SLUTTRAPPORT FOR PROSJEKTET NY SJANSE I BYDEL NORDSTRAND FOR 2005

Transkript

1 SLUTTRAPPORT FOR PROSJEKTET NY SJANSE I BYDEL NORDSTRAND FOR 2005 Tilskudd til kommunale tiltak for innvandrere Kap. 521, post 62 del 3 for 2005 Lønnet kvalifisering etter modell av introduksjonsordningen Kommune/bydel: Oslo kommune- Bydel Nordstrand Prosjektets navn: Ny Kontaktperson for prosjektet : Binh Nguyen tlf Epost: binh.nguyen@bns.oslo.kommune.no Susan Johnsen tlf Epost: susan.johnsen@bns.oslo.kommune.no Prosjektansvarlig (etat, avdeling): Nordstrand sosialsenter kvalifiseringskontor under mottaksteam. Kort beskrivelse av prosjektet for webpublisering (max 70 ord): Prosjektet Ny i Bydel Nordstrand tilbyr innvandrere som er langtidsarbeidsledige smottakere og spesielt kvinner et heldags- og helårskvalifiseringsprogram. Målet med prosjektet er å bidra til at deltakere i størst mulig grad blir økonomisk og sosial selvstendig. Programmet inneholder tiltak som kvalifiserer deltakere til ordinært arbeid eller utdanning og styrker deres deltakelse i samfunnslivet. Tett oppfølging, fast kontaktperson, individuell tilrettelegging av program er viktige metoder i prosjektet. Lønnsavdelingen utbetaler kvalifiseringsstønad ut fra faktisk frammøte i programmet. 1. Beskriv kort: a. Prosjektets målsetting: Overordnet mål med prosjektet er å gi deltakere størst mulig grad av økonomisk og sosial selvstendighet. Konkret vil prosjektet bidra til at flest mulig av deltakerne får en fast tilknytning til det ordinære arbeidsmarkedet. For andre deler av målgruppen vil det være hensiktsmessig å vurdere andre målsettinger som utdanning, trygderettigheter eller annen form for egenkvalifisering. b. Målgruppe: Prosjekts målgruppe er innvandrere med lang botid i Norge som er uten fast tilknytning til arbeidslivet og som er avhengige av. Innenfor denne målgruppen vil prosjektet prioritere kvinner i familiesituasjon. Erfaringsmessig er gjerne mannen den mest aktive i familiens kontakt med offentlige instanser. Dette kan føre til at mannen er mer synlig i systemet, og dermed mer tilgjengelig i forhold til ordinært tiltaksarbeid. På grunn av omsorgsarbeid for barn, svakere språkferdigheter og lavere yrkesaktivitet fra hjemlandet blir kvinner ofte mindre synlige og har faktisk størst behov for kvalifisering. 1

2 c. Antall deltakere: En kort beskrivelse av uliker faser før en person blir tatt inn i prosjektet og kalt deltaker. Disse fasene er henvisningsfase, kartleggingsfase, tilretteleggingsfase og inngåelse avtale om deltakelse i Ny. Rekruttering av deltakere i Ny skjer gjennom sosialsentet. Saksbehandler på sosialsenteret henviser aktuelle klienter som oppfyller kriterier til prosjektet. Programrådgiver får navn eller ID til klienter og går deretter raskt gjennom sosialsaken til klienter for å sjekke om de er i målgruppen: botid, speriode, behov for kvalifisering/formidling til arbeid, beløp mottatt i økonomisk, helsetilstand, bolig og familiesituasjon. Programrådgiver gjennomgår også selv listen over alle klienter og plukker ut aktuelle deltakere. Fra prosjektet ble satt i gang har totalt 59 klienter blitt vurdert i Mange oppfyller ikke krav for deltakelse i Ny ut fra opplysninger i deres sosialsak. Som for eksempel at de ikke har fastbolig; er under behandling for diverse helseproblemer; eller er mer aktuelle for trygd. Noen har ikke behov for kvalifisering eller behov for økonomisk er mye lavere enn kvalifiseringsstønaden i programmet. Aktuelle klienter blir kalt inn til kartleggingssamtale med programrådgiver. Det benyttes kartleggingsskjema for å vurdere om personer er aktuell for deltakelse i Ny samt behov for kvalifisering og tilrettelegging av program: barnehage plass, registrering/testing på skole, bolig, helseutredning, trekantsamtale med Aetat etc. I 2005 ble 26 personer av 59 som innkalt til kartleggingsamtale. Av dem ble fire menn nedprioritert fordi deres ektefelle var i prioritert gruppeen. En kvinne var gravid og derfor ikke aktuell, to hadde for omfattende helseproblemer slik at de ikke kunne møte opp daglig og to personer kunne ikke delta på grunn av familiesituasjonen. I tilretteleggingsfasen er hovedfokuset det praktiske arbeidet rundt hver enkel aktuell kandidat. Som for eksempel kontakt med Aetat for trekantsamtale, innsøkingskurs hos Aetat, kontakt med Oslo Vo Skullerud vedr. skoleplass, kontakt med bydelen for barnehageplass, arbeid med å lage fulltidsprogram, motivasjonsarbeid etc. Vi har jobbet med tilrettelegging av 17 kandidater. En flyttet ut av bydelen midt i denne prosessen. En sluttet og oppga at han har skaffet seg arbeid etter å ha deltatt i to dager på jobbsøkingskurs hos Aetat. En må fortsatt jobbes videre med i forhold til motivasjon. En venter på barnehageplass for oppstart. Aavtale om deltakelse i Ny gjelder fra dato deltaker får et fulltidsprogram og har fått et vedtak fra sosialsenteret om å starte i prosjektet. Avtalen om deltakelse utløser rett til kvalifiseringsstønad. I 2005 fikk totalt 13 deltakere vedtak fra sosialsenteret om å starte i fulltids kvalifiseringstiltak hjemlet i Lov om sosiale tjenester og de inngikk også avtalen om deltakelse i prosjektet Ny. En ble skrevet ut i desember på grunn av brudd på reglement. En fikk permisjon i november på grunn av langvarig sykdom hos barna. 2

3 d. Gjennomføring av tidsplan for prosjektet: Planlegging og startfase: Prosjektet ble formelt startet opp da tidligere flyktningkonsulent på Nordstrand sosialsenter begynte å jobbe med prosjektet. Internt var det blant annet jobbet med konkrete opptakskriterier, rutiner for samarbeid med sosialsenteret, rutiner for utbetaling gjennom lønnsavdelingen, rutiner for opptak av deltakere, barnehageplass, utarbeidelse av skjemaer etc. Eksternt ble det opprettet kontakt med Aetat for igangsetting av samarbeid, kontakt med Rosenhof VO for norskkurs, opparbeidet kontaktnett av personer og instanser som jobber med Ny. Fortløpende startet kartlegging av henviste. Det ble laget fulltidsprogram for deltakere Iverksettelse: Ny var i full gang med tilrettelegging, inngåelse av avtaler om deltakelse og oppfølgingsarbeid: En stor del av arbeidet er lagt ned i kartlegging og motivasjonsarbeid av deltakere. Tilrettelegging av forhold rundt hver enkelt deltaker er krevende og uten tvil et viktig ledd i hvor fort deltaker kan starte i programmet. Det ble foretatt en evaluering om samarbeid med Aetat lokalt og med deltakere Under oppfølgingsmøtet med UDI ble samarbeidet med bydelens norskundervisningssenter evaluert. e. Organisering og samarbeid mellom de involverte parter i prosjektet: - Internt samarbeid: Prosjektet er organisatorisk lagt under sosialsenteret i bydelen, men samlokalisert med Kvalifiseringskontoret hvor tiltaksarbeid, flyktningarbeid og introduksjonsprogram er representert. Det blir derfor et tett faglig samarbeid mellom Ny og resten av tiltaksavdeling. Det er fast faglig møte hver uke på Kvalifiseringskontoret for erfaringsutveksling og saksdrøfting. Samarbeidet med saksbehandlere skjer fortløpende og etter behov. Samarbeidet med Lønnsavdeling vedr. utbetaling av kvalifiseringsstønad og Avdeling for barn og ungdom vedr. barnehageplass følger samme rutiner som Introduksjonsprogrammet. - Eksternt samarbeid: Det har allerede eksistert en samarbeidsavtale mellom bydelen og Aetat Oslo Sør vedr. prosjektet Fokus På Framtid. Det ble bestemt at samarbeidet mellom Ny og Aetat også legges under denne avtalen. I avtalen inngår rutiner for henvisning, trekantsamtale, oppfølgingsansvar og tilgang til kurstilbud mellom Aetat Oslo Sør og bydel. Det er også inngått avtale om samordning av ytelser med Aetat. Andre samarbeidspartnere er Oslo VO Skullerud og Lambertseter Norskundervisning for kvinner. Prosjektet har også etablert samarbeid med SFO, barnehager, private bedrifter og næringslivet som for eksempel Euro Pris, Coca- Cola, sykehjem som tilbyr språk/arbeidspraksisplass til deltakere. 2. Redegjør for hva som er gjort hvordan hva prosjektet særlig har lykkes med: 3

4 I henhold til Rundskriv 04/53 skal prosjektet være et forsøk å implementere grunnelementene i introduksjonsordningen til en ny målgruppe nemlig innvandrere som er langtidsarbeidsledige smottakere. Vi brukte Introduksjonsloven som modell. Følgende arbeid ble tatt i bruk: tett oppfølging, fastkontakt person og individuelt tilrettelegging. Program er fulltid og helårig. Individuell plan som er basert på grundig kartlegging skal inneholde tiltak/aktiviteter som rettes mot mål om arbeid eller utdanning. Det innføres utbetaling av kvalifiseringsstønad knyttet til frammøte og følger arbeidslives regler for fravær. I dette forsøket oppdager vi raskt at noe justeringer eller avvik fra Rundskrivet må foretas for å oppnå målet. Her skal vi gi en nærmere redegjørelse for de viktigste elementene i vårt prosjekt og hva vi har lykkes med. Fast programrådgiver med ansvar for tett oppfølging. Hver enkelt deltaker får en fast programrådgiver. Vedkommende har ansvar for tilrettelegging av ulike kvalifiseringstiltak og gir en tett og helhetlig oppfølging av deltaker: arbeid/opplæring, bolig, helse, nettverk, familie etc. Det utarbeides et oppfølgingsskjema som dekker de ovennevnte områdene og gjør oppfølgingsarbeidet mer oversiktelig (vedlegg). Rådgiver har også koordineringsansvar og trekker inn ulike samarbeidspartnere når det er aktuelt. Under dette ligger det krav til kontaktperson om tilgjengelighet, evne til å gi støtte/motivere, men også stille krav på en realistisk måte. Programrådgiver må også kunne beherske kunsten å ha forskjellige roller som rådgiver, hjelper og veileder. - Kartlegging av deltakere gjennom eget kartleggingsskjema og samtaler er viktig å starte med. Viktige elementer i kartleggingen er bakgrunnopplysninger, familiesituasjon, kompetanse, utdanning, yrkeserfaring, både fra hjemland og fra Norge, økonomi, bolig, psykososiale forhold, nettverk med mer. Dette er ikke bare for å fange opp de som har behov for kvalifisering, men også for å få deltaker til å være bevisst på deres egne ressurser og hvordan disse ressursene tas i bruk. I tillegg gir det oss grunnlag for å kunne jobbe med tilrettelegging i forhold rundt deltaker slik at han/hun raskt kan starte i program. Erfaringmessig viser det seg at når vi jobber grundig og helhetlig med kartlegging og tilrettelegging fører det i større grad til at kvalifiseringsplanen er gjennomførbar. Vi har utarbeidet et enklere skjema enn det som blir tatt i bruk i introduksjonsprogrammet (vedlegg). De fleste deltakerne har vært gjennom mange kartlegginger og mye av informasjonen allerede ligger i mappen. Vi er opptatt av å få fram de mest oppdaterte opplysninger og ressurser hos hver enkelt deltaker. Heldags- helårig og individuelt tilrettelagt program har vært et viktig kriterie i Ny og er en utfordring for både bydelen og mange deltakere. Et fulltidsprogram med tett oppfølging og individuell tilrettelegging fører til at deltaker raskere kan skaffe seg arbeidserfaring, ordinært arbeid eller utdanning enn de ville ha gjort i en passiv tilværelse som mottaker av. Planen innholder mål, både langsiktige og kortsiktige, konkrete tiltak, tidsbruk og ansvarfordeling (vedlegg). Den tar utgangspunkt i den enkeltes mål, forutsetninger og kvalifiseringsbehov. Dette er derfor veldig individuelt. Likevel innholder planen viktige elementer som blant annet norskopplæring med samfunnskunnskap, arbeidspraksis, språkpraksis, realkompetansevurdering, ordinær- og individuelt Amo kurs fra Aetat. Andre tiltak som kan brukes i programmet er nettverksbygging/språktrening i åpen barnehage, fysisk trening på Aktiv på Dagtid, fysikalsk behandling, selvstudie, fast møte med rådgiver for motivasjonsarbeid, samarbeid med minoritetsrådgiver, kontakt med flyktningguide 4

5 Men overgangen fra en passiv tilværelse i mange år og fra en tilstand med uavklart helseproblematikk, manglende motivasjon til aktivt og fulltids kvalifiseringsopplegg fra dag en virker uoverkommelig for noen. Her er flaskehalsen og årsaken til avbrudd, dårlig oppmøte og prestasjonsangst. Vi har valgt en opptrappingsmodell for personer som trenger en gradvis overgang til fulltidsprogram. Deltakere kan starte i program med 50% første måned og 75% andre måned og målet er fulltidsprogram innen tre måneder. Gjennom Ny ønsker vi å løfte og gi deltaker mestringsfølelse for å unngå at de opplever et nytt tilbakeslag. Av 13 deltakerne er det en som begynte med denne modellen. En kvinnelig deltaker som aldri har vært i arbeid i hjemlandet og har heller ikke deltatt i noe aktiviteter siden hun kom til Norge i slutten av Hennes minste barn var ett år og to måneder da hun begynte i programmet. Hun startet med 16 timer i september, 25 timer i oktober og 30 timer i november. Hun forblir i programmet og er nå motivert til å komme seg ut i arbeid, noe som ikke var tema under kartleggingssamtale. Et tett samarbeid med introduksjonsordningen gjør det mulig for oss å organisere programmet under juleferie. Når skoler var stengt og undervisning avsluttes I samarbeid med programrådgiver i introduksjonsprogram kunne vi arrangere egne aktiviteter og tilby deltakerne ulike programmer fra kl. 09:00 kl. 14:00 for dagene før jul og i romjulen. Vi oppnådde dermed i stor grad kravet om heleårlig. Skattefri kvalifiseringsstønad knytet til frammøte i program: Ved deltakelse i programmet får deltakere utbetalt kvalifiseringsstønad på samme nivå som nåværende introduksjonsstønad og samordning med andre ytelser: trygd, kurspenger, arbeidsinntekt etter prinsipper i Introduksjonsloven paragraf 12.Utbetaling skjer gjennom lønnsavdelingen og deltaker får lønnslipp som vanlig ansatte i bydelen Dette vil utvilsomt skape en arbeidstakeridentitet i stedet for sosialklientidentitet. Bydelen har lagt seg på en modell som gir godtgjøring for innsats, ikke behovsprøving på linje med. Vi etterstreber et system som gir deltaker en innføring i arbeidslives regler og normer og gjennom sin egen innsats kan de stå på egne bein. Når vi har lagt oss så tett opp til introduksjonslovens økonomiske samordningsprinsipper opplever vi at fokus i vårt og deltakers arbeid rettes i høy grad mot kvalifisering/tiltak og ikke økonomi. Noen merker en økonomisk gevinst hvis de jobber ekstra og ser dermed mulighet for å bli økonomisk selvhjulpen. Andre gode grep: Mangel på barnehageplass har vært en hindring i å kunne tilby kvinner med små barn Ny. Bydel Nordstrand er blant bydelene med dårlig dekning av barnehageplass i Oslo kommune. Vi har fått til et vedtak om å prioritere barn til deltakere fra Ny og Introduksjonsprogram. De har fått egen prioriteringskode. Prosjektet har en god forankring i ledelse på sosialsenteret og oppover i Avdeling for sosialog velferd. Dette gjør at arbeidet med å utvide kvalifiseringstilbud, opprette nye tilbud eller behov for samarbeid internt får raskt gjennomslag. Vi har utvidet tilbudet om Migranorsk fra 6 datamaskiner/plasser til 10 datamaskiner/plasser. Kvalifiseringskontoret har fått til et undervisningsrom utstyrt med TV og DVD. Dette gjorde det mulig for oss å kunne tilby deltaker kurs innen data, bruk av Internett, DVD undervisning i botrening, husholdsregler 3. Redegjør for resultater av prosjektarbeidet: Iverksettelse av et kvalifiseringstiltak i Introduksjonsordningens ånd. 5

6 Prosjektet har i samarbeid med deltakere laget et helhetlig oppfølgingsprogram som er individuelt tilrettelagt med fokus på kvalifisering og formidling til arbeid. Prosjektet har kommet godt i gang. Det er etablert eksternt samarbeid med Aetat Oslo Sør, Oslo VO Skullerud, AOF i bydelen, private bedrifter for de respektive samarbeidsformålene. Internt i bydelen er det holdt informasjon om prosjektet og inngått samarbeid med ulike instanser med forskjellig formål: kultur- og oppvekstavdeling for barnehageplasser, lønnsavdeling for utbetaling av stønad til deltakere, hjemmetjenester for arbeidspraksisplass Alle viktige skjemaer og rutiner er godt innarbeidet: kartleggingsskjema, avtale om deltakelse samt fraværsreglement, vedtak med lovhjemmel, trekantsamtale med Aetat... Prosjektet er med i nettverk for samarbeidet mellom bydeler i Oslo. Evaluering Prosjektet har allerede foretatt en evaluering vedr. samarbeid med Aeat i november Det kom fram at ansvarsfordeling, henvisningsrutiner, trekantsamtaler og oppfølgingsansvar er bra og tilfredstillende. Vi ønsker å bli bedre i å få innsikt i hverandres fagområder. Ny ønsker å ha mer oversikt over kurstilbudet fra Aetat, og Aetat skal være klar over nødvendigheten av tiltakskjeder i Ny. Vi har laget et foreløpig evalueringsskjema for deltakere, og evalueringen ble gjennomført Noen deltakere hadde arbeidspraksisplass og deltok derfor ikke i evaluering. Det var kun fem som svarte på evalueringsskjema og alle er kvinner. Det kom fram at alle er fornøyde med sitt program som er tilpasset deres helse, familie og kvalifiseringsbehov. Det er delt mening om fulltidsprogram vil hjelpe dem å komme seg fort til arbeid/utdanning. Alle svarte at språk er det viktigste for dem for å komme seg ut i jobb eller ta videre utdanning. Alle er fornøyde med kontakten med programrådgiver i forhold til tilgjengelighet, råd og samarbeid. Det er en positiv evaluering men den er likevel ikke representativ på grunn av få deltakere og samme kjønn. Redegjørelse for status til deltakerne: Nasjonalitet Kjønn Alder Botid Periode med 1 - Vietnam ( gift med 1 barn ) M 43 år 20 år 11år Innhold i programmet per Arbeidspraksis på Coca Cola 5 dager i uke. Økonomi Lønn fra Ny Selvhjulpen Merknad Praksisperiode avsluttes i mars. Mulighet for tilkalthjelp. 2- Libanon - Syria (gift med 1 M 35 år 5 år 4år Kurs fra Aetat: Pleie og omsorg 5 dager Kursstønad fra Aetat og supplerende stønad fra Ny Sjanse Selvhjulpen. Kurs avluttes i 17 februar. Er blitt lovet kontrakt i 6 mnd etter endt praksis på Ryenhjemmet 6

7 3- Somalia (separert, samvær med 2 barn ) M 39 år 13 år 5 år Fikk innvilget individuelt Amo kurs: drosjesjåførkurs Supplerende Det er garantipakke: jobbe som drosjesjåfør etter endt kurs. 4- Irak (gift med 5 M 44 år 4 år 4år Permisjon pga omsorg for to alvorlige hjertesyke barn Fikk ikke stønad fra Ny Mottar Fikk permisjon I november 5- Irak (gift med 3 M 29 år 5år 3år Ble skrevet ut av Ny fram til Irak kurder (gift med 2 K 31 år 2,5 år 2,5 år Fulltidsprogram ved Quo Vadis for analfabeter Selvhjulpen. 7- Irak (gift med 2 barn ) K 34 år 2,5 år 2,5 år 4 dager norsk opplæring og en dag selvstudie (sluttet praksis i butikk pga graviditet ) Sjanse Selvhjulpen Har fått barn i januar Fikk permisjon uten stønad i Somalia (enslig med 4 barn K 35 år 4 år 4år Norsk opplæring, Migranorsk og åpen barnehage 5 dager Selvhjulpen 9- Irak (gift to K 35 år 2,5 år 2,5år Norsk opplæring, Migranorsk og åpen barnehage 5 dager Selvhjulpen 10- Iran (skilt. Voksen K 54år 10 år 10 år 1 dag med fysisk trening, 1 dag med fysikalsk behandling, samarbeid med lege,, rehabiliterings penger og supplerende Har søkt om yrkesrettet- Attføring. Startet arbeidpraksis i SFO i januar. 7

8 programrådgiver og Aetat vedr. søknad om attføring. 11- Philippine (separert, 2 M 40år 4år 3år Norsk opplæring 5 dager i uken og supplerende Skal jobbes med å ha to dager språkpraksis 12. Somalia (Enke, voksen K 58 år 11år 10 år Migranorsk opplæring, grunnskole opplæring og 3 dager arbeidspraksis på hjemtjenester Praksispenger fra Aetat, supplerende lønn fra Ny, supplerende 13. Irak (gift og 3 M 35 år 5år 5år Innsøking kurs hos Aetat Fikk ikke utbetaling pga ikke levering av frammøteliste På grunn av dårlig oppmøte mistet han tilbud om kurs for Aetat 4. Beskriv kort de største utfordringene: Et mer profilert kvalifiserings- og formidlingsarbeid Ny Sjanse skal bidra til kvalifisering og mestring. Erfaringer vi har viser at den enkeltes behov for kvalifisering er svært forskjellig. Noen trenger kun arbeidserfaring for å kunne lykkes i å skaffe seg arbeid. Andre mangler nettverk for å komme seg inn i arbeidslivet, en innføring i arbeidslivskultur, forståelse for uskrevne normer i arbeidsmiljø eller kan ha behov for langt mer. Programmet må derfor kunne inneholde et varierende sysselsettingstiltak. Arbeidspraksis, jobbsøkingskurs, Amokurs er de vanlige kvalifiseringstiltakene. Dette er likevel ikke tilstrekkelig for at deltakere kan skaffe seg jobb. Vi merker behov for å styrke arbeidet mot både arbeidsgiver og deltaker. Vi ønsker å jobbe mer målrettet mot potensielle arbeidsgivere som Posten, NSB eller private vikarbyrå. Etablering av samarbeid med arbeidslivets parter er også avgjørende for rekrutteringsarbeidet. Det er ofte mangel på kontakt, kjennskap og nettverk i arbeidslivet som gjør formidlingsarbeid vanskelig og at deltakere går lenge arbeidsledig. Overfor deltakere skal vi jobbe med å øke bevisstheten, forståelse for formelle og uformelle krav i arbeidslivet. Etter mange års arbeidsledighet er de fleste deltakere uforberedt i møte med basisforventninger fra arbeidsgivere. Tilbakemeldinger vi har fått fra arbeidsgivere når deltakere har startet i arbeidspraksis dreier seg blant annet 8

9 om upresist oppmøte, dårlig hygiene, dårlig samarbeidsevne Det er viktig å styrke deltakernes evne til oppmøte, instruksjon, selvstendighet i arbeid, viktigheten av god hygiene, språkbruk, forståelse for normer, tilpasning, fleksibilitet, forhold til kollegaer, sjefer Et mer hels relatert program i Ny : Det er nødvendig å ha god fysisk og psykisk helse for å kunne mestre daglige krav både hjemme og i jobbsammenheng. Vi merker at mange deltaker sliter med uavklarte helseproblemer. De sliter med å takle en helt ny tilværelse med full aktivitet. Så lenge deltakerne sliter med dette ser vi at de ikke klarer å mobilisere nok ressurser til å lære eller delta på aktiviteter. Vi ser det derfor som viktig å ha et system som støtter deltaker med sine helseproblemer: sette ord på hva de sliter med, fanger opp angst/ frykt; og forebygge helseproblemer ved å gi informasjon/øke forståelse for psykiske reaksjoner som følger av endringer i livet. Vi ønsker å kunne gi flere helsetilbud og legge disse inn som en del av programmet. Tilbud kan være helseundervisning, fysioterapi, fysisk aktivitet, samtalegrupper, veiledning i ernæring, kosthold, egeninnsats, livsstil, familiesamliv, rusproblematikk Hvordan sikrer kommunen at erfaringer fra prosjektperioden/prosjektet videreføres i arbeidet med kvalifisering av langtidsledige innvandrere i kommunen? Prosjektet er med både i et formelt samarbeidsnettverk ledet av Helse og velferd etaten i Oslo kommune og uformelt samarbeid mellom bydelene som driver Ny. Ny i Bydel Nordstrand er som nevnt lokalisert sammen med tiltakskonsulenter som også jobber med kvalifisering av langtidsledige innvandrere. Gjennom dette forum vil bydelen sikre at prosjektets erfaringer utveksles og videreføres i kommunen og bydelen. 6. Utarbeidet materiell, metoder og rutiner skal vedlegges rapporten Det er lagt ved forsjellige skjemaer som blir brukt i Ny. Ny bruker i stor grad samme skjemaer som Introduksjonsprogrammet, men med litt variasjon. Sted: Bydel Nordstrand Dato: Underskrift: 9

10 10