Overhalla formannskap

Transkript

1 Møteinnkalling Utvalg: Overhalla formannskap Møtested: Kommunestyresalen, Adm.bygg Dato: Tidspunkt: 12:00 De faste medlemmene innkalles med dette til møtet. Den som har gyldig forfall, eller ønsker sin habilitet i enkeltsaker vurdert, melder dette så snart som mulig på telefon Varamedlemmer møter etter nærmere innkalling. Per Olav Tyldum Ordfører Torunn Grønnesby Formannskapssekretær

2 Sakliste Utvalgssaksnr PS 105/13 PS 106/13 PS 107/13 PS 108/13 PS 109/13 PS 110/13 PS 111/13 PS 112/13 PS 113/13 PS 114/13 PS 115/13 PS 116/13 PS 117/13 PS 118/13 PS 119/13 PS 120/13 PS 121/13 Innhold Kulturprisen 2013 Samarbeidsavtale for Midtre Namdal Samkommune Rapport flyktningetjenesten 2013 Søknad om kjøp av tilleggstomt i Øysvollen boligfelt, Ann Gregersen og Arnt Wærnes. Ny behandling. Nytt brannalarmanlegg ved Helsesenteret/Sykeheim etter stormen november 2013 Reising av navnesak for tettstedene Overhalla/ Ranemsletta og Hunn/Skage. Kommunedelplan for idrett, friluftsliv og kulturbygg.prioritering av spillemidler for Søknad om kjøp av næringsareal på Skogmo industriområde. J Barlien Transport AS Rullering av Trafikksikkerhetsplan for perioden og revisjon av handlingsprogrammet Rullering av Hovedplan for kommunal bygningsmasse - Tiltaksplan driftsbudsjett 2014 og Tiltaksplan investeringer Sluttbehandling - Revisjon av renovasjonsforskriften og gebyrregulativet. Innføring av renovasjon for hytter og fritidsbebyggelse. Sertifiseringsordning som Livsgledesykehjem Regnskapsrapport drifts- og investeringsregnskapet 2013 Årsbudsjett 2014 Revidert økonomiplan Trykkøkningsanlegg for høydebasseng og 2 vannmålingspunkter på hovedledning (Tilleggssak, utsendt ) Søknad om salgsbevilling til salg av alkohol - ICA Norge A/S (Tilleggssak, utsendt ) Lukket X

3 Overhalla kommune Rådmann i Overhalla Saksmappe: 2013/ Saksbehandler: Trond Stenvik Saksframlegg Samarbeidsavtale for Midtre Namdal Samkommune Utvalg Utvalgssak Møtedato Overhalla formannskap 106/ Overhalla kommunestyre Rådmannens innstilling Overhalla kommunestyre vedtar samarbeidsavtale for Midtre Namdal samkommune med følgende endringer som anbefalt i Midtre Namdal samkommunestyre : Pensjonsordning for ansatte i MNS Ansatte i samkommunen skal være knyttet til egen pensjonsordning tilsvarende den i Namsos kommune Samkommunens administrasjon Samkommunens administrasjon ledes av en administrasjonssjef i 100 % stilling ansatt av samkommunestyret selv. Administrasjonssjefens oppgaver og myndighet i samkommunestyret reguleres av kommuneloven 23. Det oppnevnes en stedfortreder blant virksomhetslederne. Som følge av dette tas 7-1, b ut av samarbeidsavtalen. 2. Komitestrukturen videreføres. Arbeidsgruppa (ordførere) med komplettering av komitélederne får i oppdrag å utarbeide et forslag til eventuell nyorganisering av komiteene med tanke på politiske fagområder og dimensjon. Forslaget framsettes for samkommunestyret på nyåret 2014.

4 Dokumenter i saken Type Dato Tittel Adressat S Samarbeidsavtale for Midtre Namdal Samkommune Vedlegg: Nr. Tittel 1 Samarbeidsavtale for Midtre Namdal samkommune 2 Særutskrift - Samarbeidsavtale for Midtre Namdal samkommune Saksopplysninger Alle 4 kommunestyrer har nå vedtatt at samkommune skal være den permanente organisasjonsformen for de interkommunale virksomhetene. Det vises til utredning og sak om dette i samkommunestyresak 34/13. Samkommuneorganiseringen er nå hjemlet i kommunelovens kap 5 B. Det må lages en ny samarbeidsavtale basert på denne hjemmelen. Forslaget til samarbeidsavtale er basert på forsøksforskriften og den nåværende samarbeidsavtalen som sammen med utredningen finnes på MNS sin hjemmeside. Forslagene i samarbeidsavtalen er basert på innstillingen fra utvalget som vurderte samkommunen og på drøftinger i rådmannsforum og ordførerkollegiet. Under presenteres de punkter der det er gjort endringer og vurderinger: 1. Alle henvisninger til forsøksforskrift er tatt ut. Bestemmelser nedfelt i lov er ikke gjentatt. 2. Målstrukturen nedfelt i 1-3 er forenklet i og med at de tidligere formuleringene var knyttet opp til tidsavgrensede målsettinger i et prosjekt. De mer kortsiktige og konkrete målsettingene behandles årlig i handlingsprogram. 3. Bestemmelsen i forsøksforskriften om klagenemnd tas ut. Denne var knyttet til den gamle kommunehelseloven. Bestemmelsene om miljørettet helsevern er nå flyttet over i folkehelseloven og klageinstans er fylkesmannen. 4. Formuleringen i 3-1 om samkommunens administrasjon følger flertallsinnstillingen til utvalget. De anbefalte at «ordningen med administrasjonssjef på turnus mellom rådmennene videreføres, men med endring i åremålsperioden til 3 år» (i forsøksperioden 1 år). En formulering som er mindretallsinnstillingen er benevnt som Alt. 3-1 i forslaget. Mindretallsforslaget ble beskrevet på følgende måte i utredningen: «Det opprettes en fast stilling som administrasjonssjef og det foreslås at det ansettes en egen administrasjonssjef i 100 % stilling i MNS. Stillingen som ass. administrasjonssjef trekkes inn og det oppnevnes en stedfortreder blant virksomhetslederne. Det avsettes i tillegg ressurs til lederstøtte.» Dersom forslaget fra mindretallsinnstillingen blir fremmet i samkommunestyret og får flertall, må formuleringen i 7-1, pk. b tas ut. For argumentasjon om de to forslagene vises til saksutredning til sak 34/13 i samkommunestyret og utredningen pk Formuleringene i 3-2 er en tydeliggjøring av rådmannsgruppens rolle i MNS. Formuleringen kan stå uavhengig om hvilket alternativ i 3-1 som velges.

5 om lokalisering er endret og vedtaket om lokalisering av eventuelle nye virksomhetsområder knyttes nå til kommunestyrenes vedtak om overføring av ansvar for et saksfelt om låneopptak er endret. Tidligere betinget låneopptak vedtak i alle kommunestyrer. Dette har vist seg å være unødvendig byråkratisk og tungvint. Forslaget nå er at det gis en ramme tilsvarende 10 % av samkommunens samlede driftsinntekter. Forslaget tilsvarer formuleringen i Innherred samkommune f om ervervmessig dyrehold er ny. Denne bestemmelsen ble glemt i forsøksforskrifen, men var med i delegasjonsreglementet. MNS skal kun uttale seg til fylkesmannen som beslutningsorgan i slike saker. Utredningen hadde følgende anbefaling vedr. utvalg, nemnder og komiteer: «Det opprettes et formannskap som innstillende organ overfor samkommunestyret. Organet sammensettes med 7 representanter fordelt med tre representanter fra Namsos kommune, to representanter fra Overhalla kommune og en representant fra hver av kommunene Fosnes og Namdalseid.» Forslaget ble kommentert av flere representanter under behandlingen av utredningen i samkommunestyret. Forslaget til samarbeidsavtale behandler ikke dette spørsmålet direkte, men forholdet er regulert i samarbeidsavtalens 2-3 (tilsvarende formulering som i nåværende avtale). Det er dermed opp til samkommunestyret selv å vedta opprettelse og nedleggelse av utvalg, nemnder og komiteer. Det vil derfor ikke fra administrasjonssjefens side bli initiert en behandling av dette spørsmålet i forbindelse med samarbeidsavtalen. Vurdering Rådmannen ser det ikke som naturlig å gjøre særskilte vurderinger av samkommunestyrets forslag til samarbeidsavtale. Rådmennene har tidligere gitt synspunkter til prosessen og innholdet i forslagene fra utvalget. I samarbeidsavtalens 3-1 om samkommunens administrasjon gikk samkommunestyret inn for mindretallsinnstillingen til utvalget, og dermed at det skal ansettes egen administrasjonssjef i 100 % stilling. Som en del av mindretallsinnstillingen ble det også da vedtatt at det skal oppnevnes en stedfortreder blant virksomhetslederne i MNS. Dette ble ikke diskutert i samkommunestyremøtet. Etter at samkommunestyrets vedtak var fattet har ordførerne drøftet dette punktet i samarbeidsavtalen nærmere, og kommet til at en ser det som en mer naturlig løsning at stedfortreder for administrasjonssjefen oppnevnes blant rådmennene. En mulighet da er at stedfortrederfunksjonen går på omgang blant rådmennene etter samme turnus som ordførerne har. Kommunestyrene bør finne en omforent løsning for dette.

6 Overhalla kommune Kultursjef i Overhalla Saksmappe: 2013/ Saksbehandler: Johan Ludvik Lund Saksframlegg Rapport flyktningetjenesten 2013 Utvalg Utvalgssak Møtedato Overhalla formannskap 107/ Overhalla kommunestyre Rådmannens innstilling 1. Kommunestyret tar rapporten til etterretning. 2. Rådmannen gis fullmakt til å bosette inntil ti flyktninger årlig, hvorav inntil fem enslige mindreårige. 3. Det utarbeides årlig rapport til kommunestyret om bosetting av flyktninger.

7 Saksopplysninger Kommunestyret behandlet i sak 86/12 den rapport fra flyktningetjenesten om arbeidet med bosetting av flyktninger. Kommunestyret fattet følgende vedtak: 1. Kommunestyret tar rapporten til orientering. 2. Rådmannen gis i perioden fullmakt til å bosette inntil ti flyktninger årlig, hvorav inntil 5 enslige mindreårige. 3. Det utarbeides årlig rapport til kommunestyret om bosetting av flyktninger. Som en oppfølging av dette legges det nå frem tilsvarende rapport for Vurdering Som hovedkonklusjon kan man si at Overhalla kommune har kommet langt i arbeidet med bosetting av flyktninger i løpet av de årene rapporten omhandler. Det er etablert en velfungerende flyktningetjeneste, som samarbeider tett med flere andre etater om å organisere bosettingens ulike sider på best mulig måte. Rådmannen ser det som naturlig at Overhalla kommune viderefører vedtak om en årlig bosetting på inntil ti personer, hvorav inntil fem kan være enslige mindreårige. Innenfor en slik politisk fastsatt ramme anbefales det at rådmannen får fullmakt til fortløpende å vurdere og iverksette bosettingen. Det vises for øvrig til vedlagte rapport.

8 Overhalla kommune Teknisk avdeling i Overhalla Saksmappe: 2013/ Saksbehandler: Annbjørg Eidheim Saksframlegg Søknad om kjøp av tilleggstomt i Øysvollen boligfelt, Ann Gregersen og Arnt Wærnes. Ny behandling. Utvalg Utvalgssak Møtedato Overhalla formannskap 108/ Rådmannens innstilling 1. Søker får tilbud om å kjøpe inntil 300 m2 ny garasjetomt i nord-vestre hjørne av eiendommen gnr. 34, bnr Garasjetomten selges for kr. 60/m Resterende del av berørt tomt 34/81 fordeles på nabotomtene 34/79 og 34/83 for å gjøre disse mer attraktive. Hjemmel for vedtaket er: K-sak 80/13, vedtakets pkt 2. Dokumenter i saken, vedlagt Type Dato Tittel Adressat X Særutskrift - Søknad om kjøp av tilleggstomt i Øysvollen boligfelt, Ann Gregersen og Arnt Wærnes.

9 Kart over søkers ønske om tilleggstomt: Kart over administrasjonens forslag til tilleggstomt:

10 Saksopplysninger Saken ble utsatt under forutsetning av at administrasjonen i samråd med søker ser på muligheten for en annen deling/disponering av de to tomtene slik at en mindre del kan benyttes i tråd med søknaden, og resten av arealet gjøres mer attraktivt for tomteformål. Det er avholdt befaring. Søker ønsker tomt på ca 15m x 20m langs vegen. Arealet ønskes lagt mot øst fordi det er forholdsvis flatt og krever lite opparbeiding. De ønsker å sette opp dobbelgarasje med bod med innkjøring på langsiden mot vegen. I tillegg ønsker de mer areal for vedopplag. De kan eventuelt redusere noe på ønsket tomtestørrelse. Vurdering Søkers ønske om garasjetomt vil forringe resterende tomt og hjørnetomt. Boligtomten vil få en fremmed garasje som deler opp tomten uheldig. Selv om hus og garasje kommer på et lavere nivå med innkjøring fra sør, blir det ikke god tomteløsning. Skal deler av de to tomtene benyttes som tilleggstomt, bør den dras mot nordvest. Her kommer en fort ut på skrenten, og bygging tilsier nødvendig oppfylling. Søker er ikke interessert i denne løsningen fordi oppfylling kan være usikkert mhp grunnforhold, det er leire i området, og fordi det blir for kostbart. De kan redusere tomtearealet dersom dette er en forutsetning for å få kjøpe tomt, men å kjøpe en tomt som kan påvirke grunnforholdene ved mye oppfylling blir ikke aktuelt.

11 Som et kompromiss foreslås å legge tilleggstomten fra vest, men at den blir så lang at garasjen kan bygges uten for mye oppfylling. Vestre del av tomt kan benyttes til biloppstillingsplass, vedopplag. Rådmann anbefaler derfor at søker gis tilbud om kjøp av inntil 300 m2 garasjetomt fra nordvest, langs vegen og med slik størrelse at det kan bygges dobbelgarasje. Ved å fordele resterende areal av tomt 34/81 på tomt 34/79 og tom 34/83 gjøres disse mer attraktive og en kan få til en god løsning som tjener alle parter. Tomtepris Ordinære tomtepriser i kommunale boligfelt er i prinsippet fastsett ut fra utbyggingskostnader, i tillegg kan det være revideringer i ettertid. For tilleggstomter bør det være en annen prispolitikk. Disse tomtene er i utgangspunktet ikke nødvendig. En boligtomt skal gi plass til både bolig og garasje og gi nok areal. Utgangspunktet bør være feltets tomtepris, men en tredobling av prisen vil være naturlig for ikke å forringe krav til utnyttingsgrad og overholde målsettingen om jordvern. Rådmann anbefaler derfor at inntil 300 m2 tilleggstomt av eiendommen 34/81 selges for kr. 60/m 2. Ordinær tomtepris i feltet er kr , og de fleste tomtene har et areal på 1000 m 2.

12 Overhalla kommune Teknisk avdeling i Overhalla Saksmappe: 2013/ Saksbehandler: Roger Johansen Saksframlegg Nytt brannalarmanlegg ved Helsesenteret/Sykeheim etter stormen november 2013 Utvalg Utvalgssak Møtedato Overhalla formannskap 109/ Overhalla kommunestyre Rådmannens innstilling Overhalla kommune vedtar å kjøpe nytt brannalarmanlegg ved Overhalla sykeheim innenfor en kostnadsramme på Anskaffelsen finansieres ved bruk av ubundet kapitalfond. Saksopplysninger rammet ekstremværet Hilde oss, dette førte til flere strømbrudd i perioden Disse stadige strømbruddene ødela elektronikken i det gamle brannalarmanlegget. Det er formelle krav til sikkerhet i slike typer bygg og anlegget må derfor erstattes. Som en del av kommunens håndtering av hendelsen, har rådmannen i tråd med fullmakter i plan for kommunens kriseledelse gitt klarsignal til at anskaffelse av ny påkrevd brannsentral iverksettes med umiddelbar virkning. Det er derfor innhentet tilbud fra flere leverandører og leverandør er valgt. Arbeidet med utskifting forventes ferdigstilt i løpet av uke 48. Anskaffelsen legges med dette fram som orientering og formell behandling i kommunestyret.

13 Vurdering Inntil en ny fungerende brannsentral er satt i drift, vurderer og iverksetter sykeheimen fortløpende nødvendig bemanning slik at pasientenes sikkerhet ivaretas på betryggende vis. Det eksisterende brannalarmanlegget er fra 1997, det vil si med utdatert teknologi etter dagens standard, på tross av at det har vært utdatert de senere år har det fungert godt og vært i samsvar med forskrifter på området. Med dette vedtaket vil det bli skiftet brannmeldere og sentraler etter nærmere behov. Når anlegget står ferdig vil vi få et framtidsrettet anlegg med alle de muligheter et slikt anlegg bør ha i Alarmanlegget skal være i tråd med alle aktuelle lover og forskrifter på området.

14 Overhalla kommune Teknisk avdeling i Overhalla Saksmappe: 2013/ Saksbehandler: Annbjørg Eidheim Saksframlegg Reising av navnesak for tettstedene Overhalla/ Ranemsletta og Hunn/Skage. Utvalg Utvalgssak Møtedato Overhalla formannskap 110/ Overhalla kommunestyre Rådmannens innstilling 1. Overhalla kommune reiser navnesak iht. Lov om stadnamn, 5 for tettstedene Ranemsletta/Overhalla og Hunn/Skage. Ingen av stedene har registrert tettstedsnavn i Sentralt stedsnavnregister (SSR). Navnesakene følger saksbehandlingsregler iht. Lov om stadnamn, 4-6 og Overhalla kommune reviderer de offisielle tettstedsgrensene for de to stedene. Hjemmel for vedtaket er: Dokumenter i saken Type Dato Tittel Adressat S Reising av navnesak for tettstedene Overhalla/ Ranemsletta og Hunn/Skage. Saksopplysninger I forbindelse med navn på reguleringsplan for Skage/Hunn ble det satt fokus på navnet på tettstedet og samtidig også på navnet på tettstedet Ranemsletta/Overhalla. Det er ulike stedsbegreper som benyttes: I sentralt stedsnavnregister (SSR) er følgende registrert: Ranemsletta: Navn på tettbebyggelse, navnestatus godkjent (G) Overhalla: Kommunenavn, navnestatus godkjent (G) Overhalla: Bygdelag, bygd, navnestatus godkjent (G) Skage: Bygdelag, bygd, navnestatus vedtatt (V) Skage: Gard, navnestatus vedtatt (V)

15 Hunn: Gard, navnestatus vedtatt (V) Hunn: Tettbebyggelse, navnestatus vedtatt (V). Vedtaket er gjort for gårdsnavnet (primærnavnet). Til alle navn i Sentralt stedsnavnregister (SSR) ligger én eller flere skrivemåter av navnet. Til disse skrivemåtene er lagt en opplysning om skrivemåtens status etter lov om stadnamn. Godkjent (G) Status Godkjent (G) brukes for skrivemåter av navn som omfattes av reglene i lov om stadnamn, som var i offentlig bruk (på kart, vegskilt eller annen offentlig dokumentasjon) før ikrafttreden av lov om stadnamn i , og der det ikke seinere er gjort et vedtak etter reglene i loven. (Mange navn har en uproblematisk og udiskutabel skrivemåte slik at det ikke er nødvendig å ta opp navnesak for å få fastsatt korrekt skrivemåte etter lov om stadnamn.) Disse navna vil bli stående med status G. Alle skrivemåter som har vært i offentlig bruk før lov om stadnamn trådte i kraft , har pr. definisjon statusen "godkjent" inntil det ev. blir gjort vedtak etter lov om stadnamn. Et stedsnavn kan således ha mange "godkjente" skrivemåter. Men i de fleste tilfeller er det gjort en enklere, faglig vurdering av disse skrivemåtene, og en anbefalt skrivemåte er lagt på "navneenhetsplassen" i SSR. Forskriften til lov om stadnamn 15 sier at denne skrivemåten bør brukes i offentlig sammenheng. Vedtatt (V) Status Vedtatt (V) brukes for navnevedtak etter lov om stadnamn for et enkelt stedsnavn. Når en skrivemåte for et stedsnavn har fått status V, skal denne skrivemåten brukes etter eget initiativ i all offentlig sammenheng. Det vil si når organ for stat, fylkeskommune og kommune skal bruke stedsnavn i tjenesten, og når stedsnavn skal brukes av offentlige selskap og i læremidler i skolen. Lov om stadnamn Lov om stadnamn av regulerer vedtak av stedsnavn og skrivemåten for disse. Formålet med loven er å ta vare på stadnamn som kulturminne, gi dei ei skriftform som er praktisk og tenleg, og medverke til kjennskap til og aktiv bruk av namna. Fra kom ny 3 inn i loven med bestemmelser om namnevern og namnsetjing. 2. ledd i denne paragrafen omhandler: Eit nedervd stadnamn kan ikkje bytast ut med eit namn utan tradisjon på staden dersom ikkje særlige grunnar talar for det. Saksbehandlingsregler Kulturdepartementet har i notat av til Statens kartverk uttalt om saksbehandlingsregler knyttet til nedarvet stedsnavn og navnevern. Fra notatet: Reglene om navnevern og navnesetting i 3 er navnebruksregler og vurdering av om et stedsnavn omfattes av 3 skal være et ledd i saksbehandlingen av den enkelte fastsettelsessaken. Saksgangen følger derfor de ordinære saksbehandlingsreglene i 4-6, slik at kommune, fylkeskommune eller Kartverket er ansvarlig vedtaksorgan etter reglene i 6. Eventuell klage på slike vedtak behandles etter vanlige klageregler i loven. Kommunen gjer vedtak om skrivemåten av offisiell adresse og av namn på tettstader, grender, kommunale gater, vegar, torg, bydelar, bustadfelt, anlegg o.l.

16 Ved reising av navnesak skal saksbehandlingen følge lovens saksbehandlingsregler, også når det gjelder navnevern og navnsetting etter 3. Dette er presisert senest i vedtak vedr Gjølme/Råbygda i Orkdal kommune, hvor saksgangen er fulgt helt ut med klagebehandling i klagenemnd for stedsnavnsaker etter navnevedtak i kommunen. I Overhalla kommune er det to stedsnavn som kommunestyret ønsker reist navnesak på: Tettstedet Skage/Hunn. I området er det mange navn som er avledet fra primærnavnene Hunn og Skage som er vedtatte gårdsnavn. Ranemsletta/Overhalla. Sentrum blir oftest benevnt Sletta/Ranemsletta, men skilting sier Overhalla. Ved vedtak av tettstedsnavn, må samtidig den geografiske avgrensingen av tettstedene vurderes. Overhalla kommune er inndelt med tettstedsgrenser, men disse er ikke revidert og kan være tilfeldig. Vurdering Det anbefales at Overhalla kommune reiser navnesak i hht Lov om stadnamn, 5 for tettstedene Ranemsletta/Overhalla og Hunn/Skage. Ingen av stedene har tettstedsnavn, noe som er ønskelig og klargjørende i mange sammenhenger. Navnesakene følger saksbehandlingsregler i hht Lov om stadnamn, 4-6 og 10 hvor saksgang er beskrevet med høringsparter, tilråding og kunngjøring, vedtak og eventuell klagebehandling.

17 Overhalla kommune Teknisk avdeling i Overhalla Saksmappe: 2013/ Saksbehandler: Annbjørg Eidheim Saksframlegg Kommunedelplan for idrett, friluftsliv og kulturbygg. Prioritering av spillemidler for Utvalg Utvalgssak Møtedato Overhalla formannskap 111/ Overhalla kommunestyre Rådmannens innstilling 1. Kapittel 11.1 Prioritert handlingsprogram i kommunedelplan for idrett, friluftsliv og kulturbygg rulleres i henhold til innkomne søknader og kommunale føringer for behandling av disse. 2. Ut fra dette prioriteres søknad om spillemidler for 2014 slik: Prioritet Søker Tiltak Totalkostnad Søknadssum Ordinære anlegg 1 Overhalla Ombygging av Skytterlag bane fra 300 m til 200 m 2 Namdal Rehabilitering Golfklubb bane 3 Overhalla Jeger- Restaurering og fiskeforening leirduebane 4 NMK-avd Regionalt Namdal 5 Overhalla Skytterlag 6 Overhalla Jegerog fiskeforening Motocrossanlegg Gimle skytterbane- Ombygging til elektronisk bane Blakkhaugen jaktskytebane- Utbygging Prioritet Søker Tiltak Totalkostnad Søknadssum Kulturbygg: 1 Øysletta grendelag Øysletta grendehus- Restaurering

18 Dokumenter i saken, vedlagt Type Dato Tittel Adressat X Plandokument. Kommunedelplan for idrett, friluftsliv og kulturbygg Saksopplysninger Kommunedelplan for idrett, friluftsliv og kulturbygg ble i 2010 revidert for neste fireårsperiode i hht plan- og bygningslovens Hvert år rulleres kapittel 11- Handlingsprogram for anlegg, områder og aktivitetstiltakprioritering av årets søknader om spillemidler. Nærmiljøanlegg Søknad om spillemidler til nærmiljøanlegg endres med virkning fra Da mottar fylkeskommunen et samlet beløp som fordeles mellom ordinære anlegg og nærmiljøanlegg. Tilskuddsordningen for mindre kostnadskrevende nærmiljøanlegg bortfaller. Samtidig reduseres krav til minstekostnad for nærmiljøanlegg til kr Gammel ordning med fortløpende innsending av søknader gjelder ut Overhalla kommune har mottatt ny søknad fra Grong klatreklubb om midler til Bertnem klatrefelt. Denne er innvilget med kr Feltet er ytterligere boltet, men det gjenstår arbeid med området rundt. Ordinære anlegg Det er i år mottatt 6 søknader til ordinære anlegg og en søknad til kulturbygg. Av de ordinære søknadene er 2 nye og 4 fornyet. For kulturbygg er det ny søknad for Øysletta grendehus. Innkomne søknader: Søker Tiltak Totalkostnad Søknadssum Fornyede søknader: Overhalla Skytterlag Ombygging av bane fra 300 m til 200 m Namdal Golfklubb Rehabilitering bane Overhalla Jeger- og Restaurering fiskeforening NMK-avdeling Namdal leirduebane Regionalt Motocrossanlegg Nye søknader: Overhalla Skytterlag Gimle skytterbane- Ombygging til elektronisk bane

19 Overhalla Jeger- og fiskeforening Blakkhaugen jaktskytebane- Utbygging Kulturbygg: Øysletta grendehus Restaurering Vurdering Kapittel 10 i kommunedelplanen Vurderingsgrunnlag for prioritert handlingsprogram skisserer kommunens føringer for prioritering av søknader om spillemidler: Vurderingsgrunnlag for prioritert handlingsprogram Aktivitets- og anleggssituasjonen er grunnlaget for tiltak som blir foreslått i handlingsprogrammet. Handlingsprogrammet er kommunens prioritering av anlegg som bør få spillemidler. Saksbehandling og politisk behandling bør gjenspeile en forutsigbarhet med hensyn på prioritering for å sikre utbygging og aktivitet etter en vedtatt tidsplan. Men uforutsette hendelser og tilfeller vil rokere på dette prinsippet. Anleggseier/driver må kunne endre tidligere prioriteringer eller komme med nye behov ved den årlige rulleringen. Ved utsending av årlig informasjon om spillemidler og søknad om disse, skal gjeldende prioritert handlingsprogram vedlegges. Idrettsanlegg Idrettsanlegg til konkurranse- og treningsbruk er bra dekket i Overhalla. Innspillene som er kommet viser behov for rehabilitering/oppussing, og det er uttalt så sterkt at det må legges til rette slik at eksisterende anlegg blir vedlikeholdt og utviklet. Friluftsområder Ved den generelle arealplanleggingen i kommunen er det behov for å sikre areal til friområder i sentrums- og tettbygd strøk, og rundt skoler og barnehager. Likeens areal for tilrettelegging av trafikksikker adkomst til nærmiljøområder, og areal til adkomst og turutgangspunkt med muligheter for parkering. Friluftsinteressen i Overhalla viser at det er behov for utbedring av eksisterende stier og øke tilgjengeligheten mellom områder i nærheten av hverandre og forbedre merking og bekjentgjøring til aktuelle brukere. Turutgangspunktene må gjøres tilgjengelig med godt vedlikehold av veger og parkeringsplasser, samt skilting. Brukervennligheten av områdene bør økes med bedre informasjon og toaletter ved parkeringsplassene. Det er stor trafikk av hunder i skiløypene, og økende behov for tilrettelegging av separate hundeløyper de første 200 meterne fra turutgangspunktene. Det er viktig å fortsette arbeidet med holdningsskapende arbeid i forhold til bruk av naturen. Forebyggende tiltak som blant anna god informasjon, salg av bålved og oppfordringer til å ha med sitteunderlag, har som regel stor lokal effekt. Føringene skal legges til grunn ved behandling av prioriteringen. Høringsuttalelser ved siste revidering av kommunedelplanen støtter disse retningslinjene. Aktivitets- og anleggssituasjonen skal være grunnleggende for prioritering av spillemidlene, men forutsigbarhet i prioriteringene skal sikre utbygging og aktivitet i hht forventet tidsplan. Uforutsette hendelser kan rokere på prinsippet. Anleggseier kan også omprioritere eller komme med nye behov ved årlige rullering av kommunedelplanen.

20 Hvor tiltak ellers står likt, kan aktivitets- og anleggssituasjonen være avgjørende for hvem som prioriteres fram. Tidligere tildeling av spillemidler kan også vektlegges, men kan slå negativt ut for lag og foreninger som er aktive og skaper mye aktivitet. Søknader for 2014: Namdal golfklubb søker om spillemidler til utvidelse av banen til 18 hull og oppgradering i henhold til gitte krav for fjerde gang. Overhalla skytterlag søker om ombygging til 200m-bane på Skogmo for fjerde gang. Ombyggingen er iht. til sentrale krav som gjelder miljø og områdedisponering og nye våpentyper. 300 meters baner er ikke lenger aktuelt. I tillegg har de i år ny søknad som gjelder ombygging av innendørsbanen på Gimle til elektronisk bane. Overhalla Jeger- og Fiskeforening søker om restaurering av leirduebanen på Fuglår for tredje gang. I tillegg har de ny søknad som gjelder tilbygg og utvidelse av Blakkhaugen jaktskytebane. NMK-avdeling Namdal kommer med søknad for bygging av regionalt motocrossanlegg i tilknytning til eksisterende anlegg i Råbakkan. De søkte også i fjor, men da ble søknaden ikke godkjent fordi reguleringsplan og avtale om rett til bruk av grunn ikke var ferdig. Fylkeskommunen har vært på befaring, og var imponert over planene. For kulturbygg er det kommet ny søknad for restaurering av Øysletta grendehus. Saksbehandling av søknader: En søknad blir ikke behandlet av fylkeskommunen uten at den er godkjent med hensyn på gitte bestemmelser fra kulturdepartementet: 1. Anlegget skal være med i kommunal plan 2. Den skal ha fem vedlegg: Idrettsfunksjonell forhåndsgodkjent plan Detaljert kostnadsoverslag Finansieringsplan med dokumentasjon av finansieringen Plan for forvaltning, drift vedlikehold og utvikling Dokumentasjon på rett til bruk av grunn Prioritering: Kulturbygg: Kulturbygg har egen pott for spillemidler og søknadene sendes fylkeskommunen senere enn øvrige søknader. Søknadene skal likevel prioriteres, i år er det bare en søknad. Ordinære søknader: Kommunens prioritering bør følge kommunedelplanen føringer som er anleggssituasjon, forutsigbarhet, men også omprioritering på grunn av uforutsett. I tillegg kommer fylkeskommunens føring for friluftsområder som supplerer kommunens prioritering. I år er det ingen søknader til f.eks.stier, som er høyt prioritert av fylkeskommunen. I år er det søknader innsendt for fjerde gang, og det ses ingen grunn for prioritering etter annet en forutsigbarhet i henhold til alder på søknadene.

21 Ombygging av Skogmo skytterbane og ombygging/utvidelse av Namsen golfbane er gjentatte søknader for fjerde gang. Namdal golfklubb har mottatt spillemidler ved hovedutbyggingen og har en veldig bra bane så langt. Det er positivt at eier og driver fortsatt ønsker å utvide og vedlikeholde anlegget, noe som vises i søknad om ytterligere spillemidler. Overhalla skytterlag har sentrale krav å ta hensyn til når det gjelder type bane, og kan på det grunnlaget prioriteres foran golfbanen. Av de to nye søknadene bør innendørs skytebane på Gimle prioriteres foran Blakkhaugen jaktskytebane fordi det er mange barn og unge som bruker denne. Ut fra dette foreslås søknad om spillemidler for 2013 prioritert slik: Prioritet Søker Tiltak Totalkostnad Søknadssum Ordinære anlegg 1 Overhalla Ombygging av Skytterlag bane fra 300 m til 200 m 2 Namdal Rehabilitering Golfklubb bane 3 Overhalla Jeger- Restaurering og fiskeforening leirduebane 4 NMK-avd Regionalt Namdal 5 Overhalla Skytterlag 6 Overhalla Jegerog fiskeforening Motocrossanlegg Gimle skytterbane- Ombygging til elektronisk bane Blakkhaugen jaktskytebane- Utbygging Prioritet Søker Tiltak Totalkostnad Søknadssum Kulturbygg: 1 Øysletta grendelag Øysletta grendehus- Restaurering Anleggssituasjon i Overhalla viser at det er mye bra både i forhold til idrett, skyttersport, motorsport og friluftsliv. Det pågår aktivitet innenfor alle områder med nybygging og oppgradering av eksisterende anlegg. Siste revisjon av kommunedelplanen ble gjennomført i Neste revisjon blir i Av tiltak som vil være aktuelle er: OBUS uteområde. Viktig at uteområdet er en del av totalprosjekteringen, og forankres i byggekomite i samarbeid med idrettslaget. Det bør være en målsetting å sikte på maksimal utnyttelse av spillemiddelordningen. Friluftsliv.

22 Det er mye bruk av stier og skiløyper. Videre tilrettelegging av f.eks. forbindelse mellom løypenett er etterspurt og ønskelig. Sett i forhold til folkehelse er dette viktige tiltak, og for å øke bruken ytterligere har Overhalla kommune vedtatt gratis parkering ved turområdene fra Stiene til Solem og området Tømmersjøen/Grytsjøen er så godt som ferdig. På Solem skal de utvide prosjektet med trivselstiltak som hvileplasser/gapahuker. Fylkeskommunen har vært på befaring på Solemstien, og karakteriserte prosjektet som unikt, ikke minst med hensyn til universell utforming. Opprusting av stien fra Berg til Koltjønnhytta er iverksatt i regi av Bergløypas venner. Overhalla kommune har bevilget kr i tilskudd som skal utbetales til Koltjønnhytta. Det er satt krav om forankring av prosjektet i deres regi. De er anmodet om å søke spillemidler fordi det er stor mulighet for innvilgelse allerede første året, men det er ikke gjort. Skytterbane Skage Nordre Skage skytterlag er i prosess for vurdering av rehabilitering eller alternativt bygging av nytt anlegg.

23 Overhalla kommune Teknisk avdeling i Overhalla Saksmappe: 2013/ Saksbehandler: Annbjørg Eidheim Saksframlegg Søknad om kjøp av næringsareal på Skogmo industriområde. J. Barlien Transport AS Utvalg Utvalgssak Møtedato Overhalla formannskap 112/ Rådmannens innstilling 1. J. Barlien Transport AS får leie et område på 2, 6 daa, regulert til offentlig trafikkområde. Området kan ikke bebygges. 2. Området leies bort for en periode på inntil 5 år. 3. Leien settes lik sist vedtatte festeavgift for Skogmo industriområde, kr / da og år. Hjemmel for vedtaket er: Delegasjonsreglementet kap III, pkt d Dokumenter i saken, ikke vedlagt Type Dato Tittel Adressat I Søknad om kjøp av tilleggstomt. J.Barlien Transport AS Kart:

24 Reguleringsplan for Skogmo industriområde Saksopplysninger J. Barlien Transport AS har søkt om kjøp av mer næringsareal på Skogmo industriområde. De har tomt mot fv.17 nordvest på industriområdet. De ønsker mer areal fordi det blir for lite parkeringsareal for store biler foran kontorbygningen. Arealet, ca 2,6 daa er ikke i bruk og ble tidligere brukt til leveringsplass for plastavfall fra landbruket.

25 Arealet er regulert til offentlig trafikkområde. Søknad om kjøp av næringsareal skal behandles av formannskapet. I K-sak 58/13 ble det vedtatt at ved næringsetablering skal kommunal tomtegrunn selges. På Skogmo industriområde skal tomtegrunn selges til kr. 120/m 2. Vurdering Ønsket areal er regulert til offentlig trafikkareal og kan ikke selges som næringsareal. Dersom arealet skal kjøpes, må det søkes om dispensasjon fra dette formålet. Arealet er et omlastningsområde hvor det er ordnet rundkjøring med plass for store biler. Dersom arealet selges, vil rundkjøringen forsvinne og området vil ikke være like egnet til gjeldende reguleringsformål. Jernbanen er ute av drift, men ikke nedlagt. Omdisponering av trafikkareal vil derfor komme i konflikt med framtidig jernbanedrift for godstrafikk. Et alternativ til søknad om dispensasjon er leie av arealet med kortsiktig leieavtale, f.eks 5 år. Ved utgang av avtaletiden kan dispensasjon vurderes på nytt eller leieavtalen forlenges. Siden arealet ligger ubrukt og det er behov for areal, er det viktig at kommunen legger til rette så langt mulig. Rådmann anbefaler derfor at et område på 2,6 daa, regulert til offentlig trafikkområde leies ut til parkeringsareal for J. Barlien Transport AS. Området kan ikke bebygges. Området leies bort for en periode på inntil 5 år. Leien settes lik sist vedtatte festeavgift for Skogmo industriområde, kr / da og år.

26 Overhalla kommune Teknisk avdeling i Overhalla Saksmappe: 2013/ Saksbehandler: Åse Ferstad Saksframlegg Rullering av Trafikksikkerhetsplan for perioden og revisjon av handlingsprogrammet Utvalg Utvalgssak Møtedato Overhalla formannskap 113/ Overhalla kommunestyre Rådmannens innstilling Trafikksikkerhetsplan for perioden , med forslag til revidert handlingsprogram, datert november 2013, godkjennes. Det søkes om trafikksikkerhetsmidler 2014 for følgende fysiske tiltak: 1. Gang- og sykkelveg fra Skageåsen til Skagedalen. Tilleggsbevilgning. 2. Vegbelysning langs kommunal veg fra fv.17 til OCEM. Overhalla kommune prioriterer som de to viktigste trafikksikkerhetstiltak langs fylkesveger i kommunen: 1. Fv.439 Ranem bru påhengt gangbane 2. Utbedring av kurvatur på strekningen Skogmo-Røttesmo (svinger ved Fuglem (Sandhaugen) på Skogmo).

27 Vedlegg utsendt: 1 Trafikksikkerhetsplan med forslag til revidert handlingsprogram, datert november Saksopplysninger Framlagt forslag til Trafikksikkerhetsplan med handlingsprogram for perioden , er en rullering av selve tekstdelen til planen, mens handlingsprogrammet er revidert ut fra gjennomførte og ny tiltak. Det foreslås ingen nye forslag til opplærings- og informasjonstiltak, samt overvåknings- og kontrolltiltak i forbindelse med revisjon av handlingsprogrammet. Det foreslås følgende endringer i handlingsprogrammets fysiske tiltak: Fysiske tiltak på kommuneveg Ingen tiltak er gjennomført eller igangsatt i løpet av Nytt tiltak tatt inn: Reasfaltering av ca. 680 m fra X Fv17/Kommuneveg 35 (Fuglem- Skjørland), gis prioritet 1. Fysiske tiltak på fylkesveg Ingen nye tiltak er tatt inn, og ingen tiltak er gjennomført eller igangsatt i løpet av Det er ikke foreslått endring i prioritering av tiltak. Fysiske tiltak gang- og sykkelveg langs kommunal veg Tiltak som tas ut: Gang- og sykkelveg fra Skageåsen til Skagedalen er utført i (Asfaltering våren 2014) Tilsagn på kr av fylkets trafikksikkerhetsmidler i Nytt tiltak tatt inn: Gang- og sykkelveg fra ny Skage barnehage til Skageåsen boligfelt. Fysiske tiltak gang- og sykkelveg langs fylkesveg Ingen nye tiltak er tatt inn, og ingen tiltak er gjennomført eller igangsatt i løpet av Det er ikke foreslått endring i prioritering av tiltak. Fysiske tiltak vegbelysning langs kommunal veg Ingen nye tiltak er tatt inn, og ingen tiltak er gjennomført eller igangsatt i løpet av Fysiske tiltak vegbelysning langs fylkesveg Ingen nye tiltak er tatt inn, og ingen tiltak er gjennomført eller igangsatt i løpet av Det er ikke foreslått endring i prioritering av tiltak. Vurdering Kommunen har hatt stort fokus på trafikksikkerhet de siste årene og har gjennomført flere tiltak i tråd med en målrettet trafikksikkerhetsplan. Av nye tiltak på kommunal veg er det valgt å ta inn et tiltak som også er tatt inn i vedtatt vegplan for Tiltaket omfatter en reasfaltering av kommunevegen i en strekning på ca. 680 m fra X Fv17. Tiltaket omfatter også grøftrensk og reparasjon ved bru mm. Tiltaket foreslås gjennomført i 2014, og ses i sammenheng med tidligere prioritert tiltak vegbelysning

28 langs kommunal veg på denne strekningen (Vegbelysning langs kommunal veg fra Fv17 til OCEM). En opprusting av selve vegen vurderes til å komme inn under tiltak som bør vurderes ut fra trafikksikkerhetsmessige forhold. Vegen som trafikkeres av skolebarn har en relativ stor trafikkmengde og det kjører mange tunge kjøretøy til og fra betongfabrikken daglig. Når det gjelder tiltaket vegbelysning langs kommunal veg fra Fv.17 til OCEM, ble det vedtatt en å forskuttere deler av tiltaket (nedlegging av kabel og fundamenter) i sammenheng med ekstern graving og tilrettelegging for bredbånd i området i En fullføring av vegbelysningsanlegget skulle deretter vurderes i samband med revisjon av trafikksikkerhetsplanen, og som en del av arbeidet med årsbudsjett/økonomiplan. Gang- og sykkelveg fra Skageåsen til Skagedalen er utført i Gjenstående arbeider er en asfaltering som vil bli utført våren Tiltaket ble gitt et tilsagn på kr av fylkets trafikksikkerhetsmidler i Tiltaket ble kostnadsberegnet til kr inkl. mva., og dette beløpet ble lagt til grunn for søknaden. Etter anbudsrunden i mai 2013 viste det seg at tiltaket fikk en totalkostnad på Det anbefales å søke om tilleggsbevilgning som vil dekke 50 % av de økte kostnadene. (ca. kr ) Som nytt tiltak tas inn gang- og sykkelveg fra ny Skage barnehage til Skageåsen boligfelt. Dette i tråd med vedtatte premisser for igangsatt reguleringsplanarbeid. Prioriterte og vedtatte fysiske tiltak i handlingsprogrammet som ikke er foreslått endret, kommenteres og vurderes ikke ytterligere. Det er valgt å dele opp fysiske tiltak for gang- og sykkelveger og vegbelysning langs henholdsvis kommunal og fylkeskommunal veg. Dette begrunnes i hovedsak med at iverksetting av tiltak langs kommunal veg vil være uavhengige av en fylkeskommunal prioritering for gjennomføring, både når det gjelder tidspunkt for gjennomføring og økonomi. Det er registrert følgende nye innspill/henvendelser: På vegne av foreldrene for skolebarna på Øysletta v/hilde van Hooft, er det mottatt innspill som omfatter buss-skur langs Fv.401 som følge av skolenedleggingen. De mener at buss-skur er med på å gjøre skolevegen/venting på buss bedre for barna. Kommentarer/vurderinger av ovennevnte innspill: På vinteren med mye snø kan det det være utfordringer å få gode forhold for av- og påstigning, og da spesielt for små barn. En bedre tilrettelegging i form av breddeutvidelse på enkelte steder kan bidra til at skoleelevene slipper å stå direkte på vegen/vegskulderen. Når det gjelder en etablering av flere leskur langs Fv401, så vil dette bli videreformidlet til Statens vegvesen, da disse har tilknytning til fylkeskommunal veg. Innspill som omfatter leskur tas imidlertid ikke inn i handlingsprogrammet. En bedre tilrettelegging for av- og påstigningsplasser vurderes i samråd med Statens vegvesen. Annet Det kan nevnes at det er under oppføring to leskur, henholdsvis på Bjøra og Øysletta. Det er gitt tilsagn om inntil kr fra Statens vegvesen, mens kr er tidligere vedtatt finansiert av kommunen. Vurdering av utforming av X Krabbstuvegen/Svalivegen er vurdert på nytt, og det skal skisseres mulige løsninger til utforming.

29 Det er gitt høringsuttalelse til Fylkesvegplan (k-sak 41/13) og til Handlingsplan for trafikksikkerhetsarbeid i Nord-Trøndelag (k-sak 82/13), inneværende år (2013). Følgende uttalelse ble vedtatt og oversendt som kommunens høringsuttalelse til Fylkesvegplan : Overhalla kommune påpeker at det ikke anses som en god utvikling at den økonomiske rammen reduseres fra inneværende periode til ny fylkesvegplan periode Det påpekes spesielt at rammen for Namdalskommunene utgjør 28 % av den totale investeringsrammen i Nord Trøndelag, mens Namdalen har 52 % av det totale fylkesvegnettet. Overhalla kommune ber om at følgende tiltak innarbeides i fylkesvegplan Fv.439 Ranem bru påhengt gangbane (Pkt ) 2. Fv.17 Utbedring av kurvatur på strekningen Skogmo Røttesmo (Pkt ) 3. Fv.760 Utbedring av kurvatur ved Melhus jernbaneundergang (Pkt ) 4. Fv.17 Gang- og sykkelveg Skei bru Barliakorsen. I tillegg vil Overhalla kommune påpeke behovet for omlegging av fv.760 Viesbakkene. Følgende uttalelse ble vedtatt og oversendt som kommunens høringsuttalelse til Handlingsplan for trafikksikkerhetsarbeid i Nord-Trøndelag : Overhalla kommune gir sin tilslutning til framlagt forslag til Handlingsplan for trafikksikkerhetsarbeid i Nord-Trøndelag , og de satsingsområder som skal gjennomføres i perioden. Og har følgende innspill/kommentarer: Prosjekt/tiltak som ligger innenfor 4 km fra skole gis prioritet på linje med tiltak som ligger innenfor 2 km fra skole ved søknad om trafikksikkerhetsmidler. Tiltak rettet mot trafikksikker adkomst til fritidsaktiviteter tas inn som et prioritert kriterium ved søknad om trafikksikkerhetsmidler. Kommunens mulighet til å søke på trafikksikkerhetsmidler en gang per år, anbefales videreført. Kommuner som søker om trafikksikkerhetsmidler bør dokumentere i søknaden at tiltaket er politisk vedtatt og finansiert. Fylkets årlige tilskudd til tiltak for trafikksikkerhet til kommunene bør økes for å stimulere til at flere tiltak kan bli realisert. En mulig forsterket satsing på kollektivtilbud i områder med stor trafikk/høy ÅDT bør omtales som relevant tiltak i planen. Miljømessig vurdering Når nye fysiske tiltak er gjennomført så vil dette ha en generell positiv virkning på miljøet. En tilrettelegging av gang- og sykkelveger vil gi en positiv klima- og miljøeffekt i forhold til persontransport, samt at det vil gi en positiv effekt i forhold til folkehelsa. Ved etablering av framtidig vegbelysning forutsettes det at det blir valgt energieffektiv LEDbelysning. En høyere anskaffelseskostnad vil oppveies av lavere energiforbruk og lengre levetid. Dette i tråd med kommunens klima- og energifokus. Konklusjon: Forslag til revidert handlingsprogram er oppdatert etter nye innspill og en generell kartlegging av tiltak som er registrert inneværende år. I tillegg er tiltak (trafikksikkerhet) vedtatt i vegplan for , vurdert og samordnet med det reviderte handlingsprogrammet. Trafikksikkerhetsplan med revidert handlingsprogram for perioden tilrås godkjent.

30 Det anbefales vedtatt følgende prioriteringer av tiltak det søkes trafikksikkerhetsmidler 2014 for: 1. Gang- og sykkelveg fra Skageåsen til Skagedalen. Tilleggsbevilgning. 2. Vegbelysning langs kommunal veg fra fv.17 til OCEM. Overhalla kommune prioriterer som de to viktigste trafikksikkerhetstiltak langs fylkesveger i kommunen: 1. Fv.439 Ranem bru påhengt gangbane 2. Utbedring av kurvatur på strekningen Skogmo-Røttesmo (svinger ved Fuglem (Sandhaugen) på Skogmo). Det rettes en henvendelse til Statens vegvesen for å få vurdert ytterligere leskur langs Fv.401 på Øysletta, samt å få vurdert tiltak som bedrer trafikksikkerheten i forbindelse med av- og påstigning til skolebuss.

31 Overhalla kommune Teknisk avdeling i Overhalla Saksmappe: 2012/ Saksbehandler: Åse Ferstad Saksframlegg Rullering av Hovedplan for kommunal bygningsmasse - Tiltaksplan driftsbudsjett 2014 og Tiltaksplan investeringer Utvalg Utvalgssak Møtedato Overhalla formannskap 114/ Overhalla kommunestyre Overhalla arbeidsmiljøutvalg 1/ Rådmannens innstilling 1 Revidert Hovedplan for kommunal bygningsmasse, datert november 2013, tas til orientering. 2 Følgende investeringstiltak prioriteres: HMS-tiltak (kritiske avvik): Ranemstunet: a. Heving av kjøkkeninnredning Ranemsletta barnehage: a. Solavskjerming i sovebod småbarn Tiltakene gjennomføres i 2014 og finansieres innenfor en samlet kostnadsramme på kr inkl. mva.. Tiltakene dekkes innenfor vedlikeholdsmidlene i driftsbudsjettet OBUS byggetrinn 2: Tiltaket videreføres i tråd med tidligere vedtak innenfor en kostnadsramme på kr eks. mva. (2013/2014/2015). Kommunale leiligheter og omsorgstilbud: Forprosjekt som definerer omfang av et framtidig bygg til helseformål (omsorgsboliger) på den gamle barnehagetomta på Ranemsletta gjennomføres i 2014 innenfor en kostnadsramme på kr Administrasjonsbygget: Utvendig oppussing. Kostnadsramme på kr med utførelse i Ny Skage barnehage: Bygging av ny barnehage innenfor en kostnadsramme på kr eks. mva. i 2014/2015. Planlagt bygd som passivhus-bygg eller eventuelt nullenergibygg (jfr. pågående revidering av kommunens klima- og energiplan). Ny gymsal Hunn skole: Stipulert kostnad kr eks. mva. Planlagt oppstart i 2016.

32 Utsendt vedlegg: Hovedplan for kommunal bygningsmasse, datert november Saksopplysninger Framlagt forslag til Hovedplan for kommunal bygningsmasse er revidert i tråd med de innspill og endringer som har framkommet i løpet av driftsåret Hovedplanen skal være en plan som samordner tiltak som omfatter forvaltning, drift, vedlikehold og utvikling (FDVU) av kommunens bygningsmasse. Det er innrapportert og registrert kortsiktige tiltak til en kostnad på ca. kr. 4,5 mill., og langsiktige tiltak til en kostnad på ca. kr. 26 mill. (eks. 2.byggetrinn OBUS). I tiltaksplan for driftsbudsjettet for 2014 er inntil 5 prioriterte kortsiktige vedlikeholdstiltak pr. bygg opplistet (pkt. 9.1). Tiltakene har en stipulert kostnadsramme på ca. kr. 2,5 mill.. I tiltaksplan for investeringer er det foreslått å avsette kr eks. mva. til HMStiltak i 2014, forprosjektkostnader på kr for å definere omfang av en utbygging til helseformål på gamle Ranemsletta barnehage, kr til utvendig oppussing av administrasjonsbygget, bygging av ny Skage barnehage med en totalkostnad på eks. mva. fordelt på årene 2014 og 2015, og ny gymsal ved Hunn skole innenfor en kostnadsramme på kr eks. mva. i byggetrinn ved OBUS er tatt inn som en videreføring av vedtatt og oppstartet byggeprosjekt som går over flere år, innenfor en kostnadsramme på kr 84 mill. eks. mva.. Tiltak gjennomført i 2013: (Det rapporteres ikke på gjennomførte prioriterte kortsiktige vedlikeholdstiltak) Skage BOA solgt pr Øysletta skole nedlagt pr. august. 1 kommunal bolig (Grovin 12) på Skage solgt pr Leilighetsbygg med 6 leiligheter på Skage i passivhusstandard (OFU, Offentlig forsknings- og utviklingsprosjekt), ferdigstilt og tatt i bruk pr. oktober. Rehabilitering og ombygging av gjennomgangsbolig for vanskeligstilte til 2 utleieleiligheter, ferdigstilt pr. november. HMS: tiltak ved Ranemstunet og Helsesenteret gjennomført, med unntak av 2 stk. vasker på C110 og C120 (dobbeltrom) på grunn av store kostnader ved å etablere avløp. ENØK: Norconsult-rapport pr. april. Utredning av mulige fornybare energikilder i administrasjonsbygget og helsesenteret. Universell utforming: Prioriterte tiltak gjennomført, med unntak av oppmerking av stor parkeringsplass v. Helsesenteret. Tiltak igangsatt og videreføres i 2014: OBUS 2.byggetrinn: Anbudsåpning juryarbeid frem til og trolig valg av anbyder ultimo januar.

33 Vurdering Det er kjent at et vedlikeholdsbudsjett som ikke dekker inn det årlige vedlikeholdsbehovet, på sikt vil resultere i et stort etterslep og medføre at vedlikeholdskostnader vil bli unødvendig store. Preventivt vedlikehold er generelt å anbefale. Forslag til revidert Hovedplan for kommunal bygningsmasse vil gi et godt grunnlag for å få et realistisk vedlikeholdsbudsjett. KOSTRA-statistikken for 2012 viser at kommunen har et samlet areal på formålsbygg på om lag m2 (administrasjonslokaler, førskolelokaler, skolelokaler, institusjonslokaler og kommunale idretts- og kulturbygg). Eldreboliger, omsorgsboliger og utleieboliger/leiligheter kommer i tillegg. Hvis en tar utgangspunkt i 150 kr pr m2, så vil dette bety at et realistisk budsjett for formålsbyggene beløpe seg årlig til om lag 3, 8 mill. (100 kr pr m2 vil utgjøre om lag 2,5 mill.) I tillegg vil det måtte påregnes vedlikeholdsmidler til kommunens øvrige bygg. Budsjettoversikt som viser vedlikeholdsmidler til kommunale bygg de siste 6 åra: År Budsjett 1,333 mill. 1,465 mill. 1,866 mill. 1,959 mill. 1,765 mill. 2,170 mill. Tiltaksplan investeringer : De største investeringene i 2014/2015 på kommunal bygningsmasse vil være en utbygging av ny barneskole på OBUS, ny Skage barnehage, samt oppfølging av tiltak i tråd med boligsosial plan (forprosjekt for den gamle barnehagetomta med sikte på å definere omfanget av et framtidig byggeprosjekt til helseformål). HMS ENØK og Universell utforming: Hovedplanen for kommunal bygningsmasse omfatter registrerte fysiske tiltak på bygningsmassen i løpet av inneværende driftsår. Av registrerte HMS-tiltak tilrås det prioritert kr inkl. mva. til gjennomføring av tiltak på Ranemstunet og ved Ranemsletta barnehage. Innmeldte tiltak ved Helsesenteret/sykeheim som omfatter en ombygging av kontor i bygg A (psykisk helsetjeneste), samt en ombygging av to dobbeltrom til enerom, må vurderes nærmere og planlegges før tiltakene kommer til behandling og prioritering. Når det gjelder nytt avfallsrom tilknyttet kjøkkenet, så er dette et tiltak som er vurdert tidligere og anbefalt ikke bygget, da eksisterende løsninger bør kunne benyttes og at driftsrutinene tilpasses dette. (Nytt stort søppelrom ble laget i 2012). Av innmeldte ENØK-tiltak er montering av varmepumpe i Naturfagbygget (OBUS) og tetting av gammel nød-ventilasjon i idrettshallen (Gimle), tatt inn under prioriterte kortsiktige vedlikeholdstiltak da dette er tiltak som bør kunne realiseres innenfor det ordinære vedlikeholdsbudsjettet. Tiltak ved Skage barnehage anbefales ikke iverksatt på grunn av bygging av ny barnehage. Dette gjelder også tiltak registrert ved Hunn skole, da ny gymsal er tatt inn i tiltaksplan for investeringer i Når det gjelder tiltak på Øysletta grendehus, så må dette avklares nærmere mellom kommunen og grendelaget i Som en oppfølging av vedtatt Klima- og energiplan og de mål som er satt for blant annet å få gradvis utfaset olje og el som hovedenergikilde i kommunale bygg og andre bygg i kommunen, ble det vedtatt å gjennomføre et utredningsarbeid om mulige fornybare energikilder for administrasjonsbygget og helsesenteret.

34 Utredningen skulle blant annet omfatte en beskrivelse og nærmere vurdering av mulige fornybare energikilder og et anbefalt valg av energikilde, evt. kostnadsbesparelse og et kostnadsoverslag og vurdering av lønnsomhet av anbefalte løsninger. Pr. ultimo april forelå det en rapport fra Norconsult. Rapporten skulle fremmes for kommunestyret som egen sak og med forslag til eventuell gjennomføring og finansiering av tiltak. Rapporten er under vurdering i administrasjonen og forslag til tiltak må avklares nærmere før sak fremmes til politisk behandling. Kort sammendrag av anbefalinger i rapporten: I tillegg til dagens løsning med kombinasjon av el- og oljekjeler er følgende energikilder og - systemer aktuelle: Varmekilde Teknologi Uteluft Luft/luft Luft/vann Vann fra Namsen Varmepumpe Grunnvarme (energibrønner) Luft/vann Flis fra nærområdet (Skage) Biovarmeanlegg Pellets fra nordisk marked (biokjel) I tillegg til løsninger i rapporten bør følgende kilder vurderes nærmere i administrasjonens videre sonderingene før sak legges fram: Solcelleteknologi til intern strømproduksjon. Solfangerteknologi til bidrag i varmeløsninger. Vindteknologi av mindre typer tilpasset bygninger til produksjon av strøm til eget forbruk. Gjenvinning av restvarme spillvann dette er trolig den teknikken som gir mest i forhold til investering, men er trolig best egnet på helsesenteret ut fra vannforbruk. Disse punktene i tillegg til punkter i rapporten vil med stor sannsynlighet være svært sentrale energikilder i de nye planprogrammene til Enova som kommer medio januar Rådmannen tilrår at omfang og iverksetting av større ENØK-tiltak ved administrasjonsbygget og helsesenteret vurderes nærmere og behandles i egen sak i løpet av Må også sees i sammenheng med pågående revidering av kommunens klima- og energiplan som kommer til behandling i Kommunen er en pilotkommune for universell utforming (uu) i Nord-Trøndelag sammen med 4 andre kommuner i fylket. Handlingsplan for Universell utforming ble vedtatt av kommunestyret den , og var grunnlag for prioritering av tiltak rettet mot blant annet kommunal bygningsmasse. Det ble vedtatt en finansieringsramme på kr for å gjennomføre prioriterte tiltak i handlingsplanen. Prioriterte tiltak er gjennomført, med unntak av oppmerking av stor parkeringsplass ved Helsesenteret. Blir ikke vedtatt finansieringsramme på kr benyttet fullt ut (regnskapet viser pr.dd kr ), tilrås det å gjennomføre enkelte uu-tiltak som er innmeldt gjennom Hovedplan for kommunal bygningsmasse. Hvilke tiltak som kan gjennomføres i 2014 vurderes nærmere når det foreligger endelig regnskapstall. Det er tidligere vedtatt å utarbeide en kommunedelplan for universell utforming. Arbeidet med planarbeidet er startet og det tas sikte på å fremme et planforslag til politisk behandling i løpet av Gjennom planprosessen avklares nærmer behov for større investeringstiltak.

35 Overhalla kommune Teknisk avdeling i Overhalla Saksmappe: 2011/ Saksbehandler: Åse Ferstad Saksframlegg 2.gangsbehandling og sluttbehandling - Revisjon av renovasjonsforskriften og gebyrregulativet. Innføring av renovasjon for hytter og fritidsbebyggelse. Utvalg Utvalgssak Møtedato Overhalla formannskap 100/ Overhalla kommunestyre 84/ Overhalla formannskap 127/ Overhalla formannskap 115/ Overhalla kommunestyre Rådmannens innstilling 1. Overhalla kommune vedtar forslag til revidert renovasjonsforskrift, slik at også hytter og fritidsbebyggelse blir omfattet av kommunens renovasjonsordning. Etter vedtak kunngjøres forskriften i tråd med forvaltningslovens 38. Følgende avsnitt tas inn i kommunens renovasjonsforskrift 2: Forskriften gjelder også for hytter og fritidseiendommer, herunder permanent oppsatt campingvogn. Med permanent menes her oppstilling på samme oppstillingsområde i 3 måneder eller mer. Campingvogn plassert på lagerplass blir ikke regnet som permanent oppstilt den tiden den står på lager, og det kan dokumenteres at den ikke er i bruk. Følgende 10 B tas inn i kommunens renovasjonsforskrift: Overhalla kommune skal sørge for, hentested og oppstillingsplass for beholdere til bruk for hytter og fritidsboliger. Beholderne som er utplassert og merket for hytter og fritidseiendommer, skal bare benyttes av brukere av hytter og fritidsboliger. For øvrig gjelder bestemmelsene i denne forskriften. 2. Innføring av renovasjon for hytter og fritidsbebyggelse iverksettes fra Gjeldende gebyrregulativ revideres i tråd med innføring av renovasjon for hytter og fritidsbebyggelse i samband med budsjettet for Informasjon og utplassering av containere vil skje i nært samarbeid mellom kommunen, Midtre Namdal Renovasjonsselskap (MNA) og aktuelle grunneiere. Det delegeres til rådmannen å gjøre avtaler med aktuelle grunneier for utplassering av containere. Hjemmel for vedtaket er: Lov om vern mot forurensninger og om avfall (Forurensningsloven) 30, og renovasjonsforskriften for Overhalla kommune.

36 Behandling i Overhalla formannskap Behandlet. Ragnar Prestvik (AP) fremsatte følgende forslag til vedtak: Overhalla kommune ber MNA utrede et forslag til hvordan ei frivillig ordning for renovasjon for hytter og fritidsboliger kan gjennomføres. Dette legges fram for politisk behandling i Overhalla kommune. Det ble først stemt over Rådmannens forslag til vedtak som fikk 2 stemmer. Deretter ble det stemt over Ragnar Prestvik (AP) sitt forslag til vedtak som ble vedtatt med 5 mot 2 stemmer. Innstilling i Overhalla formannskap : Ragnar Prestvik (AP) sitt forslag til vedtak vedtas. Behandling i Overhalla kommunestyre Ikke behandlet. Ragnar Prestvik (AP) fremsatte følgende forslag til vedtak: Saken utsettes i påvente av avklaring om det er mulig å innføre en frivillig ordning. Forslaget ble enstemmig vedtatt. Vedtak i Overhalla kommunestyre , enst.: Ragnar Prestvik (AP) sitt forslag til vedtak vedtas. Saken utsettes i påvente av avklaring om det er mulig å innføre en frivillig ordning. Behandling i Overhalla formannskap Ikke behandlet. Vedtak i Overhalla formannskap , enst.: Saken utsettes i påvente av at representantskapet i MNA i løpet av 1. halvår 2012 skal gjøre en ny vurdering av mulige løsninger for hytterenovasjon. Vedlegg utsendt: 1. FOR- sak 60/11 Revidering av renovasjonsforskriften og gebyrregulativet. Innføring av renovasjon for hytter og fritidsbebyggelse

37 2. Forslag til endra renovasjonsforskrift 3. Uttalelse fra Selotten hytteforening 4. Uttalelse fra Jo Magnus Saugen 5. Uttalelse fra Jann O. Skogmo 6. Referat fra eiermøte MNA Kopi av brev til MNA fra Namsos hytteierforening, Brev fra MNA vedr. Hytterenovasjon i Overhalla kommune, datert Kopi av brev til Fylkesmannen i N-T, fra Klima- og forurensningsdirektoratet, Brev fra MNA, Presisering av hytte-/fritidsrenovasjonsordningen, Møteprotokoll Representantskapsmøte MNA, Ikke utsendte vedlegg: 1. Orientering om avfall fra fritidsbebyggelse (hytterenovasjon), brev fra Fylkesmannen i Nord-Trøndelag, datert Vedtak i representantskapet Innføring av hytterenovasjon i MNA- området. 3. KOM- sak 096/04 Forskrift for husholdningsavfall/renovasjonsforskrift for Overhalla kommune 4. Avfallsgebyr for fritidseiendommer (vurdering av gebyrdifferensiering), brev fra Statens forurensningstilsyn, datert Saksopplysninger Forslag til endring av renovasjonsforskrift har vært lagt ut til høring i perioden , og kunngjort i Namdalsavisa og på kommunens hjemmeside. Det er mottatt tre høringsuttalelser innen høringsfristen. (sammendrag) Selotten hytteforening: De går i mot ordningen med utplassering av søppelkonteinere med tre hovedargument: Ordningen er miljøfiendtlig. Den er kostnadskrevende. Den dekker ikke et behov eller ønske fra de som forutsettes å skulle bruke ordningen. Som et forslag til kommunen på en ordning de mener vil fungere etter hensikten er at MNA plasserer ut låste konteinere på Lauvhammeren og på Ranemsletta, og at de begge stedene gjør avtaler med bensinstasjoner om at de har nøkkel og at folk betaler pr. sekk de kaster. Jo Magnus Saugen: Er uenig i at ordningen vil gi en miljøgevinst både lokalt og globalt. Dette begrunnes med at: Hyttene ligger spredt, og mange ligger et godt stykke fra bilveg. Det medfører at det som blir transportert til og fra hytta blir båret i sekk. Da sier det seg selv at avfallsmengden blir redusert til et minimum. De fleste hyttene eies av innenbygdsboende, slik at det ikke blir produsert avfall i heimen mens familien er på hytta. Det er umulig å opprette mottaksplasser på alle steder folk kommer ned fra hytta. Ekstra kjøring for å levere avfallet på en felles mottaksplass vil derfor medføre en forurensning og ingen miljøgevinst lokalt og globalt. Det er større fare for at sortering av avfallet blir dårligere når det skal foregå på en felles mottaksplass enn når den foregår hjemme. Er enig i at det er forurenseren som skal betale, men i dette tilfellet må det betales 2 ganger for mindre eller samme avfallsmengde.

38 Det blir feil dersom det er hytteeierne som skal finansiere en ordning for å ta imot avfall fra veifarende. Et system for å ta imot dette avfallet må finansieres av alle innbyggerne i kommunen, dvs. dekkes av den generelle renovasjonsavgiften. Det må først foretas en undersøkelse om avfall fra hyttene i Overhalla virkelig er et problem for miljøet. Henstiller kommunestyret å avvise en innføring av renovasjon for hytter og fritidsbebyggelse. Jann O. Skogmo: Stiller spørsmål om målsetningen med å innføre ordningen, og om en skal bli fritatt avgift når en ikke er hjemme. Er det meningen at en hytteeier som har hytte i samme kommune som bostedet, eller i så nær avstand fra sin hytte at avfall kan medbringes heim, må slippe å levere dette på plasserte hyttecontainere. Det er plass i søppelbeholder heime som det betales avgift for fra før. Litt mer rettferdig og logisk ordning hvis behovet for deponering av søppel er til stede for enkelte. De som har et behov bør få leie en nøkkel eller kort for åpning av container. Det er da avgiften for denne tjenesten/tilbudet har sin rett. Kommunen bør være forsiktig med å fatte vedtak på slike grunnlag. Det kan bli vanskelig å pålegge innbyggerne andre og langt viktigere avgifter. Nye saksopplysninger 2013 Representantskapet i MNA besluttet i R-sak 8/2012 at MNA skulle utrede hvordan organisering og gjennomføring av hytte-/fritidsrenovasjonen skulle utføres i MNA-området. MNA skulle også se på muligheten for å få alle de 3 berørte fylkesmennene (Nord-Trøndelag, Sør-Trøndelag og Nordland) til å håndtere hytte-/fritidsrenovasjon likt, og i den forbindelse ble det sendt et brev til Fylkesmannen i Nord-Trøndelag med spørsmål til utfordringene tilknyttet hytterenovasjon. Fylkesmannen valgt å oversende MNAs spørsmål til Klima- og forurensningsdirektoratet (Klif) for avklaring. Sammendrag av KLIFs (nå Miljødirektoratet) svar: - Hytter og fritidseiendommer (herunder permanent oppsatte campingvogner) skal omfattes av husholdningsrenovasjonsordningen. - Deltakelse i ordningen er ikke frivillig, og om avfallsbesitter velger å benytte seg av tilbudet eller ikke, har ingen betydning for deres plikt til å betale gebyr. - Kommunen kan i forskrift unnta områder utenfor tettbebygd strøk, jf. forurensningslovens 30 annet ledd. I samme ledd framgår det også at kommunen etter søknad kan unnta bestemte eiendommer. Hensikten er at alle eiendommer skal være tilknyttet en renovasjonsordning på en betryggende måte. Det er anledning til å vedta ulike ordninger for ulike deler av kommunen (tettbygd vs. spredtbygd). Her vil kostnadene ved å ha samme ordning i alle deler av en kommune ha betydning for hvilken ordning som bør velges. - Det er ikke adgang til å sette gebyr for hytte-/fritidsrenovasjon til kr. 0,-, men det er anledning til differensiering basert på kostnaden ved å betjene den enkelte eiendom. Med bakgrunn i svar fra Klif vedtar styret i MNA en differensiert renovasjonsavgift for 2014:

39 Alle fritidseiendommer, herunder permanent oppsatte campingvogner, omfattes av ordningen med fritidsrenovasjon i MNA kommunene, jfr. Renovasjonsforskriften 2. Gebyret pr enhet settes for 2014 til kroner 700,- + mva. med en reduksjon på kroner 200,- for eiendommer som ligger mer enn 2,5 kilometer fra vei (vinterbrøyta vei). MNA fakturerer alle medlemskommuner ut fra dette fra og med uavhengig av om den enkelte kommune har tatt inn fritidseiendommer i sin renovasjonsforskrift, og uavhengig av om den enkelte kommune har vedtatt noe gebyr for sin kommune. Representantskapet i MNA ble orientert om status vedrørende hytterenovasjon i møtet den , og har i R-sak 5/2013 vedtatt å ta orienteringen om utviklingen i saken om felles hytterenovasjon til etterretning. Med bakgrunn av at ordningen skal omfatte samtlige hytter og fritidseiendommer i medlemskommunene, er selvkostgebyret fra MNA vedtatt satt likt for alle abonnenter. Hvis det gis mange fritak i den enkelte kommune, så vil dette innebære et høyere gebyr for de øvrige abonnentene. Vurdering Innkomne merknader omfatter i hovedsak synspunkter på om en innføring av renovasjonsordning for hytter og fritidsbebyggelse vil være en rettferdig ordning (innenbygdsboende kontra utenbygdsboende), vil medføre økt bilkjøring til og fra returpunktene (miljøaspekt), og at den ikke vil dekke de ulike behov og ønsker eiere av hytter og fritidsbebyggelse har (differensiert ordning). MNAs renovasjonsdistrikt omfatter i alt 13 medlemskommuner. Med unntak av Vikna, Namdalseid (startet arbeid med forskrift), Namsos (under behandling) og Overhalla, har alle medlemskommunene innført hytterenovasjon i tråd med vedtak fattet i representantskapsmøtet og Forurensningslovens 30. Det kan også nevnes at de fleste Innherredskommunene, og alle kommuner i Sør-Trøndelag har innført ordningen. En vil anta at de samme innvendingene til ikke å innføre ordningen har vært tema i disse kommunene. En totalvurdering og den plikten kommunen har til å etablere hytterenovasjon har likevel vært avgjørende for å vedta ordningen. I følge matrikkelen pr er det registrert totalt 349 hytter/fritidsboliger/seterhus, skoghusvære. Fordelt henholdsvis på 277 hytter/fritidsbebyggelse, 9 helårsboliger/våningshus som benyttes som fritidsbolig, 26 seterhus og 37 skogs- og utmarkskoier. Av disse eiendommene ca 130 eiere/festere utenbygdsboende. Forurensningslovens 30. Kommunal innsamling av husholdningsavfall m.v.: Kommunen skal sørge for innsamling av husholdningsavfall. Forurensningsmyndigheten kan i forskrift eller i det enkelte tilfellet pålegge kommunene å innføre ordninger for sortering av avfallet. Et slikt pålegg må baseres på en samlet vurdering av kostnadene dette vil innebære i forhold til de miljøfordeler som oppnås. Kommunen kan gi forskrifter om at den kommunale innsamling bare skal gjelde i tettbygd strøk, at visse slag husholdningsavfall skal holdes utenfor den kommunale innsamling, og at visse slag avfall skal holdes adskilt. Kommunen kan etter søknad unnta bestemte eiendommer fra den kommunale innsamling. Kommunen kan gi forskrifter som er nødvendig for å få til en hensiktsmessig og hygienisk oppbevaring, innsamling og transport av husholdingsavfall. Uten kommunens samtykke må

40 ingen samle inn husholdningsavfall. Forurensningsmyndigheten kan i særlig tilfeller ved forskrift eller enkeltvedtak bestemme at kommunens samtykke er nødvendig. Kommunen har imidlertid ikke anledning til å vedta en renovasjonsordning som fritar hytteeiere som gruppe, selv om bestemte eiendommer kan unntas med hjemmel i 30. Dette følger av kommentarer til Forurensningsloven og hvor det er angitt at det er ikke anledning til generelt å frita bestemte brukergrupper fra ordningen. Det er heller ikke anledning til å unnta enkelte områder fra ordningen, da loven henviser til at det er kun eiendommer som etter søknad som kan fritas. Det vil si at det i hvert enkelt tilfelle må søkes om fritak, og vurderes opp mot kriterier som fjerntliggende eller vanskelig tilgjengelig. En nærmere definisjon på hvilke eiendommer som kan komme inn under disse kriteriene er ikke uttrykt nærmere i lovkommentaren. Kommunen kan derfor ikke gi en generell vurdering og fatte et generelt vedtak, men vurdere hver søknad særskilt. Loven åpner heller ikke til å gi fritak på grunn av helse eller sosiale årsaker. Det er også slått fast at renovasjonsgebyret følger eiendommen og ikke eieren. I følge Statens forurensningstilsyn vil en differensiert ordning som legger opp til at det er kun utenbygdsboende som skal komme inn under ordningen og betale renovasjonsgebyr, ikke være i tråd med lovverket eller ulovfestede prinsipper. MNA opplyser at kostnaden for hytterenovasjon i 2011 er satt til kr. 570,- eksl. mva. I tillegg foreslås det et påslag i prisen ut til abonnenten som skal dekke kommunens utgifter i forbindelse med oppfølging og fakturering av tjenesten. Kostnadene for ordningen er beregnet ut fra at alle medlemskommunene (samdriftsfordeler), er med i ordningen. Det anbefales at ordningen trer i kraft pr Ved 1.gangsbehandling av saken ble det foreslått å utplassere containere på følgende steder/områder: Røttesmo/Flasnes Øysletta i grendesenteret Homstad Statoil Overhalla v. kryss Fv17/Reinbjørvegen (Meosenbrua) I tillegg vil det kunne utplasseres mindre beholdere hvis det er ønsket og behovet tilsier dette, for eksempel på Solem. Om det vil være behov for mindre beholdere andre steder vil bli nærmere vurdert i forbindelse med den praktiske gjennomføringen av ordningen. Innspill om en container på Lauvhammeren er registrert og vil bli tatt med i det videre arbeidet. Viser for øvrig til saksopplysninger og vurdering som ble gjort ved 1.gangsbehandling av saken. Nye vurderinger 2013 Med bakgrunn i de svar som Klif har gitt og vedtak i representantskapet i MNA den , anbefales det å vedta en endring av kommunens renovasjonsforskrift og innføre et differensiert renovasjonsgebyr for hytter og fritidsbebyggelse. Rådmannens innstilling fra FOR-sak 100/11 ( ) opprettholdes derfor med endringer og tillegg på følgende punkt i vedtaket: 2. Innføring av renovasjon for hytter og fritidsbebyggelse iverksettes fra

41 3. Gjeldende gebyrregulativ revideres i tråd med innføring av renovasjon for hytter og fritidsbebyggelse i samband med budsjettet for Informasjon og utplassering av containere vil skje i nært samarbeid mellom kommunen, Midtre Namdal Renovasjonsselskap (MNA) og aktuelle grunneiere. Det delegeres til rådmannen å gjøre avtaler med aktuelle grunneier for utplassering av containere. I følge matrikkelen pr er det registrert totalt 345 hytter/fritidsboliger/seterhus, skoghusvære. Fordelt henholdsvis på 284 hytter/fritidsbebyggelse, 9 helårsboliger/våningshus som benyttes som fritidsbolig, 25 seterhus og 27 skogs- og utmarkskoier. Av disse eiendommene omlag 130 eiere/festere utenbygdsboende. MNAs gebyrsats til selvkostpris anbefales tatt inn i kommunens gebyrregulativ uten ekstra påslag fra kommunen. Det tilrås at Overhalla kommunen viderefører samme gebyrdifferensiering som er vedtatt av representantskapet i MNA. Abonnement: Gebyrsats: Gebyrsats inkl. mva.: Standard Redusert (eiendommer som ligger lengre enn 2,5 km fra veg (vinterbrøyta veg) Utplassering av containere vil skje i nært samarbeid med MNA og berørte grunneiere.

42 Overhalla kommune Sentraladministrasjonen Saksmappe: 2013/ Saksbehandler: Bente Eidesmo Saksframlegg Sertifiseringsordning som Livsgledesykehjem Utvalg Utvalgssak Møtedato Overhalla formannskap 116/ Overhalla kommunestyre Rådmannens innstilling 1. Kommunestyret vedtar at Overhalla sykeheim søker om å bli sertifisert som Livsgledesykehjem i Sertifiseringsordninger har en kostnad på kr som en engangssum i sertifiseringsåret. Bevilgning gjøres i årsbudsjettet for 2014.

43 Dokumenter i saken Type Dato Tittel Adressat S Sertifiseringsordning som Livsgledesykehjem Saksopplysninger Sertifiseringsordningen Livsgledesykehjem er et systemverktøy for å sette de sosiale, kulturelle og åndelige behov til beboere i et system. Ordningen bygger på allerede gjeldende kvalitetskrav, lovverk, og ni livsgledekriterier som er utarbeidet sammen med ansatte ved sykehjem i Trondheim, fylkesmannen og tilsynet. Målet er at den enkelte beboer skal oppleve livsglede, og derav er livshistorien og kartlegging av den enkelte grunnlaget for å kunne oppfylle kriteriene. Stiftelsen Livsglede for eldre (LFE) er eier av sertifiseringsordningen Sertifiseringen gis for ett år i gangen Hvorfor delta: Livsgledesykehjem er i Meld. St. nr. 29 "Morgendagens omsorg" omtalt som en av fem nasjonale strategier for økt frivillighet. Gjennom livsgledearbeidet blir sykehjemmet en mer naturlig del av nærmiljøet, og frivillige ivaretas bedre. Stiftelsen er sammen med helsedirektoratet i ferd med å utarbeide utrullingsplan for Norge. I St. meld. 25 "Mestring, mulighet og mening" omtales det at en av de største svakhetene med dagens omsorgstilbud er forhold som aktivitet, sosiale og kulturelle behov, spesielt gjelder dette for beboere på sykehjem. Sertifiseringsordningen er et virkemiddel til forbedring og systematisering av disse forholdene. Gir innhold til Verdighetsgarantien. Dokumentasjon av aktiviteter og opplevd livsglede for den enkelte beboer er hensiktsmessig i forhold til tilsyn og for eksempel i samtaler med pårørende. Arbeidsmiljøundersøkelser i Trondheim viser at ansatte på Livsgledesykehjem opplever et bedre arbeidsmiljø, tilhørighet, stolthet, trivsel og ikke minst arbeidsglede. Undersøkelser viser tendenser til mindre bruk av tvang, og mer bruk av tillitsskapende tiltak ved Livsgledesykehjem. Krav til sykehjemmet før sertifiseringssøknaden Sertifiseringsordningen skal være forankret hos enhetsleder og i kommuneadministrasjonen. Sykehjemmet skal være godkjent i forhold til lovpålagte kvalitetskrav og bemanning Kartlegge samtlige beboere/brukeres interesser, hobbyer etc.

44 9 livsgledekriterier 1. Alle ansatte skal vite om sertifiseringsordningen og hva den innebærer 2. Sykehjemmet skal legge til rette for samarbeid med skoler, barnehager eller andre organisasjoner. 3. Sykehjemmet skal legge til rette for at beboeren får komme ut i frisk luft en gang pr uke. 4. Sykehjemmet skal legge til rette for kontakt med dyr. 5. Sykehjemmet skal legge til rette for at beboeren får mulighet til å opprettholde sine hobbyer og fritidssysler. 6. Sykehjemmet skal legge til rette for sang, musikk og kultur i hverdagen. 7. Sykehjemmet skal legge til rette for å skape ei hyggelig ramme rundt måltidet 8. Sykehjemmet skal legge til rette for god kommunikasjon med pårørende 9. Sykehjemmet skal legge til rette for å trekke årstidene inn som en naturlig del av hverdagen Stiftelsens krav Kommunen: Har en livsgledeansvarlig på rådmannsnivå som er ansvarlig for kommunens livsgledearbeid. Har ansvar for å følge opp den sertifiserte virksomheten i egen kommune. Sykeheimen: Krever avsatt ressurs som livsgledekonsulent (ca 20% i sertifiseringsprosessen) Livsgledekonsulenten blir prosessveileder og kurses til oppgaven I tillegg til livsgledekonsulent må sykeheimen ha livsgledeansvarlige som leder livsgledegruppene i sykeheimen. Alle ansatte skal ta del i sertifiseringsordningen Stiftelsens tilbud Materiell som veileder, plakater, årstidsgleder, årstidtavle Sørge for utdanning og veiledning av Livsgledekonsulenten Kick-off dag for ansatte Sørge for årlig resertifisering Sertifiseringsordningens kostnad Oppstarts avgift på kr ,- Den årlige resertifiseringen har en kostnad på kr ,- Sertifikatet koster kr 500,-, plakett og flagg kr 2500,- Stiftelsen Livsglede for Eldres definisjon av begrepet livsglede: Livsglede kan være den spontane gleden, et gyllent øyeblikk, gleden av det å være til, engasjement og glød, gleden av å bry seg om noe eller noen og følelsen av lykke Vurdering Ledelsen, ansatte og tillitsvalgte har et ønske om å starte en sertifiseringsordning for sykeheimen og har et ønske om å starte prosessen tidlig i Det er allerede mye livsgledetiltak i sykeheimen, men en ser at med sertifiseringsordningen setter en alt i et bedre system. Stiftelsen forventer at det brukes fra 1 til 2 år på sertifiseringsordningen. Deretter blir det en resertifisering hvert år etter det og med en kostnad på kr

45 Det er store krav om å ha orden i eget hus før sertifiseringen starter. Her har vi det meste på plass og har et godt utgangspunkt for å kunne dokumentere de krav som settes i forhold til godkjent HMS- og internkontrollsystem. Det er også krav om godt arbeidsmiljø og fungerende avvikssystem, noe som vi også har jobbet mye med de siste årene. Men bedre kan vi bli og stiftelsen mener at livsgledearbeid skaper økt arbeidsglede som igjen fører til mindre sykefravær. Livsgledekonsulent Det er en god mulighet for at vi kan engasjere fagutviklingssykepleier som livsgledekonsulent (LVK) i 20 % av sin stilling. Hvis det gjøres unngår en ekstrautgift på denne funksjonen. Kravene til LVK er at den ikke skal være en del av daglig drift i sykeheimen, men ha en rolle som kan se driften med andre øyne. Organisering av sertifiseringsordningen minner om systematikken til forflytningsprosjektet og fagutviklingssykepleier ledet den utviklingsprosessen godt. Kick off Det er viktig å engasjere alle ansatte på en kick off-dag med stiftelsen. Sykeheimen har temadager i mai som vil passe godt som kick off-dager. Sertifiseringsordningen Første halvår 2014 brukes til å planlegge organiseringen av sertifiseringsordningen etter veiledning av stiftelsen og i tillegg skaffe til veie dokumentasjon på kravene til orden i eget hus. Et livsgledesykehjem vil i tillegg til å ha orden i eget hus kunne gi en mer helhetlig omsorg og legger vekt på å dekke den enkelte brukers sosiale, kulturelle og åndelige behov. Det vil også bidra til en mer individuell tilrettelegging av aktiviteter og måltidsituasjonen til brukerne. Det som i tillegg vil være positivt med sertifiseringsordningen er at en vil knytte enda tettere bånd til frivilligheten, skoler, barnehager og pårørende. Det blir viktig å involvere alle gode krefter til å skape mer liv og innhold til dagene til våre brukere.

46 Overhalla kommune Sentraladministrasjonen Saksmappe: 2013/ Saksbehandler: Roger Hasselvold Saksframlegg Rapport og budsjettendring for drifts- og investeringsregnskapet Utvalg Utvalgssak Møtedato Overhalla formannskap 117/ Overhalla kommunestyre Rådmannens innstilling Rådmannen foreslår følgende endring av drifts og investeringsregnskapet for (Regnskapsskjema 1A og 1B, 2A og 2B). Regnskapsskjema 1A - drift Budsjett Reg. budsjett Forslag til Reg. budsjett endring etter vedtak Skatt på inntekt og formue Ordinært rammetilskudd Skatt på eiendom Andre direkte eller indirekte skatter Andre generelle statstilskudd Sum frie disponible inntekter Renteinntekter og utbytte Gevinst finansielle instrumenter (omløpsmidler) Renteutg.,provisjoner og andre fin.utg Tap finansielle instrumenter (omløpsmidler) Avdrag på lån Netto finansinnt./utg Til dekning av tidligere regnsk.m. merforbruk Til ubundne avsetninger Til bundne avsetninger Bruk av tidligere regnsk.m. mindreforbruk Bruk av ubundne avsetninger Bruk av bundne avsetninger Netto avsetninger Overført til investeringsregnskapet Til fordeling drift Sum fordelt til drift (fra skjema 1B) Regnskapsmessig mer/mindreforbruk - - -

47 Regnskapsskjema 1B - drift Budsjett Reg. budsjett Forslag til Reg. budsjett endring etter vedtak Politiske styringsorganer Stabs- og støttefunksjoner Fagområde oppvekst Fagområde helse/sosial Fagområde kultur Fagområde teknisk Interkommunalt samarbeid Skatter, rammetilskudd, renter og avdrag Midtre Namdal Samkommune ALLE Regnskapsskjema 2A - investering Regnskap 12 Budsj 2013 Reg. budsjett Endring Reg. budsjett før 2. tertial 2. tertial etter 2. tertial Investeringer i anleggsmidler Utlån og forskutteringer Avdrag på lån Dekning av tidligere års udekket Avsetninger Årets finansieringsbehov Finansiert slik: Bruk av lånemidler Inntekter fra salg av anleggsmidler Tilskudd til investeringer Mottatte avdrag på utlån og refusjoner Andre inntekter Sum ekstern finansiering Overført fra driftsregnskapet Bruk av tidligere års udisponert Bruk av avsetninger Sum finansiering Udekket/udisponert

48 Regnskapsskjema 2B - investering Regnskap 12 Budsj 2013 Reg. budsjett Endring Reg. budsjett før 2. tertial 2. tertial etter 2. tertial 0356 Ranemsletta barnehage - utvikling av eiendom Gløymen bru Gang-/sykkelveg Svarlia Universiell utforming kommunal bygningsmasse Bygging av energieffektivt leilighetsbygg Skage Utbygging Svarlia boligfelt Utbygging Skageåsen boligfelt Industriområde Skogmo - utvidelse av areal Gansmo renseanlegg Vegadressering Pumpestastjon Meosen Adkomstveg Skogmo boligfelt Vegbelysning OBUS/Gimle Salg trygdebolig Grovin nr Nav II Ny avløpsledning Øysletta Kjøp av kommunale biler 300* Gang/ sykkelveg mellom Skageåsen III og Skage Vest HMS avvik Ny Skage barnehage ( ) ALLE

49 Saksopplysninger I likhet med driftsregnskapet skal investeringsregnskapet nå være årsavhengig. Det vil ofte være vanskelig å ha en nøyaktig plan for framdriften når årsbudsjettet vedtas. I tillegg plikter rådmannen å gi meldinger til kommunestyret for endringer som har betydning for drift og investeringsregnskapet. Rapporten burde normalt vært fremmet i forbindelse med behandling av regnskapsrapport 2. tertial. På grunn av endring i sentrale stillinger og hendelser etter behandling av 2. tertialrapport blir rapporten fremmet så sent i året. Endringer i driftsregnskapet Midtre Namdal samkommune I Midtre Namdal samkommunes hadde den 15/ til behandling budsjettkontroll 2. tertial. Følgende endringer ble vedtatt med virkning på Overhalla kommunes årsbudsjett: Barnevern (tiltaksbudsjett) For Overhalla ble det meldt et merforbruk på ca i tertialrapport 1/13. Denne prognosen ser fortsatt ut til å holde. Det er utgifter til barn under omsorg som har økt mest. Nav (tiltaksbudsjett, kvalifisering og sosialhjelp) For Overhalla ble det i tertialrapport 1/13 meldt om et avvik på på tiltaksbudsjettet. Dette ser fortsatt ut til å være en god prognose. Økonomisk sosialhjelp flyktninger: Opprinnelig post for økonomisk sosialhjelp for flyktninger var kr ,-. Post har stått uendret i flere år. Med økning i antall flyktninger ser en at rammen er for liten, og prognosen viser et samlet behov på kr ,-. Økningen på kr ,- finansieres med bruk av flyktningefondet. Endringen får sådan ingen resultateffekt. Økonomisk sosialhjelp til flyktninger brukes før de kommer inn på integreringsordningen. Har flyktningen ikke fått noe inntektsgrunnlag etter den 2 årlige integreringsordningen, vil det fortsatt være behov for slik hjelp. Underskudd avløpsområdet Selvkosttjenesten - avløp har i flere år dratt med seg et underskudd. For 2013 er det budsjettert med en inndekning på kr ,- av underskuddet. Reelt underskudd er ved inngangen av 2013 kr ,-. Endringen skylles større overskudd i 2012 enn antatt. Differansen avsettes til selvkostfondet (bundne driftsfond). Endring krever godkjenning av kommunestyret. Rådmannen foreslår at posten avsetting til disposisjonsfond reduserer. Avsetting til bundne driftsfond økes med kr ,-. Endring i skatt og rammetilskudd I forbindelse med presentasjon av statsbudsjettet for 2014 ble rammene for skatt og rammetilskudd endret for Det ordinære rammetilskuddet ble redusert med kr ,- hvorav det vesentligste knyttes til inntektsutjevningen. Skatt på inntekt og formue har nasjonalt blitt større enn antatt. Som følge av dette økes Overhallas andel med kr ,-. Netto økning på kr ,-. Samlet prognose driftsregnskapet: Summen av postene ovenfor øker samlet utgifter med kr ,-. Av dette dekkes ,- av økte inntekter og bruk av flyktningfondet. En vil da få et overforbruk på kr ,-. Rådmannen anbefaler at overforbruket dekkes med bruk av disposisjonsfond.

50 Regnskapsskjema 1A - drift Budsjett Reg. budsjett Forslag til Reg. budsjett endring etter vedtak Skatt på inntekt og formue Ordinært rammetilskudd Skatt på eiendom Andre direkte eller indirekte skatter Andre generelle statstilskudd Sum frie disponible inntekter Renteinntekter og utbytte Gevinst finansielle instrumenter (omløpsmidler) Renteutg.,provisjoner og andre fin.utg Tap finansielle instrumenter (omløpsmidler) Avdrag på lån Netto finansinnt./utg Til dekning av tidligere regnsk.m. merforbruk Til ubundne avsetninger Til bundne avsetninger Bruk av tidligere regnsk.m. mindreforbruk Bruk av ubundne avsetninger Bruk av bundne avsetninger Netto avsetninger Overført til investeringsregnskapet Til fordeling drift Sum fordelt til drift (fra skjema 1B) Regnskapsmessig mer/mindreforbruk Endringer i investeringsregnskapet Det vises til tabell under for kommentarer til den enkelte post. Rapporten for investeringsregnskapet viser et mindre behov for bruk av lån på kr ,- mindre enn budsjettert. Dette som en følge av mindre framdriften i investeringsprosjektene enn opprinnelig budsjettert. Det selges mere anleggsmidler, og prognosen viser en merinntekt på kr ,-. Inntekten knyttes til salg av hus og tomter. En har fått signaler om at flere av festetakerne av næringstomter er interesserte i å kjøpe. Det knytter seg noe usikkerhet til om det blir i løpet av 2013 eller Med andre ord kan det bli noe mer inntekter enn hva prognosen viser. Salgene er vedtatt avsettes til investeringsfond. Får sådan ingen resultat effekt. Samlet viser revidert investeringsregnskapet et overskudd på kr ,-. Rådmannen anbefaler at midlene benyttes til styrking av ubunden investeringsfond. Samlet er fondet ved inngangen av 2013 kr ,-. Midlene kan kun brukes i investeringsregnskapet.