Med dette høringsnotat ønsker forbundsstyret å høre organisasjonen før konkrete forslag fremmes for tinget i 2016.

Transkript

1 Høringsnotat organisasjonsutvikling forslag om justeringer i NFFs valgordninger, funksjonstid for tillitsvalgte og organisering av valg på fotballtinget Innledning Tinget i 2014 vedtok betydelige justeringer av NFFs lover og regler og da spesielt innenfor området vedtakskompetanse. Videre organisasjonsutvikling ble vurdert av et nytt utvalg og fremlagt til debatt på tinget i Sentrale områder som ble debattert var: valgperiode president og forbundsstyremedlemmer funksjonstid tillitsvalgte organisering av valg representasjonsrett på tinget Med dette høringsnotat ønsker forbundsstyret å høre organisasjonen før konkrete forslag fremmes for tinget i Sammendrag Forbundsstyret ønsker å opprettholde dagens ordning med to års funksjonstid på styremedlemmer. Samtidig ønsker styret organisasjonens syn på om presidenten, ved første gangs valg, skal velges for fire år? Forbundsstyret ønsker å høre organisasjonens mening om det skal innføres en begrensning i funksjonstid på 12 år. Forbundsstyret ønsker å høre organisasjonen om valg på forbundsstyremedlemmer skal organiseres på hvert ting for å styrke interessen rundt hvert ting. Forbundsstyret ønsker å høre organisasjonen om det delvis skal innføres indirekte representasjon ved fremtidige ting. Funksjonstid president og forbundsstyremedlemmer Både president og forbundsstyremedlemmer er i dag valgt med en funksjonstid på to år. Det hevdes at to år er for kort tid for å skape tilstrekkelig kontinuitet og gjennomføringsevne. Argumentet styrkes ved at sammenlignbare organisasjoner som NIF og UEFA begge har fire års funksjonstid. Alle andre tingvalgte komiteer og utvalg er i dag valgt for fire år. Argumentet mot en utvidet valgperiode er medlemmenes mulighet for hyppig å kunne foreta utskiftninger. Faktum er at tinget selv kan kaste president og styremedlemmer midt i en funksjonsperiode selv om dette nok vil skape betydelig mer uro og støy en ved et ordinært valg. Som eneste heltids tillitsvalgt er presidenten i en særstilling når det gjelder å skape kontinuitet og utvikling. To års valgperiode er kort. Dette fordi, forståelig nok, mye tid og fokus rettes mot hyppige valg. Historisk sett har samtlige presidenter i NFF siden oppstarten sittet i fire år eller mer. Forbundsstyret ønsker å opprettholde dagens ordning med to års funksjonstid på styremedlemmer. Samtidig ønsker styret organisasjonens syn på om presidenten, 1

2 ved første gangs valg, skal velges for fire år? Funksjonstid tillitsvalgte NFF har i dag ingen begrensninger i hvor lenge en tillitsvalgt kan sitte i samme valgte posisjon og funksjon. Internasjonalt har dette blitt presentert som utfordrende ift generelle «governance» prinsipper, nå senest under FIFA kongressen våren Det har videre vært hevdet med negativt fortegn at vi som særforbund og Norge som nasjon holder fanen åpenhet og transparens meget høyt uten selv å ha innført grunnleggende prinsipp som begrensning i funksjonstid. En nødvendig utskiftning og fornyelse er også forhold som taler for at reguleringer på området bør innføres. De to mest vanlige måtene å sette begrensninger i funksjonstid er ved enten å innføre en absolutt aldersgrense eller å begrense antall år en tillitsvalgt kan sitte i samme funksjon. UEFA har innført en øvre aldersgrense på 70 år for sine tillitsvalgte, FIFA har forsøkt å innføre en samme aldersgrense uten å få nødvendig tilslutning i de ulike konfederasjoner. Pensjonsalderen i Norge ble, for enkelte grupper, økt til 70 år (også mulig å stå til 72). Dette som en naturlig del av samfunnsutviklingen. Vi lever lenger og holder oss friske betydelig lenger en tidligere år. Svært mange av de som trår inn i pensjonistenes rekker er meget åndsfriske samtidig gjør pensjonisttilværelsen det mulig å bruke enda mer tid på et ulønnet tillitsverv. Med dette som bakgrunn synes styret det ikke riktig å innføre en øvre aldersgrense. Alternativet som bør vurderes er en begrensning på antall år en tillitsvalgt kan ha i samme funksjon. Ved fire års valgperiode for de aller fleste av våre tingvalgte tillitsvalgte vil det være naturlig å sette en slik begrensning på tre valg og/eller totalt 12 år i samme funksjon. Med samme funksjon menes her samme utvalg, komite og styre. En tillitsvalg kan derfor, som eksempel, etter 12 år i Doms- og Sanksjonsutvalget fint velges for nye år i andre utvalg og komiteer. Det anbefales at det innføres en begrensning på 12 års funksjonstid i samme tingvalgte komite og/eller utvalg. Samtidig bør det vurderes om personer som har sittet i 12 år og deretter har et langt fravær ute av fotballen, påny kan inntre som tillitsvalgt. Forbundsstyret ønsker å høre organisasjonens mening om det skal innføres en begrensning i funksjonstid på 12 år. Organisering av valg Kontinuitet er et bærende prinsipp i våre komiteer og utvalg. Med fire års funksjonstid er dette sikret ved at det gjennomføres valg hvert andre år på deler av komiteen/utvalgets sammensetning. Slik sett er en sikret naturlig arverekkefølge både i form av lederposisjoner i utvalgene og i forhold til kontinuitet. Medlemmer til forbundsstyret velges i dag samlet for to år. Med årlige ting er det mulig å gjennomføre valg på styremedlemmer på en slik måte at en bedre sikrer kontinuitet gjennom at deler av styret er på valg hvert år. Årlige valg vil også styrke interessen for tinget som sådan. Forbundsstyret ønsker å høre organisasjonen om valg på forbundsstyremedlemmer skal organiseres på hvert ting for å øke interessen rundt tinget samt sikre kontinuitet. 2

3 Representasjonsrett Andelen delegater som møter på tinget har vært relativt stabil de siste 20 år, dog med en tendens som går mot færre deltakere. Når i underkant av 200 delegater av et potensiale på rundt 2000 møter, er det grunn til å stille spørsmål ved om forsamlingen er representativ for norsk fotball. Dette faktum har også vært diskutert med representanter fra FIFA, som mener dette ikke er «Good governace». Selv om andre forhold som økonomi og tingets innhold spiller en rolle, er det berettiget å stille spørsmål ved om dagens ordning med direkte representasjon skal opprettholdes som eneste prinsipp. Med en indirekte representasjon kan fotballdemokratiet styrkes ved at de lokale regioner gis en økt innflytelse på hvem som møter og hvordan sakene debatteres. Samtidig bør toppklubbene sikres en god representasjon. Mange av sakene som debatteres og avgjøres på tinget omhandler toppklubbene. Dette gjelder alt fra driftsstrukturer (eierskapsmodeller) til konkurranseregler herunder serie- og cupstrukturer. For toppklubbenes oppslutning og eierskapet til tingets vedtak må toppklubbene gjennom representasjon sikres god innflytelse på saker som stort sett omhandler de selv. Dette er avgjørende. Forbundsstyret ønsker å presentere en ny modell for representasjon på fotballtinget. Modellen inneholder følgende sentrale element: Klubber i 0. divisjon begge kjønn skal representeres med inntil to delegater (en av hvert kjønn) Klubber i 1. divisjon begge kjønn samt 2. divisjon menn skal representeres med en delegat Samtlige kretser velger fem representanter Kretsene får ytterligere en representant pr 25 klubb (over 75 klubber) Lik kjønnsfordeling fra kretsenes delegater, maksimalt overvekt av en mann eller kvinne I tillegg kan klubber som ikke blir representert gjennom overstående stille med en delegat, dog kun med talerett, ikke stemmerett Alle delegater fra en krets skal påmeldes gjennom kretsen (også delegater fra klubbene i divisjon). Om ikke klubbene som har direkte rett til representasjon stiller, utvides representasjonen fra aktuell krets tilsvarende. Gevinster med en ny modell, med delvis indirekte- og delvis direkte representasjon: Vi får et mer realistisk samsvar mellom hvem som kan møte og hvem som møter. Forbundstinget vil da være godt representativ med nær 100% fremmøte, mot ca 10% i dag. Det er lettere å lage ordninger for en bedre kjønnsbalanse. Det er lettere å lage ordninger for ungdomsrepresentanter. Det er mulig å lage ordninger som sikrer at lokale klubbledere møter, og andre grupper som en ønsker skal være representert. 3

4 Ulemper ved en ny modell: Vi går fra en modell som nærmest baserer seg på ren direkterepresentasjon, til en modell der vel 50% er indirekte representasjon. Det kan føles som et brudd på et historisk prinsipp. For at en modell skal møte utfordringer en endring i seg selv representerer, har vi sett på hvordan de siste ting har vært sammensett. Vi har da summert alle som har deltatt fra 2006 og frem til i dag. Fordelinger er i snitt da slik for de ulike kretsene: Krets Delegater Østfold 12 6 % Oslo % Akershus % Indre Østland 13 6 % Buskerud 9 4 % Vestfold 10 5 % Telemark 11 5 % Agder 10 5 % Rogaland % Hordaland 16 8 % Sogn og Fjordane 8 4 % Sunnmøre 9 4 % Nordmøre og Romsdal 5 2 % Trøndelag 10 5 % Nordland 4 2 % Hålogaland 5 2 % Troms 11 5 % Finnmark 7 4 % Totalt 209 Fordeling etter plassering i ligasystemet: Delegater TL % Obos 18 9 % Oddsen % TS 16 8 % 1. div. kv. 4 0 % Andre % Totalt 209 4

5 En ny modell, ut fra hvordan de ulike klubbene er representert i årets seriesystem. Krets Klubb TL 1H OL TS 1K K1 K2 tot Østfold Oslo Akershus Indre Østland Buskerud Vestfold Telemark Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Sunnmøre Nordmøre & Romsdal Trøndelag Nordland Hålogaland Troms Finnmark K1 er den faste kvoten til kretsene. K2 er den variable kvoten til kretsene etter hvor mange klubber det er i kretsen. K2 kvoten er regulert slik: 0-75 lag 0 delegater ekstra lag 1 delegat ekstra lag 2 delegater ekstra lag 3 delegat ekstra lag 4 delegater ekstra lag 5 delegat ekstra lag 6 delegater ekstra lag 7 delegat ekstra Merknader til modellen: 2. lagene er tatt ut fra Oddsenligaen Totalt lag fra hver krets (inkludert de som er direkterepresentert) vil variere alt etter hvor mange topplag det er i kretsen. En klubb som har lag i toppen på både kvinne- og herresiden vil få full uttelling for dette i denne modellen. Krav til kjønnsbalanse til de som har mer er en delegat. Krav til ungdomsrepresentasjon. I tillegg mener Forbundsstyret at de klubbene som ikke får representasjon direkte eller gjennom kretsene skal få møte med like rettigheter som en delegat (med unntak av stemmerett i sakene). 5

6 Om vi da ser på fordelingen mellom kretsene igjen blir den slik: Gm. mod. Ny mod. Østfold 12 6 % 13 5 % Oslo % % Akershus % 17 7 % Indre Østland 13 6 % 18 7 % Buskerud 9 4 % 12 5 % Vestfold 10 5 % 9 4 % Telemark 11 5 % 9 4 % Agder 10 5 % 14 5 % Rogaland % 23 9 % Hordaland 16 8 % 22 9 % Sogn og Fjordane 8 4 % 8 3 % Sunnmøre 9 4 % 9 4 % Nordmøre og Romsdal 5 2 % 9 4 % Trøndelag 10 5 % 24 9 % Nordland 4 2 % 11 4 % Hålogaland 5 2 % 7 3 % Troms 11 5 % 11 4 % Finnmark 7 4 % 6 2 % Merknader: Ingen store utslag med unntak av Trøndelag og Akershus. Trøndelag er underrepresentert i dag i forhold til hvor mange klubber det er i kretsen. Akershus er overrepresentert, noe som trolig kommer av at forbundstingene de siste årene har vært fast lagt til Lillestrøm eller Ullevaal. Ny fordeling mellom de ulike serienivåene vil bli slik: Gm. Mod. Ny mod TL % % Obos 18 9 % 16 6 % Oddsen % % TS 16 8 % 24 9 % 1. div kv. 4 0 % 12 5 % Andre % % Totalt Merknader: TL og Obos vil beholde sin representasjon, selv om Obos bare får rett til en representant. Dette fordi Obos i dag ikke bruker retten de har. 6

7 Oddsen vil få bedret sin representasjon. Dette også fordi de ikke bruker den retten de har i dag med 2 representanter. TS og 1. div kvinner vil øke sin representasjon mye, fordi de i dag ikke bruker retten til å delta på tinget. Andre vil få svekket sin representasjon noe. Dette kan løsest med at vi gir alle kretsene en delegat ekstra. Men da øker totalt delegater med 18. Avslutning Høringsinstansenes svar bes sendt til NFF ved leder juridisk seksjon Espen Auberg (espen.auberg@fotball.no) innen 20 november Eventuelle spørsmål og/eller uklarheter rettes til leder av konkurranseavdelingen Nils Fisketjønn. Med vennlig hilsen Norges Fotballforbund Nils Fisketjønn Leder Konkurranseavdelingen 7