ÅRSPLAN LYKKENTREFF BARNEHAGE.

Transkript

1 ÅRSPLAN LYKKENTREFF BARNEHAGE. Tegnet av Oda 4 år Postadresse: Lykkentreff barnehage, Strandgt. 43, 8400 Sortland Mailadresse: [email protected] Telefon: Telefaks:

2 Lykkentreff barnehage eies og drives av Sortland kommune. Administrativt hører barnehagen inn under Enhet Barnehage. Lykkentreff barnehage er en heldagsbarnehage med 3 avdelinger. Barnehagen har 43 plasser for barn i alderen 0-6 år. Lykkentreff barnehage holder til i en gammel villa i Sortland sentrum. DRIFTSFORM: De minste barnas behov for oversikt og ro er ivaretatt gjennom at deres avdeling er adskilt fra de større barnas areale. De større barnas ønske og behov for egne valg av aktiviteter og lekekamerater prioriteres ved at barnehagen er fysisk utformet og er organisert på tvers av tradisjonell avdelingsstruktur. Interesser og forutsetninger for læring er forskjellig ut fra barnas modningstrinn. Tilrettelagte og voksenorganiserte aktiviteter foregår derfor i aldersinndelte grupper. Det gjelder også for turer i marka med for- og etterarbeid og gjennomføring av tema-arbeid. Rosa og Blå gruppe(3-5 år) blir i de fleste sammenhenger drevet på tvers av tradisjonell avdelingsorganisering. Rosa og Blå har egne garderober, spiser i egne grupper, har eget personale med spesielt ansvar for oppfølging av det enkelte barn og foreldrekontakt. Rosa/Blå gruppe holder til i Storhuset. Hvert rom har sin funksjon, f.eks. formingsrom, rom for bøker, rom for spill, klosserom, rom for rollelek o.s.v. Ansvaret for de enkelte rom rullerer blant de voksne. Lilla gruppe (0-3 år) holder til i tilbygget. Lilla vil i forhold til Rosa/Blå, mere leve sitt eget liv. Spesielt gjelder dette høsthalvåret. Utover våren legges det større vekt på samarbeid og kontakt med Rosa/Blå. Dette vil særlig gjelde de største barna på Lilla som skal overflyttes til Rosa/Blå neste barnehageår. Det legges vekt på rutiner for samarbeid, felles planlegging, gjennomføring av aktiviteter og samvær på tvers av avdelingsgrenser. PERSONALRESSURS: Hver avdeling har en grunnbemanning bestående av pedagogisk leder og to assistenter. I tillegg kan det være ekstra stillinger ved spesielle behov i barnegruppa. Barnehagen har full styrerstilling. BARNEHAGENS DAGSRYTME: LILLA: 07.00/ : lek, fritt valg av aktiviteter : frokost : morramøte og organiserte aktiviteter eller utelek : formiddagsmat, stell : utelek, sovetid 13.45: stell, frukt : fritt valgte aktiviteter/lek Det legges vekt på at det enkelte barn skal få følge sin egen rytme f.eks. i forhold til hvile og mat. ROSA/BLÅ: 07.00/ : lek : frokost : morramøte : mat, påkledning : utelek : frukt/lesestund : lek Tid for utelek gjelder for alle barna. Barna kan være ute før og etter denne tida etter avtale med personalet.

3 LÆRINGSSYN. Barnehagens viktigste oppgave er å ta vare på barndommen og skape gode betingelser for utvikling av et positivt selvbilde og til å være del av et sosialt fellesskap. I Lykkentreff barnehage er lek, friluftsliv, kulturinntrykk og -uttrykk basis for barnehagens virksomhet. Barn lærer gjennom opplevelser, erfaringer og samspill med andre mennesker. Gjennom vektlegging av friluftsliv og kultur får barna allsidige erfaringer, utfordringer og mestringsopplevelser på ulike områder. Aktivitetene danner i tillegg ei god ramme for vennskap, tilknytting og gode barndomsminner. Barnehagen har et helhetlig syn på læring. Alt som foregår i løpet av barnehagedagen,- fra omsorg og daglige rutiner til lek og planlagte aktiviteter er pedagogisk arbeid. Barn trives best, lærer og utvikler seg mest - når de har det morsomt, får velge selv og får ta utgangspunkt i det de selv er mest interessert i. PERSONALETS ROLLE. Gjennom personalets holdninger og verdier, kunnskaper og ferdigheter skapes rammene for barnas opplevelser og erfaringer. Dermed har personalet viktig innflytelse på barnas selvoppfatning, evne til sosialt samspill og hvilke erfaringer barna får. De voksne er derfor barnehagens viktigste ressurs. Personalet er bevisst sitt ansvar for å møte det enkelte barns forutsetninger og behov for omsorg og læring slik at barnehagedagen oppleves positiv og meningsfull. LEK. Leken er av grunnleggende betydning og en betydelig kilde til læring, utvikling, glede og overskudd. I tillegg skaper lekefellesskap gode forutsetninger for vennskap og positive fellesskapsopplevelser. Derfor ønsker vi å prioritere leken ved at det settes av god tid og at barnas lek skjermes og respekteres. SOSIALT SAMSPILL. Arbeidet med å utvikle og skape gode muligheter for positivt sosialt samspill preger barnehagedagen. Dette setter spesielt fokus på barnehagens atmosfære og regler, samt måten personalet involverer seg i det enkelte barn og samværet mellom barna. Det er et mål at hvert enkelt barn skal etablere vennskap og lekefellesskap. Dette er avgjørende for at barna skal utvilke positiv opplevelse av å være del av et fellesskap. Det legges vekt på at det sosiale samspillet i barnehagen skal preges av respekt og positiv holdning til den enkelte, GODT HUMØR og LIVSGLEDE! Barnehagen skal være åpen og inkluderende for alle barn og familier uavhengig av funksjonsnivå, sosial, etnisk og kulturell bakgrunn. LIKESTILLING. Barnehagen er pålagt et spesielt ansvar for å fremme likestilling mellom kjønnene. I Lykkentreff legges det vekt på å utvide de tradisjonelle gutte og jenterollene. Vi ønsker at jentene og guttene i tillegg til sin tradisjonelle styrke, skal få erfaringer og utvikle kompetanse på områder som de tradisjonelt har et svakere forhold til. Dette gjøres bl.a. ved at noen aktiviteter foregår i rene jente/gutte-grupper. KULTUR. Kulturelle uttrykk utfordrer fantasien, formidler verdier og holdninger, gir oss fotfeste både i kulturarven og i den lokale tradisjon. Barnehagen har en viktig rolle som kulturformidler og kulturskaper.

4 Barnhagen tar i mot barn fra ulike kulturer. Vi ønsker at barnehagen skal preges av dette mangfoldet. Barna får opplevelser og inntrykk gjennom temaopplegg og faste aktiviteter i barnehagen, samt kulturtilbud som finnes på Sortland. Barnas skaper egne kultur-uttrykk gjennom formingsaktiviteter, tekstskaping, lek, sang, musikk, dans og dramatisering. Barnehagen har gjennom deltakelse i utviklingsprosjektet BOKTRAS spesielt fokus på barnas språkutvikling og bruk av litteratur. Barnehagen har faste "bokdager" der barn i små grupper leser og bearbeider litteratur sammen med voksne. Barnehagen har i samarbeid med Sortland bibliotek en rikholdig boksamling som er disponibel til hjemlån for barn og foreldre. Barnehagen har gjennom flere år hatt filosofi som aktivitet for 4- og 5-åringene. Gjennom dette ønsker vi å ta vare på barnas evne til undring og utvikle evne til refleksjon. FRILUFTSLIV. Fysisk aktivitet er av grunnleggende betydning i forhold til barnas helse, motorikk og utvikling av hjernen. De beste forholdene for denne aktiviteten er utendørs. Begrepet "friluftsliv" omfatter både turer i marka og til sjøen, samt uteliv på barnehagens område. Uteperioden i barnehagen preges av allsidige muligheter for lek og aktiviteter. I tillegg til den faste uteperioden i barnehagens dagsrytme legges det vekt på at barna som ønsker å være ute ut over denne perioden har mulighet for det. Turer i skogen eller til fjæra er ei fin ramme for positivt sosialt samspill og lek. Naturen setter grenser, gir den enkelte utfordringer og mestringsopplevelser uten prestasjonskrav. I marka blir opplevelsen og samværet satt i sentrum. Alle sanser taes i bruk. Naturen stimulerer den enkeltes nysgjerrighet og fører til aktiv undersøkelse, utforsking og gir ei utfordrende og spennende ramme for lek. FAGOMRÅDENE. Rammeplanen angir syv fagområder barna skal stifte bekjentskap med. De fleste fagområdene er representert i dagliglivets aktiviteter. Barnehagens arbeidsform er i stor grad tverrfaglig. De enkelte fagområdene blir ivaretatt gjennom opplevelser og erfaringer i barnehagedagen. Det blir i tillegg arbeidet mer systematisk med fagområdene gjennom tema-arbeid og bearbeiding av opplevelser på turer og lignende. Tema-arbeidet foregår i grupper av barn på samme alder. Det legges vekt på progresjon i tilnærmingsmåte og former for bearbeiding tilpasset de alderstypiske utviklingstrekk: fra de minste barnas behov for å ta på, gjentakelser, motorisk aktivitet, via lek - til de større barnas behov og evne til konsentrasjon, utforsking og fordypning.

5 Eksempler på hvordan de enkelte fagområdene imøtekommes i Lykkentreff barnehage: Kommunikasjon, språk, tekst Organiserte samtalegrupper knytta til filosofi og litteratur. Høytlesing som organisert aktivitet og i spontane situasjoner Lek og eksperimentering med lyder, bokstaver og tallsiffer Tekstskaping. Lære enkelte ord fra språk som er representert i barnehagen. Sanger, rim og regler i organiserte aktiviteter og i spontane situasjoner. 5-åringene: SPRÅKSPRELL: et program som gjennom lek har som mål å utvikle barnas bevissthet og forståelse for språket, samt forebygge seinere lese- og skrive-vansker. Kunst, kultur, kreativitet Godt utstyrt Formingsrom gir rike muligheter for kreativ utfoldelse og eksperimentering. Det legges vekt på å gi barna erfaring med ulike teknikker. Aktiv bruk av nærmiljøet og tilbud som kino, utstillinger, konserter, arkitektur. Eventyr, litteratur, musikk o.l. fra lokal og nasjonal, norsk kultur og kulturer fra andre deler av verden brukes aktivt. 5-åringene gjennomfører "knivkurs" som omfatter innføring i regler for bruk av kniv og enkel smi-teknikk. Barnehagen arrangerer hvert utstilinger utenfor barnehagen. Nærmiljø, samfunn Nærmiljø og lokalsamfunn brukes aktivt. Reel innflytelse på egen hverdag. Det legges vekt på å få fram ressursene og som ligger i mangfold blandt mennesker av ulik alder, kjønn, generelle forutsetninger og bakgrunn, kultur osv. Dette har betydning i forhold til sammensetting av barnehagens personalgruppe og personer barnehagen på ulike måter knytter til seg og oppsøker. Antall, rom, form Lek, sanger, historier og regler som utvikler begreper knytta til tall, mengde og former. Oppmerksomhet på lokalisering, sammenligning, mål, retning, plasering i daglivets aktiviteter. Gjennom deltakelse i aktiviteter som matlaging og snekring oppleve praktisk anvendelse matematikk. Natur, miljø, teknikk Mye uteliv gir barna opplevelser og apellerer til undring og aktiv undersøkelse som gir barna grunnleggende innsikt i natur miljøvern samspillet i naturen. Vi dyrker enkelte vekster i blomsterbed, drivhuset og vinduskarmen og høster bær i skogen og fra barnehagens bærbusker. Vi anvender tekniske hjelpemiddel i dagliglivet og i tilknytting til temaarbeid. Etikk, religion, filosofi Ut fra dagligdagse hendelser, lek og samspill settes fokus på grunnleggende holdninger og verdier. Markere høytidsdager og tradisjoner innafor de ulike religioner, livsyn og kulturer som er representert i barnehagen. Faste filosofiske samtalegrupper for 4- og 5-åringene.

6 Kropp, bevegelse, helse 4-og 5-åringene deltar hver høst i Trepå-topp. Faste turdager i marka og til fjæra gjennom hele året. Aktiviteter og miljø inne og ute innbyr til varierte erfaringer og utfordringer for fin og grovmotorikk. Variert og sundt kosthold. Matlaging som aktivitet. Vektlegging av redusert sukkerinntak. Rutiner sikrer god hygiene. DOKUMENTASJON: Hvert enkelt barn har ei mappe der opplevelser og erfaringer dokumenteres gjennom foto, tekst og barnas tegninger. Mye av det samme materialet presenteres for foreldrene gjennom hyppige utstillinger og oppslag. Så lenge barna går i barnehagen er mappa i bruk som "minnebok" for barn og foreldre. Når barna slutter i barnehagen blir mappa barnas eiendom. MEDVIRKNING: Barn gir uttrykk for ønsker og behov både gjennom språk og kropps-språk. Dette stiller krav til de voksnes evne til å tolke barnas uttrykk og la dette få konsekvenser i forhold til hverdagen i Lykkentreff. Barnas innflytelse på hverdagslivet har stor betydning for trivsel. Medvirkning er uttrykk for respekt for barns rettigheter og legger grunnlag for at barna skal få et positivt forhold til deltakelse i demokratiske prosesser. Gjennom måten barnehagen er organisert og prioritering av tid til lek og voksenorganiserte aktiviteter, er barnas valg sentral. Barnas ønsker er en del av grunnlaget for planlegging av barnehagens aktiviteter. Gjennom oppsummeringer og evalueringer justeres og endres planer i tråd med barnas interesser og behov. FORELDRE: KONTAKT-SAMARBEID-MEDVIRKNING. Foreldrenes rett til medvirkning er grunnlaget for alt samarbeid med barnehagen. Barnehagen er et supplement til hjemmet. Foreldrene er de viktigste personene i barnas liv og har ansvar for barnas oppdragelse. Barnehagen skal skape et godt oppvekstmiljø for barn i nært samarbeid med foreldrene. Dette forutsetter at forldrene slipper til og tar i bruk de muligheter som er til stede for medvirkning. Barnehagen ønsker at foreldrene skal føle at barnehagen er et godt sted å komme til. Samarbeid om barnas hverdagsliv og oppdragelse krever at barnehagen legger til rette for,- og at foreldrene deltar aktivt i det daglige møtet ved henting/bringing, ulike typer møter og arrangementer, utveksling av informasjon og tilbakemeldinger om barnehagens virksomhet. Det viktigste er imidlertid at foreldrene føler trygghet for at barna blir godt ivaretatt i Lykkentreff barnehage. Når barn begynner i barnehagen settes det opp avtale mellom foreldre og barnehage som skal legge grunnlag for et godt samarbeid ved å gi foreldre mulighet for medvirkning og innflytelse på hvordan deres barn blir fulgt opp i barnehagen. Avtalen er et ledd i kvalitetssikringen av barnehagens virksomhet.

7 TREFFPUNKT MELLOM PERSONALE OG FORELDRE: Daglig kontakt: Den daglige kontakten ved henting/bringing er det viktigste "møtestedet". Personalet har som mål at alle barn og foreldre skal bli møtt i garderoben om morgenen. ALLE FORELDRE ER VELKOMMEN TIL KJØKKENBORDET OM MORRAEN NÅR DE HAR TID! Skriftlig informasjon: Gies i form av oppslag og brev. Brev henges opp på plassene til barna. En del informasjon og "nyheter" samles opp og offentliggjøres i "Lykkentreffavisa" ca. 1 gang/mnd. Månedsplaner sendes ut 1 g/mnd. Kontaktperson: For å sikre oppfølging av den enkelte, informasjon og kontakt har det enkelte barn/foreldre sin faste kontaktperson i personalet. Foreldresamtaler: Forberedt samtale 2g/året med meningsutveksling, informasjon og evaluering mellom foreldre og avdelingsleder. Foreldrene oppfordres til å be om samtaler når det passer for dem. Det er anledning til flere samtaler ved behov. Spesielt i forhold til DAGLIG KONTAKT, FORELDRESAMTALER og FORELDREMØTER vil vi understreke betydningen av at foreldrene tar ansvar for sin rolle. Dette betyr at personalet får nødvendig informasjon. at foreldre selv etterspør informasjon de har behov for. at foreldrene sier i fra til barnehagen når noe kunne vært gjort på en bedre måte. oppmøte på foreldremøter og ansvar for å utvikle møtene dersom de ikke svarer til behov og ønsker. PLANLEGGING og VURDERING: Barnehagens virksomhet har sitt grunnlag i barnehagens årsplan som bygger på Barnehagelov og Rammeplan. I åsplanen er viktig informasjon om barnehagens grunnlag og praktiske opplysninger samlet. Barnehagens daglige drift og aktiviteter planlegges måned for måned. Planene omfatter voksenstyrte aktiviteter, turer og tema-arbeid. Planene har som mål å skape utfordringer, utvikling, progresjon for barna. Planene er skriftlige og distribueres til foreldrene. Planene er arbeidsredskap for personalet og er en viktig informasjonskanal til foreldrene. Vurdering av barnehagens virksomhet er en viktig kilde til læring for personalet og utvikling av barnehagen. Personalet foretar fortløpende evaluering på avdelingsmøter og planleggingsmøter. Det foretaes halvårsevaluering i januar og årsevaluering ved barnehageårets slutt. Foreldrene inviteres til å gi fortløpende tilbakemeldinger gjennom den daglige kontakten med personalet, på foreldresamtaler og foreldremøter. Foreldrene blir bedt om å gi skriftlig vurdering gjennom spørreundersøkelse ved slutten av barnehageåret. Barna trekkes med i vurdering av barnehagen gjennom samtaler i løpet av året. Det utarbeides skriftlig evaluering av barnehagen hvert år i juni.

8 PERSONALUTVIKLING og SAMARBEID: Med bakgrunn i synet på personalet som barnehagens viktigste ressurs er det av grunnleggende betydning for barnehagens kvalitet at de voksne trives og får utviklet sin kompetanse som barnehagearbeidere. De voksnes trivsel er et ansvar som faller på den enkelte gjennom evne til god kommunikasjon, åpenhet,fleksibilitet og samarbeid, men også organisasjonen som helhet har ansvar for at personalet trives. Deler av dette området er forsøkt sikret gjennom barnehagens rutiner for Helse-Miljø og Sikkerhet. Utvikling av personalets kompetanse foregår både i forhold til den enkelte og i gruppa som helhet. Kartlegging av den enkeltes behov og ståsted er tema for årlig Medarbeidersamtale. Arena for veiledning og oppfølging foregår gjennom regelmessige avdelingsmøter og personalmøter. Med grunnlag i årlig evaluering av barnehagens arbeid og ei samla vurdering av behov og ønsker i personalgruppa, utarbeides det hvert år en plan for utvikling av personalets kompetanse gjennom et fordypningsområde. Styrer har hovedansvar for gjennomføringen av dette arbeidet. SAMARBEID MED ANDRE: Kontakt om enkeltbarn med instanser utenfor barnehagen er alltid i samarbeid med barnas foreldre. Slike samarbeidsparter kan være:barnevernstjeneste, skole, PPD og BUP. Det er etablert samarbeidsrutiner med skolene innafor kommunen om overgang fra barnehage til skole. Dette samarbeidet er av generell karakter. Barnehagen har samarbeid med NAV, ungdomsskole, videregående skoler og høyskoler der barnehagen i perioder tar imot personer i ulike praksisplasser. BARNEHAGENS TRADISJONER: Etter mange års drift har barnehagen etablert en del tilbakevendende aktiviteter som utgjør barnehagens tradisjoner. Tradisjonene er ikke absolutt, men kan endre seg over tid. En gang pr. mnd.: Lunsjbord med buffét Lekedag: barna har med en leke hjemmefra. Vaffelfrokost/foreldrekaffe. Høst-halvår: 4-og 5-åringene deltar i tre «Tre-påtopp»-turer. Brannvern-uke med mobiliseringsøvelse. Desember: førjulsaktiviteter: daglig adventsstund, lage hemmelige julegaver, Luciafeiring, Nissefest, kirkebesøk. Vårhalvår: Markering av Id/muslimsk nyttår Solfest når sola kommer tilbake. Mars: karneval. Vinteropplevelse for 4- og 5-åringene f.eks. Hundekjøring. Påskelunsj. Markering av Barnehagedagen. 5-åringenes utstilling «Æ» Gårdsbesøk. 17.mai med deltakelse i tog og foreldrearrangert fest i barnehagen. Overnatting for 5-åringene. Sommertur. Sommerfest for barn med familie.

9 GRENSER OG REGLER I LYKKENTREFF. GENERELT:Vi legger vekt på godt humør, fleksibilitet, respekt, delaktighet og støtte. det er rettferdig å behandle barn ulikt. Alle skal sees, ha oppmerksomhet og støtte. ROMMENE: De voksne har ansvar for sine rom. De bestemmer/avgrenser aktiviteten og har ansvar for at rommet blir ryddet og ser ordentlig ut. Om barn får være alene på rom, har den voksne ansvar for å følge med. Den voksne må sette grenser for å ivareta behov for konsentrasjon og ro: lukke dører, stoppe løping og gjennomgang gjennom rom, skjerme og avgrense lek. Alle voksne har ansvar for å stoppe vandrere. KJØKKENET: ROLIGE AKTIVITETER. Ved matlaging skal barna tas med i aktiviteten. Kjøkkenet bør brukes også til andre aktiviteter, for eksempel lego og spill. Kjøkkenet skal ikke være samlingssted for personalet! Kjøkkenet skal holdes så ryddig som mulig. Se for øvrig retningslinjer for miljøretta helsevern. Frokosten skal være et hyggelig samlingspunkt. Foreldre er alltid velkommen til en kopp kaffe/te. FORMINGSROM: ROLIGE AKTIVITETER. Det skal alltid være voksne på dette rommet, gjerne to. De voksne må aktivt vurdere antall barn i forhold til mulighet til å gi hjelp, støtte og følge opp aktiviteter. De voksne skal ikke lage ting til barna, men hjelpe dem i gang med egen aktivitet. PÅFUGELROM: ROLIGE AKTIVITETER. Begrens gjennomgang ved å lukke dører. Ferdige byggverk som barna vil ta vare på settes i hyllene. Spill kan taes ut av rommet. BILROM: Tillatt for mer urolige og støyende aktiviteter. Den voksne må likevel avgrense og ta ansvar for rolig lek og hensyn til aktiviteter på tilstøtende rom. Bruk av spill og bøker på dette rommet sammen med voksne. Løping gjennom rommet er ikke tillatt! PEISROM: ROLIGE AKTIVITETER. Rommet forbeholdes lesing og bruk av bøker og høre på CD. Bøkene «bor» her. De skal helst settes tilbake nå de brukes på andre rom. Barna skal ikke håndtere CDer, kassetter og CD-spiller. Gjennomgang til andre rom begrenses. GANGER OG GARDEROBER: ROLIGE AKTIVITETER. Løping og herjing stoppes. Et begrenset antall barn kan leke i garderober. Det skal ikke lekes inni tørkeskap. Togbane og lego kan gjerne taes ut i garderoben. TOALETTROM: Vannlek i samråd med voksne! Ellers gjelder vanlige regler for hygiene. STOR-ROM: Aktiv, vilter lek tillates. Utstyr fra dukkerom kan gjerne taes ut hit, men må ryddes på plass etterpå. Pass på at alle barna får bruke dette rommet. De voksne må passe seg for mye stillesitting.. DUKKEROM: ROLIGE AKTIVITETER. Begrenset antall barn. Gjerne lek i smågrupper uten konstant voksentilsyn. Husk tilsyn og ryddeansvar. Barna er svært glad for voksendeltaking i lek på dette rommet. TRAPPEROM: Ikke lek. Ikke oppbevaringsrom eller garderobe for de voksne i trappa. PERSONALROM: ROLIGE AKTIVITETER. Organiserte aktiviteter sammen med voksne tillates. PERSONALGARDEROBER OG TOALETT: Ikke for barna! LAGER: Adgang for barna bare i følge med voksne! Døra skal være låst. MELLOMGANG: ROLIGE AKTIVITETER. Kan brukes til lek. Det skal taes hensyn overfor foreldre og Lilla. De voksne som setter i gang aktiviteter i mellomgangen har ansvar for oppfølging. SOSIALT SAMVÆR: De voksne skal være delaktige, nærværende, støttende og aktive, MEN på barnas premisser. Barn og voksne skal snakke til hverandre på en ordentlig måte. Ikke kommandere, men si f.eks. Kan jeg få.. Banning og stygge ord som del av samtale og tiltaleform, tillates ikke. Barn med behov for å si stygge ord kan henvises til en plass for seg selv for enetale.

10 BARN I KONFLIKT: De voksnes rolle er å VÆRE HJELPER, IKKE DOMMER. Anvende konfliktløsningsmodellen: Den voksne skal hjelpe barna å løse problemet selv, ikke løse problemet for dem. BARN SOM BLIR AVVIST: Når leken/aktiviteten er i gang, bør barnas avgjørelse respekteres. Barnet som blir avvist må følges opp av voksne. Viktig tiltak er at den voksne setter i gang lek/aktiviteter med det avviste barnet. Dersom det er barn som blir avvist ofte eller systematisk, krever dette tiltak som ansvarliggjør hele personalgruppa. UTE: Voksne som gir tillatelse til lek utenfor gjerdet, har ansvar for oppfølging eventuelt å be om at andre voksne følger opp eller hjelper til. Dette gjelder også andre organiserte aktiviteter ute. Det er ikke lov å klatre i takrenna eller på tak. Klatring på lekehus (inkl. tak) og le-vegger er tillatt. NB: Ikke oppsamling av voksne i solveggen! Det er like viktig med aktive, nærværende, støttende voksne ute som inne!