TELEMARK FYLKESKOMMUNE Administrasjonen

Transkript

1 TELEMARK FYLKESKOMMUNE Administrasjonen Ref. Se mottakerliste Vår ref. 13/ ADR C50/ANEI Dato Forslag til fredning etter kulturminneloven 15 og 19 av Hydrogenfabrikk Såheim II (313-bygget og kompressorhus) - Tinn kommune I medhold av lov om kulturminner av 9. juni 1978 nr og 19, jfr. 22, foreslår Telemark fylkeskommune å frede Hydrogenfabrikk Såheim II (313-bygget og tidligere kompressorhus) på Rjukan, Tinn kommune. Vi ber om at eventuelle merknader til forslaget sendes Telemark fylkeskommune innen Omfanget av fredningen Fredningsforslaget gjelder gnr/bnr 130/2, 130/2/3 og 130/178 i Tinn kommune. Fredningen med hjemmel i kulturminneloven 15 omfatter følgende: bygget, bygningsnr på gnr/bnr 130/2/3 og 130/178, Tinn kommune. Fredningen omfatter eksteriøret. 2. Kompressorhuset, bygningsnr på gnr/bnr 130/2, Tinn kommune. Fredningen omfatter eksteriøret, samt produksjonsutstyret inne i tungtvannskolonnen. Fredningen med hjemmel i kulturminneloven 19 omfatter et område rundt objektene. Området er avmerket på vedlagte kart. Formålet med fredningen Formålet med fredningen av Hydrogenfabrikk Såheim II å bevare den eneste gjenværende hydrogenfabrikken på Rjukan fra ammoniakkprosessen (Haber-Bosch-metoden) for fremstilling av kunstgjødsel. Fredningen skal, sammen med fredningene av Såheim kraftstasjon og Rjukan Næringspark, bidra til å sikre og dokumentere produksjonslinjene og strukturene i et pioneranlegg fra starten på den elektrokjemiske industrien i Norge på begynnelsen av 1900-tallet. Fredningen av bygningenes eksteriør skal sikre arkitekturen. Både hovedstrukturen i det arkitektoniske uttrykket og detaljeringen, så som fasadeløsning med dekor, vinduer, dører, materialbruk og overflater skal opprettholdes. Fredningen av tårnet med produksjonsutstyr for tungtvann skal sikre det eneste bevarte bygg med produksjonsutstyr for tungtvann, det historisk viktige biproduktet fra hydrogenproduksjonen på Rjukan. Fredningen av området rundt bygningene har som formål å bevare og sikre virkningen av anlegget i omgivelsene, og ivareta bygningenes innbyrdes sammenheng og struktur. Fredningen av området skal videre sikre uttrykket til området rundt bygningene med elementer som bl.a. strukturer, grøntareal, terreng, dekker, gjerder, og murer (listen er ikke uttømmende). 1

2 Forslag til fredningsbestemmelser Fredningsbestemmelsene er utformet i samsvar med fredningens formål og er fastsatt med hjemmel i kml 15 tredje ledd og 19 annet ledd. Bestemmelsene gjelder i tillegg til kulturminnelovens bestemmelser om vedtaksfredete kulturminner. 1. Det er ikke tillatt å rive, skade eller flytte bygningene eller deler av disse, inkludert produksjonsutstyr som er omfattet av fredning. 2. Det er ikke tillatt å bygge om bygningenes eksteriør. Unntatt fra dette er eventuelle tilbakeføringer, jf punkt 5. Se også punkt 7 og Det er ikke tillatt å skifte ut elementer eller materialer, forandre overflater eller utføre annet arbeid utover ordinært vedlikehold på bygningenes eksteriør, samt på produksjonsutstyr som er omfattet av fredningen. Unntatt fra dette er eventuelle tilbakeføringer, jf punkt 5. Se også punkt 7 og Vedlikehold og istandsetting skal skje med tradisjonelle materialer og metoder tilpasset bygningenes egenart og på en måte som ikke reduserer de kulturhistoriske verdiene. 5. Tilbakeføringer til opprinnelig eller tidligere utseende og/eller konstruksjoner kan tillates i særlige tilfelle under forutsetning av at tiltaket kan gjøres på et sikkert dokumentert grunnlag og etter dispensasjon fra forvaltningsmyndigheten. 6. Innenfor det fredete området må det ikke settes i verk tiltak eller bruksendring som kan forandre områdets karakter eller på annen måte motvirke formålet med fredningen. Dette gjelder alle former for bebyggelse, anlegg og utvidelse av veier eller parkeringsplasser, oppsetting av gjerder, endring av beplantning, belysning eller belegg, planering, masseuttak, utfylling og andre landskapsinngrep. 7. Fredningen medfører at det må søkes om tillatelse/dispensasjon til å sette i gang alle typer tiltak som går ut over vanlig vedlikehold, jf kulturminneloven 15a og Søknad om tillatelse skal sendes fylkeskommunen som avgjør om tiltaket kan iverksettes, evt. på visse vilkår. Oppstår det tvil om hva som anses som vanlig vedlikehold, skal fylkeskommunen likeledes kontaktes. 8. Fredningen skal ikke være til hinder for forsvarlig bruk av bygningsmassen og området. Det vil si at kulturminneforvaltningen skal gi dispensasjon for nødvendige mindre vesentlige tiltak for å tilpasse bygningene og området til bruk, så lenge det ikke er i strid med formålet med fredningen. Følger av fredningen Lovhenvisning: Når det gjelder behandlingen av fredete anlegg og områdene rundt, vises det til kulturminneloven 15a, 16, 17, 18, 19 og 21. I henhold til forskrift om faglig ansvarsfordeling mv. etter kulturminneloven 1 nr. 2 er forvaltningen av fredete områder, bygninger og anlegg tillagt den enkelte fylkeskommune. I dette tilfellet Telemark fylkeskommune. I henhold til kml 15a og 19 tredje ledd kan fylkeskommunen i

3 særlige tilfeller gi dispensasjon fra fredningen og fredningsbestemmelsene for tiltak som ikke medfører vesentlige inngrep, og som ikke er i strid med formålet med fredningen. Riksantikvaren er klageinstans for enkeltvedtak fattet av fylkeskommunen, jf. forvaltningsloven (fvl) 28. Fredning vil medføre at det må søkes om tillatelse til å sette i gang alle typer tiltak som går utover vanlig vedlikehold. Søknad om tillatelse skal sendes til fylkeskommunen som avgjør om tiltaket kan iverksettes eller ikke. Oppstår det tvil om hva som anses som vanlig vedlikehold skal fylkeskommunen likeledes kontaktes. Arbeider som krever tillatelse etter plan- og bygningsloven, må i tillegg forelegges kommunale myndigheter. Det gjøres oppmerksom på at tillatelser etter kulturminneloven må foreligge før tiltak i tråd med plan- og bygningsloven iverksettes. Vedlikehold: Det grunnleggende prinsippet for vedlikehold av fredete bygninger og anlegg er å bevare mest mulig av de opprinnelige eller eldre elementene og detaljene. Vedlikehold av fredete bygninger og anlegg skal så langt som mulig skje i samsvar med opprinnelig utførelse, teknikk og materialbruk og for øvrig i samsvar med fredningsbestemmelsene. Det er eier som har ansvar for det løpende vedlikeholdet av fredete bygninger og anlegg. Det er imidlertid anledning til å søke om tilskudd til vedlikehold og istandsettingsarbeider. Dersom krav i medhold av kml 15a virker fordyrende på arbeidet, skal det gis helt eller delvis vederlag for utgiftsøkningen, jf. kml 15a annet ledd. For mer informasjon om vedlikehold og forvaltning av fredete bygninger og anlegg, vises til Riksantikvarens informasjonsblader. Eierforhold og reguleringsstatus Gnr/bnr 130/2, 130/2/3 og 130/178 eies av Norsk Hydro Produksjon As. Levo Eiendom AS er fester av 130/2/3 og eier 313-bygget. Forholdet til naturmangfoldloven (lov av nr 100) Naturmangfoldloven trådte i kraft Med denne loven har alle samfunnsområder ansvar for å ta naturmangfoldloven i betraktning i saksbehandling som berører natur. Fredningen av Hydrogenfabrikk Såheim II innebærer en opprettholdelse av dagens situasjon med mulighet for endringer etter plan- og bygningsloven på ordinært vis. Fredningsområdet er på den bakgrunn kontrollert i Direktoratet for Naturforvaltnings naturbase, samt i Artskart uten funn av konflikter. Fredningen har altså etter vår egenvurdering ingen eller svært begrensede konsekvenser for natur og mangfoldet, jf. Naturmangfoldloven 8. Fylkeskommunens begrunnelse Det er i henhold til Stortingsmelding nr. 35 ( ) Fremtid med fotfeste et uttrykt nasjonalt mål at et representativt utvalg kulturminner og kulturmiljø skal være vedtaksfredet innen Det er et overordnet mål at den geografiske, sosiale, etniske, næringsmessige og tidsmessige bredden i de varig vernede kulturminnene og kulturmiljøene skal bli bedre, og et representativt utvalg skal være fredet innen Industrielle kulturminner og kulturminner fra det 20. århundre er i dag i liten grad representert blant fredete objekter. Hydrogenfabrikk Såheim II foreslås derfor fredet for å bidra til å nå målet om et representativt utvalg fredete kulturminner innen 2020.

4 Telemark fylkeskommune har som mål å utfylle dagens fredningsliste for Telemark med kulturminner som gjør listen mer representativ, herunder fremheve Telemarks tidlige og vesentlige betydning for Norges utvikling som industrinasjon. Hydrogenfabrikk Såheim II anses som vesentlig for å forstå norsk industrihistorie. Et nominasjonsarbeid for å få kulturminner knyttet til den elektrisk baserte kunstgjødselindustrien i Notodden og Tinn inn på UNESCOs verdensarvliste ble startet høsten Flere fredninger har blitt gjennomført og er under arbeid som et ledd i dette prosjektet. Transportåren er blitt sikret etter kulturminneloven, fredningsforslag for fabrikkområdene er utarbeidet, og nå gjenstår i hovedsak objekter fra byområdene og kraftproduksjonen. Forslag om fredning av Hydrogenfabrikk Såheim II gjøres separat fra fredningen av Rjukan Næringspark, fordi anlegget ligger geografisk utenfor fabrikkområdet. Norsk Hydros etablering på Notodden og Rjukan fremstår som det mest autentiske og samfunnsmessig helhetlige bevarte eksemplet i Norge på den andre industrielle revolusjon med den elektrisk baserte industriens gjennombrudd. Den andre industrielle revolusjon bidro til å forandre Norge og til å skape et moderne velferdssamfunn, materielt og kulturelt, på 1900-tallet. Anleggene på Rjukan og Notodden var et norsk industriforetagende i verdensklasse. Hydrogenfabrikk Såheim II er en del av dette. Hydrogenfabrikk Såheim II er den eneste bevarte hydrogenfabrikken på Rjukan. Anlegget foran Vemork kraftstasjon og Såheim I er begge revet. Hydrogenfabrikkene var første ledd i produksjonslinjen for kunstgjødsel etter ammoniakkmetoden (Rjukan III, Nyanlegget) som ble etablert i 1929 og erstattet lysbuemetoden fra Overgangen til ammoniakkmetoden var et vesentlig trinn i utviklingen av kunstgjødselindustrien i Norge. Ved å bevare Hydrogenfabrikk Såheim II i tillegg til Nyanlegget i Rjukan Næringspark sikres dokumentasjonen på ammoniakkmetodens funksjonelle forløp i anlegget. I hydrogenfabrikkene ble hydrogen fremstilt ved elektrolyse av vann etter en metode utviklet i Norge. Produksjonslinjen etter ammoniakkmetoden er den best bevarte på Rjukan. Bygningene gir ved sin innbyrdes plassering en dokumentasjon på industriprosessens funksjonelle forløp. Anlegget har industriarkitektoniske kvaliteter med sitt renskårne modernistiske formspråk som var karakteristisk for perioden. Produksjonen med elektrolysører i to etasjer er godt lesbar. Anleggets utvidelser og utvikling kan leses i bygningenes ulike deler. Fraværet av piper er illustrerende for denne industriens karakter. Tungtvannskolonnen illustrer produksjonen av det historisk kjente produktet tungtvann som biprodukt av hydrogenproduksjonen. Hydro var verdens største produsent av tungtvann, noe som uløselig er knyttet til hendelsene under 2. verdenskrig. Produksjonsutstyret ble flyttet fra Vemork til sin nåværende plassering i det støpte tårnet i Der fikk det tilført damp fra kompressorhuset. Kolonnen var i drift til 1989, og produksjonsutstyret er fortsatt bevart. Bare vakumpumpene er borte. Utstyret er fra 1956 og derfor av annen generasjon produksjonsutstyr for tungtvann, men skal likevel være sjelden. Slikt produksjonsutstyr brukes ikke lengre, og kolonnen er det eneste bevarte objekt in situ fra tungtvannsproduksjonen på Rjukan. Kun én celle fra den første generasjon av produksjonsutstyr for tungtvann er bevart på Hjemmefrontmuseet på Akershus. Det foreslås å frede et område rundt anlegget for å sikre bygningenes innbyrdes struktur og deres virkning i omgivelsene. Området inneholder en del sentrale elementer som er viktige for karakteren til området, slik som f.eks. muren etter hydrogen-gasometeret i områdets østlige del, og plassen på sørsiden av 313-bygget hvor det sto utendørs strøminstallasjoner knyttet til likeretter-salen på innsiden. Anlegget fremstår som autentisk med moderat, men tilstrekkelig grad av integritet. Det er gjort få endringer i bygningenes eksteriør som har bevart sin arkitektur og lesbarhet. Form, materialbruk og industriell karakter er autentisk. Enkelte porter og dører er skiftet eller satt inn nytt, og noen vinduer har endret størrelse. Et garasjetilbygg med pulttak er oppført i nyere tid på østfasaden til

5 utvidelsen fra Produksjonsutstyret er borte, med unntak for tungtvannskolonnen, slik det vanligvis er ved tidligere industrianlegg. En rekke utendørs elementer er også borte, slik som luttanker og gasometre. Arkitekturen, strukturen og lesbarheten i anlegget har imidlertid bevart sin integritet. Beskrivelse av fredningsobjektene Hydrogenfabrikken på Såheim var et komplisert anlegg bestående av flere deler fra ulike perioder. Det var i drift i 60 år fra 1929 til bygget ble oppført i flere etapper i løpet av 1940-årene. Arkitekt er ukjent. Første del av det såkalte 313-bygget ble oppført i Det ble bygd i vinkel fra vestre kortende på den tidligere lokomotivstall Såheim, med et høyt bygg for likerettere i sør og et lavere bygg for elektrolysører mot nord. Lokomotivstallen fra 1916 var blitt gjort om til hydrogenfabrikk i 1929 (fredet som del av Rjukanbanen). Den fungerte som det sammen med et lavt bygg foran Såheim kraftstasjon (revet 1989). I 1941 ble hydrogenfabrikken utvidet med første del av 313- bygget for å øke gjødselproduksjonen. Dette anlegget, med den tidligere lokstallen og 313-bygget, ble fra da av kalt Hydrogenfabrikk Såheim II, mens bygget foran kraftstasjonen ble Hydrogenfabrikk Såheim I. Såheim II besto den gang av 10 Pechkranzelektrolysører og to store apparater av tysk konstruksjon (kalt Bamag). Disse ble tatt ut av drift i juni En stor utvidelse av 313-bygget skjedde i Da ble størstedelen av dagens bygning oppført videre vestover fra utvidelsen fra Inn her kom det 60 apparater. I den eldste delen av fabrikken var det etter utvidelsen 56 bipolare Pechkranz-elektrolysører, mens det til sammen i 313-bygget var 96 apparater. Noe senere ble 313-bygget ytterligere utvidet vestover med det som i dag er vestre ende av bygget med inngangsparti og tidligere garderobe-bygg. I 1989 ble alt produksjonsutstyr og alt av utendørs installasjoner revet og fjernet. De ytre seksjonene for levering av strøm til likeretter-salen på anleggets sørside, luttankene på nordsiden og vasketårn og gasometrene på østsiden er derfor tapt sammen med en rekke rørføringer. Rester etter strøminntakene til likerettersalen kan lett ses på sørfasaden. 313-bygget har TG 2 og trenger moderate utbedringer. Bygningskomplekset er oppført i armert betong med jernvinduer i flukt med fasaden. Fasaden mot nord er malt, mens sørfasaden står ubehandlet. Det flate taket er tekt med papp. Den nyeste delen i vest har fuktproblemer knyttet til innvendige nedløp fra flatt tak og manglende beslag, samt en rekke knuste vinduer. Det er noen avskallinger og riss i veggene. Bygget preges visuelt av å stå ubrukt. Øvrige og eldre deler i øst har ordinært vedlikeholdsnivå. 2. Kompressorhuset ble oppført i 1948 for å betjene både Hydrogenfabrikk Såheim I og II. Det ligger derfor funksjonelt til mellom de to anleggene. Kompressorhusets interiør ble endret i 1990 da bygget ble gjort om til kontorer. Bygget hadde da én høy etasje som ble delt i to. Eksteriørmessig er det i hovedsak uforandret, bortsett fra vinduene som ble endret ved funksjonsskiftet. Alle rørene på sørfasaden er fjernet. Et lite garasjetilbygg er oppført på vestfasaden. Da utbytningsanlegget for tungtvann fra 1956 ble flyttet fra hydrogenfabrikken på Vemork til Såheim i 1971, ble produksjonsutstyret fra Vemork plassert i et støpt tårn som tilbygg på kompressorhusets østfasade. Tungtvannskolonnen fikk damp fra

6 Kompressorhuset, og består av 112 vertikale stigerør og en 12 meter høy tank. Det kunne tas ut prøver av tungtvann fra hvert av rørene. Kolonnen var i drift til 1989, og står fortsatt slik den gjorde da produksjonen opphørte. Bare vakumpumpene er fjernet. En betongmur som tar opp nivåforskjell i terrenget ved Kompressorhuset på østsiden mot Såheim kraftstasjon er et segment av gasometeret for hydrogen som ble bygd i Kompressorhuset er i god stand og har TG 1. Det trenger kun ordinært vedlikehold. Bygget er oppført i armert betong med malte overflater. Bygget ble grundig satt i stand ved omgjøringen til kontorbygg i 1990-årene. Det er noe vanninntrenging i tungtvannskolonnen fra åpningen øverst i tårnet, men det tekniske utstyret er i god stand. Saksgang og høringsuttalelser Telemark fylkeskommune varslet oppstart om ordinær fredningssak I samsvar med kulturminneloven 22.1 annet ledd ble melding om igangsetting av fredningssak kunngjort i avisene Varden, TA og Rjukan Arbeiderblad. Det kom ingen høringsuttaler til varsel om oppstart av fredningssak. Det er foretatt flere befaringer og møter/samtaler med eiere og berørte parter sommer og høst Det endelige fredningsforslaget sendes nå på høring til berørte parter og blir lagt ut til offentlig ettersyn. I samsvar med kulturminneloven 22.2 kunngjøres at fredningsforslaget legges ut på høring i avisene Varden, TA, og Rjukan Arbeiderblad, samt Norsk lysningsblad. Vi ber om at eventuelle merknader til forslaget sendes Telemark fylkeskommune innen 24. mars. Eventuelle merknader/uttaler blir mottatt og vurdert før saken sendes Tinn kommune for politisk behandling, jf. kulturminneloven Uttalen fra kommunen blir deretter vurdert og kommentert før politisk behandling i fylkeskommunen. Et bearbeidet forslag sendes deretter til Riksantikvaren for endelig vedtak. Vi anmoder om at det som foreslås fredet blir behandlet som fredet inntil fredningssaken er gjennomført. Det innebærer at det tas kontakt med Telemark fylkeskommune dersom man vil sette i verk tiltak som vil medføre endringer eller som går ut over vanlig vedlikehold. For nærmere informasjon om fredningsprosessen vises til Riksantikvarens informasjonsblad nr "Kulturminneloven 15 og 19. Saksbehandlingsregler og prosedyre for gjennomføring av fredningssak" på Vi ber om at eventuelle merknader til forslaget sendes Telemark fylkeskommune innen 24. mars. Med hilsen Eystein M. Andersen rådgiver - Kulturminnevern eystein.andersen@t-fk.no

7 VEDLEGG: 1. Kart over fredningsområdet etter kulturminneloven 19. MOTTAKERE: Norsk Hydro Produksjon AS, 0240 Oslo. Levo Eiendom AS, postboks 119, 3661 Rjukan. KOPI: Tinn kommune, Riksantikvaren, Fortidsminneforeningen i Telemark, else.skau@gmail.com Fylkesmannen i Telemark, fmtepost@fylkesmannen.no