MØTEINNKALLING SAKSLISTE 51/13 12/1150 SØKNAD OM FRITAK FRA EIENDOMSSKATT GNR 37 BNR 21 - BYGNING SOM HAR HISTORISK VERDI

Transkript

1 Utvalg: FORMANNSKAPET Møtested: Botnkrona Møtedato: Tid: Eventuelt forfall meldes snarest. Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. MØTEINNKALLING SAKSLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 50/13 11/608 SØKNAD OM FRITAK FRA EIENDOMSSKATT ØYSTEINS GT. 2 - GNR 38 BNR 44 51/13 12/1150 SØKNAD OM FRITAK FRA EIENDOMSSKATT GNR 37 BNR 21 - BYGNING SOM HAR HISTORISK VERDI 52/13 13/731 SØKNAD OM FRITAK FRA EIENDOMSSKATT - GNR 88 BNR 1 BYGNING SOM HAR HISTORISK VERDI 53/13 12/1993 HØRING-OMRÅDEREGULERING FOR SANDNESSJØEN LUFTHAVN 54/13 12/1842 ETABLERING AV HELGELAND FRILUFTSRÅD 55/13 08/577 HALD SAMARBEID INNENFOR ØKONOMIFUNKSJONEN 56/13 13/1207 ALSTAHAUG HAVNEVESEN - TERTIALRAPPORT BUDSJETTENDRINGER 57/13 13/2056 REGNSKAPSRAPPORTERING PR TERTIAL - ALSTAHAUG ASYLMOTTAK 58/13 13/1951 REGNSKAP OG SYKEFRAVÆRSRAPPORT PR TERTIAL

2 TILRETTELEGGING FOR FUNKSJONSHEMMEDE ELEVER VED UNGDOMSSKOLEN Ettersendes. ENDRINGER I SKOLESTRUKTUR Ettersendes. B-sak 3/13 13/1871 Klientsaker Ofl 13, fvl 13 OPPRETTELSE AV TILBUD/TJENESTER TIL 3 ULIKE TJENESTEMOTTAKERE MED STORE ADFERDSPROBLEMER Deles ut i møtet. Spørsmål fra repr Guri Bosness, Arbeiderpartiet vedr leiligheter på Tjøtta Sakspapirene er sendt medlemmer og varamedlemmer pr. mail. Sakspapirene er i tillegg lagt ut på Austbø Samvirkelag, Joker Tjøtta og biblioteket i Sandnessjøen, samt på Sandnessjøen, Bård Anders Langø ordfører

3 Alstahaug kommune Sak nr.: Behandlende organ i saken: Dato: 150/11 Sakkyndig nemnd /13 Formannskapet Saksbehandler: Einar B. Sund Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Kommunestyret Dok. offentlig: X Ja Nei. Hjemmel: Møte offentlig X Ja Nei. Hjemmel: Komm.l 31 Klageadgang: Etter FVL: X Ja Nei Etter Særlov: Ja Nei Ikke klageadgang Arkivsaksnr.: 11/608 Arkivnr.: GNR 38/44 SAK: SØKNAD OM FRITAK FRA EIENDOMSSKATT ØYSTEINS GT. 2 - GNR 38 BNR 44 I II III Saksdokumenter (vedlagt): Søknad om fritak fra eiendomsskatt datert Uttalelse fra Nordland fylkeskommune datert og Situasjonskart Saksdokumenter (ikke vedlagt): Eiendomsskatteloven 7 b Retningslinjer av Bilder Saksutredning: (Bakgrunn / Fakta / LA21/ Beredskapsforhold/ Økonomi/ Vurdering / Konklusjon) Det søkes om fritak fra eiendomsskatt for bolig i Øysteins gt. 2A (gammelhus). Søker mener huset har historisk verdi og har gitt følgende begrunnelse for søknaden: Huset er et av de siste i sitt slag i Sandnessjøen. Det er oppført på eiendommen på begynnelsen av 20 tallet, men er nok vesentlig eldre. Huset har tidligere stått i Vefsn og er etter det søker har forstått fra tidsperioden Dette fortalt av tidligere eiere. Huset er SEFRAK-registrert (register over eldre bygninger som kan være verneverdig/ha historisk verdi). Hjemmel for å kunne frita bygning som har historisk verdi fra eiendomsskatt, helt eller delvis, finnes i eiendomsskatteloven 7 bokstav b. Hvilke bygninger som har historisk verdi avgjøres av kommunen etter en skjønnsmessig vurdering. Det skal bl.a. legges vekt på at om bygget/anlegget har særlig kulturhistorisk eller antikvarisk verdi. Fredete bygninger kommer helt klart inn under denne definisjonen i følge riksantikvaren. 3

4 Sak 50/13 I budsjettbehandlingen for 2013 har kommunestyret vedtatt at bygninger som har historisk verdi fritas fra eiendomsskatt (etter søknad). Administrasjonen har utarbeidet retningslinjer for å frita bygninger med historisk verdi fra eiendomsskatt etter eiendomsskatteloven 7 b. Retningslinjene ble vedtatt av kommunestyret i møte den Saken er forelagt Nordland fylkeskommune (kulturminnemyndigheten) til uttalelse. I tilbakemelding datert er det konkludert med at bygningen har historisk verdi som loven stiller som krav for å legitimere fritak for eiendomsskatt. Det fremgår av ovennevnte retningslinjer at eiendom kan fritas fra eiendomsskatt når eiendommen etter Nordland fylkeskommunes oppfatning har historisk verdi. Konklusjon Med bakgrunn i uttalelse fra Nordland fylkeskommune (kulturminnemyndigheten), samt Alstahaug kommunes retningslinjer for å kunne frita eiendom som har historisk verdi fra eiendomsskatt, anbefales det at gammelhus på eiendommen 38/44 - med noe tomtegrunn - gis fritak fra eiendomsskatt. IV Saksbehandlers innstilling: Med hjemmel i eiendomsskatteloven 7 b, innvilger kommunestyret søknad om fritak fra eiendomsskatt for gammel bolig på gnr 38, bnr 44 med tilhørende tomt på 500 m² Fritaket skal gjelde fra til kommunestyret endrer eller opphever fritaket. Sandnessjøen, den V Enhetsleders innstilling: Einar Sund Avd.ing. Saksbehandlers innstilling tiltres. Sandnessjøen den VI Administrasjonssjefens innstilling: Bjørn Frammarsvik Enhetsleder Enhetsleders innstilling tiltres. Sandnessjøen den Børge Toft Administrasjonssjef Side 4 av 34

5 Alstahaug kommune Sak nr.: Behandlende organ i saken: Dato: 49/12 Sakkyndig nemnd /13 Sakkyndig nemnd /13 Formannskapet Saksbehandler: Einar B. Sund Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Kommunestyret Dok. offentlig: X Ja Nei. Hjemmel: Møte offentlig X Ja Nei. Hjemmel: Komm.l 31 Klageadgang: Etter FVL: X Ja Nei Etter Særlov: Ja Nei Ikke klageadgang Arkivsaksnr.: 12/1150 Arkivnr.: GNR 37/21 SAK: SØKNAD OM FRITAK FRA EIENDOMSSKATT GNR 37 BNR 21 - BYGNING SOM HAR HISTORISK VERDI I II III Saksdokumenter (vedlagt): Søknad om fritak fra eiendomsskatt datert Saksdokumenter (ikke vedlagt): Eiendomsskatteloven 7 bokstav b Retningslinjer av Temaplan 4 A Saksutredning: (Bakgrunn / Fakta / LA21/ Beredskapsforhold/ Økonomi/ Vurdering / Konklusjon) Søknaden gjelder fritak fra eiendomsskatt for eiendommen gnr 37 bnr 21 Håreks gt 1 ( Prins Olav ) bygning som har historisk verdi. Hjemmel for å kunne frita bygning som har historisk verdi fra eiendomsskatt, helt eller delvis, finnes i eiendomsskatteloven 7 bokstav b. Hvilke bygninger som har historisk verdi avgjøres av kommunen etter en skjønnsmessig vurdering. Det skal bl.a. legges vekt på om bygget/anlegget har særlig kulturhistorisk eller antikvarisk verdi. Fredete bygninger kommer helt klart inn under denne definisjonen i følge riksantikvaren. I forbindelse med budsjettbehandlingen for 2013 har kommunestyret vedtatt at bygninger som har historisk verdi fritas fra eiendomsskatt (etter søknad). 5

6 Sak 51/13 Administrasjonen har utarbeidet retningslinjer for å frita bygninger med historisk verdi fra eiendomsskatt etter eiendomsskatteloven 7 b. Retningslinjene ble vedtatt av kommunestyret i møte den Det fremgår av nevnte retningslinjer at eiendommer som er prioritert for bevaring i «utviklingsplan for Sandnessjøen sentrum», vedtatt , kan fritas fra eiendomsskatt, ( jfr. temaplan 4 A spesifisert i vedlegg 4). Bygningen i Håreks gate 1 er oppført på listen over prioriterte bygg Konklusjon Med bakgrunn i retningslinjer for fritak fra eiendomsskatt, vedtatt , anbefales det at eiendommen gnr 37 bnr 21 fritas fra eiendomsskatt IV Saksbehandlers innstilling: Med hjemmel i eiendomsskatteloven 7 b, jf. retningslinjer for fritak datert , fritar kommunestyret eiendommen gnr. 37, bnr 21 fra eiendomsskatt. Fritaket skal gjelde fra til kommunestyret endrer eller opphever fritaket. Sandnessjøen, den V Enhetsleders innstilling: Einar B. Sund Avd.ing. Saksbehandlers innstilling tiltres. Sandnessjøen den VI Administrasjonssjefens innstilling: Bjørn Frammarsvik Enhetsleder Enhetsleders innstilling tiltres. Sandnessjøen den Børge Toft Administrasjonssjef Side 6 av 34

7 Alstahaug kommune Sak nr.: Behandlende organ i saken: Dato: 13/13 Sakkyndig nemnd /13 Formannskapet Saksbehandler: Einar B. Sund Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Kommunestyret Dok. offentlig: X Ja Nei. Hjemmel: Møte offentlig X Ja Nei. Hjemmel: Komm.l 31 Klageadgang: Etter FVL: X Ja Nei Etter Særlov: Ja Nei Ikke klageadgang Arkivsaksnr.: 13/731 Arkivnr.: GNR 88/1 SAK: SØKNAD OM FRITAK FRA EIENDOMSSKATT - GNR 88 BNR 1 EIENDOM SOM HAR HISTORISK VERDI I II III Saksdokumenter (vedlagt): Søknad om fritak fra eiendomsskatt datert m/vedlegg Uttalelse fra Nordland fylkeskommune mottatt Saksdokumenter (ikke vedlagt): Eiendomsskatteloven 7 b Retningslinjer av Saksutredning: (Bakgrunn / Fakta / LA21/ Beredskapsforhold/ Økonomi/ Vurdering / Konklusjon) Det søkes om fritak fra eiendomsskatt for eiendommen gnr 88 bnr 1 Skotsvær. Som begrunnelse for fritak har søker bl.a. anført at Skotsvær er et gårdsbruk hvor driften opphørte i Eiendommen er et tidsbilde fra tallet med stor fjøs og tilsvarende brygge utenom våningshus. Eierne har mottatt offentlig støtte fra Norsk kulturvern til bevaring av brygga som antagelig er det eldste bygget på hovedøya. Skotsvær er listet opp som bevaringsverdig egg- og dunvær i Alstahaug. Eierne samarbeider tett med planteforsk og landbruksavdelingen for å finne løsninger for å ta vare på kulturlandskap og bygnigsmasse (historisk dokumentasjon er vedlagt søknaden). Hjemmel for å kunne frita bygning/eiendom som har historisk verdi fra eiendomsskatt, helt eller delvis, finnes i eiendomsskatteloven 7 bokstav b. Hvilke bygninger som har historisk verdi avgjøres av kommunen etter en skjønnsmessig vurdering. Det skal bl.a. legges vekt på at om bygget/anlegget har særlig kulturhistorisk eller antikvarisk verdi. Fredete bygninger kommer helt klart inn under denne definisjonen i følge riksantikvaren. 7

8 Sak 52/13 I budsjettbehandlingen for 2013 har kommunestyret vedtatt at bygninger som har historisk verdi fritas fra eiendomsskatt (etter søknad). Administrasjonen har utarbeidet retningslinjer for å frita bygninger med historisk verdi fra eiendomsskatt etter eiendomsskatteloven 7 b. Retningslinjene ble vedtatt av kommunestyret den Saken er forelagt Nordland fylkeskommune (kulturminnemyndigheten) til uttalelse. I tilbakemelding mottatt er det konkludert med at eiendommen uten tvil har historisk verdi. Lovens krav er etter fylkeskommunens oppfatning oppfylt. Kulturminnemyndigheten anbefaler at eiendommen gis fritak. Det fremgår av ovennevnte retningslinjer at eiendom kan fritas fra eiendomsskatt når eiendommen etter Nordland fylkeskommunes oppfatning har historisk verdi. Konklusjon Med bakgrunn i uttalelse fra Nordland fylkeskommune (kulturminnemyndigheten), samt Alstahaug kommunes retningslinjer for å kunne frita eiendom som har historisk verdi fra eiendomsskatt, anbefales det at eiendommen 88/1 gis fritak fra eiendomsskatt. IV Saksbehandlers innstilling: Med hjemmel i eiendomsskatteloven 7 b, innvilger kommunestyret søknad om fritak fra eiendomsskatt for eiendommen gnr 88, bnr 1 Skotsvær. Fritaket skal gjelde fra til kommunestyret endrer eller opphever fritaket. Sandnessjøen, den V Enhetsleders innstilling: Einar Sund Avd.ing. Saksbehandlers innstilling tiltres. Sandnessjøen den VI Administrasjonssjefens innstilling: Bjørn Frammarsvik Enhetsleder Enhetsleders innstilling tiltres. Sandnessjøen den Børge Toft Administrasjonssjef Side 8 av 34

9 Alstahaug kommune Sak nr.: Behandlende organ i saken: Dato: 71/12 Fast utvalg for plansaker /13 Fast utvalg for plansaker /13 Fast utvalg for plansaker /13 Formannskapet Saksbehandler: Svein Åsen Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Landbruksnemnd (formannskap) Dok. offentlig: x Ja Nei. Hjemmel: Møte offentlig x Ja Nei. Hjemmel: Komm.l 31 Klageadgang: Etter FVL: Ja Nei Etter Særlov: Ja Nei x Ikke klageadgang Arkivsaksnr.: 12/1993 Arkivnr.: RNR SAK: HØRING-OMRÅDEREGULERING FOR SANDNESSJØEN LUFTHAVN I Saksdokumenter (vedlagt): II Saksdokumenter (ikke vedlagt): - Konsekvensutredelse og planbeskrivelse. - Forslag til planbestemmelser. III Saksutredning: Saka gjelder offentlig ettersyn av områderegulering for Sandnessjøen lufthavn. Saka behandles av Formannsskapet som Alstahaug kommunes landbruksnemnd. Forholdet til landbruket er behandlet i Konsekvensutredning og planbeskrivelse kap I forslaget til reguleringsbestemmelser er bestemmelser om landbruk- natur og friluftsformål tatt opp i 4. I konsekvensutredningen er landbrukseiendom definert som eiendom med totalareal over 100 dekar eller minimum 25 dekar fulldyrka jord. Innenfor planområdet er det 9 eiendommer som ligger innenfor denne definisjonen. Av disse er det to som betegnes som aktive bruk, gnr. 16 bnr. 2 og gnr. 33 bnr. 1. Det framgår at det er i alt 111,8 dekar landbruksareal som endrer formål i planforslaget. Av dette er 50,1 dekar fulldyrket. Konsekvensutredningen tar for seg følgende problemstillinger i forholdet til landbruket: 9

10 Sak 53/13 1. Omdisponering av fulldyrka jord og annet landbruksareal-, behov for nydyrking- og fortsatt bruk av flyplassarealer. 2. Adkomst til landbruksarealene. 3. Alternativer for utrykningsveger og parkeringsplasser. 4. Arronderingshensyn, eksisterende grøfter. 5. Muligheter og begrensninger for tradisjonell landbruksdrift. 6. Nydyrking. 7. Skogbruk. 8. Nye bygninger for landbruk 9. Konsekvenser under utbyggingen. Saka skal i denne sammenhengen behandles i forhold til jordloven, og 1 i jordloven lyder: Denne lova har til føremål å leggja tlhøva slik til rette at jordviddene i landet med skog og fjell og alt som høyrer til ( arealressursane), kan verte brukt på den måten som er som er mest gagnleg for samfunnet og dei som har yrket sitt i landbruket. Arealressursane bør disponerast på ein måte som gir ein tenleg, variert bruksstruktur ut frå samfunnsutviklinga i området og med hovudvekt på omsynet til busetjing, arbeid og driftsmessig gode løysingar. Ein samfunsgagnleg bruk inneber at ein tek omsyn til at ressursane skal disponerast ut frå framtidige generasjonar sine behov. Forvaltninga av arealressursane skal vera miljøforsvarleg og mellom anna ta omsyn til vern om jordsmonnet somproduksjonsfaktor og ta vare på areal og kulturlandskap som grunnlag for liv, helse og trivsel for menneske, dyr og planter. I jordlovens 9, Bruk av dyrka og dyrkbar jord, heter det bl. a.: Dyrka jord må ikkje brukast til føremål som ikkje tek sikte på jordbruksproduksjon. Dyrkbar jord må ikkje disponerast slik at ho ikkje vert eigna til jordbruksproduksjon i framtida. Departementet kan i særlige høve gi dipensasjon dersom det etter ei samla vurdering av tilhøva finn at jordbruksinteressene bør vika. Ved avgjerd skal det mellom anna takast omsyn til godkjende planar etter plan- og bygningslova, drifts- eller miljømessige ulemper for landbruket i området, kulturlandskapet og det samfunnsgagnet ei omdisponering vil gi. Det skal og takast omsyn til om arealet kan førast attende til jordbruksproduksjon. Det kan krevjast lagt fram alternatine løysingar. Samtykke til omdisponering kan givast på slike vilkår som er nødvendige av omsyn til dei føremåla lova skal fremja Det legges opp til at jordbruksareal som omdisponeres til flyplassformål, i den grad det er mulig, fortsatt skal høstes. Den største negative konsekvensen ligger i dårligere arrondering fordi arealene deles av gjerde og utrykningsveg og at driften av arealene må skje ut fra hensynet til driften av flyplassen. Som avbøtende tiltak foreslås det i konsekvensutredningen følgende: Landbruksarealer som omreguleres til lufthavnformål skal i den grad det ikke kommer i konflikt med driften av flyplassen, fortsatt høstes. Dette utgjør den aller vesentligste delen av området. Avinor anbefales å legge best mulig til rette for landbruksdrift av arealer innenfor flyplassgjerdet. Side 10 av 34

11 Sak 53/13 Matjord som fjernes innenfor området skal tas vare på og benyttes som jordforbedringsmiddel innenfor planområdet. Ca. 12 dekar som i dag er registrert som åpen fastmark og innmarksbeite (eksisterende bebyggelse skal fjernes) på Avinors eiendom sør for rullebanen dyrkes opp For å sikre at det siste punktet blir gjennomført, må det tas inn i planbestemmelsene hvem som skal stå for oppdyrkingen. Utbygging av Sandnessjøen lufthavn er viktig for utvikling av næringslivet i kommunen og omegn, også for landbruket og tjenesteytende bedrifter i landbruket, det kan nevnes Tine Meieriet Nord Sandnessjøen, Bioforsk Nord Tjøtta, Mattilsynet Ytre-Helgeland, Distriktssenteret, Alstahaug Planteskole, Norsk Landbruksrådgiving Helgeland, kommunalt landbrukskontor, landbruksmaskinfirmaer, bank- og forsikringsrådgivere Landbruk, HL Økonomiservice, Økonor og andre regnskapskontor med landbruksportefølje. I forslaget til planbestemmelser 3 er det lagt ut en del offentlige og private veger. Veger er viktige i forhold til drift av jordbrusareal rundt flyplassen. I området er det lagt ut en gang- og sykkelveg på østsida av fylkesvegen forbi flyplassen. Fra nåværende avkjørsel til flyplassen og i retning nordøst, vil gang- og sykkelvegen legge beslag på en del beitemark på gnr. 16 bnr. 2. For å unngå dette, kunne gang- og sykkelvegen legges på andre sida av fylkesvegen, hvor det er foreslått parkering. Men dette må også ses i sammenheng med videre framføring av gang-og sykkelveg mot Husmo og Sandnessjøen. Når det legges opp til at jorda som omdisponeres til lufthavn skal høstes og utvidelse av flyplassen kan bidra til ei positiv utvikling i kommunen, er det liten grunn til å gå mot reguleringen fra et landbruksfaglig ståsted, jfr. jordlovens 9, andre ledd. IV Saksbehandlers forslag til uttalelse: Landbruksnemnda i Alstahaug kommune slutter seg til de vurderinger som er gjort i konsekvensutredning og planbeskrivelse i områderegulering for Sandnessjøen lufthavn. Med bakgrunn i foreslåtte avbøtende tiltak og den positive utvikling utvidelse av flyplassen kan gi, ser landbruksnemnda ikke sterke grunner for å gå mot omreguleringen, jfr. jordlovens 1 og 9. I tillegg til at Avinor anbefales å legge best mulig til rette for landbruksdrift av arealer innenfor flyplassgjerdet, må det også sørges for adkomst til dyrka mark og utmark utenfor gjerdet, jfr. forslag til planbestemmelser 3. Det må også sikres juridisk hvem som har ansvaret for oppdyrkingen som er foreslått i sørenden av flyplassen. Sandnessjøen, den 4. oktober 2013 V Enhetsleders forslag til uttalelse: Svein Åsen Prosjektleder landbruk Tiltrer saksbehandlers forslag til uttalelse. Sandnessjøen den 7. oktober 2013 Hans Løvmo Landbruks- og miljøvernsjef Side 11 av 34

12 Sak 53/13 VI Administrasjonssjefens innstilling: Avventer innstilling til sluttbehandling i planutvalget. Sandnessjøen den Børge Toft Administrasjonssjef Side 12 av 34

13 Alstahaug kommune Sak nr.: Behandlende organ i saken: Dato: 101/12 Formannskapet /12 Kommunestyret /13 Formannskapet Saksbehandler: Kari Christensen Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Kommunestyret Dok. offentlig: Ja Nei. Hjemmel: Møte offentlig Ja Nei. Hjemmel: Komm.l 31 Klageadgang: Etter FVL: Ja Nei Etter Særlov: Ja Nei Ikke klageadgang Arkivsaksnr.: 12/1842 Arkivnr.: 033 SAK: ETABLERING AV HELGELAND FRILUFTSRÅD I Saksdokumenter (vedlagt): 1. Brosjyre Friluftsrådenes Landsforbund: Om friluftsråd 2. Vedtekter Helgeland Friluftsråd 3. Kontingentberegning 4. Finansieringsplan for Helgeland friluftsråd 5. Oversikt over finansierte prosjekt, tiltak og deltakelse fra Helgeland Friluftsråd hittil i Oversikt over annen aktivitet i 2013 II Saksdokumenter (ikke vedlagt): III Saksutredning: (Bakgrunn / Fakta / LA21/ Beredskapsforhold/ Økonomi/ Vurdering / Konklusjon) Bakgrunn: Helgeland Friluftsråd ble etablert som pilotprosjekt gjennom Helgeland Regionråd 1. januar kommuner har valgt å delta i prosjektet; Grane, Vefsn, Leirfjord, Alstahaug og Herøy. Friluftsrådet er i 2013 organisert slik: Ordførerne utgjør prosjektstyret i Helgeland Friluftsråd. Leder: Bjørn Ivar Lamo, Grane Nestleder: Magnar Johnsen, Leirfjord Jann-Arne Løvdahl, Vefsn Arnt Frode Jensen, Herøy Bård Anders Langø, Alstahaug Sekretær: Sissel Hesjedal, Helgeland Regionråd 13

14 Sak 54/13 Friluftsrådet er også organisert med en faggruppe/arbeidsgruppe: o Hege Ansnes Igeland, folkehelsekoordinator, Leirfjord o Karina Kilvær, folkehelsekoordinator, Herøy o Rune Stabbforsmo, folkehelsekoordinator, Grane o Kari Christensen, folkehelsekoordinator, Alstahaug o John Peter Garnes, Plan- og utviklingssjef, Vefsn o Jan Nikolaisen, Idrettskonsulent, Herøy o Torhild Lamo, Prosjektleder fylkesdelplan Lomsdal-Visten o Kristian Helgesen, Prosjektleder Helgeland Friluftsråd, sekretær Prosjektleder er ansatt i 100 % stilling, med kontorsted Vefsn. Om friluftsråd Et friluftsråd er en selvstendig organisasjon. Ved å la kun kommunene være eiere av organisasjonen vil dette kunne være et offentlig redskap for å iverksette formulerte mål innenfor dette området, samtidig som slik organisering videre gir en rekke andre fordeler: Organisasjonen oppnår mva-refusjon på lik linje med kommunene Organisasjonen kan styre fagkompetansen innenfor området i alle medlemskommunene Kompetansesentra for friluftsliv: mange kommuner er for små til å ha egne ansatte til å arbeide med friluftsliv Koordinere statlige, fylkeskommunale og kommunale midler; friluftsråd organiserer arbeidet lettere over administrative grenser. Erfaringsmessig er muligheten for eksterne tilskudd større gjennom et friluftsråd. (I 2013 har Helgeland Friluftsråd blitt tildelt eksterne tilskudd på bortimot 1,3 millioner) Friluftsråd kan jobbe målrettet i nært samarbeid med frivillige lag og organisasjoner. Friluftsliv har tradisjonelt vært en arena for stor frivillig innsats. Muligheter for aktiv fritid og opplevelser betyr mye ved valg av bosted. Et friluftsråd kan bidra til slik tilrettelegging for økt bolyst. Tilrettelagte friluftstilbud er attraktivt for reiselivet. Enhver tilrettelegging for friluftslivet vil kunne fremstå som et reiselivstilbud så vel som for fastboende. Organisasjonen kan brukes som et politisk redskap og styres politisk. På Helgeland kjenner vi Polarsirkelen friluftsråd som ble etablert etter et politisk initiativ i Erfaringene fra etableringen og arbeidet til dette friluftsrådet ligger også til grunn for de forslag som fremkommer i dette dokumentet. Hattfjelldal, Hemnes, Rana, Nesna, Lurøy, Træna og Rødøy kommune er tilsluttet Polarsirkelen friluftsråd. Aktiviteten til friluftsrådet styres helt av eierne. Dette gjennom vedtatte formålsparagraf, årsmøtevedtak som inkluderer handlingsplaner, samt vedtak i et politisk oppnevnt råd med ansvar for iverksetting og gjennomføring av vedtatte planer. Side 14 av 34

15 Sak 54/13 Om friluftsråd på Helgeland Friluftsmulighetene på Helgeland er unike og en stor ressurs for både oss som bor her samt for tilreisende. Videre er friluftslivet av regional karakter; kommunegrensene gjelder ikke ved valg av hvor befolkningen selv utøver sitt friluftsliv. I reiselivsøyemed har kommunegrenser liten eller ingen betydning. I så måte vil et friluftsråd kunne samarbeide med reiselivet om sammenfallende interesser. Det synes også å herske stor tverrpolitisk enighet om at friluftsliv og tilrettelegging for dette er noe å satse på. Over lang tid har det i mange sammenhenger og i ulike fora blitt diskutert muligheten av å få etablert friluftsråd også i de delene av Helgeland som i dag ikke har noe slik. I Nordland er det fra før 4 slike friluftsråd; Vesterålen, Ofoten, Salten og Polarsirkelen. I tillegg er Lofoten friluftsråd opprettet som 3-årig prosjekt i I Norge er det totalt 23 friluftsråd som alle er samlet i Friluftsrådenes Landsforbund. I Nasjonal strategi for et aktivt friluftsliv (august 2013), er betydningen av friluftsrådene tillagt vekt når det heter: Regjeringen ønsker å stimulere til at flest mulig kommuner er med i et interkommunalt friluftsråd. Satsningsområder Arbeidsgruppen i Helgeland Friluftsråd har anbefalt å prioritere følgende innsatsområder for et permanent Helgeland friluftsråd: Helsefremmende skoler og barnehager Tilrettelegging for friluftsliv - anlegg/aktivitet Informasjonsarbeid friluftsliv Prosjektstyret ga sin tilslutning til dette i styremøte 16. april Ett eller to friluftsråd på Helgeland? Hovedsaken vedrørende friluftsråd er at den enkelte kommune på Helgeland ønsker å fokusere og satse på friluftsliv og da via medlemskap i et friluftsråd. Polarsirkelen Friluftsråd har tilkjennegitt at ett friluftsråd på Helgeland blir for stort. Dette støttes av Friluftsrådenes Landsforbund og Nordland Fylkeskommune, som begge ønsker opprettelse av et nytt friluftsråd for området. Det anbefales etablering av to samarbeidende friluftsråd på Helgeland av følgende hovedårsaker: 1. Den kommunale tilhørigheten/nærheten og styringsmulighetene av rådet vil bli sterkere ved å etablere to råd. 2. To råd på Helgeland vil gi større muligheter for å iverksette flere tiltak på kommunalt nivå. 3. Det er knyttet usikkerhet til om ett stort friluftsråd på Helgeland vil utløse like mye eksterne tilskudd som to friluftsråd. Ved etablering av et Helgeland friluftsråd, vil samtlige av de kommunene som i dag ikke er medlem av Polarsirkelen friluftsråd bli invitert til medlemskap. Enkeltkommunene på Helgeland kan så hver for seg i ettertid velge å melde seg ut eller inn i de to aktuelle friluftsrådene. På denne måten vil hvem som skal samarbeide med hvem bli avklart underveis. Side 15 av 34

16 Sak 54/13 Videre er det en utstrakt delings- og samarbeidskultur mellom friluftsrådene både i Nordland og i Norge som også vil påvirke samarbeidet mellom de to rådene på Helgeland. Friluftsliv er helsefremmende Alle skal ha mulighet til å drive friluftsliv som helsefremmende, trivselsskapende og miljøvennlig aktivitet i nærmiljøet og i naturen for øvrig. St. meld. 39 ( ): Friluftsliv ein veg til høgare livskvalitet Et av de viktigste politikkområdene er å arbeide sektorovergripende for et friskere folk. Den store utfordringen fremover er å sette fokus på innsatsområder som kan bidra til å fremme befolkningens helse og forebygge sykdom. Lov om folkehelsearbeid har som formål å bidra til en samfunnsutvikling som fremmer folkehelse, herunder utjevne sosiale helseforskjeller. Kommunen har en nøkkelrolle i dette viktige arbeidet. Kommunen skal fremme folkehelse innen de oppgaver og med de virkemidler kommunen er tillagt, ved lokal utvikling og planlegging, forvalting og tjenesteyting. Vi skal tenke helse i alt vi gjør. Stortingsmelding 34 Folkehelsemeldingen - legger betydelig vekt på betydningen av friluftsliv i folkehelsearbeidet. Fysisk aktivitet, naturopplevelse, mestring, sosial aktivitet og opparbeidelse av sosiale nettverk er faktorer som vil kunne bidra i positiv retning for innbyggernes helse og trivsel. Alt dette finner vi i friluftslivet og vil derfor være en meget viktig arena å sette fokus på. Om finansieringen av et friluftsråd. I hovedsak er det slik at rådets virksomhet finansieres via årlige tilskudd fra medlemskommunene, tilskudd fra Friluftsrådenes Landsforbund og Nordland Fylkeskommune. Tilskuddene fra kommunene fastsettes i vedtektene (Se vedlagte forslag samt oversikt over hva dette vil utgjøre for hver av kommunene). Tilskuddene fra Friluftsrådenes Landsforbund og Nordland Fylkeskommune fastsettes etter egne kriterier og tildeles etter årlige søknader. Grovt sett kan man påregne tilskudd fra disse to aktørene tilsvarende 40 % av kommunale tilskudd. All aktivitet må eksternt finansieres. Også her er det faste tilskuddsordninger både via Nordland fylkeskommune og Friluftsrådenes Landsforening som kan brukes av friluftsrådene spesielt. Mye av ressursene fra fylkeskommune og fylkesmannen til friluftsliv kanaliseres gjennom friluftsråd. I så måte har Helgeland Friluftsråd greid å utløse relativt store tilskudd til tiltak i regionen på kort tid (1,3 millioner totalt, hvorav til administrasjon, og rundt ,- direkte til prosjekt og tiltak se vedlegg) Finansiering for kommunene er i forslag til vedtak basert på et fast grunnbeløp samt et kommunalt tilskudd pr innbygger. En slik ordning tilgodeser kommuner med få innbyggere i stor grad. Forholdet til Turkart Helgeland vil være viktig i forbindelse med etablering av friluftsråd. Organisering i friluftsråd vil kunne forankre og videreutvikle løsningen. Pr i dag har tolv kommuner gjort vedtak om å knytte seg til løsningen. Helgeland Friluftsråd har i prosjektperioden hatt dialog med både God Tur (tilrettelagt turportal v/ Statskog) og med ut.no (Den norske turistforening) om deling av slik friluftsinformasjon til nasjonale friluftsportaler. Side 16 av 34

17 Sak 54/13 Helgeland Friluftsråd kan inngå samarbeidsavtale andre friluftsråd i Nordland om prosjekter der ulik kompetanse kan dekke behov. I 2013 har samarbeidet knyttet seg blant annet til aktivitetstiltak for skoleungdom (Børgefjell 50 år), ukentlige turtips på direktesendt radio (NRK P1), og til reportasje i Aftenposten om De hemmelige naturperlene i nord. Polarsirkelen har opparbeidet seg kompetanse på kursvirksomhet for barnehager og skoler som Helgeland Friluftsråd kan dra nytte av. I november 2013 vil Salten Friluftsråd bistå i det første nettverksbyggende kurset for barnehageansatte i medlemskommunene i Helgeland Friluftsråd. Friluftsrådet vil i tillegg søke prosjektmidler for å bistå kommunene i gjennomføring av prosjekt og tiltak. Hvordan få etablert et friluftsråd? Det foreslås følgende fremdriftsplan for etablering av Helgeland Friluftsråd: 1. De kommunene som vedtok å delta i prosjektet Helgeland Friluftsråd i 2013, fatter vedtak om deltakelse, og oppnevner rådsmedlemmer. Disse kommunene er: Grane, Vefsn, Leirfjord, Alstahaug og Herøy. 2. Styret konstitueres. Helgeland Friluftsråd etableres. 3. Daglig leder tilsettes. 4. Øvrige kommuner på Helgeland som ikke er medlem i et friluftsråd, kan deretter inviteres til medlemskap i Helgeland Friluftsråd. Dette gjelder Dønna, Vevelstad, Vega, Brønnøy, Sømna og Bindal. Lokalisering Det anbefales at kontorsted avgjøres etter at daglig leder er tilsatt. Kontorsted avgjøres da i samarbeid mellom valgt råd og daglig leder. IV Saksbehandlers innstilling: Kommunestyret i Alstahaug kommune vedtar å etablere Helgeland Friluftsråd som permanent organisasjon fra 1. januar Friluftsrådet grunnfinansieres gjennom en årlig grunnkontingent, kr ,-, og en sum pr innbygger, kr 15,-. Alstahaug kommune innarbeider kontingenten i årsbudsjett og økonomiplan Samarbeidet forankres i samsvar med kommunelovens kap. 5 om interkommunalt samarbeid. Sandnessjøen, den Kari Christensen Side 17 av 34

18 Sak 54/13 V Administrasjonssjefens innstilling: Saksbehandlers innstilling tiltres. Sandnessjøen den Børge Toft Administrasjonssjef Side 18 av 34

19 Alstahaug kommune Sak nr.: Behandlende organ i saken: Dato: 36/09 Formannskapet /09 Kommunestyret /10 Formannskapet /10 Kommunestyret /11 Formannskapet /11 Formannskapet /11 Kommunestyret /11 Kommunestyret /11 Kommunestyret /11 Kommunestyret /13 Formannskapet Saksbehandler: Inga Marie Lund Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Kommunestyre Dok. offentlig: Ja Nei. Hjemmel: Møte offentlig Ja Nei. Hjemmel: Komm.l 31 Klageadgang: Etter FVL: Ja Nei Etter Særlov: Ja Nei Ikke klageadgang Arkivsaksnr.: 08/577 Arkivnr.: 026 SAK: HALD SAMARBEID INNENFOR ØKONOMIFUNKSJONEN I Saksdokumenter (vedlagt): Revidert avale II Saksdokumenter (ikke vedlagt): III Saksutredning: (Bakgrunn / Fakta / LA21/ Beredskapsforhold/ Økonomi/ Vurdering / Konklusjon) Bakgrunn: Den interkommunele fellesenheten for økonomifunksjoner og skatteinnkreving har vært i drift siden Fra sak 39/11, som ble behandlet av Alstahaug kommunestyre , ble avtalen om felles enhet for økonomifunksjoner og skatteinnkreving for HALD-kommunene vedtatt. Samtidig ble det det vedtatt en endring av avtalens punkt 6, 5.avsnitt, som beskriver det økonomisk oppgjøret kommunene imellom: 19

20 Sak 55/13 Fra og med 2.driftsår fordeles kostnadene etter en endelig fordelingsnøkkel som vil bli lagt fram for politisk behandling i løpet av 2013 Det er ny modell for utgiftsdeling i det interkommunale samarbeidet for økonomi og skatt som presenteres i denne saken. Begrunnelsen for ny modell for utgiftsdekning: 1. Opprinnelige utgiftsdeling kun etter folketall harmonerer ikke med kommunenes inntektssystem. Fordeling av rammetilskudd er basert på at små kommuner gis mer i rammetilskudd pr. innbygger sammenlignet med større kommuner. En utgiftsdekning kun etter innbyggertall vil derfor være til gunst for de minste kommunene, men være mindre fordelaktig for de større. 2. Det er innhentet informasjon om hvordan andre interkommunale enheter løser problemstillinger rundt utgiftsdeling. De fleste har en fast andel i bunnen og en resterende fordeling etter folketall. (Et samarbeid i Telemark hadde f.eks en fast andel på 50 % til tross for at kommunene var svært ulike mht antall innbyggere. ) Den 30. september ble det avholdt møte i samarbeidsforumet for den interkommunale enheten for økonomi og skatt, der samtlige rådmenn i HALD var invitert. Ny modell for utgiftsdekning ble diskutert. Ny modell basert på at samtlige utgifter ved fellesenheten for skatt/økonomi fordeles med en lik del, 25 %, på alle kommuner samt at de øvrige utgiftene fordeles etter innbyggertall ble presentert. Møtedeltakerne ga sin tilslutning til forslaget om ny modell for utgiftsdekning. På bakgrunn av dette foreslås det derfor at avtalens punkt 6, avsnitt 5, endres slik: Fra og med andre driftsår fordeles utgiftene etter en lik andel på 25 % for alle fire kommuner. De øvrige utgiftene fordeles etter innbyggertall pr. 1.juli foregående år. IV Saksbehandlers innstilling: Alstahaug kommunestyre vedtar nytt punkt 6, avsnitt 5, for eksisterende avtaledokument gjeldende for fellesenheten for økonomifunksjoner og skatteinnkreing for kommunene Herøy, Alstahaug, Leirfjord og Dønna. Ny revidert utgave av avtalen er vedlagt saken. Sandnessjøen, den Inga Marie Lund Prosjektleder/rådgiver Side 20 av 34

21 Sak 55/13 V Administrasjonssjefens innstilling: Saksbehandlers innstilling tiltres. Sandnessjøen den Børge Toft Administrasjonssjef Side 21 av 34

22 Alstahaug kommune Sak nr.: Behandlende organ i saken: Dato: 29/13 Formannskapet /13 Kommunestyret /13 Formannskapet Saksbehandler: Stig-Gøran Olsen Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Alstahaug kommunestyre Dok. offentlig: Ja Nei. Hjemmel: Møte offentlig Ja Nei. Hjemmel: Komm.l 31 Klageadgang: Etter FVL: Ja Nei Etter Særlov: Ja Nei Ikke klageadgang Arkivsaksnr.: 13/1207 Arkivnr.: 153 SAK: ALSTAHAUG HAVNEVESEN - TERTIALRAPPORT BUDSJETTENDRINGER I II Saksdokumenter (vedlagt): - Saksprotokoll H-sak 22/13 - Regnskapsrapport 2.tertial Saksdokumenter (ikke vedlagt): III Saksutredning: (Bakgrunn / Fakta / LA21/ Beredskapsforhold/ Økonomi/ Vurdering / Konklusjon) Nedenfor følger kopi av protokoll fra havnestyremøte ; Utvalg: Havnestyre Møtedato: Sak: H-sak 22/13 Saksprotokoll ALSTAHAUG HAVNEVESEN KF H-sak 22/13 Tertialregnskap - budsjettregulering I Saksdokumenter (vedlagt): Tertialrapport pr. 2. tertial 2013 (Tertialrapport pdf) 22

23 Sak 56/13 II III Saksdokumenter (ikke vedlagt): Saksutredning: Alstahaug havnevesen KF følger kommunens rapporteringsrutiner og legger derfor opp til å fremlegge regnskapsrapporter for havnestyret pr. tertial. Administrasjonen har også lagt fram forslag til regulering av budsjett pr. 2. tertial under samme sak. Nedenfor er det gitt kommentarer til poster med vesentlig avvik mellom regnskap og budsjett. Kommentarer til poster med vesentlig avvik Art: 030 Art: 040 Art: 120 Art: 140 Art: 160 Art: 195 Art: 200 Ekstrahjelp. Her er bl.a. lønnsutgifter til ansatte som har vært inne for sommerjobb. I år har vi hatt 4 personer inne på samme tid, gjennom hele sommeren. Må justeres i budsjett. Noe av dette var forutsatt dekket av posten vikarer som var budsjettert med kr ,-. Overtid. En økning i forhold til budsjett. Ca. kr ,- av dette er knyttet til vintervedlikehold. Må justeres i budsjettet. Arbeidstøy/vernemateriell En økning i forhold til budsjett. Økningen i forbindelse med oppkledning av ansatte i sommerjobb. Utgjør ca kr ,- av dette. Annonser/reklame Avvik i forhold til budsjett pr. 2. tertial. I forhold til årsbudsjettet er det forbrukt 86% Justeres ikke i budsjettet. Reiseutgifter. En økning i forhold til budsjett 2. tertial. Posten justeres opp i budsjettet. Kommunale avgifter Avvik i forhold til budsjett. Alstahaug kommune har stipulert et årsforbruk på vann på Horvnes på ca m³ i I tillegg kommer årsgebyr på kr ,-. Det gir en årlig utgift på ca. 1 mill. kr. bare på vannavgift. Prisen pr. m³ til Alstahaug kommune er på kr. 6,72. Inkl. gebyr gir dette en pris pr. m³ på kr. 9,33. Mestparten av dette forbruket er gjenstand for viderefakturering. På denne posten føres også andre utgifter som containerleie/renovasjon. Må justeres opp i budsjettet både på utgifts- og inntektssiden. Endelig avregning på vannavgift i Edb programvare. I budsjett for 2013 var det tatt med kostnad på kr ,- i forbindelse med programvare til den nye værstasjonen. Ekstra modul innkjøpt. Posten justeres. I tillegg til dette vil vi kjøpe inn programvaren Shiplog som registrerer automatisk fartøysaktivitet ved et definert og skravert område, basert på AISsignal. Engangskostnad ca. kr ,-. Side 23 av 34

24 Sak 56/13 Art: 200 Art: 270 Inventar og utstyr Herunder gjelder bl.a. innkjøp av biltilhenger kr ,-. Det var ikke satt av noe på budsjettet. Justeres opp i budsjettet. Andre konsulenttjenester. Avvik i forhold til budsjett. Kostnader som er ført her er i hovedsak utgifter knyttet til arbeidet med reguleringsplan Vågen-Andvågen. Kostnader reguleringsplan kr ,- Posten må justeres. Driftsinntekter: Art: 600 Avgift flytebrygger. Økning i forhold til budsjett. Skyldes bl.a. økning av avgifter for de som har fast plass i Karivika. Dette gjelder for noen plasser som er avsatt til dette. Vi har i samarbeid med Alstahaug kommune anskaffet felles betalingsautomat for biler (AK) og båter (AH). Havneavgift fra automat i perioden 27/5-31/8 er på kr ,-. Justeres opp i budsjett. Art: 620 Art: 630 Art: 650 Andre inntekter. Her føres andre inntekter som bl.a. utfakturerte timer for utført arbeid som ikke dekkes av gebyrer mv. Justeres opp i budsjett. Tomteleie/festeavgift. Økning i forhold til budsjett. Skyldes i all hovedsak utleie av Holmen. Partene er blitt enig om nytt grunnlag for beregning av festekontrakt de neste 10 årene. Dette gir en økning i forhold til det som var forutsatt i budsjettet. Denne økningen gjelder fra august Vi har imidlertid bokført all økning i Vanngebyr. Økning i forhold til budsjett. Vi har hittil fakturert og solgt vann tilsvarende budsjett for hele året. Justeres opp. Det forventes litt mindre aktivitet i siste tertial enn tidligere. Forslag til budsjettregulering Art Budsjett Utgifter opp / inntekter ned Utgifter ned / inntekter opp Nytt budsjett Ekstrahjelp Overtid Arbeidstøy/vernematr Reiseutgifter Kommunale avgifter Edb programvare Inventar og utstyr Andre konsulenttjenester Avgift flytebrygger Andre inntekter Tomte-/festeleie Side 24 av 34

25 Sak 56/ Vanngebyr Regnskm.overskudd IV Saksbehandlers forslag til vedtak: 1. Fremlagte regnskapsrapport pr. 2. tertial 2013 tas til etterretning. 2. Budsjettregulering som fremgår av saksframlegget vedtas Sandnessjøen Kjetil Mathisen Kontorleder V Havnedirektørens forslag til vedtak: Saksbehandlers forslag tiltres Sandnessjøen Trond Nygård Havnedirektør Enstemmig vedtatt Trond Nygård VI Havnestyrets innstilling til Formannskapet: 1. Alstahaug kommunestyre tar fremlagte regnskapsrapport pr. 2. tertial 2013 til etterretning. 2. Alstahaug kommunestyre vedtar de budsjettjusteringer som fremgår av saksframlegget. Side 25 av 34

26 Alstahaug kommune Sak nr.: Behandlende organ i saken: Dato: 57/13 Formannskapet Saksbehandler: Heidi Mathisen/Rigmor Greger Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Kommunestyret Dok. offentlig: x Ja Nei. Hjemmel: Møte offentlig x Ja Nei. Hjemmel: Komm.l 31 Klageadgang: Etter FVL: Ja x Nei Etter Særlov: Ja x Nei x Ikke klageadgang Arkivsaksnr.: 13/2056 Arkivnr.: 153 SAK: REGNSKAPSRAPPORTERING PR TERTIAL - ALSTAHAUG ASYLMOTTAK I Saksdokumenter (vedlagt): Regnskapsrapport pr tertial II Saksdokumenter (ikke vedlagt): III Saksutredning: (Bakgrunn / Fakta / LA21/ Beredskapsforhold/ Økonomi/ Vurdering / Konklusjon) Økonomireglementet pkt.6.1 legger opp til at i løpet av året skal kommunestyret behandle følgende regnskapsrapporter: 1. Tertialrapport pr Tertialrapport pr Administrasjonssjefen viser til vedlagte regnskapsrapport fra leder ved Alstahaug statlig mottak for asylsøkere KF. IV Leder ved Alstahaug asylsøkermottaks innstilling: Alstahaug kommunestyre tar foreliggende regnskapsrapport pr for 2.tertial 2013 til etterretning. 26

27 Alstahaug kommune Sak nr.: Behandlende organ i saken: Dato: 58/13 Formannskapet Saksbehandler: Heidi Mathisen Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Kommunestyret Dok. offentlig: x Ja Nei. Hjemmel: Møte offentlig x Ja Nei. Hjemmel: Komm.l 31 Klageadgang: Etter FVL: Ja Nei Etter Særlov: Ja Nei x Ikke klageadgang Arkivsaksnr.: 13/1951 Arkivnr.: 153 SAK: REGNSKAP OG SYKEFRAVÆRSRAPPORT PR TERTIAL I Saksdokumenter (vedlagt): 1. Regnskapsrapport pr for gruppeansvar 100 Sekretariat/info/arkiv 2. Regnskapsrapport pr for gruppeansvar 110 Rådmannens kontor 3. Regnskapsrapport pr for gruppeansvar 112 IKT 4. Regnskapsrapport pr for gruppeansvar 120 Personalkontor 5. Regnskapsrapport pr for gruppeansvar 130 Økonomiavdeling 6. Regnskapsrapport pr for gruppeansvar 170 Kultur 7. Regnskapsrapport pr for gruppeansvar 2 Undervisning og barnehage 8. Regnskapsrapport pr for gruppeansvar 300 Helse 9. Regnskapsrapport pr for gruppeansvar 310 NAV 10 Regnskapsrapport pr for gruppeansvar 316 Barnevern 11 Regnskapsrapport pr for gruppeansvar 330 Pleie og omsorg 12 Regnskapsrapport pr for gruppeansvar 340 Tjeneste for funksjonshemmede 13 Regnskapsrapport pr for gruppeansvar 400 Bygg og eiendom 14 Regnskapsrapport pr for gruppeansvar 410 Brann og beredskap 15 Regnskapsrapport pr for gruppeansvar 420 Kommunalteknisk enhet 16 Regnskapsrapport pr for gruppeansvar 460 Planavdeling 17 Regnskapsrapport pr for gruppeansvar 470 Landbruk og miljø 18 Sykefraværsrapport samlet 2.tertial 2013 II Saksdokumenter (ikke vedlagt): III Saksutredning: (Bakgrunn / Fakta / LA21/ Beredskapsforhold/ Økonomi/ Vurdering / Konklusjon) I henhold til våre rutiner og økonomireglement legges det opp til fire regnskapsrapporteringer i løpet av året: Pr.28 februar, 30.april, 31.august og 31.oktober. 27

28 Sak 58/13 Formannskapet behandler følgende rapporter: Regnskapsrapport pr og Kommunestyret behandler følgende rapporter: Tertialrapport med budsjettendringer pr og Ved behov for budsjettendringer utover tertialrapportering pr og 31.08, legges også disse fram for kommunestyret. Administrasjonssjefen skal uavhenging av disse rutinene rapportere om vesentlige endringer i anslag fra forrige rapportering Saksutredning Rapportering skjer på gruppeansvarsnivå gjennom at ansvarlig etatsleder rapporterer til administrasjonssjefen. Fagsjef for undervisning og barnehage rapporterer for gruppeansvar 2 der kommentarer gis innen de ulike tjenestenivå. Hvert enkelte gruppeansvarområde rapporterer fra lik mal/skjema utarbeidet for regnskapsrapportering. Skjema inneholder en talldel og en kommentardel med konklusjon/tilråding. Det skal også rapporteres anslag avvik ved årets slutt i kroner. Administrasjonssjefen viser til vedlagte rapporter fra det enkelte gruppeansvarsområde, jfr. saksvedlegg. Vurdering Administrasjonssjefen viser til gitte konklusjoner/tilrådinger for den enkelte gruppeansvarsområde, og ut fra dette gir følgende kommentarer: DRIFT: Rammeområde Sentrale styringsorganer Gruppeansvar 100 Sekretariat/info/arkiv, ingen nødvendige oppfølgingstiltak på nåværende tidspunkt. Gruppeansvar 110 Rådmannens kontor, Administrasjonssefen foreslår å flytte ansvarsområdet enslige mindreårige flyktninger fra gruppen rådmannes kontor til eget gruppeansvar. Nytt gruppeansvar for enheten enslige mindreårige flyktninger opprettes og gjelder fra Gruppeansvar 112 IKT, ingen nødvendige oppfølgingstiltak på nåværende tidspunkt Gruppeansvar 120 Personal, ingen nødvendige oppfølgingstiltak på nåværende tidspunkt. Gruppeansvar 130 Økonomiavdelingen, ingen nødvendige oppfølgingstiltak på nåværende tidspunkt. Gruppeansvar 170 Kultur, Inntektene på kinoen er betydelig lavere enn budsjettert. Svikt i inntektene på kinoen blir forsøkt kompensert ved å redusere driftsutgiftene på gruppeansvar 170 Side 28 av 34

29 Sak 58/13 Rammeområde Undervisning og barnehage Totalt for avdelingen Undervisning og barnehage Totalt viser regnskap pr august et overforbruk på nær 4 % i forhold til budsjett. Ansvar 20 Undervisningsadministrasjon Ansvar 2002 er i balanse med budsjett med et forbruk på 63 %. Ansvar 23 PP-tjenesten PPT har et avvik i forhold til budsjett på grunn av at refusjon fra samarbeidskommunene ikke er kommet inn. Dette utgjør 4,5 mill. Utgiftene avviker positivt 10 % i forhold til budsjett. Det er forventet et positivt avvik på nær på lønnsutgifter for pga stillinger har stått tomme store deler av året. Totalt er PPT forventet å gå med et overskudd i forhold til budsjett ved årets slutt. Ansvar 24 Barnehage Barnehage har et negativt avvik på 1 % i forhold til budsjett. Tilskudd til ikke-kommunale barnehager forskuddteres. Ikke-kommunale barnehager er regnskapsført med 60 % etter august. Dette er et positivt avvik på ca 4 % i forhold til budsjett. Ansvar 25 Skolefritidsordning SFO har et negativt avvik i forhold til budsjett på 3 %. Inntekten er vanligvis stabil i vinterhalvåret, men avtar / er mer uforutsigbar i sommerhalvåret. SFO må følges opp videre med tiltak for å gå i balanse ved årsslutt. Ansvar 26 Grunnskole Grunnskole har et negativt avvik på 2 % i forhold til budsjett. Grunnskole er det største tjenesteområdet innen gruppeansvar 2, og har derfor stor betydning for totalresultatet blir i balanse. En del av avviket er refusjonberetigede utgifter som vil gå i balanseved årets slutt. Enkelte skoler har likevel et overforbruk i forhold til budsjett på lønn som krever tiltak. Ansvar 28 Voksenopplæring Totalt viser regnskap et positivt avvik i forhold til budsjett. 66 % av budsjetterte refusjoner er kommet inn pr mars. Vo har i denne perioden jobbet godt på inntektssiden slik at de har fått tildelt mer i refusjoner fra andre enn tidligere. Vi holder deler av stillinger vakante da vi ikke har tilstrekkelie med plass til å fylle opp med enda flere elever og lærere, noe som ville kunne gitt enda mer på inntektssiden uten at det ville berørt utgiftssiden i like stor grad. Voksenopplæringa får slik ikke brukt sitt potensiale både på utgiftsiden ved at nødvendige innvesteringer blir holdt tilbake og inntektssiden ved at vi stadig må si fra oss muligheter til inntekter pga plassmangel. Voksenopplæringa forventes å være i balanse med budsjett ved årsslutt. Ansvar 29 Kulturskole Totalt viser regnskap et negativt avvik i forhold til budsjett. Dette skyldes at Leirfjord kommunes andel ikke er regnskapsført pr august. Kulturskolen forventes å være i balanse med budsjett ved årsslutt. Side 29 av 34

30 Sak 58/13 Rammeområde Helse og velferd Gruppeansvar 300 Helsesektor Regnskapet ser ut til å gå i relativ balanse sett mot budsjett. Imidlertid er det endel uavklarte spørsmål, deriblant kjøp av legevaktsfoprmidling fra sykehuset, som kan medbringe en økt kostnad fremover. Det er for tidlig å si noe sikkert om dette ennå, da saken utredes. Anslag avvik ved årsslutt kr Gruppeansvar 310 NAV Gruppeansvar 316 Barne- og ungdomsvern, henviser til vedlagte regnskapsrapport for barnevern Alstahaug fra Leirfjord kommune (vedlegg 10). Gruppeansvar 330 Pleie omsorg, Forventer et merforbruk ved årsslutt på kr. 1 mill. Overforbruket som er estimerer, vil i all hovedsak dreie seg om kjøp av tjenester. Dvs. overliggerdøgn sykehus (kr.4200 pr.døgn), døgnleie Dønna (kr.2575 pr.døgn). Pr.dd. snart forbrukt årets budsjett (1 mill.) Det er også kjøpt vikartjenester Valmon for å kunne avvikle ferie i hele Pleie-omsorg. Det er en del etterbetaling/fakturering på dette. Gruppeansvar 340 Tjeneste for funksjonshemmede, På grunn av nye tunge saker innen tjenesten for funskjonshemmede er det forventer et merforbruk ved årsslutt på anslagsvis kr. 1,4 mill Rammeområde Plan og utvikling Gruppeansvar 400 Bygg eiendom, ingen nødvendige oppfølgingstiltak på nåværende tidspunkt Gruppeansvar 410 Brann og beredskap, ingen nødvendige oppfølgingstiltak på nåværende tidspunkt. Gruppeansvar 420 Kommunalteknisk enhet, Alle ansvarsområder i kommunalteknisk enhet er i henhold til budsjett, med unntak av 6400 Veg som har et merforbruk på ca kr sammenlignet med tilsvarende periode i Som tiltak utover høst/vinter foreslås: -forskyving av vinterberedskap, fra , 2 helgevakter, 12 ukevakter og 4 helgevakter). - gjennomgang av brøyteroder mht. optimalisering av kommunalt ansvar, herunder skille klart mellom privat og offentlig areal jfr. gjeldene arealplanstatus. Berørte private oppsittere tilskrives. - økt oppfølging av eksterne brøyte- entreprenører Gruppeansvar 460 Plansektor, ingen nødvendige oppfølgingstiltak på nåværende tidspunkt. Gruppeansvar 470 Landbruk miljø, ingen nødvendige oppfølgingstiltak på nåværende tidspunkt Side 30 av 34