Høringssvar. Oppsummert vurdering

Transkript

1 Høringssvar Høringsinstans Ephorte Saksnum mer Kontaktperson/Saks behandler dok-dato Oppsummert vurdering Ketil O Kiland / Fyresdal Kommune 6 ketil.kiland@fyresdal.k ommune.no Scenarioene er grundig vurdert med ROS/SWOT. Fyresdal kommune ser positivt på at akuttfunksjonen i Skien styrkes og at det arbeides med helikopterbase. De får større avstand til døgnsenger ved flytting av DPS senger fra Seljord til Notodden. Det er ekstra uheldig for Fyresdal med en økende pasientgruppe. Fyredal kommune ser derfor negativt på at sengepostene i Seljord blir lagt ned Forventer ambulante tjenester og bruk av telemedisisnke løsinger i tråd med intensjonen i Samhandlingsreforma. Viktig med god samhandling fastleger og sykehus.enstemmig vedtak i Råd for eldre og menneske med nedsatt funksjonsevne og kommunestyret Psykisk Helse Vinje og Psykisk Helse Tokke Astrid Bye Ramberg/ Elin Erikstein. 7 Elin.erikstein@tokke.k ommune.no Etablert godt og pasientvennlig samarbeid. Flytting gir lang følelsesmessig avstand og press på Notodden. Flytting vil være tap for pasienten. Flytting til Notodden er en stor negativ endring. Mange år med godt samarbeid med DPS Seljord. De kjenner distriktet og gir trygghet for pasientene. Oppleves som robust fagmiljø i Seljord. Ønsker å opprettholde dagens tilbud i DPS. Ønsker at BUP har dager der de jobber ut fra Seljord med ambulante tjenester til kommunene. Ut fra geografi mer naturlig med "motsatt" flytting. Fagforbundet Notodden 5 arvid.lia@notodden.ko mmune.no Ser ut til at ledelsen er mer opptatt av innsparing og kostnadskutt enn visjon for helsereformen Opptatt av arbeidsplasseer og mer politisk styring God lettlest rapport. Riktig med samling av fokus på de alorlig akutte tilstanden, godt fagfokus. Svakt pasientgrunnlag for et Kongsberg Kommune 4 Ole Bjørn Herland akuttsykehus på Notodden Telemark Fylkeskommune Fylkeskommunalt eldreråd Kommuneoverlegen i Notodden og Hjartdal 3 evy.halvdansdatterwang@t-fk.no 2 mie.jorgensen@notod den.kommune.no Eldrerådet ser planen som en god løsning for befolkningen som helhet. Utvidet ambulansetjeneste og kompetanse hos personalet gir trygghet for god behandling. Sammen med større og bredre sammensatte fagmiljø ser vi på planen som et godt og trygt tilbud til alle i Telemark Samling av akuttfunksjoner på 2 sykehus og kravet til at turnuslege ikke skal være alene på vakt, vil sikre høyere faglig kvalitet på de akutte tjenestene. Ny koordinering av ambulansetjenestene viktig. Kvalitet og robusthet styrkes på Notodden. Viktig å dimensjonere transporttjenestene riktig, eventuelt luftambulanse. Anbefalt sceario vil for Notoddens befolkning gi et faglig bedre og mer robust tilbud enn tidligere. Både Notodden og Skien sykehus vil styrkes faglig. Det forutsettes at Notoddens befolkning fortsatt vil få sine poliklinikse spesialisthelsetjenester på Notodden og ikke må reise til Rjukan for å opprettholde tjenestene der. Vil øke reiseavstanden for øvre Telemark. Sykehusaksjonen Notodden 14 Henrik Bakke Riktig utvikling med styrking av akuttsykehus på Notodden. Notodden får gode tilbud lokalt dersom planen gjennomføres. Viktig å ha Notodden som første stopp eventuelt på veg mot Drammen/Oslo - via Skien vil være omveg. Strategien om å "sentralisere det man må og desentralisere det man kan" er en god faglig strategi.løsningen med færre steder med 24 timers drift og akuttfunksjoner og desentralisert dagtilbud presses frem av spesialisering og kompetanseøkning. Viktig at gode konsekvensvurderinger gjøres før endringer gjøres slik at forutsigbarhet, kvalitet og kontuinuitet ivaretas best mulig. Anbefalt modell oppfattes som svært positiv for Notodden sykehus hvis endringer skjer med god planlegging og avklarte ansvarsforhold. Ingen tilbud må fjernes før alternativer er avklart.bekymret for å legge ned DPS senger i Seljord - skaper press på godt fungerende miljø på Notodden og vil kunne svekke godt fungerende miljø i Seljord. STHF Fagansvarlige overleger(3) for Kreft, blodsykdommer og Palliativ enhet 18 Fløtterød/Ramslien/Pa ulsen Vi støtter Sykehuset Telemark sitt utviklingsprosjekt. Kreftsseksjonen er avhengig av en sentral enhet i Skien for å sikre kompetanse og rekruttering, og for å kunne oppfylle nasjonale retninsglinjer og politiske føringer om rask vurdering og oppstart av behandling Kreftseksjonen vil være opptatt av at mye av behandlingen kan skje desentralt som idag og ønsker fokus på samhandling med førstelinjetjenesten og kommuner rundt oppfølging av kreftpasienter i alle faser av sykdommen.

2 Det anbefalte forslaget innebærer at det er sykehusfunksjonen på Rjukan sykehus som foreslås nedlagt. Vi forstår Helseforetaksloven slik at paragraf 30 kommer til anvendelse. Planen må behandles i foretaksmøte i HSØ. Hovedmotiv å spare 200 mill. Planen er ikke etter kommunens skjønn et forsvarlig grunnlag for å gjøre vedtak av så prinsipiell karakter. Dette på bakgrunn av manglende vurderinger og konsekvensanalyser knyttet til en rekke forhold, blant annet faglige vurderinger, konsekvensene for samhandlinsgreformen, beredskapsmessige konsekvenser, samfunnsmessige konsekvenser og urealistiske økonomiske forutsetninger. Prosessen har ikke vært forsvarlig i forhold til de dramatiske kosnekvensene forslaget vil få for Tinn og øvre Telemarks befolkning. Feil fokus med Tinn Kommune 38 Rune Lødøen hovedfokus på strukturelle organisasjonsendringer. For lite fokus på pasientbehandling og økonomien til helseforetaket og samhandlingsreformens intensjoner. Burde ventet på nasjonal sykehusplan og mangler respekt for politiske beslutninger. Sykehuset innfører nye strenge og svært kostnadskrevende kvalitetskrav som ikke er fastsatt som nasjonal standard og ikke anerkjennes av andre helseforetak i landet. Reduksjon av sengekapasitet vil med stor sannsynlighet føre til kapasitetsutfordringer med ventelisetr og korridorpasienter. Gjennomføringsplanen lar seg ikke gjennomføre verken av hensyn til planleggingstid, finansiering eller byggetid. Kommunens fagfolk oppfatter at tilbud som ytes på Rjukan er meget godt. Anestesiberedskapen yter livsvikitg behandling av akutte og alvorlige tilstabder, og flere personer har årlig blitt reddet som følge av dette. Kan ikke se at det er et ønske om bedre kvalitet og faglighet som egentlig legges til grunn. Kommunen er ikke trygge på konsekvensene for den akutte beredskapen og frykter kapasitetsutfordringer når aktiviteten flyttes. Det er ikke tillitt til vurderingene av bygg, arealdisponeringer og investeringsanslag. Kommunen savner beskrivelse av samarbeidet mellom sykehus og kommuner for å sikre gode behandlingsforløp og mener utviklingsplanen setter samarbediet mellom kommunen og sykehuset langt tilbake. Kommunen mener ikke det har vært likeverd i utviklingen av løsningen og at utviklingsplanen setter samarbeidet mellom kommune og sykehus langt tilbake. Forslaget til utviklingsplan sevkker samfunnsikkerheten, ikke bare i Tinn,men også i andre kommuner i øvre Telemark. Øvre Telemark har store avstander og mange spesielle beredskapsutfordringer, det er en svakhet at det ikke er konsekvensanalyser for samfunnssikkerhet og beredskap og planen vurderes ikke forsvarlig på dette punkt. Det vurderes at samfunnskonsekvensene for Tinn er betydelige. Geografi og næringsstruktur gjør at Tinn påvirkes og kan miste 115 arbeidsplasser( personer/innbyggere), trolig mer. Ved tap av arbeidsplassene på sykehuset vil Tinn falle fra et allerede lavt nivå når det gjelder utdanningsnivå.tilbakmeldinger fra et stort antall av kommunens bedrifter om at en nedleggelse av sykehuset vil slå negativt ut.i forbindelse med at Norsk Hydro omstilte på Rjukan ble det gitt høy prioritet at Rjukan skulle være høyt prioritert ved lokalisering av statlig virksomhet. Dette er det nå på nytt aktuelt å ta opp. Kommunen har signaler siom tyder på at forvaltningsmessige prinsipper er fulgt ved utarbeidelse av planen. STHF Fagansvarlige overleger (6 overleger) indremedisin,medisinsk Klinikk God plan, men uansett store økonomiske utfordringer. Vil kreve tverrklinisk forpliktelse å ivareta desentraliserte polikliniske tilbud. Må ivareta økende behov for indremedisinske tjenester, ref.eldrebølgen. Mener klinikker bør organsieres etter fag og med stedlig ledelse på lokale enheter i tillegg.støtter moderniseringsintensjonen som tilpasser oss til nasjonale faglige føringer i somatisk medisin. Ivaretar de vi mener er riktig for indremedisin. Passer godt til samhandlingsreformen. Akutt kardiologi er godt ivaretatt ved styrking av prehospitale tjenester og hjertevakt i Skien. Luftambulanse vil være styrke. Nyre og dialysebehandling fortsetter en velfungerende sentral/desentral struktur. Hormonsykdommer er positive til flytting fra Porsgrunn og samling av 18 Thalamus m.fl fagmiløet i Skien. Geriatri støtter flytting fra Porsgrunn til Skien fordi fagmiljøet samles. Med eldrebølgen på gang blir det viktig å finne riktig kapasitet sammen med kommunene, ikke minst når det gjelder senger. Lungesykdommer er økende og vil kreve økt ambulansekapasitet, det ønskes felles ledelse i faget for god ressursutnyttelse.viktig med godt utstyr ved desentralisert poliklinikk. Mage og tramsykdommer: Planen prøver å ivareta økende faglige krav og sentralisering av kompetanse for å kunne utføre komplekse behandlingsalgoritmer og styrket rekruttreingskraft. Planen oppfattes fremtidsrettet og viktig for adekavt behandling av gastroenterologiske pasienter i Telemark. Behov for betydelige investeringer ved flytting fra Porsgrunn til Skien, tidshorisonten synes urealsistisk for dette. Seljord Kommune Inger Johanne Uldal 19 Kåsa Behandlet i alle kommunale organ(formannskap, Økonomiutvalg, Eldreråd, Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne, Kommunestyret). Vedtak; Er tilfreds med at STHF legger vekt på faglig styrking, er enige i at tjenestene som krever høy kompetanse sentraliseres, er tilfreds med måten arbeidet med planen er utført på, er tilfreds med at ett lokalt sykehus får styrket faglighet på viktige områder, tviler på realismen i å få 25 mill. for bygget i Seljord ved salg, viderføring i Seljord vil bidra til godt tilbud til kommuner og god utnyttelse av bygg, fraråder på det sterkeste å flytte sengeposter fra Seljord til Notodden, legger betydelig vekt på ulempen med økt avstand til Vest Telemark, er opptatt av et godt helsetilbud til regionen og kommunen og vil gjerne samarbeide med sykehuset om gode tjenester i et DMS for både somatikk og psykiatri. Understreker at det er viktig at kommunen ikke får økt oppgavemengde uten finansiering fra staten. Er tilfreds med at ambulansetjenesten i Vest fylket styrkes. Behandlet i Rådet for funksjonshemmede, Eldrerådet, Formannskapet, Kommunestyret. Den anbefakte modellen oppfattes som positiv for Nome Kommune under forutsetning at endringer skjer med god planlegging og klare ansvarsforhold. Strategi med å sentralisere det man må og desentralisere det man kan er en god strategi.ingen tilbud må fjernes før alternativer er avklart. Viktig å Nome Kommune 15 Ellen Moen sikre økt kompetanse fra første møte mellom spes.helsetjeneste og pasient til kommunene overtar pasientansvaret. Kompetanse må være på plass i førstelinjetjenesten før tjenestetilbud forskyves. Nome kommune ber om at det jobbes med luftambulansebase i Telemark. Behovet for spesialisthelsetjenester kan kort beskrives slik; God behandling ved ikke kritiske sykdommer, best behandling ved kritiske sykdommer. Nærhet og trygghet for de fleste tilfeller, effektiv videreformidling i de få tilfellene. God og rask Applicant Data and Comparison Table tilgang til poliklinisk vurdering. Godt og likeverdig samarbeid

3 Notodden kommune 13 Margit J Frømyr Det er viktig å opprtetholde en base for akuttmedisin på Notodden, i en del tilfeller underveis til sluttbehandling i Oslo. Notoddens befolkning er tjent med at Skien har god kvalitet og godt differensierte tilbud som ikke dekkes av lokalsykehuset på Notodden. Kompetanse i første møte er viktig for en god start på utredning og behandling, dette er også presisert av tilsynsmyndigheter og fra Hdir.En foreslått kompetanseheving er god støtte for henvisende leger.notodden vil i anbefalt løsning få gode somatiske tjenester. Det forventes at ingen tilbud fjernes før gode alternativer er etablert.det bes om gode konsekvensvurderinger. For psykiatrien fungerer dagens delte løsning Seljord/Notodden godt idag. Viktig at evt. flytting ikke fører til trange og dårlige løsninger, det ønskes ikke at et godt tilbud på Notodden blir satt under press slik at kvaliteten reduseres. Kviteseid Kommune 12 Berit.lundeberg@kvits eid.kommune.no Kommunestyret har fattet vedtak; Kviteseid kommune stiller seg positive til at STHF legger vekt på faglig styrking og strategien om å sentralisere det man må og desentralisere det man kan. Kviteseid kommuen stiller seg positive til styrking av Notodden som et fremtidsretta lokalsykehus. Kviteseid kommune går sterkt imot å flytte sengeposter fra Seljord til Notodden. Stiller seg positive til styrking av ambulansetjensten og ber om at det blir stasjonert en ambulanse i Kviteseid sentrum. Ber sykehuset legge vekt på arbeidet med en luftambulansebase og forutsetter at denne får base i Vest Telemark. Ùnderstreker at ny sykehusorganisering ikke påfører kommunen nye oppgaver som ikke er fullt ut finansiert. Telemark SV 89 Årsmøtet Ønsker rammefinansiering, og ny økonomitenkning. Kritisk til at planen undergraver lokalsykehusene på Rjukan, Seljord og Kragerø. Dramatiske konsekvenser for ansatte og arbeidsplasser vil forsvinne. Ønsker at saken utstettes til ny nasjonal helseplan i Stiller seg tvilende til premissene for planen. Enig i prinsippet om å sentralisere det man må og desentralisere det man kan. Mener man bør desentralsiere mer enn i dag og sørge for gode og trygge ansettelsesforhold. Sviktende ressurstilgang har svekket lokalsykehusenes muligheter til utvikling, spesialisering og oppbygging av stabile og attraktive kompetansemiljø. Den folkelige mobilisering og protest som planen blir møtt av, bør få opp øynene til sentrale politikere. Prosessen er konfliktdrivende og lite konstruktiv, og må stanses. Lokalsykehusene må opprettholdes og utvikles, ikke avvikles. Årsmøte i Telemark SV krever at helseministeren griper inn og stopper nedleggingsplanen.. Fastlegene i Skien 25 Edvard Løchen Fastlegene i Skien støtter Skien kommunes høringsuttalelse angående utviklingsplanen for Sykehuset Telemark. Jan Ivar Heinich Johannessen Jan Ivar Heinich 75 Johannessen Pasient med lang sykehistorie. Fant oppholdet i Skien på 4 mannsrom meget ubehagelig. Roser god oppfølging av perosnalet tross mye mas og tungvindte løsninger. Ble flyttet HJEM til Kragerø på en-mannsrom med eget bad/wc. Her funket det aller meste godt Fikk god oppfølging, pleie og omsorg og fikk besøk stort sett hver dag. Hvordan kan det ha seg at vi i 2014 ikke har et bedre tilbud til funksjonshemmede, dette er sterkt diskriminerende. Hvordan kan man foreslå å legge ned 20 sengeplasser når det ikke er en gang er tilrettelagte plasser- og for få plasser? Ikke ta sykehuset fra oss! Vi trenger det! Dere har allerede tatt nok! Den Norske LegeforeningYngre Legers Forening og Overegeforeningen, Notodden Sykehus Notodden er et velfungerende lokalsykehus klar for nye utfordringer. Konkrete risikovurderinger må legges til grunn for dimensjonering av vaktberedskap. Konsekvenser for pasientene bør utredes bedre, spesielt før akutt tilbudet avvikles på Rjukan. Prosjektledelse og prosjektstøtte har vært ujevn i det arbeidet som har vært gjort. Økte oppgaver på Notodden er avhengig av tilpasninger av bygg, bemanning/kompetanse. Tid til omstilling viktig. FoU, utdanning og rekruttering av leger er svært god på Notodden. Viktig å beholde Notodden som en base for akuttmedisin - riktig veg til Drammen/Oslo ved behov for svært avansert 34 Hanne Thürmer behandling. Legene er positive til at det legges opp til styrking av Notodden sykehus. Innspill på om kravene til tilstedeværende kompetanse i beredskap er høyere enn nødvendig. Positive til overføring av AMK fra VV til Vestfold/Telemark. Bekymret for samling av psykiatrisengene - kan virke ødeleggende for begge steder som idag fungerer godt. Behov for god analyse av det akutte pasientgrunnlaget fra Rjukan, viktig at det legges en realistisk tidsplan for overføring til Notodden. Kritikk av ulik kvalitet på prosesser i prosjektgruppene. Organisering nevnt i mandatet - ikke behandlet i gruppene. Den Norske Legeforening Overegeforeningen, Sykehuset Telemark. (Arbeidsgruppe, OF tillitsvalgt og OF allmøte) Støtter LIS i 24/7 tilstedevakt i akuttmottak. Støtter samling av akuttmottak og sengeposter i Skien og på Notodden. Viktig å planlegge nok kapasitet ved flytting fra Porsgrunn til Skien. ST og kommunene må tilrettelegge for etablering og drift av LokalMedisinskeSentra.Vurdere å knytte avtalespesialister til LMS, herunder støtte til dialyse og cellegiftbehandling, ortopedi(skadestue). Spesialistpoliklinikker må gi behandling til lokale pasienter 1-2 dager/uke, ikke sende pasienter fra Grenland 30 Arne Runde til desentral behandling. Utviklingsplanen er et forslag om nedskjæringer, viktig at utviklingen av en bedre helsetjeneste fokuseres. Mangler på spesialister i ST. Støtter planlagt utvikling av ambulansetjenesten. Helikopter bør lokaliseres i Skien. Psykiatri; planen støttes, men DPS sengeposter i både Seljord og Notodden bør opprettholdes. TSB ; planen viser et klart behov for styrking av tilbud til Rus-akutt-sengepost.

4 STHF Legene i Enhet for anestesi, Kirurgisk Klinikk Sentrale aktører i et fremtidig Brystsenter ved STHF (Endokrinologi, Radiologi, Patologi,Blod,kreft,infeksjon, mage/tarm,smittevern, Plastikkirurgi,EndoMamma poliklinikk) Operasjonsanestesiologi ; Støtter samling av all kirurgi fra Porsgrunn til Skien. Bør skjerme dagkirurgi fra ø-hjelp og større inneliggende kirurgi. Dagkirurgisk avdeling bør ligge nær hovedoperasjonsavdelingen. Bør være mulig å bemanne med "flytende" personell. En ny dagkirirugisk avdeling i Skien må ha en egen pasientlogistikk der pasientene ankommer, overvåkes og skrives ut utenfro de tradisjonelle flaskehalser som mottagelse og oppvåkning. Kirurgisk aktivitet på Notodden som foreslått vil kunne drives godt med foreslått modell forutsatt riktig seleksjon av pasienter ut fra enhetens ressurser. Kan ikke se at mottak og behandling av kirurgiske ø-hjelps pasienter er forsvarlig uten tilstedevakt for anestesilege. Intensivmedisin; Intensivavdelingen forutsettes videreført i Skien, vil sannsynligvis måtte øke kapasiteten både for respiratorsenger og overvåkningssenger. Viderføring av FOVA på Notodden vil måtte medføre økt ressursbehov ved tilstedevakt for anestesilege. Det 40 Doksrød m.fl bør etableres en intermediærenhet i Skien for behandling på "riktig" nivå. Akuttmedisin; Rikitg å styrke akuttmottak, men at veiledningen og opplæring av turnusleger også i akuttilfeller ikke må bli nedprioritert. Styrking av prehospitale tjenester er positivt. Det bør etableres en luftambulansebase i Telemark. Smertemedisin ; Store krav til tverrfaglighet innebærer at dette bør videreføres bare i Skien. Vaktbemanning; Dagens vaktbemanning oppfyller kravene til Norsk Anestesiologisk forening. Dagens vaktordning på Notodden gjør det ikke. Generelt ; Moderne medisinsk behandlig krever tverrfaglig spesialisert tilnærming i teamarbeid. Dette krever stabil bemanning, kontinuerlig faglig oppdatering og kvalitetssikring av ferdigheter og kunnskap. Det lar seg ikke gjøre dersom bemanningen i det vesentlige baserer seg på ulike vikarstafetter. Vi er avhengige av å være attraktive og må utvikle moderne behandling og god økonomisk styring. Sykehusets tilbud til brystkreftpasienter styrkes og vil gi beste praksis for pasientgruppen. Delregional funksjon innen plastikkirurgi styrkes samtidig som pasientene får helhetlig tverrfaglig behandling. Det er behov for egnede felles lokaliteter for et brystesenter og 39 Guldvåg m.fl det er en forventning om at det blir god mulighet til medvirkning til utforming av egnet areal i Skien.Samlokalisering av BDS og Endokrin/mamma polilinikk er ønskelig, likeledes nærhet til operasjonsstuer. Mammografiscreeningen må flyttes sammen med BDS. Telemark Legeforening 37 Gisle Roksund Planen omhandler ikke overdiagnsotikk og overbehandling. Telemark legeforening støtter samling av akuttfunksjoner og sengeposter til Notodden og Skien. Det er viktig å sikre et robust STHF for fremtida. Flytting av dagkirirugi/dagbehandling fra Skien forutsetter mange nok og egnede lokaler (operasjonsstuer og team). Telemark Legeforening er bekymret for nedbygging av psykiatrien ved sykehuset. Utfordringene på rusfeltet er ikke godt nok koordinert mellom sykehuset, Borgestadklinikken og kommunene. HSØ må engasjere seg sterkere i utformingen av dette tilbudet. Bekymring for de dårligste pasientene med rusproblemer, tilbudet må planlegges sammen med kommunene, det må tilføres midler til en egen rus-akutt-post. Viktig med desentralisert tilbud til en stor og voksende pasientgruppe. Vi er positive til planene som innebærer at det skal bygges ny STHF Dialyseavdelingen 67 Marianne Nomme dialyseavdeling i Nordfløyen. I den forbindelse er det viktig at man både dimensjonerer denne så stor at det er mulig å behandle alle pasientene på dagtid, og at det sørges for beliggenhet relativt nær intensivavdelingen STHF Nevrologiske leger, Nevrologsik avdeling Skien Nevrologiske leger, 50 S.Øygardn m.fl Svaret gjelder somatiske tjenester. Overordnet konklusjon at tiden er moden for den foreslåtte omstrukturering av sykehustilbudet i Telemark.Vi har en klar oppfatning om at samling av fagmiljøene i færre lokalisasjoner vil bidra til et bedre helsetilbud for hele Telemarks befolkning.et større sykehsu vil gi sterkere og mer robuste fagmiljø. STHF må være et attraktivt sted å jobbe, store trygge fagmiljø vil bidra til å sikre både rekruttering av stabilisering av personalet. Samling av kompetanse vil gjøre oss sterkere i konkurranse med andre sykehus. Den økonomiske fordelen ved å uruste færre lokaliteter med medisinsk teknisk utstyr synes overbevisende. Full støtte til styrking av ambulansetjenesten. Vi registrerer at det reises diskusjon om forsvarligbehandling av hjerneslagpasienter. Vi mener opprettholdelse av akuttmottak på Notodden vil ta godt vare på akuttbehandlingen av hjerneslagpasienter i nordfylket.trombolysebehandling krever som annen spesialbehandling, mengdeerfaring. Pasientene med hjerneslag fra hele fylket er tjent med å bli behandlet i hjerneslagenheter med spesialkompetanse, ref. Nasjonale retningslinjer. Avhengig av tilstedevakt for å tilby forsvarlig mottak. Poliklinisk ser vi frem til en felles lokalisering i Skien. Uttrykker stor skepsis til å pålegge fagmiljeøt å drifte poliklinikk på flere lokaliteter.skepsis til ytterliogere nedskjæring i antall senger, blant annet med bakgrunn i flytting av senger fra Kragerø til Skien. Borgetadklinikken, Blå Kors Sør 49 Ellen Sofie Øvrum Utviklingsplanen omhandler TSB i liten grad, bortsett fra ø-hjelp rus, dette omtaler vi derfor spesielt. Tre eksisterende senger til ø- hjelp TSB i Telemark er lavt antall i forhold til behov. Disse fungerer heller ikke etter intensjonen. Mange ø-hjelp rus pasienter får et for dårlig tilbud, i enkelte tilfeller potensiell fare for liv og helse.dagens tilbud er varierende og personavhengig. Borgestadklinikken mener at ø-hjelp TSB må legges til Borgestadklinikken. Det anses som en hastesak å få på plass et fungerende tilbud. Bør etableres på Borgestadklinikken med godt og formalisert samarbeid med både somatisk og psykiatrisk seksjon ved STHF.Vi ber om at det ikke etableres ø-hjelps plasser TSB før Borgestadklinikken, STHF og Helse Sør Øst har satt seg sammen for å se hvordan dette kan organiseres til beste for pasientene. STAMI vil meget sterkt betone den nasjonale betydling av å videreføre aktiviteten ved Arbeidsmedisinsk avdeling STHF. Forslagene Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI) 51 Karl-Christian Nordby om videreføring av tilbudet i det foreliggende forslaget støttes derfor på det sterkeste. Når det gjelder Vedleg 6 til høringen "Delregionale oppgaver" støttes de vurderinger som ergjort for det arbeidsmedisinske området. Når det gjelder andre deler av høringsutkastet ligger dette utenfor vårt kompetanseområde å kommentere det.

5 STHF Felles uttalelelse fra fagområdene Kirurgi, ortopedi,gynekologi,ansestesi og indremedisin på Notodden Reduksjon i antall akuttmottak synes riktig for å styrke kompetansen i front, dette er sannsynligvis i forkant av en utvikling som vil komme i hele landet (ref. Hdirs anbefaling om styrking av akuttmottak).den abefalte løsningn er sannsynligvis den beste man kan få til innenfor gitte økonomiske rammer. Konsekvensvurderinger må gjøres bedre. Det somatiske fagmiljøet på Notodden er innstilt på å ta på seg nye oppgaver, inklusiv å ta ansvar for at dagtilbudet på Rjukan skal bli stabilt og godt. Det anbefales en "felles legestab" mellom Rjukan og Notodden på grunn av krevende rekuruttering til Rjukan. Det somatiske fagmiljøet på Notodden er godt rustet, alle overlegestillinger er besatt og rekrutteringssituasjonen er god. Det må ikke fjernes tilbud før nye er bygget opp, dette vil ta noe tid. For generell kirurgi vil endringene bety små endringer på Notodden siden dette idag ikke tilbys på Rjukan. For gynekologi er kirurgiske inngrep allerede overført til Skien. det anbefales en fast ansatt gynekolog på Notodden heller enn en avtalespesialist utenfor sykehuset. Endring på Rjukan vil ikke bety noe for gynekologien. Anestesi/intensiv har idag opplegg på FOVA for å ta imot "svikt i et organsystem" på Notodden. Viktig å avklare grensene mellom FOVA på Notoddden intensivavdelingen i Skien for å sikre et godt tilbud til en sårbar pasientgruppe. Indremedisin ; har idag alle overlegestillinger besatt og et bredt og godt tilbud. Godt 65 Lid/Dubrefjord m.fl samarbeid med Skien. Notodden har struktur og fagkompetanse til å ta på seg oppgaven som akuttsykehus for indremedisin for hele nordfylket, men vil ved 30-40% flere pasienter måtte styrke bemanning og sengeplasser. LIS indremedisin i 24/7 vakt krever en nøye gjennomgang av kapasitetsbehov slik at akuttmottaket blir tilstrekkelig bemannet til å håndtere pasientstrømmen. Ortopedi; Det område hvor det blir størst endring ved at det skal bygges opp et 24/7 tilbud flere polikliniske kons., 150 inngrep og 35-40% flere innleggelser enn idag forventes. På poliklinikk er lokalene ok, må styrke bemanning. 2.etg. som idag brukes til dagpasienter må tas ibruk som heldøgns sengepost. Operasjonsavdelingen har 3 komplette operasjonsstuer der bemanningen må styrkes. Det må ansettes 2 nye ortopeder, dette vil ta minst 4 måneder fra beslutning. En styrking av ortopedi på Notodden vil sannsynligvis redusere antall akutte ortopedipasienter til Skien og derfor også redusere det totale transportbehovet/volumet innbyggere i Tinn får lengre reiseveg, med mulighet for stabilisering/vurdering via en oppgradert legevakt på Rjukan. Økt volum gir mulighet for etablering av LIS ordning i samarbeid med Skien. Organisasjonsmodell; Ikke omhandlet i planen. Har god erfaring med stedlig ledelse på alle nivåer og mener dette er riktig fremover i kombinasjon med godt faglig samarbeid med Skien. Fagforbundet, HTV Rjukan, 59 Kjellfrid Neset Uenig i at det har vært en bred prosess. Lokalsykehusene har vært i stort mindretall. Oppleves ikke at det har vært noen god prosess, følelse av at ting er bestemt på forhånd. Innspill fra lokalsykehusene lite synlige referatene. Stort fokus på kvalitet og kvalitetskrav. STHF avdeling Skien setter så høye krav til bemanning at Rjukan sykehus ikke klarer å etterleve det uten en kraftig oppbemanning. Det ble ikke sett på hva det vil utgjøre i kostnader. Skal ikke STHF ha samme nasjonale standard som andre foretak. Det ble gjentatte ganger etterlyst tall, tallmateriale og konsekvensanalyser. Korte frister gir dårlige prosesser det er vel det en kan si om dette prosjektet. Kragerø Kommune 29 og et tillegg dok 87 Wenke Wigemyr Brødsjø/ Ole Magnus Stensrud og Behandlet i Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne, Eldrerådet, Hovedutvalget for helse,omsorg og sosiale tjeneter, Kommunestyret. Merknader til høringsinvitasjonen; for kort tid mellom høringsfrist og vedtak i styret, indikasjoner på at høringssvarene tillegges liten vekt. Ber okm at svarene skriftlig vurderes og at styrebehandling vurderes utsatt. Merknader til mandatet; Mener det burde vært et mer helhetlig samfunnsperspektiv (for eksempel arbeidsplasser, kostnader til økt reiseavstand for pasienter, økte kostnader for kommunal aktivitet, redusert lokal beredskap ). Kragerø Kommune påpeker at de mener paragraf 30 kommer til anvendelse ved at den foreslåtte løsning "ikke representerer sykehustilbud". Mener det er uakseptabelt og lite formålstjenlig å foreta endringer i sykehusstrukturen i forkant av en nasjonal helse og omsorgplan. Å stenge sengeposten allerede i juni 2014 som foreslått er ikke i samsvar med oppdragsdokumentets passus om at det ikke skal gjøres omstilling av tjenestene før kommunene er i stand til å håndtere de nye oppgavene. Merkander til planens innhold; En sengepost bør være senger for å kunne driftes effektivt. Nedskalering til 9 senger som foreslått før utviklingsplanen er lagt til grunn for de økonomiske innsparingene. Det oppfattes at det er feil og uklarheter i beskrivelsen av nå-situasjonen i Kragerø når det gjelder vikarbruk, ressursbruk, dagens akutt tilbud, liggetider og andre forhold. Det anføres at de valgte løsninger med flytting til Skien ikke vurderes fornuftige,det er tvil om kapasiteten er tilstrekkelig og at det ikke er lagt til grunn et helheltlig samfunnsperspektiv for endringene. Kragerø Kommune mener det bør vurderes om deler av det polikliniske tilbudet som skal flyttes fra Porsgrunn til Skien burde vært flyttet til Kragerø. Konkretisert forventning om fremtidig sykehustilbud; Mener det er behov for en døgnbemannet sengepost(10-12 senger) i Kragerø. Poliklinisk tilbud ; ortopedi, urologi, åreknuteoperasjoner, øyelege, enkel hjerterehabilitering, tilrettelegge for private avtalespesialister. Det påpekes viktigheten av å opprettholde laoriatoriefunksjonene/prøvetagingsenhet for å understøtte dagtilbudet og fastlegenes behov. Likeledes opprettholde rtg.thorax og ekstremitets røntgen. Hvordan vil Kragerø kommune medvirke ; Til erstatning for spesialisthelsetjeneste skal kommunen bygge opp egen lokal helsetilbud. LMS med kommunale ø-hjelpssenger, senger til utskrivningsklare pasienter, bredt kommunalt rehabiliteringstilbud og tilpasset legetjeneste, samt ulike forebyggende tiltak. Flere kommunale tjenester er etablert i bygget; fysioterapi, frisklivstiltak, legevakt, LAR. At ikke planlagte tiltak er fullt gejnnomført skyldes dette at sykehusledelsen tildig signaliserte usikkerhet om fortsatt døgndrift. I påvente av dette har kommunene benyttet sykehjemmet. Pasientgrunnlaget er endret og Kragerø Kommune har forståelse for foretakets behov for justeringer i driften slik at denne blir mer tilpasset befolkningens behov og tilgjengelige ressurser. Kommunen mener det trengs mer tid til å bygge opp kommunale tjenester. Det vurderes at Kragerøs eget behov for senger(utskrivningsklare, avklaring og rehabilitering) er 6-8 senger. Dette er idag dekket på Marienlyst. Det ønskes en lokal ledelse for Kragerø sykehus' 5 enheter. Anbefalt scenario er fullstendig uakseptabelt for Kragerø kommune. Prosessen bør termineres, ønsker et fullverdig lokalsykehus med minum 20 senger.

6 Telemark Fylkeskommune Fylkesrådmannen Fylkeskommunen støtter Sykehuset Telemark Helseforetak sitt arbeid med en utviklingsplan. Utviklingsplanen er viktig både på bakgrunn av sentrale føringer, en varslet nasjonal helse- og sykehusplan og ikke minst som følge av Samhandlingsreformen. Fylkeskommunen vil likevel peke på to forhold som kan bidra til å styrke utviklingsarbeidet. For det første etterlyses det en noe grundigere utredning av konsekvensene ved det anbefalte forslaget i planen. En slik utredning vil både gi et bedre beslutningsgrunnlag og kunne bidra til å skape økt tryggheto mkring fremtidige løsninger. For det andre anbefaler fylkeskommunen at utviklingsplanen i større grad knyttes opp mot prosesser i Samhandlingsreformen. Konkret innebærer dette en anbefaling om at sykehusets og kommunenes tjenestetilbud tilpasses hverandre og at utviklingsplanen justeres i tråd med kommunenes utbygging av ø-hjelpstilbud eller utbygging av andre tjenester. En generell anbefaling er for øvrig at det legges et noe mer åpent perspektiv til grunn for utviklingsplanen. Med dette menes at utviklingen av helseforetakets tjenester i større grad bør ses på i lys av helseforetakets nære omgivelser og spesielt de tjenestene som bygges opp eller planlegges bygd opp i kommunene. Utviklingsplanen fremmes før helseministeren har lagt fram nasjonal helse- sykehusplan, som kommer i Den nasjonale sykehusplanen vil gi Stortinget anledning til å gi overordnede føringer for sykehusutviklingen i årene som kommer. Telemark Fylkeskommune mener endringer i sykehusstrukturen i Telemark 70 Evi Anni Evensen må bygge på nasjonale føringer. Helsetjenestetilbudet i Telemark må møte befolkningens behov for høyspesialiserte tjenester med robuste vaktordninger og høy kompetanse som ivaretar innbyggernes behov for trygghet og tilgjengelighet til tjenester. Sykehuset Telemark må i forpliktende samarbeid med kommunene utrede faglig sterke og robuste lokalmedisinske sentra med både døgn-, dag- og poliklinikktilbud og avanserte øyeblikkelig hjelp-funksjoner som gir trygghet til innbyggerne og som oppfyller intensjonene i Samhandlingsreformen. Rask behandling av akutte og livstruende tilstander er grunnleggende for folks trygghet og velferd. Samhandlingsreformen skal gi Telemarks befolkning et desentralisert og fleksibelt pleie og behandlingstilbud gjennom forpliktende samarbeid mellom sykehus og kommuner. Utviklingsplanen må derfor sikre at Sykehuset Telemark består som et selvstendig og fullverdig akuttsykehus i Skien og Notodden, med lokalsykehusavdelinger med døgnaktivitet i Tinn. Notodden og Kragerø. Telemark fylkesting ber om at det snarest blir opprettet en luftambulanse i Telemark for å styrke den akuttmedisinske dekningen i vår region. Telemark fylkeskommune er bekymret for konsekvensene av ytterligere kutt innen psykiatrien i Telemark og mener det desentraliserte psykiatritilbudet må videreføres og styrkes. Døgnsengene ved DPS i Seljord må opprettholdes. STHF Seljord DPS - enhetlsledere 69 Tveiten/Saupstad Nedlegging av døgndrift i Seljord kan medføre faglig svekkelse av spesialisthelsetjenesten i området. Seljord døgnavdelingen slik den fremstår, er i tråd med DPS veilederen og de utfordringene som veilederen beskriver. I Notodden/Seljord DPS er det utviklet spesialkompetanse på dette felt utgående fra døgnpost i Seljord i form av Oppfølgingsteam. Det innebærer at de samme personer i spesialisthelsetjenesten følger opp pasienten i samarbeid med kommunale aktører både når pasienten er hjemmeboende og i perioder hvor det trengs innleggelse. Det anser vi som en vesentlig faglig kvalitet i møte med pasienter i perioder med økt fragmentering av sin skjøre identitet. Vi mener planen innebærer en faglig svekkelse av tilbudet til denne pasientgruppen. Vi presiserer at disse betraktninger ikke nødvendigvis gjelder alle pasientgrupper i psykiatri. Ved enkeltstående depresjonsepisoder, eller kortvarige kriser som krever innleggelser, vil neppe avstand til døgnpost medføre vesentlig ulempe. Slik DPS Seljord er plassert geografisk i dag, midt i nedslagsfeltet er det for alle kommuner mulig å kunne komme til Seljord med en times reise tid, med unntak av Tinn. I Seljord er det etablert "hel" behandlingskjede for psykosepasienter. Lang erfaring med psykoselidelser. Styrker fagmiljøet rundt en mindre poliklinikk. Med bakgrunn i pasient strømmen innen psykiatrien i Telemark i dag, vil det etter vår vurdering være hensiktsmessig å se på organiseringen av psykiatrien ved Dps Notodden/Seljord. Øvre Telemark DPS psykiatri. 2 sengeposter i Seljord. Poliklinikk Seljord og Poliklinikk Notodden. Ved å ha to sengeposter i Seljord, poliklinikk i Seljord og poliklinikk på Notodden vil man fortsatt kunne ivareta det allerede godt etablerte samarbeidet knyttet til døgnavdelingen, samhandlingen med kommunene, beholde spisskompetansen med tanke på psykoseposten og oppfølgingsteamet. Dette vil også bidra til en naturlig videreføring i samarbeidet mellom poliklinikk og sengepost på utredningssiden og oppdekning av overlegefunksjon vil være mer robust med en større enhet. Slik vi ser det er vi langt på vei fra Seljord sin side inn i dette samarbeidet, blant annet ved at ø-hjelpsfunksjonen i dag er ivaretatt i Skien, noe vi erfarer fungerer bra. Dette er i tråd med å sikre en bærekraftig utvikling, samtidig som man får utnyttet de samlede personalressursene. Utdanningsoppgaver vil være godt ivaretatt. Ved å legge DPS Seljord og DPS Notodden organisatorisk under Psykiatrisk klinikk vil man også få en effektivitetsgevinst ved å rasjonalisere bort et nivå. En slik organisering vil bidra til økt faglig robusthet for DPS Øvre Telemark.

7 Felleorganisasjonen avdeling Telemark Vårt svar vil i hovedsak berøre det psykiatriske tilbudet. FO har medlemmer som arbeider på psykiatriske avdelinger/dps er ved STHFogi kommunene innenfor psykiatri/rus-sektoren. Vi er svært kritiske til forslaget som ligger i planen. Vi er også kritiske til tidspunktet for evt vedtak, fordi vi ikke finner at dette er en forsvarlig helsepolitisk avgjørelse nå, i og med at arbeidet med ny helseplan først er varslet vedtatt i 2015 i Stortinget. Det er en svakhet ved Utviklingsplanen at den i liten grad reflekterer rundt Samhandlingsreformen og sier i den sammenheng ingenting om konsekvensene av de forskjellige scenariene som er beskrevet. Kommunene har enda ikke bygget opp sitt tilbud lokalt, og det er heller ikke vurdert hva det faktiske behovet for 2.linjetjenester innen psykiatri er. Arbeidsfordeling mellom 1. og 2.- linjetjenesten er ikke avklart og det totale behovet for kompetanse, ressurser osv. kommer ikke 64 Oddvar Gran fram. Tilbakemeldinger fra våre medlemmer sier at reduksjonen av det psykiatrisketilbudet i Telemark allerede har fått negative konsekvenser for innbyggere som har behov for slike tjenester. Forslagene viser at det fokuseres på sentralisering av tjenestene. FO Telemark er skeptiske til denne utviklingen. Konklusjon; Styringsgruppas foreslåtte organisering innebærer- slik vi ser det, en sentralisering og noe som likner på en rasering av helsetilbudet i Telemark. Dette kan ikke FO Telemark støtte. Vi vil på faglig grunnlag, på det sterkeste advare mot konsekvensene av å velge det foreslåtte alternativet. Vi mener at nedleggelse av DPS er og spesialisering av tjenester ikke er forenlig med en helhetlig helsepolitikk. Nærhet til brukere og samarbeidspartnere er en forutsetning for å oppfylle intensjonene i Samhandlingsreformen og Opptrappingsplanen for psykisk helse. Telemark Arbeiderparti Odin Adelsten 68 Bohmann Telemark Arbeiderparti viser til at utviklingsplanen foreslår omfattende endringer i helsetilbudet for befolkningen i Telemark.Telemark AP mener det er et politisk ansvar å sikre ett godt helsetilbud til hele befolkningen. Telemark Arbeiderparti viser til at dagens drift av Sykehuset Telemark ikke har en tilfredsstillende økonomisk situasjon. Helsedepartementet må i en midlertidig periode sikre tilfredsstillende drift av Sykehuse Telemark frem til regjeringens sykehusstrategi er presentert. Det forventes at dette håndteres i statsbudsjettef tor 2015, som tidligere varslet. Telemark Arbeiderparti mener situasjonsbeskrivelsen slik den fremkommer i det faglige grunnlaget som foreligger i utviklingsplanen er urovekkende. Situasjonen tilsier at den økonomiske situasjonen må bedres fortrinnsvis gjennom økte statlige bevilgninger i tiden som kommer. Telemark Arbeiderparti ønsker en endring av strukturen i Grenland og mener en samlokalisering av Porsgrunn og Skien til Skien er riktig. Telemark er et krevende fylke i forhold til responstid for ambulansetjenesten og det er viktig at ambulansetjenesten forsterkes med en luftambulanse og at den øvrige ambulansetjeneste også styrkes. Telemark Arbeiderparti legger til grunn at Regjeringen i det videre arbeid med en nasjonal helse og sykehusplan sikrer at SykehusetTelemark består som et selvstendig og fullverdig akuttsykehus og likeledes sikrer at lokalsykehusavdelingene i Tinn, Notodden og Kragerø er viktige institusjoner i det offentlige helsetilbudet som gis til befolkningen.telemark Arbeiderparti forventer at Regjeringen påser at disse lokalsykehusene også i framtidens helsetilbud ivaretar den viktige funksjonen som disse har for beredskapen i forhold til liv og helse. Telemark Arbeiderparti vil understreke betydningen av at sentralsykehus funksjonen i Skien må styrkes og gis prioritet i tiden framover. Telemark Arbeiderparti mener det er viktig å sikre en god akuttfunksjon i Telemark innen psykiatri og rus og ser med bekymring på dagens situasjon.telemark Arbeiderparti er bekymret for konsekvensene av ytterligere kutt innen psykiatrien i Telemark,og mener tilbudet samlet sett må styrkes. Brukerkompetanseforum i Psykiatri, Sykehus Telemark, Ana I Lopez 63 Taylor/Emil Sjølyst m.fl Brukerforum sitt inntrykk av planen er at den er på et overordnet nivå, og i stor grad omhandler somatiske spesialisthelsetjenester. Brukerforum vil påpeke at uansett modellen som blir valgt setter vi krav om at kvalitet og tilbud til pasienter og pårørende ikke rokkes ved omstillinger. Vi må ha gode og trygge helse tjenester uavhengig i hvilke kommuner vi bor i Telemark. Utviklingsplan er å innfri samhandlingsreformens krav til kompetanseoverføring. Dette vil på kort og lang sikt medføre redusert behov for spesialisthelsetjenestetilbud. På området rus- og psykiatrisk-virksomhet foreslår Utviklingsplanen forandringer som vil medføre store konsekvenser for oss pasienter/pårørende dersom disse endringer iverksettes. Det opplyses lite om hvilke konsekvenser flytting av Seljord til Notodden innebærer. Vi påpeker at det brytes opp et godt fagmiljø i psykiatrien i Seljord, men vi vet lite om hvordan en robust og faglige tjeneste bygges opp igjen på nytt sted.det er beklagelig at øyeblikkelig hjelp til ruspasienter er vurdert som det eneste «ikke bærekraftige» behandlingsområdet og samtidig vises ikke noe klar aktivitetsutvikling for denne gruppen. Vi etterlyser hva som skal gjøres med det eneste «ikke bærekraftige» behandlingsområdet og mulige konsekvenser for pasienter, pårørende og kommunene. Vi er ikke fornøyd med status quo på dette området. Rapporten sier at ambulansetjenesten bli styrket kapasitetsmessig. Dette er bra. Våre organisasjoner krever at det blir faglige forsterket også i forhold til å håndtere tilfeller der ambulanse ble rekvirert når personer i psykiske ubalanse trenger å bli transportert. Det var en gang snakket om at kanskje vi skulle komme i et Helse Foretak med PiV (Psykiatri i Vestfold). Dette ble satt i ro, og vi i Brukerkompetanseforum er fornøyd med det.

8 Arve, Siv Anita, Jørn og Åshild Langeland Denne høringsuttalelsen er utarbeidet av 2 familier med voksne, tenåringer og små barn, som er bekymret over utviklingen som er i ferd med å utarme distriktsnorge. Begge familier er bosatt i Tinn Kommune. Totalt representerer vi 9 personer. Anbefalt scenario vil være en reduksjon av tilbudet vi allerede har idag. Vårt primære ønske, er at alle lokalsykehusene, Skien inkludert, blir styrket for å ivareta de hyppigst forekommende lidelsene. Vi stiller oss ikke bak de analyser, forslag,og hypoteser som fremlegges og kalles for robuste tjenestetilbud. Anbefalt scenario i utviklingsplanen er basert på et meget sviktende datamateriale, hvilket vi belyser i resten av dette høringsdokument. Det mest alvorlige er mangelen på konsekvensanalyser. Det er skremmende å 61 Arve Langeland m.fl se at tilsvarende prosesser pågår over hele landet. Overalt ser man at i ettertid innrømmes tidsnød, og at man derfor har sett seg nødt til å sende utviklingsplanene til høring selv om man altså ikke har foretatt de nødvendige analyser. Mange synspunkter om feil i faktagrunnlag og dårlig prosess. Administrasjonen har i lengre tid drevet systematisk og bevisst omdømmesvekkelse av Kragerø og Rjukan sykehus ved hjelp av negativt ladet retorikk. Anbefalt scenario har en avvikende konklusjon i forhold til tidligere prosjekter. Det må derfor gjøres en ny evaluering for å se om det er nåværende konklusjon, eller tidligere konklusjoner som er mest adekvate. Mulighetene er store for at feil konklusjon nå er tatt grunnet kort tid, med endrede forutsetninger underveis(fra økonomi til kvalitet). I tillegg til at datainnsamlingen har vært mangelfull, med få muligheter for å gjøre reelle analyser. Brukerrådet ved DPS Notodden/ Seljord Vi har inntrykk av at planen i stor grad omhandler somatiske helsetjenester, men i liten grad omhandler psykiatri og rus. Strategien om å «Desentralisere det vi kan, sentralisere det vi må» får store konsekvenser for lokalsykehusene, men rammer ekstra hardt DPS ene i øvre Telemark, altså Notodden og Seljord. I våre øyne er hele Utviklingsplanen preget av det økonomiske aspektet. Vi kan ikke se at det er pasientsikkerhet som står i fokus. Vi synes utviklingsplanen tar lite hensyn til de utfordringene DPS Notodden/ Seljord har i forhold til stort geografisk område med ulike samfunnsstrukturer og kommunale tilbud innen psykiatrien. Støtter ikke scenario Finnestad m.fl Vi synes det er merkelig at fra har antall årsverk gått opp og det har ventelistene også. Dette samtidig som DPS Notodden/Seljord får beskjed om en kraftig nedskjæring. Hvor er disse årsverkene? Vi ønsker at dagens tilbud får bestå. Siden alle undersøkelser viser at Telemark har større antall psykisk syke pasienter enn landsgjennomsnittet kan vi ikke se det forsvarlig at tilbudet reduseres. Som vi ved flere anledninger har vist til har de ulike kommunene svært ulike tilbud til brukerne av psykiatrien. Den faglige kompetansen er lavere og tilfeldig fra kommune til kommune. Skal det bli nedbygging av DPS sine tilbud må det skje sakte slik at kommunene kan gi brukerne en kvalitetsmessig god behandling. Rødt Kragerø 58 Birthe Paulsen Rødt Kragerø har i perioden som et av punktene under nr.1 forpliktet seg til å «ha råd til å la lokalsykehuset bestå uten flere nedbygginger».kommunen vil fra 2016 ha ansvar for døgnopphold for personer som trenger øyeblikkelig hjelp. STHF og kommunen skal sammen bygge opp tilbudet, og driftskostnadene overføres gradvis. Pasientene skal under prosessens gang sikres en fullverdig tjeneste. Kragerø kommune tar ansvar for de oppgavene som er pålagt, og forventer i overgangsperioden støtte fra helseforetaket. Denne «avviklings-«(ikke «utviklings-») prosessen som det nå legges opp til i Kragerø er skammelig, og fyller ikke intensjonene i Samhandlingsreformen om å støtte og hjelpe kommunen frem mot Istedenfor å stimulere og motivere den lokale kompetansen som sykehuset produserer så river man vekk hele livsgrunnlaget. Rødt mener derfor at planen må stoppes, i påvente av ny revidert Nasjonal Helse-og Sykehusplan. Rjukan Sykehus Venner 57 Turid Opedal Sykehuset Telemark HF har i sitt forslag foreslått å legge ned Rjukan sykehus og erstatte det med polikliniske tjenester og en dagambulanse i tillegg til den som er der i dag. Dette er helt uakseptabelt for Rjukan Sykehus Venner. Det betyr svekket akuttberedskap og vil medføre at pasienter kommer for sent til behandling som vil gi unødvendig lidelse og i verste fall død. Det kan vi ikke godta. Vi forlanger at Rjukan sykehus opprettholdes minst som i dag med full akuttberedskap. Det må være en indremedisinsk og kirurgisk/ortopedisk avdeling med en røntgenavdeling som også har MR. Rjukan Sykehus Venner har tilbudt sykehuset en MR-maskin.Utviklingplanen til Sykehuset Telemark har ingen konsekvensanalyser, det gjelder både faglige og samfunnsmessige konsekvenser. Rjukan Sykehus Venner mener det er helt uforsvarlig at en så viktig plan mangler konsekvensanalyser.dersom Rjukan sykehus blir lagt ned og vi mister akuttfunksjonen, vil Vestre Viken være et bedre tilbud enn Sykehuset Telemark for Tinns befolkning. Vi vil be Tinn kommune å søke endret tilknytning fra Sykehuset Telemark til Vestre Viken. Utviklingsplanen legger opp til at befolkningen i Telemark får et dårligere tilbud innen rus/psykiatri enn det vi har i dag til tross for at dette er et satsningsområde for regjeringen. Rjukan Sykehus Venner mener at Utviklingsplanen ikke er i tråd med Regjeringens plattform hvor det står følgende: "Stoppe nedleggelser av akuttog fødetilbud som ikke er begrunnet med pasientsikkerhet og kvalitet, før nasjonal helse- og sykehusplan er behandlet." Rjukan Sykehus Venner krever at arbeidet med utviklingsplanen for Sykehuset Telemark HF stoppes inntil det er vedtatt en ny helse og sykehusplan er vedtatt. Det henvises til høring fra Seksjon for barn og unges psykiske helse (BUPS). Klinikkledelsen vil uttrykke enighet om de betraktninger som fremkommer der. Klinikken støtter hovedprosjektets anbefalte forslag. En finner det ikke STHF Barne og Ungdomsklinikken 56 J G Gausel hensiktsmessig med nærmere begrunnelser idet klinikken som en del av sykehuset har vært delaktig i premissene for dette forslaget. Applicant Data and Comparison Table Klinikken mener all psykisk helse for barn og unge ved STHF bør organisatorisk samles i BUPS som en del av BUK, men desentral lokasjon av poliklinikker som nå

9 Den norske Legeforening Avd. Drangedal Sykehuset i Kragerø har etter vår erfaring gjennom mange år mistet sin funksjon som akuttsykehus for befolkningen i Drangedal. Bare pasienter med behov for stasjonær behandling av enkle sykdomstilstander (lungebetennelse hos eldre, væskemangel) eller behov for akutt pleie ble sendt til Kragerø. Dermed mener vi at vår innstilling går til fordel for anbefalt scenario med modifikasjoner: Forutsetning for at tilbud ved poliklinikker benyttes er full etablering av elektronisk kommunikasjon både ift. laboratrie- og røntgensvar, epikriser og henvisninger. Tilbudet ved poliklinikker i Kragerø må være raskere tilgjengelig for våre innbyggere enn poliklinikker i Skien. Vi foretrekker avtalespesialister fremfor sykehuspoliklinikker pga. stabilitet av tjenestester. I denne sammenhengen kan vi nevne at vi har gode erfaringer med dagens tilbud ved ØNH- og medisinsk poliklinikk. Ønskelige tilbud utover allerede eksisterende poliklinikker innen kardiologi, pulmologi og, gastroenterologi og også et tilbud innen dermatologi og øyesykdommer Geriatrisk poliklinikk og kirurgi/ortopedi er kun interessant dersom behandlingen skjer raskere enn og med samme kvalitet som i Skien. Innen psykiatri er det viktig å opprettholde det ambulante teamet, lokalisasjonen av poliklinisk virksomhet i Kragerø er særlig viktig med tanke på barn og ungdomsskoleelever/vgs i Kragerø. 55 Ulrich Koch Støttetjenester som radiologi og laboratoriet er selvsagte hvis det etableres/opprettholdes polikliniske tjenester. Hvis planen med reformen er en bedret kvalitet av helsetjenesten for befolkningen må en ta med kvaliteten på prehospitale tjenester hvor legevakten er en vesentlig del av. Derfor går Legene i Drangedal inn for en fremtidig storlegevakt i Skien for hele Nedre Telemark. Det vil ha innvirkning på akuttberedskapen i Vestmarregionen. Dermed mener vi videre at senger for Kommunal Akutt Døgnopphold (KAD) også burde samlokaliseres. Ved utelukkende poliklinisk virksomhet i Kragerø er legevaktsfunksjonen for spinkel og for pasienter fra Drangedal for tungvint til å bli opprettholdt. De pasientene fra Drangedal som virkelig har behov for øyeblikkelig hjelp reiser ofte direkte til Skien for å unngå unødvendig tidsspillet. Vår erfaring fra legevaktene i Kragerø er at vi sjeldent møter pasienter fra Drangedal med behov for øyeblikkelig hjelp. Imidlertid svekkes både akuttberedskap på dagtid og tilgjengelighet av fastlegene for alminnelige pasienter pga. hyppigere vakter med kortere arbeidsdager og avspasering etter vaktene. Ved nedleggelse av STHF avdeling Kragerø og omlegging til ren poliklinisk virksomhet ser vi det som nødvendig å se på den totale akuttmedisinske beredskapen for Vestmarregionen. Allerede i dag har Kragerø Sykehus ingen reell akuttmedisinsk funksjon for våre innbyggere.det som er viktig i fremtiden er en velfungerende ambulansetjeneste særlig på kvelds- og nattestid. LO Kragerø 54 Jorunn Tisjø LO Kragerø mener, som Fagforbundet Telemark, at utviklingsplanen mangler konsekvensanalyser og begrunnelsene i prosjektet er basert på objektive kriterier.planen inneholder ikke hvordan man skal ivareta ansatte på i sykehuset Telemark eller samfunnsøkonomiske konsekvenser, Sykehuset Telemark står overfor store økonomiske utfordringer. Utviklingsplanens forslag kan ikke overbevise oss om det vil bidra til å redusere kostnadene for Sykehuset Telemark når utviklingsplanen blir satt ut i livet. Anbefalt seenario for fremtidig drift av Kragerø sykehus er etter vår mening helt uakseptabelt ved at pasientgrunnlaget reduseres kraftig. LO Kragerø stiller seg bak Kragerø kommunes høringsuttalelse med opprettholdelse av minimum 20 sengeplasser og opprettholdelse av et fullverdig lokalsykehus. Delta, region 5 53 Elisabeth Langås Telemarks store geografiske avstander er utfordrende i denne prosessen. Infrastrukturen skaper utfordringer mht å få et kvalitativt godt nok helsetilbud til hele befolkningen i Telemark, særlig dersom man velger å bygge ned tjenestene i Kragerø og Rjukan (beskrevet som "Scenario 3" i høringsutkastet).vi ser at dersom scenario 3 vedtas, vil dette medføre til dels store reiseavstander for både pasienter så vel som pårørende. I de tilfellene hvor det vil være behov for spesialisert hjelp er det bekymringsverdig dersom lang reiseavstand medfører forsinket hjelp. Delta vil også påpeke at større kapasitet og plassutfordringer i Skien som skissert i scenario 3, vil kunne generere betydelige økte kostnader. Når det gjelder bemanning og økonomisk utvikling (kap. 4) er Delta skeptisk til den reduksjonen vi ser i antall sengeplasser de siste årene både i somatikk så vel som i psykiatri. Vi er usikre på om scenariene tar høyde for at Sykehuset Telemark har god nok kapasitet til å ta i mot en forventet befolkningsøkning i årene fremover. Vi ser at mindretallets faglige innspill mot nedleggelse av avdelinger på Rjukan og i Kragerø ikke i tilstrekkelig grad har blitt omtalt i utkastet. Delta mener det er viktig for legitimiteten i de endelige beslutningene at også disse innspillene blir hørt i prosessen. Delta vil også påpeke at eventuell utvidelse av åpningstider vil kunne påvirke arbeidsmiljø negativt. Vi forutsetter gode prosesser med ansatte og tillitsvalgte i de avdelingene hvor dette vurderes. STHF Barn og Ungdomspsykiatrisk sekjson 52 Anlaug Johre Kaasin BUPS er faglig svært enig i konklusjonene vedr. barne og ungdomspsykiatrien. Desentraliserte og ambulante tjenester vil være en modell som muliggjør tettere samarbeid med kommunene.

10 Høyskolen i Telemark 48 Jarle T Bjerkholt Utviklingsplanen nevner i liten grad sykehusets ansvar for utdanning av helsepersonell. I de alternative scenarioer er styrker og svakheter ved forslagene vurdert. Dette gjelder også i det anbefalte scenario. Den faglige evaluering i forhold til somatikken, er at anbefalt scenario styrker pasientgrunnlag for utdanning og forskning. For å etterkomme Rammeplanens krav om praksisplasser i somatikken, er det nødvendig med et visst antall døgnplasser, jfr. antall studenter. I det anbefalte scenario er det beskrevet en reduksjon av antall døgnplasser På den bakgrunn har Høgskolen i Telemark følgende merknader til Utviklingsplan for Sykehuset i Telemark: Høgskolen i Telemark vil fortsatt ha behov for praksisplasser, og eventuelle endringer bør ikke negativt påvirke sykehusets evne til å ivareta dette behovet. Utdanning av helsepersonell synes i liten grad å være beskrevet i utviklingsplanen. Konsekvensene for en reduksjon i antall praksisplasser kommer i liten grad frem i de ulike scenarioene. Vest- Telemarksrådet 47 Homme m.fl DPS i Seljord har eksistert sidan 1998 og har i desse åra opparbeidd eit svært godt fagmiljø og nær kontakt med kommunane. Institusjonen har såkalla brukarstyrte sengepostar, der pasientane kan legge seg inn sjølve. Dette gjev ein tryggleik for den enkelte pasient og reduserer trongen for mogleg tvangsinnlegging. Ordninga er av uvurderleg verdi for dei det gjeld, men synes ikkje vera vektlagt i planen Lokaliseringa i SeljordVest-Telemarkrådet set seg sterkt imot å flytte døgnsenger psykiatri frå Seljord til Notodden, og rår til at ein i staden aukar tilbodet i Seljord og såleis gjer uttrykt strategi om å "desentralisere det ein kan". Vest- Telemarkrådet ber om at talet på ambulansebilar i Telemark vert auka, og at ein prioriterer kommunane i Vest-Telemark mellom anna med bakgrunn i eit betydeleg antal hytter i regionen. Ambulansetenesten må vera døgnkontinuerleg. Vest-Telemarkrådet stør arbeidet med å få til stasjonering av luftambulanse i Telemark, og rår til at denne vert lagt til øvre Telemark STHF Legegruppen Fysikalsk Medisin 45 Oland M.fl Samarbeidet mellom fysikalsk medisinsk poliklinikk og ortopedene og det gode tilbudet med diagnostikk og behandling er sterkt medvirkende til at færre pasienter blir operert. Faget fysikalsk medisin har en plass i fremtiden ved Sykehuset Telemark. Dette betinger et tett samarbeid med det ortopediske fagmiljøet, de radiologiske tjenester og det nevrologiske miljø. Det kan legges til rette for et økende samarbeide med SiV v/stavern, som også driver fysikalsk medisinsk aktivitet. Imidlertid er det helt vesentlig å opprettholde samarbeidet med det ortopediske miljøet og de andre funksjonene som er på et allsidig sykehus som vårt. Ved flytting av poliklinikkene til Skien vil en "bevegelsespoliklinikk" der fysikalsk medisinsk poliklinikk sammen med ortopedisk poliklinikk, nevrologisk poliklinikk og rehabiliteringspoliklinikken gi et svært godt tilbud til pasientene og legge til rette for et utviklende og spennende fagmiljø. Ansatte ved Seljord DPS (50 av 53 tilsatte) Vi er kjent med behovet for å tilpasse sykehusets aktivitet til de økonomiske realiteter, men vi er urolig for nedskjæringene på døgnplasser i psykiatrien. De siste åra har reduksjonene vært så omfattende at det blir uforsvarlig. Derfor ber vi om at de planlagte nedskjæringene i budsjettet gjøres om nå i forbindelse med Utviklingsplanen. Anbefalt senario samler alle døgnsenger i vårt DPS på én lokasjon. Vi vil begrunne hvorfor de bør samles i Seljord. (Avsnittene nedenfor korresponderer med evalueringskriteriene i Høringsdokumentets pkt 7.) I høringsdokumentet (pkt 7) heter det at et av kriteriene for hvilket senario som skal velges, er "Samlokalisering av psykiatri og somatikk". Begrunnelse mangler. Utviklingsplanen har som mål å fordele sykehustjenestene rettferdig og tilgjengelig for alle. Derfor har det blitt framført argumenter om at flere spesialisthelsetjenester må lokaliseres -der folk bor, altså i Notodden-. Men vi 46 Ansatte har sett på faktiske reiseavstander fra de 11 aktuelle kommunesentrene til henholdsvis Seljord og Notodden. Langvarig oppfølging av de med de alvorligste lidelsene er avhengig av overkommelige reiseavstander. Dårlig oppfølging øker sjansen for tvangsvedtak og for langvarige innleggelser. Seljord har derfor en optimal beliggenhet. En særlig viktig grunn til å bruke Seljord til døgnbehandlingen, er det solide fagmiljøet som allerede finnes der. Anbefalt senario beholder Telemark rehabiliteringssenter (Nordagutu) på grunn av deres spisskompetanse. Argumentet er minst like relevant i Seljord. Uansett hvilke valg som ellers gjøres, ber vi om at DPS Notodden-Seljord legges under Psykiatrisk klinikk. Det vil styrke samarbeidet innenfor sykehusets psykiatritjenster og det faglige miljøet. Effekten blir enda mer robust kompetanse. Seljord-alternativet framstilles som mill kr mindre gunstig enn det egentlig er. Vi ønsker at hele bygget tas i bruk til sykehustjenester, også det arealet som DPS ikke trenger. Skulle det enda bli ledig areal, kan det brukes til lokalmedisinsk senter sammen med kommunene, interkommunalt dagsenter eller annet.

11 STHF Legegruppen innen rehabilitering og fysikalsk medisin:(rehabilitering) Fagområdet rehabilitering og fysikalsk medisin er ikke nevnt i utviklingsplanen. Vi mener det er svært viktig å synliggjøre fagområdets nåværende og fremtidige plass i sykehuset. Vi er enig i utviklingsplanens retning om fremtidig organisering. Planene om å flytte all poliklinisk virksomhet til Skien vil ha en svært positiv effekt på fagområdet og vil medføre mer effektiv drift. Hovedkonklusjon: Det vil fortsatt fremover fortsatt være behov for et sengetilbud for tidlig rehabilitering integrert i akuttsykehuset. Et slikt tilbud har vesentlig betydning for overlevelse, 44 Berg m.fl fremtidig funksjonsnivå og liggetid for pasienter med store funksjonsutfall etter skader og sykdom. Det er riktig å flytte poliklinikkene til Skien, det vel bli medføre en mer rasjonell og mindre ressurskrevende drift. Ved flytting av poliklinikkene til Skien bør det etableres en "bevegelsespoliklinikk" med samlokalisering av rehabiliteringspoliklinikken, fysikalsk medisinsk poliklinikk, nevrologisk poliklinikk, slagpoliklinikk og ortopedisk poliklinikk, Vi ser også at vårt fagfelt veves stadig tettere med habiliteringsfeltet, det er også en ønsket utvikling nasjonalt. Fremtidig poliklinikkplassering bør ta hensyn til dette. Likeså vil det være hensiktsmessig utifra den tverrfaglige kompetansen å vurdere sam-lokalisering/-oganisering med smertepoliklinikken. Sauherad Kommune 43 Svein Taranrød Behandlet i alle kommunale fora. Sauherad kommunes behov for sykehus/spesialisthelsetjeneste kan kort beskrives slik: Best behandling ved kritiske sykdommer. God behandling ved ikke kritiske sykdommer. Nærhet og trygghet for de fleste tilfeller, effektiv videreformidling for de få tilfellene. God tilgang på rask poliklinisk vurdering, samarbeid rundt enkelttilfeller, ambulante tjenester og kompetansedeling. Godt og likeverdig samarbeid. For Sauherad kommune er det viktig at Sykehuset Telemark kan levere spesialisthelsetjenester til befolkningen i kommunen med høy kvalitet, god forutsigbarhet, i godt samarbeid med I. linjetjenesten og med trygghet og tilgjengelig for befolkningen. Sauherad ser det som viktig at kompetansemiljøet på Nordagutu videreføres som et tilbud til hele regionen. Et sterkere samarbeid mellom Nordagutu og kommunale helse- og rehabiliteringstjenestene i hele regionen vil gi positive effekter. Endringer som kan påvirke kapasitet og tilbud må skje i nært samarbeid mellom sykehuset og kommunene. En forutsetter bruk av eksisterende samarbeidsavtaler i forholdet mellom sykehuset og kommunen. Konklusjon; Det Anbefalte senario vil for Sauherad kommune sine innbyggere gi et faglig bedre og mer robust tilbud enn tidligere og vil være med på å styrke det totale tilbudet om spesialisthelsetjenester. STHF Dagsykehuset Porgsrunn 42 Ingunn H Rønning m.fl Høringsinstansen er Dagsykehuset Porsgrunn (DSP) som består av fem enheter. Vårt hovedinntrykk er at medarbeiderne ved Dagsykehuset Porsgrunn generelt er positivt innstilt til flytting av aktivitet fra Porsgrunn til Skien. En slik flytting representerer et utviklingsområde i forhold til forbedringer ved dagens arbeidsprosesser. Flytting av DSP til Skien representerer en stor endring. Dette innebærer usikkerhet for den enkelte ansatte. Våre medarbeidere ved Dagsykehuset Porsgrunn ser det som viktig å bli involvert i den videre prosessen både i forhold til utforming av løsning og realisering av nytt tjenestetilbud i Skien. Et tett og konstruktivt samarbeid mellom seksjonene/enhetene for legetjeneste, kontortjeneste, poliklinikk og dagkirurgisk behandling er en nødvendighet for å få til en optimal løsning Sammendrag ; I forbindelse med omstruktureringen av STHF er det viktig å sikre god løsning for fremtidig poliklinisk og dagkirurgisk drift. De viktigste punktene i vårt svar er: Stor usikkerhet i forhold til om de foreslåtte lokaler i utviklingsplanen er egnet for å møte fremtidens krav til effektiv dagkirurgi og poliklinikk, både i forhold til optimal logistikk og aktivitet/ fremtidig aktivitetsøkning.overføring av aktivitet fra Porsgrunn til Skien pt, ca 220 pasienter per dag + pårørende. Egnede lokaler som sikrer god flyt og gjør det enkelt for pasienter å flnne frem. Videreføre skjerming av dagkirurgi med fortsatt fokus på fra døgn til dag. Dedikert personell ved dagkirurgi og poliklinikk. Videreføring og utvikling av tverrfaglig samarbeid og hensiktsmessige pasientforløp Involvering og medvirkning av medarbeidere ved DSP ved utforming og organisering av ny løsning.

12 Almenlegeutvalget i Kragerø 41 Anne S Bentzen Ut fra et faglig perspektiv, har vi forståelse for nødvendig omstrukturering for å sikre aspekter som kvalitet, kompetanse, kontinuitet og pasientsikkerhet. Vi er enige i at små desentraliserte enheter for akutte medisinske tjenester er en sårbar og lite bærekraftig struktur som ikke imøtekommer dagens nasjonale og internasjonale krav til denne tjenesten. De vil dermed i siste ende heller ikke gavne pasientene og ofte være en «falsk trygghet». Vi ser også utfordringene med rekruttering av kompetent personell til små steder, samt svakheter ved få leger å dele vaktene på, samt ved å ha turnusleger i front. Omvendt er vi som aktører i kommunehelsetjenesten opptatt av gode løsninger, Kragerø sykehus, i større grad enn store enheter, imøtekommer pasientene når det gjelder god omsorg/pleie og fysiske rammer under innleggelse. Selv om disse kvalitetene ikke er nødvendige for god akuttmedisinsk behandling, er de en viktig del av helhelten i pasientbehandling i sykehus. Vi er dog enige i at scenario 1 og 2 ikke kan anbefales og vi ser ut fra et faglig perspektiv at det anbefalte scenariet er det beste. En forutsetning for sentralisering. Utvidelse av ambulansetjenesten i Kragerø til kl 22 slik det anbefales, bør evalueres etter en periode (fx 1 år) for å se om ytterligere utvidelse er nødvendig. Vi er, som nevnt, enige i nødvendigheten av sentralisering av akuttfunksjonen. Vi synes i den forbindelse viktighet av styrkning av hele den prehospitale kjeden er meget svakt belyst i utviklingsplanen, må inkludere legevakt, da dette er 1. linje i akuttkjeden! Legevakt er et kommunalt ansvar,men legevaktstruktur burde ha vært mye klarere. Det samme gjelder høringens uttalelser vedr. fagmiljø, robusthet i tjenesten, akseptable arbeidsplaner, rekruttering av kompetent personell osv. På samme måte som i spesialisthelsetjenesten er dette dårlig ivaretatt med små enheter som f.x ved Kragerø og Drangedal legevakt. For å ivareta de samme krav til legevakt som til øvrige prehospitale og akuttmedisinske tjenester mener vi legevakten i Telemark bør sentraliseres i form av interkommunal legevakt lokalisert f.x i Skien, jf modell fra f.x Arendal, Kristiansand og Gjøvik.Bra at det polikiniske tilbudet styrkes og vi regner selvfølgelig med at vi kan stole på langvarig videre drift. Viktig med god faglig forankring og at legene som skal betjene poliklinikken får et eierforhold til dem. Dette synes vi er «mangelvare i dagens STHF», og medfører nok noen undøvendige innleggelser. Foreslåtte polikliniske/dagbehandlings tilbud ser fint ut. Lab og Røntgen; Dette er tjenester som vi fastleger i stor grad benytter oss av og som sparer pasienter for mye reisevei.. Videre er det ofte avgjørende for oss fastleger med tilgang til raske analyser og undersøkelser som grunnlag for vurderinger,vil spare oss for bruk av ytterligere spesialisthelsetjenester. Vi stiller oss spørrende til om at uttalelsen om at de 1,5 pasienter som i gjennomsnitt innlegges på Kragerø sykehus vil kunne håndteres av legevakten. Disse må forventes å bli innlagt akutt i Skien, Angitte tidsplan for nedbygging, samt nedleggelse av tilbud før noe nytt er etablert, bekymrer oss. Mulig løsning; Døgndrift uten akuttfunksjon i Kragerø, akuttfunksjon i Skien med akseptable plass/pleieforhold for pasientene etter det akutte forløp desentralt. FFO -Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon FFO Telemark anbefaler Utviklingsplanens scenario 3.FFO Telemark ønsker å gi Sykehuset Telemark honnør for at de har tatt brukerne med i alle delprosjektene. FFO Telemark presiserer følgende: - Ambulansetjenesten må styrkes ytterligere og bilene må være godt utstyrt. Personalet skal ha god og relevant kompetanse. - Det anbefales at Luftambulansen stasjoneres i Skien. 23 Ole Vea Gustavsen Det opprettes flere dagpsykiatriske sentre. - FFO Telemark er fornøyd med at Rjukan og Kragerø får et godt dekket tilbud av ulike poliklinikker. Litt om prosessen: FFO Telemark vil bemerke at det har vært en god og ryddig prosess fra Sykehuset Telemarks side. Det har vært gitt god dokumentasjon og gode begrunnelser for utviklingsplanen. Fertilitetsklinikken Sør 36 Hans Ivar Hanevik I utviklingsplanen er det beskrevet at FS flyttes fra STHF Porsgrunn til STHF Skien. Vi forutsetter at FS i så fall skal inn i den fornyede nordfløya i Skien som er kort beskrevet i Utviklingsplanen. Vi forutsetter videre at FS som et minimum er tiltenkt lokaler der av tilsvarende størrelse, funksjonalitet og alder/slitasje som de vi har i dag. Den nye nordfløya i Skien er bare kort beskrevet i Utviklingsrapporten. Dersom FS skal flytte dit, vil vi gjøre styret oppmerksom på at vårt nåværende laboratorium har et areal på 70 kvm med egne krav til luftkvalitet ihht «Forskrift om håndtering av humane celler og vev». Utviklingsplanen beskriver i hovedsak situasjonen for pasienter fra Telemark. For 2013 kommer kun 1/4 av våre pasienter fra Telemark. De andre fjerdedelene er Agderfylkene, Vestfold, og Østlandet for øvrig. Pasientene våre kommer altså i stor grad kjørende langs E18. En flytting fra Porsgrunn til Skien øker reisetiden med 45 minutter på en t/r reise for de som kommer sørfra, og de nordfra som ikke vil kjøre over Siljan. Med lengre reisevei kan tilstrømningen av regionspasienter avta. Ved flytting av FS til Faret vil man oppnå en samlokalisering av 3 av 4 regionsfunksjoner ved sykehuset, og FoU ved STHF får et naturlig senter. Lokalene i Faret er også adskillig bedre egnet for fertilitetspasientene sammenlignet med flytting til et klinisk sykehusmiljø i Skien de ligger skjermet til med egen inngang og muliggjør dermed opprettholdelsen av atmosfæren som FS er velrenommert for. Kostnadsforskjellene mellom FS i nordfløya og på Faret er det umulig å si noe konkret om nå, men det er grunn til å tro at Faret er den minst dyre løsningen all den tid bygget allikevel må oppgraderes.ved samlokalisering med andre poliklinikker i nordfloya i Skien risikerer man at FS mister sin egenart og intimitet. Selv om dette er verdier som ikke lett lar seg måle kan konsekvensene bli merkbare som skissert her. Vi ber derfor om at styret tar hensyn til dette i sin behandling av Utviklingsplan , og vurderer alternativet vi har kalt "Faret for forskning"

13 Kragerø Sykehus venner 35 Birgith Johnsen I dette arbeidet kan det se ut som at ledelsen ved Sykehuset Telemark er mer opptatt av innsparinger og kostnadskutt enn visjonene for helsereformen. De store innsparingene på Sykehuset Telemark kommer på bakgrunn av endringer om overføringer av midler i forbindelse med samhandlingsreformen. Kragerø Sykehus bør ha et lokalt styre for å samordne virksomheten mellom kommune og spesialist tjeneste. Anbefalt scenario for fremtidig drift av Kragerø sykehus er etter vår mening helt uakseptabelt ved at pasientgrunnlaget reduseres kraftig. Tiltaksplanen tar lite hensyn til samfunnsøkonomiske og samfunnsmessige virkninger. Kragerø sykehus kan utvikles videre både innenfor psykisk helsevern og rehabilitering. Kragerø sykehusets venner mener det kan opprettes et legesenter i sykehusbygget til beste for pasientene og for sykehusets drift. Kragerø Sykehusets Venner stiller seg bak Kragerø kommunes høringsuttalelse med opprettholdelse av minimum 20 sengeplasser og opprettholdelse av et fullverdig lokalsykehus. LO Telemark er kritiske til og uenige i forslaget som er skissert i utviklingsplanen. Vi mener den legger opp til en dramatisk svekkelse av dagens sykehustilbud. LO Telemark mener forslaget til ny struktur er i strid med oppdragsdokumentet som er en bestilling fra helseministeren til Helse Sør-Øst. Det foreslåtte scenario legger opp til at både Kragerø og Rjukan, samt det desentraliserte psykiatriske (DPS) tilbudet i Seljord legges ned. Denne type prosesser mener vi må løftes opp til helseministeren i tråd med Helseforetaksloven 30. LO Telemark vet at LO i Telemark 33 Else Vik Bratsberg utviklingsplanen også skal ta høyde for en innsparing på ca 200 millioner i reduksjon, fordi flere pasienter skal behandles i kommunene (samhandlingsreformen). LO Telemark mener det er kritikkverdig at ikke utviklingsplanen sier noe mer om hvordan den kommunale helse og omsorgtjenesten skal styrkes.arbeidet med ny helse- og sykehusplan 2015 og vedtak av denne må legges til grunn for en eventuelt ny prosess. I tillegg må det legges vekt på konsekvensanalyser som minimum tar for seg følgende saker: - Samfunnsøkonomi - Distriktspolitiske konsekvenser - Helsemessige konsekvenser for innbyggerne i Telemark ved endring av tilbud - Omstilling av ansatte/ tap av arbeidsplasser i distriktene - Investeringsplan for utvidelse/oppussing i Skien LO Telemark krever at arbeidet med utviklingsplanen stoppes. Noe annet ville være uforsvarlig behandling av en meget viktig sak for Telemark. Fagforbundet Telemark 32 Vidar Stang Fagforbundet Telemark mener at utviklingsplanen mangler konsekvensanalyser og begrunnelsene i prosjektet er basert på objektive kriterier. Det er mange subjektive synspunkter som ligger til grunn, men lite tallmaterialet. Det er ikke analyser på hvordan helseforetaket skal få ned ventetiden og gi konkrete pasientgrupper den behandlingen de har krav på. Planen inneholder ikke hvordan man skal ivareta ansatte på i sykehuset Telemark eller samfunnsøkonomiske konsekvenser. Sykehuset Telemark står overfor store økonomiske utfordringer. Utviklingsplanens forslag kan ikke overbevise oss om det vil bidra til å redusere kostnadene for Sykehuset Telemark når utviklingsplanen blir satt ut i livet. Fagforbundet Telemark vil med bakgrunn i den manglende dokumentasjon at arbeidet videre med utviklingsplanen stoppes Arbeidet med ny helseplan og vedtak av denne må legges til grunn for en eventuelt ny prosses, samt at det legges vekt på konsekvens analyse som bl.a tar for seg følgende saker: - samfunnsøkonomi, - distriktspolitiske konsekvenser, - konsekvenser for innbyggerne i Telemark ved endring av tilbud. - Omstilling av ansatte. - Investeringsplan for utvidelse/oppussing i Skien. Noe annet ville være uforsvarlig behandling av en meget viktig sak for Telemark.

14 Telemark Kristelig Folkeparti 31 Ludvig Munkejord Telemark Krf ser at endringer i helsetilbudet i Telemark er både nødvendig og viktig. Utviklingsplanen legger vekt på kvalitet, trygghet og likeverdige tilbud til befolkningen i Telemark, uansett diagnose eller bosted. I tillegg er det sagt at en skal sentralisere det som er nødvendig og desentralisere det som er mulig. Telemark Krf synes dette er viktige prinsipper og i tråd med samhandlingsreformen. Vi vil likevel understreke spesielt at hensynet til trygghet og kvalitet alltid må være overordnet hensynet til økonomi. En eventuell reduksjon til to sykehus med akuttfunksjon vil medføre lengre reisetid for en del pasienter. Dersom dette blir resultatet, er det derfor helt avgjørende, som planen viser, at ambulansetjenesten styrkes i vesentlig grad og at turnusleger ikke er alene på vakt. I tillegg mener Telemark Krf at det er svært viktig at det settes trykk på arbeidet for at Telemark får en luftambulanse-base. Da kan en få innfridd det som er intensjonen i planen, nærhet og trygghet i helsetjenesten i framtida. Det er viktig å opprettholde en base for akuttmedisin på Notodden, og ikke tvinge befolkningen til en omvei via Skien ved akutte tilstander. Samtidig er hele Telemarks befolkning tjent med at Sykehuset Telemark i Skien har god kvalitet, godt differensierte tilbud og at det kan dekke alle de funksjoner som ikke dekkes av lokalsykehuset på Notodden. Når det gjelder behandling til personer med psykiske lidelser og rus er det sagt fra statlig hold at det skal være satsningsområder i årene framover fordi tilbudet pr. i dag er mangelfullt. Telemark Krf mener da at det virker ufornuftig å redusere tilbudet i Seljord og på Notodden. Telemark KrF er derfor spesielt skeptisk til forslag om å fjerne det terapeutiske miljøet som døgnpostene ved Seljord DPS representerer. Telemark Krf vil advare mot at sykehustilbudet reduseres før en er forsikret om at kommunene har bygd ut gode faglige og kompetente tjenester. Det bør derfor i særlig grad vurderes hvilke konsekvenser en fjerning av døgnfunksjonen i Kragerø og Rjukan får for liggetiden i Skien og Notodden. Helseminister Bent Høie har varslet ny nasjonal helseplan i Telemark Krf mener at store strukturelle grep i sykehustilbudet i Telemark må være i tråd med intensjonene i ny helseplan. Derfor ser Telemark Krf det som meget viktig at ledelsen i ST og de ansvarlige for utviklingsplanen er i god dialog med statlige myndigheter. Om nødvendig, må framdriften i utviklingsplanen tilpasses arbeidet med nasjonal helseplan. Det har blitt sagt av styreleder Oksum i Helse Sør-Øst at Telemark må finne ut hva de vil, og nettopp derfor er det viktig at Telemark får en helsetjeneste som er i tråd med signaler fra statlig hold. Øivind Moen, Sannidal 28 Øyvind Moen Vurderingskriteriene som skal legges til grunn er definert av sykehusets styre og inneholder mange punkter, men ingen punkt som beskriver hvordan pårørende og pasientens velbefinnende påvirkes. Kontakter man den lokale styrerepresentanten får man lite gehør for at virkinger på den pårørende skal være med som et vurderingskriterium Den samme negative holdningen får man fra brukerutvalget for sykehuset. Jeg gjør derfor selv en mini-mini vurdering nedenfor. Det kan sikkert argumenters for at andre kompensasjonssatser skal legges til grunn, men hvis sykehusets egen administrasjon og styre mottar lignende kompensasjoner selv, ser jeg ingen grunn til at disse satsene ikke skal brukes også på de som blir skadelidende av deres endringer. De er like verdifulle som de endringskåte. Jeg ber derfor styret i Sykehuset Telemark om ikke å belaste de syke og deres pårørende med ekstrabelastninger og utgifter ved å flytte senger fra Kragerø til Skien. Det er mulig at Sykehuset Telemark kan spare noen tusenlapper ved en sentralisering. Men det er feil når dette medfører en vesentlig ekstrabelastning for de relativt få syke og pårørende. Det er også å forvente at en stor andel av de syke og pårørende er blant de eldre i samfunnet, slik at de eldre vil måtte bære brorparten av ekstrautgiftene. Dette bryter med alle våre samfunnsnormer og hva vi skryter av og har vært stolte av i vårt land: Et likeverdig helsestell for alle. Felles spesialistforum for spesialistene i psykiatri og psykologi ved Sykehuset Telemark, psykiatrisk klinikk (DPS Nedre Telemark og fylkesdekkende seksjoner) og DPS Notodden og Seljord Uttalelsen forholder seg til arbeidet som har vært gjort i delprosjektgruppe 3 psykiatri og rus og til nytt anbefalt scenario som er utarbeidet av prosjektledelsen. Spesialistene i psykiatrisk klinikk stiller seg bak de innspill som er kommet fra delprosjektgruppe 3 i forhold til anbefalt scenario (risikoanalysen), spesielt den påpekte risikoen forbundet med å bryte opp et eksisterende velfungerende fagmiljø (Seljord), og faglige gode tilbud til sårbare pasientgrupper (psykose og ruspasienter). Konklusjoner: Vi ser ingen gode faglige argumenter for å flytte døgnplasser fra Seljord til Notodden og konkluderer med at døgnplasser bør 27 Audun Berge opprettholdes både i Notodden og Seljord. Det er økonomiske sparekrav som tvinger frem forslag om organisatoriske endringer, - ikke faglige argumenter. Vi frykter en sentralisering av psykiatriske tjenester til tross for sentrale føringer som anbefaler desentralisert psykiatri. Innholdet i de ambulante tjenestene må defineres klarere. Økonomiske innstramminger rammer psykiatrien uforholdsmessig hardt. Kommunenes evne til å håndtere nye oppgaver innen psykiatri må klargjøres. Vi forutsetter at planlagte investeringer i psykiatrien gjennomføres.

15 STHF Leger Rjukan Sjukehus ( 2 overleger+ 6 turnusleger) Vi mener at de mindre alvorlige øyeblikkelig hjelp-innleggelsene og kroniske sykdommer skal kunne behandles på lokalsykehus, og at dette er i tråd med målet: "desentralisere det vi kan". I likhet med Rjukan kan Skien heller ikke ta hånd om alle akutte innleggelser, som hjerneblødninger eller STEMI-infarkt, men dette er ikke ensbetydene med at man ikke kan ha et akuttmottak for andre lidelser. Å sammenlikne utvidet ambulansefunksjon med sykehusets akuttfunksjon med spesialister i indremedisin, ortopedi og anestesi på Rjukan, er uriktig og må bygge på et galt bilde av Rjukans funksjon eller manglende klinisk erfaring fra sykehus. Det er videre en stor belastning for alvorlig syke pasienter å transporteres over lengre avstander. Geografisk er det innlysende at Rjukan i størst grad kan dekke øvre Telemarks behov forakuttsykehus. Notodden ligger 30 minutter ambulansetransport unna Kongsberg sykehus, Rjukan er derimot en medisinsk utpost og har derfor en nøkkelposisjon.vi har i likhet med Notodden 3 operasjonsstuer, laboratorium og CT, røntgen og ultralyd. I tillegg er det her mye av bruddskadene skjer, med stor skiaktivitet om vinteren. Har 26 Oddvar Øygarden m.fl ikke STHFi likhet med andre arbeidsplasser et ansvar for å opprettholde fylkets kommunestruktur?. Det vil være trist dersom Telemarks bebyggelse skal være ensbetydende med Grenland. Det er ikke dette som er menigmanns oppfatning av det kulturelle begrepet Telemark. Tinn, Vinje og Kragerø er turistattraksjoner som bør satses på. For sykdomspanoramaet ved Rjukan sykehus, vurderer vi det som bedre å få raskt tilsyn av en turnuslege her med anestesioverlege 2 minutter unna og spesialist i indremedisin til stede på dagtid og ellers ved behov. Å ikke ha turnusleger i front er en utopi. Vi spør oss: hvordan skal STHF ivareta forsvalig utdanning og erfaringsbygging for fremtidens turnusleger, dersom de ikke skal ta innkomstjournaler og gjøre selvstendige vurderinger i mottakene? Konklusjon: Vi anbefaler at det satses på Rjukan sykehus nettopp for å møte eldrebølgen, og at små smidige sykehus med geografiske nøkkelposisjoner ikke må ofres i gode nasjonale økonomiske tider. Vi har sett innsiden av større sykehus som Ullevål, Ahus, Rikshospitalet og Skien, og går god for at pasientene i like stor grad får den hjelpen de trenger ved Rjukan sykehus. Bred kommunal behandling, vedtak i kommunestyret. Skien kommune har følgende innspill til foreliggende planutkast: Skien Kommune 20 Vegard Høglie Skien kommune slutter seg til hovedkonklusjonene i det foreliggende forslag til utviklingsplan for Sykehuset Telemark HF Det forutsettes at det samlede helsetjenestetilbudet utvikles i et likeverdig samarbeid med kommunene der partene er ansvarlige for faglighet, sikkerhet og tilstrekkelig kapasitet. En plan for styrking og samordning av spesialisttilbud til rusavhengige og psykisk syke bør innarbeides i utviklingsplanen. Bystyret er svært tilfreds med Sykehuset Telemarks deltakelse i folkevalgte organer, og at prosessen er til etterfølgelse. Bystyret mener utviklingsplanen burde ivaretatt et lengre perspektiv, utover 2016, da de store demografiske endringene i sto grad endres etter Luftambulanse. Hovedutvalget for helse og velferd har et ønske om at det jobbes med etablering av luftambulansebase i Telemark. Utredningen om sykehusstruktur aktualiserer behovet for en helikopterstasjonering ytterligere for bedring av transportberedskapen i fylket og omkringliggende områder. Det anbefales derfor sterkt at det jobbes aktivt med denne saken. Vi mener dette vil bidra til å styrke beredskapet generelt og befolkningens opplevde trygghet i hele fylket/området. Rødt i Telemark 21 Morten Halvorsen Rødt er grunnleggende uenig i premissene for endringene det nå legges opp til i Telemark. Dette har en sammenheng med samhandlingsreformen der kommunene skal overta en del av sykehustjenestene. Uten økonomisk styrking av både kommuner og sykehus vil begge bli tapere i forhold til å gi kvalitet og tilstrekkelige tilbud. Vi er redde for at dette vil fremme ytterligere privatisering av offentlige tjenester der bedrifter og privatpersoner kan kjøpe seg forbi helsekøene. Vi ser på forslaget til framtidig sjukehusstruktur i Telemark som et ytterligere skritt på den veien. Vi mener sentralisering sammen med den økonomiske styringsmodellen som brukes, er en måte for å fremme privatisering. Rødt er tilhenger av et offentlig helsetilbud. I Norge føres det for tiden mange viktige kamper mot nedlegging av lokalsjukehus. Dette skjer fordi folk oppfatter lokalsjukehus som livreddende og avgjørende. Sjukehusene er også viktig for å opprettholde en desentralisert bosetting og bygging av hele landet. I Telemark er det spesielt viktig for Rjukansamfunnet, men for Kragerø som også vil miste sin akuttfunksjon er dette et stort tap. Rødt Telemark støtter i all hovedsak scenario 1 som innebærer at nåværende struktur skal videreføres. Strategien om å sentralisere det man må og desentralisesentralisere det man kan" blir brukt som en viktig føring i rapporten. Flere av forslagene ivaretar ikke denne strategien. Nedlegging av tilbudet i Seljord er et eksempel på det. Videre ser vi heller ikke at akuttfunksjonene er noe som må sentraliseres, men at det er noe som fremmes først og fremst som følge av krav om økonomiske innstramminger.

16 Drangedal Kommune 22 Hilde Moberg Bred politisk behandling Drangedal Kommune. Drangedal kommunestyre støtter i hovedsak det anbefalte scenario i høringsdokumentet. Det bemerkes spesielt følgende: Det er positivt at sykehuset satser på desentraliserte tilbud i form av spesialistpoliklinikker og ambulante tjenester. Kommunen forutsetter at dette gir positiv effekt i form av raskere service. Kommunehelsetjenesten vil gjerne være i dialog med sykehuset når det gjelder planer for hvilke spesialiteter som bygges opp. Pr. i dag er det ønske om spesialistpoliklinikk innenfor nevrologi og hud. Etter hvert som sykehuset utvikler sine polikliniske og ambulante tjenester må kommunehelsetjenesten sikres god informasjon og kunnskap om tilbudene. Vi har merket oss følgende formulering i dokumentet; Samhandling med kommunene vurderes å være en kritisk faktor, blant annet ville etablering av Lokalmedisinske sentre (LMS) kunnet bidra til å styrke faglig samhandling mellom kommunene og helseforetaket. Punktet er nedfelt under faglig evaluering psykiatri. Etter det vi forstår vil tilbud i et LMS, være langt mer enn psykiatri. Vi ønsker en utdyping og konkretisering av sykehusets forventninger i forhold til dette punktet. Endringer i drift ved sykehuset reduserer sengekapasitet, men dog til et nivå som er i tråd med beregnet behov i Telemark. Det tas utgangspunkt i at etablering av ø-hjelpsenger for Kragerø og Drangedal vil redusere behov for somatiske senger i sykehuset. Sykehuset vil bidra med nødvendig kompetanseheving for hjelp til kommunene i denne prosessen. Det anmodes om at nedbygging av tilbud sees i sammenheng med kommunenes etablering av ø- hjelpssengene. Det kan være bekymringsfullt med dagens organisering av kommunale legevakter at modellen stiller økte krav til alle i hele akuttkjeden. Det er bra at ambulanseberedskapen styrkes, og kommunen støtter arbeidet for at det etableres en helikopterbase for luftambulansen i Telemark. Bamble Kommune 24 Birgit Sannes Bred politisk behandling. Bamble kommunestyre ber Sykehuset Telemark HF utsette videre behandling av utviklingsplanen til regjeringens varslede nasjonale sykehusplan er fremlagt og behandlet. Det er avgjørende viktig å få på plass de fremtidige statlige rammebetingelsene for sykehusene og helseforetakene før konklusjoner trekkes. Man må forvente at myndighetene sikrer den økonomiske situasjonen frem til de nasjonale avklaringene foreligger. I henhold til Samhandlingsreformen forutsettes det at det samlede helsetjenestetilbudet utvikles i et likeverdig samarbeid med alle kommunene der partene er ansvarlige for faglighet, sikkerhet og tilstrekkelig kapasitet. Sikre at STHF består som et selvstendig og fullverdig akuttsykehus. Sikre en god akutt funksjon i Telemark innen psykiatri og rus. Bamble kommunestyre ber om at det jobbes med etablering av en luftambulansebase i Telemark. Utredningen om sykehusstruktur aktualiserer behovet for en helikopterstasjonering ytterligere for bedring av transportberedskapen i fylket og omkringliggende områder. Dette vil bidra til å styrke beredskapen generelt, og befolkningens opplevde trygghet i hele fylket/regionen. Rehabiliteringssentert AiR i Rauland Øystein Fjeltland 74 Øgaard Attføringssenteret slutter seg til analyser og konklusjoenr fra kommuneoverlegen i Vinje.(se nedenfor). Dessuten påpekes at behovet for styrking av prehospitale tjenester; Omfang og kvalitet på ambulansetjenesten og støtte til etablering av en luftambulansebase i Telemark, bør lokaliseres i øvre Telemark. Alle fastlegene i Vinje er godt fornøgde med det polikliniske tilbudet på Rjukan. Langt de fleste pasientene er polikliniske. Sengepasientene gir litt mer varierende erfaring blant fastlegene i kommunen. Dette går i hovedsak på epikrisekvalitet og at epikrisen kommer for seint. Epikrisene er ofte skrevet av turnusleger og gjennomgang av mer erfarne leger er nok ikke prioritert nok. Det er og et faktum at noen pasienter føler at de ikke har vært godt nok ivaretatt fordi de har hatt mest kontakt med turnusleger. De fleste pasientene er fornøyd med lokalsykehuset på Rjukan. Samarbeidet med DPS i Seljord er svært godt. Det er stort sett bare positive tilbakemeldinger, både på medisinsk kvalitet og på hvor fornøyde pasientene er. Signalet om styra satsning på poliklinikk på Rjukan er positivt for befolkningen i Vinje. Bortfall av sengeplasser vil gi lengre reiseveg noe som er en tilleggsbelastning for en akutt syk pasient. Medisinsk er imidlertid i lagt de fleste tilfeller ingen betydning om behandlingen blir utsatt minutter. De akuttmedisisnke tilstandene det haster mest med er hjerteinfarkt, hjerneslag og alvorlige traumer Transport med luftambukanse og ambulanse for hjertepasientene er gjort i hele landet og under utprøving for hjerneslag. Den økte reisevegen vil for noen hjerneslagsituasjoner, noen steder i kommunen innebære at en kommer for seint til til kritisk behandling. For traumepasienter finnes ikke beredskap på Rjukan idag og nedlegging av sengefunskjoner vil neppe ha betydning for traumepasienter. Flytting av senger i DPS Seljord vil gi økt reiseveg. Medisinsk har dette ingen betydning, og det vil først og fremst være en belastning i starten inntil man har blitt kjent med den nye sykehusavdelingen. Deretter vil den opplevde tryggheten være like god dersom kvaliteten opprettholdes. Det er viktig at sykehuset setter inn tiltak for å beholde og videreutvikle den kvaliteten i Seljord på en slik måte at sengeplassene som flyttes til Notodden opprettholder god kvalitet. Vinje har i samarbeid med Tokke opprettet tilbud om kommunale akuttdøgnopphold i tråd med samhandlingsreformen. Dette vil bety at noen av pasientene som hittil har vært lagt inn på Rjukan kan bli behandlet i kommunen og dermed slipper sykehusinnleggelse. Konklusjon ; Avstandene øker ved den planlagte omleggingen, men blir alikevel ikke større enn nord i Oppland og Hedmark, områder det er naturlig å sammenligne seg med. Vil resultere i lengre reiseveg for noen pasienter, men vil ikke ha medisisnk betydning. For noen pasienter med hjerneslag vil den økte reisetida kunne bety at tidskritisk behandling blir forsinket og dermed ikke ha like god effekt. Dette vil trolig endre seg med nye behandlingsmetoder som allerede er under utprøving i andre kommuner. Nissedal Kommune 72 Sverre Sæter Kommunetyrevedtak; Vedtak Nissedal kommune stiller seg i hovudsak bak det anbefalte scenario. Nissedal kommune sine innbyggjarar er avhengige av å ha tilgang til tenester av god kvalitet. Me meiner planen sikrar dette. Nissedal kommune meiner at døgnplassane ved DPS i Seljord ikkje må leggast ned, men tvert imot styrkast.

17 Telemark Senterparti 71 Sveinung Leikvoll Spesialisthelsetjenesten i Telemark må bygge på nasjonale føringer. Telemark Senterparti krever at utviklingsplanen fra Sykehuset Telemark ikke vedtas før Stortinget har vedtatt nasjonal sykehusplan. Telemark Senterparti vil utvikle helsetilbudet i hele Telemark. Helsetilbudet skal være tilpasset innbyggernes behov for trygghet og tilgjengelighet, og bygge på høyspesialiserte tjenester med gode vaktordninger og høy kompetanse. Rask behandling av akutte og livstruende tilstander er grunnleggende for folks trygghet og velferd. Utviklingsplanen må derfor sikre at Sykehuset Telemark består som et selvstendig og fullverdig akuttsykehus i Skien, Notodden, Rjukan og Kragerø slik det er i dag. Telemark Senterparti må i forpliktende samarbeid med kommunene oppfylle intensjonene i samhandlingsreformen. Telemark Senterparti er spesielt bekymret for de foreslåtte kuttene i psykiatrien i Telemark, som går på tvers av nasjonal politikk. Det desentraliserte tilbudet må videreføres og styrkes, og døgnsengene ved DPS i Seljord må opprettholdes. God akuttmedisinsk beredskap handler mye om den hjelpa pasienten får før sykehuslegene overtar. Telemark er i dag av de fylkene som mangler forsvarlig luftambulansedekning. Telemark Senterparti krever at en base for luftambulanse legges til fylket. Porsgrunn Kommune 83 Terje Nygård Bred kommunal behandling, vedtak i kommunestyret. Rådmannens vurdering av de spørsmålene som ønskes særlig belyst: 1. Forslagene og anbefaling på utforming sykehustilbud:det framlagte forslaget i anbefalt scenario synes best egnet til å sikre en framtidig kostnads- og ressurseffektiv drift av Sykehuset Telemark. Det gir en trygghet for gode fagmiljøer som vil sikre befolkningen en god og likeverdig helsetjeneste. Vil sannsynlig sikre en varig sykehusdrift i Telemark. 2. Planlagte endringer hos høringsinstansen som kan påvirke behovet forkapasitet og tilbud for sykehuset. Etter planen etablere kommunale øyeblikkelig hjelp-plasser høsten 2014.Dette kan redusere behov for innleggelse i STHF noe. Bedre samhandlingen mellom de ulike kommunale tjenestene for å gi innbyggerne best mulig helsetjeneste nær der de bor. Eksempler på dette er samarbeid med Skien om kronikergrupper og arbeid med barn som vanligvis har blitt henvist til BUP. Styrke forebyggende og helsefremmende arbeid gjennom satsning på folkehelsetiltak og strukturelle samfunnsrettede tiltak; dette vil på sikt kunne redusere behov for helsetjenester. Systematisk kompetanseheving hos ansatte innen helse- og omsorgstjenestene. Må støttes av veiledningsplikten og ved satsning på ambulante tjenester. Dette vil kunne redusere behov for henvisning til spesialisthelsetjenesten. 3. Konsekvenser for høringsinstansen Reduksjonen av behandlingstilbudet ved sykehuset vil medføre større pågang på kommunale tjenester som derved må styrkes. Røntgen- og laboratorietjenester er planlagt avviklet i Porsgrunn,vil svekke de diagnostiske mulighetene for pasienter i Porsgrunn. Dette vil trolig få konsekvenser for avklaring av pasientsituasjonen. Spesielt ved kommunale øyeblikkelig hjelps-enheten plasser om den blir lokalisert i Porsgrunn Det foreliggende utkast til utviklingsplan. Porsgrunn kommune har følgende innspill til foreliggende planutkast: Porsgrunn kommune slutter seg i hovedtrekk til de konklusjoner som ligger i Anbefalt scenario for STHF Det forutsettes at et likeverdig samarbeid med kommunene legges til grunn for oppgavefordelingen og utviklingen av det samlede helsetilbudet. Utviklingsplanen for STHF bør være fleksibel og Stortinget må bevilge de nødvendige midler for å foreta endringer dersom ny Helse og sykehusplan initierer dette. Bystyret aksepterer at de endringer som er foreslått for Grenland, med overføring av somatisk dagbehandling fra Porsgrunn til Skien, gjennomføres i tråd med planen. Bystyret mener at utfordringene på rusfeltet ikke er tilstrekkelig berørt i forslaget til utviklingsplan. Det er viktig at STHF og kommunene utvikler og etablerer et samarbeid som sikrer ruspasienter et bedre tilbud. Bred kommunal behandling, vedtak i kommunestyret. Vedtak; Siljan kommune 85 Øyvind Lovald Siljan kommune støtter sykehusets høringsdokument med deres anbefalte scenario. Styret i Sykehuset i Vestfold 76 Katrine Svinterud Telemark og Vestfold utgjør i dag et sykehusområde, og de to helseforetakene skal gi befolkningen i de to fylkene et godt og tilstrekkelig tilbud. De to sykehusene skal kunne gi et tilbud til inntil 90 % av pasientene. De to helseforetakene utgjør to selvstendige allsidige akuttsykehus. STHF, SiV og PiV utarbeidet i 2011 på oppdrag fra Helse Sør-Øst for en felles områdeplan for investeringer som ble enstemmig vedtatt i alle tre styrene. Områdeplanen vektla særlig investeringsbehovene i sykehusområdet, men tok ikke stilling sykehusstrukturen i Telemark fordi partene var enige om at det var STHFs sak. Forslaget til utviklingsplan for Sykehuset Telemark de 4 utredede alternativene er ikke er i strid med den felles områdeplanen. Den endrer ikke kapasitet og tilbud i Telemark på en slik måte at det får betydning for SiV eller for områdesamarbeidet. Områdeplanen la til grunn at HF-ene på dette grunnlag sammen skal identifisere områder der det skal samarbeides tettere, herunder vurdere om det er grunnlag for å utvikle spesielle tjenester på ett av sykehusene i Tønsberg eller Skien, og vurdere om kreftsatsingen i sykehusområdet er best tjent med å utvikle en felles stråleenhet eller kreftsenter ett sted i sykehusområdet. I årene som er gått siden planen ble vedtatt, er det skjedd lite av nytt områdesamarbeid. Sykehuset i Vestfold har avklart med Sykehuset Telemark at denne type temaer avventes til Sykehuset Telemark har behandlet Utviklingsplanen. Sykehuset i Vestfold ser behov for å utvikle samarbeidet med Sykehuset Telemark, og vil fortsette dialogen på områder hvor dette er hensiktsmessig når vedtak om Utviklingsplanen er fattet.

18 Skien Eldreråd 77 Taran Hyni Eldrerådet er enig med rådmannens innstilling; Skien kommune slutter seg til hovedkonklusjonene i det foreliggende forslag til utviklingsplan for Sykehuset Telemark HF. Det forutsettes at det samlede helsetjenestetilbudet utvikles i et likeverdig samarbeid med kommunene der partene er ansvarlige for faglighet, sikkerhet og tilstrekkelig kapasitet. En plan for styrking og samordning av spesialisttilbud til rusavhengige og psykisk syke bør innarbeides i utviklingsplanen. Det haster å få på plass en styrking av ambulansetjenesten i form av en helikopterbase på Geiteryggen. Eldrerådet mener at det burde ha vært et lengre perspektiv og tanker om utviklingen en fram til 2016, planen burde hvert fall fått frem til 2020 de den store eldrebølgen kommer. STHF Ansatte Rjukan Sykehus 78 Ansatte V/Rjukan Anbefalingen i utviklingsplanen berører mennesker på flere områder. Det er menneskene i øvre del av fylket som rammes kraftigst. Som ansatte ved Rjukan sykehus berører den oss som Telemarkinger, som Arbeidstakere og som Fagpersonell. I denne høringen uttaler vi oss som fagpersonell på vegne av, og med hovedfokuset på pasientsikkerheten. Men det er også et økonomisk aspekt som bør få plass i høringen, hva er klok ressursutnyttelse og disponering av offentlige fellesmidler. Krav til innhold i lokalsykehus bor ta utgangspunkt i bredden av tilbud lokalsykehuset gir til befolkningen. Tilbudet bør være bredere enn det mange lokalsykehus gir i dag. Det som skjer på Rjukan sykehus er at vi får budsjett innsparinger som fører til nedbemanning i så stor grad at det medfører sårbar drift som en direkte følge av innsparingen. Rjukan sykehus har kompetanse på å utføre stabiliserende behandling på akutt kritisk syke. Det er tilstander som for eksempel: Hjerteinfarkt, hjertestans, åndedrettsproblemer, alvorlige allergiske reaksjoner, infeksjoner, blodforgiftning, brudd med alvorlig blødning, sterke smerter, behov for akutt korreksjon av feilstilling, stabil ilsering. Med dagens praksis sikres rask og forsvarlig behandling i akuttmottaket. For å uttale seg om et tilbud er forsvarlig eller har bedre kvalitet må viktige kvalitetsindikatorer sammenlignes. Høringsdokumentet viser ikke til tallgrunnlag eller konsekvensvurderinger for dette. Faglige begrunnelser(forsvarlighet, standarder)utviklingsplanen skal tilfredsstille nasjonale krav og føringer, faglige føringer og deøkonomiske rammebetingelsene. Skal foringer i planen fravike resten av helseforetakendes? (jfr. LIS i front) Kravet om erfarne LIS leger i mottak er et egendefinert krav i foretaket.ikke i RHF et? Ikke nasjonale føringer? Konklusjon Vi støtter ikke anbefalingen i planen. Våre hovedargument: Likeverdige helsetjenester for telemarks innbygger gjennom et faglig forsvarlig tilbud blir ikke bedre med denne organiseringen. Beslutningsgrunnlaget for et klokt vedtak er for svakt og hovedårsaken er mangel på konsekvensutredninger. Vi mener at våre faglige erfaringer i drift av Rjukan sykehus ikke er tydelige nok i planen. Ensidig fremstilling, metoden for utarbeidelse av planen står frem som en bred og god representasjon fra alle faggrupper og lokasjoner =representativ demokrati, men det har ikke vært like mange hoder fra hver lokasjon. Meritokrati = de best kvalifiserte styrer, hvor defineres de best kvalifiserte, best kvalifisert =flertall? DPS Notodden 79 Håkonsen m.fl I arbeidsgruppe ved DPS Notodden ønsker vi å kommentere anbefalt scenario der all døgnbehandling ved DPS i Øvre Telemark blir overført til Notodden. Vi oppfatter det slik at de økonomiske rammene i stor grad legger føringer for de forslag som foreligger men de finnes også gode faglige argumenter for at en samlokalisering av døgnposter kan være å anbefale. Ved flytting av sengepost til ett sted forutsetter vi at den polikliniske og ambulante behandlingskapasiteten styrkes. På sikt vil geografisk samling av døgnplassene styrke fagmiljøet, bedre mulighet for rekruttering av spesialisert kompetanse og sikre stabilitet. I følge de predefinerte effektmål er ett av kriteriene for Trygge og gode tilbud i et tilstrekkelig pasientgrunnlag. Tilstrekkelig volum er avgjørende for å kunne utføre spesialisert behandling med høy kvalitet, og for å kunne sørge for Fagligog organisasjonsmessig robusthet.det vil være en god løsning å samle døgnenhetene til en lokalisasjon. Dette vil gi et større fagmiljø, økt pasientgrunnlag og styrke spesialistdekningen. Notodden har flere fortrinn. Det er tett beliggenhet og nærhet til somatiske avdelinger, byen har generelt et godt utbygd boligmarked, et større omfang av jobbmuligheter for familier/partner som ønsker å etablere seg, nærhet til en aktiv høyskole, sentral beliggenhet og god offentlig kommunikasjon. I fht psykologer i spesialisering kan hele utdanningsforløpet/spesialiseringen gjennomføres på Notodden. Dette er en fordel med tanke på rekruttering og stabilitet. Erfaringsmessig har det vist seg at vi har lettere for å rekruttere og holde på spesialistene på Notodden. Notodden har en god og stabil spesialistdekning i fht å ivareta veiledningsansvaret ovenfor LISog psykologer i spesialisering. Samlokalisering av psykisk helse, TSB og somatikk er en klar styrke og forutsetning for pasientsikkerhet og gjensidig kompetanseutnyttelse. Nærhet og samarbeid med BUP er avgjørende for å kunne gi ett helhetlig tjenestetilbud til befolkningen og for å ivareta barneperspektivet. Det viser seg at man med forholdsvis enkle endringer kan omforme lokalene til ny drift med økt sengeantall. Øyeblikklig hjelp blir i dag ivaretatt av sentrale sykehusfunksjoner i Skien. DPS har både elektive og subakutte innleggelser, her faller argumentet om reiseveg/tid i stor grad bort. Plassering av døgnenhet på Notodden vil ikke medføre lengre reiseveg for majoriteten av våre pasienter. Geografiske utfordringer gjør at man må påregne mer bruk av transport av pasienter og personell for å ivareta det tette samarbeidet til hjemkommunene og pasientenes mulighet til permisjoner hjem under en innleggelse. Begge disse aktivitetene er i økende grad nødvendig i dagens psykiatriske døgnbehandling. Hvor stor økt belastning det er på disse faktorene er usikkert, da 68% av DPSets befolkningsgrunnlag ligger i Notodden og tilstøtende kommuner(bø, Tinn, Sauherad og Hjartdal) og disse vil ha kortere eller like lang reiseveg som idaf. 71,2 % av DPS'ets innleggelser kommer fra kommunene Notodden, Sauherad, Bø, Tinn og Seljord. Flytting av sengepost fra Seljord til Notodden vil, for denne gruppen, kun medføre lengre reiseveg for pasienter hjemmehørende i Seljord.

19 STHF DPS Notodden, sekjs.leder Kollsete Innledningsvis vil jeg gjerne bemerke at Notodden/Seljord DPS, slik det fremstår i dag med behandlingstilbud både på Notodden og i Seljord, er et velfungerende DPS som er bygget opp i tråd med nasjonale føringer og tidligere Opptrappingsplan for psykisk helse. Det smerter oss og det er trist at Sykehuset Telemark er kommet i en situasjon der døgnenheten i Seljord foreslås lagt ned. Her er det mange dyktige medarbeidere som i mange år har gitt gode helsetjenester til pasientene. Etter en helhetsvurdering, fremstår en samling av døgntilbudet i Notodden som det beste alternativet ut fra følgende hovedpunkter: Spesialistdekning ; Et robust DPS er avhengig å ha et tilstrekkelig antallspesialister. Dette er den faglige ryggraden i DPSet som spesialisthelsetjeneste. I Seljord har vi dessverre aldri lykkes i å rekruttere/utdanne psykologspesialister, mens på Notodden er det 2. I disse dager strever vi også med å rekruttere til de 2 ledige overlegest. tilknyttet døgnenheten i Seljord. Nærhet til befolkningen ;Notodden/Seljord DPS har 11 opptakskommuner med ca innbyggere (2012), med Notodden som den klart største (12481). Dernest følger i Tinn (5988), Bø (5782) og Sauherad (4382). Legger vi til Hjartdal kommune, så vil disse 5 80 Oddvar Kollsete kommunene til sammen utgjøre 68% av DPSets nedslagsfelt. Nærhet til somatiske avdelinger og BUP ;Klinikk Notodden-Rjukan er den eneste klinikken i sykehuset Telemark som er organisert som en klinikk med både somatikk, voksenpsykiatri og barne- og ungdomspsykiatri. Bygningsmessige tilpasninger på Notodden ;Skal det la seg gjøre å samle alle DPSets sengplasser på Notodden må det foretas bygningsmessige tilpasninger. Etter befaring med eiendomssjef ser vi ikke noen store byggtekniske hindringer. Lavterskel samhandlingspost i Seljord ;I Utviklingsplanen savner jeg en klarere og mer offensiv tenkning i forhold til samhandling med kommunene. Vi vet at Sykehuset Telemark er kommet i en vanskelig økonomisk situasjon og at strukturelle endringer må foretas for å møte disse utfordringene. Samtidig vet vi at det også er sterke signaler fra den nye regjeringen og helseministeren om at Psykisk helse og rusbehandling er satsingsområder. Vi ber derfor om at dette tas hensyn til i Utviklingsplanen, slik at veksten innen psykiatri blir større enn innen somatikk. Dersom anbefalt scenario vedtas, vil det være helt sentralt at DPSet fortsatt beholder ressurser til å styrke ambulant og poliklinisk virksomhet, slik at nåværende poliklinikker i Seljord og på Notodden i tiden framover har tilstrekkelige ressurser til å utvikle gode pasienttilbud og være til støtte for døgnenheten. Bø kommune 81 Terje Kili Bred politisk prosess. Vedtak i kommunestyret : 23 mot 2 røyster og lyder slik: 1. Bø kommunestyre meiner i utgangspunktet at endringar i sjukehusstrukturen i Telemark bør bygge på nasjonle føringar. Helseministeren skal legge fram nasjonal sjukehusplan i Bø kommunestyre meiner derfor at det vil vera til det beste for heilskapen i helsetilbdet i Telemark, om den framlagte utviklingsplanen blir utsett til Stortinget har gitt sine føringar på dette feltet. 2. Om Sjukehuset Telemark likevel vel å gå vidare i planprosessen nå, ser vi at modellen isolert sett kan vera positiv for innbyggjaran ei Bø kommune under føresetnad om at endringar skjer i tett og god dialog mellom sjukehus og kommune og med følgjande presiseringar: Av omsyn til pasientane må ingen tilbod i spesiallisthelsetenesta fjernast før ein er trygg på at kommunane har fått tid til å bygge opp kapasitet. Det er viktig å styrkesamarbeidet mellom spesialhelsetenesta og kommunehelsetenesta for utvikling av kompetanse. 3. Bø kommune er sterkt uroa over forslaget om å leggje ned døgnfunksjonenved DPS i Seljord. Bjørg Kaasa, ansatt Rjukan 82 Bjørg Kaasa Nokre synspunkt til direktørens fire punkt for eit godt helsetilbod i Telemark. Trygge, gode, likeverdige tilbod ;Nedlegging av akutt-mottak og sengeposter på Rjukan gjev først og fremst utrygghet i befolkningen. God tilgjengelighet ; Lenger avstand gir dårlegare tilgjengelighet Faglig og org.messig robusthet; Er det rett å prioritere fertilitetsklinikk og genetikk over behandling av akutt sjuke pasienter? Ressursutnyttelse og økonomi ;Det er underleg å høyre at det er planlagt utbygging på TSS for nesten ein milliard, men det er forsåvidt logikk i det for pasientane blir jo ikkje borte om dei ikkje kan vere her.utgangspunktet for prosessen var penger. " Penger er det minst viktige" sa direktøren under framlegget sitt. Den viktigaste ressursen som blir borte er personalet. Leger, hjelpepleiarar, sjukepleiarar, rtg. personale, lab. personale, fysioterapeuter med fleire har til saman fleire hundre års utdanning og over tusen års erfaring. Det er svært dumt og kortsiktig tenkt å rasere ein organisasjon som er bygd opp over så lang tid på så kort tid. Det må ikkje skje. Rjukan sjukehus må bestå med akutt-mottak og sengeposter.

20 Tokke kommune 10 og 84 Vinje kommune Ann Wraa/ mune.no 86 Charlotte Heisholt Bred politisk prosess. Legetenesta i Tokke kommune har stort sett vore fornøgd med samarbeidet med Rjukan sjukehus og det har fungera godt som akuttmottak for oss. Det som ikkje har vore bra dei siste åra er at nokon pasientar blir vidaresendt til andre sjukehus. Det gjer ein svært lang transportstrekke for innbyggarane våre. Samt at fastlegane opplever noko problem med å identifisere kor pasientane skal leggas inn, på grunn av fleire sjukehusval. Det gjør at behandlingsstart kan bli utsett for pasienten. Når avstanden til sjukehus er lang, er det viktig at tilbodet er av høg kvalitet. I forslaget er det lagt fram ei endring av akuttmottak frå Rjukan sjukehus til Notodden sjukehus, for Tokke kommune sine innbyggar. Avstanden for innbyggarane vil auke med 30 minutt til 1 time. Avstanden er i planen var jamført med dei andre sjukehusområda, men det gjer ikkje eit heilt riktig bilete på grunn av at luftambulansen ikkje er heilt lik. For Tokke kommune er det viktig å få eit mykje betre fagleg tilbod og at kvaliteten på tilbodet vil vege opp for den auka reisevegen. Det er i dokumentet grunngjeve at forslaget om å legge ned akuttfunksjonen på Rjukan sjukehus er av fageleg omsyn. Det er ikkje lagt ved nokon studiar eller undersøkingar som støttar grunngjevinga og det meinar vi er ein svakheit i dokumentet. Tokke og Vinje legevakt kjøper i dag svarteneste frå Rjukan sjukehus. Det fungerer bra, men ein anna ording må opparbeidas ved endring av akuttmottak. Tokke bebuarane har ein større naturleg tilknyting til Skien enn til Notodden.Foreslått poliklinisk dagtilbod på Rjukan sjukehus støttar vi. Det er viktig for oss å ha eit dagtilbod innanfor ein kortare avstand. Elektive tilbod er eit fritt sjukehus val Det ser ut som om befolkninga er delt i valet mellom Rjukan sjukehus og Skien. Her vil kvalitet og tilgjengelegheit ha betyding. Vedtak ; Tokke kommune har fylgjande merknader til foreslått utviklingsplan for Sykehuset Telemark HF: Generelt vil Tokke kommune peike på at Utviklingsplanen i for liten grad skildrar, og tek for seg kommunane si rolle i samhandlingsreformen, sidan det vil ha innverknad på dei kommunale helsetenestene og spesialisthelsetenestene i framtida. Det viktigaste er at akutte sjukdommar og skader blir hantera raskt og effektiv og med høg profesjonell kvalitet. Tokke kommune legg til grunn at regjeringa i det vidare arbeidet med ein nasjonal helse- og sjukehusplan, sikrar at Sjukehuset Telemark held fram som eit sjølvstendig og fullverdig akuttsjukehus og likeeins sikrar at lokalsjukehusavdelingane i Tinn, Notodden og Kragerø er viktige institusjonar i det offentlege helsetilbodet som blir gjeve befolkninga. Ved ei flytting av akuttmottak og lenger reiseavstand vil Tokke kommune ikkje akseptera ande løysingar enn at akuttmottaket blir lagt til Skien, det er bare Skien som har eit akuttmottak med alle relevante spesialister 24/7. Det vil minke risikoen for feilval og forsinka behandling. Tokke kommune kan ikkje tilrå at det flyttast sengepostar frå DPS i Seljord til Notodden. Dette vil redusere tilbodet til ei sårbar pasientgruppe. Det vil vera viktig for heile Vest-Telemark at det er eit desentralisera tilbod i Seljord for denne pasientgruppa. Det må sikrast at ambulansetenesta har tilstrekkeleg kapasitet. Tokke kommune meiner det er viktig at ambulansetenesta blir styrka med ein luftambulanse i øvre Telemark og at den øvrige ambulansetenesta styrkast / Bred kommunal behandling, følgende vedtak gjort i kommunestyret; 1. Vinje kommune kan ikkje akseptere dårlegare akuttmedisinsk tilbod til nokon del av befolkninga i kommunen som følgje av omorganisering og endra drift av Sykehuset Telemark, og går sterkt i mot å leggje ned Rjukan Sjukehus. Rjukan sjukehus må styrkast og utviklast vidare som eit stabilt og fullverdig helsetilbod for Øvre Telemark. 2. Det må ikkje flyttast sengepostar frå DPS i Seljord. Dette er ikkje i tråd med prinsippet om å desentralisere det som er mogleg og vil redusere tilbodet til ei sårbar pasientgruppe. Ei styrking av dagens DPS i Seljord er viktig for å oppretthalde eit desentralisert tilbod til denne pasientgruppa i heile Vest- Telemark. Ei flytting av sengepostane til Notodden vil svekke det faglege tilbodet i Vest-Telemark. 3. Ambulansetenesta i Vinje må styrkast med ein døgnbil og ein føreset at ei etablering av luftambulanse blir lokalisert til Øvre Telemark. STHF Ansatte ved Kragerø Sykehus/Seksjon Kragerø Utviklingsplanen som foreligger, er en treårsplan. Det synes lite framtidsrettet å gjøre omfattende strukturelle endringer med en så kort planperiode. Vi er redd for at tjenestene ved laboratoriet og radiologien blir svekket så mye at aktivitet ved poliklinikkene blir lidende. Det er stor bekymring for driften av kirurgisk poliklinikk ved endring av organisasjonstilhørigheten fra medisinsk til kirurgisk klinikk. Vi frykter at prosessen som er skissert i utviklingsplanen går for raskt til at vi i samarbeid med Kragerø kommune klarer å utvikle et 9 Sissel Varden trygt, framtidsrettet og robust helsetilbud til lokalbefolkningen i tråd med kravene i Samhandlingsreformen. Vi har tro på en lokal modell hvor vi beholder 10 døgnsenger i dagens lokaliteter. Dialyse - og poliklinisk virksomhet fortsetter som i dag. Sengene driftes av sykehuslegen på dagtid. Pasientene er avklarte medisinsk. Legevaktslegen har ansvar på kveld og natt, med mulighet til å konferere med vakthavende lege i Skien. Dette er et forslag vi mener er i tråd med Samhandlingsreformens intensjoner, samtidig som det ivaretar enkeltpasientens behov for nærhet og trygghet. Bred kommunal behanlding med vedtak i kommunestyret. kommune sluttar seg til det tilrådde framtidsbildet med følgjande endringar: a) Rjukan skal framleis ha akuttfunksjon. Hjartdal kommune 8 Bjørn Rugås Det er viktig at transporttenesta dimensjonerast med tilstrekkjeleg tal på ambulansar og luftambulanse. Bruk av telemedisin er viktig i samhandlinga mellom spisskompetansen på"sentralsjukehuset" og lokalsjukehus/distriktsmedisinske sentra/kommunehelsetenesta. Det må leggjast til rette for samarbeid og kompetanseheving mellom sjukehuset og kommunehelsetenesta. Hjartdal