Kommentar til Fylkeskonservators uttalelse vedr søknad om fasadeendring.

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "Kommentar til Fylkeskonservators uttalelse vedr søknad om fasadeendring."

Marie Dalen
8 år siden
Visninger:

1 Vikna kommune ved bygningsmyndigheten 1. desember Kommentar til Fylkeskonservators uttalelse vedr søknad om fasadeendring. Viser til brev fra Fylkeskonservator vedrørende søknad om fasadeendring på vårt bygg på Nordøyan. Jeg vil starte denne kommentaren med henvisning til Byggeskikkveilederen s. 6. Slik vi har tolket dette punktet sies det at det skal være rom for både endring og nyskaping ved nybygging på de gamle tuftene. For vår del er situasjonen den at vi ikke har hatt tilgang til fotografier, eller noen annen form for dokumentasjon av opprinnelig bebyggelse på vår tomt/tuft. I løpet av seinhøsten har vi imidlertid kommet over et fotografi som viser bebyggelsen mot sør. I reguleringsplanen er tomt F 34 oppført som brygge, men vi har ikke sett hvordan denne brygga faktisk så ut før vi så dette fotografiet. På vedlagte fotografi ser vi at denne brygga er relativt stor - sannsynligvis mer enn 60 kvm, med to etasjer, og så langt vi kan bedømme fra fotografiet, er den malt med en lys farge trolig hvit. Utgangspunktet for at vi valgte butikken som inspirasjon var fordi dette huset faktisk står på ei brygge riktig nok var ikke den opprinnelige brygga så omfattende som den som nå ligger foran butikken, men uansett en brygge. Butikken er fundamentert på tre støpte banketter i bakkant og pæler i forkant, med brygga som underlag for trappa som alltid har vært i tre. (Det har blitt påstått av Einar Strand, at butikken står på en ringmur av betong, men det er en åpenbar faktafeil som lett kan sjekkes). Vi hadde som siktemål å bygge et hus som både skulle være igjen-kjennelig i forhold til Fiskeværet for øvrig og samtidig ivareta de krav som stilles i plan- og bygningsloven til moderne hus, med hensyn til konstruksjon, isolasjon og K- verdier i vinduer. Det har derfor vært en avveining av ulike hensyn i byggeprosessen. På reguleringsplanen er brygga tegnet inn med gavlen mot sundet, noe som stemmer ift vedlagte fotografi. Når vi søkte om dispensasjon om å få flytte huset høyere opp i terrenget skyldtes dette først og fremst å etterkomme sentrale krav om å heve byggegrensa etter stormfloa som fulgte orkanen Berit , og snu huset slik at kortveggen ble stående mot den dominerende vindretning. På fotografiet kan vi se et mindre hus med gavlen mot nord. Hva slags funksjon dette huset har hatt er uklart for oss. Det er mørkere i fargen og betydelig mindre enn brygga. Det er også uklart for oss om arkitekt Blom, Vikna kommune v. Bygningsmyndigheten, eller vernemyndigheten har kjent til og brukt dette fotografiet som dokumentasjon. Jeg etterspurte evt fotografier av området før vi startet søknadsprosessen, og fikk til svar at det som fantes av fotodokumentasjon var å finne i Byggeskikkveilederen.

Slik vi har tolket dette punktet sies det at det skal være rom for både endring og nyskaping ved nybygging på de gamle tuftene.

2 Fotografiet viser at bebyggelsen sørover ikke bestod av rorbuer med samme volum som de to som fortsatt står på Heimværet - slik vernemyndigheten åpenbart mener. Hvis vernemyndigheten og Vikna kommune mener at området bør ha en viss form for autensitet i gjenoppbyggingen, burde de etter vårt skjønn ha stilt krav om at det skal bygges en brygge i tilknytning til selve huset, og heller gått i dialog med oss om hvordan den kan tilpasses, når selve huskroppen er dreid 90 grader (jfr tidligere dispensasjonsvedtak). Kravet om å bygge ei steintrapp mot sjøen er i hvert fall ikke forenlig med at dette har vært ei brygge! Kravet om symmetrisk innplassering av vinduer er heller ikke i samsvar med Byggeskikkveilederen jfr s. 19: Rorbuene som i dag står på Nordøyan er vel først og fremst kjennetegnet ved at de ikke har en symmetrisk plassering av vinduer og dører. Og selv om symmetrien er bedre for de husene som står rundt og ved fiskebruket, er det ikke en 100 % gjennomført symmetri, hva gjelder innfesting av vinduer/dører. Det er verdt å merke seg at butikken som var vår opprinnelige inspirasjon - hverken har ark, dører, eller vinduer plassert symmetrisk. Jfr Byggeskikkveilederen s. 4.

til selve huset, og heller gått i dialog med oss om hvordan den kan tilpasses, når selve huskroppen er dreid 90 grader (jfr tidligere dispensasjonsvedtak).

3 Vedlagte fotografi er for dårlig til at det viser særlig mange detaljer. Det kan se ut som at det er vinduer like under gesimsen, og ei dør eller et vindu nederst i venstre hjørne. Bilder av de to rorbuene som i dag står på Heimværet viser at vinduer har vært plassert slik det har vært mulig av økonomiske og/eller tekniske hensyn (?) uten hensyntagen til krav om symmetri, eller innfesting av vinduer som flukter med dører i overkant. Dette poenget uttrykkes også eksplisitt i Byggeskikkveilederen s. 19: Med andre ord gir Byggeskikkveilederen rom for å opprettholde en viss variasjon både på vindusformater, størrelser og innfesting. Det er ikke et krav om å uniformere hus og husgrupper. Vinduene i vårt hus er ensartet både i utførelse og innfesting. Innsetting av døra mot nord ble gjort for å få tett bygg til vinteren. Det virker helt urimelig å kreve at samtlige vinduer i bygget skal løftes slik at de matcher samme høyde som døra i overkant, med henvisning til Byggeskikkveilederen. Et innlysende alternativ er å senke vassbord og bordkledning over døra hvis dette er å forstå som et nytt ultimatum fra vernemyndigheten.

) uten hensyntagen til krav om symmetri, eller innfesting av vinduer som flukter med dører i overkant. Dette poenget uttrykkes også eksplisitt i Byggeskikkveilederen s.

4 Eksempel på asymmetrisk plassering av vindu i gavlvegg. Budskapet i Byggeskikkveilederen er med andre ord rimelig klart slik vi ser det, (jfr s. 20): Vårt bygg har en enkel hovedform. Det introduseres ikke avvikende detaljer, eller introduseres ny formelementer, med unntak av knektene under vassbordene på vinduene. Opprinnelig hadde vi ikke tenkt at vindusomrammingen skulle ha knekter, fordi vi - med henvisning til byggeskikkveilederen - ønsket å unngå unødvendig staffasje. Etter et møte (på byggeplassen) hvor vi ble oppsøkt av Einar Strand fra Vikna kommune i sommer, ble det stilt krav om at det måtte være knekter under vassbordene, og helst skulle disse skaffes fra museumssagbruket ved Spillum. Vi etterkom noe motvillig dette pålegget, med unntak av at knektene ble kjøpt ved Coop Innherred, Verdal. Blikkbeslag ble bestilt på nytt fra Langnes og Bakkan, Verdal, i henhold til de nye kravene fra vernemyndigheten, v. Einar Strand, og montert i fbm bordkledning av huset. Hvilken vindusomramming den opprinnelige brygga på tomt F 34 hadde, er umulig å si ut fra fotografiet, men det virker urimelig at det skal brukes en så enkel omramming som vernemyndigheten foreslår med henvisning til enkelheten på rorbuene siden det aldri har stått ei rorbu på denne tomta.

Opprinnelig hadde vi ikke tenkt at vindusomrammingen skulle ha knekter, fordi vi - med henvisning til byggeskikkveilederen - ønsket å unngå unødvendig staffasje.

5 Knektene kan fjernes uten større inngrep, men vi anmoder om at vassbordene får være som de er av hensyn til vern mot slagregn. Det er dessuten lagt blikkbeslag på vassbordene, som også er limt fast til vindsperra. Som følge av oppskriften vi fikk fra Strand skulle blikkbeslaget avsluttes med en dryppnese som skulle gå halvveis ned på vassbordets avslutning i forkant og festes. Å skjære til vassbordene slik at kravet fra vernemyndigheten imøtekommes, virker urimelig siden vi opprinnelig ønsket å gjøre det enkelt, men fikk et pålegg om å bruke knekter. Vinduene i huset er plassert med samme avstand fra hvert hjørne, rundt om. Og selvsagt er vindusplasseringen avhengig av bygningens indre oppdeling og funksjon. I stedet for å flytte vinduet i 1. etg mot nord-øst midt på veggen (slik det foreslås i konservators uttalelse) bør det vel heller settes inn et ekstra vindu mot det nord-vestlige hjørnet hvis kravet om symmetri er det som skal gjelde. For den indre inndelingen av rom, er imidlertid et ekstra vindu på badet mer enn unødvendig. Vi kan heller ikke finne belegg i Byggeskikkveilederen for å flytte vinduene på sør-østveggen slik det foreslås - heller tvert i mot. Bygningen er nå vær- og vindtett og både vi og andre synes den passer godt inn i terrenget (og ift den øvrige bebyggelse). Før Vikna kommune fatter vedtak som kan påføre oss store utgifter i ft å gjøre om bygningen (eksempelvis flytte samtlige vinduer i 1. etg ca. 5 cm opp) vil jeg be om at det gjennomføres en befaring. Alternativet er som sagt å senke vassbord og bordkledning over døra. Men også dette vil påføre oss merutgifter og etter vår mening unødvendig arbeid. Byggeskikkveilederen tilsier at det ikke kan formuleres et absolutt krav om å justere dette, på bakgrunn av formuleringer i nevnte dokument. Det siste punktet som ikke kan forsvares med henvisning til Byggeskikkveilederen er anmodningen om at huset skal males rødt. S. 18 i Byggeskikkveilederen står følgende: Vedlagte fotografi viser at den opprinnelige brygga som stod på denne tomta, var hvitmalt. Huset slik det nå står er påført to strøk hvit linoljemaling på sørvestveggen. Resten har ett strøk. Vi ønsker å opprettholde denne fargen og mener at vernemyndigheten tar feil når de påstår at bebyggelsen mot sør bestod av rødmalte rorbuer. Jfr vedlagt fotografi.

Som følge av oppskriften vi fikk fra Strand skulle blikkbeslaget avsluttes med en dryppnese som skulle gå halvveis ned på vassbordets avslutning i forkant og festes.

6 Det er vernemyndighetens ulegitime krav om steintrapp mot sundet, som har forårsaket at vi har søkt om fasadeendring. Vi opplever at de kravene som nå legges inn fra vernemyndigheten ikke kan begrunnes hverken i loven, eller i Byggeskikkveilederen. Jeg er mer enn mottakelig for en dialog omkring dette spørsmålet med utgangspunkt i den fotodokumentasjonen som nå foreligger og som burde vært en del av argumentasjonen fra første gang vernemyndigheten behandlet saken. Mvh Harald Ness Vedlegg: Fotografi fra Nordøyan i fisketiden. Kopi av dette brevet m. vedlegg: Vernemyndigheten i Nord Trøndelag Fylke, v. Anne Bjørg Evensen Svestad.

Jeg er mer enn mottakelig for en dialog omkring dette spørsmålet med utgangspunkt i den fotodokumentasjonen som nå foreligger og som burde vært en del av

Like dokumenter

Bygg C1. Kjøkken er flyttet til grupperom og det er satt på dør mot felles areal i base 2.(Jfr. brannkrav gjennomgang

Bygg C1. Kjøkken er flyttet til grupperom og det er satt på dør mot felles areal i base 2.(Jfr. brannkrav gjennomgang Side 1 av 2 Espen Aursand Fra: "Espen Aursand" Til: "'Øystein Løvø'" ; Sendt: 5. november 2005 18:46 Legg ved: Kostnadstegning 1 etg