FORSLAG OM FREDNING MED HJEMMEL I KULTURMINNELOVEN 15 OG 19 HØRING JF. 22 KLUNGSET LEIR, GNR. 104, BNR. 321, FAUSKE KOMMUNE

Transkript

1 FORSLAG OM FREDNING MED HJEMMEL I KULTURMINNELOVEN 15 OG 19 HØRING JF. 22 KLUNGSET LEIR, GNR. 104, BNR. 321, FAUSKE KOMMUNE

2 KLUNGSET LEIR, GNR. 104, BNR. 321, FAUSKE KOMMUNE FORSLAG OM FREDNING MED HJEMMEL I KULTURMINNELOVEN 15 OG 19 HØRING JF. 22 I medhold av lov om kulturminner av 9. juni 1978 nr. 50 (kml) l 5 og 19, jf. 22, foreslår Nordland fylkeskommune å frede Klungset leir, Klungset, 8214 Fauske, gnr. 104, bnr. 321 og området tilhørende samme gnr./bnr. som omgir bygningene. Eier av det foreslåtte fredete området og de foreslåtte fredete bygningene er Klungset Leir AS. Omfanget av fredningen Fredningsforslaget etter kml 15 omfatter følgende bygninger, slik de listeføres i Forsvarets register/verditakst av mai, 2008: Kontor og lager (Tidl. sykestue), bygningsnummer Moblager, bygningsnummer Garasje og verksted, bygningsnummer Garasje, bygningsnummer Isolatbrakka, bygningsnummer , er allerede forskriftsfredet av Riksantikvaren jf. vedtak av (Id-nummer i Riksantikvarens database Askeladden.) I tillegg fredes samtlige underjordiske bunker-/kjellerarealer i henhold til ovenstående. Dette omfatter alle tidligere sykerom, operasjonssal, røntgenrom, kjøkken, bad, vaskerom, likrom, vaktstuer, lager mv. Fredningen omfatter bygningenes eksteriør og deler av interiør og inkluderer hovedelementer som planløsning, materialbruk, overflatebehandling, vinduer, dører, gerikter, listverk, ildsteder og fast inventar. Fredningsforslaget etter 19 omfatter området rundt leiren og skal bevare virkningen av bygningene i miljøet gjennom å opprettholde anleggets karakter av en militær leir og beskytte eventuelle vitenskapelige interesser som knytter seg til miljøet. Bygningene skal bevares slik de framstår med de historiske elementer som er representert. Bygningene med bygningsnummer og er ikke inkludert i fredningen, men de ligger inn i områdeavgrensningen som en naturlig del av leirområdet. Forslag om fredning etter 19 er avmerket på kartene nedenfor. 1

3 Klungset leir avgrenset med rødt. Bygningene påført Forsvarets registreringsnumre. Bygningene som ikke omfattes av fredningsforslaget er markert med blå skravur. 2

4 Kartutsnitt fra Matrikkelen, feltet innrammet med rød strek angir det foreslått fredete området med bygninger. Området foreslått fredet, er avgrenset som vist på kartene mot eiendommene: - Gnr. 104/bnr. 690 mot sør og øst. - Gnr. 104/bnr. 71 mot sør. - Gnr. 104/bnr. 699 mot sør og vest. - Gnr. 104/bnr. 704 mot vest. - Gnr. 104/bnr. 6 mot vest. - Gnr. 117/bnr. 17 mot vest. - Mnr. mangler mot nord (område rundt jernbanelinja). Formålet med fredningen Formålet med fredningen er å sikre og bevare Klungset leir som et bygningsmiljø tilknyttet den tyske okkupasjonsmaktens virksomhet under andre verdenskrig, både som krigssykehus og med tilknytning til krigsfangehistorie. Formålet er å bevare leiren som en kilde til dokumentasjon og opplevelse av krigshistorie og følgene dette fikk for lokalbefolkning, arbeidere og krigsfanger. Fredningen har i tillegg som formål å bevare et kulturmiljø som forteller om utviklingen av det norske Forsvaret etter andre verdenskrig. Klungset leir har en lang brukshistorie tilknyttet Forsvaret, og var i kontinuerlig bruk fra 1950-tallet og fram til slutten av 1990-tallet. 3

5 Fredningen har dermed som formål å sikre Klungset leir som et bygningsmiljø med lang og sammenhengende krigs- og forsvarshistorie knyttet til seg. De historiske kunnskapsverdier anlegget innehar må anses som betydelige. Lasarettet er blant få intakte tyske sanitetsanlegg som fremdeles eksisterer i Norge og formålet med fredningen vil også være å sikre disse sjeldne kunnskapsverdiene. Fredningen vil ha høy formidlingsverdi. Fredningen av bygningenes eksteriør skal sikre bygningenes arkitektur. Både hovedstrukturen i det arkitektoniske uttrykket og detaljeringen, så som fasadeløsning, opprinnelige/eldre vinduer og dører, materialbruk og overflater, skal opprettholdes. Formålet er videre å bevare rominndeling, bygningsdeler og overflater i de deler av interiøret som er kulturhistorisk interessant. Videre skal fast og spesifisert løst inventar bevares som en integrert del av interiøret. Formålet med områdefredningen er å sikre enkeltbygningene, deres innbyrdes sammenheng, i tillegg til kulturhistoriske verdier som er tilknyttet anlegget som helhet. Fredningen skal sikre strukturen i anlegget, samt anleggets utforming på en slik måte at dens opprinnelige funksjon er tydelig. Forslag til fredningsbestemmelser Fredningsbestemmelsene er utformet i samsvar med fredningens formål og gjelder i tillegg til kulturminnelovens bestemmelser om vedtaksfredete kulturminner fra nyere tid. 1. Det er ikke tillatt å rive eller flytte bygningene eller deler av dem. 2. Det er ikke tillatt å bygge om bygningenes eksteriør eller de deler av interiøret som er fredet. 3. Utskifting av bygningselementer eller materialer, forandring av overflater eller annet arbeid ut over vanlig vedlikehold på bygningens eksteriør, hovedkonstruksjoner og de deler av interiøret som er fredet, er ikke tillatt. Unntatt fra dette er eventuelle tilbakeføringer, jf. punkt Alt vedlikehold og all istandsetting skal skje med materialer og metoder i samsvar med bygningenes egenart og på en måte som ikke reduserer de arkitektoniske og kulturhistoriske verdiene. 5. Tilbakeføringer til opprinnelig eller tidligere utseende og/eller konstruksjoner kan tillates i særlige tilfelle under forutsetning av at tiltaket kan gjøres på et sikkert, dokumentert grunnlag og etter dispensasjon fra kulturminnemyndigheten. 6. Løst inventar som inngår i fredningen, skal ikke fjernes fra bygningen. 7. Fjerning av opprinnelige installasjoner eller andre tiltak som vil kunne endre anleggets/bygningens karakter i vesentlig grad, er ikke tillatt. 4

6 8. Innenfor det fredete området må det ikke settes i verk tiltak eller bruksendringer som kan forandre områdets karakter eller på annen måte motvirke formålet med fredningen. Dette gjelder alle former for bebyggelse, anlegg og utvidelse av vei eller parkeringsplass, oppsetting av gjerder, skilt, endring av beplantning eller belegg, planering, utfylling og andre landskapsinngrep. Følger av fredningen I henhold til kulturminneloven 15a og 19 tredje ledd kan departementet i særlige tilfeller gi dispensasjon fra fredningen og fredningsbestemmelsene for tiltak som ikke medfører vesentlige inngrep i det fredete kulturminnet eller området. Dispensasjonsmyndigheten er delegert til fylkeskommunen med Riksantikvaren som klageinstans. Når det gjelder behandlingen av fredete hus, anlegg og områder, vises det til kulturminneloven 15a - 18 og 21, samt ovennevnte fredningsbestemmelser. Fredningen innebærer at det må søkes om tillatelse/dispensasjon til å sette i gang alle typer tiltak som går ut over vanlig vedlikehold, jf. kulturminneloven 15a og 19 tredje ledd; jfr. fredningsbestemmelser og presiseringer. Søknad om tillatelse skal sendes fylkeskommunen som avgjør om tiltaket kan iverksettes, og eventuelt på hvilke vilkår. Ved tvil om hva som anses som vanlig vedlikehold, eller hvordan fredningsbestemmelsene skal forstås, skal fylkeskommunen kontaktes. Det grunnleggende prinsippet for vedlikehold av fredete bygninger er å bevare mest mulig av de opprinnelige eller eldre bygningselementene og detaljer som kledning, vinduer, dører, listverk, gerikter og overflatebehandling. Vedlikehold av fredete bygninger og anlegg skal så langt som mulig skje i samsvar med opprinnelig utførelse, teknikk og materialbruk, og for øvrig i samsvar med fredningsbestemmelsene. Det er eier som har ansvar for vedlikeholdet av fredete bygninger og anlegg. Det er imidlertid anledning til å søke fylkeskommunen om tilskudd til vedlikehold og istandsettingsarbeider. Dersom krav i medhold av kulturminneloven 15a virker fordyrende på arbeidet, skal det gis helt eller delvis vederlag for utgiftsøkningen. For mer informasjon om vedlikehold og forvaltning av fredete bygninger og anlegg, vises til Riksantikvarens informasjonsblader. Se særlig nr Juridiske forhold Å eie et fredet hus, Bakgrunn for fredningssaken På siste halvdel av 1990-tallet hadde Forsvarets bygningstjeneste, Forsvarsmuseet og Riksantikvaren et samarbeidsprosjekt med formål å frede et representativt utvalg av Forsvarets bygninger. Isolatbrakka i Klungset leir ble da plassert i verneklasse 1, og den 6. mai 2004 ble den fredet jf. Forskrift om fredning av bygninger og anlegg i Landsverneplan for Forsvaret. Fredningen gjaldt både eksteriør og interiør i isolatbrakka. I Forsvarets Landsverneplan ble hovedbygningen (0001) og moblageret/garasjeanlegget (0004 og 0002) plassert i verneklasse 2. 5

7 I august 2008 mottok Nordland fylkeskommune brev fra "Interimgruppen for bevaring og utvikling av Klungset leir" med henstilling om snarlig å fremme forslag om fredning av hele Klungset leir. Forslaget kom på bakgrunn av felles befaring med Riksantikvaren og Nasjonale festningsverk, hvor vurdering av hele anlegget som kulturminne av nasjonal verdi ble drøftet. Henstillingen hadde også sammenheng med muligheten for at leiren skulle legges ut for salg. Skifte Eiendom skulle stå for dette salget, og sendte høsten 2008 brev til Nordland fylkeskommune med spørsmål rundt muligheten for at fylkeskommunen skulle opprette fredningssak og hvordan dette ville innvirke på salgsprosessen. På tross av anmodning fra Nordland fylkeskommune om å stille salgsprosessen i bero fram til fylkeskommunen kunne gi avklaring på om det ville bli fremmet forslag om fredning av hele leiren, la Skifte Eiendom Klungset leir ut for salg våren Falstadsenteret sendte i april 2009 brev til Forsvarsbygg med henstilling om å utsette salget av eiendommen til forskningsprosjektet Painful Heritage er avsluttet og dokumentasjon foreligger. 21. april 2009 mottok Nordland fylkeskommune brev fra Skifte Eiendom om at salgsprosessen var blitt stilt i bero fram til utgangen av mai samme år, for å gi fylkeskommunen muligheten for å avklare den mulige fredningssaken. I brevet ble det også informert om at Riksantikvaren stiller seg positivt til forskriftsfredning av hele Klungset leir. 19. juni 2009 sendte Nordland fylkeskommune ut melding om midlertidig fredning av Forsvarets eiendom Klungset Leir, gnr. 104 bnr. 321, Fauske kommune, til Forsvarsbygg og Riksantikvaren. Det midlertidige vedtaket gjaldt: 0001 Kontor og lager (Tidl. sykestue), 0002 Garasje og verksted, 0004 Moblager og 0012 Garasje. Midlertidig fredning ble foretatt med bakgrunn i å sikre leirens kulturminne- og historieforsknings-/historiebruksmessige potensial, samt for å sikre anlegget mot fradeling, oppstykking, riving og flytting med videre. Nordland fylkeskommune mottok kopi av brev fra Riksantikvaren til Forsvarsbygg, sendt 24. juni 2009, omhandlende varsel om oppstart av fredning av Klungset lasarett ved forskrift med hjemmel i kulturminneloven 22a. Riksantikvaren hadde i ettertid etter forskriftsfredningen av 2004 kommet til at anlegget som helhet var såpass viktig både når det gjaldt krigsfangehistorie og krigssykehushistorie, at fredningen skulle utvides til også å gjelde bygningene plassert i verneklasse 2. I møte mellom avdelingsdirektør Dagfinn Claudius hos Riksantikvaren og Nordland fylkeskommune, avholdt 20. september 2012, ble det avtalt at Nordland fylkeskommune skulle overta forvaltningsansvaret for Klungset leir og dermed følge opp fredningssaken. I henhold til dette ble det den 7. februar 2013 meldt oppstart av fredningssak for hele anlegget Klungset leir. Varsel om oppstart av fredningssak av Klungset leir ble gitt i brev av 7.februar 2013 til eier Klungset leir AS og andre berørte parter i saken. Oppstartsvarsel ble også annonsert i Avisa Nordland og Saltenposten, jf. kml. 22 nr. 1 annet ledd. Lokalisering og eiendomsforhold. Reguleringsmessig status Eiendommen som inngår i fredningsforslaget er eid av Klungset Leir AS, gnr. 104, bnr

8 I Fauske kommunes kommuneplanens arealdel er Klungset leir båndlagt etter lov om kulturminner. (pbl. 20-4, 1.ledd nr. 3). Nordland fylkeskommune ved Kulturminner i Nordland varslet midlertidig fredning av Klungset leir i brev av Riksantikvaren meldte oppstart av forskriftsfredning av Klungset lasarett Nordland fylkeskommune meldte oppstart av fredningssak for Klungset leir Kort karakteristikk av kulturminnet Klungset leir ligger ca. 1,5 kilometer nordvest for Fauske sentrum. Leiren ligger sør for Nordlandsbanens jernbanelinje og nord for riksvei 80. Leiren består i dag av seks bygninger i tillegg til underjordisk kjeller-/bunkeranlegg. Klungset lasarett ble oppført i Arbeidet ble ledet av Organisation Todt, og utført av tyske arbeidskommandoer, lokale sivile, et sørnorsk entreprenørfirma og andre. På denne tida var Fauske sentrum for den store virksomheten som var tilknyttet anlegningen av Nordlandsbanen, og svært mange krigsfanger var av den grunn i regionen. Lasarettet var i full drift fra Fullt utbygd omfattet anlegget 14 bygninger og hadde opptil 200 sengeplasser. Lasarettet var bygd for å behandle tyske tropper, ingeniører, entreprenører og sivile arbeidere. Det var bare i begrenset grad at krigsfanger ble behandlet her. Lasarettet var i drift fram til kapitulasjonen. Fasaden på hovedbygningen juli Etter tyskernes kapitulasjon 8.mai 1945 ble Klungset lasarett ved alliert mellomkomst overtatt av Svenska Röda Korset, som drev anlegget med full sykehusbemanning i perioden 6.juni 7

9 5.juli Målet var å få de mange sovjetiske krigsfangene friske nok til å tåle transporten hjemover. Etter 5. juli ble sykehuset overtatt av sovjeterne selv, helt fram til de siste sovjetiske pasientene forlot Fauske i juli/august Hospitalet ble da nedlagt og medisinsk utstyr fjernet. Etter dette ble Klungset lasarett overtatt av Direktoratet for fiendtlig eiendom. Sju bygninger ble da revet og solgt. Dette var bygninger som lå i området hvor Erikstad kirkegård ligger i dag. I 1945 startet Samlelager Fauske opp, et samlelager for diverse materiell, og i 1946 fikk det navnet Arsenalet i Nordland. Arsenalet holdt opprinnelig til i sentrum av Fauske, men begynte i 1952 arbeidet med å sette i stand Klungset, og flyttet i 1953 inn i lokaler her. Fram til 1989 var Klungset lasarett i bruk av Arsenalet i Nordland, og ble blant annet brukt som lager for kjøretøy og annet materiell. I perioden var anlegget i bruk av Fauske og Søndre Sørfold Heimevernområde. Deler av bygningsmassen ble da renovert og tilpasset Heimevernets behov og aktiviteter. Heimevernet avviklet sine aktiviteter ved Klungset leir i 2008 og leiren ble da overført til Skifte Eiendom for salg. I 2012 ble leiren solgt til Klungset leir AS/Militærhistoriske kjøretøyers forening. I dag består Klungset leir av seks bygninger, hvorav fire inngår i fredningsforslaget. En av bygningene, isolatbrakka, er allerede fredet ved forskrift av Riksantikvaren. De andre tre bygningene er: kontor og lager (tidligere sykestue), moblager og garasje/verksted, og garasje. I tillegg kommer kjeller-/bunkersanlegget. Til venstre deler av hovedbygningen, med garasje bak. Til høyre isolatbrakka. Bygningsmassen har gjennomgått varierende grad av endringer siden oppføringa i Da hoveddelen av lasarettet ble bygget, skjedde det med enkle og raske byggemetoder bestående 8

10 av lemmesystemer og prefabrikkerte takkonstruksjoner. På slutten av og begynnelsen av 1960-tallet ble det på flere av bygningene påført eternitt-plater utvendig. Isolatbrakka til venstre, baksiden av hovedbygningen til høyre. Fylkeskommunens vurdering av kulturminnet begrunnelse for fredningsforslaget Klungset leir har en lang og sammenhengende historie tilknyttet både krigs- og forsvarshistorie. Leiren er derfor et militærhistorisk landskap som innehar svært høye kunnskapsverdier som det er vesentlig å ivareta for framtida. Nordland fylkeskommune anser Klungset leir som et krigsminne/kulturminne av både regional, nasjonal og internasjonal betydning. Tyske kulturminner fra andre verdenskrig har oftere blitt fjernet i Europa enn i Norge, både som resultat av sterkere berøring av alliert bombing ute i Europa og på grunn av større utbyggingspress etter krigen. Klungset leir er derfor et uvanlig kulturmiljø i europeisk sammenheng. Lasarettet er blant få intakte tyske sanitetsanlegg som fremdeles eksisterer i Norge. Det var vanlig at brakker/bygninger som var brukt i forbindelse med sykdom ble brent ned av hygieniske årsaker. Dette gjør Klungset lasarett til et svært sjeldent kulturminne, også i internasjonal sammenheng. 9

11 Deler av operasjonsrom i bunkers/kjeller. Klungset leir ble tatt i bruk som arsenal på 1950-tallet, og er dermed et eksempel på etterlatenskapene etter den tyske okkupasjonsmakten som ble et grunnlag for Forsvarets virksomhet etter krigsårene. Anlegget ble overtatt av Heimevernet i 1989, og som et naturlig resultat av omorganisering i HV i 2005, ble leiren avhendet og lagt ut for salg i Leiren har dermed en lang historie tilknyttet Forsvaret og krigshistorie. Opplevelsesverdien tilknyttet Klungset leir anses som meget høy. Nordland fylkeskommune vurderer det som positivt at de nye eierne, Klungset leir AS/Militærhistoriske kjøretøyers forening, ønsker å ta i bruk leiren og etablere et krigshistorisk senter. Dette vil gjøre sitt til at Klungset leir framstår som et levende kulturminne og ikke bare som en utstilling. Dette igjen vil være med å øke forståelsen blant folk for nytten og hensikten med å ivareta og verne bygninger. Dermed får fredning av leiren en dobbel pedagogisk virkning; både historiefaglig og kulturminnefaglig. 10

12 Moblager til venstre, garasjer/verksted til høyre. Redegjørelse for saksgang fram til fredningsforslaget Nordland fylkeskommune ved Kulturminner i Nordland varslet midlertidig fredning av Klungset leir i brev av Riksantikvaren meldte oppstart av forskriftsfredning av Klungset lasarett Varsel om oppstart av fredningssak av Klungset leir ble gitt i brev av 7.februar 2013 til eier Klungset leir AS og andre berørte parter i saken. Oppstartsvarsel ble også annonsert i Avisa Nordland og Saltenposten, jf. kml. 22 nr. 1 annet ledd. Saksgangen er redegjort for under avsnittet Bakgrunn for fredningssaken. Her gjengis derfor et kortere resymé av saksgangen fram til fredningsforslaget Isolatbrakka (INVNR 0003) fredet jf. Forskrift om fredning av bygninger og anlegg i Landsverneplan for Forsvaret. Fredningen gjelder både eksteriør og interiør Nordland fylkeskommune mottok brev fra "Interimgruppen for bevaring og utvikling av Klungset leir" med henstilling om snarlig å fremme forslag om fredning av hele Klungset leir. 11

13 - Skifte Eiendom legger Klungset leir ut for salg våren mottok Nordland fylkeskommune brev fra Skifte Eiendom som informerte om at salgsprosessen stilles i ro til utgangen av mai Informerte også om møte med Riksantikvaren hvor spørsmålet om forskriftsfredning av leiren ble tatt opp, noe Riksantikvaren var positive til sendte Nordland fylkeskommune ut melding om midlertidig fredning av Forsvarets eiendom Klungset Leir, gnr. 104 bnr. 321, Fauske kommune, til Forsvarsbygg og Riksantikvaren Nordland fylkeskommune mottok kopi av brev fra Riksantikvaren til Forsvarsbygg omhandlende varsel av oppstart av fredning ved forskrift med hjemmel i kml. 22a, av Klungset lasarett Nordland fylkeskommune sendte brev til forsvarsministeren omhandlende avhending av Klungset leir og Painful Heritage, med oppfordring om å stoppe salget av leiren i den treårige prosjektperioden Nordland fylkeskommune mottok brev fra Forsvarsdepartementet ved Barth Eide; omhandlende at etterbruk av leiren må avklares noe som kan skje parallelt med salgsprosessen, en prosess som vil ta flere år. - Januar gjennomført tilstandsanalyse på Klungset Leir, og på oppdrag av Skifte Eiendom hadde Forsvarsbygg fått ansvaret for å gjennomføre sikringsarbeider på leiren med utgangspunkt i tilstandsanalysen Nordland fylkeskommune mottok kopi av brev fra Fauske kommune til Forsvarsbygg, omhandlende avhending av Klungset Leir. Fauske kommunestyre behandlet saken , ba om at salget stilles i bero inntil det da pågående utredningsarbeidet vedrørende etablering av Krigshistorisk museum skulle sluttføres Nordland fylkeskommune skrev brev til RA for å be om status på deres oppstart av fredning, for å vurdere evt. trekking av fylkeskommunens vedtak om midlertidig fredning Befaring av Klungset Leir foretatt av Nordland fylkeskommune sammen med Klungset Leir AS. Dette for å vurdere sikringsarbeider som var gjort i leiren, spesielt i forbindelse med om elektriske installasjoner har påført leiren store historiske sår Nordland fylkeskommune sendte brev til Riksantikvaren som redegjorde for befaringen holdt i juli August Klungset leir ble solgt til Klungset Leir AS/Militærhistoriske kjøretøyers forening Varsel om oppstart av fredningssak utsendt til de berørte parter Formelt brev oversendt Riksantikvaren fra Nordland fylkeskommune omhandlende overtakelse av forvaltningsansvar og fredningssaksoppfølging. 12

14 Den videre behandlingen av fredningsforslaget Fylkeskommunen har i dag bedt Norsk Lysingsblad, Saltenposten og Avisa Nordland kunngjøre at fredningsforslaget er lagt ut til offentlig ettersyn hos Fauske kommune og Nordland fylkeskommune, jf. kml 22 nr. 2 første ledd. Fredningsforslaget har også blitt sendt som likelydende brev til eierne og Fauske kommune. Fredningsforslaget skal legges fram for kommunestyret før vedtak om fredning treffes, jf. kml 22 nr. 3. Så snart perioden med offentlig ettersyn er utløpt, vil fylkeskommunen oversende saken med eventuelle innkomne merknader til Fauske kommune. Vi ber om at den interne behandlingen i kommunen planlegges allerede nå slik at kommunestyrets uttalelse kan foreligge så snart som mulig etter at perioden med offentlig ettersyn er over. Høringsuttalelsene og kommunestyrets behandling vil inngå i en ny vurdering av fredningsforslaget hos fylkeskommunen. På bakgrunn av dette utarbeides endelig forslag til fredningsvedtak. Dette blir lagt fram for Nordland fylkesting før fredningsforslaget oversendes til Riksantikvaren. Riksantikvaren er den instans som fatter vedtak om fredning med hjemmel i kulturminneloven 15 og 19. Høringsuttalelsene til fredningsforslaget må være fylkeskommunen i hende innen