FORBRUKEROMBUDETS RETNINGSLINJER TRENINGS- SENTRES AVTALEVILKÅR OG MARKEDSFØRING

Transkript

1 Alle treningssentre i Norge Deres ref. Vår ref. (bes oppgitt ved svar) Dato Sak nr: Saksbehandler Gro Ingebrigtsen FORBRUKEROMBUDETS RETNINGSLINJER TRENINGS- SENTRES AVTALEVILKÅR OG MARKEDSFØRING Forbrukerombudet (FO) skal føre tilsyn med at de næringsdrivende markedsføring og./. avtalevilkår er i samsvar med markedsføringsloven (mfl.). Særtrykk av loven følger vedlagt. Nærmere informasjon om FO og markedsføringsloven kan De finne på våre hjemmesider på Internett, Jeg har merket meg at flere treningssentre benytter seg av markedsføring og avtalevilkår som er i strid med markedsføringslovens bestemmelser. Forbrukerombudet har allerede gjennomført forhandlinger med S.A.T.S treningskjede og Norges Treningssenterforbund om avtalevilkårene i deres standard treningskontrakter../. Kopi av S.A.T.S og Norges Treningssenterforbunds standardkontraktene følger vedlagt. Istedenfor at Forbrukerombudet skal vurdere avtalevilkårene til hvert enkelt treningssenter som ikke er tilsluttet S.A.T.S eller Norges Treningssenterforbund, vil jeg i det følgende gi en oversikt over avtalevilkårene som særlig har vist seg å være problematiske i forhold til markedsføringsloven og skissere kravene til innholdet. Jeg vil samtidig skissere de krav som må stilles til treningssentres markedsføring. Jeg anmoder om at de treningssentre som Forbrukerombudet ikke allerede har gjennomført forhandlinger med endrer sine avtalevilkår og markedsføring i tråd med disse retningslinjene. Nedenfor følger en oversikt over de forhold som reiser spørsmål etter mfl. 1-5 og 9a. Listen nedenfor er ikke uttømmende med hensyn til de krav som må stilles til treningssentres avtalevilkår og markedsføring. Jeg viser også til vår hjemmesider under Informasjonsmateriell hvor det også er mulig å gjøre seg kjent med noen av våre Orienteringer om praksis.

2 KRAV TIL MARKEDSFØRINGEN Markedsføringen reiser spørsmål etter mfl. 1, 2 og 3 som blant annet setter forbud mot en fremstilling som: - er urimelig i forhold til forbruker eller som for øvrig strider mot god markedsføringsskikk( 1) - er uriktig eller av annen grunn villedende ( 2) - er egnet til å påvirke etterspørselen etter varer, når fremstillingen ikke gir forsvarlig eller tilstrekkelig veiledning ( 3) I tillegg reiser markedsføringen spørsmål etter mfl. 4 og 5 som forbyr bruk av lokketilbudene tilgift og konkurranser der vinneren kåres ved hel eller delvis tilfeldighet. Bruken av konkurranser og tilgift i markedsføringen Vi har registrert at flere treningssentre benytter lokketilbud i form av konkurranser og tilleggsytelser for å få nye medlemmer. Bruken av slike lokketilbud reiser spørsmål etter markedsføringslovens 4 og 5. Konkurranser Ifølge markedsføringslovens 5 er det i næringsvirksomhet forbudt å søke fremmet salget av en eller flere varer, tjenester eller andre ytelser ved å sette i verk utlodning eller annen foranstaltning der tilfellet helt eller delvis avgjør til hvem en fordel skal tilfalle. For at et tiltak skal rammes av mfl 5 er det en forutsetning at utvelgelsen av vinneren skjer på en måte som inneholder et moment av tilfeldighet, loddtrekning, tipping, gjetting eller annet sjansepreg. Med andre ord vil de fleste tilfeller hvor tilfeldige eller usikre/ukjente forløp er avgjørende for utfallet kunne rammes. På bakgrunn av de sakene Forbrukerombudet har hatt til behandling syntes de fleste konkurransene som treningssentre har iverksatt å dreie seg om såkalte tilfeldighetskonkurranser, som rammes av bestemmelsen. For å gå klar av mfl. 5 må utvelgelsen av vinnerne blir foretatt ut fra en reell og individuell vurdering. Dette medfører at det er fullt mulig å sette i verk konkurranser uten at det kan komme i konflikt med loven. Eksempelvis vil en konkurranse der en jury kårer vinneren av en slagordkonkurranse på individuelt grunnlag på forhåndsgitte kriterier ikke være lovstridig. Tilgift Markedsføringslovens 4 forbyr næringsdrivende å søke fremmet avsetningen av en eller flere varer, tjenester eller andre ytelser ved å by eller la by tilgift til forbrukerne. Som tilgift anses enhver tilleggsytelse som er knyttet til avsetningen av en hovedytelse, uten at det er naturlig sammenheng mellom ytelsene. 2

3 I praksis må det være bruksmessig og kjøpsmessig sammenheng mellom ytelsene. Markedsrådet har i praksis stilt strenge krav til hva som anses som naturlig sammenheng. Eksempelvis ble det i MR sak 20/75 ikke ansett å være naturlig sammenheng mellom det å kjøpe salong som hovedytelse og motta et salongbord som tilleggsytelse. Hovedbegrunnelsen for bestemmelsen er at de næringsdrivende skal konkurrere på varenes pris og kvalitet, ikke på utenforliggende forhold som tilgift. Slike ytelser anses som uvedkommende forhold i omsetningen, og er egnet til å gjøre det vanskeligere for forbrukerne å orientere seg i markedet. Dette medfører at dersom det eksempelvis lokkes med at alle som tegner medlemsskap på et treningssenter i en bestemt periode får treningstøy uten kostnad eller til sterkt redusert pris, vil tiltaket kunne anses lovstridig. Dersom en forbruker må kjøpe ett av treningssenterets produkter for å delta i en konkurranse vil også dette reise spørsmål etter markedsføringsloven 4. Dersom en næringsdrivende tilbyr en forbruker å delta i en konkurranse eller lignende under forutsetning av kjøp av en vare, tjeneste eller annen ytelse, vil deltagelsen og utsikten til gevinst, premie e.l. som deltagelsen bringer med seg, være å anse som en tilleggsytelse etter markedsføringsloven 4. Dette gjelder selv om belønningene utdeles bare etter individuell bedømmelse av prestasjoner, slik at et tilfeldig utfall av loddtrekninger e.l. ikke skal ha noen betydning. Krav til prisinformasjonen Forbrukerombudet har mottatt flere klager på at prisinformasjonen en del treningssentre gir er villedende og utilstrekkelig. Utgangspunktet er klart. Opplysninger om priser skal være klare og entydige. Ved antydning eller løfte om spesielle prisfordeler, må de næringsdrivende kunne sannsynliggjøre at tilbudene er så gunstige som reklamen gir inntrykk av. Det blir for omfattende å redegjøre for alle kravene som oppstilles, og jeg viser derfor til Forbrukerombudets Orientering om praksis Prisopplysninger som finnes på våre hjemmeside, under Informasjonsmateriell i boksen Orienteringer om praksis på venstre side. Jeg ser imidlertid grunn til her å nevne bruken av sammenligningspriser, sparpåstander og uttrykk som rabatt, gratis og lignende i markedsføringen. Sammenligningspriser Annonsør må kunne dokumentere at sammenligningsprisen er en reell alternativ pris innen markedsområdet og bør gjelde samme vare og tilbud med hensyn til vilkår og kvalitet, se Prisorienteringen pkt. 3. Dersom det benyttes en direkte prissammenligning med konkurrenter i markedsføringen, må prissammenligningen gjelde samme vare/tjeneste. Videre settes det strenge krav til at prisangivelsene som benyttes i markedsføringen er korrekte. Det vil ikke være 3

4 tilstrekkelig å oppdatere prissammenligningene hvert halvår, dersom konkurrentenes priser endres hyppigere enn dette. Prisangivelsene må med andre ord være korrekte til en hver tid. Bruken av uttrykk som rabatt, avslag og lignende Uttrykk som avslag, rabatt o.l. kan bare brukes når firmaet selv nylig har solgt et viss antall varer/tjenester til en høyere pris over et lengre tidsrom før salget, se forøvrig Prisorienteringens punkt 3.4. Sparpåstander Påstander som spar kr og lignende må ikke benyttes i markedsføringen av varer og tjenester med mindre man på markedsføringstidspunktet kan dokumentere at den påståtte besparelsen er reell. I tillegg må selve prisen på varen/tjenesten fremgå med samme meddelelseseffekt som besparelsen, jf. Prisorienteringens punkt Bruk av uttrykk som gratis og lignende Uttrykket gratis og lignende uttrykk med samme mening må ikke benyttes i markedsføringen dersom gratisytelsen forutsetter kjøp av andre varer og tjenester, jf. Prisorienteringens punkt 4.4. TRENINGSSENTRES AVTALEVILKÅR Tilsynet med avtalevilkår skjer på bakgrunn av markedsføringsloven 9a. Etter denne bestemmelsen må vilkår som nyttes eller tilsiktes nyttet i næringsvirksomhet overfor forbruker ikke være urimelige i forhold til disse. Ved rimelighetsvurderingen skal det bl a legges vekt på hensynet til balansen mellom partenes rettigheter og plikter, og hensynet til klarhet i kontraktsforholdet. Ved vurderingen av om avtalevilkår er urimelige, vil lovgivningen på området eller tilsvarende områder, være av betydning. Det må vurderes hvordan forbrukernes rettsstilling ville vært uten vilkåret, og om eventuelle avvik er saklig begrunnet i forholdets egenart. Forbrukerombudet tar bare stilling til den fremtidige bruk av avtalevilkår i standardkontrakter, ikke enkeltstående avtaler. Det er Forbrukerrådet i det enkelte fylke som eventuelt kan yte bistand i konkrete tvister mellom forbruker og næringsdrivende. Forbrukerombudets vurdering av vilkårenes rimelighet vil imidlertid kunne ha betydning for utfallet i den konkrete tvisten mellom forbrukeren og den næringsdrivende. 4

5 Bindingstid og oppsigelse Bindingstid I avtalevilkårene blir det gjennomgående fastsatt en bindingstid på ett år for treningsavtalen, dersom kunden ønsker å foreta månedlige betalinger via avtalegiro. Forbrukerombudet har i praksis ikke hatt innvendinger mot at treningssentre opererer med en bindingstid på ett år ved inngåelse av avtalegiroavtale, fordi treningssentrene også har tilbudt alternative avtalemuligheter, slik som f.eks. klippekort, kontantavtale, betaling pr. gang etc. Forbrukerombudet har ennå ikke vurdert hvordan dette vil stille seg, dersom treningssenteret kun tilbyr forbrukerne en ett års kontrakt. Forbrukerombudet vil eventuelt komme tilbake dette, dersom problemet viser seg å være av et viss omfang.. Forbrukerombudet er imidlertid av den oppfatning at treningssentre bør tilby forbrukerne alternative avtalemuligheter. Vilkåret om bindingstid må fremheves klart og tydelig i kontrakten. Jeg har mottatt mange klager fra forbrukere som føler seg bondefanget, fordi de har bundet seg til å trene ett år på et treningssenter, og ikke har muligheten til å løse seg fra avtalen, med mindre de er rammet av alvorlig sykdom eller det inntrer andre uforutsette forhold som gjør det urimelig tyngende for vedkommende å fortsette avtaleforholdet. Årsakene til at flere havner i en slik situasjon kan være mange. På bakgrunn av de henvendelsene Forbrukerombudet har mottatt synes imidlertid situasjonen ofte å være slik at medlemmet ikke har lest avtalevilkårene grundig nok før avtaleinngåelsen og/eller har vært ivrig med å trene i begynnelsen, men mister motivasjonen undervegs. Hver og en er selvfølgelig ansvarlig for å sette seg tilstrekkelig inn i avtalevilkårene ved inngåelse av en avtale. Men, siden det synes å være nokså utbredt at avtalevilkårene ikke blir lest grundig nok, vil jeg anmode dere om å oppfordre aktuelle medlemmer til å lese grundig igjennom avtalevilkårene, før de inngår avtale. Oppfordringen bør gis muntlig og gjennom en tydelig påtegning på kontraktsformularets forside. Jeg anmoder også om at dere tilbyr medlemmene en betalt prøveperiode ved inngåelse av treningsavtale med ett-års bindingstid eller annen langvarig avtale, slik at de som ikke har tilstrekkelig motivasjon for å trene videre har en reell mulighet til angre innen denne tidsrammen. Etter mitt syn vil en prøveperiode på 14 dager være rimelig. Oppsigelse Noe av det vi mottar en del henvendelser om, er om avtalen opphører automatisk ved bindingstidens utløp eller går over til en løpende avtale uten bindingstid. I ett tilfelle Forbrukerombudet har vurdert var det en etterfølgende oppsigelsesfrist på tre måneder, regnet fra første månedsskifte. Oppsigelsen av treningsavtalen kunne altså tidligst skje før utgangen av 9. måned for at den skulle opphøre etter 12 måneders medlemsskap. Dersom avtalegirofullmakten ble tilbakekalt før siste trekk kunne senteret kreve inn medlemskontingent for hele gjenværende oppsigelsesperiode. 5

6 Forbrukerombudet la her til grunn at de fleste forbrukere har flere løpende avtaler, og at det kan være vanskelig å huske når de forskjellige avtaler ble inngått, og dermed også når de løper ut. I ovennevnte tilfelle vil treningsavtalen løpe videre etter bindingstiden med mindre den blir uttrykkelig sagt opp fra medlemmets side. Dette vil være en avtaleforlengelse ved passivitet, som etter Forbrukerombudets syn lett kan påvirke balanseforholdet i den næringsdrivendes favør. I saken understreket Forbrukerombudet at det i utgangspunktet burde kreves en ny avtale ved medlemsskap når bindingstiden utløper. Det ble imidlertid åpnet for alternative løsninger. Forbrukerombudet la til grunn at oppsigelsesfristen måtte reduseres til en måned, dersom avtalen løp videre. Alternativt, måtte treningssenteret senest tre måneder før utgangen av bindingstiden gi medlemmet et skriftlig varsel om når bindingstiden utløper, med varsel om at avtalen må sies opp, dersom den ikke skal løpe videre. Treningskjeden reduserte oppsigelsesfristen til en måned i samsvar med Forbrukerombudets standpunkt. Personlig force majeure Etter mitt syn må kontrakten inneholde vilkår om at forbrukeren kan si opp avtalen i bindingstiden og få en forholdsmessig refusjon, dersom det oppstår uforutsette hendelser som gjør det urimelig tyngdene for forbrukeren å fortsette å trene. Min begrunnelse for det er at dersom det oppstår hendelser som ikke kunne forutses ved kontraktsinngåelse, slik som for eksempel plutselig sykdom eller lignende, som gjør at gjennomføringen av treningskontrakten blir vesentlig tyngende, bør brukeren ha mulighet til å løse seg fra kontrakten uten økonomisk ansvar. Forhold som kan tenkes å falle inn her er f.eks. at medlemmet må flytte til en annen kant av landet, hvor det ikke finnes et treningssenter tilknyttet kjeden som hun/han kan bli overført til, eller hvor dette treningssenteret har en geografisk beliggenhet som er så langt fra medlemmets bosted og/eller jobb at det vil være urimelig tyngende for vedkommende å trene der. Ved kortvarig fravær for eksempel p.g.a. kortvarig sykdom, fødsel, fødselspermisjon o.l. bør det etter Forbrukerombudets syn gis en forlengelse av treningsperioden, det vil si at avtalen fryses fra det tidspunktet den aktuelle hendelsen som begrunner fraværet oppstår og fram til den opphører. Medlemmet er selv ansvarlig for å dokumentere forholdet, i form av f.eks. legeerklæring eller lignende. Det vil si at medlemmet ikke kan kreve at avtalen fryses før hun/han har fremlagt tilstrekkelig dokumentasjon. Formkrav Det blir gjennomgående stilt formkrav ved oppsigelse av treningsavtalen. Eksempelvis fremgår det at avtalegiroavtalen må sies opp skriftlig. Jeg er enig i at kontrakter som er inngått skriftlig i utgangspunktet også bør sies opp skriftlig, dette p.g.a. bevishensyn. På den annen side bør ikke skriftlighet være noe absolutt formkrav. Det kan være tilfeller der det er uomtvistet at avtalen er sagt opp på annen måte, og den oppsigende part kan da ikke bli møtt med at han ikke har fulgt 6

7 spesielle formkrav. Dette gjelder selvfølgelig for begge parter. Bevisbyrden for at oppsigelsen har skjedd hviler imidlertid på den som påstår at han har sagt opp avtalen. På den bakgrunn bør det fremgå av vilkårene at oppsigelse bør skje skriftlig. Motargumentet om at det i praksis kan oppstå problemer ved muntlig oppsigelse kan løses på følgende måte; etter at en muntlig oppsigelse er mottatt gis det en skriftlig bekreftelse på at avtalen er sagt opp fra en bestemt dato. Bekreftelsen kan inneholde en presisering om at medlemmet må ta kontakt innen en angitt frist dersom oppsigelsen ikke skal gjelde. Denne fremgangsmåten må i såfall gjenspeiles i vilkårene. Medlemmets mislighold Det blir operert med vilkår som innebærer at dersom medlemmet overtrer instrukser som gjelder for treningssenteret så kan treningssenteret heve treningsavtalen med øyeblikkelig virkning, uten plikt til å refundere innbetalt medlemsavgift. Det følger av alminnelige kontraktsrettslige prinsipper at det må foreligge et vesentlig mislighold av avtalen for at den kan heves av motparten. Dette medfører at treningssenteret ikke kan foreta en oppsigelse av avtaleforholdet med mindre det foreligger et vesentlig brudd på kontrakten. Det må i denne sammenhengen etableres tilstrekkelige varslingsrutiner. Medlemmet skal få muligheten til å rette opp det forholdet som forårsaker oppsigelsesvarselet. Jeg har også merket meg at det ofte opereres med avtalevilkår som innebærer at dersom et avdrag forfaller til betaling og forblir ubetalt, anses hele restbeløpet i å være forfalt til betaling. Videre blir det da ofte hevdet at treningsssenteret kan kreve inn dette beløpet med tillegg av alle omkostninger, samt renter fra forfallsdato. Ikke ethvert betalingsmislighold kan anses som vesentlig. Det må foretas en helhetsvurdering hvor momenter som betalingsmisligholdets varighet, beløpets størrelse, om betalingsmislighold har funnet sted tidligere, og hvilken sikkerhet kravshaver har for pengekravet tillegges vekt. Det må også tas hensyn til betydningen av heving av kontrakten for begge parters vedkommende. På denne bakgrunn anses det som urimelig å benytte klausuler som innebærer at ethvert mislighold gir rett til å kreve innfrielse straks. Flere kontrakter viser også til at det ved for sen betaling ilegges forsinkelsesrenter og purregebyr. Vilkårene fastslår også at kravet vil bli inndrevet gjennom rettslig inkasso ved manglende betaling. Av hensyn til klarhet i kontraktsforholdet bør vilkårene henvise til gjeldende lovbestemmelser på området. Jeg viser i denne forbindelse til lov om renter ved forsinket betaling av nr. 100 samt inkassoloven av nr. 26 med forskrift fastsatt i kgl. res. av Forsinkelsesrenten er for tiden 12% p.a. i forbrukerforhold. For skriftlig purring som er sendt tidligst 14 dager etter kravets forfall, kan det kreves et purregebyr lik 1/10 av rettsgebyret, dvs. ca. kr. 50,-. Før kravet kan inndrives gjennom rettslig inkasso, skal skyldneren varsles om at inkasso vil bli satt i verk dersom ny betalingsfrist oversittes. 7

8 Prisendringsklausul Jeg har registrert at det anvendes prisendringsklausuler som innebærer at treningssenteret kan endre trekkbeløpet i avtalegiroavtalen med forutgående varsel. Det skal i utgangspunktet ikke skje prisendringer i tidsbegrensede avtaler, f.eks. i de tilfeller hvor det foreligger en bindingstid på ett år. Dersom det skjer vesentlige prisendringer i løpende avtaler medfører dette at medlemmet skal ha muligheten til å si opp avtalen. Dersom det skjer prisendringer etter at bindingstiden er utløpt, skal treningssenteret gi medlemmet et forutgående skriftlig varsel minst en måned før prisendringen trer i kraft, slik at medlemmet har mulighet til å si opp avtalen. Tilbakekallelse av avtalegirofullmakt til bank/posten Jeg gjør oppmerksom på at fullmakten som er gitt banken/posten til å trekke det avtalte beløp hver måned kan tilbakekalles av kunden når som helst. Det må av hensyn til klarheten i avtaleforholdet fremgå av vilkårene at avtalegirofullmakten til banken/posten når som helst kan tilbakekalles. Endring av åpningstider, treningsplan m.m. I kontraktene forbeholder treningssentre seg ofte retten til å bestemme endringer i åpningstidene og treningsplanene. Dersom det i avtaleperioden skjer vesentlige innskrenkninger av åpningstidene eller vesentlig endringer i andre vilkår til medlemmets ugunst, må medlemmet etter mitt syn være berettiget til å si opp avtalen, samt å få tilbakebetalt en forholdsmessig del av treningsavgiften. Dopingtest Jeg gjør oppmerksom på at vilkår som fastsetter at treningssentre har rett til å dopingteste medlemmene anses urimelig og i strid med mfl. 9a. Begrunnelsen for det er bl a at et slikt forbehold lett kan gripe utidig inn i privatlivets sfære og at det kan reises spørsmål ved sikkerheten av slike tester. Videre synes treningssenterets adgang til å oppbevare/registrere opplysninger vedrørende medlemmers misbruk av dopingmidler å være i strid med personregisterloven../. Kopi av Markedsrådets vedtak i sak nr. 26/00 som gjelder dette spørsmålet følger vedlagt. Dersom Deres standardkontrakt inneholder ett slikt vilkår, ber jeg om at dette fjernes fra kontrakten umiddelbart. 8

9 Ansvarsfraskrivelse Det opereres gjennomgående med avtalevilkår, hvor treningssenteret fraskriver seg et hvert ansvar for tap og skader på personer eller gjenstander som oppstår under eller som følge av opphold i senteret, herunder tap og skader på klær og personlige eiendeler, med mindre senteret har opptrådt grovt uaktsomt. I henhold til alminnelig erstatningsrett er enhver erstatningsansvarlig for økonomisk tap for voldt skade, dersom man ikke opptrer så aktsomt som det er grunn til å forvente på vedkommende område. Begrunnelsen for regelen er at en selv er nærmest til å bære ansvaret for egne uaktsomme handlinger. En total ansvarsfraskrivelse for person og tingskader anses av Forbrukerombudet som urimelig og i strid med mfl. 9a. Det er åpenbart at det er treningssenteret som er ansvarlig for vedlikeholdet av treningsapparatene og således også for at apparatene er i forsvarlig stand. Brukerne vil ha begrensede muligheter til å oppdage slike uregelmessigheter. Etter min oppfatning er treningssenteret da nærmere til å bære ansvaret for egen utvist uaktsomhet enn den enkelte skadelidte. Treningssenteret kan dessuten overføre et eventuelt tap videre i form av kalkulert driftskostnad eller forsikringspremie. På denne bakgrunn må det fremgå av avtalevilkårene at treningssenteret vil være erstatningsansvarlig ved egen (simpel) uaktsomhet. Annet Av hensyn til klarheten i avtaleforholdet anser Forbrukerombudet det som viktig at abonnementstypene og prisene blir fremhevet tydelig i kontrakten, f.eks. på kontraktens forside. Etter Forbrukerombudet syn må det også gå klart og tydelig i kontrakten at 12 måneders autogiroavtale, forutsetter ett års bindingstid. **************** Jeg ber om at markedsføring og avtalevilkår gjennomgås og at justeringer foretas dersom det viser seg at dette er nødvendig. Jeg forutsetter at en gjennomgang og eventuelle endringer er foretatt innen 1. oktober då. Forbrukerombudet vil etter dette tidspunktet foreta kontroller for å se om retningslinjene er tatt til etterretning og blitt implementert. 9

10 Dersom ytterligere opplysninger i saken ønskes kan saksbehandler kontaktes, gjerne telefonisk. Med vennlig hilsen Bjørn Erik Thon forbrukerombud Vedlegg Gjenpart: Forbrukerrådet, her Forbrukerrådets distriktskontorer Forbrukerombudet i Trondheim Konkurransetilsynet Norges Treningssenterforbund S.A.T.S Norge AS Klagerne, se egen liste Advokatfirmaet Gram Hambro & Garmann v/siri Bjørn Rådhusgaten 5B, 0151 Oslo 10