Kretsledermøtet 2006

Transkript

1 Kretsledermøtet 2006 Tønsberg mars 2006 Deltagere NSFs styre: President Øystein Fredriksen Thorstein Tønnesson Gwen Brun Bente Nilsson Peter L. Larsen Jan Henrik Nordeide Kretsledere: Harald Lystad, Oslo og Akershus Seilkrets Sverre Mathisen, Telemark Seilutvalg Per Christian Amundsen, Vestfold Seilkrets Kjell Inge Tomre, Møre og Romsdal Seilkrets Eilert Vierli, Aust Agder Seilkrets Ove Mæland, Vest Agder Seilkrets Atle Marøen, Hordaland Seilkrets Bente Johansen, Troms Seilkrets Thomas Middleton, Hedmark og Oppland Seilkrets NSFs Administrasjon: Morten Johnsen, Generalsekretær

2 SAK 1. Åpning ved President Øystein Fredriksen God formiddag! Velkommen til kretsledermøtet og Fellesseminaret. Jeg håper at dette møtet blir nyttig både for dommere, arrangører, trenere, kretsene og styret i NSF når vi alle har valgt å investere så mye av vår fritid i denne samlingen. Vi har valgt å avholde kretsledermøtet som et lunsj til lunsj-møte, samtidig og på samme sted som Fellesseminaret. Vi tror at den uformelle kontakten vi derved oppnår utenfor selve møterommet er svært nyttig. Som en innledning til dette møtet vil jeg foreta en liten oppsummering av aktiviteter, resultater, fremtid for norsk seilsport. Kommunikasjon 2005 gikk ikke inn i historien med samme sportslige glans som 2004, men allikevel fra å være et relativt anonymt forbund, merker vi at vår idrett i større grad enn før er i medias fokus. Våre seilere har oppnådd mange gode resultater i internasjonale regattaer særlig i 2004, men også i De gode resultater og gullmedaljen til Siren Sundby i OL 2004 i særdeleshet, har resultert i mange flotte presseoppslag. Sirèn var Norges mest omtalte person i media i august 2004, med daværende Statsminister Kjell Magne Bondevik på andre plass. Vi merker også interessen for seiling ved antall oppslag på vår internett-side. Vi har tett oppunder 1 mill. treff pr. mnd i gjennomsnitt og unike brukere. Vi har en veldig fin internettside, men vi ser at den må utvikles videre for å opprettholde vår WEB-side som kommunikasjonskanalen til seil- Norge. Økonomi Når det gjelder vår egen økonomi og økonomistyring er jeg glad over å kunne si at NSF har meget god kontroll. Både i 2004 og 2005 har vi levert meget gode resultater. Vi leverte et overskudd på kr i 2004 og hadde da en egenkapital på 2MNOK og resultatet for 2005 ble ca.1,3 MNOK. Jeg vil gjerne gi min honnør til vår Generalsekretær for hans meget gode evne til å styre forbundets økonomi, og også til vårt styre som respekterer at vi har et budsjett å forholde oss til. Med de solide inntektene vi har hatt, kunne det vært fristende å bruke enda mer penger både på barn/ungdom og topp-idrett. Jeg vil allikevel peke på at vi i 2004 bevilget 1,5 MNOK til forskjellige tiltak innen barne og ungdomstiltak. Dette må ses i lys av et budsjett på kr Vi kunne bevilge såpass mye penger utover budsjettet fordi vi oppnådde merinntekter fra spilleautomater og fordi vi definerte gode prosjekter som NIF støttet gjennom øremerkede midler, LOS-midler og spillemidler til utstyr. Før eller senere vil inntektene fra spilleautomater falle bort. Vi har derfor ansatt Henrik Næss som markedssjef, hvis primære oppgave vil være å kommersialisere NSF, og på den måten kreere en ny inntektsstrøm. I tillegg vil denne stillingen være en støttefunksjon i forhold til foreningenes markedsarbeid. Henrik vil selv få anledning litt senere til å presentere seg og hans videre planer. Dette ble mye om økonomi, men penger er uhyre viktig for å skape aktivitet og det bringer meg over til sportslige resultat.

3 Sportslige resultat Vi kan selvfølgelig ikke unnlate å nevne noen av de mange sportslige suksesser. OL er en stor begivenhet og til OL 2004 hadde Norge kvalifisert seg i 5 klasser. Resultatmessig ble OL 2004 det beste OL for Norge i nyere tid, hvor gullmedaljen til Sirèn rager høyest. Jeg skal ikke bruke tid på å ramse opp alle de andre gode resultater, men mens vi er inne på temaet er det naturlig å nevne at NSF har fra 2005 overtatt ansvaret for Handicapseilingen i Norge. Det gjelder både bredde og topp. 2,4m-seileren Bjørnar Erikstad og Sonarlaget Jostein Stordahl, Per Eugen Kristiansen og Aleksander Wang-Hansen er fullverdige medlemmer av NSF s landslag. I den forbindelse nevner jeg veldig gjerne de flotte bronsemedaljer som de vant i sine respektive klasser i VM for handicappede i Perth tidligere i år, og sølvmedaljen som Sonar-laget vant i VM for Sonar i Administrasjonen Jeg synes også at det er på sin plass å peke på at administrasjonen gjennomgår en endringsprosess fra å være et administrativt apparat til å utvikle seg mot et kompetansesenter med stor faglig tyngde. LYS er overført til Norlys, salg av div. artikler er overført til Idrettsbutikken. Dette har frigjort lønnsmidler til ansettelse av Espen Guttormsen som sportssjef. LOS-midlene har gjort det mulig å ha kompetanse til å støtte foreninger og kretser når det gjelder klubbutvikling, trenerutvikling o.l. Seilforeningene etterspør ikke flere skjemaer og mer administrasjon, de etterspør kompetanse for å skape aktivitet! Oppsummering Det som opptar styret nå og fremover, er: - Økonomi, - bærebjelken til all annen aktivitet - LOS-prosjektet, som er det viktigste prosjekt som vi har hatt på mange år med tanke på rekruttering og å beholde utøverne i miljøet. - Vi er videre svært opptatt av å opprettholde de sportslige resultater. Som nevnt så gikk 2005 ikke inn i historien med samme glans som Vi har gode seilere og lag i flere klasser, men stiller tynnere f. eks. innen Laser/Laser Radial og brett herrer. Her må vi sette inn ekstra tiltak med tanke på OL Utdanning av dommere, arrangører og trenere M.a.o. vi har rikelige utfordringer i inneværende år. Med disse ord ønsker jeg dere alle velkommen til Fellesseminaret og Kretsledermøtet SAK 2. NSFs Handlingsplan Presentasjon av Thorstein Tønnesson Thorstein Tønnesson orienterte om NSF handlingsplan som ble vedtatt på Seiltinget i Formål: Norges Seilforbunds mål er å fremme norsk seilsport, herunder bidra til samarbeid mellom foreningene, og å representere seilsporten internasjonalt.

4 Visjon: Seilsporten skal engasjere og appellere til mennesker i alle aldre, som en livslang og sunn livsstil og være en av landets mest anerkjente sommeridretter. Kunnskap og utvikling skal gi oss flere, bedre og entusiastiske seilere, der de beste skal bli internasjonale vinnere. Fokus for tingperioden: Flere glade seilere og flere gode regattaseilere Breddemål: Tillit til egen klubb Minst 10 % flere medlemmer i perioden Idrettslige mål: Stabile toppresultater i NSFs satsingsklasser Handlingsplaner - tiltak: LOS-prosjektet Klubb- og lederutdanning OL-satsing, Beijing 2008 Toppidrettskultur, Prosjekt ToppSeil Internasjonalt arbeid, deltagelse og samarbeid Kompetanseutvikling internasjonale dommere og arrangører Kurs- og materiellutvikling Finansiering, samarbeid med akkvisitør Prosjekt NM SAK 3. Kretsenes arbeidsområder Med utgangspunkt i Norges Idrettsforbunds lovnorm diskuterte møtet arbeidsoppgaver som kretsene skal gjennomføre.: 3.1 Representere Norges Seilforbund og bistå det i saker knyttet til seiling. Stimulere til samarbeid mellom seilforeninger innenfor sin krets. Bistå idrettskretsen i spørsmål av felles interesse for idretten. Kretsene skal representere NSF under NM der NSF ikke kan stille med representant fra Styret. Lars Lystad fra OAS orienterte om at dette fungerte bra i OAS, men at de ønsket informasjon om disse oppgavene fra NSF så tidlig som mulig. Kretsene skal stimulere til samarbeid. President Øystein Fredriksen presiserte at dette kunne gjelde blant annet samarbeid rundt treningssamlinger og kurs, samt felles arrangementer. Thomas Middleton fra Hedmark/Oppland Seilkrets meldte om godt samarbeid i deres krets og eksemplifiserte med et dommerkurs. OAS og Vestfold Seilkrets orienterte om henholdsvis OAS Cup og Vestfold Cup for joller. Cupene er svært populære med god deltagelse. De stiller store krav til arrangørene når det gjelder resultatservice og rankinglister. OAS har utarbeidet en manual for arrangørene. Kretscupene kan avholdes på samme tidspunkt som Norgescupene slik at det blir mer seiling lokalt i tillegg til at de yngre og ferske seilerne også kan hevde seg på resultatlistene. Kretsene var opptatt

5 av å ha et godt tilbud lokalt i tillegg til Norgescupene. Bente Johansen fra Troms Seilkrets etterlyser en egnet tomannsjolle for nybegynnere. Eilert Vierli fra Aust Agder Seilkrets orienterte om kretsens båtfond til Zoom 8 og RS Feva. 3.2 Godkjenne regattaer og dato for regattaene, samt oppnevne dommere. Utarbeide terminliste. Kretsene skal utarbeide terminlister. Vestfold vedtar terminlisten på kretstinget i februar. Hordaland vedtar sin terminliste i utgangen av november. Ingen av kretsene hadde regler for å løse eventuelle konflikter mellom foreningene ved stevnekollisjon. OAS har frist til 1. november hvert år. Møtet diskuterte om NSF burde holde av en felles dato for avholdelse av klubbmesterskap. God tanke, men møtet konkluderte med at det var vanskelig å bli enige om en felles dato her pga mulig kollisjon med andre regattaer. Det er viktig at kretsene sender de endelige terminlistene til NSF så snart de er utarbeidet. Generalsekretær Morten Johnsen etterlyste en felles dato for kretsene for innlevering av terminlister til NSF for offentliggjøring på Kretsene ble enige om 15. januar hvert år. Dersom terminlisten ikke er ferdig innen fristen, innleveres terminlister med forbehold om endringer. 3.3 Forestå seilfaglig utdanning i samsvar med seilforbundets planer (NSFs handlingsplan) Kretsene er tillagt et ansvar for utdanning innenfor sin krets. Dette blir ivaretatt med vekslende kvalitet fra krets til krets. Møtet var enige om at et samarbeid over kretsgrensene var ønskelig. NSF har en felles terminliste for kurs på som kan benyttes i denne sammenheng. 3.4 Sørge for gjennomføring av kretsmesterskap, samt stimulere til samlinger og regattaer med størst mulig variasjon og omfang. Generalsekretæren presiserte at kretsmesterskapshelgen er siste helg i august hvert år og oppfordret kretsene til å holde på denne datoen. 3.5 Gi faglig bistand ved planlegging og bygging av seilanlegg. NSF har et utvalg for Båt, samfunn og anlegg som kan bistå i planleggingen av anleggsarbeidet. Utvalget arbeider også med definisjonen av søkbare seilanlegg. I tillegg vil Idrettskrestene kunne bistå i dette arbeidet. Seilkretsene består av frivillige tillitsvalgte som ikke kan forventes å inneha kompetanse over et så bredt og vanskelig fagfelt. Erfaringsmessig er det en fordel om den enkelte forening bygger opp egen kompetanse på feltet om de skal planlegge og bygge nye anlegg. 3.6 Avgi beretning og regnskap innen fastsatte frister (15. januar til NSF hvert år). Søke om økonomisk støtte fra idrettskrets og NSF (frist 1.

6 desember hvert år: Kretsmidler og NSFs Rekrutteringstilskudd for Barn og Ungdom) Generalsekretær Morten Johnsen minnet om fristen for rapportering hvert år den 15. januar. For 2005 var det kun en krets som hadde sendt inn rapport. Kretsene opplyste om at fristen var tidlig og at kretstingene ofte var etter dette tidspunktet. Fristen må eventuelt endres ved lovendring av Seiltinget. Kretsene ønsket enklere kriterier for kretsmidlene. Det ble vist til aktuelle eksempler som kunne tyde på uklare kriterier og ulik praksis fra år til år. Styremedlem Thorstein Tønnesson poengterte at det må kunne kreves en minsteinnsats for utfylling av søknadene og at kriteriene uansett må ha en viss formalitet. NSF vil se nærmere på kriteriene og praksis til neste søknadsrunde 1. desember VO-midler: Dersom man ønsker å få tildelt VO-midler må kursene registreres på SAK 4. LOS-prosjektet Tonje Hopstock presenterte LOS-prosjektet. NSF har fått tildelt midler til barne- og ungdoms satsing fra KKD. Midlene er øremerket tiltak rettet mot barn (6-12 år) og spesielt ungdom (13-19 år). Midlene skal brukes til tiltak inne områdene klubbutvikling, trenerutvikling og aktivitetsutvikling. Alle NSFs barne- og ungdomsprosjekter er samlet under LOS-Prosjektet. LOS står for Livsstil og Sport. Målsettingen med LOS-Prosjektet er å øke rekruttering av barn og unge til seilsporten med 25 % frem mot 2008 og samtidig se en nivåhevning hos juniorseilerne. Ved å bidra til å styrke ungdomskulturen i seiling (LOS = Livsstil og Sport) og å sørge for større bredde innenfor rekrutteringsklassene mener en å kunne beholde seilerne lenger. Dette innebærer økt oppmerksomhet rundt lokalmiljø og aktivitetene der. Klubbutvikling Klubbutvikling: Idrettens Studieforbund (ISF) ble lagt ned i NSF valgte derfor å benytte Dynamotoh ved Peter Thomas Hansen som profesjonell hjelp til klubbutviklingsprosjektet. Hansen arbeider med organisasjonsutvikling i tillegg god kjennskap til seilmiljøet gjennom sin lokale klubb. Det ble i 2005 startet klubbutvikling i Arendals, Bundefjorden, Drøbaksund, RAN, Sarpsborg, Trondheim Seilforening. Klubbutviklingen går over ett år og starter med et informasjonsmøte i foreningen for å avklare forventninger til prosessen og NSF blir litt kjent med klubben. På det andre møtet gjennomføres Fremtidskvelden. Foreningens fremmøtte medlemmer kommer frem til et par aktuelle problemstillinger i klubben som det arbeides med. I etterkant av Fremtidskvelden arrangeres det to oppfølgingsmøter. En gjennomgående utfordring i klubbene er behovet for mer trenerkompetanse på høyere nivå og å involvere flere nye foreldre. Sirenturne: For å skape entusiasme og oppmerksomhet rundt seilingen i lokalmiljøene ble det arrangert en Sirenturne vinteren Siren og Christopher holdt foredrag om sin seiling i seks ulike klubber/kretser og over 500 interesserte deltok på foredragene. Under turneen ble også ungdomsklassene presentert, og Zoom 8 ble spesielt vektlagt.

7 Utviklingstrapp og trenermanualer: NSF har utarbeidet og startet innarbeiding av utviklingstrapp og trenermanual for optimistjolleseilere på nybegynner, viderekommende og regatta nivå. Rundt 40 seilforeninger har tatt utviklingstrappen og trenermanualen i bruk. Dette utgjør totalt flere seilforeninger enn det er registrert deltakende på de største samlingene for optimistjoller i år. Behovet for materiell om treningsplanlegging og gjennomføring er stor i klubbene. Trenermanualene er primært rettet mot Optimistjolle, og de andre klassene ønsker også en tilsvarende utviklingstrapp og trenermanual. Dette ønsker TU og NSF å arbeide videre med. Trenerutvikling Materiellutvikling: Materiell og elevhefte til Trener I kurs ferdig. Materiell til Aktivitetsleder-/foreldrekurs er påbegynt. Trener I kurs: Det er gjennomført Trener I kurs i seks seilforeninger med i snitt 15 deltakere pr kurs. Totalt er 91 trenere blitt utdannet Trener I i Ved å gjennomføre kursene lokalt har foreleseren hatt mulighet til å vinkle kurset opp mot de lokale behovene i klubben. På denne måten har deltakerne og klubben fått maksimalt igjen av kurset med tanke på klubbens utfordringer på barne- og ungdomssiden. Trener II kurs: 13 trenere er blitt utdannet til Trener II i Trenerutviklingen har ikke vært i fokus hos seilforeningene i mange år. Det er derfor ikke tilstrekkelig mange kvalifiserte trenere til å fylle Trener II kurset. De siste årene har klubbene i samarbeid med NSF økt fokuset på trenerutviklingen. Aktivitetskonsulent: Frank Kirkeland er ansatt som Aktivitetskonsulent i region Vest (Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal). Aktivitetskonsulenten arbeider med trener-, aktivitets- og klubbutvikling i sin region. Gjennom besøk i seilforeningene avdekker klubbene og Aktivitetskonsulenten en rekke behov knyttet til barne- og ungdomsarbeidet. På denne måten igangsetter Aktivitetskonsulenten tiltak i klubben som dekker klubbens faktiske behov. Arbeidet har vært svært vellykket sett fra både seilforeningenes, Aktivitetslederens og NSFs side. NSF ble i 2006 tildelt midler til å ansette en aktivitetskonsulent til. Målet er å ha minimum fire aktivitetskonsulenter fordelt på hele landet i Aktivitetsutvikling Jentesamling: Det ble arrangert jentesamling på Bolerne oktober. 29 seilere deltok i tillegg til tre jentetrenere. Jentesamlingen er en stor motivasjon for jentene. Spesielt for de jentene som er alene som jenteseilere eller kun har et par andre jenter å seile sammen med hjemme i sin lokale klubb. I tillegg har seilforeningene, klasseklubbene og NSF en stor utfordring med å motivere og videreutdanne jentetrenere til å være trenere for viderekommende ungdom. Her må et enda bedre samarbeid mellom de tre nevnte aktørene til for å motivere og gi plass til jentetrenerne. Brettprosjekt: Det ble 12 freestyledommere i forbindelse med Nordisk i Drøbak sommeren LOS-Prosjektet finansierte trener til brettseilere på Pinseleiren i Arendal og 10 brettseilere deltok på de to Storsamlingene NSF Storsamlinger: Det ble i 2005 gjennomført to storsamlinger. Den første på Fjærholmen i uke 27, med 42 seilere og 8 trenere. Den andre ble arrangert

8 på Bolerne i uke 40, med 48 deltakere. I tillegg kommer deltakerne på rekruttsamlingen. Gjennom Storsamlingene ønsker vi å bygge et miljø i ungdomsklassene Zoom 8, Europajolle, Laser, 29er og brett. De yngre seilerne skal lære av de eldre, da spesielt ToppSeil, og klubbtrenerne skal få lære av mer erfarne trenere og Landslagstrenerne. Rekruttsamlingen: I forbindelse med Storsamlingen på Bolerne ble det arrangert Rekruttsamling med 39 seilere og 7 klubbtrenere. Rekruttsamlingen er en samling på tvers av båtklasser, med hovedvekt på seilere fra år. Bytte av båtklasse er en kritisk tid for seilerne. For å gi seilerne en positiv overgang til en ny båtklasse har vi under Rekruttsamlingen en fadderordning. En erfaren seiler er fadder for to rekrutter. I tillegg får seilerne mulighet til å prøve andre båtklasser enn den de selv seiler. På denne måten kan seilerne finne den båttypen som passer best til deres fysikk og trivsel. Gjennom samlingen ønsker vi også å hjelpe de mindre klasseklubbene å bygge et miljø, ved å trekke inn de rekrutteringsklassene som er i Norge. ToppSeil: ToppSeil har som primærmål å skape ungdom med en sunn og positiv holdning til idrettskultur. Sekundærmålet er å skape rollemodeller for sitt lokalmiljø. ToppSeil har utviklet seg til å være rollemodeller for ungdomsseilerne. De har en positiv smitteeffekt hva angår holdninger og idrettskultur, og er forbilder for mange av våre ungdomsseilere. Deres atferd og holdninger blir positivt bemerket i seilmiljøet på både nasjonalt og lokalt plan. ToppSeil har deltatt på samlinger med Landslaget. Der får de tilført kulturen fra Olympiatoppen, via Landslaget. Ved at ToppSeil deltar på ungdomssamlinger og gjennom sine treninger og tilstedeværelse i sine klubber, blir kulturen fra Olympiatoppen videreført ut i klubbene via ToppSeil. SAK 5 Båt, samfunn og anlegg Peter L. Larsen presenterte NSFs arbeid innenfor området båt, samfunn og anlegg. Dette er organisert i en egen komite for Båt, Samfunn og Anlegg, og det ble gitt en presentasjon av komiteens medlemmer. Forbundsstyret har i inneværende tingperiode ønsket å styrke arbeidet innen disse saksfeltene, og har ønsket å forankre dette arbeidet i styret, ved at komitelederen kommer fra forbundsstyret. Det ble orientert om de hovedsaker som komiteen arbeider med: Spillemidler, anleggsdefinisjon Spillemidler til utstyr NSF talerør / høringsinstans Obligatorisk båtføreropplæring Sakkyndig Råd for Fritidsbåter Kontaktutvalg med KNBF EBA European Boating Association Seilarenaer inn i arealplaner Registrering av uthavner Legge til rette for utvikling av seilsportsanlegg

9 Det ble i presentasjonen lagt spesielt vekt på arbeidet med spillemidler til anlegg, samt orientert bredt om forbundets engasjement innen innføring av obligatorisk båtføreropplæring i Norge. Videre ble kretslederne oppfordret til å orientere seg rundt behovet for å få seilsportsarenaer inn i kommunenes og fylkenes arealplaner. Mange steder spesielt rundt de større byene er også disposisjon over vannspeilet under press fra flere hold. Slike saker kan ofte involvere nærområdene til flere seilforeninger og dette er derfor en sak hvor engasjement fra seilkretsene kan være svært aktuelt. Avslutningsvis ble det vist til at NSF ønsker å være talerør og interesseorganisasjon for sine tilsluttede foreninger og medlemmer, og man ble oppfordret til å ta kontakt i saker hvor det er naturlig med bistand fra forbundet. Det ble referert fra saker hvor dette har hatt positive resultater for involverte foreninger. SAK 6. Fra krets til region Det foregår en bred debatt i IdrettsNorge om hvorvidt idretten skal organisere seg i regioner fremfor kretser. Styret i NSF ønsket på dette grunnlag å høre kretsledernes syn på saken og diskutere hvorvidt en slik ordning er hensiktsmessig i SeilNorge. I Aust Agder så man ingen fordeler ved en regionsløsning på grunn av store avstander og problem mht transport av havseilere til regattaer. Man skilte i sin tid Vest Agder fra Aust Agder nettopp på grunn av dette problemet. Aust Agder har dog opprettet Region Sør i samarbeid med Telemark Seilkrets på jollesiden. På Vestlandet er geografien en utfordring. I Hordaland ser man at søndre del av kretsen er mer en naturlig del av Rogaland enn Hordaland. I Vestfold har man nærmest en region allerede ved at Drammen og Hallingdal er med i kretsen. OAS ser klare stordriftsfordeler ved en regionsløsning. Som en oppsummering kan man fastslå at det oppstår en rekke problemstillinger ved en regionsløsning og utfordringen rundt geografi er sentral. Man vil også miste den nærheten til miljøet som er fruktbar ved dagens kretsløsning. Fordelen ved en regionsløsning er stordriftsfordeler og færre administrative ledd. I tillegg er det en rekke kretser som ikke fungerer optimalt i dagens løsning. En regionsløsning må ivareta de økonomiske fordeler som ligger i kommunene og fylkene på en tilfredsstillende måte. NSF vil være med på debatten fremover og det mest naturlige vil være å følge den modellen som IdrettsNorge velger til slutt. SAK 7. Utdanning Presentasjon av Astri Holde Feragen Det ble holdt en kort presentasjon av NSF s utdanningsstruktur og informert om på hvilke kursnivåer arrangøransvaret ligger hos kretsene. Kretsene ble oppfordret til å administrere alle kurs gjennom Dette må gjøres for å kunne søke om VO-midler Utdanningsstrukturen er justert med åpning for at aktive / erfarne seilere etter anbefaling fra egen klubb kan ta arrangør og dommerutdanning på kretsnivå uten å ta veien om Arr I / Dommer I -kurset. Det er også åpnet

10 mulighet for at de som ønsker å utdanne seg som arrangører kan gå direkte til Arrangør II nivået uten å gå veien om Dommer II. Det ble også redegjort for Bane-dommerutdanningen. Dette er nytt av året og første kurs holdes helgen 12.5 til 14.5 i Brevik. Innen Måling er alt kursmateriell nytt i 2006, noe som medfører at alle målere må gjennomgå nye kurs for å opprettholde autorisasjonen.. Rutinene for tildeling av kretsmidler er innskjerpet, med fokus på at midlene skal gå til trening og opplæring. Dette innebærer blant annet at det ikke lenger vil bli godkjent tildeling av midler til kretstrener til stevner av type NM og NC. Generelt oppfordres til at kretsene er aktive pådrivere for utdanning på klubbog kretsnivå. For å sikre seg nok deltakere til kretskurs bør tilbudet synliggjøres også utenfor egen krets, for eksempel ved publisering på NSFs hjemmesider. Fra fellesseminaret for dommere, arrangører og trenere i Sandefjord tidligere i år kom det mange ønsker om en mer aktiv rolle for kretsene ved tildeling av dommere til kretsens arrangementer. Dette både for å sikre at oppgavene fordeles slik at alle dommere som ønsker det får praktisert og vedlikeholdt sin kompetanse og for å avlaste klubbene i arbeidet med å skaffe dommere. I denne sammenheng fremstår OAS med sitt dommerlaug som en foregangskrets og en mulig referanse for andre kretser. Avslutning Presidenten takket for oppmøte og fruktbare diskusjoner. Møtet ble avsluttet kl Møtereferent: Generalsekretær Morten Johnsen