Deres ref. Vår ref. (bes oppgitt ved svar) Dato Sak nr: Saksbehandler Jens Thomas Thommesen/Jens Erik Romslo

Transkript

1 Likelydende brev iht. adresseliste Deres ref. Vår ref. (bes oppgitt ved svar) Dato Sak nr: Saksbehandler Jens Thomas Thommesen/Jens Erik Romslo Vilkår om bindingstid ved kjøp av mobiltelefoner med abonnement, jf. markedsføringsloven 9a - Markedsføring av subsidierte mobiltelefoner med bindingstid, jf. markedsføringsloven 2 og 3 Forbrukerombudet fører som kjent tilsyn med at de næringsdrivendes./. markedsføring og avtalevilkår er i samsvar med markedsføringsloven (mfl.). Særtrykk av loven følger vedlagt. Mer informasjon om Forbrukerombudet finnes på internettsidene våre: I den senere tiden har vi registrert en økning i antall klager på forhold knyttet til markedsføring og salg av mobiltelefoner med bindingstid. Dette gjelder spesielt klager på bindingstidens lengde, vilkårsendringer innenfor bindingstiden og manglende eller ufullstendige prisopplysninger. Forbrukerombudet har også fått henvendelser fra forbrukere som reagerer på det de opplever som uklare og ufullstendige pris- og vilkårsopplysninger i markedsføringen av subsidierte mobiltelefoner. Et av satsingsområdene til Forbrukerombudet i 2003, er å vurdere løpende avtaler/abonnementsavtaler ut fra markedsføringslovens bestemmelser. Vi kommer til å sette et særlig fokus på næringsdrivendes bruk av bindingstider og oppsigelsesvilkår. Hovedformålet vil være å sørge for at næringsdrivende benytter klare og balanserte vilkår i avtaleperioden, i tillegg til å påse at forbrukerne før avtale inngåelsen får tilstrekkelig informasjon til å kunne forutse konsekvensene av hva han/hun forplikter seg til. Vi viser for øvrig til Forbrukerombudets virksomhetsplan for 2003, se Når det gjelder mobilmarkedet, vil vi i første omgang konsentrere oss om problemstillinger vedrørende vilkår om bindingstid ved kjøp av mobiltelefoner med abonnement og markedsføring av subsidierte mobiltelefoner med bindingstid. Vi vil derfor begrense denne henvendelsen til disse problemstillingene, men vi forbeholder oss retten til å ta opp eventuelle andre temaer knyttet til deres mobilkontrakt(er) på et senere tidspunkt. 1

2 Vi vil nedenfor redegjøre nærmere for Forbrukerombudets syn på ovennevnte problemstillinger: Vilkår om bindingstid ved kjøp av mobiltelefoner med abonnement forholdet til markedsføringsloven 9a I norsk rett finnes det ikke et alminnelig forbud mot bruk av bindingstider i avtaleforhold. Etter Forbrukerombudet syn kan imidlertid bruk av vilkår om lange bindingstider og andre innelåsende elementer i en løpende avtale være urimelig og i strid med mfl. 9a. I henhold til mfl. 9a kan vilkår som nyttes eller tilsiktes nyttet i næringsvirksomhet overfor forbrukere forbys når de finnes urimelig overfor forbrukerne, og det finnes at forbud tilsies av allmenne hensyn. Ved rimelighetsvurderingen skal det legges vekt på hensynet til balanse mellom partenes rettigheter og plikter, og på hensynet til klarhet i kontraktsforhold. Med bindingstid mener vi her oppsigelsesvilkår i en kontrakt, som innebærer at en eller begge parter er bundet i en fastsatt minimumsperiode til en avtale om løpende ytelse. Et slikt vilkår vil gjerne medføre at en part ikke kan si opp avtaleforholdet før bindingstidens utløp, uten at dette får konsekvenser i form av sanksjoner som erstatning eller oppsigelsesgebyr. Det er flere betenkeligheter og ulemper med bindingstid på standardkontrakter, sett fra et forbrukerståsted. Dette skyldes primært den innelåsende effekten en bindingstid kan medføre for forbrukeren, ved at forbrukerne i stor grad forhindres fra å nyttegjøre seg av nye og bedre tilbud i markedet. Forbrukerne vil dessuten innenfor en bindingstid i stor grad få redusert muligheten til å ta del i en eventuell teknologiutvikling. Dette vil i særlig grad gjelde på mobilmarkedet, som preges av en kontinuerlig utvikling av nye produkter og tjenester. På mobilmarkedet er det stadig flere aktører. Etter opphevelsen av telemonopolet har myndighetene lagt stor vekt på effektivisering av konkurransen, blant annet gjennom innføringen av mobil nummerportabilitet. Dersom det åpnes for utstrakt bruk av lange bindingstider og/eller andre innelåsende elementer, som for eksempel operatørlås, vil dette kunne motvirke konkurransen på en negativ måte. I tillegg til at konkurransen i markedet på denne måten kan svekkes, med de virkninger en redusert konkurranse kan ha blant annet på prisfastsettelsen, vil bruk av lange bindingstider også kunne få andre direkte negative følger for den enkelte forbruker. En særlig negativ følge av lange bindingstider i mobilkontrakter, er manglende forutberegnelighet for forbrukeren. Dette vil i særdeleshet være tilfelle dersom teleoperatøren ensidig endrer pris og vilkår til forbrukerens ugunst i bindingstiden. I slike tilfeller vil han/hun på avtaletidspunktet ha begrenset mulighet til å kunne forutse de totale konsekvensene av å inngå en avtale med bindingstid. Jo lenger bindingstid teleoperatøren benytter, jo mer svekkes forutberegneligheten. Vi vil videre anta at det i mange tilfeller er unge forbrukere med begrenset økonomi som kjøper subsidierte mobiltelefoner med bindingstid. Forbrukerombudet mener derfor at det er ekstra viktig at kontrakter som inngås med denne gruppen forbrukere, er klare og balanserte. Et kontraktsforhold hvor forutberegneligheten for forbrukeren er liten, vil lett kunne komme i konflikt med markedsføringsloven 9a. 2

3 Vi ønsker videre å trekke frem at de faktiske konsekvensene av å være bundet til en mobilkontrakt over lang tid, kan få urimelige utslag på grunn av den nære tilknytningen mellom abonnementet og selve mobiltelefonen. Det vises her til at bindingstiden er knyttet til kjøp av mobiltelefon - et produkt som i en del tilfeller vil ha kortere levetid enn bindingstiden. Det er videre slik at mobiltelefoner av og til mistes eller blir stjålet. I disse tilfellene vil man dermed nødvendigvis ikke lenger ha behov for, eller ønske om, å være knyttet til dette abonnementet. Når vi ser at teletilbyderne likevel fakturerer forbrukerne for faste kostnader ut hele bindingsperioden, eventuelt at forbrukerne kan komme ut av avtalen ved å betale erstatning eller oppsigelsesgebyr, gjør dette at bindingstiden kan bli urimelig tyngende. I praksis har Forbrukerombudet i en viss utstrekning likevel akseptert at de næringsdrivende benytter bindingstider i enkelte forbrukeravtaler. Dette skyldes gjerne at andre momenter veier tyngre, eller oppveier de uheldige utslagene av bindingstiden. Blant annet vil næringsdrivende etter omstendighetene kunne ha et legitimt behov for forutberegnelighet for avtalens varighet og gjennom en bindingstid sikre inntjening av investeringskostnader. Andre forhold som etter omstendigheten kan oppveie de uheldige følgene ved binding, kan være om forbrukerne eksempelvis får en prisfordel ved å binde seg, om teletilbyderen binder seg til ikke å endre vilkårene til ugunst for forbrukeren i bindingstiden, om forbrukeren har en reell valgfrihet (det vil si mulighet til å tegne avtale uten bindingstid) eller om det finnes muligheter for å komme seg ut av bindingstiden uten at konsekvensene av å gjøre dette i det konkrete tilfellet er urimelig tyngende. Disse momentene må uansett alltid vurderes i forhold til bindingstidens lengde. Som dere sikkert er kjent med, har Markedsrådet tidligere vurdert rimeligheten av et standardvilkår om bindingstid ved tegning mobiltelefonabonnement. Vi viser her til./. vedlagte MR-sak Denne saken gjaldt spørsmål om avtalevilkår om tre års bindingstid ved tegning av mobiltelefonabonnement (NetCom) og avtalevilkår om oppsigelsesgebyr på kroner 1500, var urimelige og skulle forbys med hjemmel i mfl. 9a. Flertallet i Markedsrådet kom til at en bindingstid på tre år var et urimelig avtalevilkår, jf. mfl. 9a. Flertallet la særlig vekt på at det ville være uheldig med en så lang bindingstid, fordi forbrukeren i bindingsperioden ble avskåret fra å nyttiggjøre seg nye og bedre tilbud i markedet. Markedsrådet fremhevet at dette var særlig aktuelt på telemarkedet, der konkurransesituasjonen stadig skal gi bedre vilkår for forbrukere. Videre ble det påpekt at det også kunne være urimelig å kreve så lang bindingstid for et produkt som ofte ikke varer mer enn et par år. I vurderingen av vilkåret om oppsigelsesgebyr kom Markedsrådet enstemmig til at vilkåret var urimelig. Det ble særlig lagt vekt på at det ville være behov for en nedtrapping av det beløp som forbrukeren skal betale hvis abonnementet sies opp, i forhold til hvor langt ut i bindingstiden man er kommet. Markedsrådet uttalte videre at oppsigelsesbeløpet på 1500 kroner virket vilkårlig valgt og at det kunne være urimelig høyt i enkelte situasjoner. Markedsrådet forbød således NetCom å benytte et vilkår om bindingstid på 36 måneder og å benytte et vilkår om oppsigelsesgebyr på 1500 kroner ved oppsigelse innenfor bindingstiden. Etter denne avgjørelsen aksepterte Forbrukerombudet at NetCom benyttet en bindingstid på 12 måneder. Forbrukerombudet har heller ikke reagert overfor andre teleoperatører som har benyttet 12 måneders bindingstid. I den senere tiden har vi imidlertid registrert at flere aktører 3

4 operer med 18 måneders bindingstid. Dette er vi i utgangspunktet svært skeptiske til, da en såpass lang bindingstid ofte vil virke urimelig tyngende. I Danmark er lengste bindingstid på mobilmarkedet satt til 6 måneder fra inngåelsen av mobilkontrakten. Aktører som tilbyr telenett og teletjenester, skal sikre at forbrukere fem måneder etter kontraktsinngåelsen med et varsel, som maksimalt kan settes til 1 måned, kan si opp mobilkontrakten uten ytterligere omkostninger. Dette følger uttrykkelig av Bekjendtgjørelse nr. 786 af 19. september 2002 om utbud af telenett og telejenester 11 nr. 4. *** På denne bakgrunn ønsker vi å gjøre en nærmere vurdering av rimeligheten av enkelte sentrale aktørers vilkårsregulering av bindingstid. Sentrale vurderingstemaer her vil blant annet være bindingstidens lengde og i hvilken grad kontrakten åpner for at den næringsdrivende, innenfor bindingstiden, kan gjøre endringer til ugunst for forbrukeren. Vi ber derfor om en redegjørelse for deres praksis for bruk av bindingstid, herunder ønsker vi svar på følgende punkter: 1) Benytter dere bindingstid, og i tilfelle hvor lang er bindingstiden? 2) Hva er i såfall begrunnelsen for bindingstiden, og hvilke fordeler får forbrukeren av å binde seg? 3) Har kjøper valgfrihet med hensyn til abonnementstype, eller er bindingstiden knyttet til et bestemt abonnement? I så fall hvilke(t)? 4) Er det fri oppsigelsesadgang i bindingstiden? Hvis nei: - Hvilke sanksjoner risikerer abonnenten ved oppsigelse innenfor bindingstiden? - Blir beløpet forbrukeren eventuelt skal betale, dersom abonnementet sies opp innenfor bindingstiden, redusert i forhold til hvor langt ut i bindingstiden man er kommet? - Er beløpet det samme uavhengig av årsaken til at abonnenten sier opp avtalen? - Hva er de totale kostnadene for forbrukeren ved å gå ut av avtalen i bindingstiden dersom telefonen også er operatørlåst? 5) Kan dere som teletilbyder kostnadsfritt si opp avtalen innenfor bindingstiden? 6) Hvilke vilkårsendringer/prisendringer kan gjøres til ugunst for abonnenten innenfor en eventuell bindingstid? 7) Blir forbrukeren fakturert for faste kostnader (månedsavgift m.m.) dersom mobiltelefonen mistes eller blir stjålet i bindingstiden og abonnementet ikke blir sagt opp? Vi ber i tillegg om at dere oversender kopi(er) av gjeldende standardkontrakter for abonnementer med bindingstid. 4

5 Markedsføring av subsidierte mobiltelefoner med bindingstid markedsføringsloven 2 og 3 Flere teletilbydere tilbyr mobiltelefoner til redusert pris, ofte ned til kr 1,-, mot at forbrukeren binder seg til avtalen i en minimumsperiode (bindingstid). Det følger av Forbrukerombudets praksis etter markedsføringsloven at prisen på mobiltelefonen og vilkårene for øvrig må fremkomme med tilnærmet samme meddelseseffekt som budskapet om at mobilen selges til en lav inngangssum. Vår erfaring er at de fleste annonsører gir god informasjon om priser og vilkår i markedsføringen av mobiltelefoner til redusert pris. Vi har imidlertid sett at flere aktører på mobilmarkedet tilbyr mobiltelefoner til redusert pris mot at forbrukeren inngår en løpende avtale om månedlige nedbetalinger av kjøpesummen for mobiltelefonen. Så vidt vi har sett, blir det i disse tilfellene ofte ikke gitt opplysninger om de totale kostnadene forbrukeren skal betale for mobiltelefonen. Det månedlige beløpet som går direkte til nedbetaling av mobiltelefonen, blir i mange tilfeller heller ikke spesifisert i markedsføringen av mobiltelefonen. Markedsføring av mobiltelefoner til redusert pris mot at forbrukeren i realiteten binder seg til en avtale om å nedbetale kjøpesummen for mobiltelefonen innen utløpet av en bindingstid, kan etter vårt syn reise spørsmål etter mfl. 2 og 3. Mfl. 2 forbyr de næringsdrivende å anvende uriktig eller av annen grunn villedende framstilling som er egnet til å påvirke etterspørselen etter varer eller tjenester. Mfl. 3 forbyr de næringsdrivende å anvende framstilling som er egnet til å påvirke etterspørselen etter eller tilbudet av varer, tjenester eller andre ytelser, når fremstillingen ikke gir forsvarlig eller tilstrekkelig veiledning eller trekker inn uvedkommende forhold, og derfor må anses som urimelig. For å tilfredsstille kravene som stilles etter mfl. 2 og 3, er det viktig at det blir gitt klare, utvetydige og fullstendige prisopplysninger, slik at forbrukere kan sammenligne./. priser og tilbud. Til orientering vedlegges Forbrukerombudets orientering om praksis prisopplysninger. For å tilfredsstille kravene som kan utledes av mfl. 2 og 3 må det, i markedsføringen av mobiltelefoner på avbetaling, fremgå at mobiltelefonen i realiteten blir kjøpt på avbetaling. Det må også spesifiseres hva forbrukeren totalt sett skal betale for mobiltelefonen. I tillegg må størrelsen på det månedlige beløpet som går direkte til nedbetaling av mobiltelefonen, klart og tydelig spesifiseres i markedsføringen. På denne bakgrunn, og for å kunne gjøre en vurdering av deres markedsføring, ber vi om en redegjørelse for om og eventuelt på hvilken måte dere markedsfører subsidierte/sponsede mobiltelefoner med bindingstid. Vi ber om at det legges ved kopi av eventuelt markedsføringsmatriell. *** 5

6 Forbrukerombudet vil fremover prioritere de ovennevnte problemstillingene. Vi ber derfor om en snarlig tilbakemelding på vår henvendelse, senest innen 15. juli Dersom dere har spørsmål i saken, kan saksbehandler Jens Erik Romslo kontaktes direkte, enten via e-post( jer@forbrukerombudet.no ) eller på telefon: Med vennlig hilsen for Forbrukerombudet Bente Øverli seksjonssjef Vedlegg Adresseliste: Gjenpart: til orientering: Telenor Mobil, Snarøyv. 30, 1331 Fornebu NetCom as, Postboks 4444, Nydalen, 0403 OSLO Sense Communications International ASA, Sørkedalsv. 6, 0369 OSLO Tele2 Norge as, Ulvenv. 75A, 0581 OSLO YOU Communication, Møllerparken 2, 0459 OSLO Chess Communication AS, Postboks 6142 Postterminalen, 5892 BERGEN DJUICE AS, Snarøyv. 30 D, 1331 Fornebu Forbrukerrådet.her Konkurransetilsynet, H. Heyerdahlsgt. 1, 0160 OSLO Post- og teletilsynet, Revierstredet 2, 0151 OSLO Stiftelsen Eforum, Magnus Poulssonsv. 7, 1366 Lysaker 6

7 7