Fylkesrådets drøfting I år er første tildelingsrunde med de nye retningslinjene. Det er derfor for tidlig å konkludere med forandringer i søknadsprosessen for bibliotekene. Formålet med omlegging er å knytte tilskuddsordningen tettere opp mot Strategisk kulturplan for Hedmark, fylkesbibliotekets egne innsatsområder og overordnende mål for fylkeskommunen og dens rolle som regional utviklingsaktør. Det er fordelt ca. 79 % av omsøkt beløp. Tynset bibliotek sin søknad om det gjentagende prosjektet Sommerles avslås siden ett nytt tilskudd ville blitt betegnet som driftsmidler. De innstilte søknadene representerer god geografisk spredning hvor alle regioner er representert. Flere er også samarbeidsprosjekter både tverrfaglige og på tvers av kommunegrenser. De innstilte søknadene er i stor grad nyvinnende og samtlige faller inn under en eller flere av våre innsatsområder.

14 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte Saknr. 13/913-1 Saksbehandler: Mostafa Pourbayat SAK 13/13 Videreføring av fylkeskommunens innsats rettet mot sørsamisk områder Saksnr.: Utvalg Møtedato 13/13 Fylkesrådet Fylkesrådets innstilling til vedtak: 1. Fylkesrådet bevilger et samlet beløp på kr ,- til videreføring av følgende sørsamiske satsingsområder: a. Årlig grunntilskudd på inntil kr ,- til drift av Aajege, samisk språk,- og kompetansesenter på Røros b. Årlig grunntilskudd på inntil kr til drift av sørsamisk bok- og kulturbuss i Hedmark Beløpet belastes budsjettpost , Regionplanprosjekter for Hamar, Per-Gunnar Sveen fylkesrådsleder

15 Sak 13/13 FYLKESRÅDETS VURDERING OG KONKLUSJON: Hedmark fylkeskommune viderefører styrking av sørsamisk språk, kultur og samfunnsliv i Hedmark. Juridisk sett er fylkeskommunen bundet av sameloven og Grunnlovens 110 a til å legge til rette for utvikling av samisk språk, kultur og samfunnsliv. Fylkeskommunen har siden 2005 hatt tett samarbeid med Sør-Trøndelag fylkeskommune om samiske spørsmål. Fylkeskommunens dialog og samarbeid med Engerdal kommune og Sør- Trøndelag fylkeskommune står sentralt i fylkeskommunens innsats for styrking av sørsamisk språk, samt formidling av kunnskap om samisk forhold. Fylkeskommunen har i 2012 etablert en dialoggruppe for sørsamiske spørsmål i Hedmark hvor både Engerdal kommune og sørsamiske organisasjoner/ miljøer er representert. Med bakgrunn i den sørsamiske samarbeidsavtalen som har som mål å synliggjøre og styrke samisk kultur, språk og samfunnsliv bevilger fylkeskommunen et årlig grunntilskudd på kr ,- til drift av Aajege Samisk språk- og kompetansesenter på Røros i I tillegg bevilges det et grunntilskudd på kr ,- for å drifte sørsamisk bok- og kulturbuss i Hedmark i Beløpet belastes post , partnerskapsmidler knyttet til fylkesplan. Aajege Samisk språk- og kompetansesenter på Røros drives ut fra en grunnfinansiering gitt av Sør-Trøndelag Fylkeskommune, Hedmark Fylkeskommune, Røros kommune og Sametinget. Videre har Hedmark fylkeskommune siden 2006, bidratt med tilskudd til sørsamisk bok- og kulturbusstilbud i Hedmark. Fylkeskommunen kjøper denne tjenesten fra Sør-Trøndelag fylkeskommunene. Fylkesrådets vedtakskompetanse Fylkesrådets vedtakskompetanse er hjemlet i FT-sak 95/11.

16 Sak 13/13 S A K S U T R E D N I N G: Videreføring av fylkeskommunens innsats rettet mot sørsamisk områder Innledning Generelt har kommuner og fylkeskommuner ansvar for samisk samfunnsutvikling i det sørsamiske området, og det er et særlig behov for samarbeid med relevante samarbeidsparter i saker som berører forhold i de sørsamiske områdene. Samarbeidsbehovet gjør seg gjeldene i forhold til nasjonale myndigheter, statlige myndigheter på regionalt og lokalt nivå og kommunen i det sørsamiske området. Juridisk sett er fylkeskommunen bundet av sameloven og Grunnlovens 110 a til å legge til rette for utvikling av samisk språk, kultur og samfunnsliv. I en internasjonal sammenheng er Norge forpliktet til å følge opp intensjoner og rettigheter i aktuelle ILO - og FN-konvensjoner, selv om staten har et særlig ansvar for å se til at vilkårene for å oppfylle de folkerettslige forpliktelsene er tilstede. Hedmark fylkeskommune er part i Årjelsaemien - samarbeidsavtale mellom Sametinget, Nordland fylkeskommune, Nord Trøndelag fylkeskommunene og Sør Trøndelag fylkeskommunene siden Grunnlaget for avtalen er som følgende: Samene er ett folk med felles historie, kultur, språk og tradisjoner Avtalen skal legge forholdene til rette for et varig fast samarbeid mellom partene i saker som angår samene og samiske områder i de sørsamiske fylkene. Partene er forpliktet til å ta et aktivt medansvar for sikring og utvikling av samisk kultur og samfunnsliv. Det sørsamiske samfunnet må styrkes, og ha muligheter for utvikling på egne premisser. Avtalen skal bidra til utvikling i sørsamisk område i samsvar med nasjonal samepolitikk og internasjonale forpliktelser Utredning Det sørsamiske bosettingsområdet strekker seg fra Saltfjellet i nord til Elgå i sør. Området hører administrativt inn under fire fylker, dvs. Nordland, Nord Trøndelag, Sør Trøndelag og Hedmark. Dette forutsetter en helhetlig innsats over fylkesgrensene for å ivareta den sørsamiske befolkningens behov og interesser. Samisk er et truet språk og sørsamisk er det samiske språket som er i størst fare for å gå tapt. Siden 2005 har fylkeskommunene i sørsamiske områder inngått en samarbeidsavtale som ble undertegnet av politisk ledelse fra Sametinget, og fylkeskommunene Nordland, Nord Trøndelag, Sør Trøndelag og Hedmark. Målet med denne samarbeidsavtalen er å styrke og synliggjøre sørsamisk kultur og språk. Partene i avtalen anser som nødvendig med et felles løft for å styrke sørsamisk kultur, språk og samfunnsliv. Avtalen skal sikre at konkrete tiltak blir prioritert og iverksatt i fellesskap. Samarbeidsavtalen revideres hvert fjerde år. Den eksisterende

17 Sak 13/13 samarbeidsavtalen gjelder for perioden , og ble godkjent av fylkesrådet i sak 169/09, under fylkesrådsmøte den Sør-Trøndelag fylkestinget har opprettet et rådgivende utvalg for samiske spørsmål, som er et rådgivende organ for Sør-Trøndelag. Utvalget har fungert i flere år og dets funksjonstid følger den fylkeskommunale valg perioden. Fylkestinget i Hedmark er representert i utvalget med et fast medlem. Fylkeskommunens dialog og samarbeid med Engerdal kommune og Sør-Trøndelag fylkeskommune står sentralt i fylkeskommunens innsats for styrking av sørsamisk språk, samt formidling av kunnskap om samisk forhold. Fylkeskommunen har siden 2005 hatt tette samarbeid med Sør- Trøndelag fylkeskommune om samiske spørsmål. Avtalen er med på å bygge opp et tett samarbeid med Engerdal kommune som er den eneste kommunen med sørsamisk bosetting i Hedmark, samt et videre samarbeid og et felles ståsted med de øvrige parter i avtalen. Fylkeskommunen har i 2012 etablert en dialoggruppe for sørsamiske spørsmål i Hedmark hvor både Engerdal kommune og sørsamiske organisasjoner/ miljøer er representert. Hedmark fylkeskommunens innsats er konkretisert på bakgrunn av den eksisterende samarbeidsavtalen og samarbeidet med Sør-Trøndelag fylkeskommune og Engerdal kommune. Siden 2005 har Hedmark fylkeskommune gått inn som medeier i Aajege - Samisk språk- og kompetansesenter på bakgrunn av fylkestingets vedtak i sak 05/82. Fylkeskommunen bidrar årlig medet grunntilskudd til senteret. Det er opprettet en styringsgruppe for senterets virksomhet og Hedmark fylkesting er representert med et medlem. Bok- og kulturbuss tjeneste er et annet tiltak som fylkeskommunen bidrar med årlig tilskudd. Sør Trøndelag fylkesbibliotek har det operative ansvaret for sørsamisk bokbusstjeneste og Hedmark fylkeskommune kjøper tjenesten for å dekke behovet i det sørsamiske området i Hedmark. Dette er et bokbusstilbud som inneholder 9 besøk med to stopp i Hedmark. Bokbusstjenesten har som mål å formidle kultur, informasjon, og kunnskap til det sørsamiske språkområdet i Sør Trøndelag og Hedmark. I Hedmark er det Guttu og Elgå skole som får benyttet seg av tilbudet. Tilbakemeldinger viser at tilbudet er godt mottatt. Fylkesrådets drøfting På bakgrunn av den sørsamiske samarbeidsavtalen, har fylkeskommunen forpliktet seg til å bidra til synliggjøring og styrking av samisk kultur, språk og samfunnsliv i Hedmark. Hedmark fylkeskommune har siden 2005 bevilget et årlig grunntilskudd til drift av Aajege Samisk språk- og kompetansesenter på Røros, og et grunntilskudd for drift av sørsamisk bok- og kulturbussen i Hedmark. Aajege Samisk språk- og kompetansesenter på Røros drives ut fra en grunnfinansiering gitt av Sør-Trøndelag Fylkeskommune, Hedmark Fylkeskommune, Røros kommune og Sametinget. Videre

18 Sak 13/13 har Hedmark fylkeskommune siden 2006, bidratt med tilskudd til sørsamisk bok- og kulturbuss tilbudet i Hedmark. Fylkeskommunen kjøper denne tjenesten fra Sør-Trøndelag fylkeskommunene. Fylkesrådet finner det viktig å bevilge et grunntilskudd på kr ,- til drift av Aajege Samisk språk- og kompetansesenter på Røros i 2013, samt et grunntilskudd på kr ,- for å drifte sørsamisk bok- og kulturbussen i Hedmark i Beløpet belastes post , Regionplanprosjekter.

19 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte Saknr. 12/ Saksbehandler: Per Olav Bakken SAK 14/13 Søknad fra Gauldal-Østerdal Buss AS om fornyelse av løyve for persontransport med motorvogn i rute Gauldal-Østerdal Buss AS Saksnr.: Utvalg Møtedato 14/13 Fylkesrådet Fylkesrådets innstilling til vedtak: Fylkesrådet fornyer tildeling med hjemmel i 6 i Lov om yrkestransport med motorvogn og fartøy (yrkestransportlova) av 21. juni 2002 nr. 45 med senere endringer Gauldal-Østerdal Buss AS løyve for persontransport i rute med motorvogn innenfor følgende områder: -Stor-Elvdal, Rendalen, Alvdal, Folldal, Tynset, Tolga, Os kommuner -Åmot kommune med unntak av strekningene: Rena-Nordre Osen (Fv 215) Nordre Osen Slemdalen (Fv 610) Osdalen (Fv 611) Vestsiden av Osensjøen Trysil-Åmot grense (Fv 561) Østsiden av Osensjøen Trysil-Åmot grense (Fv 562) På strekningene: Alvdal-Hjerkinn (Fv 29) Tynset-Ulsberg-Berkåk (Rv 3 og E6) Tynset-Røros (Fv 30) Folldal-Alvdal-Tynset-Kvikne-Ulsberg-Trondheim (Fv 29, Rv 3, E6) Løyvet gjelder til utgangen av Dersom rutetransporten skulle bli tildelt annet selskap i forbindelse med innføring av konkurranse innen en rute eller i et ruteområde vil de gitte ruteløyver bli tatt tilbake; jfr. 27 (2) i yrkestransportloven. For løyvet gjelder yrkestransportloven med tilhørende forskrifter.

20 Sak 14/13 Trykte vedlegg: - Søknad av fra Gauldal Østerdal Buss AS om fornyelse av løyve Søknad av fra Gauldal-Østerdal Buss AS om fornyelse av løyve Uttalelse av fra Sør-Trøndelag fylkeskommune - Uttalelse av fra Hedmark Trafikk FKF Hamar, Per-Gunnar Sveen fylkesrådsleder

21 Sak 14/13 FYLKESRÅDETS VURDERING OG KONKLUSJON: Søknad fra Gauldal-Østerdal Buss AS om fornyelse av løyve for persontransport med motorvogn i rute Gauldal-Østerdal Buss AS Fylkesrådet mener at ruteløyve for persontransport kan fornyes til Gauldal-Østerdal Buss AS innenfor samme område og på samme strekninger som tidligere. Det kan bli innført konkurranse for vedkommende rute(r) eller ruteområde innen få år. Eventuell ny anbudsvinner vil da få tildelt ruteløyve. Dette innebærer at omhandlede ruteløyver kan bli tatt tilbake dersom selskapet taper anbudskonkurransen;- jfr. 27 (2) i yrkestransportloven. Fylkesrådets vedtakskompetanse Fylkesrådets vedtakskompetanse er hjemlet i FT-sak 95/11.

22 Sak 14/13 S A K S U T R E D N I N G: Søknad fra Gauldal-Østerdal Buss AS om fornyelse av løyve for persontransport med motorvogn i rute Gauldal-Østerdal Buss AS Innledning Gauldal-Østerdal Buss AS har søkt om fornyelse av løyve til persontransport i rute på strekningen Folldal-Alvdal-Tynset-Kvikne-Ulsberg-Trondheim. Gauldal-Østerdal Buss AS har søkt om fornyelse av løyve for persontransport i rute innen Stor-Elvdal, Rendalen, Alvdal, Folldal, Tynset, Tolga og Os kommuner, deler av Åmot kommune og strekningene Alvdal-Hjerkinn, Tynset-Ulsberg-Berkåk og Tynset-Røros. Førstnevnte løyve gjelder til og sistnevnte løyve til Utredning Fylkeskommunen har ved brev av forlenget nåværende løyver til utgangen av februar Søknaden fra busselskapet er sendt til høring til berørte kommuner, Sør-Trøndelag fylkeskommune, NSB, NHO Transport Hedmark og Hedmark Trafikk FKF. Innen fristens utløp er det kommet følgende uttalelser: - Sør-Trøndelag fylkeskommune har ingen merknader til søknaden - Hedmark Trafikk FKF har innen innvendinger til at ruteløyvet fornyes Det er ikke kommet inn uttalelser verken fra kommuner eller selskap i forbindelse med søknaden om fornyelse av ruteløyve. Ruteløyve foreslås tildelt innen samme områder og på samme strekninger som selskapet hittil har hatt. Gauldal-Østerdal Buss AS oppfyller de krav som stilles i forskrift av nr Fylkesrådets drøfting Fylkesrådet mener at ruteløyve for persontransport kan fornyes til Gauldal-Østerdal Buss AS innenfor samme område og på samme strekninger som tidligere. Det kan bli innført konkurranse for vedkommende rute(r) eller ruteområde innen få år. Eventuell ny anbudsvinner vil da få tildelt ruteløyve. Dette innebærer at omhandlede ruteløyver kan bli tatt tilbake dersom selskapet taper anbudskonkurransen;- jfr. 27 (2) i yrkestransportloven.

23 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte Saknr. 12/ Saksbehandler: Per Olav Bakken SAK 15/13 Søknad fra Åmot-Engerdal Bilselskap AS om fornyelse av løyve for persontransport med motorvogn i rute Åmot-Engerdal Bilselskap AS Saksnr.: Utvalg Møtedato 15/13 Fylkesrådet Fylkesrådets innstilling til vedtak: Fylkesrådet fornyer tildeling med hjemmel i 6 i Lov om yrkestransport med motorvogn og fartøy (yrkestransportlova) av 21. juni 2002 nr. 45 med senere endringer Åmot-Engerdal Bilselskap AS slikt løyve for persontransport i rute med motorvogn: Innenfor Engerdal kommune og på følgende strekninger: Nordre Osenområdet (Fv 610 til Slemdalen, Fv 611 Osdalen) vestsiden av Osensjøen til Søre Osen skole (Fv 561) østsiden av Osensjøen til Søre Osen skole (Fv 562) Rena-Nordre Osen-Engerdal (Fv 215 og Fv 26) Løyvet gjelder til utgangen av Dersom rutetransporten skulle bli tildelt annet selskap i forbindelse med innføring av konkurranse innen en rute eller et ruteområde vil de gitt ruteløyver bli tatt tilbake; jfr. 27 (2) i yrkestransportloven. For løyvet gjelder yrkestransportloven med tilhørende forskrifter. Fylkesrådet avslår søknaden om nytt ruteløyve på strekningene Jordet-Trysil sentrum (Fv 26) og Trysil sentrum-elverum (rv 25). Begrunnelsen er at det ikke synes behov for å gi konkurrerende ruteløyve på strekninger som Boreal Transport Sør AS allerede har ruteløyve på og at Hedmark Trafikk FKF inngår avtale med selskap som trafikkerer nevnte rutestrekninger.

24 Sak 15/13 Trykte vedlegg: - Søknad av Uttalelse av Trysil formannskap, sak 10/11 - Uttalelse fra Engerdal formannskap, 9/116 og brev av Uttalelse av fra Boreal Transport Sør AS Hamar, Per-Gunnar Sveen fylkesrådsleder

25 Sak 15/13 FYLKESRÅDETS VURDERING OG KONKLUSJON: Søknad fra Åmot-Engerdal Bilselskap AS om fornyelse av løyve for persontransport med motorvogn i rute Åmot-Engerdal Bilselskap AS Etter en helhetsvurdering finner fylkesrådet å ville fornye ruteløyvene for persontransport innenfor de områder og på de strekninger som Åmot Engerdal Bilselskap AS har nå. Det kan bli innført konkurranse for vedkommende rute(r) eller ruteområde innen få år. Eventuell ny anbudsvinner vil da få tildelt ruteløyve. Dette innebærer at omhandlede ruteløyver kan bli tatt tilbake dersom selskapet taper anbudskonkurransen;- jfr. 27 (2) i yrkestransportloven. Fylkesrådet er kjent med at trafikkgrunnlaget for rutekjøring mellom Trysil og Elverum er så vidt lite at det neppe er grunnlag for at to konkurrerende selskap skal ha ruteløyve på strekningen. Det kan resultere i at det samlede rutetilbudet på sikt blir dårligere enn om ett selskap trafikkerer strekningen. Fylkesrådet vil derfor ikke tildele nytt ruteløyve for persontransport på strekningen Trysil-Elverum til Åmot Engerdal Bilselskap AS. Fylkesrådets vedtakskompetanse Fylkesrådets vedtakskompetanse er hjemlet i FT-sak 95/11.

26 Sak 15/13 S A K S U T R E D N I N G: Søknad fra Åmot-Engerdal Bilselskap AS om fornyelse av løyve for persontransport med motorvogn i rute Åmot-Engerdal Bilselskap AS Innledning Åmot-Engerdal Bilselskap AS har søkt om fornyelse av ruteløyve innen Åmot, Engerdal og deler av Trysil kommune. Dessuten søkes det om nytt ruteløyve på strekningen Jordet-Trysil sentrum (Fv 26) og Trysil sentrum-elverum (Rv 25). Utredning Det nevnes at Åmot-Engerdal Bilselskap AS allerede i 2009 søkte om nytt ruteløyve på strekningen Jordet-Trysil (Fv 26). Trysil kommune ga uttalelse ved vedtak i formannskapet , sak 10/11, og Engerdal kommune ved vedtak i formannskapet , sak 9/116. Søknaden er ikke blitt realitetsbehandlet, fordi en ville vente til en skulle behandle den ordinære fornyelsen av ruteløyvet. Selskapets nåværende ruteløyve har gyldighet til Åmot-Engerdal Bilselskap AS har ved fylkeskommunens brev av fått forlenget gyldighet for sine løyver til utgangen av februar Søknaden fra 2009 om utvidet ruteløyve ble ikke realitetsbehandlet i fylkeskommunen, fordi en fant det hensiktsmessig å vente til utløp av eksisterende løyveperiode. Selskapets søknad av gjelder fornyelse av eksisterende løyver og tidligere søknad om nytt ruteløyve på strekningen Jordet-Trysil og Trysil-Elverum. Sistnevnte søknad er sendt til høring til berørte kommuner, Boreal Transport Sør AS, TL avd. Hedmark og Hedmark Trafikk FKF. Det er kommet følgende uttalelse. - Trysil kommune vil ikke tilrå at ruteløyvet blir utvidet - Engerdal kommune tilrår at ruteløyvet blir utvidet - Boreal Transport Sør AS fraråder nytt løyve til ÅEB på strekningen Trysil-Elverum og nevner ikke spesielt strekningen Jordet-Trysil. Ingen kommentarer til fornyelse av eksisterende løyver. Det er Boreal Transport Sør AS som har ruteløyve på strekningene Jordet-Trysil og Trysil-Elverum. Åmot-Engerdal Bilselskap AS har imidlertid hatt samtykke fra løyvehaver om å kunne kjøre strekningen Jordet-Trysil. For noen år siden hadde selskapet også samtykke til å kjøre strekningen Trysil-Elverum-(Hamar), men rutekjøringen mellom Trysil og Elverum utføres nå kun av Boreal Transport Sør AS. Hedmark Trafikk FKF inngår avtale om rutekjøring med selskap som har ruteløyve i området/på strekningene. Når det gjelder strekningen Jordet-Trysil sentrum (Fv 26) har Hedmark Trafikk FKF

27 Sak 15/13 avtale med Åmot-Engerdal Bilselskap AS. Selskapets rute mellom Engerdal og Jordet forlenges til/fra Trysil av praktiske og rasjonelle hensyn. Hedmark Trafikk FKF mener at en burde søke å avklare nærmere den geografiske avgrensing mellom selskapene. For øvrig opplyste Hedmark Trafikk FKF i møte at personrutekjøringen i Østerdalen samt Trysil og Engerdal kommuner innen utgangen av 2017 må lyses ut og tildeles etter anbudskonkurranse. Anbudsvinner vil da få tildelt ruteløyve, mens nåværende løyvehaver vil bli fratatt ruteløyve(ene) dersom selskapet skulle tape anbudskonkurransen;-jfr pkt. i yrkestransportloven. Åmot Engerdal Bilselskap har søkt om ruteløyve for persontransport på to nye strekninger. Dette er strekningene Jordet-Trysil og Trysil-Elverum. Selskapet har kjørt rute på førstnevnte strekning i mange år etter overenskomst med Boreal Transport Sør AS. Selskapet kjører også ruter på kontrakt med Hedmark Trafikk FKF på både vest- og østsiden av Osensjøen innenfor Trysil kommune etter overenskomst fra Boreal Transport Sør AS. Åmot Engerdal Bilselskap AS har imidlertid ikke søkt om ruteløyve på hele strekningene langs Osensjøen. De to selskapene har nå områdeløyve innenfor de respektive kommunegrenser. Fylkesrådet ser at det kunne vært hensiktsmessig å justere ruteløyvene i samsvar med det området/de strekninger som selskapene trafikkerer. Det forventes imidlertid at rutekjøringen blir lyst ut på anbud innen relativt kort tid, fordi all rutekjøring skal være anbudsutsatt innen utgangen av Regelverket er slik at dersom det blir et annet selskap enn nåværende løyvehaver som vinner anbudet, så vil ruteløyvene som er gitt bortfalle. Det synes hensiktsmessig at det i denne omgang ikke foretas endringer av de ruteløyvene som de enkelte selskap har hatt gjennom mange år. Etter en helhetsvurdering finner derfor fylkesrådet å ville fornye ruteløyvene for persontransport innenfor de områder og på de strekninger som selskapene har nå. Fylkesrådets drøfting Etter en helhetsvurdering finner fylkesrådet å ville fornye ruteløyvene for persontransport innenfor de områder og på de strekninger som Åmot Engerdal Bilselskap AS har nå. Begrunnelsen for dette er at det forventes at rutekjøringen i området utlyses på anbud i løpet av relativt kort tid. Anbudsvinner vil da få tildelt ruteløyve, mens gitte løyver til eksisterende løyvehaver vil opphøre dersom selskapet skulle tape en anbudskonkurranse. Fylkesrådet er kjent med at trafikkgrunnlaget for rutekjøring mellom Trysil og Elverum er så vidt lite at det neppe er grunnlag for at to konkurrerende selskap skal ha ruteløyve på strekningen. Det kan resultere i at det samlede rutetilbudet på sikt blir dårligere enn om ett selskap trafikkerer strekningen. Fylkesrådet vil derfor ikke tildele nytt ruteløyve for persontransport på strekningen Trysil-Elverum til Åmot Engerdal Bilselskap AS.

28 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte Saknr. 12/ Saksbehandler: Rune Hoff SAK 16/13 Medfinansiering for 2013 av treårig partnerskapsprosjekt E16 Oslo-Gävle Saksnr.: Utvalg Møtedato 16/13 Fylkesrådet Fylkesrådets innstilling til vedtak: Fylkesrådet finner at det treårige prosjektet i perioden , E16 Oslo-Gävle, med blant annet delprosjektene systemanalyse for E16 Gävle-Bergen og pilotprosjekt for strekningen Kongsvinger-Torsby, er forenelig med Regionalt utviklingsprogram. Fylkesrådet bevilger Partnerskapet E16 Oslo-Gävle ved Glåmdalsregionen ved Kongsvinger kommune et tilskudd på kr ,- for budsjettåret 2013 fra budsjettpost Regionale utviklingstiltak, ansvar 11607, tjeneste 6510 til gjennomføring av prosjektet. Eventuelt tilskudd for siste år i prosjektperioden vurderes etter ny søknad. Generelle vilkår som gjelder for prosjektet vil fremgå av tilsagnsbrevet. Det forutsettes at andre bidragsytere gir tilskudd til utredningen i samsvar med opprinnelig prosjekt, som ble behandlet i fylkesrådssaker 184/11 og 61/12 Trykte vedlegg: - Søknad fra Kongsvinger kommune datert

29 Sak 16/13 Utrykte vedlegg: - Søknad om medfinansiering fra Kongsvinger kommune, datert Prosjektbeskrivelse E16 «light», datert Møteprotokoll fra møte i partnerskapet E16 Oslo-Gävle - Fylkesrådssak 184/11 - Fylkesrådssak 61/12 Hamar, Per-Gunnar Sveen fylkesrådsleder

30 Sak 16/13 FYLKESRÅDETS VURDERING OG KONKLUSJON: Medfinansiering for 2013 av treårig partnerskapsprosjekt E16 Oslo-Gävle Fylkesrådet finner at det treårige prosjektet i perioden , E16 Oslo-Gävle, med blant annet delprosjektene systemanalyse for E16 Gävle-Bergen og pilotprosjekt for strekningen Kongsvinger-Torsby, er forenelig med Regionalt utviklingsprogram og bevilger Partnerskapet E16 Oslo Gävle ved Glåmdalsregionen ved Kongsvinger kommune et tilskudd på kr ,- for budsjettåret Det forutsettes at andre bidragsytere deltar i samsvar med opprinnelig prosjekt. Fylkesrådets vedtakskompetanse Fylkesrådets vedtakskompetanse er hjemlet i FT-sak 95/11.

31 Sak 16/13 S A K S U T R E D N I N G: Medfinansiering for 2013 av treårig partnerskapsprosjekt E16 Oslo-Gävle Innledning Partnerskapet E16 Oslo-Gävle fikk,gjennom søknad fra Kongsvinger kommune, innvilget kr ,- gjennom sak 61/12 i Fylkesrådet. Ifølge vedtaket skulle eventuelt tilskudd for de to neste år vurderes årlig. Kongsvinger kommune søker om støtte med kr ,- for Partnerskapet E16 Oslo-Gävle er et treårig prosjekt som inneholder ulike delaktiviteter. Hovedfokus for 2012 har vært delprosjekt 1 som er en systemanalyse for E16 Gävle-Bergen, samt å forberede grunnlaget for delprosjekt 2. Dette er et pilotprosjekt for strekningen Kongsvinger- Torsby. Hovedfokus for 2013 vil være dette pilotprosjektet samt arbeidet med delprosjekt 3, utvikling av den interaktive vegen. Utredning I sak 184/11 bevilget Fylkesrådet Kongsvinger kommune en finansiering på inntil kr ,- til gjennomføring av prosjektet «Grenselenken Kongsvinger-Torsby» gjennom interreg-midler. Som forutsetning for denne bevilgningen ble satt at søker mottok tilsvarende vedtak om finansiering fra det regionale prioriterende partnerskapet (RRP) i Interreg Sverige-Norge, grenseregionen indre skandinavia. Värmland gikk, gjennom sitt veto imot prosjektet, og Interregmidlene fra Hedmark fylkeskommune ble trukket tilbake. Høsten 2011 startet arbeidet med å utforme en «light-versjon» av prosjektet som kunne la seg gjennomføre uten interreg-midler. Det tre-årige prosjektet har følgende målsetninger: 1. Gjennomføre en systemanalyse for E16 i et skandinavisk perspektiv, som blir en form for overbygning mellom de norske og de svenske underlagene for systemanalysen. 2. Gjennomføre et pilotprosjekt for den manglende grenselenken Kongsvinger-Torsby som vil oppnå et enhetlig skandinavisk vegprosjekt gjennom å forsøke å forminske de formelle grensehindringer som består i ulikt regelverk samt se på sannsynlige finansieringsformer for prosjektet. 3. Skape fremtidsrettet IT-støtte langs veg på E16, spesielt i forhold til Nasjonal Transportplan Støtte prioriteringer på øvrige deler av E16, spesielt i forhold til Nasjonal Transportplan og kommende oversyn av gjeldende Nationell plan för transportsystemet Tilbudsgrunnlag for delprosjekt 2 ligger nå ute til offentlig anskaffelse der intensjonen er å tegne en kontrakt med en konsulent i løpet av starten av februar Før en slik avtale kan inngås er det viktig at finansieringen er på plass.

32 Sak 16/13 Øvrige bidragsytere opprettholder sine tilskudd i 2013 og en fortsatt medfinansiering fra Hedmark fylkeskommune er viktig for de andre bidragsyterne. Fylkesrådets drøfting Fylkesrådet finner at det treårige prosjektet i perioden , E16 Oslo-Gävle, med blant annet delprosjektene systemanalyse for E16 Gävle-Bergen og pilotprosjekt for strekningen Kongsvinger-Torsby, er forenelig med Regionalt utviklingsprogram. Fylkesrådet bevilger Partnerskapet E16 Oslo Gävle ved Glåmdalsregionen ved Kongsvinger kommune et tilskudd på kr ,- for budsjettåret Det forutsettes at andre bidragsytere deltar i samsvar med opprinnelig prosjekt.

33 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte Saknr. 12/ Saksbehandler: Grethe Blystad SAK 17/13 Høyring om endringar i lov av 21. juni 2002 nr. 45 om yrkestransport med motorvogn og fartøy (yrkestransportlova) Saksnr.: Utvalg Møtedato 17/13 Fylkesrådet Fylkesrådets innstilling til vedtak: 1. De framlagte forslag til lovendringer i del I er i stor grad allerede innført i yrkestransportloven- og forskriften, og fylkesrådet tilslutter seg til forslagene til endring. 2. Endringsforslagene i del II er omfattende. Når forslag til endring ikke direkte følger av implementering av vegpakken, kan vi ikke se at det på det nåværende tidspunkt er behov for endring uten en grundig konsekvensanalyse. Fylkeskommunen beholder løyveforvaltningen slik det er i dag. 3. Høringsfristen for del II, endring i organisering av løyvemyndighet og løyveordningen, bør utsettes/forlenges, slik at det blir tilstrekkelig med tid til både utredning og politisk behandling i alle fylkeskommuner. Trykte vedlegg: - Forslag til lov om endring av yrkestransportlova - Høringsbrev forslag til endringer i yrkestransportlova - Høringsnotat forslag til endringer i yrkestransportlova Hamar, Per-Gunnar Sveen fylkesrådsleder

34 Sak 17/13 FYLKESRÅDETS VURDERING OG KONKLUSJON: Høyring om endringar i lov av 21. juni 2002 nr. 45 om yrkestransport med motorvogn og fartøy (yrkestransportlova) Kort sammendrag/konklusjon De framlagte forslag til lovendringer i høringens del I vegpakken er i stor grad allerede er innført i yrkestransportloven- og forskriften, og fylkesrådet støtter forslaget til endring. Endringsforslagene i del II er omfattende og får konsekvenser for flere. Det er derfor behov for en grundig og nøye utredning av forslagene til tross for ønsket om gitt tidspunkt for iverksetting. Høringsfristen, , gir knapt 8 uker saksbehandlingstid. Med fratrekk av min. 1 uke i forbindelse med jula, og tid til behandling i politisk organ, er denne tida altfor knapp. Forslag om overføring av løyvesaksbehandling fra fylkeskommunene til SVV og internasjonale tillatelser fra Samferdselsdepartementet til SVV er ikke som direkte følge av implementeringen av vegpakken, men et forslag fremmet av departementet på eget initiativ. Når forslag til endring ikke er som direkte følge av implementering av vegpakken, kan vi ikke se at det på nåværende tidspunkt og så raskt, er behov for endring uten en grundig konsekvensanalyse. Høringsfristen for del II, endring i organisering av løyvemyndighet og løyveordningen bør utsettes/ forlenges, med nok til tid både utredning og politisk behandling i alle fylkeskommuner. Fylkesrådets vedtakskompetanse Fylkesrådets vedtakskompetanse er hjemlet i FT-sak 95/11

35 Sak 17/13 K O R T U T G A V E Høyring om endringar i lov av 21. juni 2002 nr. 45 om yrkestransport med motorvogn og fartøy (yrkestransportlova) Norge skal implementere Europaparlamentets- og rådsforordningenes krav om innføring av den såkalte vegpakken i norsk rett. Vegpakken inneholder bl.a. felles vilkår som må oppfylles for å utøve yrket som transportør på veg, opphevelse av rådsdirektiv om felles regler for tilgang til det internasjonale markedet for godstransport på veg, (nye) felles regler for adgang til det internasjonale markedet for transport med turvogn og buss, og endring av forordning nr. 561/2006. I høringens del I har Samferdselsdepartementet utarbeidet forslag til endringer i lov av 21. juni 2002 nr. 45 om yrkestransport med motorvogn og fartøy (yrkestransportlova) for å tilrettelegge for implementeringen i norsk rett. Like, felles krav til faglige kvalifikasjoner, sanksjoner og adgang til markedet for transportører i EU er i hovedsak innholdet i del I. I høringens del II er det fremmet forslag om overføring og samling av løyveforvaltningen av ikke behovsprøvde løyver fra fylkeskommunene og samferdselsdepartementet til ny enhet, Statens Vegvesen (SVV), og internasjonale tillatelser fra Samferdselsdepartementet til SVV. Forslag i del II er ikke som direkte følge av implementeringen av vegpakken, men et forslag fremmet av departementet på eget initiativ. Når forslag til endring ikke er som direkte følge av implementering av vegpakken, kan vi ikke se at det på nåværende tidspunkt og så raskt, er behov for endring uten en grundig konsekvensanalyse. De framlagte forslag til lovendringer i del II er omfattende og med konsekvenser for flere parter. Kvalifikasjonskrav til nasjonale og internasjonale løyver er like, og en sammenslåing av disse to løyvetypene til ett løyve synes å være rasjonelt både for løyvemyndighet og løyvehaver. Overføring av løyvesaksbehandlingen av ikke behovsprøvde løyver fra fylkeskommunene til en sentral enhet kan vi ikke se er mer ressursbesparende eller gir kompetansemessige fordeler, idet det er varslet behov for anslagsvis 20 nye stillinger i den eventuelle nye enheten. Løyveregimet har helt fra det ble innført vært lagt til fylkesadministrasjonen, nå fylkeskommunene. Gjennom alle disse årene har administrasjonen opparbeidet seg en ikke ubetydelig kompetanse. Fylkeskommunene er også i framtida fullt ut kompetente til å utstede både eventuelt felles nasjonalt og internasjonalt løyve. Ved en overføring til sentral enhet vil det fortsatt være behov for løyvesaksbehandlere i fylkeskommunene til å ivareta de ikke behovsprøvde løyvetypene, drosjeløyve, selskapsvognløyve og løyve for funksjonshemmede. Likebehandling er et viktig moment. Så lenge de samme lover, regler og retningslinjer legges til grunn ved saksbehandlingen, kan dette ivaretas av fylkeskommunenes saksbehandlere. Lovbrudd og administrative sanksjoner kan behandles like greit på lokalt som sentralt nivå når opplysninger om lovbrudd er samlet i felles register. Løyvesaksbehandlere rundt om i landet behandler også pr. i dag sensitive personopplysninger, og slike opplysninger kan legges skjermet i det elektroniske registeret, med tilgang begrenset til få saksbehandlere, eventuelt kan tilgang kun gis på forespørsel til nasjonalstaten.

36 Sak 17/13 Samferdselsdepartementet synes å ønske å ha overordnet formelt ansvar for fylkeskommunenes løyvesaksbehandling, og bør fremme dette som en lovendring. Det er i forslag til denne høring nevnt at sentral løyvesaksbehandling ønskes lagt til regionalt nivå innen SVV, som er delt i 4 regioner. Det er ikke klart om det blir 1 eller flere av disse 4 enheter som skal ivareta løyvesaksbehandling. Sverige og Danmark har innført sentral løyveadministrasjon, men det er ikke oppgitt om det er ett sentralt løyvekontor eller om det administreres fra flere regionale kontorer. Erfaring fra ordningen i disse landene er ikke kjent, og erfaringer derfra bør legges til grunn før eventuell innføring av same ordning i Norge. Lovforslaget gir bortfall av årlige gebyrinntekter for fylkeskommunen. Løyvesaksbehandlingen er nærmest selvfinansierende, og et evt. tap av arbeidsoppgavene og inntektene. Lovforslaget vil ved gjennomføringen påføre fylkeskommunene vesentlige utgifter, idet 1/3 av betalt behandlingsgebyr skal refunderes løyvehaver ved innlevering av løyve. Løyvehaver har betalt behandlingsgebyr til fylkeskommunene siden ca I Hedmark fylke utgjør dette nærmere kr 2 mill, fordelt på ca løyver. Dagens gebyrnivå dekker utgifter til løyvesaksbehandlingen, og en sammenslåing av nasjonalt og internasjonalt løyve gir mindre utgifter for transportør ett gebyr i stedet for to. Forslaget om at løyvehaver må betale nytt gebyr ved hver fornying vil imidlertid gi større utgifter på lang sikt. De fleste løyvehavere har flere løyver, noen flere titalls, og gebyr ved fornyelse hvert 10. år vil da utløse store summer i gebyr. Gyldighetstid på løyver foreslått til 10 år er en god måte å luke ut løyver som ikke er i bruk, løyvehavere som har gått bort, endringer i driftsform mv. Sammen med krav om vandelsattest hvert 5. år, og forslag om skattemyndighets plikt til å varsle løyvemyndighet om eventuelle skatterestanser, vil vise et mer riktig bilde av antall reelle, aktive transportører. Endringsforslagene i høringens del I vegpakken er i stor grad allerede er innført i yrkestransportloven- og forskriften, og denne delen kan vedtas for seg. For endringsforslag i høringens del II er det behov for en grundig og nøye utredning av forslagene, til tross for ønsket om gitt tidspunkt for iverksetting. Høringsfristen, , gir knapt 8 uker saksbehandlingstid. Med fratrekk av min. 1 uke i forbindelse med jula, og tid til behandling i politisk organ, er denne tida altfor knapp. Høringsfristen for del II, endring i organisering av løyvemyndighet og løyveordningen bør utsettes, og sendes aktuelle høringsinstanser på nytt når de betenkninger som er framkommet er nærmere utredet og besvar. Ny høringsfrist må gi høringsinstansene rimelig tid til gjennomgang og politisk behandling i hos alle aktuelle parter.

37 Sak 17/13 S A K S U T R E D N I N G: Høyring om endringar i lov av 21. juni 2002 nr. 45 om yrkestransport med motorvogn og fartøy (yrkestransportlova) Innledning Samferdselsdepartementet har utarbeidet forslag til endringer i lov av 21. juni 2002 nr. 45 om yrkestransport med motorvogn og fartøy (yrkestransportlova) som er sendt aktuelle parter til høring. Forslagene til endringene er gjort for å kunne gjennomføre Europaparlamentets- og rådsforordningene nr. 1071/209 om innføring av felles regler med hensyn til vilkårene som må oppfylles for å utøve yrket som transportør på veg, og om opphevelse av rådsdirektiv 96/26/EF nr. 1072/2009 om felles regler for tilgang til det internasjonale markedet for godstransport på veg og nr. 1073/2009 om felles regler for adgang til det internasjonale markedet for transport med turvogn og buss og om endring av forordning nr. 561/2006. Samlet betegnes forordningene for vegpakken. Forslag til lovendringer: (ii) heimel for å krevje at transportørar som søkjer løyve for person- og godstransport på veg etter 4 og 5 i yrkestransportlova skal vere etablert i Norge. (iii) Heimel for å opprette og drifte eit elektronisk register for transportørar på veg (iv) Heimel for løyvestyresmaktene til å erklære personar som har gjort alvorlege brot på regelverket uskikka til å leie transportverksemnd i alle EØS-land (v) Overføring av ansvaret for å utferde løyver for nasjonal vegtransport som ikkje er behovsprøvd frå fylkeskommunane til Statens Vegvesen (SVV) (vi) Overføring av ansvaret for å utferde løyver for internasjonal vegtransport frå Samferdselsdepartementet til Statens Vegvesen (SVV) (vii) Ei tilpassing i lova som legg til rette for at fellesskapsløyve og skal gjelde som løyve for nasjonal transport som ikkje er behovsprøvd (viii) Innføring av ei avgrensing i tid på 10 år for kor lenge dei løyva ikkje er behovsprøvde er gyldige (ix) heimel til å fastsetje i forskrift ei avgrensing i tid for dei løyva som er gjevne før denne lova tek til å gjelde (x) ei presisering i føresegna om løyve for persontransport utanfor rute ( 9) som ikkje inneber noko reell endring av rettsstoda på området (xi) retting av skrivefeil i yrkestransportlova 10(1) Utredning Høringsnotatet er delt i to. Del I omhandler forslag til endringer i yrkestransportloven som en direkte følge av implementeringen av vegpakken, pkt. (i) (iii). Del II omhandler forslag til endring i yrkestransportloven som gjelder organisering av løyvemyndighet etter yrkestransportloven, og løyveordningene etter yrkestransportloven generelt (iv) (viii), samt redaksjonelle endringsforslag (ix) (x).