Lov for Agder Bandykrets

Transkript

1 Lov for Agder Bandykrets Lov for Agder Bandykrets, stiftet 1. september (Tidligere Aust Agder Bandykrets, endret 22. september 2002.) Vedtatt den 23. april Godkjent av Idrettsstyret den X. 1 1 Formål Agder Bandykrets` formål er å arbeide for bandy idrettens utvikling på Agder, og å fremme samarbeidet mellom idrettslagene. Den skal bistå Norges Bandyforbund i alle spørsmål som gjelder bandy idretten innen kretsen. Arbeidet skal preges av frivillighet, demokrati, lojalitet og likeverd. All idrettslig aktivitet skal bygge på grunnverdier som idrettsglede, fellesskap, helse og ærlighet. 2 Organisasjon Agder Bandykrets består av alle idrettslag innen særkretsens grenser som er medlem av Norges Bandyforbund. Alle idrettslag i kretsen plikter å overholde NIFs og særkretsens lover, sikkerhetsforskrifter og bestemmelser. Gjennom Norges Bandyforbund er Agder Bandykrets et organisasjonsledd innen Norges Idrettsforbund og Olympiske Komité (NIF), og er underlagt NIFs og særforbundets lover og bestemmelser. Agder Bandykrets er den faglige myndighet under Norges Bandyforbund innen særkretsens grenser. Saker av felles interesse for idretten, skal forelegges idrettskretsen. Reglene i NIFs lov kapittel 1, 2, 7, 11, 12, 13 og 14 gjelder særkretsen uavhengig av hva som måtte stå i særkretsens egen lov. 3 Arbeidsoppgaver 2 Særkretsen skal: 1. Representere og bistå Norges Bandyforbund i saker knyttet til den enkelte idrett. Stimulere til samarbeid mellom de idrettslag som driver vedkommende idrett/gren. Bistå idrettskretsen i spørsmål av felles interesse for flere idretter. 2. Godkjenne kamper og kampdatoer, oppnevne nødvendige dommere, samt utarbeide terminliste. 3. Forestå utdanning av særidrettsfaglige og administrative ledere i samsvar med særforbundets planer. 4. Sørge for gjennomføring av kretsmesterskap, samt stimulere til annen idrettslig virksomhet med størst mulig variasjon og omfang. 5. Gi faglig bistand ved planlegging av idrettsanlegg. 6. Avgi beretning og regnskap innen fastsatte frister, og søke om økonomisk støtte fra 1 Jfr. NIFs lov og Listen over særkretsens arbeidsoppgaver er minimum av hva særkretsens lov skal inneholde. I tillegg kan andre oppgaver også tillegges særkretsen.

2 særforbund og idrettskrets. 4 Kontingent Kontingenten fastsettes av særkretstinget og betales forskuddsvis. Idrettslag som skylder kontingent for mer enn ett år, har ikke stemmerett eller andre rettigheter på særkretstinget, og styret kan anbefale overfor NIF og særforbund at laget mister sitt medlemsskap. 1 Reglene i NIFs lov 10 2 gjelder tilsvarende. 5 Tillitsvalgtes godtgjørelse Tillitsvalgte kan motta refusjon for nødvendige, faktiske utgifter, inkludert tapt arbeidsfortjeneste, som påføres vedkommende i utførelsen av vervet. Tillitsvalgt kan motta en rimelig godtgjøring for sitt arbeid. Utgifter til tapt arbeidsfortjeneste og til godtgjøring skal fremstå av budsjett og regnskap. 6 Inhabilitet For inhabilitet gjelder NIFs lov Straffesaker For alle straffesaker gjelder NIFs lov kapittel 11 og 12 (NIF straffebestemmelser). 8 Særkretsting Bandykretsens øverste organg er særkretstinget som holdes hvert år innen utgangen av april. 2 Særkretstinget innkalles av styret med minst 4 ukers varsel 3, direkte til idrettslagene. Ved innkalling skal det presiseres at delegasjoner skal være sammensatt i henhold til NIFs lov 2 4. Forslag som skal behandles på tinget må være sendt til styret senest 2 uker før tinget. Fullstendig saksliste og andre nødvendige saksdokumenter med forslag må være sendt ut senest 1 uke før tinget. Lovlig innkalt særkretsting er vedtaksført med det antallet godkjente representanter som møter, jfr. NIFs lov 2 5. På særkretstinget kan det ikke behandles forslag om lovendringer som ikke er oppført på den utsendte sakslisten. Andre saker kan behandles når 2/3 av de fremmøtte vedtar det i forbindelse med vedtak om godkjenning av sakslisten. 4 1 Skyldig kontingent for mer enn ett år må forstås å være skyldig kontingent som er forfalt til betaling i tingperioden. 2 Det er ikke obligatorisk med ett årig tingperiode; tinget kan selv vedta at tingperioden skal være f.eks 2 årig. 3 Jfr. NIFs lov Jfr. NIFs lov 2 9.

3 9 Representasjon på særkretstinget På særkretstinget møter med stemmerett: a) Kretsstyret. b) Representanter for idrettslagene etter følgende skala: Hver klubb kan stille med 1 representant. Har klubben lag i seriespill, enten i senior eller aldersbestemt, har man mulighet til å stille med totalt 2 representanter. Har klubben lag i seriespill, både i senior og aldersbestemt, har man mulighet til å stille med totalt 3 representanter. Videre møter uten stemmerett, men med tale og forslagsrett i de saker som ligger innenfor utvalgets/komiteens arbeidsområde: a) Lederne i de faglige utvalg/komiteer, eventuelt nestleder eller medlem dersom leder er forhindret fra å møte. b) Kontrollkomiteens medlemmer. c) Valgkomiteens medlemmer. d) Revisorer. Representasjon fra idrettslagene fastsettes av særkretstinget etter målbare kriterier. Representanter må være valgt på årsmøte eller oppnevnt av styret etter fullmakt og meldt særkretsen senest en uke før tinget. Reiseutgiftsfordeling kan benyttes. 10 Ledelse av særkretstinget Tinget ledes av valgt(e) dirigent(er). Dirigenten(e) behøver ikke å være valgt(e) representant(er). 11 Særkretstingets oppgaver Særkretstinget skal: 1. Godkjenne de fremmøtte representantene. 2. Godkjenne innkalling, saksliste og forretningsorden. 3. Velge dirigent(er), sekretær(er) samt 2 representater til å underskrive protokollen. 4. Behandle beretning. 5. Behandle regnskap for særkretsen i revidert stand. 6. Behandle forslag og saker. 7. Fastsette kontingent. 8. Behandle budsjett for særkretsen. 9. Foreta følgende valg: a) Leder. b) 4 styremedlemmer. c) Leder og medlemmer til oppnevnte komitéer og utvalg. d) 2 revisorer. e) Valgkomite, bestående av leder og 2 medlemmer for neste særkretsting. 10. Behandle arbeidsplan for kommende periode. 11. Utdeling av medaljer / bemerkelser. 12. Avslutning.

4 Leder velges enkeltvis. De øvrige medlemmer til kretsstyret velges samlet. Eventuelle varamedlemmer velges samlet. Ved valg skal det være kandidater/representanter fra begge kjønn. Kjønnsfordelingen i medlemsmassen i særkretsens klubber, skal være retningsgivende for sammensetningen, dog slik at det er minst to representanter fra hvert kjønn. Dette gjelder ikke komiteer og utvalg m.v. som består av 3 eller færre medlemmer. Tillitsvalgte kan ikke samtidig være arbeidstager i særkretsen, med mindre idrettsstyret gir dispensasjon. Ingen kan samtidig være leder eller nestleder i underordnet og overordnet organisasjonsledd, bortsett fra at en leder eller nestleder i en klubb kan være leder eller nestleder i idrettskrets, særforbund, særkrets eller kontaktutvalg. 12 Stemmegivning på kretstinget Med mindre annet er bestemt skal et vedtak for å være gyldig være truffet med alminnelig flertall av de avgitte stemmene. Valg foregår skriftlig hvis det foreligger mer enn ett forslag eller det fremmes krav om det. Hvis det skal være skriftlige valg, kan bare foreslåtte kandidater føres opp på stemmeseddelen. Stemmesedler som er blanke, eller som inneholder ikke foreslåtte kandidater, eller ikke inneholder det antall det skal stemmes over, teller ikke, og stemmene anses som ikke avgitt. Når et valg foregår enkeltvis og en kandidat ikke oppnår mer enn halvparten av de avgitte stemmer, foretas omvalg mellom de to kandidater som har oppnådd flest stemmer. Er det ved omvalg stemmelikhet, avgjøres valget ved loddtrekning. Når det ved valg skal velges flere ved en avstemming, må alle, for å anses valgt, ha mer enn halvparten av de avgitte stemmer. Dette gjelder ikke ved valg av varamedlemmer. Hvis ikke tilstrekkelig mange kandidater har oppnådd dette i første omgang, anses de valgt som har fått mer enn halvparten av stemmene. Det foretas så bundet omvalg mellom de øvrige kandidater, og etter denne avstemmingen anses de valgt som har fått flest stemmer. Er det ved omvalg stemmelikhet, avgjøres valget ved loddtrekning. 13 Ekstraordinært særkretsting Ekstraordinært kretsting holdes når kretsstyret, forbundsstyret, Idrettsstyret, idrettskretsstyret eller 1/4 av kretsens klubber sender inn skriftlig krav om det. Ekstraordinært kretsting innkalles med minst 2 ukers varsel. Tinget kan bare behandle de saker som kravet om tinget omfatter og som er blitt kunngjort i innkallelsen. 14 Møter / fellesmøter Særkretsen avholder møter med idrettslagene etter behov, og bestemmer selv arrangementsformen. 15 Særkretsens styre Særkretsen ledes og forpliktes av styret, som er særkretsens høyeste myndighet mellom tingene.

5 Styret skal holde møter når lederen bestemmer det, eller et flertall av styremedlemmene forlanger det. Styret er vedtaksført når et flertall av styrets medlemmer er til stede. Vedtak fattes med flertall av de avgitte stemmene. Ved stemmelikhet er møtelederens stemme avgjørende. Styret skal: 1. Iverksette særkretstingets og overordnede idrettsmyndigheters vedtak og bestemmelser. 2. Forestå særkretsens daglige administrasjon, representere særkretsen utad og utøve faglige myndighet innen særkretsens grenser. 3. Arrangere eller la andre arrangere kretsmesterskap og andre konkurranser innen kretsen og utarbeide terminlister for dette. 4. Utvikle særkretsens organisasjon og aktivitetstilbud. 5. Oppnevne utvalg, råd og komiteer etter behov samt utarbeide mandat/instruks for disse. 6. Sende foreskrevne rapporter til overordnede myndigheter til fastsatte frister. 16 Komiteer Særkretsen skal ha følgende faste komiteer: 1. Kontrollkomiteen skal arbeide i henhold til NIFs Regnskaps og revisjonsbestemmelser. Kontrollkomiteens plikter er nærmere beskrevet i disse bestemmelser. 2. Valgkomiteen velges på særkretstinget på fritt grunnlag, etter innstilling fra styret, og har som oppdrag å legge frem innstilling på kandidater til alle øvrige tillitsverv som skal velges på særkretstinget. Andre faglige utvalg og komiteer i henhold til 15 pkt Lovendring Lovendring kan bare foretas på ordinært eller ekstraordinært særkretsting etter å ha vært oppført på saklisten, og krever 2/3 flertall av de avgitte stemmer. Lovendringer må godkjennes av Idrettsstyret etter at Norges Bandyforbund har uttalt seg, og trer ikke i kraft før de er godkjent. Idrettsstyret kan i forbindelse med godkjenning av underliggende organisasjonsledds lover, redigere disse slik at de ikke kommer i motstrid med bestemmelsene i NIFs lov. Lovendringer gjort av Idrettstinget, som har konsekvenser for særkretsen, trer i kraft umiddelbart. 18 Oppløsning Særkretsen kan bare oppløses av Norges Bandyforbund. Særforbundet har myndighet til å foreta sammenslåing av særkretser. Sammenslåing regnes ikke som oppløsning. I tilfelle oppløsning eller annet opphør av særkretsen tilfaller særkretsens eiendeler NIF eller formål godkjent av Idrettsstyret.