DERES REF. LEVANGER KULTURMILJØFREDNING, LEVANGER KOMMUNE- FORSLAG OM FREDNING - KUL TURMINNELOVENS 20 - SENTRAL HØRING

Transkript

1 SAKSBEHANDLER Aase H. Eskevik VÅR REF. 14/ DERES REF. INNVALGSTELEFON DERES DATO TELEFAKS Adresseliste ARK. B - Bygninger ,376 Levanger kom. - NT VÅR DATO LEVANGER KULTURMILJØFREDNING, LEVANGER KOMMUNE- FORSLAG OM FREDNING - KUL TURMINNELOVENS 20 - SENTRAL HØRING Riksantikvaren sender med dette ut forslag til fredning av Levanger kulturmiljø, Levanger kommune, Nord-Trøndelag, på sentral høring, jf. lov 9. juni 1978 nr. 50 om kulturminner 20. Forslag til forskrift om fredning med juridisk kart, protokoll fra den politiske behandlingen i Levanger kommune og Fylkesrådet i Nord-Trøndelag samt uttalelsene fra den lokale høringen følger vedlagt Utkast til forvaltningsplan (datert mars 2014) finnes på Riksantikvaren og Levanger kommunes nettsider. Merknader til fredningsforslaget sendes til: Riksantikvaren Postboks 8196 Dep Oslo Frist for høringsuttalelser: Fredningens omfang Fredningen etter kulturminneloven 20 omfatter en del av Levanger sentrum. Fredningen gjelder eksteriør hvor hovedvekten er gatevendte fasader som en del av et samlet trehusmiljø. Fredningen omfatter: alle utvendige arealer og eksteriøret til alle byggverk, faste konstruksjoner, anlegg og installasjoner innenfor kartavgrensningen, herunder alle bakgårder, portrom, gategrunn med gateløp, faste dekker og belegg, bestemte arkeologiske kulturlag fra tiden etter 1536, parker og annen grønnstruktur. Det vises til vedlagte kart. Formål Formålet med å frede deler av Levanger som kulturmiljø er å sikre og bevare et bymiljø av nasjonal verdi som viser et godt eksempel på norsk byutviklingshistorie, med hovedvekt på byplanhistorie, kulturhistorie og arkitektur. Spesielt gjelder dette det sammenhengende lave trehusmiljøet fra perioden fra 1896 frem til murtvangloven av Videre er formålet å bevare arkeologiske kulturlag som viser urbaniseringstendenser fra møtested i vikingtid/middelalder til den planløse tallsbyen som blir regulert i Levanger er et eksempel på en urban utvikling som ivaretar ulike behov i ulike tidsrom. Riksantikvaren - Direktoratet for kulturminneforvaltning A: Dronningensgate 13 Pb Dep Oslo TU:

2 2 Kulturmiljøet skal tas vare på som en kilde til forskning, kunnskap, opplevelse og bruk for nåværende og fremtidige generasjoner. Begrunnelsen for fredningen Det samlede kulturmiljøet i Levanger sentrum er av nasjonal verdi som et eksempel på norsk byutviklingshistorie med hovedvekt på byplanhistorie, kulturhistorie og arkitektur. På grunn av branner samt bombing under andre verdenskrig, er det få eksempler på så intakte trehusmiljø fra sent 1800-tall og tidlig 1900-tall bevart i Midt- og Nord-Norge. Levanger har eksempler på bakgårdsmiljøer hvor uthusene er bevart. Bakgårdene og uthusene synliggjør det sosiale skillet i bebyggelsen mellom «Øverbyen» og «Nerbyen». Det særegne og godt bevarte trehusmiljøet har høy kulturhistorisk verdi som kilde til forskning, kunnskap, opplevelse og bruk, for nåværende og fremtidige generasjoner. Grøntanleggene viser en aktiv hage og parkkultur fra siste halvdel av 1800-tallet frem til begynnelsen av 1900-tallet. Parkaksens kvartalsstruktur, siktlinjer, struktur, trevegetasjon og musikkpaviljong er lite endret siden anleggene ble etablert og har derfor stor kulturhistorisk verdi. Trerekker og enkeltstående trær er sentrale vegetasjonselementer i de offentlige uterommene og tydeliggjør strukturen i byplanene fra Almenningen har gjennom tiden hatt ulike funksjoner, men alltid ligget som et åpent areal og fungert som branngate mellom bryggene og boligene i Sjøgata. Allmenningens kulturhistoriske verdi ligger i hovedsak i det åpne arealet og tverraksene med utsyn til Sundet og nærliggende kulturlandskap. Forholdet til naturmangfoldloven Ved offentlig myndighetsutøvelse som berører naturmangfoldet, skal prinsippene i naturmangfoldloven legges til grunn. Vi viser til lov av 19.juni 2009 nr. 100, Lov om forvaltning av naturens mangfold Riksantikvaren har gjennomført søk i artsdatabasens A rtskart og Miljødirektoratets Naturbase den for å fremskaffe kunnskap om beslutningsgrunnlaget. Dette er i samsvar med kravene i naturmangfoldloven 7. Nedenfor er en omtale av viktige naturtyper og arter i området som foreslås fredet etter kulturminneloven. Innenfor området som er foreslått fredet er det registrert en svært viktig naturtype samt en svært viktig og to sårbare artsforekomster. Den svært viktige naturtypen er bløtbunnsområder i Levangers strandsone som også er et svært viktig beiteområde for ærfugl. Av sårbare arter finnes tyrkerdue og brushane. Fredningens konsekvenser for naturmangfoldet Riksantikvaren vurderer det slik at fredningsforslagets konsekvenser for naturmangfoldet er i tråd med bestemmelsene i naturmangfoldloven og at fredningen i all hovedsak ikke vil ha noen negativ påvirkning. Det er grunnlag til å anta at en fredning vil kunne bidra til å støtte opp om naturmangfoldet innenfor de foreslåtte fredningsområdene. Saksgang frem til sentral høring V ernehistorie i forkant av fredningssaken Riksantikvaren vedtok 10. desember 2008 en midlertidig fredning av Levanger sentrum. Vedtaket ble gjort på bakgrunn av at plan- og utviklingskomiteen hadde gitt tillatelse til å rive Riksantikvaren- Direktoratet fo r kulturminneforvaltning A: Drormingensgate 13 Pb Dep Oslo Tlf:

3 3 to trehus i Levanger sentrum. Det midlertidige fredningsforslaget ble påklaget av flere. Kommunen påklaget avgrensningene. Miljøverndepartementet opphevet 19. februar 2010 Riksantikvarens vedtak om midlertidig fredning da trehusbebyggelsen ikke lenger var truet. Varsel om oppstart av fredning lo.februar 2011 sendte Riksantikvaren ut melding om oppstart av fredning i samsvar med kulturminneloven 22 nr. 2. til eiere og Levanger kommune. Ingen merknader ble meldt ved oppstart av fredningen. Riksantikvaren har avholdt følgende møter med interessenter i perioden frem til forslaget om fredning ble sendt til høring: Informasjonsmøte/ folkemøte 18. mars 2010 Informasjonsmøte/ folkemøte 20. november 2013 Informasjonsmøte/folkemøte 10. juni 2014 Lokal høring 5. mai 2014 sendte Riksantikvaren ut forslag til forskrift om kulturmiljøfredning og forvaltningsplan for Levanger ut på lokal høring til berørte parter. Det kom inn 3 merknader ved den lokale høringen. l. Merknad fra Bymuseet i Levanger Bymuseet i Levanger beklager at flere huseiere viker fra historisk korrekt fargebruk ved å male husene hvite. Bymuseet ønsker derfor en strammere formulering i forslag til forskrift om fredning 6 nr. lb. hvor det står at «det er en forutsetning at fargeskjema i estetikkveilederen benyttes». Riksantikvarens kommentar til merknaden Riksantikvaren forstår Bymuseets bekymring og på grunnlag av merknaden vil Riksantikvaren endre fredningsbestemmelsene. Riksantikvaren anser henvisning til fargeskjema i 6 som tydelig, men vil understreke i 7 at endret malingstype utover det som følger av 6 nr. 1. er søknadspliktig. 2. Merknad fra Norges Handikapforbund Trøndelag NHF Trøndelag betrakter Levanger sentrum som det mest utilgjengelige bymiljøet i regionen og frykter at Levanger sentrum stagnerer i sin utvikling ved en kulturmiljøfredning. NHF Trøndelag mener at forvaltningsplanens kap. 5.7 Universell utforming gir et utydelig bilde på hvilke begrensninger som kan bli innført for utbedring av inngangspartier. NHF Trøndelag mener videre at forvaltningsplanens kap. 5.7 må konkretiseres for å sikre at kulturminnets verdier og tålegrenser ikke kommer i konflikt med økt tilgjengelighet, men i stedet bidrar til både funksjonelle og estetiske løsninger. Riksantikvarens kommentar til merknaden Riksantikvaren vurderer det som vesentlig at våre omgivelser og kulturminner er tilgjengelige for alle. Det er derfor et overordnet mål å legge til rette for universell utforming i våre kulturminner. Samtidig er det viktig at endringer på fredete bygninger og anlegg blir vurdert i hvert enkelt tilfelle slik at en kan komme til enighet om en tilpasset og skreddersydd løsning. I de aller fleste saker finner Riksantikvaren gode løsninger på universell tilgjengelighet. Det gjelder alle typer bygninger i alle aldre. Eidsvollsbygningen er et godt eksempel på dette. Riksantikvaren - Direktoratet for kulturminneforvaltning A: Dronrtingensgate 13 Pb Dep Oslo Tlf:

4 4 Riksantikvaren takker for gjeldende merknad og vil i forslag til forvaltningsplan tydeliggjøre Riksantikvarens oppdrag, å imøtekomme endringer for universell tilgjengelighet. 3. Merknad fra Nord-Trøndelag fylkeskommune Fylkesrådet i Nord-Trøndelag er positive til de foreslåtte fredningsbestemmelsene og forvaltningsplan. Fylkeskommunen mener forslag til forskrift om fredning 7 nr. 2a. burde stå under 7 nr. 1., evt. ha en annen overskrift for nr. 2. siden den i stor grad handler om oppføring av nye bygg og vilkår for det. Riksantikvarens kommentar til merknaden Dispensasjonsbestemmelsen i 7 nr. l. regulerer tiltak på eksisterende bygninger. Dispensasjonsbestemmelsen i 7 nr. 2. setter vilkår for hvor en kan oppføre nye bygninger i private uterom. Riksantikvaren mener derfor at teksten er korrekt slik den står. Levanger Kommunestyres vedtak 20. august 2014 behandlet plan- og utviklingskomiteen i Levanger Kommune saken og vedtok følgende endringsforslag til forskrift om fredning av Levanger kulturmiljø: 1. Forslag til Forskrift om fredning av Levanger kulturmiljø vil sikre og bevare et bymiljø av nasjonal verdi mht. blant annet byplanhistorie, kulturhistorie og arkitektur. Til selve forskriften har kommunen følgende kommentarer: -Intensjonen (se 1 Formål) om at fredningen ikke skal være til hinder for at Levanger skal opprettholdes og videreføres som en levende m; må tillegges vesen tlig vekt ved behandling av tiltak innenfor fredningsområdet. 2. Forslag til forvaltningsplan gir et godt gnmnlag for behandling av saker iht. forslag til forskrift og i å skape forståelse for de verdier fredningsområdet representerer både lokalt og nasjonalt. Kommunen vil allikevel gi følgende kommentarer: - Beplanting og varige/midlertidige konstruksjoner i parker, allmenningen og gateløp, er svært viktig for utvikling av en trivelig m;. Viktig at slik tiltak blir sett i en slik sammenheng selv om disse ikke har en historisk forankring. Riksantikvarens kommentar til Levanger kommunes vedtak Det slås fast i l at fredningen ikke skal være til hinder for opprettholdelse og videreføring av boliger, handel og annen næringsvirksomhet i Levanger. Som dispensasjonsmyndighet vil Nord-Trøndelag Fylkeskommune legge dette til grunn ved vurderinger av dispensasjonssøknader såfremt tiltaket ikke medfører vesentlige inngrep i kulturmiljøet. Dette gjelder også det offentlige uterom, jf. 7 nr. 3. Riksantikvarens forslag til endringer i utkastet til fredningsforskrift Etter en samlet vurdering av de lokale høringsuttalelsene samt den politiske behandlingen i Levanger kommune foreslår Riksantikvaren enkelte endringer i utkastet til fredningsforskrift samt forslag til forvaltningsplan. Følgende endringer er innarbeidet i det nye utkastet til fredningsforskrift: Det presiseres i 7 nr. lb. at endring av malingstype utover det som følger av 6 nr. l. er et søknadspliktig tiltak I 6 presiseres det at det er tiltak som ikke fører med seg endringer på kulturminner eller kulturmiljøet som kan utføres uten søknad til kulturminnemyndigheten. Riksantikvaren- Direktoratet for kulturminneforvaltning A: Drormingensgate 13 Pb Dep Oslo Tlf:

5 5 Følgende endringer er innarbeidet i forslag til forvaltningsplan: I kap. 5.7 Universell utforming tydeliggjøres Riksantikvarens intensjon om å tilrettelegge for universell tilgjengelighet. Rettelse av begrepene Private uterom og Offentlig uterom i kap. 7 Begrepsavklaringer. Videre saksbehandling etter sentral høring. De kommentarene som kommer inn etter sentral høring vil bli vurdert og sammenfattet av Riksantikvaren og eventuelt innarbeidet i fredningsforslaget. Deretter vil Riksantikvaren oversende sitt endelige forslag om fredning av Levanger kulturmiljø til Klimaog Miljødepartementet som forbereder saken for sluttbehandling av Kongen i Statsråd. Vi gjør oppmerksom på at en fredningsforskrift etter kulturminneloven 20 fattet av Kongen i Statsråd ikke kan påklages. ~~ Hanna Kosonen Geiran avdelingsdirektør Vedlegg: Forslag til forskrift om fredning av Levanger kulturmiljø med kart Forvaltningsplan er tilgjengelig på Riksantikvaren og Levanger kommunes nettsider Protokoll fra politisk behandlingen i Fylkesrådet i Nord-Trøndelag 9.september 2014 Protokoll fra politisk behandling i Levanger kommune 20. august 2014 Kopi av høringsuttalelser Kopi til: Nord- Trøndelag fylkeskommune, Postboks 2560, 7735 STEINKJER, Levanger Kommune, Postboks 130, 7601 LEV ANGER Riksantikvaren- Direktoratet for kulturminneforvaltning A: Dronningensgate 13 Pb Dep Oslo Tlf:

6 6 Navn Adresse Postnr Poststed Landbruksdirektoratet Postboks 8140 Dep 0033 OSLO Miljødirektora tet Postboks 5672 Sluppen 7485 TRONDHEIM Norsk institutt for Postboks 5685 Sluppen 7485 TRONDHEIM naturforskning Vegdirektoratet Postboks 8100 Dep 0032 OSLO Statens Kartverk Kartverksveien HØNEFOSS Norges vassdrags- og Postboks 5091 Majorstua 0301 OSLO energidirektorat Norges geologiske Leiv Erikssons vei TRONDHEIM undersøkelse Statskog SF- Serviceboks NAMSOS Hovedkontor Politidirektoratet Postboks OSLO Innovasjon Norge Akersgata OSLO Statens Naturoppsyn Postboks 5672 Sluppen 7485 TRONDHEIM Norsk Kulturråd Postboks 8052 Dep 0031 OSLO Norges Forskningsråd Postboks 2700 St. Hanshaugen 0131 OSLO Norsk institutt for Postboks 736 Sentrum 0105 OSLO kulturminneforskning - Hovedkontor Norsk kulturminnefond Postboks RØROS Norsk institutt for Gaustadalleen OSLO vannforskning Norsk institutt for skog Postboks AS og landskap Norges Grensen 9 B 0159 OSLO Naturvernforbund Norges Postboks 593- Skuteviksboder 5806 BERGEN Miljøvernforbund 24 Den Norske Youngstorget l 0181 OSLO Turistforening Friluftsrådenes Gamle Drammensvei SANDVIKA Landsforbund Fortidsminneforeningen Dronningens gate OSLO Fortidsminneforeningen Ragnhildvegen STEINKJER - Nord- Trøndelag Norsk Kulturarv Vågåvegen VAGA Norges Ullevålsveien OSLO Museumsforbund Norske arkitekters Josefines ga te OSLO landsforbund Riksantikvaren- Direktoratet for kulturminneforvaltning A: Dronningensgate 13 Pb Dep Oslo Tlf:

7 Forslag til Forskrift om fredning av Levanger kulturmiljø, Levanger kommune, Nord-Trøndelag. Dato For 2014 xx-xx Publisert Ikrafttredelse Sist endret Endrer Gjelder for Levanger kommune, Nord-Trøndelag. Hjemmel LOV , LOV , LOV , LOV , LOV , LOV Kunngjort Rettet Korttittel Forskrift om fredning av Levanger kulturmiljø Kapitteloversikt: Dell. Formål og omfang Del 2. Frednings- og dispensasjons bestemmelser for kulturmiljøet Del 3. Dokumentasjon, forvaltningsplan, skjøtsel og vedlikehold Del 4. Særskilte bestemmelser Kart Vedlegg Fastsatt ved kgl.res. xx.xx 20xx med hjemmel i lov 9. juni 1978 nr. 50 om kulturminner 20, jf. 22. Fremmet av Klima- og miljødepartementet. l

8 Del l. Formål og omfang l Formål Formålet med å frede deler av Levanger by som kulturmiljø er å sikre og bevare et bymiljø av nasjonal verdi som viser et godt eksempel på norsk byutviklingshistorie, med hovedvekt på byplan historie, kulturhistorie og arkitektur. Spesielt gjelder dette det sammenhengende lave trehusmiljøet fra perioden fra 1896 frem til murtvangloven av Videre erformålet å bevare etterreformatoriske kulturfag som viser urbaniseringstendenser fra møtested i vikingtid/middelalder til den planløse tallsbyen som reguleres i Levanger er et eksempel på en urban utvikling som ivaretar ulike behov i ulike tidsrom. Kulturmiljøet skal tas vare på som en kilde til forskning, kunnskap, opplevelse og bruk for nåværende og fremtidige generasjoner. Fredningen skal ikke være til hinder for at Levanger skal kunne opprettholdes og videreføres som en levende by med boliger, handel og annen næringsvirksomhet i samme skala som før. 2. Omfong Fredningen omfatter og tinglyses på følgende eiendommer i Levanger kommune: 315/4, 315/5, 315/6,315/7,315/8,315/9, 315/10, 315/11,315/12, 315/13,315/15,315/16,315/18, 315/19,315/20, 315/21,315/25, 315/26,315/27,315/28,315/29,315/31,315/40,315/43,315/44, 315/50,315/54, 315/57, 315/58,315/59,315/62,315/66,315/68,315/70,315/71, 315/74,315/78, 315/79,315/80,315/81, 315/82,315/83,315/84,315/86, 315/87,315/88, 315/90,315/94,315/95, 315/100,315/103,315/105,315/108,315/110, 315/111,315/116,315/126,315/127,315/131, 315/132, 315/133,315/134, 315/135, 315/137,315/138, 315/156, 315/167,315/172,315/173, 315/177,315/180,315/183, 315/185, 315/187,315/193,315/195,315/196, 315/197,315/198, 315/199,315/200,315/201,315/202, 315/203,315/204,315/208,315/210,315/211,315/217, 315/225, 315/226,315/228, 315/232,315/233,315/234,315/235, 315/236,315/237,315/238, 315/239,315/240, 315/241,315/242, 315/243,315/244, 315/245,315/246,315/247, 315/248, 315/249,315/250,315/251,315/252,315/253,315/254,315/255,315/257,315/258,315/259, 315/260,315/261,315/263,315/264,315/268,315/271,315/272,315/274,315/275,315/276, 315/277,315/280,315/281,315/282,315/283,315/285,315/286,315/287,315/289,315/290, 315/291,315/292,315/293,315/299,315/304,315/312,315/314,315/316,315/318,315/320, 503/1, 522/1, 526/1. Kulturmiljøet dekker et areal på omtrent 167 da. Grensene for fredningsområdet går frem av vedlagte kart. Fredningsforskriften med vedlegg skal oppbevares hos Klima- og miljødepartementet, Riksantikvaren, Nord-Trøndelag fylkeskommune og Levanger kommune. Fredningen omfatter alle utvendige arealer og eksteriøret til alle byggverk, faste konstruksjoner, anlegg og installasjoner innenfor kartavgrensningen, herunder alle bakgårder, portrom, gategrunn med gateløp, faste dekker og belegg, etterreformatoriske kulturfag, parker og annen grønnstruktur. Opplistingen er ikke fullstendig. 2

9 3 Definisjoner l denne forskriften menes med: l. Private uterom: alle uterom av privat karakter herunder bakgårder, portrom, gårdsplasser og hager, uavhengig av eierskap. 2. Offentlige uterom: alle offentlig tilgjengelige uterom, det vil blant annet si all gategrunn, parker, plasser, allmenninger og kirkegårder. 3. Samferdsel og infrastruktur: for eksempel vegnett, kaier og flytebrygger, vann- og avløpsledninger, ledningsnett for energiforsyning, fjernvarme og IT /telekommunikasjon. 4. Etterreformatoriske kulturfag: jordlag som er yngre enn 1536, hvor man finner spor av menneskelig aktivitet og bosetninger. 5. Virksomhet og ferdsel: handel og annen næringsvirksomhet, samt alminnelig ferdsel. 4 Fredningsstatus for automatisk fredete kulturminner Fredningen innebærer ingen endring i fredningsstatus for automatisk fredete kulturminner i området, jf. kulturminneloven kapittel li. Del 2. Frednings- og dispensasjonsbestemmelser for kulturmiljøet 5 Bestemmelser for kulturmiljøet Fredningsbestemmelsene er utformet for å sikre kulturmiljøet i samsvar med fredningens formål. l tillegg t il fredningsbestemmelsene gjelder rettigheter og plikter som fremgår av kulturminnelovens bestemmelser 16, 17, 18 og 21. Innenfor det fredete området må ingen uten særskilt tillatelse jf. forskriften 7, iverksette tiltak, virksomhet eller ferdsel som er egnet til å skade eller skjemme kulturmiljøet, eller på annen måte motvirke formålet med fredningen. Det er for eksempel ikke tillatt å: 1. Bygninger a) Rive eller fjerne hele eller deler av bygningers eksteriør. b) Oppføre nybygg, tilbygg eller påbygg. c) Føre opp takoppløft, arker, kobbhus, balkonger, terrasser og verandaer vendt mot gate. d) Iverksette tiltak eller inngrep som kan endre bygningenes eksteriør. Med endringer menes også farge og ny materialtype på bygninger, som for eksempel skifte av takbelegg, panel, vinduer, dører og malingstype. 2. Private uterom a) Fortette private uterom i de lukkede kvartalene i vesentlig grad. b) Føre opp store, åpne trappeløp mot bakgårdene. 3. Offentlige uterom a) Sprenge, planere, utføre omfattende gravearbeid eller fylle opp masser på land eller i sjø. 3

10 b) Foreta vesentlige inngrep eller bruksendring som kan endre offentlige uterom som kirkegårder, parker, allmenning, gateløp og plasser med hensyn til utforming, avgrensing eller karakter. c) Endre siktlinjer og hovedstruktur/-akser. d) Fjerne eller endre kulturhistoriske elementer som blant annet basseng, murer, eldre trær og trerekker på kirkegårder, i parker, allmenning og gateløp. 4. Samferdsel og infrastruktur Etablere nye traseer for infrastruktur knyttet til VVA, elektrisitet eller IT /telekommunikasjon innenfor områder med fredete etterreformatoriske kulturlag. 5. Etterreformatoriske kulturfag Foreta utgraving, oppfylling av masser, fundamentering og liknende. 6. Virksomhet og ferdsel Oppføre større skilt- og reklameinnretninger eller på annen måte å endre fasaden på næringslokaler. 6 Tiltak som fredningen ikke er til hinder for Tiltak som ikke fører med seg endringer på kulturminner eller kulturmiljøet kan utføres uten søknad til kulturminnemyndigheten. Eksempler på tiltak som fredningen ikke er til hinder for: 1. Bygninger a) Vanlig vedlikehold i samsvar med tradisjonell metode, utførelse og materialbruk. b) Endring av farge og malingstype i tråd med bygningens egenart, tradisjon og den tidsepoke bygningen representerer. Det er en forutsetning at fargeskjema i estetikkveilederen benyttes. c) Innvendige endringer. d) lstandsettingstiltak og mindre fasadeendringer for bygninger oppført etter e) Oppføring av mindre skilt som harmonerer med kulturmiljøet og bygningene med hensyn til utforming, materialvalg og plassering. 2. Private uterom a) Etablering og skjøtsel av vegetasjon i private hager. b) Bygging av plattinger på terrengnivå og legging av nytt belegg. c) Vedlikehold og reparasjon av gjerder og porter samt utskifting og tilbakeføring til tidligere dokumentert utførelse. 3. Offentlige uterom a) Vanlig vedlikehold og skjøtsel av gateløp, allmenning, kirkegårder, parker og andre offentlige uterom. b) Planting i eksisterende bed. c) Erstatning av døde trær og busker med tilsvarende arter eller sorter. d) Fjerning av trær i gateløp hvor det kan dokumenteres at det ikke var plantet trær i perioden fram til ca

11 4. Samferdsel og infrastruktur Graving i grunnen i forbindelse med vanlig vedlikehold og reparasjon av installasjoner i forbindelse med samferdsel, WA, elektrisitet, telekommunikasjon og liknende i samsvar med gjeldende regelverk. Det eksisterende dekket og eventuelle rester etter eldre dekke under det eksisterende må etableres på nytt etter inngrepet. 5. Virksomhet og ferdsel a) Tiltak i forbindelse med ambulanse-, rednings-, politi-, brannvern-, oljevern-, militær- og operativ virksomhet. b) Videreføring av eksisterende næringsvirksomhet og etablering av ny næringsvirksomhet som ikke medfører fysiske inngrep i kulturmiljøet. 7 Dispensasjon Forvaltningsmyndigheten kan etter søknad i særlige tilfelle gi tillatelse til tiltak som ikke medfører vesentlige inngrep i det fredete kulturmiljøet, jf. kulturminneloven 20 tredje ledd. Eksempler på slike tiltak kan være: 1. Bygninger a) Tilbakeføring av hele eller deler av bygningenes eksteriør til en sikker dokumentert tidligere tilstand og i samsvar med tradisjonelle metoder og materialbruk. b) Endring av malingstype utover det som følger av 6 nr. l. c) Istandsetting utover vanlig vedlikehold. d) Riving eller fjerning av bygninger eller bygningsmessige tilføyelser oppført etter Det forutsettes at bygninger som blir revet langs gatene erstattes av nye bygg, slik at karrebebyggelsen blir opprettholdt. e) Ny tilkomst til og tilpasning av bosteder og offentlige bygg i samsvar med krav til universell utforming. f) Tiltak i eksteriøret til bygninger dersom den opprinnelige strukturen videreføres med hensyn til bygge mønster, volum, høyde og takform, så fremt tiltakene ikke vil endre eksteriøret eller kulturmiljøet for øvrig i vesentlig grad. g) Mindre takoppløft og arker som vender mot indre del av kvartalet. h) Oppføring av terrasser, balkonger og verandaer mot bakgård. Det er en forutsetning at disse har gode arkitektoniske og tekniske kvaliteter som tar hensyn til bygningen, tilstøtende bebyggelse og bakgården for øvrig. i) Vinduer i takflate mot bakgård. j) Mindre vinduer i takflate mot gate. Innenfor området med fredete etterreformatoriske kulturlag skal prinsippene som fremgår av SINTEF Byggforskserien «Bygging på kulturlag», legges til grunn ved eventuell fundamentering. 5

12 2. Private uterom a) Oppføring av nye bygninger på tomter som opprinnelig har vært bebygd. Det er en forutsetning at den opprinnelige strukturen videreføres med hensyn til bebyggelsesmønster, volum, høyde og takform. Nybygg må ta hensyn til eksisterende bebyggelse og kulturmiljøet for øvrig. b) Oppføring av nye, mindre bygninger i bakgårdene. Det er en forutsetning at den opprinnelige strukturen videreføres med hensyn til bebyggelsesmønster, volum, høyde og takform. Nybygg må ta hensyn til eksisterende bebyggelse og kulturmiljøet for øvrig. Innenfor området med fredete etterreformatoriske kulturlag, skal prinsippene som fremgår av SINTEF Byggforskserien «Bygging på kulturlag» legges til grunn ved fundamenteringen. 3. Offentlige uterom a) Tilbakeføring av allmenningen, parkaksen eller andre offentlige parker og uterom til en sikker dokumentert tidligere tilstand. b) M indre fysiske inngrep som ikke vil endre enkeltelementer eller uterommene i vesentlig grad. c) Felling av trær, med de unntak som fremgår av 6 nr. 3. d) Oppføring av mindre konstruksjoner, anlegg og installasjoner av varig eller midlertidig karakter, som leskur, holdeplasser, lyktestolper, trapper, og murer. Innenfor området med fredete etterreformatoriske kulturlag, skal prinsippene som fremgår av SINTEF Byggforskserien «Bygging på kulturlag» legges til grunn ved fundamentering. 4. Samferdsel og infrastruktur a) Tiltak på private og offentlige tekniske anlegg og infrastruktur som går lenger enn vanlig vedlikehold. b) Etablering av nye traseer for infrastruktur knyttet til VVA, elektrisitet eller IT/telekommunikasjon innenfor områder med fredete etterreformatoriske kulturlag. c) Endringer av forholdet mellom kjørebane og fortau i gateløpene. 5. Etterreformatoriske kulturfag Tiltak som går lenger enn det som er tillatt etter Virksomhet og ferdsel Oppføring av større skilt og reklameinstallasjoner som harmonerer med kulturmiljø og bygninger med hensyn til utforming, materialvalg og plassering. Del 3. Dokumentasjon, forvaltningsplan, skjøtsel og vedlikehold 8 Dokumentasjon Når forvaltningsmyndigheten gir dispensasjon fra fredningsbestemmelsene kan det stilles vilkår om dokumentasjon av endringene. Dokumentasjonen skal arkiveres hos fylkeskommunen, Vitenskapsmuseet NTNU, kommunen og Riksantikvaren. 6

13 9 Forvaltningsplan Forvaltningsplanen skal beskrive hvordan fredningen skal følges opp i praksis. Planen skal gi utfyllende retningslinjer for forvaltningen av fredningsbestemmelsene. Forvaltningsplanen skal forelegges Riksantikvaren eller den Riksantikvaren gir fullmakt for å sikre at innholdet ivaretar formålet med fredningen, og oppdateres ved behov. 10 Skjøtsel og vedlikehold Det skal utarbeides en skjøtselsplan for parkaksen. Skjøtselsplanen skal forelegges Riksantikvaren eller den Riksantikvaren gir fullmakt, og oppdateres ved behov. Pålegg om utbedring og vedlikehold av fredete byggverk og anlegg følger reglene i kulturminneloven Det kan gis tilskudd til vedlikehold eller til godkjente endringer etter bestemmelsene i kulturminneloven 17. Forvaltningsmyndigheten kan selv gjennomføre skjøtselstiltak når det er nødvendig av hensyn til formålet med fredningen, jf. kulturminneloven 21. Del 4. Særskilte bestemmelser 11 Myndighet Forvaltningsmyndigheten er etter delegasjon fra Riksantikvaren lagt til Nord-Trøndelag fylkeskommune. 12 Endring av forskriften Departementet kan vedta mindre vesentlige endringer og gi utfyllende bestemmelser om gjennomføring av forskriften. 13 Brudd på bestemmelsene Den som forsettlig eller uaktsomt overtrer disse bestemmelsene eller medvirker til dette, straffes med bøter eller fengsel som nevnt i kulturminnelovens Iverksetting Forskriften trer i kraft straks. 7

14 Bakgrunnskart: FKB2_WMS, Statens Kartverk og Topografisk norgeskart 2 gråtone, Statens Kartverk Bygnings data: Kommunale geov ekstdata lastet ned fra Norge digitalt c:::j Fred et ku ftu rmilje E3 Fredet ku ftu rlag O E;,ognmger berørt av kulturmiljøfre dnrngen ~ 150 Meter ~ 8

15 Vedlegg Eiendommer fredet etter kulturminneloven 20 Adresser, gårds- og bruksnummer, bygningsnummer. Eiendommer og bygninger merket med uthevet skrift ligger innenfor området med fredete etterreformatoriske kulturfag. Adresse/Eiendom Gnr./Bnr./Fnr. Bygningsnummer Håkon den godes gate l A 315/ Håkon den godes gate l C 315/ Håkon den godes gate l D 315/320 o Håkon den godes gate 3 A-B 315/ Håkon den godes gate 4 315/ Håkon den godes gate 5 315/ Håkon den godes gate 7 315/ Håkon den godes gate 9 315/ Håkon den godes gate / Håkon den godes gate / Håkon den godes gate 13 A-C 315/ Håkon den godes gate / Håkon den godes gate / 108 o Håkon den godes gate / Håkon den godes gate / Håkon den godes gate / Håkon den godes gate / Håkon den godes gate / Håkon den godes gate / Håkon den godes gate / Håkon den godes gate / Håkon den godes gate / Håkon den godes gate27 A-C 315/ Håkon den godes gate /

16 Håkon den godes gate / Håkon den godes gate / Håkon den godes gate 32 A 315/ Håkon den godes gate 32 B 315/ Håkon den godes gate / Håkon den godes gate / Håkon den godes gate 35 A 315/ Håkon den godes gate 35 A 315/ Hå kon den godes gate 35 B 315/ Håkon den godes gate 36 C 315/ Håkon den godes gate / Håkon den godes gate 38 B 315/ Håkon den godes gate / Håkon den godes gate / Håkon den godes gate / Håko n den godes gate / Jernbanegata / Jernbanegata 17 A 315/ Jernbanegata 17 B 315/ Jernbanegata / Jernbanegata 20 A 315/ Jernbanegata 20 B 315/ Jernbanegata 27 A 315/ Jernbanegata 27 B 315/ Jernbanegata / Jernbanegata 31 A 315/ Jernbanegata 31 B 315/ Jernbanegata / Jernbanegata / Jernbanegata /187 o Kirkegata 5 315/ Kirkegata 7 315/

17 Kirkegata 9 315/ Kirkegata / Kirkegata / Kirkegata 35 C 315/ Kirkegata / Kirkegata / Kirkegata / Kirkegata / Kirkegata / Kirkegata 49 A-B 315/ Kirkegata / Kirkegata / Kirkegata 52 B 315/ Kirkegata / Kirkegata / Kirkegata / Kirkegata 56 A-B 315/ Kirkegata / Kirkegata / Kirkegata / Kirkegata / Kirkegata / Kirkegata / Kirkegata / Kirkegata /

18 Kirkegata 66 A-B 315/ Kirkegata / Kirkegata / Kirkegata / Kirkegata / Sjøgata 3 315/ Sjøgata 7 315/ Sjøgata 11 A 315/ Sjøgata 19 B 315/ Sjøgata / Sjøgata /71 o Sjøgata / Sjøgata 30 A-C 315/ Sjøgata 32 A 315/ Sjøgata 32 B 315/ Sjøgata / Sjøgata / Sjøgata / Sjøgata / Sjøgata / Sjøgata 42 A 315/ Sjøgata 42 B 315/ Rv 774 EG-Mule-Levanger Fkai RIKSVEI 503/ Håkon den godes gate 3 B 315/ Håkon den godes gate 29 B 315/4/ Håkon den godes gate 30 B 315/4/ Kirkegata 13 A-C 315/ Kirkegata 15 K 315/ Kirkegata 15 Q 315/ Kirkegata 16 B 315/ Kirkegata / Kirkegata / Kirkegata /

19 Kirkegata / Kirkegata / Kirkegata / Kirkegata / Kirkegata / Kirkegata / Kirkegata / Kirkegata 25 C 315/ Kirkegata / Kirkegata / Kirkegata / Kirkegata / Kirkegata / Kirkegata 30 A-E 315/ Kirkegata / Kirkegata / Kirkegata / Kirkegata / Kirkegata / Kirkegata / Kirkegata / Kirkegata / Kirkegata Kirkegata / Kirkegata 45 A 315/ Kirkegata / Kirkegata / Levanger2 315/ Sjøgata /314 o Sjøgata 1 315/ Sjøgata / Sjøgata 2 315/ Sjøgata 4 315/

20 Sjøgata 6 315/ Sjøgata 7 B 315/ Sjøgata 8 315/ Sjøgata / Sjøgata 11 B 315/ Sjøgata 11 C 315/304 o Sjøgata / Sjøgata 14 A-B 315/ Sjøgata / Sjøgata / Sjøgata 17 B 315/281 o Sjøgata / Sjøgata / Sjøgata / Sjøgata / Sjøgata / Sjøgata / FYLKESVEI Fv119 Lysaker Rv754-levKrk Fv /1 FYLKESVEI Fv 125 levnor Rv 744-Krksvg Fv /1 14

21 Fylkesrådet i Nord-Trøndelag SAKS UTSKRIFT Møtedato Riksantikvaren - Forskrift om kulturmiljøfredning og forvaltningsplan for Levanger- Høring Fylkesrådet i Nord-Trøndelag har behandlet saken i møte sak 141/14 Protokoll Innstillingen ble enstemmig vedtatt.

22 Riksantikvaren -Forskrift om kulturmiljøfredning og forvaltningsplan for Levanger -Høring Arkivsak-dok. Saksbehandler 14/ Hilde Arna Takle Yri Saksgang Fylkesrådet i Nord-Trøndelag Møtedato Saks nr 141/14 Fylkesrådens innstilling til vedtak: 1. Nord-Trøndelag fylkeskommune er positiv til forslaget om kulturmiljøfredning av Levanger sentrum. Levanger sentrum er et godt eksempel på norsk byutviklingshistorie med hovedvekt på byplan, kulturhistorie og arkitektur. 2. Nord-Trøndelag fylkeskommune utøver rollen som dispensasjonsmyndighet best når nødvendig kompetanse er plassert lokalt i kommunen. Nord-Trøndelag fylkeskommune vil arbeide for å få til en avtale med Levanger kommune slik at vi får lagt til rette for en best mulig forvaltning av kulturmiljøet. 3. Nord-Trøndelag fylkeskommune og Levanger kommune samarbeider om en felles tiltaksplan hvert år, eventuelt i samarbeid med lag og foreninger. 4. Riksantikvaren oppfordres til å arbeide for økte økonomiske rammer for vedlikehold av fredede kulturmiljø slik at gapet mellom behov og tilgjengelig ressurser blir mindre. 2

23 Fylkesrådens vurdering Riksantikvaren har sendt ut forslag til forskrift om kulturmiljøfredning og forvaltningsplan for Levanger på offentlig ettersyn og lokal høring i henhold til kulturminnelovens (KML) 22 nr. 2, se vedlegg. Levanger kommune har i lang tid vært opptatt av at byen er verneverdig. Det er tidligere utarbeidet bevaringsplaner og deler av sentrum har vært regulert til bevaring. En fredning kontra regulering til bevaring fører med seg flere endringer. l fredningen er det større oppmerksomhet rettet mot byutviklingshistorien, sporene etter utviklingen av byen helt fra viktigtid/middelalder, fra sjølgrodd utvikling til planlagt og elementer som park/grønt og allmenningen. Videre er d~n største endringen at ulike tiltak skal behandles etter kulturminneloven og at fylkeskommunen er dispensasjonsmyndighet. Riksantikvaren foreslår at Levanger kommune tar en aktiv rolle førsteinstans både for kulturminneloven og plan- og bygningsloven. Dette tror jeg er den beste løsningen for tiltakshavere og eiere i fredningsområdet. Eierne tar et stort samfunnsansvar som det offentlige på best mulig måte må legge til rette for, og bidra til at eierne lykkes. Fredningen innebærer at 243 bygninger skal forvaltes etter forskriften. Dette blir krevende for Nord-Trøndelag fylkeskommune, og vi bør derfor gå i dialog med Levanger kommune for å få til en avtale som legger til rette for god forvaltning av miljøet. Videre bør vi se nærmere på andre tiltak som stimulerer håndverkere i denne delen av fylket til å øke kompetansen i bygningsvern. Det er også viktig å være oppmerksom på at fredningen ikke skal være til hinder for at Levanger skal kunne opprettholdes og videreføres som en levende by med boliger, handel og annen næringsvirksomhet. Videre bør Riksantikvaren arbeide for økte økonomiske rammer for vedlikehold av bygninger i fredete kulturmiljø. Levanger har hatt en fast post på Riksantikvarens budsjett de siste årene, og dette bør fortsette. Steinkjer, 2. september 2014 Terje Sørvik fylkesråd for regional utvikling (sign) 3

24 Saksutredning for fylkesrådet Sammendrag Referanse for saken Kulturminneloven (KML) Faglig forskrift for ansvarsfordeling mv. etter kulturminneloven Handlingsprogram for kulturminnepolitikken i Nord-Trøndelag 2009 Meld.St.35 ( ) Framtid med fotfeste- Kulturminnepolitikken Verneplan for kulturmiljø, 1995 Prosjektrapport- fredning av Levanger kulturmiljø Vedlegg 1. Brev fra Riksantikvaren Kart over område foreslått fredet 3. Forslag til forvaltningsplan med forskrift for Levanger kulturmiljø http :llwww.levanger. kommune. n o/g lobal/prosjekt/sentrumsfredni ng/forvaltn i ngspl an levanger.pdf Saksframstilling Bakgrunn Riksantikvaren har sendt ut forslag til forskrift om kulturmiljøfredning og forvaltningsplan for Levanger på offentlig ettersyn og lokal høring i henhold til kulturminnelovens (KML) 22 nr. 2, se vedlegg. Forskriften er bestemmelsene som gis i medhold av kulturminneloven. Fredningsbestemmelsene i forskriften er utformet i samsvar med fredningens formål og gjelder i tillegg til kulturminnelovens bestemmelser om vedtaksfredete kulturminner fra nyere tid. Forvaltningsplanen utdyper forskriften og er en veileder til forvaltning av kulturmiljøet. Denne saken gir fylkesrådet anledning til å uttale seg om innholdet og konsekvenser av fredningen for eiere/tiltakshavere og de ulike forvalterne. Fredningsprosess Forberedelser til fredning gjennomføres normalt av fylkeskommunene. Etter samråd med fylkeskommunen tok Riksantikvaren ansvaret for å utarbeide forskrift og forvaltningsplan i denne saken. Fylkeskommunen rådet også Riksantikvaren til å engasjere kompetanse fra kommunen til å utarbeide fredningsforslag og forvaltningsplan. Arbeidet startet opp september Fylkeskommunen har deltatt i ei arbeidsgruppe sammen med representanter fra Riksantikvaren. Videre er det arrangert tre informasjons /folkemøter, og møte med lag og foreninger. NI KU ble engasjert til å registrere bygningene, og i tillegg ble det leid inn kompetanse på historiske park- og grøntanlegg. 4

25 Etter at fredningssaken er sendt ut på denne lokale høringen og kommunestyre i Levanger har behandlet saken, sender Riksantikvaren fredningen ut på sentral høring til berørte departementer og organisasjoner sentralt. Deretter sendes saken til Klima- og miljødepartementet som legger saken fram for Kongen i statsråd. Forskriften har da lovs form og kan ikke påklages. Etter fredningen er stadfestet delegeres dispensasjonsmyndigheten til fylkeskommunen. Levanger som verneverdig kulturmiljø Levanger kommune var tidlig ute i Nord-Trøndelag med å vurdere byen som verneverdig. De første byggene ble regulert til bevaring allerede i Så tok kommunen initiativ til å utarbeide en veileder i byggeskikk, og etablerte et restaureringsfond i Samme år tok kommunen kontakt med fylkeskommunen med spørsmål om vi kunne lage en bevaringsplan for bygningene. Da kulturminneloven ga anledning til å frede større områder ( 20) i 1992, og ikke kun enkeltbygg ( 15), utarbeidet Nord-Trøndelag fylkeskommune Verneplan for kulturmiljø i Her ble Levanger sentrum et av 23 prioriterte verneverdige områder i fylket. Disse er vurdert til å ha nasjonal interesse og kan dermed fredes etter kulturminneloven som kulturmiljø. Levanger sentrum ble midlertidig fredet i 2008 (sak 08/02553) etter at kommunen hadde vedtatt rivning av to bygninger ved parken. Ordinær fredningssak ble startet opp i Kart over Levanger perioden Omfang og formål med fredningen En kulturmiljøfredning har fokus på helheten og sammenhengen i kulturmiljøet (kml 2). l Levanger omfatter fredningsområdet helheten og sammenhengen mellom bygningene, gater og grøntanlegg. Bymiljøet er bygd opp etter et strengt rutenettmønster som danner lukkede kvartaler, gater, parker og bakgårdsrom. Dette strengt regulerte rutenettmønsteret ble planlagt etter byplanen av 1846, den første i landet etter innføring av bygningsloven av

26 l forskriftens 2 nevnes alle enkeltdelene som en del av fredningen: alle utvendige arealer eksteriøret til alle byggverk- 243 bygninger, faste konstruksjoner, anlegg og installasjoner, herunder alle bakgårder, portrom, gategrunn med gateløp, faste dekker og belegg, bestemte arkeologiske kulturlag fra tiden etter 1536, parker og annen grøntstruktur. l fredningen er det også lagt inn et tidsperspektiv. Fra etableringen av stedet i viktigtid/middelalder og en by som gror fram uten planlegging til den planlagte byen på tallet. Fredningen omfatter derfor også kulturlagene som ikke er automatisk fredet, dvs. kulturlagene fra etter 1537, og vi har fått mer fokus på allmenningen langs sjøen. Det vedlagte kartet viser at det meste av rutenettstrukturen er en del av dagens fredningsområde, mens området med freda kulturlag fra etter 1537 er mindre. Forskriftens 1 om hvorfor helheten er fredningsverdig, trekker fram spesielle elementer i sammenhengen og formulerer formålet med fredningen slik: «å sikre og bevare et bymiljø av nasjonal verdi som viser godt eksempel på norsk byutviklingshistorie, med hovedvekt på byplanhistorie, kulturhistorie og arkitektur. Spesielt gjelder dette det sammenhengende lave trehusmiljøet fra perioden fram til murtvangsloven av Videre er formålet å bevare arkeologiske kulturlag som viser urbaniseringstendenser fra møtested i vikingtid/middelalder til den planløse ta//sbyen som blir regulert i Levanger er et eksempel på en urban utvikling som ivaretar ulike behov i ulike tidsrom. Kulturmiljøet skal tas vare på som en kilde til forskning, kunnskap, opplevelse og bruk for nåværende og framtidige generasjoner. Fredningen skal ikke være til hinder for at Levanger skal kunne opprettholdes og videreføres som en levende by med boliger, handel og annen næringsvirksomhet.» Felles prosjekter, formidling og oppbygging av kompetanse Det har vært et godt samarbeid mellom Riksantikvaren, kommunen og fylkeskommunen etter oppstart av fredningen. Levanger kommune har gjennomført flere prosjekter i partnerskap mellom oss. l prosjektene er det gjennomført mye publikumsretta aktivitet som kurs, foredrag, og befaringer for håndverkere, eiere og andre interessert. En annen hovedaktivitet har vært å samle kunnskap om park og grøntanlegg, registering av bygninger og utarbeidet estetikkveileder for Levanger sentrum, og få etablert rådgivingskontoret som et møtested for råd og veiledning. Rådgivingskontoret har både bygningsvemhåndverker (40 %), arkitekt (40 %), og byggesaksbehandler med spesielt god kjennskap til Levanger og fredningen (100 %). Se nettsida til kommunen - Trehusbyen Levanger 6

27 Arrangementene har hatt veldig godt oppmøte, og speiler interessen for trehusbyen. Rådgivingskontoret har hatt 96 besøk på kontoret på fire måneder i tillegg til henvendelser på epost og telefon. Program: J;,llf~ 1.&.00 ll ~ --~- 'M;Qtflmen "f'foitl> Hordg8afd ~0.,...,...,..,,.,_,.. det,.._ ~~( K ~ M)...-.g 1.."-.l20J.4. - S.to IN lafte 09 lm"'u'- Neste steg- byantikvar? Prosjektperioden for rådgivingskontoret varer til1. oktober Levanger kommune har nå fått tilbud om økonomisk bidrag til en byantikvar fra Riksantikvaren, kr over to år. Saken skal opp i kommunestyre En byantikvars tjenesteproduksjon består av råd og veiledning til eiere/tiltakshavere som skal sette istand bygninger, veiledning av søkere om tilskudd og dispensasjoner etter plan- og bygningsloven og/eller kulturminneloven, kurs og formidlingstiltak. Videre uttaler byantikvaren seg til plan- og byggesaker og saker som sendes til fylkeskommunen for vedtak etter kulturminneloven. Dispensasjonsmyndigheten etter kulturminneloven er pr i dag ikke lagt til byantikvarene, men ligger hos fylkeskommunene, jf. forskrift. Problemstillinger Vesentlige følger av fredningen Styrker bilde av Nord-Trøndelags kulturhistorie med plan, arkitektur og urbaniseringshistorie Et hovedmål i kulturminnepolitikken er å ta vare på et representativt utvalg av kulturminner og kulturmiljø i et langsiktig perspektiv. Kulturminnene og -miljøene som velges ut skal være representative i forhold til ulike typer næringingsutøvelse, sosiale- og etniske forhold, geografi, ulike tider osv. (Jf. Handlingsprogram for kulturminnepolitikken i Nord-Trøndelag 2009 og Meld.St. 35 ( ) Framtid med fotfeste- Kulturminnepolitikken). l Nord-Trøndelag er det lite som er gitt varig vern av vår plan, arkitektur og urbaniseringshistorie. De tidligste fredningene konsentrerte seg om trønderlåner på større 7

28 gårder. l de siste tiårene er bildet nyansert og vi har bl.a. bidratt til at fiskeværet Sør Gjæslingan ble fredet som kulturmiljø i 201 O og forsamlingshuset Von heim på Snåsa i Styrker omdømme og attraktiviteten Fredning er en styrke hvis aktører lokalt aktualiserer denne statusen. Statusen og de dokumenterte kvalitetene kan brukes i markedsføring av kommunen på nasjonalt plan, og vil gi kommunen et positivt omdømme som en kommune med spesielle kvaliteter. Med fredningsstatusen følger også muligheter for næringsutvikling, for eksempel innen håndverk og kulturbasert næring. Fredningens formålsparagraf slår også fast at fredningen ikke skal være til hinder for at Levanger kan opprettholdes og videreføres som en levende by. Eierne får mer ansvar Eierne blir eiere av kulturminner som skal bevares på ulike måter. Dvs. at eierne får en forpliktelse til å behandle bygningene i henhold til fredningsforskriften og forvaltningsplanen. Dette er et stort samfunnsansvar som det offentlige på best mulig måte må legge til rette for, og bidra til at eierne lykkes. Fredningen medfører at eiere/tiltakshavere må søke om ulike typer tiltak som går ut over vanlig vedlikehold som for eksempel riving, flytting, påbygging eller andre forandringer. Forvaltningsmyndigheten kan i særlige tilfeller gjør unntak fra fredningen og fredningsbestemmelsene for tiltak som ikke medfører vesentlige inngrep i kulturminnet. Eiere kan søke tilskudd Eiere/tiltakshavere kan søke om tilskudd til tiltak på bygninger og anlegg ut over vanlig vedlikehold fra post 72 på Statsbudsjettet. Tilskuddene skal gå til merkostnader som følge av fredningen. Søknaden sendes fylkeskommunen som behandler saken. Riksantikvaren overfører midler på bakgrunn av innkomne søknader. Riksantikvaren skriver at de «prioriterer tilskudd til Levanger». Fram til nå har søkere fra Levanger kulturmiljø mottatt ca. sju millioner kroner. Det går ikke klart fram av forvaltningsplanen om eiere får dekket utgifter til særskilt arkeologisk gransking av de fredete kulturlagene fra etter O i kulturminneloven hjemler dekking av utgifter til slik gransking av automatisk freda kulturminner når tiltaket gjelder mindre private tiltak. Dette bør klargjøres. Om detaljer i forskriften l bevaringen av Levanger har oppmerksomheten stort sett vært på bygningene tidligere, og i reguleringsplanen har bevaringsverdige bygninger hatt egne bestemmelser. Arbeidet med fredningen har bidratt til ny kunnskap om kulturlagene fra etter 1537, park og grøntarealene og allmenningen. Fredningen har derfor bestemmelser om dette. Vi har sett nærmere på endringer i forhold til tidligere reguleringer: Bygningene 8