Arkitektkonkurransen for Spikkestad kirke- og kultursenter

Transkript

1 ( ) Arkitektkonkurransen for Spikkestad kirke- og kultursenter Konkurranseprogram Frist for å levere Konkurransebesvarelsen: klokken Spikkestad kirke- og kultursenter er et prosjekt for Røyken kommune og Røyken kirkelige fellesråd 1

2 Arkitektkonkurransen for Spikkestad kirke- og kultursenter 1. Røyken kommune Røyken ligger sentralt på Østlandet mellom Drammensfjorden i vest og Oslofjorden i øst. Nabokommuner er Hurum i syd, Asker i nord og Lier i vest. Med det nye veisystemet, riksvei 23, som er bygget med utgangspunkt i tunnelen under Oslofjorden, har Røyken kommune en unik plassering på Østlandet. Røyken kommune har innbyggere og et areal på 112,9 km Spikkestad Spikkestad var på slutten av 1800-tallet et av de minste tettstedene i Røyken kommune, men så skjedde det en del ting som forandret stedet. I 1872 åpnet jernbanen mellom Oslo (Kristiania) og Drammen, med stasjon på Røken (Røyken). Bøndene måtte levere melken sin på Røken stasjon svært tidlig om morgenen og forlangte at det måtte bli stasjon også på Spikkestad. Dette tok sin tid, men etter at bøndene hadde gitt areal til stoppestedet og midler til å opparbeide det, stoppet enkelte godstog fra Først året etter kunne reisende ta toget til og fra stoppestedet Spikkestad. Man måtte vente helt til 1911 før Spikkestad fikk status som stasjon. I 1897 startet Spikkestad teglverk opp, som et av flere teglverk på Spikkestad. De andre forsvant svært fort, mens Spikkestad teglverk holdt på i over 60 år, og ble 2

3 nedlagt først i Spikkestad teglverk var den klart viktigste industrien på Spikkestad i denne tiden og man kan si at teglstein er Spikketad. I 1906 ble Vestbygda skole innviet, og dette var det første huset på Spikkestad som ble bygget med murstein fra stedet. Navnet var naturlig i og med at Spikkestad lå vest i bygda (vestre treung). Utviklingen fortsatte og i 1911 kunne Indremisjonen innvie bedehuset Vårsol, og to år senere, i 1913, kunne Spikkestad Arbeiderforening holde innvielsesfest i sitt eget hus Folkvang, senere kalt Folkets hus. Folkets hus ble ca 1960 solgt til privathus. Befolkningen økte sakte, men like etter 2. verdenskrig ble det fart i boligbyggingen på Spikkestad, og på vårparten i 1957 ble nye Vestbygda skole tatt i bruk, den fløyen som lå langs hovedveien. Samme år startet Elopak opp sin melkepappkartong-fabrikk på Spikkestad. Denne virksomheten ble nedlagt etter noen år. I 1973 ble jernbaneforbindelsen fra Spikkestad til Drammen nedlagt, da det var bygget tunell fra Asker til Tuverud i Lier. På slutten av 1960-tallet ble Spikkestad ungdomsskole tatt i bruk og områdene rundt, som hadde vært skog, ble bebygget. Utbyggingen har siden den gang fortsatt, slik at Spikkestad i dag har et innbyggertall som er fire ganger større enn for 50 år siden, og utviklingen fortsetter. De siste områdene som er og blir bygget ut er rundt Spikkestad barneskole, som ble bygget i 2006/2007 på arealer som kommer fra Spikkestad gård, og skolen er nabo til den første faste skole på Spikkestad, fra 1880-tallet, Båhus. I dag bor det ca 3800 personer på Spikkestad og Røyken kommune har planlagt en storstilt bygging av boliger i området. Spikkestad er nå i ferd med å bli en ny by med ca innbyggere. 1.2 Kirken i Røyken Kirken i Røyken er en sentral kultur og tradisjonsbærer i lokalsamfunnet. Kirken er seremonimester ved livets vendepunkter, gjennom dåp, konfirmasjon, bryllup og begravelse. Kirken representerer det verdimessige grunnlaget for et stort flertall av befolkningen, langt utover den delen av befolkningen som regnes som kirkeaktive. Kirken samler et meget stort antall mennesker til gudstjenester, konserter og andre arrangementer gjennom hele året. Slik sett er kirken kanskje det viktigste tilbudet av sosial og kulturell karakter i en kommune som Røyken. Kirken i Røyken har følgende visjoner: - Kirken i Røyken skal være den sentrale verdi- og tradisjonsbærer som bygger identitet og tilhørighet i lokalsamfunnet 3

4 - Kirken i Røyken skal være et bekjennende og inkluderende tros- og omsorgsfellesskap som møter mennesker i alle livsfaser og livssituasjoner. - Kirken i Røyken skal være et sosialt og kulturelt samlingssted som bidrar til gode oppvekst- og bomiljø i kommunen. Disse visjonene kan brytes ned i tre hovedmål som søkes realisert i den neste treårs perioden: - Kirken i Røyken skal styrke sin stilling i befolkningen gjennom økt sosialt engasjement og høyere oppslutning om gudstjenester og kulturelle aktiviteter - Kirken i Røyken skal utvikle trosopplæringstilbudet for barn og unge og styrke aktivitetstilbudet rettet mot barn og ungdom i kommunen. - Kirken i Røyken skal utvikle diakonale tilbud rettet mot syke og eldre i kommunen. 1.3 Røyken kirkelige fellesråd Kirken i Røyken består av tre menigheter; Røyken, Åros og Slemmestad/ Nærsnes. Hver av menighetene ledes av et menighetsråd som er et folkevalgt organ med fire års funksjonstid. Menighetsrådene velger representantene til Røyken kirkelige fellesråd som har det overordnede forvaltningsansvar for Kirken i Røyken. Fellesrådet er en egen juridisk enhet som utøver eiendomsforvaltning for alle kirkelige eiendommer i Røyken kommune. 1.4 Kirkevergen i Røyken Kirken i Røyken ledes administrativt av kirkevergen som rapporterer til Røyken kirkelige fellesråd. 1.5 Røyken Kommune Røyken kommune har ca 800 årsverk og 1200 ansatte. Driftsbudsjettet er på nær 1 milliard NOK. Organisasjonen ledes av rådmannen og et lederteam. Kommunen har 4 kommunalavdelinger med ansvar for tjenesteleveranser innen helse- og omsorg, skole og oppvekst, kultur og næring samt plan, bygg og teknisk. Kommunen styres av 27 folkevalgte politikere som sitter i kommunestyre. Videre har en formannskap og sektorutvalg som følger opp kommunens drift og utvikling. Kommunen er i ekspansiv vekst og har stor tilflytting gitt den sentrale plassering mellom Drammen og Oslo. Kommunen satser sterkt på å vokse i tettstedene Spikkestad, Røyken, Slemmestad og Åros i de kommende år. 4

5 2 Orientering om prosjektet 2.1 Prosjektet Røyken kommune har planlagt en storstilt bygging av boliger i Spikkestad. Derfor har Røyken kirkelige fellesråd helt siden 1998 arbeidet med planer for bygging av kirkeog kultursenter på Spikkestad. En avtale om at Røyken kirkelige fellesråd formelt overtar Vestbygda skole den , ble inngått mellom Røyken kommune og Røyken kirkelige fellesråd den I løpet av 2011 endret kommuneadministrasjonen synet på kirkeplasseringen. De konkluderte med at kirken burde plasseres enda mer sentralt enn tomten til Gamle Vestbygda skole og bli et sentralt bygg i det nye Spikkestad sentrum. Kommunens administrasjon fremmet derfor forslag om å plassere kirken ved det nye torget ved stasjonen og at det skulle inneholde kulturarealer for det nye sentrumet. Dette er senere vedtatt. Det nye torget antas å bli et sted der mange mennesker vil oppholde seg, ikke minst kommunens ungdom. Dermed får den nye kirken en helt unik plassering. Dette må utnyttes ved å gjøre den nye kirken attraktiv for kommunens ungdommer og dermed etterkomme kommunens forventninger, se pkt I tillegg vil kirken da ligge i et område med torg, parkanlegg og parkeringsarealer etc. Dette kan kirken utnytte. Den nye tomten har et areal på kvm. Kirke- og kultursenter kan plasseres innenfor stiplet linje som vist i vedlegg 1. Det er ikke gjennomført et eget mulighetsstudie for den nye tomten. Røyken kommune har bevilget egne midler til prosjektet og partene (kommunen og fellesrådet) har i fellesskap utarbeidet et funksjonsprogram som ligger vedlagt. Det er imidlertid ikke fastsatt noe detaljert arealprogram da man ønsker at deltakerne i konkurransen fritt skal foreslå ulike former for sambruk og effektiv arealutnyttelse innen den satte ramme i prosjekteringskostnader på 59 millioner kroner eks. mva, Kunstnerisk utsmykking skal være inkludert i byggesummen. Løst inventar og orgel skal ikke være del av byggesum. Arkitektene skal angi løsning for hvor orgel skal plasseres i bygget, parkering mot kulvert og tilførselsvei nord for kirken, ref. vedlegg 1. Prosjektbudsjett settes opp i henhold til NS

6 2.2 Miljø, materialer etc. Oppdragsgiver er opptatt av at man i utformingen av og materialvalg for Spikkestad kirke- og kultursenter kan inkludere noe Røyken granitt og teglstein som er særegent for Spikkestad og har fokus på miljø, lavt energiforbruk og driftskostnader forøvrig. Kirke- og kultursenteret må tilrettelegges for jordvarme. 2.3 Prosjektets fremdriftsplan Oppdragsgiver har lagt opp følgende tidsplan kirke- og kultursenter på Spikkestad. Det presiseres at fremdriftsplanen er tentativ, avvik kan forekomme underveis i prosessen. Arkitektkonkurransens fremdriftsplan tentativ Aktivitet: Dato: Konkurransegrunnlaget sendes til valgte arkitekter Oppstartsmøte Frist for å levere Konkurransebesvarelsen Juryens rapport Gjennomføringsprosjektets fremdriftsplan tentativt Start skisseprosjekt Oppstart bygging av Spikkestad kirke- og kultursenter (Avhengig av finansieringen) Overtakelse Forventninger til det nye kirke- og kultursenteret 3.1 Rådmannens forventninger Torget og vårt nye kirke- og kultursenter vil bli det nye midtpunktet i byen Spikkestad og bygget må være et lysende midtpunkt på det nye sentrumstorget. Jeg ønsker at kirke- og kultursenteret må kunne bruke uterommene på torget som en integrert del av sin arena og at den er åpen slik at forbipasserende kan se inn i og føle deltakelse i byggets ulike aktiviteter. Både det kirkelige og minst et livssynsåpent rom må derfor ha fasade mot torget. De ulike rom og funksjoner må kunne fungere adskilt eller sammenkoblet alt ettersom hvor mange mennesker som skal delta i de ulike arrangementer. 6

7 Altertavlen i kirken må være et sentralt kunstverk og ikon som kan sees av svært mange mennesker på sentrumstorget både dag og natt. Den må synes godt både utenfra og innenfra kirkebygget. Jeg ønsker at bygget blir som et viktig samlingssted for ungdom uansett bakgrunn. Bygget bør således optimeres både ut fra ungdommens behov generelt og ut fra misjonsbefalingen. Det må også kunne tilpasses ulike ungdomsgenerasjoners trender. Behovet for kontinuitet og historie kan dekkes av sognets andre kirker, for eks. Røyken kirke. Jeg ønsker derfor at lokal ungdom, elevråd og ungdommens kommunestyre trekkes med i planleggingen og får sine tanker integrert i prosjektet. Jeg forventer videre at kirke- og kultursenteret blir kommunens kulturarena på Spikkestad og at den er åpen for alle uavhengig av tro. Dette innebærer å legge til rette for ulike kulturaktiviteter samt at bygget må dekke kommunens behov for et livssynsåpent sermonirom. Det må generelt sett tilrettelegges for at kirke- og kultursenteret utnyttes optimalt flest mulig timer i uken. 3.2 Kultursjefens forventninger: Nytt kirke og kultursenter skal være en sentral arena for innbyggerne på Spikkestad. Huset skal kunne oppleves som et verdig og høytidlig sted for gjennomføring av sermonier i regi av kirken og andre trossamfunn. Videre må huset kunne være en åpen arena for flest mulige kultur yttringer på kveldstid. Huset må være funksjonelt og enkelt å bruke for kulturarrangører, dvs at en bør kunne ha utstyr/rom som er tilgjenglig for leietakere. Videre må huset få en optimal akustikk. En kafèdel bør være så åpen og tilrettelagt at denne vil være et førstevalg for ungdom og voksne på Spikkestad å besøke. Husets utforming og funksjon skal være noe befolkningen er stolte av og som de vil bruke til hverdag og fest. 3.3 Kirkevergens forventninger Kirken skal være i tiden og møte folk hvor de er. Utbyggingen på Spikkestad endrer befolkningstyngdepunktet i Røyken, og da må også kirken være til stede der hvor folk bor slik den har vært fra de tidligste tider i Røyken. Det nye kirke- og kultursenteret på Spikkestad vil bli den nye storstuen i Røyken, et sted hvor folk kan møtes i hverdag og fest, ved livets vendepunkter, og når livet skal feires. Derfor vil det nye kirke- og kultursenteret på Spikkestad være kirke, kulturhus og samlingssted for barn, unge, voksne og eldre, på tvers av generasjoner og tro. Kirken skal være det faste holdepunktet i folks liv, et samlingspunkt for folk i Røyken, og en identitets og tradisjonsbærer i kommunen. 7

8 Med nye arkitektoniske uttrykk skal kirke- og kultursenteret på Spikkestad tjene befolkningens behov i århundrer, slik gamle Røyken kirke har vært siden Det er med stor ydmykhet og store forventninger vi starter bygging av ny kirke- og kultursenter på Spikkestad. Vi er overbevist om at det er viktig å satse nettopp på Spikkestad, til glede for nye generasjoner og til ære for vår skaper og vår Gud. 3.4 Sokneprestens forventninger Midt i vår verden, her hvor vi bor står et bygg som et tegn på vår tro. Lyset og mørket, Himmel og jord, Møtes her i en levende bro Disse ordene av tidligere kirkekonsulent Arne E. Sæther, er en god beskrivelse av min visjon for en kirke- og kultursenter på Spikkestad. Midt i der hvor mennesker bor og ferdes skal det være et annerledes rom. Et rom for undring og lengsel, et sted å komme til i jublende glede eller den dypeste sorg. Et møtested, der himmel og jord møtes. Der menneskers tro og spørsmål kan møte Guds omsorg og utfordringer, hvor mennesker kan møte hverandre, og hvor mennesket møter seg selv. Et rom for sang og latter, og for stillhet, bønn og ettertanke. Et hellig rom som alltid har en åpen dør for, hvor man kan sitte ned, tenne et lys. På veien inn i det hellige rommet ønsker jeg meg et kirketorg, der alle, unge og gamle, mødre med barnevogn og barn på vei fra skolen, kan sette seg ned, prate, få noe å spise og drikke. På kirketorget er det et sosialt fristed på Spikkestad. Og ved siden av det hellige rommet ønsker jeg meg en stor sal, der alle kan møtes, uavhengig av tro. Et sted der også kulturen kan blomstre i ulike former. Og jeg ønsker meg en tynn vegg mellom salen og det hellige rommet, som kan åpnes og hvor kulturarrangementer kan være til stede i begge. Bak rommet og torget og salen ønsker jeg meg mindre rom, som kan huse all slags aktiviteter, for barn og ungdom, men også for andre. Og over taket ønsker jeg meg et tårn, som viser lang vei: her er kirken. Til sammen blir det et kirke- og kultursenter som kan uttrykke det evangeliet kirken forkynner: at Gud kommer med frelse for alle mennesker. 4. Konkurransetekniske bestemmelser 4.1 Konkurranseform 8

9 Konkurransen gjennomføres som begrenset arkitektkonkurranse i henhold til bestemmelsene i Forskrift om offentlige anskaffelser del 4, Kap. 23 Plan- og designkonkurranse. 4.2 Konkurransedeltakere Følgende arkitektfirmaer er valgt ut gjennom prekvalifiseringsprosessen til den begrenset prosjektkonkurransen om Spikkestad kirke- og kultursenter: - Professor Einar Dahle og Hille Melbye Arkitekter AS - Sivilarkitekt Arne Åmland og SMS arkitekter - Arkitektgruppen lille frøen / Nikolai Alfsen - Link Arkitektur 4.3 Etiske retningslinjer for konkurransen Det kan ikke foregå kommunikasjon mellom konkurransedeltakerne og oppdragsgiver/oppdragsgivers ansatte i konkurranse- og juryeringsperioden på annen måte enn det som er foreskrevet i konkurransegrunnlaget. Alle henvendelser skal frettes til oppdragsgivers kontaktperson kontakt person, ref. punkt Mål for konkurransen - Et godt, funksjonelt, arkitektonisk og miljøvennlig konsept for kirke- og kultursenteret på Spikkestad som bidrar til å gjøre Spikkestad mer attraktivt. - En skisse til arkitektonisk helhetsløsning for kirke- og kultursenteret på tomten nær Spikkestad torg - Å finne den arkitekt som bør gis i oppdrag å prosjektere det nye kirkekultursenteret. 4.5 Oppstartmøte / befaring Det avholdes oppstartmøte med befaring for deltakerne den Deltakerne vil få en særskilt invitasjon til denne seansen mellom kl Her vil deltakerne møte ungdomskoleelever og representanter fra andre trossamfunn som vil gi innspill til deres forventninger til prosjektet. Deltakelse i møtet er obligatorisk. 4.6 Spørsmål og svar Spørsmål om forståelse av konkurranseprogrammet kan sendes til oppdragsgivers kontaktperson pr e-post innen 15. januar Et samlet oppsett med svar på samtlige spørsmål vil bli sendt deltakerne i løpet av en uke. 4.7 Konkurranseprogrammets godkjennelse 9

10 Konkurranseprogrammet er utarbeidet i samråd med Norske Arkitekters Landsforbund og er godkjent av konkurransens jury og oppdragsgiver. Ved innlevering av konkurranseutkast har deltakerne akseptert programmet og konkurransevilkårene. 4.8 Språk Programmet og alle nødvendige bilag er på norsk. Alt innlevert materiale skal være utarbeidet på norsk 4.9 Kontaktperson hos oppdragsgiver Kontaktperson: Besøksadresse: Postadresse: e-post Arne Henry Amdal Spikkestadveien 90, 3440 Røyken Postboks Røyken aha@reas.no 5 Utkastenes struktur Det er ikke satt opp noe detaljert krav til tegningsmaterialets utforming. Det er opp til deltakerne å velge en fremstilling som gjør det enkelt for juryen å forstå de viste løsninger, og å tilrettelegge materialet slik at det er egnet for senere utstilling og presentasjon i ulike media. Ønsket detaljeringsnivå er målestokk 1:200 for planer, snitt og fasader og 1:1000 for situasjonsplan. Det er anledning til å vise utvalgte løsninger i annen, hensiktsmessig målestokk. Det bes også om en perspektivisk illustrasjon av bygget sett fra torgplassen, samt et interiørperspektiv. Tegningene leveres i format A2 liggende, oppklebet som plansjer på stive, lette plansjer egnet for utstillinger og presentasjoner. Plansjene skal leveres nedskalert til format A3 som lesehefter for juryen i 2 eksemplarer. All beskrivelse skal foreligge på plansjene. Det skal leveres maksimalt 6 A 2- plansjer. Modell skal ikke leveres. Eventuelle fotoer av arbeidsmodell kan presenteres på plansjene. Tegningene leveres også i digital form, på CD eller minnepinne. 10

11 6 Anonymitet og Motto Alt innlevert materiale skal være anonymisert, i henhold til gjeldende lov og forskrift om offentlig anskaffelse FOA kap. 23. Alle plansjer og øvrige deler av innlevert materiale samt pakkens emballasje skal være merket med et selvvalgt motto. Sammen med utkastet skal man levere en navnekonvolutt inneholdende navn og kontaktinformasjon på utkastets forfatter (det deltakende firma). Konvolutten skal være lukket, nøytral og ugjennomsiktig og merket med utkastets Motto. Det er deltakernes plikt å sørge for at deres anonymitet i forhold til respektive motto ikke brytes før etter at juryen presentert sin avgjørelse. 7 Innlevering av utkast Innleveringssted: Postadresse Besøksdresse Postboks 99, 3441 Røyken Spikkestadveien 90, 3440 Røyken Forslaget skal være oppdragsgiver i hende før søknadsfristens utløp. Med i hende menes at forslaget fysisk er mottatt hos oppdragsgiver på innleveringsstedet før utløpet av fristen. Det er ikke tilstrekkelig at forslaget er datert med fristdato. Ansvar for forsinkelser i postgangen påhviler deltakeren. For sent innkomne forslag kan bli avvist. Melding om avvising og avvisningsgrunn blir meddelt angjeldende deltaker av oppdragsgiver. Innlevert materiale blir ikke returnert. 8 Jury Juryen for bedømmelse av de leverte konkurranseforslagene vil bestå av 9 medlemmer som utnevnes på følgende måte: 1. Røyken kirkelige fellesråd Reidun Gatland Reve, kirkeverge 2. Røyken kirkelige fellesråd Rolf Erik Hanisch 3. Sivilarkitekt MNAL Carl-Viggo Hølmebakk, Oslo 4. Sivilarkitekt MNAL Jostein Bjørndal, Oslo 5. Røyken kommune - Lasse N. Thue 6. Røyken kommune Morten Henriksen 11

12 Juryen konstituerer seg selv og velger sin formann og sekretær. Juryen har mandat til å kåre konkurransens vinner og rangere de øvrige utkastene. 9 Bedømmelse I vurderingen av forslagene vil juryen legge vekt på følgende kriterier: - Den arkitektoniske utformingen av Spikkestad kirke- og kultursenter, herunder at bygget på en tydelig måte er med å markere sentrum i Spikkestad. - Et funksjonsvennlig kirke- og kultursenter med høy grad av fleksibilitet. - Et bygg som appellerer til å bli brukt av ungdom. - At kirke- og kultursenteret kommuniserer godt med omgivelsene. - At kirke- og kultursenteret reflekterer fokus på miljø, dvs: o minimaliserer energiforbruk o gir lave driftskostnader o er en positiv miljøfaktor i Spikkestad sentrum - At bygging av kirke- og kultursenter skal kunne gjennomføres innenfor prosjekteringskostnad på kroner 59 mill eksklusiv mva. og eksklusiv innredning. 10 Juryens rapport Juryens arbeid vil bli presentert i en rapport som sendes deltakerne i arkitekt konkurransen. Rapporten skal inneholde: en generell kritikk som redegjør for juryens samlede reaksjoner og konklusjoner en systematisk vurdering av hvert utkast i forhold til bedømmelseskriteriene begrunnelse for kåring av vinneren og evt. rangering av de øvrige utkastene innstilling om det videre arbeidet med vinnerutkastet 11 Utstilling/publisering Oppdragsgiver har rett til å stille ut og publisere alle innleverte og aksepterte utkast. Det tas for øvrig sikte på å publisere konkurranseresultatet i bladet Norske Arkitektkonkurranser. 12 Avvik fra konkurranseprogrammet Utkast som inneholder vesentlige avvik fra konkurransegrunnlagets krav og forutsetninger kan bli avvist. 13 Oppdrag etter konkurransen 12

13 Det er oppdragsgivers intensjon å tildele etterfølgende arkitektoppdrag til konkurransens vinner. Vinneren gis derfor forhandlingsrett til videre arkitektarbeid. Dersom forhandlingene ikke fører frem til et akseptabelt resultat, forbeholder oppdragsgiver seg rett til å forhandle med den som juryen har rangert som nr. 2. Entrepriseform er ennå ikke avklart. Fremdriften på dette punkt er avhengig av finansiering av kirke- og kultursenteret. 14 Opphavsrett/nytterett Oppdragsgiver har den materielle eiendomsretten til det innleverte materialet. Røyken kirkelige fellesråd og Røyken kommune har full rett til å benytte ideer og momenter fra alle utkastene, under forutsetning av at en av deltakerne, fortrinnsvis vinneren, tildeles det videre prosjekteringsoppdrag. Fellesrådets og kommunens rettigheter begrenses av åndsverklovens ufravikelige regler. 15 Forsikring Innbyder vil ikke forsikre de innleverte utkastene. 16 Honorering Samtlige godkjente forslag i den begrensede konkurransen vil bli honorert med kroner ,- eks. mva 17 Vedlegg 1. Anbefalinger for utforming av Spikkestad kirke- og kultursenter 2. Funksjonsprogram til nytt kirke- og kultursenter på Spikkestad 13