VIK KOMMUNE DETALJKARTLEGGING AV SKREDFARE FRA SEIMSFJELLET

Transkript

1 VIK KOMMUNE DETALJKARTLEGGING AV SKREDFARE FRA SEIMSFJELLET

2 2 ADRESSE COWI AS Fosshaugane Campus Trolladalen SOGNDAL Norway TLF WWW cowi.com VIK KOMMUNE DETALJKARTLEGGING AV SKREDFARE FRA SEIMSFJELLET PROSJEKTNR DOKUMENTNR. VERSJON 2 UTGIVELSESDATO UTARBEIDET Helge Henriksen KONTROLLERT Ekstern fagkontroll GODKJENT Vik kommune

3 INNHOLD 1 Sammendrag 2 2 Innledning 2 3 Lovgrunnlag og metodikk 4 4 Grunnlag for skredfarekartlegging Berggrunn Løsmasser Topografi, vegetasjon og dreneringsforhold Klima 10 5 Skredfarevurdering Tidligere skredhendelser Tidligere undersøkelser Skredfarekartlegging Fjellskred Steinskred og steinsprang Område 1:Omnen og nordover Område 2-4:Hesten Område 5-6:Midtfjellet Oppsummering Vurdering av frekvens og rekkevidde Jordskred og flomskred Område A Område B Område C Vurdering av frekvens og rekkevidde 47 6 Faregrenser og sikringstiltak 52 7 Referanser 55 VEDLEGG: 1-5

4 Vik kommune. Detaljkartlegging av skredfare fra Seimsfjellet 2 1 Sammendrag COWI AS har vurdert skredfaren fra Seimsfjellet i Vik kommune. På grunnlag av vårt kjennskap til tidligere skredhendelser, nye feltarbeider, gradientanalyser og datasimuleringer har vi framstilt faresonekart for skred med årlig nominell sannsynlighet svarende til sikkerhetskravene i Plan- og bygningsloven/tek10. Jordskred er dimensjonerende skredrisiko. Vi vurderer bebyggelsen på Vetleøyri og industribedriften VikØrsta til ikke å ha tilstrekkelig skredsikkerhet etter gjeldende krav. For å bringe sikkerheten opp på et akseptabelt nivå anbefaler vi at dette området sikres med skredvoll. Vi har utarbeidet forslag til plassering og dimensjonering av skredvollen. Sett under ett vurderer vi rekken av boliger og gårdshus sør for VikØrsta til å ha tilstrekkelig sikkerhet i forhold til kravene for sikkerhetsklasse S2. Men dette utelukker ikke at en eller flere av disse bygningene kan treffes av jordskred en eller flere ganger i løpet av en periode på 1000 år. 2 Innledning På bakgrunn av flere skredhendelser, senest et steinsprang fra Seimsfjellet i november 2010 like over produksjonslokalene til VikØrsta, ønsker Vik kommune å få utført en detaljkartlegging av skredfaren fra Seimsfjellet. Siden1761 har det løsnet 5 steinsprang og 4 jordskred i dette området. I tilbudsforespørsel fra kommunen ( ) ønskes en detaljert skredfarevurdering av alle aktuelle skredtyper: steinsprang, steinskred, jordskred og remobilisering av løsblokker. Rapporten skal vise utbredelsen av skred med årlig nominell sannsynlighet tilsvarende sikkerhetskravene i Plan og bygningsloven og teknisk veileder til denne (TEK 10). Kommunen ønsker i tillegg at det vurderes hvilke sikringstiltak som eventuelt kan være aktuelle. Rapporten skal i så fall kunne brukes direkte i søknad til NVE om økonomisk støtte til sikringstiltak. Dette innebærer at rapporten må beskrive hvordan sikringstiltak kan utføres samt ha et kostnadsestimat for sikringstiltaket.

5 Vik kommune. Detaljkartlegging av skredfare fra Seimsfjellet 3 COWI AS ble tildelt oppdraget av Vik kommune i brev av Oppstartsmøte og områdebefaring ble avholdt i Vik ved Per Martin Berglund fra Vik kommune og Helge Henriksen fra COWI AS. Figur 1 viser området som er vurdert for skredfare. VikØrsta Hesten Seim 500 m Fig. 1 Utsnitt av topografisk kart med området mellom Naustgrovi og Stopledalen avmerket. Kilde: www. statkart.no

6 Vik kommune. Detaljkartlegging av skredfare fra Seimsfjellet 4 I forhold til skadekonsekvenser og vanskelighetsgrad (NS-EN / NS 3480) vurderer vi prosjektet til geoteknisk kategori 2 (middels vanskelighetsgrad og alvorlig skadekonsekvensklasse). Vi vurderer likevel oppdraget som såpass krevende at vi har brukt ekstern kvalitetsvurdering av rapporten. Til dette arbeidet har COWI brukt Kari Sletten og Thierry Oppikofer fra skredlaget til Norges Geologiske Undersøkelse (NGU). Skredfarekartleggingen har vært utført av geolog Helge Henriksen fra COWI AS, førsteamanuensis Asbjørn Rune Aa fra Høgskulen i Sogn og Fjordane og bachelorkandidat i geologi og geofare Steinar Nes. Firmaet Falkeblikk har tatt bilder av fjellskrenten under Seimsfjellet med fjernstyrt helikopter, og Vidar Lundeland har laget undersøkelsesgroper i løsmassene ved Vik-Seim. 3 Lovgrunnlag og metodikk Det lovmessige grunnlaget for skredfarekartleggingen er gitt av Plan- og bygningsloven 28.1, tilhørende tekniske forskrift (TEK og 7.3) og veiledning til denne. Byggverk i områder som er utsatt for skredfare skal plasseres i sikkerhetsklasser S1-S3 avhengig av største nominelle sannsynlighet for at byggverket rammes av skred. Inndelingen i sikkerhetsklasser er grunngitt i en ren risikovurdering av skredhendelser for mennesker og materielle verdier. Jo større konsekvensene av et skred er, desto lavere nominell skredsannsynlighet aksepteres. Sannsynligheter for utløsning av skred og beregning av utløpsdistanser kan aldri gjøres eksakt. Det må alltid utøves stor grad av faglig skjønn, derav betegnelsen nominell sannsynlighet. Sikkerhetsklasse for skred Konsekvens Største nominelle årlige sannsynlighet S1 liten 1/100 (10-2 ) S2 middels 1/1000 (10-3 ) S3 stor 1/5000 ( ) Tabell 1. Sikkerhetsklasser og største nominelle årlige sannsynligheter for plassering av byggverk i skredfareområder (TEK ). Tabell 1 viser sikkerhetsklassene for skred med tilhørende største verdier (akseptgrenser) for årlig nominell sannsynlighet for at skred rammer byggverket. Hver av sannsynlighetene i Tabell 1 må oppfattes som produktet av sannsynligheten for at skredet løsner og sannsynligheten for at skredet faktisk når byggverket. Langs fjellsider der skred løses ut tilfeldig, slik som under Seimsfjellet, defineres nominell skredsannsynlighet per enhetsbredde på 30 meter på tvers av skredretningen. I slike tilfeller tillates det at en grenselinje som spenner over flere enhetsbredder, og som representerer farenivået 10-3 pr. år, treffes eller passeres av skred mer enn én gang pr år. Oppdraget for Vik kommune omfatter framstilling av faresonekart for steinsprang/steinskred og jordskred med akseptgrenser for sikkerhetsklassene S1, S2 og S3. Det lovmessige grunnlaget for framstilling av faresonekart er gitt i Planog bygningslovens 11.8 om hensynssoner.

7 Vik kommune. Detaljkartlegging av skredfare fra Seimsfjellet 5 I de undersøkte områdene som kan tenkes å rammes av skred er det eneboliger, gårdsbruk og en stor industribedrift, VikØrsta. Gårdshus og eneboliger plasseres i sikkerhetsklasse S2, der største tillatte nominelle sannsynlighet for skredhendelser er 10-3 pr. år (Tabell 1). Industrivirksomheten plasseres i sikkerhetsklasse S3, der største tillatte skredsannsynlighet er ett skred i gjennomsnitt pr år. Først i 1985 kom det differensierte og tallfestede sikkerhetskrav om årlig nominell sannsynlighet for skredhendelser for ny byggegrunn. For vanlige boliger var sikkerhetskravet pr. år. Dette ble skjerpet til 10-3 pr. år i 1987, som er dagens sikkerhetskrav. For bygninger som ligger i skredfarlig område kan en kommune stilles til økonomisk ansvar for sikringstiltak eller påført skade av skred dersom byggetillatelse ble gitt etter 1985 uten at skredfaglig vurdering forelå. For bygninger oppført før 1985 er håndtering av skredfare i utgangspunktet byggeiers eget ansvar. Vetleøyri, lengst nord i området, består i det vesentlige av gammel bebyggelse (9 boliger) oppført før det var sikkerhetskrav for skredfare. Industribedriften VikØrsta ligger også på Vetleøyri. Lengre sør, nærmere Seim, ligger 9 boliger av nyere alder og flere gårdsbruk (Fig. 1). Som grunnlag for den faglige utførelsen av skredkartleggingen viser vi til NVE sine retningslinjer nr (Flaum- og skredfare i arealplanar) med tilhørende veileder. Her stilles det krav til hva en skredfarevurdering i bratt terreng skal inneholde. Vår arbeidsmetodikk er nærmere beskrevet i VEDLEGG 2. Vår tilnærming til faresonekartleggingen er basert på skredhistorikk, feltobservasjoner, gradientanalyser og datasimuleringer av potensiell rekkevidde for ulike typer skred. Gradientanalyser er utført i ArcGIS ved hjelp av høydedata med 1m og 5m oppløsning. Digitale faresonekart er produsert med ArcGIS i SHAPE-format. Vi har brukt programvarene RocFall og DIPS fra RocScience i analyse- og simuleringsarbeidet for steinsprang.

8 Vik kommune. Detaljkartlegging av skredfare fra Seimsfjellet 6 4 Grunnlag for skredfarekartleggingen 4.1 Berggrunn Berggrunnen i området består av fyllitt og granittisk gneis Fig. 2). Fyllitten tilhører et skyvedekke som ble skjøvet over den granittiske gneisen for ca. 400 millioner år siden. Fyllitten ligger øverst, og er den dominerende bergarten i fjellskrenten under Seimsfjellet. Grensen mellom de to enhetene går om lag parallelt med fjellskrenten. I nord står det også granittiske bergarter høyt oppe i fjellskrenten. Grensen mellom de to bergartene er preget av skifrige bergarter. Det foreligger ikke detaljert berggrunnskart over området. Fig. 2 Utsnitt av berggrunnskart 1: Årdal (Lutro og Tveten 1996). Undersøkt område er markert med svart omriss. 4.2 Løsmasser Løsmassene i Vik er kartlagt i detalj av Eikemo (1983). Marin grense ligger på ca. 116 meter. På og under dette nivået er det sand- og grusavsetninger (elveavsetninger) som ble avsatt i havnivå under og etter isavsmeltingen for år siden og senere. Avsetningene opptrer i ulike nivåflater (terrasser) som representerer havnivået på den tiden sand- og grusmassene ble avsatt. Det forekommer ingen finkornete marine fjord- og havavsetninger i dagen innenfor det vurderte området.

9 Vik kommune. Detaljkartlegging av skredfare fra Seimsfjellet 7 Fig. 3Utsnitt fra kvartærgeologisk kart av Vik (Eikemo 1983). Det vurderte området er markert med svart omriss.

10 Vik kommune. Detaljkartlegging av skredfare fra Seimsfjellet 8 I dalsiden over marin grense er morene den dominerende jordarten i den sørlige delen av området, mens skredmateriale og ur dominerer i nord (Fig. 3). En del av skredmaterialet består av delvis rundete, men også kantete blokker, og antas å være morenemateriale som har blitt senere avsatt på nytt av jordskred etter siste istid. Ettersom fyllitt er dominerende bergarten i området har morenen et høyt innhold av finstoff. Spesielt i den nordlige delen av området, der terrenget er bratt, er det mange Ø-V raviner i skred- og morenematerialet. De små ravinedalene, som vi tolker som gamle skredløp, kan være opp til 7-8 meter dype uten å nå ned til fjell. Noen av ravinene strekker seg helt opp til foten av brattskrenten under Seimsfjellet. I ravinene ligger det spredte steinsprangblokker, og vi antar at en del steinsprangblokker med lange utløpsdistanser ledes inn mot ravinene på veien nedover. Ravinekantene er kledde med vegetasjon, og vi ser få tegn til aktiv erosjon langs ravinene. Noen av ravinene er på kartet avmerket som bekker, men vannføringen er under normale værforhold ubetydelig. Fig.4 Utsikt mot Seimsfjellet fra vest. Det undersøkte området er markert. Under foten av Seimsfjellet (Fig. 4) strekker det seg et nesten sammenhengende belte med steinsprangur i meters høyde. Blokkene i steinspranguren har kommet som steinsprang fra fjellskrenten i øst, og har alle størrelser opp til ca. 30 m 3. Under fyllittskrenter inneholder steinspranguren mye finstoff.

11 Vik kommune. Detaljkartlegging av skredfare fra Seimsfjellet Topografi, vegetasjon og dreneringsforhold Det vurderte området ligger i vesthelningen under Seimsfjellet. Fra dalbunnen og opp til ca. 150 meters høyde er terrenget åpent og i det vesentlige dekket av dyrket mark/beitemark (Fig. 4). Terrenghelningen her varierer fra 0-30 grader (Fig. 7), med litt brattere og åpne områder i nord. Videre opp skråningen blir terrenghelningen brattere, og dominerende løsmasser er skredmateriale og ur. Enkelte steder stikker små fjellknauser opp i dagen. I denne delen av fjellsiden er det tett skogvegetasjon med lauvskog og plantede granfelt. Fra ca. 300 meters høyde stiger terrenget bratt opp mot Seimsfjellet. Her er det overveiende bergknauser med litt vegetasjon og nakne fjellskrenter (Fig.4). I store deler av fjellsiden er terrenghelningen brattere enn kritiske helningsvinkler for utløsning av jordskred og steinsprang (Fig. 7). Vegetasjon kan redusere sannsynligheten for utløsning av jordskred ved at nettverket av røtter bidrar til å holde jordmassene på plass og suge opp fuktighet. Tett skogvegetasjon med store trær kan bremse skred og redusere rekkevidde, men røtter i bergsprekker kan vide ut fjellblokker og bidra til utløsing av steinsprang. Tilgroing og skogplanting gjør at vi vurderer at faren for jordskred har avtatt noe siden det siste jordskredet ble utløst fra skråningen over Seim i Menneskelig aktivitet, som skoghogst og anlegging av skogsbilveier, kan føre til økt fare for jordskred. Med unntak av en gammel skogsbilvei fra Seim er det minimale menneskelige inngrep i dette området. Terrengformene er slik at de to store nedslagsfeltene i øst ikke fører overflatevann inn i området, men til sidene i retning nord og sør. Bortsett fra Naustgrovi helt i nord og en liten bekk i Stopledalen er det ingen markerte bekker innenfor det vurderte området. Avrenningen skjer i hovedsak ved infiltrasjon i fjellsprekker og i løsmassene under foten av Seimsfjellet. Det er en del mindre vannsig, og infiltrerende overflatevann antas å strømme ut i lavere nivåer. Ravinene vil være vannførende under kraftige nedbørsperioder, men tilsiget til disse lokale ravinebekkene er kun fra terrengoverflaten. I sin helhet er terrengformasjonene slik at området tilføres svært lite overflatevann utenom det som skyldes infiltrasjon av nedbør og snøsmelting lokalt.

12 Vik kommune. Detaljkartlegging av skredfare fra Seimsfjellet Klima Vik ligger i nedbørsregion 6 og temperaturregion 2. Gjennomsnitts årsnedbør for normalperioden er 1094 mm, men nedbøren har kraftige sesongvariasjoner (Fig. 5 ). I denne nedbørsregionen har årsnedbøren økt med 20 % de siste 100 årene, mens gjennomsnittstemperaturen har økt med 0.05 C (Hansen- Bauer, I. o.a. 2009). Fig. 5 Nedbør- og temperaturnormaler for perioden for Vik. Kilde: Økning i nedbør- og temperatur har størst betydning for hyppigheten av jordskred. Dette er nærmere vurdert i kapitel 5.7.4, s

13 Vik kommune. Detaljkartlegging av skredfare fra Seimsfjellet 11 5 Skredfarevurdering Aktuelle skredhendelser fra Seimsfjellet er fjellskred, steinskred, steinsprang og jordskred. Under jordskred inkluderer vi også remobilisering av løsblokker. Langs elveløpene i Naustgrovi, Stadheimselvi og Stopledalen er flomskred aktuelle skredhendelser. Jordskred utløses normalt i skråninger med helningsvinkel større enn 30, men kan også utløses ved helningsvinkler ned mot 25 dersom jordmassene har høyt finstoffinnhold slik at det kan bygges opp vanntrykk i jordlaget. Flomskred oppstår til vanlig i forbindelse med ekstreme nedbørsituasjoner som følge av aktiv erosjon og materialtransport langs bratte vassdrag og bekkeløp med mye løsmasser. Utfall av fjellmasser defineres etter størrelsen på bergvolum i steinsprang, steinskred og fjellskred. Steinsprang er skred med volum inntil 100 m 3. Skredvolum inntil m 3 betegnes som steinskred; mens utglidning av bergartsblokker med volum større enn m 3 kalles fjellskred. Spesielt mellom steinsprang og steinskred er det overgangsformer. Fjellskred er svært sjeldne enkelthendelser som ikke er aktuelle i dette området. Steinsprang og steinskred kan teoretisk utløses fra fjellskrenter brattere enn ca. 45. Hvis det er bart fjell, kan steinsprang utløses fra skråninger med helning > 36 grader. For steinsprang er det utarbeidet nasjonale kart som viser områder hvor det bør utøves aktsomhet i arealdisponeringen. Aktsomhetskartene ( blir framstilt på grunnlag av en grov digital høydemodell der områder med terrenghelning > 45 automatisk blir klassifiserte som utløsningsområder for steinsprang. Påfølgende datamodellering gir utløpsdistanser (rekkevidde) fra utløsningsområdene (Fig. 6). Effekten av lokale faktorer som skog, grunnforhold og klima er ikke vurdert. Figur 6 viser at den nordlige delen av bebygd område og produksjonsanlegget til VikØrsta ligger innenfor mulig rekkevidde av steinsprang fra Seimsfjellet. Aktsomhetskartene har ingen vurdering av fareeller risikonivå. Til dette er det nødvendig med feltbefaring og eventuelt detaljert kartlegging og modellering. For fjellskred/steinskred og jordskred er det ingen tilsvarende aktsomhetskart som for steinsprang. Her må skredfaren vurderes særskilt.

14 Vik kommune. Detaljkartlegging av skredfare fra Seimsfjellet 12 VikØrsta 1761 Vetleøyri 1914, 1983 Seim 1450, 1895 Fig. 6 Utsnitt av aktsomhetskart for steinsprang kombinert med registrerte skredhendelser ( Mørk rød skravur angir utløsningsområder og lysere skravur utløpsområder (rekkevidde) for steinsprang. Svarte prikksymbol viser tidligere steinspranghendelser registrert i skrednett. Oransje prikksymbol viser tidligere jordskred og flomskred. Symbolene viser områder som ble rammet av skredene og ikke utløsningsområdene. Steinsprangene fra 1961 og 2010 er ikke vist. 5.1 Tidligere skredhendelser Fra Seimsfjellet har det tidligere skjedd en rekke skredhendelser i form av steinsprang, jordskred og flomskred. Hendelsene som er registrert i den nasjonale skreddatabasen (Skrednett) er vist i Fig. 6. I tillegg er det skredhendelser i området som ikke er registrert i skrednett sin database. Mange av kildene, også de fra Skrednett, er usikre med hensyn til lokalisering, tidspunkt og skredtype. I et skred som rammet Vetleøyri 5. april 1761 omkom tre personer. Skredet er beskrevet som et jord- og steinras (Sæbø 2000) men eksakt lokalisering er usikker. Det skal også ha gått et jordskred i det samme området i 1896 der 6 mennesker omkom. Kilde og lokalisering er også her usikker, men trolig gikk dette skredet i området langs Naustgrovi (Fig. 6).

15 Vik kommune. Detaljkartlegging av skredfare fra Seimsfjellet 13 Steinsprang har rammet området ved Vetleøyri i 1961 og i Blokker fra steinspranget 30. april i 1961 stoppet noen titalls meter fra nærmeste bolighus. Blokker fra steinspranget i 2010 stoppet i dalsiden i 100 meters høyde, ca. 250 meter øst for VikØrsta (Fig. 6). Steinspranget i 2010 er rapportert av NGI (2010). Mot bebyggelsen på Seim gikk det et jordskred i 1914 som nådde låvebroen på gården. Skredet ble løst ut under Seimshesten og hadde en bredde på 40 meter. Etter beskrivelsen å dømme nådde skredmassene helt ned til "Storelven" eller Vikja (Sæbø 2000). Overfor husene på Seim ligger det mange store enkeltblokker som er rester etter en tidligere blokkoppsamling. Blokkmarken må ha opphav i flere tidligere steinsprang og/eller et større steinskred. En av blokkene skal ha kommet med et steinsprang her i 1848 (Sæbø 2000). Blokker fra et steinsprang i 1983 med løsneområde i Ospeskåri/Midtfjellet stoppet ca meter fra bebyggelsen på Seim (Fig. 8). Dette steinspranget er beskrevet av Russenes (1983). Et steinsprang ( ) skal nesten ha nådd ned til de gamle husene i Lesdalen (Fig. 10) og et jordskred som løsnet i Humleglenna ( ) kom ned på innmarken i det samme området (Sæbø 2000). Vi har ikke klart å finne nærmere opplysninger om disse hendelsene. Skredene ved Tenold (1450??, 1895) er trolig flomskred som har fulgt Stadheimselvi. 5.2 Tidligere undersøkelser Skredfaren fra Seimsfjellet er tidligere vurdert av NGI (1992). NGI sin vurdering dekker om lag det samme området som blir vurdert i denne rapporten. Skredfaren for nordre delen av Vetleøyri, mellom Naustgrovi og Kjyrelvi ble vurdert av Reinertsen Engineering (1999). Fjellskredfaren fra Seimsfjellet ble undersøkt av Norges Geologiske Undersøkelse (2008). Skred- og flomfaren på Tenold, like sør for området som vurderes i denne rapporten, ble undersøkt av Høgskulen i Sogn og Fjordane (2009). I tillegg er det utarbeidet rapporter i forbindelse med steinspranget på Seim i 1983 (Russenes 1983) og steinspranget mot Vik sentrum i 2010 (NGI 2010). I Plan for skredfarekartlegging- Delrapport steinsprang, steinskred og fjellskred (NVE 2011) er det utarbeidet en nasjonal prioriteringsliste for områder som skal undersøkes nærmere med tanke på steinsprangfare. I en inndeling fra 1-6, der 1 er høyeste prioritet, har Vikøyri prioritet 2.

16 Vik kommune. Detaljkartlegging av skredfare fra Seimsfjellet Skredfarekartlegging Som utgangspunkt for skredfarekartleggingen har vi utført en gradientanalyse av en terrengmodell over området der terrenghelningen er klassifisert etter gjengse kritiske helningsvinkler for utløsning av steinsprang og jordskred. Terrengmodellen er laget i ArcGIS på grunnlag av digitale topografiske høydekurver med ekvidistanse 1 og 5 meter. Fig. 7 Terrenghelningskart som viser terrengets helning i grader. I grønne områder er terrenghelningen < 25 grader, gule områder har terrenghelning grader, mens røde områder har terrenghelning > 45 grader. Gule områder er mulige utløsningsområder for jordskred, mens røde områder er mulige utløsningsområder for steinsprang. Feltarbeidet har vært fokusert på detaljbefaringer i utløsningsområdene i tillegg til observasjoner av tidligere skredhendelser i utløpsområdene. Kartet (VEDLEGG 1) viser våre befaringsruter i terrenget. Vi har brukt 7 arbeidsdager til feltkartleggingen. Deler av fjellskrenten ble fotografert med fjernstyrt helikopter.

17 Vik kommune. Detaljkartlegging av skredfare fra Seimsfjellet Fjellskred Fjellskred, bergvolum > m 3, kan utløses fra bratte fjellsider med oppsprekking og/eller svakhetssoner. En forutsetning er at det er flere sprekkeretninger/svakhetssoner av betydelig lengde til stede som gjør at vi kan få et ustabilt fjellparti frakoblet resten av bergmassen. Norges Geologiske Undersøkelse (NGU) undersøkte området rundt Seimsfjellet i Arbeidet, som strakk seg over flere dager, konkluderte med at det var svært lav sannsynlighet for fjellskred fra Seimsfjellet. NGI (1992) fant heller ikke strukturer i fjellsiden som kan virke som glideplan for en større fjellblokk. Under vår kartlegging har vi ikke registrert kombinasjoner av strukturer som tyder på risiko for fjellskred. Aldersbestemmelser av norske fjellskred viser at de fleste ble utløst i en kort periode like etter siste istid. Dette var en tid med stor landheving, store forandringer i bergspenning og bevegelser i jordskorpen. Etter den tid har fjellskredfrekvensen avtatt betydelig. Kombinert med observasjonene i felt gjør dette at vi vurderer sannsynligheten for fjellskred fra Seimsfjellet som svært liten og mindre enn 1/ Steinskred og steinsprang Store steinskred har i hovedsak samme utløsningsmekanismer som fjellskred. Mindre steinskred kan i tillegg utløses ved utvelting av fjellskiver som er avgrenset av steiltstående, dalsideparallelle sprekker. Slike sprekker er observert flere steder i fjellsiden, bl.a. ved Hesten og Ospeskori. Dette er velkjente sprekkeområder, og er blant annet beskrevet av Russenes (1983) og NGI (1992). Steinsprang er utfall av bergblokker < 100 m 3. I praksis er det alle overganger mellom steinsprang og små steinskred, og vi har ikke funnet det hensiktsmessig å skille mellom disse to typene i denne rapporten. Bratte skrenter med helningsvinkel > 45 grader der fjellmassen har stor tetthet av to eller flere ugunstig orienterte og kryssende sprekkeretninger er i utgangspunktet aktuelle utløsningsområder for steinsprang. Figur 8a viser nasjonalt aktsomhetskart for steinsprang kombinert med digital terrengmodell for området ved Seimsfjellet. Figur 8b viser et det detaljerte helningskartet som gir teoretiske løsneområder for steinsprang i det samme området. Det er det siste kartet som er utgangspunktet for kartleggingen i felt.

18 Vik kommune. Detaljkartlegging av skredfare fra Seimsfjellet 16 a) b) Fig. 8: a) Nasjonalt aktsomhetskart for steinsprang kombinert med digital terrengmodell. Utløsningsområder er mørk rød skravur, utløpsområder har lys rød skravur; b) Detaljert terrenghelningskart som viser mulige løsneområder for steinsprang med rød farge. Her er ikke utløpsområder vist. Under kartleggingen i felt er det gjort detaljert registrering av retning og helningsvinkel til strukturer som er av betydning for stabilitetsforholdene. De målte strukturene er skifrighet (foliasjon), sprekker og slepper. Ustabile partier er knyttet til høy oppsprekkingsgrad og/eller ugunstige kombinasjoner av strukturer omtalt overfor som skjærer hverandre, og dermed kan føre til utglidning eller utvelting av blokker. Bergartstypen er også av betydning. Den granittiske gneisen er en kompetent bergart som sprekker godt opp. Den har som regel stor oppsprekkingsgrad med sprekker i flere retninger som skjærer hverandre og som kan gi avløste blokker. Men på grunn av den store oppsprekkingsgraden er dominerende blokkstørrelse forholdsvis liten, opp til 10m 3. Fyllitten er en inkompetent bergart med lavere oppsprekkingsgrad. Sprekkeavstanden er stor, og sammenhengen mellom sprekkene er dårlig. Potensialet for avløste blokker som kan være ustabile er derfor mindre enn i gneisen. Stor sprekkeavstand og få sprekker kan gi store avløste blokker, men sannsynligheten for dette er liten. Figur 9 viser en stereografisk projeksjon av sprekke- og skifrighetsplan fra området. I den stereografiske projeksjonen vises hovedsprekkeretningene som projiserte storsirkler med tilhørende punkt (poler). For nærmere forklaring av stereografisk projeksjon vises til VEDLEGG 3. Plottene er basert på statistiske gjennomsnitt av 76 sprekke- og foliasjonsmålinger. Det er tre steile- til steiltstående sprekkeretninger som dominerer: NNØ-SSV, ØNØ-SSV og NV-SØ. Dalsideparallelle eksfoliasjonssprekker med vestlig fall hører til NNØ-SSV sprekkesettet. Det forekommer også noen villsprekker. Gjennomsnitts helning til øvre del av bergskrenten er også vist i den stereografiske projeksjonen. Skifrigheten til fyllitten har retning NNV-SSØ med gjennomsnittlig fall på 16 grader mot øst. Siden helningsretningen er mot øst eller mot vest og helningsvinkel er lav er det svært lite sannsynlig for utglidninger langs dette. Men kombinasjoner mellom de tre sprekkeretningene, andre mindre viktige sprekkeretninger og sprekker parallelt med foliasjonen gir flere muligheter for avløsning av blokker dere utvelting eller utglidning kan finne sted.

19 Vik kommune. Detaljkartlegging av skredfare fra Seimsfjellet 17 Fjellside a) b) Fig. 9 a) Stereografisk projeksjon med konturerte poler til sprekkeplan og skifrighet i fyllitten. Planprojeksjoner av gjennomsnittsorientering til sprekkeplan og skifrigheten er også vist, i tillegg til gjennomsnitts orientering av fjellsiden. Tabellen til høyre viser gjennomsnitts orientering til det tre sprekkesettene og skifrigheten i fyllitten ; b) poler til sprekkeplanene er vist etter sprekketype sammen med de konturerte polene. På grunnlag av en innledende feltbefaring langs fjellskrentene og vurdering av oppsprekkingsgrad ved hjelp av ortofoto, digitale bilder og kikkertstudier lokaliserte vi seks delområder for spesiell oppfølging videre. Disse områdene er vist i Fig. 10 og blir nærmere beskrevet i det følgende.

20 Vik kommune. Detaljkartlegging av skredfare fra Seimsfjellet Omnen Hesten Midtfjellet ? Fig. 10 Ortofoto ( kombinert med terrenghelningskart for helningsvinkel > 45 grader. Gule stjerner er løsneområder for steinsprang i 2010 og 1982, grønne trekanter er endepunkt for de lengst transporterte blokkene. Oransje trekanter angir endepunkt for blokker fra steinsprang i 1961 og 1930? For disse kjenner vi ikke løsneområdene Område 1: Omnen og nordover Skrenten fra Omnen og nordover (1) har granittisk gneis også i de øvre delene. Gneisen er godt oppsprukket, og det er gjennomgående dalsideparallelle sprekker med vestlig fall der blokker kan gli ut. Steinspranget som gikk i 2010 hadde denne type utløsningsmekanisme (Fig. 11). Like sør for løsneområdet er det spor etter et tidligere løsneområde for et mindre steinskred (Fig. 13). På grunnlag av disse to relativt ferske løsneområdene anser det som svært sannsynlig at et mellomliggende fjellparti (Fig.13), som også er avgrenset av samme dalsideparallelle sprekk, vil løsne i løpet av noen hundre år. I fyllitten er det utholdende sprekker med god konnektivitet som gir avløste blokker. Disse hviler kun på flattliggende foliasjon og kan over tid destabiliseres (Fig. 14).

21 Vik kommune. Detaljkartlegging av skredfare fra Seimsfjellet Fig. 11 Bildet viser Omnen (1) og Hesten (2) med innringete området der vi vurderer sannsynligheten for utløsning av blokker som ca pr. år. Fig. 12 Løsneområdet for steinspranget i november 2010.

22 Vik kommune. Detaljkartlegging av skredfare fra Seimsfjellet Fig. 13 Helikopterbilde tatt fra platået bak Omnen som viser litt av løsneområde for steinspranget i 2010 (1) og et eldre løsneområde (2). Et mellomliggende fjellparti som er innringet antas å løsne i løpet av noen hundre år. Vi ser også avløste fyllittblokker over de to løsneområdene (3) Fig.14 Avløste fyllittblokker fra lokalitet (3), Fig. 13.

23 Vik kommune. Detaljkartlegging av skredfare fra Seimsfjellet Område 2-4 Hesten Hesten (2-4) er et ca m 3 stort utstikkende fjellparti som øverst består av fyllitt. Nedre tredjedelen består av gneis. Våre stabilitetsvurderinger av Hesten er baserte på avstandsvurderinger med kikkert /fotografering fra området ved foten og nærvurderinger i markerte områder på Fig.15. Fig. 15 Hesten med befarte områder markert. Hvit pil refererer til Fig. 19, gul pil til Fig.21 Fig.16 Løst fjellparti ytterst i nordlige, midtre del av Hesten. I nordlige (2) og sørlige deler (3) av fjellskrenten (jf. Fig.10) er det godt oppsprukne parti i den granittiske gneisen. Her er det kombinasjoner av dalsideparallelle sprekker med fall ut fjellsiden, vertikale langsgående sprekker og tverr-

24 Vik kommune. Detaljkartlegging av skredfare fra Seimsfjellet 22 sprekker i tillegg til sprekker med svak helning innover i fjellsiden. Dette gir mindre, delvis avløste blokkpartier på noen titalls m 3 volum (Fig. 16). Det er en del større, løse partier i disse områdene (Fig. 16). Det flate platået i bakkant ble spesielt undersøkt med tanke på langsgående baksprekker som sammen med tverrsprekker og utgående glideplan i fronten av Hesten kan tenkes å danne et større avløst blokkparti. Vi registrerte ikke slike sprekkekombinasjoner. I sørlige delen av platået er det to små innsynkninger på ca. 30 cm bredde en meter fra brattkanten (Fig. 17). Disse er ikke sammenhengende, og kan bare følges over noen meter før de dør ut. Det er ingen spor etter fersk bevegelse. Etter bredden å dømme er dette dalsideparallelle sprekker med begrenset dybde som ikke er knyttet sammen mot et underliggende glideplan. Vi har ikke registrert langsgående sprekker lengre inne på platået. Fig. 17 Innsynkning i terrenget ca. 10 meter bak brattkanten på Hesten. Fjellskrenten sentral i fronten av Hesten har ca. 70 graders helning. Skifrigheten i fyllitten er nærmest flattliggende eller har svak helning innover i fjellsiden. Grensen mellom fyllitten og gneisen er svakt hellende innover i fjellsiden og er ikke et potensielt glideplan (Fig. 18 ). Vi ser heller ingen andre tydelige sprekker/ glideplan i denne delen av brattskrenten (Fig. 18). Dette avgrenser teoretisk utglidbart bergvolum til fyllittmassen i den øvre halvdelen. På grunn av terrengforholdene har vi ikke undersøkt denne delen av skrenten. I den sørlige delen av Hesten (område 3) er fyllitten øverst moderat oppsprukket. Typisk er det enkeltsprekker med meters lengde som har dårlig sammenheng med andre sprekker. Sprekker med steilt østlig fall gir delvis avløste blokker. Disse sprekkene kiler ut nedover, og vi har ikke sett store blokker uten fot som er avgrenset av disse sprekkene.

25 Vik kommune. Detaljkartlegging av skredfare fra Seimsfjellet 23 Fig. 18 Nedre del av brattskrenten under Hesten. Nederst er lite oppsprukket gneis. Legg merke til nærmest horisontal foliasjon i fyllitten. Piler markerer grensen fyllitt/gneis. Like nord for kraftlinjen, nesten oppe på platået, står et delvis sprekkeavløst parti helt ytterst (Fig. 19). Det er avgrenset bak av en åpen dalsideparallell sprekk med steil helning ut i dalsiden. Der sprekken er videst er det sunket inn litt jord. Det er uråd å fastslå om innsynkningen har sammenheng med utvidelse av sprekken. Sprekken kan følges som en åpen struktur en 5-6 meter sørover før den dør ut. Vi antar at denne sprekken er fasthengslet i fjellmassen i sør. Dette partiet er vist på Fig. 15.

26 Vik kommune. Detaljkartlegging av skredfare fra Seimsfjellet 24 Fig.19 Delvis avløst parti i midtre, sørlige del av Hesten. I nedre sørlige halvdel av skrenten er det i gneisen godt utviklet dalsideparallelle sprekker som sammen med andre sprekkeretninger gir delvis avløste partier. Noen av disse er løse (Fig. 20). Men vi har ikke observert store områder av denne typen uten understøtte/fot. Fig.20 Løst parti i sørlige, midtre del av Hesten, som hviler på underliggende dalsideparallell avløsningsflate.

27 Vik kommune. Detaljkartlegging av skredfare fra Seimsfjellet 25 Område 4 er en liten skrent langt nede i den sørlige delen av Hesten (Fig. 15; Fig. 21). Her er en tidligere bruddkant fra en større utglidning kontrollert av en dalsideparallell eksfoliasjonssprekk, en nær vertikal N-S sprekk og vertikale Ø-V tverrsprekker. Under skrenten ligger blokker på opptil 5 m 3. Vi ser ingen tegn til ny deformasjon eller bevegelse på den gamle glideflaten, heller ikke vannsig. I terrenget på oppsiden har vi ikke observert sprekker i utvikling. Vi ser heller ingen avløsende sidesprekker. Vi vurderer derfor denne skrenten som stabil. En blokk som eventuelt løsner her vi uansett få lav fallhøyde og ikke kunne nå særlig langt. Fig.21 Tidligere utglidningsområde i sørligste, nedre skrent under Hesten.

28 Vik kommune. Detaljkartlegging av skredfare fra Seimsfjellet Område 5-6 Midtfjellet Midtfjellet (delområde 5-6) er fjellpartiet som danner den sørlige delen av Seimsfjellet. Det har en øvre og en nedre skrent (Fig. 4; Fig. 22 ). Begge skrentene består av kvartsrik fyllitt. Fig. 22 Midtfjellet med øvre og nedre skrent. Nedre skrent er moderat til lite oppsprukket og vi vurderer sannsynligheten for utfall av blokker fra denne delen av Midtfjellet som < 10-3 pr. år. Det vokser tett granskog helt inntil skrenten over lange strekninger. Blokker som eventuelt løsner vil ha liten vertikal fallhøyde og vurderes til ikke å nå særlig langt. Øvre skrent er moderat til godt oppsprukket. Alle sprekkeretninger i Fig.9 er til stede. Steile eller NNV-SSØ sprekker er framtredende, og gir opphav til blokker med veltegeometri der sprekkene har fall inn i fjellsiden. Der de dalsideparallelle sprekkene har steilt fall mot vest kan de i kombinasjon skifrigheten i fyllitten eller andre dalsideparallelle sprekker gi blokker uten fot med potensial for nedfall. Denne utløsningsgeometrien er den vanlige i den nordlige delen av Midtfjellet. Eksempler er vist i figurene Vi har ikke registrert store blokker av denne typen.

29 Vik kommune. Detaljkartlegging av skredfare fra Seimsfjellet 27 Fig. 23 Helikopterbilde av nordligste del av Midtfjellet, delområde 5 på Fig.10. Steile NNØ-SSV sprekker dominerer og kan gi mindre utfall. Fig. 24 Helikopterbilde av Midtfjellet, delområde 6 på Fig.10,mot sør. Steile NNV-SSØ sprekker dominerer med vestlig helning dominerer. De fleste sprekkene dør ut nedover.

30 Vik kommune. Detaljkartlegging av skredfare fra Seimsfjellet 28 Fig. 25. Større delvis avløst blokk med fot/understøtte nederst. Fig.26 Skrenten under Midtfjellet sett mot sør. Øverst ses sprekken på Fig.24. Lengre nede ses delvis avløst blokk uten understøtte.

31 Vik kommune. Detaljkartlegging av skredfare fra Seimsfjellet Fig. 27 Løsneområdet for steinspranget i Skifrigheten til fyllitten og sprekker parallelt med denne faller slakt inn i fjellsiden. I tillegg ses sprekker parallelle med fjellsiden (1) og tverrsprekker (2) Figur 27 viser løsneområdet for steinspranget i Trolig var det en overhengende blokk, avgrenset av en dalsideparallell sprekk (1), en NNV-SSØ tverrsprekk (2) og en sprekk parallell med skifrigheten i fyllitten, som løsnet. I den sørlige delen av Midtfjellet er de dalsideparallelle sprekkene vertikale eller har steilt fall mot vest. De mest utholdende sprekkene er åpne spalter med inntil 60 cm bredde og 10 meters dybde. Ospeskori i sør (Fig. 28) er eksempel på en slik sprekkesone. Vi tolker disse åpne sprekkene dannet som resultat av horisontal trykkavlastning etter isavsmeltingen i siste istid. Sprekkene kan være nydannet, men kan også ha utviklet seg fra eksisterende sprekker. Sprekker av denne typen er vanlig i dalsider i fyllittiske bergarter. Vi har ikke funnet tegn til at disse sprekkene er dannet ved bevegelse av fjellpartiet under. Sprekkegeometrien muliggjør imidlertid utløsning av blokker i forkant av de åpne sprekkene. Dette skjer helst som utvelting av mindre skiver, og er avhengig av at blokkens sentrale tyngdepunkt er høyt plassert slik at blokkrotasjon utover er mulig. For de strukturene vi har observert er sprekketettheten for lav og helningsvinkelen for stor til at vi vurderer utvelting av store blokker som sannsynlig innenfor et tidsperspektiv på 1000 år. Mindre avskallinger kan likevel skje. Blokken i Fig. 29 er eksempel på dette. Blokken, som er på ca. 250 m 3, er helt avløst bak og hviler på en svakt vestlig hellende foliasjonsflate (Fig. 30). En sprekk med steilere fall mot vest er under utvikling (Fig. 30; Fig. 31) og kan på sikt destabilisere situasjonen.

32 Vik kommune. Detaljkartlegging av skredfare fra Seimsfjellet 30 Fig. 28 Ospeskori sett fra sør Fig. 29 Delvis avløst blokk med potensial for utvelting.

33 Vik kommune. Detaljkartlegging av skredfare fra Seimsfjellet 31 Fig.30 Nærbilde av blokken i Fig. 29 som viser sprekk under utvikling Fig. 31 Fronten av blokken. Sprekken i Fig.30 ender ved pilen.

34 Vik kommune. Detaljkartlegging av skredfare fra Seimsfjellet Oppsummering På grunnlag av oppsprekningsgrad, orientering av sprekker / foliasjon og sammenhengen mellom disse har vi vurdert sannsynligheten for utløsning av steinsprang eller steinskred basert i hovedsak på kriteriene i Tabell 1 i VEDLEGG 2, supplert med tilleggskriterier fra Tabell 2 i samme vedlegg. 1) Omnen og nordover: pr. år 2) Nordlige deler av Hesten: pr. år 3) Sørlige deler av Hesten: pr. år 4) Nederste skrent av Hesten: 10-3 pr. år 5) Midtfjellet nordlige del: pr. år 6) Midtfjellet sentralt og sørover: pr. år Sannsynlighetene for utløsning er lik eller større enn minstekravene i TEK10. Steinspranghistorikken antyder grovt en frekvens på 2-3 steinsprang langs hele fjellskrenten pr. 100 år, med størst frekvens i nord. Hvorvidt blokker fra disse partiene utgjør en reell trussel for bebygde områdene avhenger av rekkevidden til eventuelle utløste blokker. For å vurdere dette har vi sett på utbredelsen av tidligere blokker, brukt statistisk simulering og empiriske modeller for rekkevidde av steinskred.

35 Siktevinkel Vik kommune. Detaljkartlegging av skredfare fra Seimsfjellet Vurdering av og rekkevidde Steinsprang vil ofte ha en bevegelse der noen få enkeltblokker spretter og ruller nedover utløpsbanen uten å dra med seg nevneverdig materiale. Steinskred vil ofte ha en mer sammensatt massebevegelse av store og mindre oppknuste blokker og løsrevne jord og steinmasser langs skredløpet. Ved enden av steinskredet er gjerne en skredtunge av store ugraderte blokker. For denne type sammensatte skred er det utviklet en enkel erfaringsbasert modell av NGI som relaterer rekkevidde til skredet med skredvolum (Byggforskserien ). Siktelinjen fra ytterste skredblokk til øverste kant av løsneområdet har en vinkel på 45 grader for skredvolum på m 3, og avtar (lengre utløpsdistanse) for større skredvolum (Fig. 31). Siden det teoretisk sett er blokker med volum > m 3 som kan løsne fra Seimsfjellet har vi vurdert rekkevidde med denne modellen. Aktuelle fjellparti er knausene ved Ospeskori og Hesten. Vi tar utgangspunkt i et skredvolum med øvre grense på m 3 for hvert av disse områdene. I modellen svarer dette til en siktevinkel på 36 grader. Fig. 31 Empirisk modell for rekkevidde av store steinskred og fjellskred (Byggforskserien ). Siktelinjene for denne vinkelen er tegnet inn langs aktuelle terrengprofiler på VEDLEGG 3. Et stort bergvolum som løsner fra Hesten vil kunne nå dalbunnen. Men sannsynligheten for dette er svært liten og vurderes til < 1/1000 pr. år.

36 Vik kommune. Detaljkartlegging av skredfare fra Seimsfjellet 34 Fig. 33. Ortofoto fra området ved Seim ( Avgrensningen til mulige skredtunger fra gamle fjellskred/steinskred er markert med hvit linje. Overfor Seimsgårdene ligger det flere tungeformete avsetninger med usortert blokkmateriale (Fig. 33 ). Dette kan være avsetninger fra gamle steinskred, og forklarer den ellers store ansamlingen av blokker i dette området. Fronten av tungene samsvarer bra med rekkevidden beregnet fra modellen. I tillegg vil det alltid være enkeltblokker som spretter lengre fra fronten. Vi er imidlertid usikre på hvor mye avsetningsformene vist i Figur 33 er modifisert av rydningsarbeid.

37 Vik kommune. Detaljkartlegging av skredfare fra Seimsfjellet 35 Utbredelsen av steinsprangblokker fra tidligere steinsprangaktivitet gir en pekepinn på forventet framtidig rekkevidde. Blokker fra tidligere kjente steinsprang har ikke nådd eksisterende bebyggelse. På Vetleøyri hadde steinspranget i 1961 endepunkt noen titalls meter fra bebyggelsen, mens blokker fra steinspranget i 2010 stoppet i granfeltet ca meter fra bebyggelsen. På Seim stoppet fremste blokk fra steinspranget i meter over nærmeste driftsbygning. Blokker fra steinspranget i Lesdalen i 1930? skal ha stoppet like overfor de gamle husene der. Figur 34 viser yttergrensen for registrerte steinsprangblokker fra Seimsfjellet, basert på Russenes (1983), NGI (1992) og våre egne registreringer. På samme figur er det vist lokaliseringen av de lengst transporterte blokkene fra steinsprangene i 1961, 1983 og Det ligger en viss usikkerhet i denne grensen. Blokker kan ha vært fjernet eller stamme fra andre prosesser (steinskred eller flyttblokker), og grunnforholdene langs skredbanen kan ha vært annerledes tidligere enn i dag. Men i hovedsak antas denne linjen å representere maksimal rekkevidde for steinsprang og steinskred de siste år. Fig. 34 Ytre avgrensningslinje for blokker fra steinsprang og steinskred. Grønne trekanter viser endepunktene fra steinsprangene i 1961, 1983 og Grensen stemmer godt overens med maksimal utløpsdistanse på aktsomhetskartet for steinsprang (Fig. 6; Fig. 8a ), hvor den sørlige delen av bebygd område ligger utenfor teoretisk rekkevidde av steinsprang.

38 Vik kommune. Detaljkartlegging av skredfare fra Seimsfjellet 36 Som et supplement i vurderingen av steinsprangfaren har COWI utført statistiske datasimuleringer av steinsprang med programmet RocFall fra RocScience. Simuleringene er utført for terrengprofil konstruerte på grunnlag av digitalt kart med 1 m og 5 meters høydekurver. Lokalisering av profilene er vist på Figur. 35. Selve profilene er viste i VEDLEGG 3. Avhengig av om underlaget er fast fjell, ur eller jord med eller uten vegetasjon tillegges hver seksjon av et profil bestemte materialegenskaper, restitusjonsskoeffisienter, som er forholdet mellom hastigheten eller energien til steinblokken etter og før sammenstøtet med underlaget. Koeffisientene beskriver bremsingen en steinblokk i bevegelse får på underlaget. Til simuleringen er det brukt norske erfaringsverdier for dempningskoeffisienter normalt underlaget (R N ) og tangentielt underlaget (R T ). Simuleringene er gjort med steinblokker på 100 m 3, som anses som en realistisk størrelse på grunnlag av observerte blokker og vurderinger av utløst bergvolum for utfallene i 1983 og Hver simulering gir en statistisk fordeling av utløpslengden til 50 blokker, der skredbanene blir opptegnet langs profilene. Simuleringene er i utgangspunktet konservative og tar bl.a. lite hensyn til bremseffekten av trær og at blokker fragmenteres på veien nedover. Flere gjentatte simuleringer gir et inntrykk av steinsprangets forløp og utløpsdistanse. Fig.35 Kartet viser lokalisering av profiler hvor det er utført simuleringer av steinsprang med RocFall. Gul linje angir rekkevidde for steinsprang med årlig nominell sannsynlighet Hvit linje angir rekkevidde for steinsprang med årlig nominell sannsynlighet Heltrukket svart linje angir linje angir rekkevidde for steinskred basert på empirisk modell i Fig. 31(siktevinkel 45 grader). Stiplet svart linje angir rekkevidde for steinskred basert på 30 graders siktevinkel. Løsneområder for steinsprang er vist med rød farge. Kjente løsne- og endepunkt for steinsprangblokker er vist med samme symboler som på Fig. 34.

39 Vik kommune. Detaljkartlegging av skredfare fra Seimsfjellet 37 Grunnforholdene langs hvert profil er bestemt ut fra feltbefaringen, digitale foto og ortofoto. Vi har skilt mellom bart fjell, bergskrenter, ur med vegetasjon og jord med vegetasjon. Tabellen under viser verdiene for dempningskoeffisienter og friksjonsvinkel som er brukt i simuleringene. Detaljerte dokumentasjonsfiler fra simuleringene er tilgjengelig og kan framskaffes ved henvendelse til COWI AS. Grunnforhold R N (σ) R T (σ) Friksjonsvinkel Bart fjell 0.53 (0.04) 0.85 (0.04) 30 (2) Bergskrenter 0.35 (0.04) 0.85 (0 04) 30 (2) Ur med skog 0.32 (0.04) 0.80 (0.04) 30 (2) Jord med vegetasjon 0.30 (0.04) 0.80 (0.04) 30 (2) Tabell 2. Verdier med standardavvik for dempningskoeffisienter og friksjonsvinkler brukt i simuleringene. Vi har utført inntil 20 gjentatte simuleringer og enkeltsimuleringer med 5000 hendelser. Maksimal utløpslengde for simuleringene med 1000 hendelser er vist på Figur 35 sammen med beregnet utløpslengde for steinskred/små fjellskred med volum 10 5 m 3 beregnet etter den empiriske korrelasjonsmodellen mellom volum og rekkevidde (Fig. 31). På faresonekartet (Fig. 35) har vi plassert faresonegrensen for steinsprang med årlig nominell sannsynlighet 10-2 slik at 1 % (10 av 1000) simulerte blokker har lengre rekkevidde enn denne grensen. Faresonegrensen for steinsprang med årlig nominell sannsynlighet 10-3 er lagt slik at 0.1 % (1 av 1000) simulerte blokker har lengre rekkevidde enn denne grensen. Grensen for steinsprang/steinskred med årlig nominell sannsynlighet (1/5000) er plassert ved maksimal utbredelse for simuleringene med 5000 hendelser og etter den empiriske modellen for store steinskred. Simuleringene og beregningene stemmer godt overens med feltobservasjonene av steinsprangblokker. Blokker som stammer fra kjente steinsprang ligger innenfor grensene baserte på og 5000 simuleringer. Store enkeltblokker ligger mellom grensene. Alder og opphav for disse blokkene er ikke kjent. Blokkene ved Seim kan være relatert til gamle fjellskred, andre blokker kan ha blitt transportert under noe andre grunnforhold enn dagens. Ingen boliger eller gårdshus ligger innenfor rekkevidde av steinsprang/steinskred med årlig nominell sannsynlighet 1/1000. Ingen byggverk i sikkerhetsklasse 3 ligger innen rekkevidde av steinsprang/steinskred med årlig nominell sannsynlighet 1/5000. Men VikØrsta ligger like utenfor denne grensen. Vi konkluderer derfor med at området har tilstrekkelig sikkerhet for steinsprang- og steinskredfare i forhold til kravene til sikkerhet for sikkerhetsklasse 2 og sikkerhetsklasse 3.

40 Vik kommune. Detaljkartlegging av skredfare fra Seimsfjellet Jordskred og flomskred I vurderingen av jordskredfare for et så stort område som dette har vi ikke funnet det hensiktsmessig å bruke deterministiske eller probalistiske beregninger basert på jordartsparametere. Våre vurderinger av stabilitetsforholdene tar utgangspunkt i løsmassetype og egenskaper, tykkelse, potensial for oppbygging av poretrykk, hydrologiske og topografiske områdeforhold, beskaffenheten til fjelloverflaten, historisk skredfrekvensen og tolking av erosjonsformer og skredmateriale. Skredfrekvens og rekkevidde er også undersøkt ved hjelp av inspeksjonsgrøfter i utløpsområdene for jordskred (Fig. 36). I tillegg justeres sannsynlighetene for utløsning av jordskred og rekkevidde etter faglig skjønn på grunnlag av øvrige relevante punkt i Tabell 1 (VEDLEGG 2), herunder sannsynligheten for nedfall av steinblokker som kan føre til utløsning av jordskred. Terrenghelningskartet (Fig. 36) viser områder med terrenghelning > 27 grader der jordskred teoretisk sett kan utløses. Leirskred kan utløses ved lavere terrenghelning, men vi har ikke observert denne jordarten i området. Både Naustgrovi og Stadheimselvi har store nedbørfelt og kan føre med seg løsmasser i form av flomskred i ekstreme nedbørsperioder. Skredhistorikken for Stadheimselvi viser dette. Begge disse elvene ligger utenfor området som er vurdert. Ett eller flere hus og næringsbygg lengst nord på Vetleøyri kan rammes av flomskred langs Naustgrovi. En liten del av området på nordsiden av Stadheimselvi ligger på skredviften og kan også rammes av flomskred (Aa o.a. 2009). Innenfor vurdert område er det kun en mindre bekk som renner gjennom Stopledalen. Den har et lokal og begrenset nedbørsfelt og vi ser lite grove masser langs elveløpet. Helt nederst er den ganske dypt nedskåret i løsmassene. Den kan føre mindre flomskred, men ikke så store til at de utgjør en alvorlig trussel for nærmeste bygninger nord for elva. I vurderingen av jordskredfaren har vi tatt for oss tre delområder: Vetleøyri (A) området mellom Vetleøyri og Seim (B), og Seim (C). Inndelingen er basert på lokalisering av eksisterende bebyggelse, dreneringsforhold, løsmassetype- og tykkelse.

41 Vik kommune. Detaljkartlegging av skredfare fra Seimsfjellet A 1 4 B 1914 C 1960 Fig. 36 Terrenghelningskart som viser terrengets helning i grader. I grønne områder er terrenghelningen < 25 grader, gule områder har terrenghelning grader, mens røde områder har terrenghelning > 45 grader. Delområdene A, B og C er markert. Inspeksjonsgrøfter er markert med nummer og svarte prikksymbol. Tidligere jordskred er avmerket med årstall og hvite prikksymbol. Vi ser tydelig ravinene i nord på kartet Område A I følge kvartærgeologisk kart (Fig. 3) er løsmassene i skråningen over Vetleøyri skredmateriale og ur. Under skredmaterialet ligger det morene, som også delvis forekommer i dagen. Morene- og skredmaterialet er usortert og inneholder mye finstoff. Skråningen er kraftig erodert i inntil 10 meter dype raviner som ikke er gravd ned til fjell (Fig. 11; Fig.36). Nedre deler av ravinene er tydelig transportveier for steinsprangblokker. Blokker fra steinspranget i 2010 ligger i en av ravinene. Noen av ravinene har en brå avslutning et stykke oppe i skråningen, mens andre går helt opp til fjellskrenten. Ravinene representer gamle skredløp. Fra den nedre enden av ravinene er det skredvifter som blir gradvis slakere nedover. Dette tyder på spor av gjentatte jordskred. Men det er ingen spor av fersk skredaktivitet i ravinene. I de største ravinene vokser det granskog. Ved den nordlige grensen for område A er det et 0,5 m høyt snitt i skogsveien ca. 5 m over hovedvegen. Snittet viser morenemateriale med kantrundete blokker av grunnfjell. Mot overflaten er det skredmateriale.

42 Vik kommune. Detaljkartlegging av skredfare fra Seimsfjellet 40 I nedre del av skråningen opp til 100 meter er det åpen innmark med terrenghelning på grader. Fra ca. 100 meter og oppover er skråningen dekket av steinsprangur med gran opp til brattskrenten under Seimsfjellet. Ved foten av Omnen samles det opp ustabilt finkornet forvitringsmateriale av fyllitt (Fig. 37). Avsetningen bygges fort opp og kan på sikt gi opphav til jordskred. Øverst i avsetningen, hvor de fineste massene er konsentrert, observeres små utglidninger internt i massene og på grensen mot fjell (Fig. 38). Fig. 37 Oppsamling av rasmateriale ved foten av Omnen. Tatt ovenfra med helikopter. Fig.38 Området ved foten av Omnen fylles opp med forvitret fyllitt. De finkornete forvitringsmassene er eksponerte og vi kan se små utglidninger inn mot fjelloverflaten og i løsavsetningen ellers.

43 Vik kommune. Detaljkartlegging av skredfare fra Seimsfjellet 41 I område A har vi gravd tre inspeksjonsgroper (1-3) i dalbunnen nederst i viftene. Hver av gropene er ca. 2 meter dyp med 3-4 meters lengde. Lokalisering av gropene er vist på Fig. 36. Snittveggene i gropene viser øverst humusjord og deretter inntil tre lag med skredjord over elveavsatt sand- og grus. Over et jordlag med kullpinner i gravegrop 3 ligger det to skredlag (Vedlegg 4). I gravegroper på Tenold like sør er kullpinner datert til 1900 år før nåtid (Aa o.a. 2009). Dersom kullpinnene i gravegrop 3 tre har samme alder, er skredlagene som ligger over yngre enn 1900 år. Detaljerte skisser av gravegropene er viste i VEDLEGG 4. Grop 1 (Fig. 39) har øverst et 40 cm tykt jordprofil. Deretter følger et 60 cm tykt lag med mørk brun grus og kantet stein som vi tolker som en skredavsetning. Under dette følger et 25 cm tykt lag med noe mørkere grus og stein som også er skredmateriale. Under dette skredlaget følger 3 lag med usorterte grusmasser og litt stein. Vi tolker disse lagene som del av en lagvis oppbygd skredvifte, hvor det noen ganger har vært mye vann med i prosessen (flomskred). Deretter følger et lag med sortert grus (elveavsetning). Helt i bunnen av gropen er et usortert lag med kantete og kantrundete blokker. Pakningen er løs og vi tolker dette som skredmateriale. Fig. 39 Snitt av grop 1 med de viktigste laggrenser inntegnet.

44 Vik kommune. Detaljkartlegging av skredfare fra Seimsfjellet 42 Fig. 40 Oppgravde masser fra grop 1 og terrenget i bakgrunnen. Vi ser tre markerte raviner som vi tolker til å være gamle skredløp.

45 Vik kommune. Detaljkartlegging av skredfare fra Seimsfjellet 43 Grop 2 (Fig. 41; 42) er 220 cm dyp og har øverst et 20 cm tykt jordprofil. Deretter følger tre lag med usortert og kantet materiale. Det kan være blokker opptil 1 meter i diameter. Gneis er det dominerende blokkmaterialet, men vi finner også fyllitt. Tolkingen blir skredmateriale. Lagene tyder på minst tre hendelser. Fig. 41 Oppgravde masser fra grop 2. Legg merke til store blokker. Fig. 42 Snitt av grop 2.

46 Vik kommune. Detaljkartlegging av skredfare fra Seimsfjellet 44 Grop 3 (Fig. 43) har øverst et humuslag som er kun 10 cm tykt. Under humuslaget er det et 110 cm tykt skredlag med blokk, stein og grus. Så følger et 50 cm tykt dårlig sortert lag med grus, sand, silt og til dels rundete blokker. Dette laget har preg av vanntransport, og tolkes som et flomskredlag. Under dette laget finner vi et 10 cm tykt jordfarget lag med usortert grus og kullbiter. Vi tolker dette som et gammelt jordprofil iblandet med grus. Deretter følger et lag med usortert fin grus som vi tolker som et skredlag. 4 a) Fig. 43: a) Snitt av grop 3 med viktigste laggrenser inntegnet. Lag 4 er jordfarget lag med kullpinner; b) Oppgravde masser fra grop 3 b)

47 Vik kommune. Detaljkartlegging av skredfare fra Seimsfjellet Område B Område B skiller seg lite fra område A, men skråningen er mindre bratt og lite ravinert. Dette kan skyldes en kombinasjon av grovere masser i den nedre delen og liten vanntilførsel til området unntatt bidraget fra nedbør. Men tidligere raviner kan ha blitt utplanerte under oppdyrking. Ifølge kvartærgeologisk kart er det en grense mellom glasifluvialt materiale og morene på ca. 100 moh. Vi har gravd en inspeksjonsgrøft i den sørlige delen av område B, ikke så langt fra Seimsgårdene. Under et 15 cm lag med humusjord finner vi glasifluvial sand med en ca. 1 m dyp innfylling av usortert, kantet og rundet materiale av blokker, grus og sand. Vi tolker snittet (Fig. 44) som glasifluvial sand med erosjonsløp fylt av skredmateriale. Vi ser kun den sørlige delen av erosjonsløpet. Skredmaterialet tolkes som avsetninger fra et jordskred som har løsnet fra skråningen i øst. Fig. 44 Snitt av grop 4 som viser erosjonsløp fylt med skredmateriale. I område B er skråningen mer stabil enn i område A, både på grunn av lavere terrenghelling opp til ca. 160 moh og drenerbar sand. Den relativt tette morenen over 100 moh og den fyllittrike uren lengre oppe kan bli ustabil ved tilførsel av vann. Når det først blir utløst jordskred her, vil de sannsynligvis rekke ned til elvesletta ved Vikja. Dette avhenger av vanninnholdet skredmassene. Etter beskrivelser å dømme nådde et jordskred i 1914 med løsneområde nedunder Hesten ned til elvesletten langs Vikja. Dette traff den nordligste av Seimsgårdene. Skredavsetingen i grop 4 (jf. Fig. 36) kan stamme fra denne hendelsen.

48 Vik kommune. Detaljkartlegging av skredfare fra Seimsfjellet Område C Overfor område C er området med slakere terreng vesentlig større enn for områdene A og B (Fig. 45). Området er dekket av leirrik morene som er oppdyrket, Sør i området renner en mindre bekk gjennom Stopledalen. Fig. 45 Terrenget ved område C. Område C har samme todeling av løsmasser som i område B, med glasifluvialt materiale opp til vel 100 moh og morene med innslag av skredmasser videre oppover i fjellsiden. Dette er relativt stabile løsmasser. Men ved høy nedbør og oppbløtning kan særlig morenen bli ustabil og jordskred kan utløses, f.eks. ved at steinsprang løsner og river med seg løsmasser. På grunn av slakere terrenghelning både i mulige startområder og utløpsområder, vurderer vi at grove jordskredmasser ikke vil nå eksisterende bygninger. Vi utelukker ikke at skredtunger med fine masser, avsatt av våte skred, kan ramme eksisterende bygninger. Men disse vil neppe ha noen ødeleggende virkning. Et jordskred skal ha gått i Humlaglenna i Lesdalen rundt (Sæbø 2000) og nådde et stykke ned på innmarken. Eksakt lokalisering av dette er ikke kjent. Vi har plassert endepunktet skjønnsmessig på Fig. 36. Den sørvestligste delen av område C ligger på skredviften til Stadheimselvi. Dette området kan være utsatt for flomskred med større årlig nominell sannsynlighet enn 1 pr år (Aa o.a. 2009).

49 Nedbør i mm Vik kommune. Detaljkartlegging av skredfare fra Seimsfjellet Vurdering av frekvens og rekkevidde Økende vanninnhold fører til høyere porevanntrykk og redusert stabilitet i jordmasser. Jordskred blir oftest utløst som følge av kortvarig og intens nedbør, men kan også gå om høsten under langvarig nedbør, gjerne i kombinasjon med snøsmelting. NGI har ut fra erfaringer foreslått kritiske nedbørsmengder i prosent av årsmiddelnedbør for utløsning av jordskred. Disse er vist i Tabell 3 sammen med de tilsvarende verdier for nedbørsmengder i Vik der gjennomsnittlig årsnedbør i perioden var 1094 mm. Kritisk nedbørmengde (%) Tidsperiode (t) Kritiske nedbørmengder for Vik (mm) Tabell 3 Kritiske nedbørmengder for Vik målestasjon I maritimt klima, som i Vik, har erfaringer gitt kritiske nedbørsverdier på mm i løpet av 24 timer for utløsning av jordskred (Sandersen 1993). Vi har sett på observasjoner fra målestasjon Vik i perioden Maksimums 24- timersnedbør er 72,5 mm, (1983). Dette svarer til 6.6 % av gjennomsnittlig årsnedbør for normalperioden Kun en gang tidligere har 24- timersnedbøren vært over 70 mm (71.9 mm i 1997). Største nedbørsmengde over to påfølgende døgn er 94,7 mm. Dette er langt mindre enn kritisk nedbørmengde på 262,5 mm. Det har ikke vært mulig å knytte utløsning av jordskred til dager med de største nedbørsmengdene. Jordskredene i 1896 og 1914 har ingen eksakt tidsangivelse. Men ifølge historiske kilder var det voldsomt regn samtidig med smeltende snømasser den dagen jordskredet i 1914 mot Seim ble utløst. Sannsynligvis var dette rundt januar. Fra januar falt det ca. 30 mm nedbør i fire påfølgende døgn samtidig med at det smeltet vekk ca. 20 cm snø. Figur 46 viser returperioder (år) for nedbør (mm) basert på målinger fra For kritisk nedbørmengde (87.5 mm) er returperioden estimert til 100 år Vik i Sogn III Returperiode (år) 1-døgn 2-døgn 3-døgn Fig. 46 Returperioder (år) for nedbør (mm) for Vik i Sogn. (DNMI 2012)

50 Vik kommune. Detaljkartlegging av skredfare fra Seimsfjellet 48 Beregningene i Figur 46 er baserte på en Kumbel-fordeling. Det er ikke tatt hensyn til framtidige klimaendringer. Tar en hensyn til dette må en forvente kortere returperioder. Estimat av returperioder er usikre og avhenger bl.a. av type fordeling som er brukt og lengden på observasjonsserien. For Vik er det en tendens til flere ekstreme hendelser i siste del av observasjonsperioden. Tabell 4 viser returperioder for at 8 % av årsnormalen skal komme i løpet av et døgn under ulike betingelser (Sorterberg 2012). Beregningene her er basert på en Pareto-fordeling. Perioden fra anses som beste periode for estimat av returintervall for ekstremhendelser i Vik. Dette observasjonstidsrommet gir et estimat for returperioden på 173 år for 24- timersnedbør over kritisk verdi. Observasjonsbasert returperiode (105) 979 (127) 173 (49) 78 (22) Tabell 4 Returverdier for 24-timersnedbør fra stasjonære observasjoner Returperioder basert på historiske/stasjonære observasjoner tar heller ikke hensyn til framtidig klima med flere ekstremhendelser. Returperioder basert antagelser om klimaforandringer ved slutten av dette århundret (Hanssen-Bauer o.a. 2009) er vist i Tabell 5. Returperiode basert på antagelser om forandring i klima 13 % økning i nedbørsintensitet 75 % økning i antall ekstreme dager 83 (31) 37 (18) Tabell 5 Returverdier for 24-timersnedbør der en tar hensyn til klimaendringer Tabellen indikerer hvordan returverdiperioden kan endres i løpet av dette århundret. Tas hensyn til minste estimat for nedbørøkning (13 %) kan returverdiperioden på 173 år bli betydelig redusert. Returperiodene på 173, 83 og 37 år representerer henholdsvis hendelser med årlig sannsynlighet 1/173, 1/83 og 1/37 eller , og Dersom vi bruker en konservativ tilnærming og setter årlig sannsynlighet for 24 timersnedbør over kritisk verdi på 87.5 mm til (returperiode 50 år) innebærer dette at årlig nominell sannsynlighet for utløsning av jordskred er høyst ettersom det ikke løses ut jordskred hver gang døgnnedbøren overskrider kritisk nedbørverdi. Vi har ikke gjort tilsvarende beregninger for 48-timersnedbør. Men figur 46 indikerer en returperiode på over 1000 år. Vi antar at større returperioder for 48-timersnedbøren og derfor mindre årlig sannsynlighet. Historiske skred de siste 3 hundreår (1761, 1896, 1914) antyder en årlig nominell sannsynlighet på 10-2 for jordskred fra Seimsfjellet. Vår konservative tilnærming gir en årlig nominell sannsynlighet på

51 Vik kommune. Detaljkartlegging av skredfare fra Seimsfjellet 49 Effekten av klimaendringer i forhold til hyppigheten av jordskred er beskrevet av Kronholm og Stalsberg (2009) og i rapporten Klima i Norge 2100 (Hanssen- Bauer o.a. 2009). Selv om det generelt ventes økende jordskredaktivitet på grunn av økende nedbør, kan dette slå ulikt ut for de enkelte landsdelene. For Sogn og Fjordane ventes det ingen endringer i relativ hyppighet av jordskred som følge av klimaendringer (Fig.47). Fig. 47 Anslått endring i hyppighet for løsmasseskred frem til Kronholm og Stalsberg (2009). Grunnen til dette er at løsmassene på Vestlandet alt er tilpasset et vått klima og at det blir betydelig mer skog med rotsystem som har stabiliserende effekt på løsmassene. Terrenginngrep som gravearbeider og flatehogst kan medvirke til utløsning av jordskred. Med unntak av en gammel skogsbilvei (Fig. 48; Fig. 49) er det ingen store menneskelige terrenginngrep i området.

52 Vik kommune. Detaljkartlegging av skredfare fra Seimsfjellet 50 Rekkevidden av jordskred er avhengig av vanninnholdet. Selv om hyppigheten av jordskred antas å være på samme nivå som tidligere, eller litt høyere, kan rekkevidden av disse bli større på grunn av økningen i nedbør. Våte jordskred kan være nærmest flytende og ha stor rekkevidde selv i svakt hellende terreng. Det er ingen gode måter å beregne rekkevidden av jordskred på. Vår vurdering av rekkevidde er basert på: 1) Historiske hendelser 2) Siktevinkel på 30 grader fra toppen av løsnepunkt til ytre utbredelse 3) Kartlegging av tidligere jordskred i dalbunnen 4) Gravegroper I de tre grøftene i område A er det opptil 1m tykke skredlag med til dels svært grove masser. Nye jordskred her vil kunne nå like langt. De vil tynne gradvis ut nedover men likevel kunne nå langt utover fra foten av skråningen i dette området. I skjæringen bak VikØrsta er det også antatte jordskredmasser. I grøften i område B er det også et 1 meter tykt skredlag. Det kan muligens stamme fra jordskredet i 1914, som nådde ned til Vikja. Ut fra dette regner vi med at eventuelt nye jordskred kan ha tilsvarende størrelse og rekkevidde. Fra område C har vi ingen gravegroper. Jordskredet tidfestet til mellom skal ha gått fra Humlaglenna ned mot område C. Etter beskrivelsen å dømme har det nådd til innmarken. Det skadet stølsveien, men gjorde ikke skade på bygninger. Vi har plassert dette skredet skjønnsmessig på Fig.36. I figur 36 har vi markert tidligere jordskredhendelser. Jordskred har nådd innmark eller bebygd område 4 ganger siden Ut fra dette og diskusjonen i det foregående konkluderer vi med at jordskred kan utløses med en sannsynlighet på > 10-3 pr. år og samtidig nå ned i dalbunnen. I den sørlige delen av området vil de langtrekkende ytterste delene av jordskredene i hovedsak bestå av finkornete slammasser som ikke har særlig ødeleggende effekt på bygninger. Dette har vi skjønnsmessig tatt hensyn til ved fastsettelsen av faregrenser basert på rekkevidden for jordskred i denne delen av området (Fig. 48). I nord viser gravegropene at grove jordskredmasser med ødeleggende effekt på bygninger kan nå helt ned i dalbunnen. Store jordskred kan utløses langt oppe i skråningen, men det kan også løses ut mindre jordskred lenge nede. I tillegg til nedbør/snøsmelting kan steinsprang være en viktig utløsende faktor. Ut fra gravegropene og tidligere hendelser må vi regne med at jordskred kan ramme Vetleøyri mer enn en gang pr år og VikØrsta mer enn en gang pr år. Området her tilfredsstiller derfor ikke dagens krav til skredsikkerhet.

53 Vik kommune. Detaljkartlegging av skredfare fra Seimsfjellet 51 Fig. 48 Faresonekart for jordskred med årlig nominell sannsynlighet 1/100 (fiolett linje), 1/1000 (rød linje) og 1/5000 (grønn linje). Skogsbilvei markert med blå farge. Bebyggelsen på Seim ligger også innenfor rekkevidden av jordskred. Men med mindre hyppighet er risikoen mindre. Vi regner med at det kan gå ett eller to jordskred her i løpet av tusen år. Men bebyggelsen, sett under ett langs den 600 meter lange veistrekningen, tilfredsstiller likevel kravene til skredsikkerhet i TEK 10. Jordskred med årlig nominell sannsynlighet større enn 1 pr. 100 år regner vi med kan løses ut mer eller mindre tilfeldig der terrenget er brattere enn 25 grader. Slike hyppige jordskred vil ha begrenset volum og rekkevidde. Men de kan løses ut fra lokale brattskråninger like bak eksisterende bebyggelse og dermed utgjøre en risiko. Dette gjelder i området Vetleøyri-Seim. Ved fastsetting av faregrensene for jordskred har vi tatt et visst hensyn til at eksisterende bygninger har en funksjon som skredforebygninger.

54 Vik kommune. Detaljkartlegging av skredfare fra Seimsfjellet 52 6 Faregrenser og sikringstiltak Jordskred har den største rekkevidden og er dimensjonerende for faregrensene. I et lite område helt i sørvest, som ligger på skredviften til Stadheimselvi, er flomskred dimensjonerende for skredfaren. Dette har vi tatt hensyn til i faresonekartet. Faregrensene for skredhendelser med sannsynligheter tilsvarende sikkerhetsklasse S1, S2 og S3 blir dermed som vist i figur 49. Fig. 49 Faresonekart for skred med årlig nominell sannsynlighet 1/100 (fiolett linje), 1/1000 (rød linje) og 1/5000 (grønn linje). Skogsbilvei er vist med blå farge.

55 Vik kommune. Detaljkartlegging av skredfare fra Seimsfjellet 53 Skredrisikoen er størst på Vetleøyri. Vi anbefaler at det bygges en skredvoll som antydet på Fig. 49 for å sikre området mot jordskred. Vi anbefaler den bygget slik at den også gir sikkerhet mot steinskred og store steinsprang. Vollen ligger bak den eldre bebyggelsen med fall ned mot Naustgrovi (Fig. 50). For å sikre bebyggelsen og VikØrsta må den være 435 meter lang. Høyden på vollen må være slik at volumet av et jordskred på 1000 m 3 kan fanges opp. Vi foreslår en høyde på fire meter. Samtidig må det fjernes masse på skredsiden av vollen for å gi plass til dette skredvolumet. Fig.50 Forslag til plassering av sikringsvoll på Vetleøyri. Symboler for faregrenser er som på Fig. 49. Vollen må kunne drenere vann som kommer med et eventuelt skred mot Naustgrovi. Bekkeløpet i Naustgrovi og kulverten under RV13 må være tilstrekkelig dimensjonert for dette. VEDLEGG 5 viser en tegning av vollen.

56 Vik kommune. Detaljkartlegging av skredfare fra Seimsfjellet 54 Skredrisikoen for boligene på strekningen mellom den nordligste av Seimsgårdene og sørlige ende av anbefalt skredvoll er mindre enn for Vetleøyri. Vi vurderer den som rundt 10-3 pr. år for strekningen som helhet. Selv om vi vurderer at bygningene samlet sett tilfredsstiller sikkerhetskravet utelukker ikke det at ett eller flere skred som løsner tilfeldig oppe under Seimshesten kan krysse dette området innenfor tidshorisonten på 1000 år. Men sannsynligheten for at et bestemt hus blir rammet er høyst 10-3 pr. år. På bakgrunn av dette anbefales vi ikke noe samlet sikringstiltak for dette området. Men det kan det etableres en mindre voll bak hvert enkelt hus, eventuelt en voll som dekker flere hus hvor dette er hensiktsmessig. En må også ha skredsikring i tankene i forbindelse med arealbruken i dette området. Vi anbefaler ikke flatehogst, og heller ikke anlegging av nye skogsbilveier uten at veien er riktig utformet og grøfter, kulverter og stikkrenner er tilstrekkelig dimensjonert. Vi anbefaler også å undersøke om eksisterende skogsbilvei tilfredsstiller dagens krav, og at det innarbeides rutiner for årlige ettersyn og vedlikehold. Informasjon om dette er tilgjengelig i veilederen Skogsveger og skredfare (NVE 2011). Kommunen bør iverksette beredskap for dette området i kritiske perioder der nedbøren alene eller sammen med snøsmelting ventes å overskride kritiske verdier som diskutert i kapitel Potensielt utløsbart fjellvolum i forkant av de åpne sprekkene sør på Hesten og på Midtfjellet vurderer vi som < m 3. Sannsynligvis kan mindre partier velte ut innenfor en tidshorisont på 1000 år, men vår vurdering er at de ikke vil nå eksisterende bebyggelse. Det er mer sannsynlig at blokker som velter ut kan medvirke til å utløse jordskred. På den bakgrunn kan det vurderes en enkel overvåking av eventuell utvidelse av disse sprekkene med ekstensometer. Nedsprengning av knausen i forkant av Ospeskori (Fig. 29) kan også medvirke til å redusere risiko for jordskred utløst av steinsprang.

57 Vik kommune. Detaljkartlegging av skredfare fra Seimsfjellet 55 7 Referanser Breien H. 2010: Synfaring av steinsprang og vurdering av tilbakeflytting etter evakuering. NGI Teknisk Notat TN. 8s. + vedlegg SINTEF/Byggforsk 1998: Steinskred og løsmasseskred i bratt terreng. Farevurdering. Byggforskserien DNMI, Meteorologi- og klimadivisjonen, 2012: Returverdier nedbør Vik i Sogn Domaas U. 1992: Seimsfjellet, Vik i Sogn. Vurdering av steinskredfare fra Seimsfjellet og konsekvenser for bebyggelse og arealer i dalbunnen øst for Vik sentrum fra Vikøyri og sørover til Stopledalen. NGI-rapport , 14s. + vedlegg Eikemo, S. 1983:Kvartærgeologisk kartlegging i Vik, Sogn og Fjordane. Rapport til Sogn og Fjordane Fylkeskommune, 16s.+ vedlegg Furseth A. 2009: Vik- ein skredfarleg kommune. Pridlao 1/2009, s Gregersen J.G. 2002: Tenålskreda på 1890-talet. Pridlao 2/2000, s Hanssen-Bauer I., Drange H., Førland E.J., Roald L.A., Børsheim K.Y., Hisdal H., Lawrence D., Nesje A., Sandven S., Sorteberg A., Sundby S., Vasskog K. & Ådlandsvik B. 2009: Klima i Norge Bakgrunnsmateriale til NOU Klimatilplassing, Norsk klimasenter, september 2009, Oslo Henderson I.H.C., Saintot A., Bøhme M. & Henriksen, H. 2008: Kartlegging av mulig ustabile fjellpartier, Sogn og Fjordane. NGU-rapport , 114 s. Kronholm, K. og K. Stalsberg (2009): Klimaendringer gir endringer i skredhyppigheten. Klima 3/09. Cicero Senter for klimaforskning. NVE 2001: Retningslinjer nr. 2/2011. Flaum- og skredfare i arealplanar. ISSN: NVE 2011: Kartlegging og vurdering av skredfare i arealplaner. Veileder/Vedlegg 2 til NVE retningslinjer 2/2011, Flaum og skredfare i arealplanar. NVE 2011Skogsveger og skredfare veileder. ISBN: NVE 2011: Plan for skredfarekartlegging- Delrapport steinsprang, steinskred og fjellskred. NVE rapport 15/2011. Reinertsen Engineering 1999: Vik i Sogn. Vetleøyri nord. Konsekvensutredning vedrørende rasfare. Rapport , 13 s. + vedlegg Russenes B.F.R. 1983: Skredrapport- Seimsfjell/Seim- Vik- Sogn og Fjordane. Steinskred ved Seim-Vik Sogn og Fjordane Fylkeskommune, Plan og Utbyggingssjefen, 5840 Hermansverk. Rapport 7s + vedlegg

58 Vik kommune. Detaljkartlegging av skredfare fra Seimsfjellet 56 Sandersen F. 1993: Sammenhengen mellom værfaktorer og utløsning av snø-, stein-, og jordskred. I Blikra, L. H., Nesje, A., Sandersen, F., Anda, E., Russenes, B.F., og Aa, A. R. (red.) 1993: Klima og skred. Fagseminar ved Sogn og Fjordane Distriktshøgskule. Skrifter Sorteberg A Ekstremverdianalyse av nedbør, Vik i Sogn. Notat 4s. Geofysisk Institutt og Bjerknessenteret for Klimaforskning, Universitetet i Bergen Sæbø A.I. 2000: Skreder i Vik. Pridlao 2/2000, s Aa A.R., Bondevik S & Sønstegård E. 2009: Skredundersøking på Tenold, Vik kommune. Høgskulen i Sogn og Fjordane notat 3/09, 18 s. ISSN

59 Vik kommune. Detaljkartlegging av skredfare fra Seimsfjellet VEDLEGG 1 Kart som viser befaringsruter (blå farge). Røde linjer er veinett. Stiplet linje viser området som er vurdert.