VEDTAK OM FREDNING MED HJEMMEL I LOV OM KULTURMINNER AV 9. JUNI 1978 NR A, JF. FORVALTNINGSLOVEN KAP. IV

Transkript

1 DERES REF. VÅR REF. 06/1482 Ark. F DERES DATO VÅR DATO postmottak@ra.no Ferjelaget «Skånevik» Vikaleitet 24 A 5131 Nyborg M/F «SKÅNEVIK» LLVX VEDTAK OM FREDNING MED HJEMMEL I LOV OM KULTURMINNER AV 9. JUNI 1978 NR A, JF. FORVALTNINGSLOVEN KAP. IV I medhold av lov om kulturminner av 9. juni 1978 nr a, fatter herved Riksantikvaren vedtak om fredning av M/F «Skånevik» LLVX. Myndighet til å fatte vedtak om fredning er delegert fra Miljøverndepartementet til Riksantikvaren ved forskrift om faglig ansvarsfordeling mv. etter kulturminneloven av 9. februar Registreringsforhold m.m. Navn: M/F «Skånevik» Kjenningssignal: LLVX IMO-nummer: Register: Norsk Ordinært Skipsregister (NOR) Registreringssted: Bergen Hjemmehavn: Bergen Eier: Ferjelaget «Skånevik» Omfanget av fredningen Fredningen omfatter hele fartøyet med fast inventar og utstyr. Formålet med fredningen Formålet med fredningen av «Skånevik» er å bevare en bilferje i stål fra etterkrigstida. M/F «Skånevik» ble bygd i 1967 og var i ordinær drift for Hardanger Sundhordlandske Dampskipsselskap HSD fram til år I ytterligere fire år tilhørte «Skånevik» HSD, og i denne perioden ble ferja tidvis satt inn i ulike ferjesamband langs kysten. Postadresse: Besøksadresser: Riksantikvaren Dronningens gate 13 Distriktskontor Øst Distriktskontor Syd Distriktskontor Vest Distriktskontor Nord Postboks 8196 Dep Oslo Tønsberg Bergen Trondheim 0034 Oslo Dronningensgate 13 Nedre Langgate 30 D Dreggsalmenningen 3 Kjøpmannsgata 25 Tlf

2 «Skånevik» er lite endret i forhold til opprinnelig versjon. Enkelte mindre endringer har forekommet særlig når det gjelder utstyr knyttet til navigasjon, kommunikasjon og redning. Det er et mål å bevare ferja med det eksteriøret og inventaret ferja hadde på slutten av HSD-perioden. Det er videre ønskelig at den framtidige driften av ferja i størst mulig grad gjenspeiler den ordinære driften fartøyet var bygd for. Fredningsbestemmelser De følgende fredningsbestemmelsene er fastsatt med hjemmel i lov om kulturminner 14a. 1. Det er ikke tillatt å endre skipets eksteriør, konstruksjon, generalarrangement, fast inventar og utstyr. 2. Utskifting av materialer, forandring av overflater eller annet arbeid ut over vanlig vedlikehold er ikke tillatt. 3. Alt vedlikehold og all istandsetting skal skje med tradisjonelle materialer og metoder i tråd med skipets egenart, tradisjoner og den tidsepoke skipet skal representere, jf. formålsbestemmelsen. 4. Pålegg fra Sjøfartsdirektoratet, Mattilsynet eller andre offentlige myndigheter som innebærer fysiske endringer av det fredete objektet skal ikke gjennomføres uten at tiltaket er godkjent av Riksantikvaren eller den vi bemyndiger. 5. Fredningen skal ikke være til hinder for fortsatt forsiktig drift av skipet. Følger av fredningen Når det gjelder behandlingen av fredete båter, vises det til bestemmelsene i lov om kulturminner 14a, 15a, 16, 17 og 18, samt fredningsbestemmelsene over. Fredningen medfører at det må søkes om tillatelse/dispensasjon til å sette i gang alle typer tiltak som går ut over vanlig vedlikehold, jf. kulturminneloven 14a tredje ledd og 15a. Dette gjelder også eventuelle tiltak som skyldes pålegg gitt av Sjøfartsdirektoratet, Mattilsynet eller andre offentlige myndigheter. Riksantikvaren, eller den han bemyndiger, kan i særlige tilfelle gi dispensasjon fra fredningen og fredningsbestemmelsene for tiltak som ikke medfører vesentlige inngrep i det fredete kulturminnet. Søknad om tillatelse skal sendes Riksantikvaren. Oppstår det tvil om hva som ansees som vanlig vedlikehold, skal Riksantikvaren likeledes kontaktes. Det er eier som har ansvar for det løpende vedlikeholdet av det fredete fartøyet. I henhold til Forskrift om faglig ansvarsfordeling av 9. februar 1979, har departementet delegert myndighet til Riksantikvaren etter kulturminneloven 14a (fredning av båter), 15a (dispensasjon) og 22 nr. 4 (midlertidig fredning). Dersom kommer til anvendelse i forbindelse med en fredet båt, er også Riksantikvaren rette myndighet.

3 Bakgrunn for fredningssaken Som et resultat av de siste endringene i kulturminneloven, har Riksantikvaren nå adgang til å frede båter av særlig kulturhistorisk verdi. «Skibladner» fra 1856 og «Skånevik» fra 1967 er de to første fartøyene som fredes her i landet. Det er videre planlagt å utarbeide en plan i 2007 for ytterligere fartøyfredninger. Riksantikvarens vurdering av kulturminnet begrunnelse for fredningsvedtaket Bilferja «Skånevik» ble bygd ved Ulstein mekaniske verksted i 1967 for Hardanger Sunnhordlandske Dampskipsselskap HSD. Dette var den femte av en serie på seks ferjer med omtrent samme størrelse og spesifikasjoner som selskapet fikk bygd i perioden 1957 til På slutten av 1960-tallet ble det fra vegmyndighetenes side utarbeidet standardiserte ferjetyper, som oftest med enklere og mer nøkternt utstyr enn de ferjene som til da hadde trafikkert uten statsstøtte. Rederiene måtte nå ta hensyn til krav fra myndighetene i forbindelse med størrelse, utseende og komfort. «Skånevik» var således blant de siste bilferjene som ble bygd før standardiseringen ble innført. «Skånevik» har helt fram til 2004 vært eid og drevet av HSD. De øvrige HSD-ferjene av denne typen er enten solgt ut av landet eller ombygd/modernisert. «Skånevik» har derimot beholdt sitt opprinnelige eksteriør, interiør og tekniske arrangement på alle vesentlige områder. Fartøyet er derfor en meget fin representant for de mange stålferjene som ble bygd etter krigen. I et nasjonalt perspektiv har «Skånevik» utvilsomt stor kulturhistorisk verdi. Det er ingen tilsvarende ferjer igjen fra 1960-tallet som på samme måte har bevart opprinnelig utseende, maskineri og innredning. Vi viser for øvrig til vedlagte fredningsdokumnetasjon utarbeidet av Bredalsholmen dokk og fartøyvernsenter i Redegjørelse for saksgang Varsel om oppstart av fredningssak ble sendt berørte parter i brev datert 10. juni Samtidig ble meldingen kunngjort i Bergens Tidende, Bergensavisen og Bladet Sunnhordland. Riksantikvaren mottok to uttalelser: Sjøfartsdirektoratet har i sitt brev datert 8. august 2005 påpekt at dersom fartøyet fortsatt skal drive kommersiell virksomhet med passasjerer, skal sikkerheten for passasjerer og mannskap være ivaretatt. Sjøfartsdirektoratet vil forholde seg til et fredet fartøy på samme måte som for fartøyer med vernestatus. De refererer i denne sammenheng til sitt eget regelverk hvor det står følgende: «Skip som er definert som verneverdig skip, kan etter vurdering i det enkelte tilfelle få opprettholde sitt opprinnelige arrangement og utførelse mest mulig, mot at sikkerheten blir ivaretatt

4 med driftsbegrensninger som reduksjon i fartsområdet, anvendelse kun i sommerhalvåret osv.» Ferjelaget «Skånevik» sendte en lengre uttalelse datert 16. mai 2005 vedrørende en eventuell fredning av fartøyet. Eier er utelukkende positiv til planene om å frede «Skånevik», men påpeker behovet for økonomisk støtte fra statlig hold for å kunne klare bevaringsarbeidet på en tilfredsstillende måte. Eier understreker også hvor hensiktsmessig det er å ta et fartøy direkte fra ordinær drift over i vernemodus. Man sparer store istandsettingskostnader, og dokumentasjonsgrunnlaget er optimalt sammenlignet med tradisjonelle fartøyvernprosjekter. For øvrig ønsker ferjelaget at fredningen ikke skal være til hinder for at ferja fortsatt skal kunne være i drift og vikariere i ulike ferjesamband dersom slike muligheter skulle dukke opp. Ferjelaget ønsker også at «Skånevik» skal kunne brukes til charterturer, kulturarrangementer og lignende. I forbindelse med planlagt drift ønsker eier å kunne ha mulighet til å oppgradere en del sikkerhetsutstyr og navigasjonsutstyr. Ferjelaget redegjør videre for det enorme arkivmaterialet som fulgte med kjøpet av båten. Eier har også listet opp en del løsøre som etter deres oppfatning ikke bør inngå i fredningen. Vinteren 2006 fikk Bredalsholmen dokk og fartøyvernsenter i oppdrag å utarbeide en rapport med fotodokumentasjon og beskrivelse av skipets eksteriør, interiør og utstyr. Deretter utarbeidet Riksantikvaren et fredningsforslag som ble sendt på høring 23. juni Høringsfristen var fem uker. Riksantikvaren mottok etter dette kun en uttalelse fra Sjøfartsdirektoratet. Direktoratet har ingen merknader til fredningen så lenge sikkerheten blir ivaretatt i forhold til det regelverket som gjelder inkludert de unntaksbestemmelser som er gitt for verneverdige skip. Riksantikvaren vil bemerke følgende til høringsuttalelsene: Det er en selvfølge at sikkerheten for mannskap og passasjerer skal være på et tilfredsstillende nivå også for fartøyer som blir fredet. Sikkerhetskrav endres imidlertid til stadighet, og det er vanskelig å forutse hva som kan komme av pålegg i framtida. Sjøfartsdirektoratet gir uttrykk for at «Skånevik» vil bli behandlet etter samme prinsipp som benyttes overfor fartøyer med status som verneverdig skip. Dette innebærer at «Skånevik» i størst mulig grad kan opprettholde sin opprinnelige konstruksjon, arrangement og utførelse mot at sikkerheten blir ivaretatt med ulike typer driftsbegrensninger. Riksantikvaren har full forståelse for at Ferjelaget M/F «Skånevik» har vanskeligheter med å få driften til å gå i balanse. Vi er videre enig med eier i at det er viktig å opprettholde driften av skipet. Riksantikvaren vil prioritere fartøyet høyt, men kan ikke garantere årlige faste driftstilskudd selv om fartøyet nå fredes.

5 Når det gjelder omfanget av fredningen, har Riksantikvaren valgt å frede hele fartøyet. Når det gjelder arkivmateriale og løse gjenstander, inngår dette ikke i fredningen, men det er meget viktig at dette blir registrert og tatt vare på som en del av fartøyet. Vi viser for øvrig til vedlagte fredningsdokumentasjon. På bakgrunn av ovennevnte begrunnelse, samt mottatte uttalelser, finner Riksantikvaren det riktig å fatte vedtak om fredning av M/F «Skånevik». Opplysning om klageadgang og tinglysing Riksantikvarens vedtak om fredning kan påklages til Miljøverndepartementet jf. forvaltningsloven 28. Eventuell klage stiles til Miljøverndepartementet, men sendes Riksantikvaren innen tre uker fra mottakelsen av vedtaket. Fredningsvedtaket vil bli tinglyst av Riksantikvaren i Norsk Ordinært Skipsregister. Vennlig hilsen Nils Marstein riksantikvar Unni Grønn Vedlegg: MF Skånevik, fredningsdokumentasjon, Bredalsholmen Dokk og Fartøyvernsenter, 2006 (inkludert CD med foto og tegninger) Gjenpart uten vedlegg:

6 Miljøverndepartementet Samferdselsdepartementet Nærings- og handelsdepartementet Fylkesmannen i Hordaland, Miljøvernavdelingen Sjøfartsdirektoratet, postboks 8123 Dep Oslo Sjøfartsdirektoratet, Stasjon Haugesund, postboks 565, 5501 Haugesund Statens Vegvesen, Vegdirektoratet, postboks 8142 Dep Oslo Statens Vegvesen, Region Vest, Askedalen 4, 6863 Leikanger Norsk Vegmuseum, Hunderfossvegen 757, 2625 Fåberg Mattilsynet, Region Hordaland og Sogn og Fjordane, postboks 383, 2381 Brumundal Hardanger Sunnhordlandske DS ASA, påostboks 2005 Nordnes, 5817 Bergen Hordaland fylkeskommune, postboks 7900, 5020 Bergen Bergen kommune, postboks 7700, 5020 Bergen Stord kommune, postboks 304, 5402 Stord Etne kommune, postboks 54, 5591 Etne Osterøy kommune, 5282 Lonevåg Fortidsminneforeningen, Dronningens gate 11, 0152 Oslo Norsk Forening for Fartøyvern, Stortingsgaten 12, 0161 Oslo Forbundet Kysten, Nordre Akershuskai, 0150 Oslo Hardanger fartøyvernsenter, postboks 53, 5601 Norheimsund Bredalsholmen dokk og fartøyvernsenter, Bredalsholmen, 4623 Kristiansand Nordnorsk fartøyvernsenter og båtmuseum, 9470 Gratangen Ulstein mekaniske verksted, 6065 Ulsteinvik