Utvalg Utvalgssak Møtedato Hovedutvalg for bygg, plan og teknisk drift 2011/ Reguleringsplan for Skriverøya steinbrudd 2.

Transkript

1 Halden kommune Arkivkode: Arkivsaksnr: Journal dato: Saksbehandler: G / Ragnhild Wendelbo Utvalgssak Utvalg Utvalgssak Møtedato Hovedutvalg for bygg, plan og teknisk drift 2011/ Utsendte vedlegg 1 Plankart 2 Bestemmelser 3 Beskrivelse rev ILLUSTR A Støyrapport Ikke utsendte vedlegg Saksdokumenter i ephorte: 2005/ /24 2.gangs behandling Denne saken er utredet etter prinsippet for fullført saksbehandling. Sammendrag av saken: fremmer på oppdrag fra Jogra steinindustri AS forslag til reguleringsplan for Skriverøya steinbrudd. Hensikten med reguleringen er å legg til rette for videre uttak av Iddefjordsgranitt og utvide eksisterende steinbrudd både sørover, østover og nordover, samt noe i dybden. Den aktuelle eiendommen gnr. 192, bnr. 7, ligger ved Iddefjorden vest for Ystehedeneset og Riksveg 22. Forslaget til reguleringsplan er i kommuneplanens arealdel, vedtatt , vist som områder for råstoffutvinning. Planprosessen avdekket en privatrettslig strid rundt transporten av steinblokker på Skriverøyveien. Saken ble på bakgrunn av dette lagt i bero hos kommunen inntil vegspørsmålet var avklart. Dette har nå blitt løst gjennom avtaler med naboer og ved en liten omlegging av veien i forbindelse med endring av reguleringsplan for Sofienberg boligområde (2010/424). Rådmannens innstilling: Hovedutvalg for bygg, plan og teknisk drift godkjenner med hjemmel i Plan- og bygningsloven (av 1985) 27-1 forslag til reguleringsplan for Skriverøya steinbrudd. Plankart og illustrasjon datert , planbeskrivelse og reguleringsbestemmelser datert , henholdsvis sist revidert og

2 Saksutredning: Bakgrunn Halden kommune mottok den forslag til reguleringsplan for Skriverøya steinbrudd: plankart og planbestemmelser/beskrivelse datert , samt støyvurdering utarbeidet av Kilde Akustikk AS fra oktober Forslagsstiller er landskapsarkitekt John Lie på oppdrag for Jogra steinindtustri AS. Planområdet er i arealdelen til kommuneplanen, vedtatt , avsatt som område for råstoffutvinning. Oppstart av planarbeidet ble kunngjort igangsatt den Planarbeidet ble igangsatt etter anmodning fra kommunen. Bakgrunnen for kommunens anmodning er plankrav i arealdelen til kommuneplanen, klager på støy og behovet for å sikre våtmarksområder mot utfylling av skrotstein. Planområdet dekker ca. 78,4 daa, og ligger ved Iddefjorden vest for Ystehedeneset og riksveg 22 på eiendommen gnr. 192, bnr. 7, sør i Halden. Området er foreslått regulert til steinbrudd, vegarealer, naturvernområde og friluftsområde. Tilkomst vil skje via Skriverøyvegen. Det er planlagt å ta ut m 3 fast fjellmasse i året, og reguleringsplanen vil ha et perspektiv på år. Totaluttaket er beregnet til m 3. Steinen skal tas ut i blokker for bearbeidelse, og skal benyttes som steinmateriale i relevante bygge- og anleggstiltak. Forslag til reguleringsplan ble behandlet 1.gang av utvalg for plan, miljø og landbruk i møte , sak nr. PS 095/06 og følgende ble vedtatt: Vedtak i Utvalg for plan,,miljø og landbruk : Utvalg for Plan, miljø og landbruk vedtar med hjemmel i Plan- og bygningslovens 27-1, å legge forlag til reguleringsplan for Skriverøya steinbrudd: plankart, planbestemmelser planbeskrivelse datert , ut til offentlig ettersyn. Forslag til reguleringsplan for Skriverøya steinbrudd med tilhørende bestemmelser og planbeskrivelse datert ble lagt ut til offentlig ettersyn i perioden Det kom inn merknader/innspill fra følgende instanser: Statens vegvesen, Region Øst, Ingen merknader til planforslaget Rødsberg Ungdomsskole v/ottesen, Antonsen og Løberg, Ønsker at naturlig døde trær skal stå pga deres funksjon for deler av faunaen i området Ønsker at stien skal opparbeides skånsomt med tanke på terreng og vegetasjon Halden kommune, Helseavdelingen, Bemerkninger i forhold til støy ved jetbrenning og mobilt pukkverk Ber om at vilkårenes 10 pkt. d endres slik at eventuelle mobile knuseanlegg skal være mest mulig lukket og påmontert anlegg for vannpåsprøyting Jarle Hansen, grunneier Sofienberg boligområde, Aksepterer ikke at det legges opp til at steinblokkene skal brytes ved brenning Forutsetter at støyforskriftene og bydelslegens direktiver følges ved knusing av stein Bemerkninger på at Skriverøyveien ikke er dimensjonert for tungtrafikk Østfold Fylkeskommune, og Inkonsistens i planforslaget mht. ordbruk. Navnet er ikke entydig på kart og i planbestemmelser De foreslåtte rekkefølgebestemmelsene er knyttet til konkrete tidspunkt. De bør knyttes til selve rekkefølgen av tiltakene En rehabiliteringsplan bør følge reguleringsplanen

3 Forutsetter at fylkesmannen vurderer støyforholdene nærmere Idd og Enningdalens Historielag v/bakke og Løberg, Positiv til planutkastet Dag R. Johnsen, Uttaler at støyvurderingne er svært avvikende fra den opplevde støyen Påpeker at Skriverøyveien ikke er dimensjonert for dagens transport. Veien er farlig for myke trafikanter, da veien er smal og tungtransporten tar fart for å komme opp på dager med glatt føre Oslofjordens Friluftsråd (OF), Bemerker at de ikke har fått planforslaget til uttale Anser det som ønskelig at reguleringsplanen utvides til også å omfatte de tilgrensende områdene og at de i planen får status som friområde Bergvesenet, Har ingen merknader til utkastet til reguleringsplan Strömstads kommun, miljö- och byggnämnden, Har ingen synspunkter på innholdet i planforslaget, men ser det som viktig at svenske hjemmelshavere får de samme medvirkningsmulighetene som norske hjemmelshavere Fylkesmannen i Østfold, Det bør stilles krav til at løse steinblokker på og utenfor vollens overflate dekkes med en masse som er egnet for tilsåing Planen må inneholde en uttaks- og rehabiliteringsplan for området Anbefaler at resten av Skriverøya tas inn i reguleringsplanen og reguleres til friluftsområde Ystehede og Torp velforening v/trond Forsstrøm Påpeker at det ikke kan opprettholdes drift i bruddet dersom utbedringer at tilførselsvei og avtaler med berørte grunneiere ikke er avklart Planprosessen avdekket en privatrettslig strid rundt transporten av steinblokker på Skriverøyveien. Saken ble på bakgrunn av dette lagt i bero hos kommunen inntil veispørsmålet var avklart. Dette har nå blitt løst gjennom avtaler med naboer og en liten omlegging av veien i forbindelse med endring av reguleringsplan for Sofienberg boligområde (2010/424). Konklusjon Planen med beskrivelse og bestemmelser, er justert på flere punkter i forhold til planforslaget som lå ute til offentlig ettersyn. Justeringene innebærer presiseringer vedrørende deler av planforslaget, samt tilføyelser/endringer i henhold til innkomne merknader. Endringene har resultert i en mer konsis og forpliktende plan som i større grad hensyntar hjemmelshavere i området. Endringene er ikke av slikt omfang at det utløser krav om nytt offentlig ettersyn, og kan derfor tas opp til 2.gangs behandling. Dokumentet er elektronisk godkjent av: Asbjørn Montelius Morten Høvik

4

5 Reguleringsbestemmelser Reguleringsbestemmelser for Skriverøya steinbrudd Halden kommune Datert , sist revidert Bestemmelser, side 1 1 Områdeavgrensning a. Reguleringsbestemmelsene gjelder for det området som på plankartet er vist med reguleringsgrense. 2 Formål med planen a. Iddefjordgranitten som tas ut i Skriverøya steinbrudd skal benyttes til natursteinsprodukter. Overskuddsmasser som ikke kan selges direkte mellomlagres for jevnlig knusing. 3 Reguleringsformål a. Arealet innenfor planens begrensning er regulert til følgende formål: Offentlig trafikkområde V Naturvernområde N Spesialområde steinbrudd MU Spesialområde privat veg PV 4 Offentlig trafikkområde V1 a. Skriverøyvegen veg V1, er offentlig veg og hovedadkomstveg for planområde. 5 Naturvernområde N1 og N2 a. Områdene N1 og N2 er naturvernområde for vern av et viktig våtmarksområde ved sjøen mellom Ystehedeneset og Skriverøya. 6 Friluftsområde FL1, FL2, FL3, FL4, FL5 a. I områdene FL1, FL2 og FL3 som er regulert til friluftsområde skal eksisterende vegetasjon skjøttes på en slik måte at den gir best mulig visuell skjerming av råstoffuttaket. Uttaker er ansvarlig for pleie av buffersonen. Flatehogst er ikke tillatt. Område FL4 er regulert stikorridor som går langs østsiden av steinbruddet og mellom dette og våtmarka område N2. FL5 er regulert sti/ veg som går nordover fra Skriverøyvegen DOC, revidert ,

6 Reguleringsbestemmelser Side 2 b. Trær som er døde som følge av menneskelig aktivitet skal fjernes. All øvrig død vegetasjon skal bevares, da den danner livsgrunnlaget for enkelte fuglearter. 7 Spesialområde steinbrudd MU1, MU2, MU3, MU4 og MU5 a. Områdene MU1 og MU2 skal benyttes til steinbrudd og massedeponi for lagring og tilvirkning av produkt med grunnlag i steinmaterialene. b. Område MU3 skal benyttes som riggområde og deponering av masser. c. I områdene MU4 og MU5 skal det etableres støyvoller i samsvar med anbefalinger i støyvurderingen fra Kilde Akustikk AS datert d. Når den regulerte virksomhet i spesialområde steinbrudd er avsluttet, skal bruken av området gå over til LNF-område. e. For videre drift i steinbruddet skal følgende forhold være avklart: - Det skal utarbeides av driftsplan etter Bergvesenets retningslinjer. Planen skal bl.a. vise uttaket i de forskjellige driftsfaser, og hvordan det tenkes avsluttet med vegetasjonsetablering ved naturlig innvandring og/ eller ved planting, avrunding av kanter og sikring. - Driften skal følge driftsplan godkjent av Bergvesenet i samråd med kommunen. Driftsplanen skal til enhver tid være godkjent av Bergvesenet og skal vanligvis ajourføres hvert 5. år, eller etter nærmere avtale med Bergvesenet. - Bedriftens system for Internkontroll skal inneholde prosedyrer for sprengningsarbeider i henhold til forskrifter fra DSB Direktoratet for Samfunnssikkerhet og Beredskap. f. I steinbruddet kan en bryte til ca. høyeste kotehøyde + 15 moh. Laveste ca. kotehøyde skal være 15 muh. g. Skrotstein og avdekkingsmasser skal tas vare på og plasseres innenfor det regulerte område i tilstrekkelig mengde. Disse massene skal benyttes til etablering av støyvoller og legges ut slik at naturlig vegetasjon kan etablere seg. h. Det skal settes opp varselskilt langs områdets avgrensning. Toppen av skjæringen skal til enhver tid være sikret med gjerde slik at skade på personer eller dyr unngås. i. Når det ikke er drift i bruddet skal vegen inn til bruddområdet være stengt. j. Når driften av steinbruddet opphører, skal det tilbakeføres tilstrekkelig masse der det er nedsprengt fjell for å legge til rette for vegetasjonsetablering. Endelig løsning for rehabilitering av terrenget skal fremgå av driftsplanen. Området skal føres tilbake til Landbruks-, natur- og friluftsområde. 8 Spesialområde privat veg PV1 a. Eksisterende privat veg PV1, skal benyttes som adkomst til steinbruddet fra Skriverøyvegen. Regulert bredde er 8 meter, med kjørebredde på 4,5 m inkl. skulder på hver side. 9 Spesialområde kulturminner a. Dersom en i anleggsfasen kommer i berøring med andre uregistrerte, automatisk fredede kulturminner, fredet i medhold av lov om kulturminner 4, 6 og 8, må arbeidene straks stanses og dette meldes fra om til kulturvernmyndighetene i Østfold fylkeskommune DOC

7 Reguleringsbestemmelser Side 3 10 Bestemmelser om driftstid og støy a. Arbeidstida i området skal tilpasses regler fra Klif (Klima og forurensningsdirektoratet). Drift av steinbruddet skal skje på virkedager mandag - torsdag mellom kl , dog skal jetbrenning og sprengning ikke skje etter kl På fredager skal drift skje mellom kl Det skal ikke være virksomhet i steinbruddet på lørdager, helligdager og i høytider. b. Det skal legges opp voller for skjerming mot støy i forhold til omgivelsene inne på det regulerte område. Støyende aktiviteter skal under drift være lokalisert innenfor støyvollene. Støyskjermene skal etableres så snart det er produsert tilgjengelig masse for å bygge dette opp slik en forutsetter, for å oppnå optimal skjermingseffekt. Støybelastningen fra virksomheten i steinbruddet skal ikke overskride grenser fastsatt av forurensningsmyndighetene, med en grense på Lden=55 dba ved boliger/ fritidsboliger for en typisk dag med full drift. c. Deponering av snø skal skje slik at brønner i området ikke blir forurenset av overflatevannavrenning. d. All lossing og lasting av maskiner og utstyr skal skje innenfor område regulert til steinbrudd. e. Støyberegninger utført etter T-1442 viser at grensene er tilfredsstilt ved alle typer drift. 11 Rekkefølgekrav a. Det skal etableres sti langs østsiden av steinbruddet i samsvar med reguleringsplanen dette skal skje innen utgangen av b. Steinbruddet skal være sikret på forsvarlig måte med gjerde og stengsel ved innkjøringen til steinbruddet. c. Det skal etableres støyvoller i rundt steinbruddet slik støyvurderingen datert , fra Kilde Akustikk AS legger opp til. Vollene skal tilsås på sidene som vender bort fra steinbruddet. Dette skal være gjort i løpet d. Skriverøyvegen skal utbedres med forsterkning av bærelag, etablering av grøfter samt påføring av egnet toppdekke. Utbedringen skal koordineres med kloakkering for av deler av området DOC

8 INNHOLD 1. BAKGRUNN EKSISTERENDE FORHOLD Beliggenhet og rettighetsforhold Landskap og vegetasjon natur- og kulturmiljø Avstand til nærmeste bebyggelse Grunneiere i området PLANBESKRIVELSE virkninger for miljø, naturressurser og samfunn Formål Produksjonsutstyr bygninger - deponi Drift krav til driftsplan etappevis uttak - etterbruk Avkjørselsforhold - vegadkomst Sikring i driftsperioden Vannforsyning og avløp Forhold til fugle- og dyreliv Forhold til bebyggelse aktivitetsområder for friluftsliv Støy, støv og vibrasjoner Jordbruk Skogbruk landskap og opplevelse Friluftsliv Kulturminner Naturressurser skogsmark og mineraler Naturvern urørt natur Sysselsetting Barn og unge Totalt uttak - Terrengbehandling og vegetasjonsbruk Illustrasjonsplan - Driftsplan MEDVIRKNING OG SAMORDNING Medvirkning og samordning Innkomne merknader ved varsling... 17

9 Side 1 1. BAKGRUNN JOGRA STEININDUSTRI AS Borgenhaugen, ønsker å legge til rette for videre uttak av Iddefjordsgranitt og utvide eksisterende steinbrudd på Skriverøya både sørover, vestover og nordover samt noe i dybden. Steinen skal tas ut i blokker for bearbeidelse og benyttes som steinmateriale i relevante bygge- og anleggstiltak. Det er tidligere tatt ut steinblokker i steinbruddet for bearbeiding av ferdige produkter i egen virksomhet og levering av råstein til utlandet for bearbeiding. fikk i oppdrag fra JOGRA STEININDUSTRI AS, våren 2006, å utarbeide forslag til reguleringsplan for steinbruddet. Planområdet måler omlag 78,4 dekar og eksisterende steinbrudd er en del av planområde. Det er planlagt å ta ut kubikkmeter fast fjellmasse i året og denne reguleringsplanen vil ha et perspektiv over en års periode. Forslaget til reguleringsplan består av følgende planmateriale: Reguleringsplan i målestokk 1:2000 ekvidistanse 1 og 5 meter Planbeskrivelse Reguleringsbestemmelser Illustrasjonsplan istandsettingsplan, og terrengsnitt. 2. EKSISTERENDE FORHOLD 2.1 Beliggenhet og rettighetsforhold Bilde 1: Skriverøya er en halvøy som ligger øst for Ystehede i Iddefjorden. Steinbruddet ligger ned til myrområdene ved øyas østside. Bildet er tatt fra nord. Foto John Lie Det aktuelle område ligger ved grensen mot Sverige, i Iddefjorden vest for Ystehedeneset og Riksveg 22 på eiendommen Skriverøya gnr 192/ bnr 7, sør i Halden kommune. Avstanden til nærmeste bebyggelse som ligger ved Skriverøyvegen, er omkring 480 meter. Det ligger en badeplass like øst for øya på Ystehedenesets vestside ca 450 meter fra planområdet. Planområdet ligger i sin helhet på eiendommen Skriverøya - gnr 192/ bnr 7. Grønseth Eiendom og Finans AS er grunneier.

10 Side Landskap og vegetasjon natur- og kulturmiljø Planområdet ligger i et fjordlandskap på Skriverøya som er en halvøy som ligger i Iddefjorden like vest for Ystehedeneset. Våtmarksområdene øst for planområdet ligger i vannivå. Høgdedraget midt på øya går opp til meter over havet. Øya er bevokst med hovedsakelig barskog av furu på grunnlendt mark med innslag av noe granskog på god bonitet med et tykkere løsmasselag over fjellgrunnen. Fjell i dagen dominerer øya ned mot sjøkanten på sør-, vest- og nordsiden, men i overgangen mot våtmarka i eidet over mot Ystehedeneset er det stor mektighet av løsmasse som gir de gode vekstmulighetene for løv- og takrørskogen. Bilde 2: Utsikt fra sørspissen av Skriverøya sørover Iddefjorden. Foto: John Lie I buktene mellom Skriverøya og Ystehedeneset er løvskogen dominerende i overgangssonene mellom sjøen og fast mark. Her finnes blant annet osp, svartor, selje og bjørk. Det særpregete våtmarksområde som utgjør mesteparten av eidet her, består hovedsakelig av takrørsiv. Den store takrørskogen med løvskogen på øst- og vestsiden mot fast mark, med stort innslag av svartor, er verdifull biotop for spesielt mange fuglearter. Våtmarkasområdet har regional verneverdi. Her har vi den nest største svartorforekomsten i Halden og den tredje største takrørskogen.

11 Side 3 Bilde 2: Takrørskogen mellom Skriverøya og Ystehedeneset har regional verneverdi. Foto: John Lie På Skriverøya ligger det fredete fornminner gravrøyser fra bronsealder/ jernalder, og toppen av øya ligger også forsvarsverkene fra Karl 12 s tid. Etablerte ferdselsveger/ gamle stier går over øya til vest-og sørsiden. Det har vært steinbruddsdrift med lang tradisjoner på Skriverøya dette ses både på nordsiden og vestsiden av øya. Tuftene etter steinhoggerbrakka ligger like nord for eksisterende steinbrudd. Fortsatt står det gamle kompressorhuset og kontorbrakka ved innkjøringen til bruddet. Bilde 8: Kompressorhuset som ligger like ved steinbruddet er i dårlig forfatning men er tenkt bevart for ettertiden. Foto: John Lie.

12 Side 4 Bilde 7: Gravrøyser er registrert oppe på toppen av Skriverøya, Foto: John Lie. Bilde 10: Tuftene etter steinhoggerbrakka ligger nord for steinbruddet men i god avstand fra bruddet. Foto: John Lie.

13 Side Avstand til nærmeste bebyggelse Eiendommen til Dag R. Johnsen gnr 196/ bnr 23, ligger ved Skriverøyvegen og bebyggelsen liger i en avstand på nesten 500 meter i nordlig retning fra nærmeste kant av framtidig brudd. Bilde 3: Nærmeste bebyggelse ligger ved Skriverøyvegen ca. 480 fra bruddet. Foto: John Lie. 2.4 Grunneiere i området Følgende grunneiere er direkte berørt eller regnes som nabo til planområdet: Gnr Bnr Navn Adresse Merknad Grønseth Eiendom og Postb 28 Grunneier/ direkte berørt Finans AS 3251 Larvik Halden kommune Svenskegata 6, 1776 Halden Nabo Dag R Johnsen Skriverøyveien 231, 1765 Halden Nabo 3. PLANBESKRIVELSE virkninger for miljø, naturressurser og samfunn 3.1 Formål Hensikten med ny plan er å legge til rette for videre uttak av Iddefjordsgranitt og utvide eksisterende steinbrudd både sørover, østover og nordover samt noe i dybden. Planen skal legge til rette for et totaluttak av ca m3 steinmasser fast fjell. Steinen skal tas ut i blokker for bearbeidelse og skal benyttes som steinmateriale i relevante bygge- og anleggstiltak. Det er planlagt å ta ut omkring 1000 til 3000 kubikkmeter blokk og tørrmur årlig og reguleringsplanen vil således ha et perspektiv over en års periode. Innenfor planområdet vil man ha følgende formål:

14 Side 6 Offentlig trafikkområde - Kjøreveg (0,6 dekar) Spesialområde - Massetak/ steinbrudd (35 dekar) Spesialområde - Friluftsområde (21 dekar) Spesialområde - Privat veg (0,2 dekar) Spesialområde Naturvernområde (22 dekar) Totalt regulert areal er ca 79 dekar. Bilde 4: Fjellgrunn og furuskog strekker seg ned til sjøkanten på Skriverøyas sør-, øst- og nordside. Bildet er fra østsiden og en ser mot Ystehedeneset.Foto: John Lie. 3.2 Produksjonsutstyr bygninger - deponi Innenfor Spesialområde massetak skal det plasseres hvilebrakke og etter behov et mobilt knuseverk, hydraulisk borerigg og lastemaskiner og lastebiler. Blokkene vil bli tatt ut hovedsakelig ved saging og sprengning. Unntaksvis kan det være nødvendig med jetbrenning for å åpne opp nye nivåer. 3.3 Drift krav til driftsplan etappevis uttak - etterbruk Uttak av stein vil foregå i deler av året og være avpasset behovet for masser. Årsbehovet anslås i gjennomsnitt til å ligge på ca m3 blokk og tørrmur. Man forventer at steinbruddet vil være i drift ca år. Uttaket vil utvides mot nord, øst og i dybden. Det legges opp til at en kan bryte til høyeste kotehøyde +15. Laveste kotehøyde skal være -15 det vil si 15 m under havets nivå. Ved uttak av all fjellmasse ned til kote -15, snakker vi om en total uttaksmengde på kubikkmeter. Ved den takten i uttak av masse som en har i dag ca m3 i året, vil det gå mer enn 150 år før alt av tilgjengelig fjell ned til kote -15 er tatt ut. Denne planen har imidlertid et perspektiv på år og med et totaluttak på m3. Laveste uttaksdybde er i dag -7,5 meter.

15 Side 7 Det skal utarbeides av driftsplan etter Bergvesenets retningslinjer. Planen skal bl.a. vise uttaket i de forskjellige driftsfaser, og hvordan det tenkes avsluttet med vegetasjonsetablering ved naturlig innvandring og/ eller ved planting, avrunding av kanter og sikring. Driften skal følge driftsplan godkjent av Bergvesenet i samråd med kommunen. Driftsplanen skal til enhver tid være godkjent av Bergvesenet og skal vanligvis ajourføres hvert 5. år, eller etter nærmere avtale med Bergvesenet. Endelig løsning for rehabilitering av terrenget skal fremgå av driftsplanen. Området skal føres tilbake til Landbruks-, natur- og friluftsområde. Det er også utarbeidet illustrasjonsplan og snittegninger som i prinsippet viser uttaket i dag og fremtidig uttak ned til kote -15. Illustrasjonsplanen er vedlegg til reguleringsplanen og retningsgivende for utarbeidelse av driftsplanen. Massetaket skal tilbakeføres til skog, etter at anlegget er avsluttet. Om uttaket skal fortsette etter uttaket av m3 må vurderes på nytt om år. Driften kan skje i etapper og områdene settes i stand etter hvert. Driftsplanen for steinbruddet skal vise etappevise uttak og istandsetting av området i eventuelle etapper. Bedriftens system for Internkontroll skal inneholde prosedyrer for sprengnings- og varslingsrutiner, utarbeidet etter forskrifter fra DSB (Direktoratet for Samfunnssikkerhet og Beredskap). Bilde 6: Transporten til og fra massetaket skal skje etter kommunal veg Skriverøyvegen. Eksisterende boliger ligger inn til vegen. Foto: John Lie.

16 Side 8 Bilde 6: Transporten til og fra massetaket skal skje etter kommunal veg Skriverøyvegen. Eksisterende boliger ligger inn til vegen. Et nytt boligfelt er under etablering i åsen øst for Skriverøyvegen ovenfor Torp. Foto: John Lie. 3.4 Avkjørselsforhold - vegadkomst Steinbruddet har avkjøring til offentlig veg Skriverøyvegen og Riksveg 22. Det er planer om å utbedre Skriverøyvegen fra Heimvernsbrakka og ned mot Skriverøya. Bilde 6: Skriverøyvegen tar av fra riksveg 22 et par kilometer nord for Ystehedekilen, og frem til steinbruddet er det noe over 3 km. Foto: John Lie. 3.5 Sikring i driftsperioden I driftsperioden vil området bli sikret med varselsskilt og eventuelt gjerder der bruddet kan være en fare for dyr og allmenn ferdsel. Driftsvegen som går fra Skriverøyvegen og opp til bruddområdet skal være stengt når det ikke er drift i bruddet. Etter at driften er avsluttet skal gjerder og skilt fjernes.

17 Side 9 Bilde 2: Steinbruddet slik det fremstår i dag sett fra nord. Foto: John Lie 3.6 Vannforsyning og avløp Det er behov for vannforsyning til produksjonsanlegget. Vann skal hentes fra egen borebrønn som anlegges innenfor steinbruddet. Utslipp fra anlegget vil skje i lukket anlegg for den delen av virksomheten som krever det. Ellers skal alle utslipp tas hånd om etter godkjent ordning. Overvann som samler seg opp i bruddet vil bli pumpet opp og over i sjøen som resipient. 3.7 Forhold til fugle- og dyreliv Normalt vil en fuglebestands størrelse og utbredelse være, for de fleste arter, bestemt av naturgitte forhold som mattilgang, hekkemuligheter, naturgitte fiender og klima. Selve steinbruddet legger beslag på et ca 35 dekar stort område, og fugl som har hatt dette som leveområde, vil i driftsperioden bli fortrengt til omkringliggende områder. Det er godt rom for dette og det vurderes som uproblematisk. Tiltaket vil derfor ikke ha særlige konsekvenser for fuglelivet i dette området. Skriverøya er sporadisk besøkt av rådyr. Konsekvensene for dyrelivet i dette området vurderes som små. Bilde 9: Takrørskogen og svartorskogen er viktige fuglebiotoper dette skal ikke bli ytterligere berørt av steinbruddvirksomheten men bevares for ettertiden. Foto: John Lie.

18 Side Forhold til bebyggelse aktivitetsområder for friluftsliv Nærmeste bebyggelse eiendommen 196/ 23, ligger ca 500 m i nordlig retning fra nordøstre del av steinbruddet. Like øst for steinbruddet ved Ystehedenesets vestside, ligger en mye benyttet badeplass. Avstanden fra bruddet til badeplassen er ca 450 meter i rett linje. Bilde 10: Fra badeplassen ved Ystehedenesets vestside er det ca 400 m over til steinbruddet som skimtes mellom trærne til venstre for takrørskogen. Foto: Jon Rongen Støy fra driften vil bli dempet av voller som skal bygges opp på nord-, øst og sørsiden av selve bruddet. Toppen av vollene skal gå opp til kote 10. Ved bruk av kontinuerlig vanning under knusing og annen støvskapende virksomhet vil en få minimale støvplager. Det er viktig at en tar hensyn til vindforholdene for å minimere støvforurensning under sprenging. Sprenging forårsaker vibrasjoner i fjellet, men dette regnes som ufarlig for de nærmeste naboer.

19 Side 11 Bilde 11: Skriverøyvegen er smal og har for dårlig oppbygning til tåle belastningen med transport av stein på større biler. Vegen skal utbedres til å tåle denne belastningen. Foto: John Lie. Det er regulert inn Spesialområde - Friluftsområde rundt massetaket og deponiområdet. Her skal eksisterende vegetasjon bevares og skjøttes i hele uttaksperioden. Vegetasjonen kan ikke avhogges i uttaksperioden. Hensikten med buffersonen er at den skal gi best mulig visuell skjerming av massetaket. En søker å tilså vollene med naturgrassfrøblanding på yttersiden. Etter endt uttak om ca år, skal massene fra disse støyvollene føres tilbake til bruddet. En ser det derfor som uaktuelt å plante til disse med stedegen, naturlik trevegetasjon.

20 Side 12 Bilde 12: Bildet er tatt ved Skriverøyas vestside med Iddefjorden sett mot nord. Foto: John Lie. Bilde 13: Svaberg mot sjøen på vestsiden av Skriverøya. Løse steinblokker vitner om tidligere bruddvirksomhet her. Foto: John Lie.

21 Side Støy, støv og vibrasjoner Firmaet Kilde Akustikk AS på Voss har laget støyvurdering for steinbruddet datert Støyen er vurdert etter ny støyretningslinje T For at en skal oppnå en drift der støybelastningen i forhold til den nærmeste bebyggelse, ikke overskrider fastsatte grenser, må det legges opp støyvoller av stein for skjerming mot friluftsområder og bebyggelse i nord og friluftsområdene i øst. Støyen er beregnet for tre driftssituasjoner: 1. Jetbrenning, 2. Drift med boring, 3. Drift med knusing. Støyen er videre beregnet med den standardiserte nordiske metoden for ekstern industristøy. Metoden forutsetter utbredelse som i svak medvind, der lyddempingen fra vegetasjon og terreng er svært begrenset. Støyen er også beregnet i høyde 4 meter over terreng, representativt for vinduene i en lav 2. etasje. Støyberegningene viser at grensen for støy etter T-1442, blir tilfredsstilt ved alle typer drift. Arbeidstida i området skal tilpasses regler fra Klif (Klima og forurensningsdirektoratet). Drift av steinbruddet skal skje på virkedager mandag - torsdag mellom kl , dog skal knusing av masser ikke skje etter kl På fredager skal drift skje mellom kl På lørdager kan lasting og transport skje mellom kl og kl Det skal ikke være virksomhet i steinbruddet på helligdager og i høytider. Det skal legges opp voller for skjerming mot støy i forhold til omgivelsene inne på det regulerte område. Vollene, knuseverk og lastemaskiner skal i prinsippet lokaliseres innenfor støyvollene. Støyskjermene skal etableres så snart det er produsert tilgjengelig masse for å bygge dette opp slik en forutsetter, for å oppnå optimal skjermingseffekt. Støybelastningen fra virksomheten i steinbruddet skal ikke overskride grenser fastsatt av forurensningsmyndighetene, med en grense på Lden=55 dba ved boliger/ fritidsboliger for en typisk dag med full drift. Sprengning kan skje fra mandag til fredag mellom kl og kl Dersom det oppstår støvutvikling og støvflukt som overskrider grenseverdier for lokal forurensning, skal det vannes over knuste masser, samt veger og plasser. Deponering av snø skal skje slik at brønner i området ikke blir forurenset av overflatevannavrenning. Al lossing og lasting av maskiner og utstyr skal skje innenfor område regulert til steinbrudd Jordbruk Ikke noe dyrkbar jord vil bli berørt av massetaket Skogbruk landskap og opplevelse Det meste av skogen er stort sett avhogd innenfor bruddområdet. Skogen rundt steinbruddet har liten verdi som produksjonsskog men er svært viktig som verneskog og biotop for fugle- og dyreliv, og har stor estetisk og visuell verdi Friluftsliv Driften av steinbruddet vil ikke være noe til hinder for friluftslivet som utøves i skogområdene ellers på Skriverøya. Det går en viktig og mye benyttet sti opp til toppen av Skriverøya nord for bruddet. Det vil bli anlagt en ny sti mellom deponiområdet øst for bruddet og våtmarksområdet. På den måten oppnås muligheten til å ferdes sikkert forbi bruddet og oppleve Skriverøya langs en rundløype der den nye stien langsetter våtmarka koples til sti systemet rundt ved sørenden av øya og som leder opp til toppen av øya fra sør.

22 Side 14 Støy kan forringe naturopplevelsen. Dette vil kun være plagsomt når det er drift og da i steinbruddets umiddelbare nærhet. Det vises til støyvurdering datert fra Kilde Akustikk AS Kulturminner På høydedraget sørvest på Skriverøya er det registrert automatisk fredete kulturminner 2 gravrøyser fra bronsealderen. Innenfor samme området finnes en skanse fra Karl 12 s tid tallet, som er et nyere tids kulturminne. Fylkeskommunen har gjennomført befaring i det aktuelle område. Det ble ikke registrert kulturminner innenfor planområdet. Registreringen ble foretatt i mai Fylkeskonservatoren konkluderer med med bakgrunn i den såpass store avstanden en har til kulturminnene som er registrert nord for bruddet og vest for oppe på toppen av Skriverøya, at tiltaket ikke vil forringe disse. Det knyttes imidlertid følgende tekst til formålet kulturminner i reguleringsbestemmelsene: 9 Kulturminner Dersom en i anleggsfasen kommer i berøring med andre uregistrerte, automatisk fredede kulturminner, fredet i medhold av lov om kulturminner 4, 6 og 8, må arbeidene straks stanses og dette meldes fra om til kulturvernmyndighetene i Østfold fylkeskommune. Bilde 14: Steinbruddet sett fra luften våren Foto: Halden kommune.

23 Side Naturressurser skogsmark og mineraler Naturressurser som berøres er i hovedsak skogsmark og mineraler i form av naturstein og pukk, som skal tas ut som forutsatt i planforslaget. Området er tenkt ført tilbake til skogsmark etter endt uttak Naturvern urørt natur Steinbruddet er lokalisert ned mot et verneverdig våtmarksområde. Selve våtmarksområde er regulert til formålet Naturvernområde. Våtmarksområdet vil ikke bli ytterligere berørt av steinbruddsdriften Sysselsetting Det vil være JOGRA STEININDUSTRI AS sine egne arbeidere som med egne maskiner og eget utstyr, vil drifte steinbruddet. Det kan bli behov for å innhente ekstern hjelp på deler av virksomheten, men normalt er det forutsatt bruk av egne mannskaper. Selve driften vil utgjøre 2-4 årsverk. Eventuell knusing av overskuddsmasser vil bli utført av eksternt firma, for eksempel lokale entreprenører. Knusing vil være aktuelt i kampanjer med flere års mellomrom. Firma som utfører knusing vil selv være ansvarlig for å innhente alle nødvendige tillatelser Barn og unge Det er ikke registrert leik eller tråkk av barn og unge i dette området. Drift av steinbruddet får derfor ingen konsekvenser for disse. Steinbruddet vil imidlertid bli sikret forkriftsmessig under drift det tillates ikke at en kan gå gjennom steinbruddet. Det legges opp til etablering av nys sti i overgangen mellom steinbruddet og våtmarka øst for dette Totalt uttak - Terrengbehandling og vegetasjonsbruk Illustrasjonsplan - Driftsplan Det er utarbeidet en illustrasjonsplan med snittegninger som i prinsippet viser uttaket i dag og fremtidig uttak. Bruddet skal etter endt uttak gjenfylles og terrenget formes slik at det tilpasses best mulig til omgivelsene. Det legges opp til at en kan bryte til høyeste kotehøyde Laveste kotehøyde skal være -15 det vil si 15 m under havets nivå. Avslutningen av uttaksveggen skal ikke være brattere enn 51grader. Pallhøyden skal være ca 7 m. Ved uttak av all fjellmasse ned til kote -15, snakker vi om en total uttaksmengde på kubikkmeter. Ved den takten i uttak av masse som en har i dag ca 2500 m3 i året, vil det gå svært lang tid før alt av tilgjengelig fjell ned til kote -15 er tatt ut. Denne planen har imidlertid et perspektiv på ca år med et totaluttak på m3 pr. år. Laveste uttaksdybde er i dag -7,5 meter. Skrot og avdekkingsmasser (knust masse, steiner, toppmasse, matjord), skal tas vare på og plasseres innenfor det regulerte område i sonene der en skal legge opp støyvollene for skjerming mot støy og innsyn. Disse massene skal ved gjenfylling, opprydding og istandsetting legges ut slik at en kan plante til området med skogplanter samtidig som naturlig vegetasjon kan etablere seg. Illustrasjonsplanen skal være vedlegg til reguleringsplanen og retningsgivende for utarbeidelse av driftsplanen.

24 Side 16 Det skal utarbeides av driftsplan etter Bergvesenets retningslinjer. Planen skal bl.a. vise uttaket i de forskjellige driftsfaser, og hvordan det tenkes avsluttet med vegetasjonsetablering ved naturlig innvandring og/ eller ved planting, avrunding av kanter og sikring. Videre skal planen inneholde prosedyre/ tidsplan for sprengnings-/ varslingsrutiner, utarbeidet etter samråd med berørte naboer. Driften skal følge driftsplan godkjent av Bergvesenet i samråd med kommunen. Driftsplanen skal til enhver tid være godkjent av Bergvesenet og skal vanligvis ajourføres hvert 5. år, eller etter nærmere avtale med Bergvesenet. Endelig løsning for rehabilitering av terrenget skal fremgå av driftsplanen. Området skal føres tilbake til Landbruks-, natur- og friluftsområde. 4. MEDVIRKNING OG SAMORDNING 4.1 Medvirkning og samordning Fig 1: Annonsen sik den fremstod i Halden Arbeiderblad

25 Side 17 Annonsering Oppstart av planarbeid ble annonsert i avisen Halden Arbeiderblad Det ble sendt varsel om oppstart den , i form av brev, til: Naboer Fylkesmannen i Østfold Østfold fylkeskommune Statens vegvesen Østfold vegkontor Halden kommune Bergvesenet Med flere Frist for merknader ble satt til 23. april Avklaringer med offentlige myndigheter: Det har vært dialog med kommunens tekniske etat i forkant av reguleringsarbeidet og undervegs i arbeidet med planen befaringer ved Skriverøya og møte med lokalbefolkningen. 4.2 Innkomne merknader ved varsling Det kom til sammen inn 11 merknader til varsel om oppstart av planarbeidet, fra henholdsvis Bergvesenet, Østfold fylkeskommune, Fylkesmannen i Østfold, Statens vegvesen, Halden Historiske Samlinger, Ystehede og Torp Velforening, Idd og Enningdalen Historielag, Rødsberg ungdomsskole, Naturvernforbundet i Halden, Halden kommune Helseavdelingen, og Dag R. Johnsen. Det er laget et kort sammendrag av merknadene med kommentar til hvordan disse er innarbeidet i planforslaget. Dag R. Johnsen Skriverøyvegen 231, 1765 Halden datert Transport skjer på veg nært inn til Johnsens bolig. Vegen er ikke bygget for slik tung transport. Det har oppstått setningsskader og sprekkdannelser i betonggulv. I følge takstmann kan årsaken til dette være tungtransporten forbi eiendommen. I tillegg til setningsskader medfører transporten betydelige støvproblemer i sommerhalvåret. Forholdet er tatt opp med JOGRA STEININDUSTRI AS JOGRA STEININDUSTRI AS har påført Johnsen og andre naboer store miljøforurensninger gjennom støy og rystelser fra skjæring og sprengning. Dette har blitt betydelig bedre de senere årene JOGRA har begått stor miljøkriminalitet i området ved å gå ut over de rammer som tidligere er satt av Halden kommune: - store overskridelser av det areal som det ble gitt tillatelse til å ta ut stein på - forbud mot dumping av stein i våtmark - mangel på sikring. Hvordan merknaden er lagt til grunn i planarbeidet: Merknadene tas til etterretning.

26 Side 18 Skriverøyvegen skal utbedres forbi Johnsens bolig. Tiltakene vil innebære bærelags- og toppdekkeforsterkning, utretting av kurver, grøfting for avskjæring av overvann mv. Når det gjelder påstander om skade på Johnsens bolig som følge av transporten, anses dette som et privatrettslig forhold og vil ikke tas opp som sak i forbindelse med reguleringsplanarbeidet. Halden historiske samlinger v/ Svein Norheim datert Konfliktområder på Skriverøya i møte mellom ønsket om steinbruddsdrift og kultur- og naturverdier og friluftsliv. Varselet sier ikke noe om utvidelse østover. Viser til de kulturminnene som finnes på kronen av øya: - 2 gravrøyser - redutt (skanseverk) Kan peke på følgende konfliktområder: - grunnmur etter steinhoggerbrakka i nordre del av øya rett ved tursti - bygninger etter eldre steindrift rester av smie, kompressorhus/ maskinhus og spisebrakke - tursti og tilgangen til øya kan synes å bli sterkt begrenset - våtmark blir ytterligere berørt av utfylling/ drift. Ystehede og Skriverøya har gjennom mange år vært brukt som ekskursjonsmål for skoleklasser og foreninger. Ser positivt på muligheten for steindrift hvis dette er mulig å tilpasse endre viktige varige verdier på Skriverøya. Steindrift har lange tradisjoner i Idd og på Skriverøya noe som blant annet kan ses både på øyas nordre og vestre side. Det bør også utarbeides plan for rehabilitering av området etter hvert som deler av området avsluttes om driftsområde. Hvordan merknaden er lagt til grunn i planarbeidet: Planlagt utvidelse av steinbruddet på Skriverøya vil ikke komme i konflikt med de 2 gravrøysene fra bronsealderen og redutten fra Karl 12 s tid oppe på toppen av øya. Eksisterende stier blir opprettholdt. Det skal etableres en ny sti mellom steinbruddet og våtmarksområdet øst for dette slik at atkomst til Skriverøyas sørside sikres uten at en må passere gjennom bruddområdet. Det vil ikke bli gjort ytterligere inngrep i våtmarksområdet. Driftsplanen som skal godkjennes av Halden kommune og Bergvesenet, vil sikre at området blir satt i stand etter endt uttak. Ystehede og Torp velforening v/ Trond Østby datert Driften av steinbruddet er basert på en prøvedrift. Dagens drift har for lenge siden gått ut over de grenser som prøvedriften ble basert på. Omfanget i dag er identisk med det som ble tegnet inn på plan fra 1995 som ble lagt ut til høring og som det ble levert inn innsigelser og kommentarer til basert på at arealet var for stort. Steinbruddet grep inn i våtmarksområdet betegnet som verneverdig av fylkesmannen i Planen ble ikke godkjent i teknisk hovedutvalg Velforeningen finner det merkelig at JOGRA har kunnet utvide området det drives uttak på uten godkjente planer. Velforeningen har sammen med Halden kommune arbeidet aktivt for og fremme områdets betydning for Halden:

27 Side 19 - området var kjent for sitt sterkt forurensede vann, skytebaner og støyende bruddrift - nå er det kjent for sine helt spesielle kvaliteter med sin kombinasjon av kulturminner, vegetasjon, badeplasser, fiskeplasser og tillegningsplasser for båter Dette har medført at det er en markant økning av folk som bruker området til rekreasjon. Kommunen har nå fremmet forslag om å verne et større område som friluftsområde sørøst for Skriverøya. En av de viktigste oppgavene som velforeningen har, er å sørge for at det nærliggende kulturlandskap blir en del av et levende lokalsamfunn. Hvordan merknaden er lagt til grunn i planarbeidet: Merknadene tas til etterretning. Reguleringsplanforslaget som nå er utarbeidet er i samsvar med kommuneplanens arealdel og vil sikre en forsvarlig framtidig drift av steinbruddet, der det tas hensyn til utøvelsen av friluftslivet på Skriverøya. Idd og Enningdalen Historielag v/ Jens Bakke datert Følgende må tas hensyn til i reguleringsplanen for skriverøya steinbrudd: - generelt må utvidelsen ikke true eller skjemme kulturminnene i området og deres nærmeste omgivelser - miljø og landskapshensyn må få stor vekt - utvidelsen må ikke vanskeliggjøre allmennhetens adgang til kulturminnene og landskapet - etablerte ferdselsveger/ stier må respekteres - mot nord må stien stoppe i god avstand til stien som passerer restene etter steinhoggerbrakka som stod her - det vil være i historieformidlingens tjeneste å bevare de to synlige bygningsminner som står igjen av eldre tiders steinhoggeri, nemlig kompressorhuset og den lille kontorbrakka. Hvordan merknaden er lagt til grunn i planarbeidet: Planlagt utvidelse av steinbruddet på Skriverøya vil ikke komme i konflikt med de 2 gravrøysene fra bronsealderen og redutten fra Karl 12 s tid oppe på toppen av øya. Eksisterende stier blir opprettholdt. Det skal etableres en ny sti mellom steinbruddet og våtmarksområdet øst for dette slik at atkomst til Skriverøyas sørside sikres uten at en må passere gjennom bruddområdet. Det vil ikke bli gjort ytterligere inngrep i våtmarksområdet. Støy fra bruddriften skal dempes ved etablering av støyvoller rundt bruddet. Kompressorhuset og kontorbrakka skal søkes bevart for ettertiden. Driftsplanen som skal godkjennes av Halden kommune og Bergvesenet, vil sikre at området blir satt i stand med god tilpassing av nytt terreng til eksisterende terreng omkring, etter endt uttak. Bergvesenet v/ Øystein Pettersen datert En gjør oppmerksom på ny Forskrift om konsekvensutredninger av , jf endringer i plan- og bygningslovens kap VII-A. Driften skal følge etappeinndelt driftsplan godkjent av bergvesenet i samråd med kommunen. Driftsplanen skal til enhver tid være godkjent av bergvesenet og skal vanligvis ajourføres hvert 5. år, eller etter nærmere avtale med bergvesenet. Bergvesenet forslår følgende bestemmelse i reguleringsplanen med hensyn på driftsplan:

28 Side 20 Driften skal følge etappeinndelt driftsplan godkjent av Bergvesenet i samråd med kommunen. Driftsplanen skal til enhver tid være godkjent av Bergvesenet og skal vanligvis ajourføres hvert 5. år, eller etter nærmere avtale med Bergvesenet. Om kommunen skal godkjenne driftsplanen er opp til kommunen selv å bestemme. Hvordan merknaden er lagt til grunn i planarbeidet: Bestemmelsen med hensyn på driftsplan tas inn i planforslaget slik Bergvesenet foreslår. I det endelige forslag til plan som fremmes for behandling, legges opp til at en skal ha en skråningsvinkel på uttaksveggen på 51 grader. Ved skrå pallvegg vil pallveggen ha en vinkel på ca 70 grader pallhøyden skal være ca 7 m. Østfold fylkeskommune datert og På høydedraget sørvest på Skriverøya er det registrert automatisk fredete kulturminner 2 gravrøyser fra bronsealderen. Innenfor samme området skanse fra 1700-tallet som er et nyere tids kulturminne. Disse er ikke registrert i riksantikvarens kulturminnedatabase askeladden. Ikke kartfestet på økonomisk kartverk. Fylkeskonservatoren foretok befaring i området - mai Konklusjon: En utvidelse av steinbruddet vil ikke komme i konflikt med eller skjemme kulturminnene på Skriverøya. Fylkeskonservatoren har derfor ingen merknad til det planlagte bruddet dersom en ved tiltak i marka skulle støte på automatisk fredete kulturminner som helleristninger, brent leire, keramikk, flint, groper med trekull og/ eller brent stein etc., må arbeidet straks stanses og regionaletaten varsles. Fylkeskonservatoren lover rask tilbakemelding og avklaring ved denne type forhold. Hvordan merknaden er lagt til grunn i planarbeidet: Planlagt utvidelse av steinbruddet på Skriverøya vil ikke komme i konflikt med de 2 gravrøysene fra bronsealderen og redutten fra Karl 12 s tid oppe på toppen av øya. Eksisterende stier blir opprettholdt. Det skal etableres en ny sti mellom steinbruddet og våtmarksområdet øst for dette slik at atkomst til Skriverøyas sørside sikres uten at en må passere gjennom bruddområdet. Det vil ikke bli gjort ytterligere inngrep i våtmarksområdet. Driftsplanen som skal godkjennes av Halden kommune og Bergvesenet, vil sikre at området blir satt i stand etter endt uttak. Statens vegvesen datert Forutsetter adkomst til steinbruddet fra riksveg 22 via Skriverøyvegen. Planområdet berører ellers ingen veger eller arealer som Statens vegevesen har ansvaret for. Ingen øvrige merknader. Hvordan merknaden er lagt til grunn i planarbeidet: Overordnete planer i kommunen: Merknaden tas til etterretning. Fylkesmannen i Østfold datert Innspill på vegne av både Fylkesmannens landbruksavdeling og miljøvernavdeling. Primæroppgaven for miljøvernavdelingen er å se til at nasjonal miljøvernpolitikk blir i varetatt.

29 Side 21 Minner om at det er kommunens oppgave å se til at mer lokale og regionale verneinteresser blir i varetatt. Arealbruken må forholde seg til overordnede planer. Støyforholdene og avgrensning i forhold til strand/ friluftsområder må vurderes i forbindelse med planen. Planen må også inneholde en uttaksplan og en rehabiliteringsplan for området. Vil se nærmere på disse forhold når planen blir lagt ut til offentlig ettersyn. Hvordan merknaden er lagt til grunn i planarbeidet: Reguleringsplanforslaget som nå er utarbeidet er i samsvar med kommuneplanens arealdel og vil sikre en forsvarlig framtidig drift av steinbruddet. Det vil ikke bli gjort ytterligere inngrep i våtmarksområdet. Planlagt utvidelse av steinbruddet på Skriverøya vil ikke komme i konflikt med de 2 gravrøysene fra bronsealderen og redutten fra Karl 12 s tid oppe på toppen av øya. Eksisterende stier blir opprettholdt. Det skal etableres en ny sti mellom steinbruddet og våtmarksområdet øst for dette slik at atkomst til Skriverøyas sørside sikres uten at en må passere gjennom bruddområdet. Driftsplanen som skal godkjennes av Halden kommune og Bergvesenet, vil sikre at området blir satt i stand etter endt uttak. Rødsberg ungdomsskole v/ Christine Ottesen, Arnfred Antonsen og Steinar Løberg datert Rødsberg ungdomsskole bruker Skriverøya som utfluktsmål knyttet til undervisning. Området er unikt og svært verdifullt både historiefaglig og naturfaglig. Det er en usedvanlig fin helhet av kultur og natur, historie og miljø, og det er viktig at dette kultur- og naturlandskapet i det vesentlige forblir intakt. Ikke bare må de fredete fornminnene gravrøysene, og forsvarsverkene fra Karl 12 s tid respekteres, men også det fine og brede platået de befinner seg på. Allmennheten må fortsatt uhindret kunne besøke kulturminnene og nyte natur- og friluftsområdet. Etablerte ferdselsveger/ gamle stier må respekteres. Også adkomst sørover bør fortsatt være mulig rundløype. Nordover må steinbruddet stoppe i god avstand til stien som går forbi restene etter steinhoggerbrakka (boligbrakka). Disse grunnmurene er viktig stasjon i undervisningsløypa på Skriverøya der selvsagt steinhoggerne og steinindustrien er et hovedtema. Historieformidlingen ønsker også fortsatt å kunne peke på de to bygningene som gjenstår etter eldre tiders steinhoggeri, nemlig kompressorhuset og den lille kontorbrakka. Dessverre er smia nylig revet. Skriverøya fremviser en rekke ulike naturtyper skjærgårdsnatur med glatte svaberg, løvskog, blandingsskog, impediment av furuskog, og innslag av høyproduktiv barskog. I buktene øst for skriverøya har vi den nest største svartorforekomsten i Halden og den tredje største takrørskogen. Dette er beklagelig med utfyllingen i våtmarksområdet og med hogst i svartorbestandet. Skriverøya er med sin mangfoldige natur og kulturhistorie, av stor interesse og verdi for undervisningen i natur- og miljøfag. Hvordan merknaden er lagt til grunn i planarbeidet: Planlagt utvidelse av steinbruddet på Skriverøya vil ikke komme i konflikt med de 2 gravrøysene fra bronsealderen og redutten fra Karl 12 s tid oppe på toppen av øya. Eksisterende stier blir opprettholdt, og de blir liggende i god avstand til dagbruddet.

30 Side 22 Det skal etableres en ny sti mellom steinbruddet og våtmarksområdet øst for dette slik at atkomst til Skriverøyas sørside sikres uten at en må passere gjennom bruddområdet. Det vil ikke bli gjort ytterligere inngrep i våtmarksområdet. Sjenerende inngrep som er gjort vil bli utbedret, terreng skal settes i stand og død trær skal fjernes. Steinhoggerbrakka og kontorbrakka søkes bevart for ettertida. Driftsplanen som skal godkjennes av Halden kommune og Bergvesenet, vil sikre at området blir satt i stand etter endt uttak. Halden kommune v/ Helseavdelingen datert Kommunens helseavdeling har gjentatte ganger, over flere år blitt tilkalt for å måle støy i de tilstøtende boligområdene. Særlig har såkalt brenning med jetbrenner gitt sterk og meget plagsom støy ved flere av de mest utsatte boligene. JOGRA har gjort forsøk med skjermingstiltak som har gitt tydelig bedring av forholdene men som nok sinket arbeidene og derfor lett ble avglemt etter en tid. Man forsøkte også å bygge opp skjermende støyvoller av skrotstein. Transport av masser svært nær og delvis gjennom boligområdene gir også store miljøproblemer. En regner med at disse utfordringene blir tatt på alvor i det videre planarbeidet. Etter helseavdelingens syn bør miljøbelastningen som omgivelsene utsettes for i form av sterk støy, eventuelt også støv samt betydelig mengde tungtrafikk, utredes av kompetent konsulent. Hvordan merknaden er lagt til grunn i planarbeidet: Det er gjort støyvurderinger for fremtidig drift av steinbruddet. Ved etablering av støyvoller på nord-, øst- og sørsiden i samsvar med anbefalinger i vurderingen, viser beregningene at grensen for støy etter T-1442, blir tilfredsstilt ved alle typer drift. Naturvernforbundet i Halden datert Følgende må tas hensyn til i det videre reguleringsplanarbeidet: - det er viktig at eksisterende stier/ ferdselsveger blir respektert - det særpregete våtmarksområde er en meget viktig biotop, og den store takrørskogen og svartorskogen er verdifull for mange dyre- og fuglearter, og bør bevares - skrotstein er lagt langt ut i våtmarksområdet - bevaring er også viktig av hensyn til det rike marine livet i buktene på nord- og sydsiden av våtmarksområdet. I dag er steinbruddet stort sett beskyttet mot innsyn fra fjorden. Utvidelsesplanen vil føre til store endringer og virke ødeleggende på helhetsinntrykket av området sett fra fjorden. JOGRA bør ikke utvide mer enn de allerede har gjort. De har beveget seg utover de gamle grensene. Det må sammen med reguleringsplanen foreligge en plan for rehabilitering. Det er for galt at Skriverøya skal raseres, strandsoner og våtmarksområder skal ødelegges og verdifulle rekreasjonsområder skal sperres av på grunn av industrivirksomhet som skal pågå i år fremover i tid. Det settes lit til at Halden kommune er sitt ansvar bevisst med hensyn på strandsoner og rekreasjonsområder langs Iddefjorden, og at reguleringsplanen for Skriverøya steinbrudd vil ta hensyn til dette.