Frydalen landskapsvernområde - Dispensasjon Oppføring av gapahuk ved Øyasetra - Kvam og Sødorp Hestavlslag

Transkript

1 Postadresse Postboks LILLEHAMMER Besøksadresse Norsk Villreinsenter Nord Hjerkinnhusvegen Hjerkinn Kontakt Sentralbord: Direkte: Kvam og Sødorp Hestavlslag v/ Morten Sandbakken Gammelgata VINSTRA Saksbehandler Stein Magne Grevrusten Vår ref. 2016/ Deres ref. Dato Frydalen landskapsvernområde - Dispensasjon Oppføring av gapahuk ved Øyasetra - Kvam og Sødorp Hestavlslag Rondane-Dovre nasjonalparkstyre har gjort vedtak som angår søknad om oppføring av gapahuk i Frydalen landskapsvernområde. Se vedlagt saksframstilling og vedtak. Ta kontakt med undertegnede dersom det er spørsmål til vedtaket. Med hilsen Stein Magne Grevrusten Hjerkinn 4. april 2017 Nasjonalparkforvalter Med bakgrunn i interne rutiner sendes dokumentet uten signatur. Kopi går i e-post til følgende: Nord-Fron kommune Villreinnemnda for Rondane og Sølnkletten Rådgivende utvalg for nasjonalparker og landskapsvernområder i Rondaneregionen Statens naturoppsyn Rondane Miljødirektoratet Fylkesmannen i Oppland Nasjonalpark Naturreservat Landskapsvernområde Dovre, Rondane Flakktjørna, Grimsdalsmyrene, Hemmeldalen, Hovdsjømyrene, Kattuglehøi, Mesætermyre, Myldingi, Veslehjerkinntjønnin Dørålen, Frydalen, Grimsdalen, Vesle Hjerkinn

2 RONDANE-DOVRE NASJONALPARKSTYRE Saksfremlegg Arkivsaksnr: 2016/ Saksbehandler: Stein Magne Grevrusten Dato: Utvalg Utvalgssak Møtedato Rondane-Dovre nasjonalparkstyre 4/ Frydalen landskapsvernområde - Dispensasjon Oppføring av gapahuk ved Øyasetra - Kvam og Sødorp Hestavlslag Nasjonalparkforvalters innstilling Rondane-Dovre nasjonalparkstyre har i styremøte den 21. mars 2017 gitt Kvam og Sødorp Hesteavlslag dispensasjon for oppføring av gapahuk i Frydalen landskapsvernområde. Dispensasjonen er gitt med hjemmel i 3 pkt. 1.3 c i verneforskriften for Frydalen landskapsvernområde. For tillatelsen gjelder følgende vilkår: Gapahuken skal bygges i henhold til vedlagte tegninger datert 7. mars Det skal gjøres minst mulig inngrep i terrenget i forbindelse med oppføring av gapahuken, og det skal ikke gjøres inngrep i terrenget ut over det arealet som berøres av gapahuken. Tiltakshaver er ansvarlig for at området rundt gapahuken er ryddig til en hver tid. Før byggearbeidet starter og etter at byggearbeidet er avsluttet skal Statens naturoppsyn Rondane v/ Finn Bjormyr ha beskjed (Tlf.: ). I ettertid vil det bli kontrollert at gapahuken er satt opp i henhold til dispensasjonen. Dersom beitedriften i området opphører eller blir vesentlig endret, kan tiltakshaver bli pålagt å fjerne gapahuken eller flytte den til en annen lokalitet. Saksbehandler Stein Magne Grevrusten Side 2 av 11

3 Vi gjør oppmerksom på at denne tillatelsen bare gjelder etter verneforskriften for Frydalen landskapsvernområde. Tiltakshaver må selv sørge for at tiltaket skjer i tråd med kommunens regelverk og med grunneiers tillatelse. Saksprotokoll i Rondane-Dovre nasjonalparkstyre Forvalter presenterte saken i styremøtet. Saken ble enstemmig godkjent som innstilt. Vedtak Rondane-Dovre nasjonalparkstyre har i styremøte den 21. mars 2017 gitt Kvam og Sødorp Hesteavlslag dispensasjon for oppføring av gapahuk i Frydalen landskapsvernområde. Dispensasjonen er gitt med hjemmel i 3 pkt. 1.3 c i verneforskriften for Frydalen landskapsvernområde. For tillatelsen gjelder følgende vilkår: Gapahuken skal bygges i henhold til vedlagte tegninger datert 7. mars Det skal gjøres minst mulig inngrep i terrenget i forbindelse med oppføring av gapahuken, og det skal ikke gjøres inngrep i terrenget ut over det arealet som berøres av gapahuken. Tiltakshaver er ansvarlig for at området rundt gapahuken er ryddig til en hver tid. Før byggearbeidet starter og etter at byggearbeidet er avsluttet skal Statens naturoppsyn Rondane v/ Finn Bjormyr ha beskjed (Tlf.: ). I ettertid vil det bli kontrollert at gapahuken er satt opp i henhold til dispensasjonen. Dersom beitedriften i området opphører eller blir vesentlig endret, kan tiltakshaver bli pålagt å fjerne gapahuken eller flytte den til en annen lokalitet. Vi gjør oppmerksom på at denne tillatelsen bare gjelder etter verneforskriften for Frydalen landskapsvernområde. Tiltakshaver må selv sørge for at tiltaket skjer i tråd med kommunens regelverk og med grunneiers tillatelse. Vedtaket kan påklages av en part eller annen med rettslig klageinteresse, jf. forvaltningsloven 28. Frist for klage er tre uker fra vedtaket er mottatt. En eventuell klage stiles til Miljødirektoratet, men sendes til Rondane-Dovre nasjonalparkstyre. Dokumenter i saken Reviderte tegninger av gapahuken, datert 7. mars Revidert søknad fra Kvam og Sødorp Hesteavlslag, datert 19. september Saksbehandler Stein Magne Grevrusten Side 3 av 11

4 Arbeidsutvalget for nasjonalparkstyret sitt avslag på søknaden fra møte den 6. juni Søknad fra styret i Kvam og Sødorp Hesteavlslag, datert 13. februar Saksopplysninger Om søknaden Opprinnelig søknad fra Kvam og Sødorp hestavlslag datert 2. februar 2016 er gjengitt nedenfor: Viser til tidlegare samtaler og drøftingar ang. oppføring av gapa huk på Øyasetra i Frydalen. Kvam og Sødorp Hestavlslag ser nå behovet for en slik gapahuk så stort, att vi nå ønsker søke dere om lov til å gjennomføre dette. For å oppretthalde videre drift er Kvam og Sødorp Hestavlslag nødt til å ha en plass for å låse inn strøm utstyr, merkeutstyr, elektronikk og gjennerelt ha en plass for oppbevaring. Dette har vi enkelt løst med eit låst rom, evnt fastskruvde låste kasser i en gapahuk. Kvam og Sødorp Hestavlslag synst dette hadde vert en god løysning da vi holder tilsyn med dyra å ha en plass både å kvile og komme seg under tak for regn. Vi ser dette nå som et nødvendig tiltak for videre drift, og ivertfall ved utvidelse av beitebruken i Frydalen. Ser også dette som en viktig motivasjon for drifta av beitebruken. På ein sesong er det mange innvolverte for å halde tilsyn, så det blir mye tid og kostnader for oss som beitelag med transport/strukturering av utstyr. Hadde Kvam og Sødorp Hestavlslag fått til denne gapahuken hadde vi hatt ei egen "base" å jobbe ifra. Vi teikna gapa huken i tømmerstokker med liggende villmarks kledning på sidene for å halde samme gamle stilen som det er på setra. Målet vårt med å legge den i jordbakken i skråninga er att med torvtak håper vi denne vil gå mer i ett med terrenget. Vil ha sidene og bak-kanten til å gå i ett med jordbakken. Så håper att med mørk beis eller jernvitrol, så vil denne etter noen år se ut som den alltid har vert der. Plasseringa vi forespeila på døftinga ser vi som ein god plass for å ha oversikt over begge innhegningene våre. Synest også denne gapahuken kunne vert positivt for andre turgåere/fiskere som er i Frydalen, da dei har denne til fri disposisjon. Med det forbehold att vi får førsterett ved behov, spesielt v/sanke og sleppetidspunkt. Vil nå gå videre med søknadsprosessen på denne, å håpe derfor eit snarligt svar fra dere. Revidert søknad datert 19. september 2016: Viser til søknad datert , om oppføring av gapahuk ved Øyasetra. Og avslag på søknaden datert , e-posten datert 24.8 og synfaring den I samband med synfaring den der nasjonalparkforvalter og representanter fra beitelaget deltok ble det sett på, og justert plassering av gapahuken. Har derfor følgende forslag til løsning: Punkt 1. Plassering Saksbehandler Stein Magne Grevrusten Side 4 av 11

5 Plassering mellom to furu vart drøfta. Storleiken på gapahuken vart korrigert ned og han kan førest opp om lag 8 meter brei i bak kant. Det ble det enighet om at plassering vår var fornuftig, og at det ikke er store inngrepet i bakken på den plassen. Punkt 2. Utforming Det er inngått 10-årig avtale med grunneier om leien av grunn der sankekvea er plassert og der gapahuken er tenkt plassert. Leieavtale er utforma med mulighet til forlenging. Dersom det skal inngås leieavtale for ett lengre tidsrom må det til behandling etter jordlova og konsesjonslova. Se vedlagt avtale. Vedlegg 1. Punkt 3. Tradisjonell Vi mener at vi holder på tradisjon med byggestilen i laftet tømmer og torv tak. Det vil ligge laft i terrenget da taket går ut i bakkenivå. Våre gjeterbuer inne i nasjonalparken har også den stilen at de er gravd inn i bakken. Punkt 4. Arealet Vi har kortet inn på fronten fra 11 meter til 9 meter og skrånes inn til 8 i bak kant. Lagerplassen på siden er kuttet, og vi har flyttet lageret bak benkene. Se vedlagt tegninger. Punkt 5. Plasseringen. Det vil bli på den plassen vi har tenkt da vi har best utsikt både til samle kvea og de andre innhegningene på den plassen. Men det blir bare fronten og litt laft på siden som blir synlige. Bakkanten vil gå ut i bakkenivå. Med dette håper vi at vi har imøtekommet deres synspunkt og at vi kan få godkjent denne på neste møte. Oppføring av gapahuken er viktig for å legge til rette for videre fedrift i verneområdet. Beiting er ett viktig tiltak for å nå verneformålet. Beitelaget vil poengtere at i alle år har tenkt skånsomhet og varsomhet med beitingen i dette område, og håper at vi har vært gode ambassadører for å holde kulturlandskapet i hevd i Frydalen. Det er viktig for oss for å opprettholde og utvikle driften og at vi får opp en slik gapahuk både for tilsyn av dyra, som vi er pålagt gjennom dyrevelferds- loven og velferd for folket. Viser også begrunnelse i tidligere søknad. Saksbehandler Stein Magne Grevrusten Side 5 av 11

6 Kart over plassering. Tegning av gapahuken sett ovefra. Saksbehandler Stein Magne Grevrusten Side 6 av 11

7 Tegning av gapahuken sett fra siden. Tegning av gapahuken sett forfra. Verneforskrift og forvaltningsplan Miljøverndepartementet har i brev av 9. mars 2011 delegert forvaltningsmyndigheten for Frydalen landskapsvernområde til Rondane-Dovre nasjonalparkstyre i medhold av naturmangfoldloven 62, jf. 77. Området for bygging av gapahuken ligger innenfor Frydalen landskapsvernområde. Verneforskriftens 2 angir følgende formål med opprettelsen av Frydalen landskapsvernområde: ta vare på et særpreget og vakkert natur- og kulturlandskap, der seterlandskap med seterbebyggelse og setervoller, vegetasjon og kulturminner utgjør en vesentlig del av landskapets egenart, ta vare på leveområder for villreinstammen i Rondane og et rikt dyre- og planteliv, ta vare på landskapsformene. Allmennheten skal fortsatt ha anledning til naturopplevelse gjennom utøving av tradisjonelt og enkelt friluftsliv med liten grad av teknisk tilrettelegging. Saksbehandler Stein Magne Grevrusten Side 7 av 11

8 I følge verneforskriftens 3 pkt. 1.1 er det forbud mot inngrep som veibygging, oppføring av bygninger eller anlegg, bergverksdrift, vassdragsregulering, graving og påfylling av masse m.m. I verneforskriftens 3 pkt. 1.3.c kan forvaltningsmyndigheten vurdere å gi tillatelse til oppføring av nødvendige nye bygninger til jordbruks- og seterformål, og forvaltningsplanen omtaler i hovedsak tilbygg/nybygg i tilknytning til eksisterende setrer og fritidsbebyggelse. I forvaltningsplanen står bl.a. følgende: Ved behandling av søknad om nybygg i forbindelse med jordbruks- og seterformål vil følgende retningslinje gjelde: Vurder om eksisterende hus som er ute av bruk kan gis ny funksjon fremfor å oppføre nye hus. Ta hensyn til den strukturen og bygningsstørrelser som er på setra, i seterområdet eller på bygningen fra tidligere. Tradisjonen med hensyn til plassering i terreng, form og materialbruk er viktig å videreføre, eksempel panel, takutstikk, tekking og farge. Terrenginngrep må minimaliseres. Nye hus bør ha et uttrykk/utforming som viser når de er oppført, men underordne seg helheten i miljøet, jamfør punktet over. Plassering av nye landbruksbygg skal søkes lagt til selet. Dersom slik plassering ikke lar seg forene med spesielle hensyn knyttet til bygningsmiljøet, landskapsmessige hensyn eller hensyn til andre verneverdier (som biologisk mangfold), skal annen plassering vurderes. I tillegg til behandling etter verneforskrift og retningslinjer i forvaltningsplan må søknaden også vurderes etter naturmangfoldloven, herunder de miljørettslige prinsippene nedfelt i 8-12 (kunnskapsgrunnlag, føre-var prinsippet, samlet belastning på økosystemet, kostnader ved miljøforringelse bæres av tiltakshaver samt miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder), jamfør 7. Vurdering Kvam og Sødorp hesteavlslag ønsker å sette opp en gapahuk ved Øyasetra i Frydalen landskapsvernområde. Ut fra søknaden har hesteavlslaget behov for en «base» der de kan låse inn bl.a. strømgjerder og annet utstyr i forbindelse med beitebruken i området. Laget har også et behov for en plass der de kan få tak over hodet mens det utføres arbeid med beitedyrene i området. De ser dette som et nødvendig tiltak for den videre driften, og spesielt ved en eventuell utvidelse av beitebruken i Frydalen. Laget mener også at denne gapahuken kan være positivt for eksempelvis turgåere og fiskere, da disse kan bruke gapahuken fritt. Laget disponerer seterkvea (ikke seterhusene) på Øyasetra som ligger like ved. Her blir det sluppet storfe i flere puljer først på sommeren før de blir drevet inn i fjellet ved bruk av hest. På høsten fungerer kvea som en samlekve før dyrene blir kjørt ned til bygda. I tilknytning til kvea har laget en opplastingsplass der dyretransportene leverer og henter dyrene. I dette Saksbehandler Stein Magne Grevrusten Side 8 av 11

9 området har laget og beitebrukerne i dag en enkel «leirplass» som benyttes ved slipp og sanking av storfe. Leiren ligger inntil opplastingsplassen og består av enkle benker, bålplass og en presenning til tak mot nedbør. Laget har en leieavtale på 10 år fra grunneier på arealet rundt samlekvea. Omsøkt gapahuk vil i følge søknaden være til stor fordel for det arbeidet hesteavlslaget gjør i området. Forvalter har fått informasjon om at gapahuken er kostnadsberegnet til ,- og at laget har fått tilsagn om ,- i støtte til arbeidet for 2016 dersom tiltaket godkjennes av nasjonalparkstyre. Det er også søkt fylkesmannen i Oppland om tilsvarende sum for I forbindelse med befaring av gjennomførte skjøtselstiltak høsten 2015, ble forholdene rundt omsøkt gapahuk drøftet ved Øyasetra, og det ble også sett på plassering av en eventuell gapahuk i området. Tilbakemeldingene fra forvalter på denne befaringen var at størrelsen på gapahuken og byggemåten burde vurderes på nytt. Hesteavlslaget valgte derimot å sende inn søknaden slik som opprinnelig tenkt. Søknaden ble behandlet i arbeidsutvalget i nasjonalparkstyret den 6. juni 2016 og arbeidsutvalget avslo søknaden. Hesteavlslaget ble derimot oppfordret til å komme med en ny søknad der punkt som eksempelvis plassering, utforming, størrelse osv. ble vurdert på nytt. Ut fra målene på mottatt skisse den gangen var gapahuken ca. 11 meter bred, 5,5 meter dyp og 3,5 meter høy på det høyeste. I siste revisjon av tegningene av gapahuken er både den totale høyden og dybden redusert noe. Eksempelvis er sidene senket med 30 cm og takvinkelen endret. Dette har gjort at høyden på gapahuken er redusert til 2,7 meter på det høyeste i forhold til de tidligere tegningene. Bredden er nå satt til maksimalt 9 meter og dybden er redusert til 4,85 meter. Det er også gjort endringer i forhold til lagringsrommet i gapahuken slik at dette kommer i bakerst i gapahuken og ikke på siden slik som opprinnelig omsøkt. Plasseringen av gapahuken ble drøftet på en befaring høsten Forvalter er enig i at den omsøkte plasseringen er best egnet i forhold til oppgaven gapahuken skal fylle, samt at det her er et areal som ikke er vått. I følge søknaden er det tenkt å grave gapahuken litt inn i jordbakken på det tiltenkte stedet (se bilder av stedet nedenfor). Dette vil medføre noe inngrep i terrenget, men vil etter forvalter sitt syn gjøre at gapahuken ikke vil bli ruvende i terrenget. I denne sammenhengen mener forvalter at søker har gjort en del tiltak for å imøtekomme de punktene som ble stilt i arbeidsutvalgets behandling av saken den 6. juni Bildene viser området hvor gapahuken er tenkt plassert. Saksbehandler Stein Magne Grevrusten Side 9 av 11

10 Kunnskapsgrunnlaget om verneverdiene i dette området er godt. Når det gjelder villrein foreligger NINA Rapport 1013, Sluttrapport fra GPS-merkeprosjektet og NINA Rapport 339 fra 2008 som oppsummerer kunnskapsstatus og leveområde, samt tilhørende kart utarbeidet i forbindelse med arbeid med ny regional plan for villreinen i Rondane og Sølnkletten. NINA Rapport 551 utreder konflikten mellom villrein og menneskelig ferdsel. Gapahuken vil bli liggende i tilknytning til Øyasetra, og i kort avstand fra veien og kvea som tilhører setra. Det er derfor vurdert at gapahukens plassering ikke vil være negativt for hverken villrein eller annet biologisk mangfold. Et overordnet formål med landskapsvernområdet er å ivareta landskapets egenart og karakter. Området er derfor vernet mot inngrep som kan endre eller virke inn på dette. Øyasetra er i forvaltningsplanen definert som et viktig seter- og kulturlandskapsområde som danner et viktig landskapselement i Frydalen landskapsvernområde. Eventuelle nye tiltak i slike områder må tilpasses omgivelsene på en god måte slik at denne landskapskvaliteten ikke blir forringet. I søknaden er det skissert at det skal brukes tømmer, grove materialer og torv på taket, noe som også er brukt på husene på Øyasetra. Gapahuken er tilpasset terrenget slik at den ikke skal bli for framtredende. Hesteavlslaget har som tidligere nevnt leiekontrakt på grunnen der sankekvea står og området der gapahuken er tenkt plassert. Dette gjelder også seterkvea på Øyasetra. Hesteavlslaget og beitebrukere i området bruker utmarka i Frydalen landskapsvernområde og deler av Rondane nasjonalpark på en god måte. Her er det både storfe, sau og hest som utnytter beiteresursene gjennom store deler av sommersesongen. Forvaltningen har gjennom de siste årene hatt et godt samarbeid med aktørene i forhold til gjennomføring av ulike skjøtselstiltak i Frydalen landskapsvernområde. Den aktiviteten som hesteavlslaget og beitebruker gjør i området er veldig positiv og viktig for kulturlandskapet. Forvalter ser at det i tilknytning til Øyasetra kan være behov for noe tilrettelegging som gjør forholdene bedre for de som utfører en jobb i forbindelse med skjøtselsoppgaver, og tilsyn når det er slipp og samling av beitedyrene. I forvaltningsplanen for de store verneområdene i Rondane står det bl.a. at i Frydalen landskapsvernområder skal forvaltningsmyndigheten, innenfor rammene av verneforskriftene, prøve å finne tilfredsstillende løsninger som ivaretar jord og seterbruksinteressene når søknader om ulike tiltak behandles. Med bakgrunn i momentene ovenfor mener forvalter at en dispensasjon til omsøkt tiltak ikke vil påvirke hverken verneformål eller verneverdier nevneverdig. Føre-var prinsippet vil derfor ikke bli tatt i bruk i saken ( 9). I forhold til økosystem-tilnærming og samlet belastning, mener nasjonalparkforvalter at det er forsvarlig å tillate tiltaket som omsøkt, bl.a. med bakgrunn i at størrelsen på gapahuken er noe redusert i den reviderte søknaden. En dispensasjon til dette formålet er knyttet opp mot det konkrete behovet i forbindelse med beitebruken i dette området. Saken vil i så måte ha liten eller ingen presedensvirkning. Det legges også til grunn at dersom beitedriften opphører eller blir vesentlig endret kan tiltakshaver bli pålagt å fjerne gapahuken eller flytte den til en annen lokalitet. Det legges Saksbehandler Stein Magne Grevrusten Side 10 av 11

11 vekt på at tiltakene skal utføres som beskrevet i søknaden med tegninger, og på en slik måte at både material- og fargevalg tilpasses eksisterende bygninger i området. Ved eventuell tvil skal forvaltningsmyndigheten kontaktes ( 10). Tiltakshaver plikter å iverksette de tiltak som er nødvendig for at naturmangfoldet og kulturlandskapet ikke skal bli skadelidende. Om ikke dette blir gjort kan tiltakshaver bli pålagt å iverksette tiltak for å rette skaden i ettertid. Når det gjelder miljøforsvarlige teknikker sikres dette gjennom vilkårene som er stilt i saken ( 11-12). Konklusjon Forvalter mener at søknaden om oppføring av gapahuk i Frydalen landskapsvernområde slik som beskrevet i revidert søknad kan tillates mot at vilkårene i saken oppfylles. Det er vurdert at tiltaket ikke vil ha nevneverdige negative konsekvenser for verneverdiene og verneformålet i området. Saksbehandler Stein Magne Grevrusten Side 11 av 11