Agenda For en enklere og tryggere forbrukerhverdag

Transkript

1 Agenda 2008 For en enklere og tryggere forbrukerhverdag

2 Forbrukerombudet for en enklere og tryggere forbrukerhverdag En klok mann har sagt at Den bevisste forbruker er dømt til å leve et miserabelt liv. Med dette mente han at det å være forbruker har blitt en jobb; vi inngår om bredbånd og mobiltelefon, vi sparer og låner penger, vi bombarderes med tusenvis av reklamer som forsøker å fremheve at nettopp deres produkt er billigst og best. Enkelte forbrukere forsøker også å bidra til en bedre verden ved å handle varer med et miljøfortrinn. Tre temaer vil bli særlig prioritert i 2008, nemlig utviklingen på IKTmarkedet, finansielle tjenester og etikk og miljø. I år vil det bli solgt over tre millioner mobiltelefoner. Nær sagt alle kan få tilgang til bredbånd og dessverre ser vi en økning i antall klager fra forbrukere som blir utsatt for svindelforsøk og spam. Viktig i 2008 blir å jobbe for bedre mulighet for å sammenligne priser i IKTmarkedet, i første omgang når vi inngår mobilabonnement. Her blir vi møtt med et vell av ulike priselementer, som porteringsavgift, etableringsavgift, månedspris, startpris, pris på eget nett, til annet nett osv. For at et marked skal fungere ordentlig må forbrukerne være i stand til å gjøre informerte valg, med andre ord, velge det beste tilbudet, og det er ikke mulig i dag. Målet for 2008 er å gjøre det enklere for forbrukeren å velge riktig mobilabonnement. Hvordan få bukt med svindel og spam? Noen stikkord er nasjonalt og internasjonalt samarbeid og effektiv saksbehandling overfor svindlere. Forbrukerombudet har etablert Forum Stopp Nettsvindel, der en rekke banker, interesseorganisasjoner, betalingsformidlere og andre offentlige myndigheter som for eksempel politiet jobber sammen for å advare mot og stanse forskjellige former for nettsvindel.. I mange år har bankene solgt såkalte garanterte spareprodukter. Forbrukerombudet fikk gjennomslag for at salg av slike produkter skulle granskes og Kredittilsynets granskningsrapport fastslo at lånefinansiering av slik sparing i det i alt vesentligste av tilfellene hadde gitt en avkastning som gikk i null eller minus. I 2008 skal Forbrukerombudet følge nøye med på hvordan strukturerte spareprodukter markedsføres. Et annet viktig felt blir forsikring, der vi i første rekke skal ta opp saker som gjelder helseforsikring og kjøpsforsikring. Hvorfor er dette så viktig? Jo, fordi mye tyder på det gis inntrykk av at forsikringsdekningen er bedre enn den i virkeligheten er og at folk ikke er klar over dette. Bruk av miljøargumenter i markedsføring har eksplodert det siste året. Det er bra at næringsdrivende ønsker å ta miljøhensyn, men det blir helt feil når et produkt for eksempel selges som miljøvennlig når det tvert om har en miljøskadelig effekt. Dersom slik markedsføring får holde fram vil det undergrave det som kan bli en god utvikling,

3 nemlig at det er konkurranse også på å være best på miljø, ikke bare på pris. Vi vil ha særlig fokus på enkelte bransjer som har vært ivrig på bruk av miljøargumenter, som strøm, gass og andre oppvarmingskilder samt bil og drivstoff. Feil bruk av miljømerker er også et viktig område. Gjennom disse, om mange andre tiltak, vil vi jobbe hardt for å oppfylle vår visjon; å jobbe for en enklere og tryggere forbrukerhverdag. Bjørn Erik Thon, forbrukerombud

4 IKT - INFORMASJONS- OG KOMMUNIKASJONSTEKNOLOGI Prisopplysninger, prissammenligninger og prisstrukturer TV-markedet Kontraktsvilkår for levering og markedsføring av ekomtjenester Digitalt innhold Nettsvindel og spam IKT-produkter har både stor praktisk og økonomisk betydning for forbrukerne, og Forbrukerombudet mottar hvert år et stort antall klager på dette området. IKT er et prioritert område for Forbrukerombudet. Alle forbrukere eksponeres for markedsføring av, og inngår avtaler om, kjøp av IKTprodukter og -tjenester. Slike produkter og tjenester er gjerne kompliserte, og dette skaper et særlig behov for god markedsføring og klare, rimelige og balanserte kontrakter. Prisopplysninger og prissammenligninger i markedsføringen av ekom-tjenester vil også i 2008 være et prioritert område for Forbrukerombudet. Tilstrekkelig prisinformasjon er viktig for at forbrukeren skal kunne ta et fornuftig og godt valg blant mylderet av tilbydere. På grunn av den harde kampen om forbrukerne, blir aktørenes markedsføring stadig mer aggressiv. Prissettingen blir mer kreativ, og stadig nye prisstrukturer gjør det vanskelig for forbrukeren å sammenligne tilbud og ta gode beslutninger. Forbrukerombudet vil fortsette arbeidet med å kreve at tilbyderne gir fullstendige prisopplysninger. Vi har også sett en økende bruk av innelåsende mekanismer som operatørlås og bindingstid, noe vi vil jobbe for å begrense. TV-markedet blir et sentralt tema i Lanseringen av det digitale bakkenettet fortsetter, og allerede i mars begynner stengingen av de analoge tv-signalene. For å ruste seg til den nye konkurransesituasjonen i markedet og kapre nye kunder har de forskjellige aktørene en aggressiv markedsføring som helt sikkert vil fortsette i Forbrukerombudet er opptatt av at ingen skal få svarte skjermer, samtidig som det er viktig å passe på at ingen bestiller noe de ikke trenger eller inngår avtaler med urimelige vilkår. Kontraktsvilkår for levering og markedsføring av ekomtjenester. På grunn av disse tjenestenes kompleksitet er det ekstra viktig med klare, rimelige og balanserte standardkontrakter, og riktig og veiledende markedsføring. I 2008 viderefører Forbrukerombudet arbeidet for å gjøre det tryggere og enklere for forbrukerne å bruke bredbånds- og telefonitjenester.

5 Digitalt innhold innebærer blant annet programvare, musikk, film, bilder eller tekst som omsettes digitalt via Internett og mobiltelefon. Denne typen handel har eksplodert de siste årene, men forbrukernes rettigheter er per i dag i liten grad sikret gjennom lovgivning. Derfor er det viktig for Forbrukerombudet å føre tilsyn med at avtalevilkårene er rimelige. Forbrukerombudet er også engasjert i spørsmål omkring produktlåsing, DRM (itunes-saken) og nettverksnøytralitet. Nettsvindel og spam er blitt et økende problem som følge av utviklingen i bruk av internett og elektronisk kommunikasjon. Norske eller utenlandske svindlere bruker internett, mobilnett eller andre elektroniske kommunikasjonskanaler for å utsette forbrukere for grovt villedende markedsføring og/eller bedrageri og spam generelt. Forbrukerombudet mottar også årlig hundrevis av klager på uanmodet e-post og sms-reklame fra norske næringsdrivende. Forbrukerombudet skal skape et enkelt og trygt IKT-marked for forbrukerne, ved å påse at både markedsføring og avtalevilkår er i samsvar med markedsføringsloven. Dette vil vi gjøre blant annet gjennom enkeltsaksbehandling, samarbeid med de ulike bransjene og informasjonsarbeid. Forbrukerombudet har over en lang periode behandlet mange enkeltsaker. Dette har gitt god innsikt i IKT-markedet, og kunnskap om hvor det særlig oppstår problemer for forbrukerne.

6 FINANSIELLE TJENESTER Lån og kreditt Sammensatte spareprodukter Forsikring (helseforsikring og kjøpsforsikring) Nesten alle forbrukere benytter seg av finansielle tjenester, og det er store kostnader knyttet til disse tjenestene. Det er derfor viktig at markedsføringen på området er egnet til å gi forbrukerne et riktig bilde av innhold og kostnader. Lån og kreditt markedsføres i stort omfang. Det dukker stadig opp nye konsept på dette området, noe som gjør tilsyn med markedsføringen viktig. Nye regler fra 1. juli 2007 stiller krav om at effektiv rente skal oppgis i all markedsføring av lånetilbud. Forbrukerombudet vil i 2008 fortsette å følge opp dette kravet aktivt overfor tilbydere av lån og kreditt. Sammensatte spareprodukter har fått stor negativ medieoppmerksomhet, men markedsføres fortsatt i stor skala. Produktene skiller seg fra øvrige sparealternativer både fordi de ofte er svært kompliserte å forstå, men mest fordi de i utstrakt grad er lånefinansiert. Dette utgjør en stor risiko for forbrukeren. I 2006 og 2007 fant vi flere tilfeller av ulovlig markedsføring av sammensatte spareprodukter. Forbrukerombudet vil også i 2008 følge markedsføringen på dette området nøye. Forsikring angår de aller fleste forbrukere. Forbrukerombudet registrerer at det i stadig større grad knyttes forsikringer til kjøp av andre produkter eller tjenester. Forbrukerombudets formål er å sikre at forbrukerne blir gitt relevante og korrekte opplysninger i markedsføringen, og å bidra til at de næringsdrivende opererer med tydelige, rimelige og balanserte avtalevilkår. Dette gjør vi gjennom tiltak som kontrollaksjoner, enkeltsaksbehandling og kontakt med næringslivet. Forbrukerombudet har også representanter i Banklovkommisjonen og Bankklagenemnda og arbeider slik med spørsmål knyttet til finansielle tjenester også utover sakene som Forbrukerombudet selv tar opp til behandling.

7 ETIKK OG MILJØ Bil Drivstoff Oppvarming av bolig Dei siste åra har ein sett ei stadig aukande interesse for miljø og etikk i Noreg. Både media, politikarar og næringsliv har fokusert på reduksjon av CO2-utslepp, og det er større fokus enn tidlegare på etiske problemstillingar i tilknyting til produkt og tenester. Stadig fleire forbrukarar er opptatt av å ta miljømessige eller etiske omsyn, og ønskjer å gi uttrykk for sitt samfunnspolitiske engasjement gjennom dei varene og tenestene dei handlar. På same tid ser stadig fleire næringsdrivande verdien av å trekke fram miljømessige eller etiske fordelar i marknadsføringa. Det siste året har Forbrukarombodet sett at nye bransjar, slik som bil, drivstoff, straum, forsikring og banktenester har fokusert på miljø i marknadsføringa si. I 2007 vart bilbransjen einige med Forbrukarombodet om å ikkje bruke miljøpåstandar som grøn, miljøvennleg og liknande i marknadsføringa av bilar, etter at vi mottok fleire klagar om slike påstandar. Vegdirektoratet, i regi av Samferdsledepartementet, jobbar med å lage eit registreringssystem for miljøklassifisering av bilar. Dette systemet vil truleg bli innført i løpet av 2008, og vil kunne få betyding for marknadsføringa av miljøeigenskapar ved bilar. Vi ser ein framvekst i bruk av miljøpåstandar i marknadsføringa av naturgass og biodrivstoff. Hausten 2007 tok vi initiativ til å utarbeide retningsliner for næringsdrivande som sel gass til oppvarming retta mot forbrukarar. Dette arbeidet skal fullførast i Vi vil også vurdere å ta initiativ til eit samarbeid med biodrivstoff-bransjen i I 2008 er det også planlagt eit nordisk samarbeid om etikk og miljø, der hovudføremålet er å revidere dei gjeldande nordiske retningslinene for bruk av etikk- og miljøpåstandar i marknadsføringa. Kva vil Forbrukarombodet gjere? Forbrukerombudet ønskjer å bidra til at miljø- og etikkargumentasjon ikkje brukast uriktig eller villeiande i marknadsføring. Vi vil arbeide for at forbrukarane skal få god og relevant informasjon om etiske og miljømessige forhold ved varer og tenester. Dette vil vi gjere gjennom mellom anna samarbeid med næringslivet, kontrollaksjonar, enkeltsaksbehandling, nordisk samarbeid og internasjonalt arbeid.

8 TRANSPORT Markedsføring av flybilletter og pakkereiser Flyselskapenes avtalevilkår Pakkereisearrangørers og -formidleres avtalevilkår Kollektivtransport Parkering Forbrukere reiser stadig mer, og svært mange aktører tilbyr reiser til norske forbrukere. Både norske og internasjonale aktører kjemper om å få en plass på det norske markedet, og Forbrukerombudet ser tendenser til at markedsføringen blir stadig mer aggressiv. Fortsatt får vi en rekke henvendelser fra forbrukere som klager på at det ikke gis fullstendige priser i markedsføringen av flybilletter, og fra forbrukere som ikke finner flybilletter og pakkereiser til annonserte priser. Tidligere ble det sjelden foretatt endringer i flyselskapenes avtalevilkår. Det har imidlertid nå blitt vanlig at flyselskapene foretar endringer i enkeltvilkår, for eksempel har flere selskap nylig innført endrede bagasjeregler. Forbrukerombudet anser det viktig å følge med på hva slags endringer som foretas, og eventuelt gripe inn mot urimelige vilkår. Stadig flere forbrukere handler flybilletter og reiser via Internett. Det er derfor svært viktig at informasjonen som gis gjennom denne bestillingskanalen om forhold som fullstendig pris, vilkår osv. kommer klart frem forut for bestillingen. Forbrukerombudet har tidligere vurdert flere transportselskapers avtalevilkår, og fått gjennomslag for passasjerrettigheter i vilkårene. Likevel er det en del punkter hvor det ikke er oppnådd enighet mellom partene, særlig i forhold til forsinkelser og mangler. Vi mottar fremdeles en del klager på parkering. Gjennom enkeltsaker, forhandlinger og samarbeid med andre europeiske tilsynsmyndigheter bidra til at markedsføringen ikke er villedende, at avtaleinngåelsesprosessene er forbrukervennlige og at avtalevilkårene er klare og balanserte. Vi vil jobbe for at kollektivreisende med båt, buss og tog gis ufravikelige rettigheter nedfelt i lov, og at det etableres et felles regelsett for privat og offentlig parkeringsvirksomhet.

9 FJERNSALG OG SALG UTENFOR FAST FORRETNINGSSTED Telefonsalg Dørsalg og salg på stand Internetthandel Svartebørssalg av billetter Uadressert reklame Telefonsalg er den salgsformen Forbrukerombudet mottar flest klager på. Telefonmarkedsføring oppleves av mange som særlig påtrengende og som en forstyrrelse av privatlivets fred. En undersøkelse fra Statens institutt for forbruksforskning (SIFO) fra 2007, viste at hele 92 prosent av befolkningen var negative til telefonsalg. Klagene fra forbrukerne går ut på at de blir utsatt for negativt salg, og at det gis villedende opplysninger om avtaletilbudet under salgssamtalen. I tillegg klages det på at det ringes til forbrukere som har registrert seg mot telefonsalg i Brønnøysundregisteret. Flere forbrukere klager fremdeles på såkalte stumme oppringinger. Forbrukerombudet får dessuten stadig flere klager fra forbrukere på dørsalg og salg på stands. Det er særlig salg av abonnementer på helsekostprodukter, telefoni og strøm det mottas klager på. Internetthandel er også fjernsalg. Mange reagerer på at det gis villedende informasjon om pris ved netthandel. Undersøkelser vi har gjort tyder også på at mange nettbutikker ikke har gode nok standardvilkår. I 2007 ble svartebørssalg av billetter forbudt i Norge. Forbrukerombudet kan gripe inn overfor næringsdrivende som driver ulovlig markedsføring og salg av slike billetter. Markedsføringen av billettene foregår hovedsakelig på Internett. Klager til Forbrukerombudet viser at mange forbrukere mottar uadressert reklame til tross for at de har reservert seg mot slik reklame ved oblat. Forbrukerombudet vil gjennom sin saksbehandling bidra til at forbrukerne ikke mottar uønsket reklame, og at forbrukerne ikke blir utsatt for negativt salg. Vi vil bruke sanksjonene i loven på en effektiv måte for å stanse useriøse aktører. Vi arbeider med en mønsteravtale for internetthandel. Når denne tas i bruk vil det bli tryggere for forbrukerne å handle på nett.

10 BOLIG Markedsføring av boliger Markedsføring av eiendomsmeglertjenester Kontrakter for oppføring av ny bolig Kjøp av bolig er for de fleste forbrukere den største investeringen i løpet av livet. Forbrukerombudet ser det derfor som svært viktig at markedsføring av både nye og brukte boliger ikke inneholder uriktig eller villedende opplysninger, og at kontraktene ikke er urimelige. Forbrukerombudet får stadig opplysninger som kan tyde på at enkelte eiendomsmeglere setter "prisantydningen" på boliger lavere enn det selger er villig til å akseptere, eller at prisen er satt bevisst lavere enn meglers objektive vurdering skulle tilsi, uten at det er gitt forbehold som skal kunne klargjøre dette for leser av tilbudet (lokkepriser). Forbrukerombudets erfaring tilsier at forbrukere flest ikke er kjent med hvilke regler som gjelder ved oppføring av bolig. Følgelig er det viktig at kontrakten viser hvilke rettigheter og plikter forbrukeren kan ha. I 2008 vil Forbrukerombudet prioritere arbeidet med konseptboligene, med særlig fokus på kjøp av prosjekterte boliger. Det vil blant annet bli sett nærmere på problemstillinger knyttet til ferdigstillelse og ansvarsfraskrivelser. Gjennom enkeltsaker og kontakt med bransjen påse at markedsføringen er i tråd med lovgivningen, slik at forbrukerne kan fatte kjøpsbeslutninger basert på korrekte og informative opplysninger både med hensyn til produkter og priser. Bidra til å utarbeide standardkontrakter som gjør det enklere og tryggere for forbrukere å oppføre ny bolig.

11 HELSE Alternativ behandling Kosmetisk kirurgi Barn og usunn mat Bruk av sunnhets- og helsepåstander i markedsføringen av mat Både forbrukerne og de næringsdrivende er i dag opptatt av helse, sunnhet og skjønnhet. Forbrukerombudet er tillagt oppgaven med å føre tilsyn med markedsføring av alternativ behandling. I følge NIFAB, Nasjonalt informasjonssenter for alternativ behandling, har det skjedd en femdobling i bruk av alternativ behandling i løpet av de siste ti årene. Drøye 48 % sier at de har brukt alternativ behandling, enten innenfor eller utenfor helsevesenet det siste året. Forbrukerombudet samarbeider med bransjen om hvilken informasjon som skal gis ved avtale om utførelse av kosmetisk-kirurgiske inngrep. Kosmetisk kirurgi kan utføres på bakgrunn av både rene medisinske indikasjoner, rene kosmetiske indikasjoner eller en blanding av begge deler. Mange forbrukere er nok ikke klar over at de ikke har de samme rettighetene og pliktene i alle disse tilfellene. Undersøkelser vi tidligere har foretatt har vist at markedsføringen av ulike typer matvarer, særlig de med høyt sukker-, fett- og/eller saltinnhold i dag står for en stor del av den markedsføringen som retter seg mot barn og unge. Forbrukerombudet har tatt til orde for at det bør innføres et lovforbud mot markedsføring av denne typen produkter overfor barn og unge. Vi ser også en økning i bruken av sunnhets- og helseargumentasjon i markedsføringen (for eksempel: uten tilsatt sukker, med 30 % mindre fett, ekstra fiber etc.). Denne typen markedsføring kan etter omstendighetene være villedende og uheldig. Det er overlappende regler på dette området, som forvaltes av ulike tilsyn. Dette krever dialog og koordinering med for eksempel Mattilsynet. Hva vil Forbrukerombudet gjøre: Gjennom saksbehandling og samarbeid med bransjeforeninger bidra til at informasjon i markedsføring og kontrakter ikke er villedende eller urimelige, slik at forbrukerne kan foreta trygge og enkle valg i helsemarkedet.

12 BARN OG UNGE Utdanningstjenester Barnehager Trygg bruk av nye medier Barn og unge utsettes i dag for et sterkt kommersielt press. Omfanget av reklame til barn og unge har økt, og virkemiddelbruken og markedsføringsmetodene gjør markedsføringen mer påtrengende, samtidig som den kommuniseres direkte og individuelt til barn. Vi ser en økt bruk av levende bilder, lyd og interaktivitet i markedsføringen, og mer bruk av produktplassering og skjult merkevarebygging. Særlig aktuelt er dette i forhold til barn og unges bruk av digitale medier. Alle barn har mobiltelefon, Ipod, Playstation/Xbox e.l. og tilgang til Internet. Mange digitale ytelser er også av særlig interesse for barn og unge, for eksempel musikk, videoer, mobilt innhold og ulike onlinespill. Barn og unge har større behov for beskyttelse mot villedende, påtrengende og aggressiv markedsføring enn de voksne, på grunn av manglende erfaring og mindre utviklet kritisk dømmekraft. Markedsføring rettet mot barn og unge reiser mange problemstillinger, både i forhold til salgsbudskap og formidling av idealer og holdninger i forhold til kropp, identitet, forbruk osv. Forbrukerombudet anser det som viktig å gi barn og unge noen pustepauser fra denne typen påvirkning, blant annet ved at de får oppleve noen reklamefrie oaser i vårt samfunn. Skolen og barnehagene burde være nøytrale arenaer for lek og læring, fri for reklame og kommersielt press. Videre bør barn og unge slippe å utsettes for bruk av særlig påtrengende og aggressive markedsføringsmetoder, som for eksempel direktemarkedsføring via telefon, e-post, SMS/MMS og adresserte brev. Forbrukerombudet har etablert gode rutiner for kontroll og overvåking av markedsføring og avtalevilkår rettet mot barn og unge i alle media. Gjennom enkeltsaksbehandling, kontrollaksjoner og godt samarbeid med bransje, organisasjoner og myndigheter, både i Norge og resten av Norden, ønsker vi å skape trygge rammer for barn og unge i forhold til markedsføring og avtaleinngåelse. Vi jobber for at egne barnebestemmelser blir implementert i den nye markedsføringsloven som kommer i Vi vil også utfordre Justisdepartementet til å gi en nærmere avklaring av barns kompetanse hva gjelder digital avtaleinngåelse og betaling i sitt forslag til ny vergemålslov.

13 ELEKTRISK KRAFT Elektrisk kraft er et nødvendighetsgode for de fleste norske forbrukere, og utgjør en betydelig del av husholdningsbudsjettet for veldig mange. Den harde konkurransen om kundene medfører at markedsføringen til kraftleverandørene er til dels aggressiv. Utviklingen det siste året har vist at stadig flere aktører går over til å drive aggressivt salg over telefon, dørsalg, gatesalg og på stand. En rekke av de mindre leverandørene er heller ikke særlig solide økonomisk. Det har i løpet av det siste året blitt stadig større fokus på miljøhensyn i forbindelse med kjøp av strøm. Gjennom enkeltsaksbehandling og god kontakt med bransjen gi norske forbrukere trygghet og forutsigbarhet ved kjøp av elektrisk kraft gjennom rimelige standardvilkår og at markedsføringen ikke er villedende. Effektiv bruk av sanksjoner hvor det er nødvendig. PRISOPPLYSNINGER Prisgarantier Salg av møbler, bo-tekstiler, innredning og byggevarer Salg av sportsartikler Taxi Bildekk Villedende prisopplysninger er den problemstillingen Forbrukerombudet mottar mest klager på, og som vi jobber mest med. Dette er et problem i de aller fleste bransjer. Det siste året har flere næringsdrivende begynt å markedsføre seg med bruk av prisgarantier. Prisgarantier er et sterkt virkemiddel i markedsføringen, fordi de gir forbrukerne et signal om at det er unødvendig å undersøke prisene hos konkurrentene. Forbrukerombudet har sett at de næringsdrivene sjelden oppfyller de kravene som stilles til bruken av slike garantier. Gjennom enkeltsaksbehandling, kontakt med bransjen og effektiv bruk av sanksjoner kan vi bidra til at forbrukerne mottar god og sannferdig prisinformasjon om varer og tjenester, og at prismarkedsføringen som benyttes overfor forbrukere ikke er villedende.

14 INTERNASJONALT ARBEID Internasjonalt arbeid og samarbeid blir stadig viktigere for Forbrukerombudet. Dette skyldes flere grunner, blant annet at handel over landegrensene er økende, særlig innen EU, og at forbrukersvindel øker i omfang og blir mer sofistikert. Det er derfor viktig at Forbrukerombudet aktivt jobber for at internasjonalt samarbeid, både innen EU og for øvrig, blir mest mulig effektivt. Dette gjelder så vel behandling og samarbeid rundt enkeltsaker som mer generelt arbeid som sikrer gode verktøy som letter samarbeidet. EU vedtok i 2004 den såkalte samarbeidsforordningen som pålegger samtlige EU- og EØS-land å samarbeide i saker hvor det drives lovstridig markedsføring over landegrensene. Implementeringen av samarbeidsforordningen har medført at ombudets muligheter for å nå fram i saker hvor lovstridig markedsføring er rettet mot norske forbrukere fra næringsdrivende i utlandet har blitt større. Det er også lagt opp til større samarbeidsprosjekter og felles aksjoner med utgangspunkt i forordningen. Nordisk samarbeid er en viktig del av Forbrukerombudets arbeid. De nordiske landene har alle organisert tilsynet med markedsføring og standardkontrakter i forbrukerombudsmodellen, det er tradisjonelt mye lik lovgivning, og lik forståelse av hvor forbrukerbeskyttelsesnivået bør ligge. I veldig mange bransjer er det et felles nordisk marked, og dermed blir samarbeidet mellom ombudene særlig viktig. Være aktive med innspill til EU i forbindelse med gjennomgang av forbrukerlovgivningen i fellesskapsretten, blant annet ved å delta i konsultasjonsprosesser og svare på høringer. Behandle enkeltsaker og delta i samarbeidsprosjekter med basis i samarbeidsforordningen (f.eks. om ferieklubber/timeshare, fly, falske lotterier). Godt og effektivt samarbeid om kontroll med markedsføring og avtalevilkår i Norden, i enkeltsaker og ved utvikling av felles standpunkter og retningslinjer Bidra til økt internasjonalt samarbeid og kunnskapsdeling, samt bedre rutiner for håndtering av grenseoverskridende saker også utover Europa, ved aktiv deltakelse i ICPEN og OECD.

15 IMPLEMENTERING AV NY MARKEDSFØRINGSLOV Barne- og likestillingsdepartementet har gjennom de siste to årene jobbet med å endre markedsføringsloven. Den umiddelbare årsaken til at arbeidet ble i gangsatt var vedtakelsen av EU-direktivet om urimelig handelspraksis. Direktivet vil totalharmonisere store deler av dagens markedsføringslov, så som villedende og utilstrekkelig veiledende reklame og urimelig markedsføring. Samtidig er det foretatt et gjennomsyn av lovens øvrige regler. Dagens markedsføringslov er opprinnelig fra 1972, men er endret mange ganger, blant annet som følge av implementering av andre EU-direktiver. Med denne totale gjennomgangen av loven har man mulighet til å lage en moderne lov med gode forbrukerbeskyttelsesregler. Forbrukerombudet har på bakgrunn av sin kontakt med forbrukere og nærhet til markedet foreslått mange endringer i loven, blant annet forbud mot telefonsalg, speilvending av prinsippet om at forbruker må si nei takk til uadressert reklame, eget kapittel om markedsføring overfor barn og bedre sanksjonsmidler. Forbrukerombudet har også foreslått at loven blir en ren forbrukerlov, slik at forbudet mot kjønnsdiskriminerende reklame flyttes til likestillingslovgivningen, og at reglene som regulerer forholdet mellom næringsdrivende holdes utenfor loven. Foreløpig er det ikke lagt frem noe forslag til ny lov, men proposisjonen forventes å legges fram for Stortinget før sommeren 2008.