VELKOMMEN TIL SKOGVEIEN BARNEHAGE

Transkript

1 VELKOMMEN TIL SKOGVEIEN BARNEHAGE Skogtunet 2, 1369 Stabekk Gartnerveien 6, 1356 Bekkestua Telefon Skogtunet: Telefon Skallum: Kontor / Kontor: / Bjerk: Lønn: Furu: Hassel: Eik: Ask: Gran: Styrer:

2 INNHOLD VELKOMMEN s. 3 Dagsrytme s. 4 Tilvenning s. 5 Hverdagen s. 6 Voksenrollen s. 6 Språk s. 7 Lek og sosial kompetanse s. 7 Vennskap s. 8 Høflighet s. 8 Konflikter s. 8 Mobbing s. 10 Samarbeidspartnere s. 10 Foreldre/foresatte kontakt/samtaler s. 11 Sykdom s. 11

3 Informasjon om praktiske ting s.11

4 VELKOMMEN Skogveien barnehage består av to barnehagehus. Det ene er lokalisert i Gartnerveien 6, det andre i Skogtunet 2. I Gartnerveien finner du avdeling Skallum, som består av tre barnegrupper: Hassel, Lønn og Ask. I Skogtunet finner du avdeling Skogtunet, som består av fire barnegrupper: Eik, Gran, Bjerk og Furu. På alle grupper er bemanningen 1 pedagogisk leder og 2/3 assistenter. Dette avhenger av antall og alder på barna i gruppene. Noen avdelinger har tildelt ekstraressurser og der vil du finne noe mer personale. Skogveien barnehage ledes av en styrer; Marianne Wersland. Styrers jobb omfatter bl.a. personalet, økonomi, opptak av barn, oppfølging av enkeltbarn. Barnehagen har også en faglig veileder med ansvar for faglig utvikling og kvalitet, veiledning av personalet og oppfølging av enkeltbarn. Barnehagen legger stor vekt på leken som læringsarena, med basis i gode relasjoner. Målet er at barna skal få varierte og gode lekeerfaringer i en positiv atmosfære preget av omsorgsfulle voksne.

5 Dagsrytme Dagsrytmen er et utgangspunkt for hverdagsrutinene i barnehagen. Variasjoner oppstår grunnet barnegruppenes varierende behov Barnehagen åpner Barna blir tatt i mot. Fri lek. Frokost for de som ønsker det Morgenmøte, tidligvaktene fra hver avdeling går. Ca et kvarter for å organisere dagen Samlingsstund i noen grupper (andre har denne senere) Småbarnsgrupper går ut for å leke Storebarnsgrupper samles til aktiviteter, lek og samlingsstund Formiddagsmat Stell og hvile for de yngste Storbarnsgrupper går ut Småbarnsgrupper har sitt ettermiddagsmåltid Storbarnsgrupper rydder, og går inn til ettermiddagsmåltid og hvilestund Fri lek inne eller ute Barnehagen stenger Du bør komme senest slik at du har tid til å få informasjon om dagen. Utgangspunktet er matpakker til to måltider hver dag. Vi har noe matservering, og denne får dere informasjon om ved oppstart. Hvis barna spiser frokost i barnehagen må det være med en matpakke til dette. Barna får melk hver dag. Alle barn som spiser og drikker melk i barnehagen betaler for «mat og melkepenger» til barnehagens konto. Prisen for dette fastsettes i SU. Eget brev om dette kommer ved oppstart i august.

6 Tilvenning Når det er tilvenning på avdelingen, kan det kjennes litt nytt for både nye og gamle barn. I Skogveien barnehage tenker vi om tilvenning at den gjelder for alle en periode etter ferien. Målet er å sikre at det enkelte barnet er trygg i sin nye hverdag. For å nå dette målet er det viktig med et tett samarbeid mellom foreldre/foresatte og personalet i barnehagen. Generelt sier vi at tilvenningsperioden starter med tre dagers tilstedeværelse /øvelse på fravær for de som begynner. Det betyr at foreldre/foresatte blir enige med avdelingen om når familien skal komme med barnet, når de skal gå hjem, om barnet skal prøve seg på en times lek uten foreldre/foresatte, om barnet skal sove i barnehagen osv. Etter de tre første dagene begynner barnehagehverdagen for alvor. Det betyr likevel ikke at barnets tilvenning er over. I denne perioden er flere ting som vi vektlegger: 1) Barn som er små kan kjenne en trygghet ved hjelp av smokk, klut, bamse eller lignende. Det er viktig at noe trygt er tilgjengelig for barnet i denne perioden. Personalet oppfordrer foreldre/foresatte til ikke å velge dette tidspunktet til å slutte med smokk på dagtid. Smokker, kluter, bamser og så videre fungerer som overgangsobjekter, og de er viktige i en periode hvor barnet får mange nye inntrykk hver dag. 2) Tiden er en viktig faktor. Barn bruker lenger enn tid enn voksne på å samle og sortere inntrykk. Der voksne kan være ferdig tilvent etter noen dager, vil barnet antagelig trenge lenger tid. Personalet oppfordrer foreldre/foresatte til å snakke med barnet om barnehagen hjemme, om det hun har opplevd der, gjerne synge sanger som brukes i barnehagen og snakke om de andre barna og personalet. 3) Kommunikasjon mellom personalet i barnehagen og foreldre/foresatte er viktig. Foreldre/foresatte oppfordres til å varsle personalet på avdelingen om at de tenker på å gå, før de snakker med barnet om det. Foreldre/foresatte oppfordres også til å si hvordan de vil at avskjeden skal foregå (vinke, sitte på armen osv). Personalet legger til rette for at avskjeden blir grundig, men likevel rask. Det avtales alltid hvor lenge barnet skal være i barnehagen, hvem som skal hente og hvem som skal kontaktes ved behov. I barnehagen er det mennesker pr gruppe, og inntrykkene er mange gjennom en dag. Barna vil kunne gi uttrykk for dette for eksempel gjennom å være mer slitne enn de pleier. Tilvenning er et tema på lik linje med Eventyr og Juletradisjoner. Når tilvenningsperioden er godt gjennomført ligger det gode læringsgrunnlaget klart til videre temaarbeid.

7 Hverdagen Personalet vil gjennom lek og samvær med barna i hverdagen legge grunnlag for vennskap mellom barna, og mellom barn og voksne. Dagsrytme og fleksible rutiner skal skape gjenkjennelse og trygghet hos barna, og samtidig gi rom for lek, humor og kreativitet. Dette innebærer at planer jevnlig endres til beste for barnet og barnegruppen. For eksempel: Når en samlingsstund ikke blir gjennomført vil det være fundamentert i at andre behov har oppstått i gruppen. Det er et mål at hverdagen i barnehagen gir en balanse mellom det som ivaretar enkeltindividet og det som er bra for alle i barnegruppen. Voksenrollen Barns utvikling skjer best gjennom positive møter med andre barn og voksne. Personalet skal respektere barnets integritet uten å gi avkall på den voksne ledelsen: Man kan være likeverdige uten å være like. Personalet skal vektlegge og lytte til barna og deres følelsesuttrykk, og ta det barna kommer med på alvor. Det er viktig at barnet møtes i følelsen, og rettledes i handlingen: Jeg forstår at du ikke liker det, og at du nå er sint, likevel er det slik at du ikke får lov til dette - Hjelper det å få en klem?. Det å anerkjenne barnets følelser betyr ikke at alle ønsker kan gå i oppfyllelse. Det er den voksne, som må ta ansvaret for avgjørelser på viktige områder. Når voksne lytter til og anerkjenner følelsene barna har, og er tydelige på hva vi står for og hvilke grenser vi setter for oss selv og andre, er det lettere for barn(et) å utvikle selvstendighet og empati. Alle voksne er modeller for måten vi snakker til, med og om andre mennesker. Barn har krav på den samme respekten, som voksne ønsker. Gyllne regler som Ros kan gis i store rom, men kritikk må gis i små rom. Det du vil andre skal gjøre mot deg det skal du selv gjøre mot andre. Ha blikkkontakt med den du snakker med. Snakk ikke over hodet på et barn er eksempler på hvordan personalet jobber med kommunikasjonen med barna. Har du noe du vil snakke med personalet om; usikkerhet med hensyn til barnets utvikling, kritikk av forhold i barnehagen eller lignende vil vi at du tar det opp når det ikke er barn til stede. Selv små barn oppfatter både ord og stemninger.

8 Språk Arbeidet med språkutviklingen sikres gjennom systematisk arbeid i små grupper, for de av barna som har behov for det. Det kan dreie seg om lydutvikling for noen, og om forståelse for andre. Vi vektlegger at leken skal stå i fokus her også, og bruker metoder som er i leksform. Personalet benytter seg jevnlig av lekotek, kurs og bibliotek for både tips, inspirasjon og faglig påfyll. Lek og sosial kompetanse Lek er den dominerende virksomheten i barns liv. Gjennom lek, alene og i samspill med andre, lærer barnet om seg selv og omgivelsene. Leken er verdifull i seg selv, men den er også den viktigste arenaen for læring i førskolealder. God lek stimulerer motorikk, intellekt og følelser. I lek med andre utvikler barn språket sitt, identiteten sin og selvfølelsen sin. Gjennom leken møter barnet normer og verdier som gjelder. Lek er ikke nødvendigvis enkelt for alle barn. Mange lekeformer er relativt komplisert oppbygd, og barnet må inneha noen sosiale ferdigheter for å kunne mestre leken. Det dreier seg for eksempel om det å greie og følge med på hvordan leken utvikler seg, og om det å komme med relevante innspill. Barnet trenger også kunnskap om ulike materialer og emner, som kan gi utgangspunkt for familielek, bygging, lek med dyr osv. Fantasi og nok tid er viktige faktorer for igangsetting og utvikling av leken. Vi trenger sosial kompetanse på mange områder i livet. Selv om barn er kompetente i forhold til sitt alderstrinn og modningsnivå, skal kompetansen utvikles. Det krever erfaringer, personlig innsats og tilrettelegging av miljøet (barnehagen). Rammeplan for barnehager sier: Sosial kompetanse handler om å kunne samhandle positivt med andre i ulike situasjoner. Sosiale ferdigheter læres altså gjennom konkrete hendelser i hverdagslivet. Personalet bruker to ulike programmer til innlæring av sosial kompetanse i de ulike barnegruppene. Kari Lamers program om Truls og Trine brukes, og det amerikanske Steg for Steg. Begge program gir utgangspunkt for samtaler knyttet til prososiale handlinger (det å gjøre godt for andre) og til ulike typer konfliktløsninger. Vi opplever at barna tar den teoretiske kunnskapen med seg ut i leken

9 Vennskap Vennskap er viktig for alle mennesker. Barnehagen skal være en arena der barn opplever glede i samvær og samspill med andre, og der de får begynnende kunnskap om det å være og det å ha en venn. Barn som har gode lekeferdigheter vil ha lettere for å komme med i lek, og derfor komme i vennskap med andre. Det er imidlertid viktig å huske at riktig sterke vennskap oftest ikke oppstår så tidlig som i barnehagealder. Barn opererer med begrepet bestevenn lenge før de har kunnskap om hva det er å ha en, eller å være en, bestevenn. Det er ikke uvanlig at barn i irritasjon eller frustrasjon over kameraten uttrykker at Du er ikke bestevennen min lenger! Det å bygge vennskap og gode relasjoner mellom barn er en del av barnehagens målsetting. Staten hadde i 2012/2013 satt som satsningsområde Likestilling - likeverd og mangfold vennskap og deltagelse. Dette innebar for Skogveien barnehage at personalet videreførte arbeidet med for eksempel at fotball er for alle, venner kan være yngre og eldre og av det annet kjønn, alle skal få stolthet over egen familie og bakgrunn. Med andre ord at vi er like viktige alle sammen. Høflighet Alle samfunn og grupper har sine normer for hva som er god oppførsel, og hva som forventes i ulike situasjoner. Personalet i Skogveien barnehage formidler vanlige regler som det å hilse, sitte på plassen sin ved bordet under måltidet, dele med andre, takke for maten, rydde etter seg. Den gyllne regelen Det du vil andre skal gjøre mot deg det skal du selv gjøre mot andre er viktig i denne sammenhengen. Konflikter Konflikter, eller uenigheter, vil sannsynligvis oppstå i barnegruppen, oftest mellom enkeltbarn. Personalet arbeider etter en metode som dreier seg om å lytte til alle parter og ansvarliggjøre partene til selv å bidra med løsning. Alle skal, etter at løsningen er funnet, fortelle om den kjennes riktig for dem. Personalet er rettledere i arbeidet med løsningen. Barna lærer på denne måten å håndtere uenighet seg i mellom, og vil på sikt mestre dette også uten voksen ledelse. Alder og modning spiller selvfølgelig en vesentlig rolle for hvordan personalet går inn i konflikten, og for hvordan barna greier å bidra.

10 Vi ønsker i størst mulig grad å bruke metoden ICPS (Interpersonal Communication Problem Solving) i opplæringen av barn: 1. Klargjøring av problemet Personalet stiller spørsmål. Barna skal få hjelp til å beskrive konflikten ( Hva var det som skjedde her? ), sette ord på følelsene sine ( Hvordan har du det nå? ), sette seg inn i motpartens opplevelse ( Ser du at hun blir lei seg når du dytter? ). For de yngste barna dreier det seg om å sette ord på det vanskelige for barnet ( Du ble dyttet, det likte du ikke. ), sette ord på barnets følelser ( Da ble du sint / lei deg. ), vise andre reaksjon for barnet som forårsaket reaksjonen ( Ser du at han er sint og lei seg fordi du tok bilen han lekte med? ) 2. Forslag til løsninger La alle parter komme til orde med forslag. Hva synes du vi må gjøre nå for at det skal bli bedre?. Barna skal få hjelp til å innlede nytt samarbeid med hverandre, øve seg i å gi og ta, inngå kompromisser. For de yngste barna dreier det seg om å øve på å gi og ta, gjøre godt igjen. 3. Vurdere løsningsforslagene Alle må være med å vurdere de ulike løsningsforslagene som kommer opp. Hvordan vil de ulike løsningene virke på de som er i konflikten? Er de rettferdige? Vil de gi sikkerhet? Vil de fungere? 4. Valg av løsning Barna lander enighet om felles løsning. Alle må holde sin del av avtalen. Barnet skal få anerkjennelse når konflikten er, eller blir forsøkt, løst. For de yngste dreier det seg om å øve på å gjøre godt igjen (gi bil tilbake, stryke på kinnet osv) 5. Evaluering Personalet følger opp barna som har vært i konflikter. Ser etter at leken fortsetter og avtaler holdes. Både observere og stille spørsmål Hvordan går det her nå?. For de yngste dreier det seg om å vise at det å gjøre det godt igjen virker ( Ser du at nå ble Ida glad igjen, det er fordi du ga bilen tilbake )

11 Mobbing Det skal en landsby til for å oppdra et barn sies det. Jan Mossige (psykolog) mener at mobbing oppstår ved slapt lederskap og utydelige voksne. Vi har alle et ansvar for de barna vi har rundt oss, enten de tilhører oss eller ikke. Alle voksne er modeller for måten vi snakker til, med og om andre mennesker. Vi skiller mellom konflikt/uenighet og mobbing. Konflikt/uenighet oppstår i alle grupper fra tid til annen og kan gi nye kreative løsninger på et problem, mens mobbing defineres til Gjentatt negativ eller ondsinnet atferd fra en eller flere rettet mot en som har vansker for å forsvare seg. Dette innebærer at styrkeforholdet mellom den som mobber og den som mobbes er ulikt. Personalet jobber for å avdekke krenkelser av andre gjennom å observere samspill og gjennom deltagelse i barns aktiviteter. Noe av det som dessverre kjennetegner mobbing og krenkelse er at det holdes skjult. Det er derfor viktig at du som er foreldre/foresatte melder fra hvis du ser eller hører noe du mener vi bør undersøke nærmere. Samarbeidspartnere Foreldre/foresatte er barnehagens viktigste samarbeidspartnere. Personalet har som målsetting at dialogen skal være åpen mellom hjem og barnehage, og til beste for barnet. Det er barnet som står i fokus, og som vi retter vår felles innsats mot. I tillegg har vi kontakt med: Barnehagekontoret (samarbeid om opptak, pedagogiske føringer m.m.) Helsestasjonene (generell vekst og utvikling) PPT (pedagogisk psykologisk rådgivningstjeneste) Barnevernstjenesten (familier og barn med behov for hjelp) Barneskolene (overgang barnehage skole) I Bærum er det opprettet tverrfaglig team i alle distrikter, som skal ivareta barn og familier med barn fra 0 til 18 år. Disse teamene består av faste representanter, og har faste møter. Alle kan melde saker til teamet hvis det er behov for et tverrfaglig samarbeid til beste for barnet/familien. For aldersgruppen 0 til 6 år består tverrfaglig team av representanter fra helsestasjon, barnehage, barnevern og PPT.

12 Foreldre/foresatte kontakt/samtaler Barnehagelovens utgangspunkt sier om formål: 1. Formål. Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling. Foreldre/foresatte og foresatte får tilbud om samtale med pedagogisk leder 2 ganger i året, behov utover dette avtales spesielt. Styrer kan også kontaktes, og hun vil kunne delta i samtalene. Skulle det være ønskelig, vil også faglig veileder kunne delta i foreldre/foresatte-samtaler. Personalet vil gjennom samvær med barna, gjennom observasjon av barns lek, og gjennom samtaler med foreldre/foresatte vurdere hvordan det enkelte barn trives og utvikler seg. Fra kommunalt hold gis det hvert annet år ut en brukerundersøkelse, som foreldre/foresatte svarer på. Resultatene av denne brukes i det videre arbeidet internt i barnehagen. Sykdom Smittefaren i barnehagen er naturlig nok ganske stor. Når barnet er sykt må det holdes hjemme. Det er til beste for det syke barnet, som trenger nødvendig omsorg og pleie. Det vil også være mest hensynsfullt i forhold til andre barn/familier. Personalet vil kunne bli smittet av samme virus/bakterier som barna, for eksempel omgangssyke som man ikke blir immun mot. Personalet vil gjerne ha beskjed når barnet ikke kommer i barnehagen. Skulle barnet bli sykt i løpet av dagen her, kontakter vi foreldre/foresatte. Dersom barnet blir utsatt for et uhell og trenger tilsyn av lege, kontakter vi legevakten. Foreldre blir umiddelbart kontaktet. Det er meget viktig at personalet har riktig telefonnummer til foreldre/foresatte. Ved oppstart får dere et skjema til utfylling med slik informasjon. Se ellers informasjons hefte om syke barn når dere lurer på om barnet bør være hjemme eller ikke. Informasjon om praktiske ting Gi alltid beskjed hvis andre enn foreldre/foresatte skal hente barnet. Alt tøy som tilhører barnet skal være navnet; også matbokser, drikkeflasker, og annet. Alle barn skal ha med skiftetøy (et sett ekstra tøy til å bruke inne). Vått tøy må tas hjem til tørk, eventuelt vask. Kjernetid er (kjernetid = tidsrom der det vanligvis foregår voksenstyrte aktiviteter, som tur, samlingsstund). Ring til barnehagen / avdelingen hvis levering skjer etter Til turdagen trenger noen avdelinger at barnet har med sekk (sitteunderlag, mat og drikke), dette får dere beskjed om.