MØTEINNKALLING. Kommunestyresalen, Kommunehuset

Transkript

1 Frosta kommune MØTEINNKALLING Utvalg: Møtested: Formannskapet Kommunestyresalen, Kommunehuset Dato: Tidspunkt: 09:00 Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf , fax eller e-post Er noen inhabile i en sak, må det meldes fra om dette. Vararepresentanter møter etter nærmere innkalling. Frosta, Johan Petter Skogseth Ordfører Arne Ketil Auran Rådmann Side1

2 SAKLISTE Utvalgssaksnr: Sakstittel Lukket Arkivsaksnr. PS 61/14 RS 28/14 RS 29/14 RS 30/14 RS 31/14 RS 32/14 RS 33/14 Referatsaker Orienteringer fra ordfører Orientering Værnesregion Lik tjeneste - felles pris - hytterenovasjon - slambehandling Vurdering - Endring av garanti Frosta golfklubb Forenklet økonomisk rapportering - pr Kommunereformen-foreløpig faktagrunnlag for diskusjon 2014/ / / /2904 RS 34/14 Protokoll Regionråd /2897 RS 35/14 Henvendelse vedr. eventuell ny avtale - Tilbakemelding etter møte 2012/3260 RS 36/14 PS 62/14 PS 63/14 Virksomhetsoverdragelse fra Innherred Produkter AS til Fides AS Finansiering av overskridelser forprosjekt Frostating Søknad fra Regionalt pilegrimssenter Stiklestad 2014/ / /2252 PS 64/14 Logtun kirke og Attreisningsnemnda 2014/2318 PS 65/14 PS 66/14 PS 67/14 PS 68/14 PS 69/14 Bosetting av flyktninger i Frosta kommune - framtidig organisering og omfang Helse og omsorg -Tiltak for å tilpasse drift til fremtidige økonomiske rammer Organisering Interkommunalt Utvalg mot Akutt forurensing (IUA) ny samarbeidsavtale og vedtekter Fastsetting av valgdag ved Kommune og Fylkestingsvalget 2015 Trygghetsvarslere - ansvar for fremtidig eierskap/investering og drift 2014/ / / / /2860 Side2

3 Side3

4 PS61/14Referatsaker RS28/14Orienteringerfraordfçrer RS29/14OrienteringVærnesregion Side4

5 Virksomhetens navn Side5 file:///c:/ephorte/pdfconvprodir/ephortefro/121895_fix.html Side 1 av Fra: Berit Johansen[Berit.Johansen@ir.nt.no] Dato: :01:22 Til: FRO.Postmottak.Frosta.kommune Tittel: Lik tjeneste - felles pris - hytterenovasjon - slambehandling Rådmannen i Frosta Deres ref: Vår ref: SAM 2013/33 Dato: LIK TJENESTE - FELLES PRIS - HYTTERENOVASJON SLAMBEHANDLING Som vi har orientert om tidligere har Innherred Renovasjon IKS i lengre tid arbeidet med å foreslå at alle deltagerkommunene i selskapet skal ha lik pris og lik tjeneste. For å få dette formelt i orden har det vært nødvendig å endre selskapsavtalen i selskapet. Etter at selskapets representantskap har behandlet saken i 2 møter ble det i møte fattet vedtak som gjør det mulig med lik pris til lik tjeneste. Administrativt har vi hatt en målsetting om at deltagerkommunene skulle få forslag til ny selskapsavtale oversendt i god tid før ferien slik at det var mulig å få kommunene sin godkjennelse tidlig i høst. Dermed kunne vedtaket iverksettes fra og med året Imidlertid ble det i representantskapsmøte pekt på fra revisjonen sin side at fylkesmannen på vegne av Miljødirektoratet uttrykte sterk tvil om det var mulig å fastsette lik pris (likt gebyr) etter ny forskrift og nye retningslinjer for beregning av selvkost. Da dette vil berøre alle renovasjonsselskap (de fleste) i landet som har felles pris (gebyr) tok vi kontakt med KS Bedrift i håp om at de kunne bidra til en avklaring omkring dette. Nytt forslag med høringsuttalelser vedrørende ny veileder ligger til behandling i Miljødirektoratet og inntil de har tatt en beslutning finner vi det, etter anbefaling fra KS Bedrift, hensiktsmessig å avvente den. De signalene KS Bedrift har fått tyder på at vi ikke kan forvente tilbakemelding fra Miljødirektoratet før etter sommeren. I den nye selskapsavtalen foreslår vi også at de kommunene som i dag har overlatt behandling av slam til Innherred Renovasjon IKS, og også de som i framtiden ønsker det, tildeler selskapet enerett for dette. Nærmere orientering og begrunnelse for dette vil komme når saksdokumentene oversendes kommunene for behandling. Når det gjelder hytte- og fritidsrenovasjon for de kommuner som ennå ikke har innført det, det vil si hele Verdal Kommune og hytter på øst side av E6 i Levanger Kommune, er ikke det berørt av nevnte endringer i selskapsavtalen. Her har tidligere Klima og forurensningsdirektoratet nå Miljødirektoratet i et brev til Fylkesmannen i Nord-Trøndelag, datert , fastslått at kommunene har plikt til å sørge for et tilfredsstillende tilbud og system for innsamling av husholdningsavfall og at fritidseiendommer kommer inn under det begrepet. Innherred Renovasjon tar derfor sikte på å etablere ordninger for hytte- og fritidsrenovasjon i De berørte kommuner vil bli kontaktet og naturligvis involvert i dette arbeidet.

6 Virksomhetens navn Side6 file:///c:/ephorte/pdfconvprodir/ephortefro/121895_fix.html Side 2 av Med hilsen Stig Arild Myhre Økonomisjef Kopi: KomRev v/terje Wist, Postboks 140, 7601 LEVANGER KS Bedrift v/tone Molvær Berset, Postboks 1378 Vika, 0114 OSLO

7 Frosta kommune Deres ref Vår ref: Dato 2013/ Notat Endring av garanti Frosta golfklubb Frosta kommune mottok forespørsel om garanti fra ny bank , for å erstatte tidligere gitt garanti i saken. Ny nedbetalingsplan ble mottatt Ny garanti medfører følgende: 1. Frosta golfklubb har ikke betalt avdrag i overføringsperioden. Samlet sett medfører dette at avdrag for 9 mnd. er lagt til eksisterende gjeld, uten at dette har medført forlengelse av garantiperioden. 2. Nedbetaling av lån endres fra serielån til annuitetslån. Dette medfører mindre terminbeløp for golfklubben i starten av garantiperioden. Annuitetslån gir lavere nedbetalingstakt på hovedstol enn i opprinnelig vedtak. Garantiperioden er uforandret. Ordfører og undertegnede vurderte saken som ikke prinsipiell etter delegeringsreglementets kap. 7. Signerte dokumenter er oversendt banken og formannskapet orienteres om løsningen. Geir Olav Jensen Side7

8 Periodisk rapport Regnskap pr Periodisk rapport er utarbeidet iht. bestemmelser i økonomireglementets pkt Rapporten inneholder forenklet rapportering for perioden januar til juni. FINANSIELL UTVIKLING Husbanken har fastsatt rente frem til september. Renten pr. september vil være på 2,218 %. Renteutviklingen har vært forholdsvis stabil i inneværende år, med ett gjennomsnittsnivå på ca. 2,3 %. For øvrige långivere er ikke foretatt regulering siden forrige rapporteringstidspunkt, og flytende p.t.- rente er uendret på 2,25 %. Budsjettert gjennomsnittlig nivå for flytende rente 2014 var på 2,35 %. Lån med NIBOR-rente har blitt justert til 2,2 % fra 18.06, inkl. margin. Vedvarer rentenivået ut året, vil det kunne gi et positivt avvik på ca. 0,1 mill. kr. Regulering vurderes ved 2. tertial. Kommunen gjennomførte låneopptak tilknyttet investeringer og startlån i første tertial. Reguleringsforslag etter låneopptak er foreslått gjennomført innenfor gjeldende låneramme. RAMMETILSKUDD OG FRIE INNTEKTER Status pr Art Inntektstype Regnskap Reg.bud Restbeløp i kr Inng. i % Skatt på innt. og formue ,7 % Rammetilskudd ,1 % Inntektsutjevning ,7 % Tabellen ovenfor viser samlet innbetaling av 6 av 10 terminer av rammetilskuddet. Videre viser tabellen skatteinngang for januar-juni og inntektsutjevning for januar-mai. Siste tilgjengelig prognose fra KS viser en forventet mindre inntekt på ca. kr. 0,5 mill. kr. i forhold til opprinnelig budsjett. Denne prognosen tar utgangspunkt i befolkningstall og skatteanslag pr. inngangen til mai. Inntektstype Oppr. Bud Reg. bud. KS-mod Avvik Skatteinntekter Rammetilskudd Inntektsutjevning SUM Det vil fortsatt være usikkerhet til endelige inntekter innenfor skatt og inntektsutjevning for kommunen, men anslaget er gått ytterligere ned i forhold til 1. tertialrapport. Videre skatteinngang både nasjonalt og lokalt vil være avgjørende for videre utvikling. Revidert nasjonalbudsjett ga en liten økning på kr som følge av justeringer i inntektssystemet. Når det gjelder svikt i frie inntekter Side8

9 som følge av endrede skatteanslag, så meldes det at kommunesektorens samlede inntekter vil være uendret som følge av nedjustering av deflator (lavere lønnsvekst) og mindre demografikostnader. Samlet virkning for Frosta kommune er ikke klart på rapporteringstidspunktet. PERSONALUTGIFTER EKSKL. PREMIEAVVIK Tabellen viser at fast lønn (44,0 %) ligger i under måltall (44,8 %) etter første halvår Lønnsområdet totalt sett ligger noe over måltall, men prosentvis betydelig under tilsvarende periode for fjoråret. Premieavvik bokføres ikke før ved årsslutt, så dette er tatt ut fra rapporten nedenfor. Regnskap Buds(end) %- Regnskap Buds(end) % forbruk forbruk Fast lønn ,0 % ,2 % Vikarutgifter/Ekstrahjelp ,6 % ,0 % Overtid ,4 % ,6 % Annen lønn ,4 % ,5 % Sosiale utg./arb.giv.avg ,7 % ,7 % Sum ,8 % ,9 % Sum lønnsrefusjoner ,7 % ,3 % Totalbeløp ,4 % ,9 % I forbindelse med kjent underdekning i budsjettet etter 1. tertialrapportering, innførte rådmannen innkjøps- og ansettelsesstopp i kommunen. Det er forventet at dette vil gi positive virkninger på ubalansen frem mot årsskiftet. Samlet virkning vil være avhengig av blant annet vakanser som oppstår. Det er ikke meldt om øvrige avvik innenfor lønnsområdet, men det vises til kommentarer innenfor hver enkelt ramme. Det er mulig at det vil kunne komme behov innenfor spesialundervisning, samt at det er noe usikkerhet knyttet til refusjonsinntekter på pågående prosjekter. Samlede vikarutgifter fratrukket refusjonsinntekter ser ut til å ligge noe over budsjett for inneværende år for kommunen sett under ett. Samlet netto forbruk pr. første halvår er på 53,88 %. Det er store forskjeller i mellom rammene: Ramme Regnskap Reg.budsjett Forbruk Sentraladministrasjon (inkl.-f.utg./pol.tj.) ,90 Enhet oppvekst ,43 Enhet for helse og omsorg ,86 Enhet for teknisk område og landbruk ,48 ALLE ,88 Side9

10 DRIFTSRAMMER VED 1. HALVÅR Hovedansvar Regnskap Budsjett inkl. endring Forbruk Sentraladministrasjon (inkl.-f.utg./pol.tj.) ,1 % Enhet oppvekst ,8 % Enhet for helse og omsorg ,9 % Enhet for teknisk område og landbruk ,1 % Kirkeformål ,9 % Fellesansvar ,0 % Værnesregion ,2 % Frie inntekter og finans ,9 % Kommentarer Ramme 11 Sentraladministrasjon: o Det jobbes med å finne løsninger for å ivareta nye oppgaver innenfor flyktningekoordinering og eiendomsskatt. Førstnevnte håndteres med interne ressurser og stillingsandel fra NAV. Når det gjelder eiendomsskatt løses dette foreløpig med oppstått vakanse frem til sommer o Innført ansettelsesstopp medfører at vakanse for kulturkoordinator står ubesatt. Oppgaver forsøkes fordelt på øvrige ansatte innenfor flere enheter. Det er likevel forventet at det vil gi utfordringer å levere tilsvarende kvalitet på området. o Innført innkjøpsstopp er forventet å gi mindre utgifter i inneværende år. Løpende avtaler går som normalt. Beløp for nedjustering vil være klart ved 2. tertialrapport. o Det er knyttet noe usikkerhet til refusjonsinntekter fra prosjekter. Det er planlagt fremmet egne saker vedr. Bolyst og Frostatingsprosjektet over sommeren. Dette vil klargjøre evt. økonomiske konsekvenser for rammen i Ramme 20 Oppvekst: o Det jobbes internt med kortsiktige innsparinger for å møte kjent ubalanse i Tiltak som vurderes er å holde vakanser ubesatt, redusere innkjøp av læremidler ved oppstart av skoleåret og diverse innsparinger. Dette kommer i tillegg til reduksjoner ved opprinnelig budsjettvedtak. o Meldt om mulig økt ressursbehov innenfor spesialundervisning fra høst Endelig beløp er ikke klart pr. i dag. Ramme 30 Helse og omsorg: o Det jobbes internt for å redusere rammen i tillegg til nedjustering foretatt ved 1. tertialrapport (ca. kr ). Tiltak som vurderes er organisatoriske endringer, holde stillinger vakant, redusere kompetansehevende tiltak og diverse innsparinger som følge av innkjøpsstopp. o Det er ikke meldt om øvrige avvik etter 1. halvår. Side10

11 Ramme 40 TOL: o Det jobbes internt for å redusere rammen for inneværende år. Tiltak som vurderes er å holde stillinger ubesatt, samt stenging av svømmebasseng frem til årsskiftet. o Det er ikke meldt om øvrige avvik etter 1. halvår. Ramme 50 Kirke: Ikke meldt om avvik. pr. første halvår. Ramme 55 Fellesansvar: o Bedriftshelsetjeneste: Tildelt rammer er i stor grad forbrukt etter 2. kvartal. Evt. regulering vil bli vurdert ved 2. tertial, men vil først sees opp i mot forventede utgifter til AFP. o Pensjonsområdet: Ved forrige rapporteringstidspunkt ble reviderte prognoser lagt ut. Det ble orientert om en kostnadsøkning på ca. 0,3 mill.kr i 1. tertialrapport. Det forventes at dette avviket vil motvirkes av ansettelsesstopp. Regulering vurderes ved 2. tertialrapportering. o Utgifter AFP: Ser ut til å kunne bli noe lavere enn budsjettramme. Vil vurderes opp i mot bedriftshelsetjenesten ved 2. tertial. Ramme 70 Værnesregionen: o Barnevern: Prognose for 2014 viser et samlet negativ budsjettavvik på 2,0 mill. kr. i forhold til opprinnelig budsjett. Dette er en økning på ca. 1, 6 i forhold til muntlig orientering i kommunestyremøte Økningen skyldes både økte satser for plasseringer og endringer i antall plasseringer. o IKT: Har et høyere forbruk etter 1. tertial enn budsjettet skulle tilsi, men forventer balanse ved årsskifte som følge av etterslep på tilskuddsmidler til prosjektarbeid. o NAV: Ikke meldt om budsjettmessig avvik mht. administrasjonsdelen av NAV. Ramme for sosial stønad ble økt med kr ved første tertialrapportering. Forbruk i forhold til regulert ramme utgjør 52,6 %. Evt. reguleringsbehov vil bli vurdert ved 2. tertial. o Øvrige tjenester: For innkjøp, sekretariat, personvernombud og skatteoppkrever er det meldt om kun mindre avvik eller forventet oppnåelse av budsjett. KONKLUSJON Frosta kommune har betydelig økonomiske utfordringer etter 1. halvår. Dette skyldes i hovedsak: Mulig svikt i frie inntekter, jf. siste inntektsprognose 0,5 mill. kr. Melding om negativt budsjettavvik innenfor barnevern. 2,0 mill. kr. Mulige økte utgifter til bl.a. pensjon og sosiale ytelser. I tillegg fremmes egne saker om økonomisk situasjon for gjennomføring av Bolyst- og Frostatingsprosjektet. Det er iverksatt ansettelses- og innkjøpsstopp for å motvirke meldte utfordringer. Det vil frem mot 2. tertial jobbes med å finne inndekking i inneværende år. Side11

12 Side12

13 Side13

14 Side14

15 Side15

16 Side16

17 Side17

18 Side18

19 Side19

20 Side20

21 Side21

22 Side22

23 Side23

24 Side24

25 Side25

26 Side26

27 Side27

28 Side28

29 Side29

30 Side30

31 Side31

32 Side32

33 Side33

34 Side34

35 Side35

36 Side36

37 Side37

38 Side38

39 Side39

40 Side40

41 Utvalg: Møtested: Møteprotokoll Regionrådet Værnesregionen Kommunestyresalen, Stjørdal Rådhus Møtedato: Tidspunkt: 12:30-15:30 Fra sak: PS 21/14 Til sak: PS 49/14 Følgende faste medlemmer møtte: Navn Rep. Navn Rep. Ivar Vigdenes Frode Revhaug Johan Petter Skogseth Egil Haugbjørg Terje Granmo Lars Græsli John Paulsby Joar Atle Håve Inga Balstad Følgende medlemmer hadde meldt forfall: Navn Rep. Navn Rep. Nils Even Fuglem Bård Langsåsvold Følgende varamedlemmer møtte: Navn Møtte for Rep. Bjørn Gunnar Aasvold Jon Marius Bye Setsaas Bård Langsåsvold Nils Even Fuglem Fra administrasjonen møtte: Navn Henrik Vinje Karsten Reitan Kjell Fosse Arne Ketil Auran Lars-Erik Moxness Kari L. Øfsti Marthe A. Strømmen Stilling Rådmann, Meråker kommune Rådmann, Selbu kommune Rådmann, Stjørdal kommune Rådmann, Frosta kommune Rådmann, Tydal kommune Organisasjonssjef, Stjørdal kommune Rådgiver, Sekretariatet for VR Side41

42 Møtet ble ledet av: John Paulsby Merknader: Andre deltakere i møtet: Randi Reese, Regional utviklingskomite, STFK Side42

43 Saksliste for Regionrådet Værnesregionen i møte PS 21/14 PS 22/14 PS 23/14 Innhold Referatsaker Kommunereform - Grunnlag for diskusjon i felles formansskapsmøte Anskaffelsesstrategi og etiske retningslinjer for kjøp av varer og tjenester i Værnesregionen for perioden U.off. Utvalgssaksnr Arkivsaksnr 2013/ /4630 PS 24/14 VR IT (VARIT) - Budsjettforslag /4634 PS 25/14 VR IT (VARIT) - 1. tertialrapport /4634 PS 26/14 VR Skatteoppkreverkontor - 1. tertialrapport /4635 PS 27/14 VR Skatteoppkreverkontor - Budsjettforslag /4635 PS 28/14 VR Lønn/Regnskap- 1. Tertialrapport 2014/4636 PS 29/14 VR Lønn/Regnskap - Budsjettforslag /4636 PS 30/14 VR Personvernombud- 1. Tertialrapport 2014/4637 PS 31/14 VR Personvernombud - Budsjettforslag /4637 PS 32/14 VR Innkjøp 1. tertialrapport 2014/4638 PS 33/14 VR Innkjøp - Budsjettforslag /4638 PS 34/14 VR Sekretariatet - 1. tertialrapport 2014/4639 PS 35/14 VR Sekretariatet - Budsjettforslag /4639 PS 36/14 VR Distriktsmedisinsk Senter (DMS) - 1. Tertialrapport 2014/4641 PS 37/14 VR Distriktsmedisinsk Senter (DMS) - Budsjettforslag /4641 PS 38/14 VR Forvaltningskontor - 1. tertialrapport 2014/4642 PS 39/14 VR Forvaltningskontor - Budsjettforslag /4642 PS 40/14 VR Legevakt - 1. tertialrapport 2014/4643 PS 41/14 VR Legevakt - Budsjettforslag /4643 PS 42/14 VR PPT - 1. tertialrapport 2014/4644 PS 43/14 VR PPT - Budsjettforslag /4644 PS 44/14 VR Barneverntjeneste - 1. tertialrapport 2014/4645 PS 45/14 VR Barneverntjeneste - Budsjettforslag /4645 PS 46/14 PS 47/14 Styringsdata for helse- og omsorgstjenester. Rapport Værnesregionen 2013/2014 Orienteringssaker - Orientering om fylkespiloten innen plan, miljø, 2013/1087 Side43

44 landbruk og næringsprosjektet v/prosjektleder PS 48/14 PS 49/14 Eventuelt - Forslag til møtesteder for regionrådet i Godkjenning av møteprotokoll PS 21/14 Referatsaker Vedtak i Regionrådet Værnesregionen Ingen saker. Behandling i Regionrådet Værnesregionen PS 22/14 Kommunereform - Grunnlag for diskusjon i felles formannsskapsmøte Forslag til vedtak: Vedtak i Regionrådet Værnesregionen Kunnskapsalternativet: Regionrådet ber AU om å igangsette en utredning for å belyse fordeler og ulemper ved en eventuell sammenslåing i regionen, herunder ulike alternativsvurderinger. Dette arbeidet må ferdigstilles innen utgangen av februar 2015 slik at det kan være ferdigstilt i god tid før lokalvalget neste år. Det tas ikke stilling til hvorvidt man ønsker en kommunesammenslåing, men formålet er en utredning med det som siktemål å stå best mulig kunnskapsmessig rustet i den reformen som nå er varslet fra regjeringshold og storting. Særlige problemstillinger som bes utredet nærmere inkluderer: a) Hvilke oppgaver mener man at Værnesregionen som én kommune, eller gjennom det interkommunale samarbeidet, ville vært i stand til å håndtere, som ligger under andres myndighet i dag (stat eller fylkeskommune), og som man hver for seg derimot ikke hensiktsmessig vil kunne ta ansvaret for? Det må her arbeides parallelt med regjeringas ekspertutvalg som vil legge fram sine tanker om oppgaver til kommunene før jul. Videreutvikling av samarbeidet i Værnesregionen fortsatt interkommunalt samarbeid. Hvordan ivareta lokaldemokratiet i en storkommune og i videreutviklingen av det interkommunale samarbeid. b) Hvordan kunne man i Værnesregionen (som én kommune) ha organisert seg slik at oppgaver og beslutningsmyndighet som ikke vil ha fordel av å ligge hos en større regionkommune fortsatt ble underlagt direkte demokratisk kontroll på et lavest mulig nivå? Er det mulig å se for seg at enkelte oppgaver kunne tilligge en folkevalgt kommunedels-/bydels- /grendeutvalg? Oslo kommunes organisering i bydelsutvalg spesifikt kan dette anvendes også i vår sammenheng, kanskje også fylles med mer innhold enn hva tilfellet er der? c) Utredningen må inneholde en kartlegging av tjenestenivå og ressursbruk innenfor ulike tjenesteområder i de enkelte kommunene i Værnesregionen på basis av Kostra-tall for 2012 og Side44

45 d) Utredningen skal basert på NHOs kommune-nm vise til tjenesteområdenes plassering basert på hele landet under ett. e) Utredningen skal basert på felles kvalitetsindikatorer (nasjonale) vise tjenesteområdenes plassering på nasjonalt nivå. f) Økonomi: Kommunegjeld og inntektsgrunnlaget i dag skal fremgå i framlegget fra utredningen. Behandling i Regionrådet Værnesregionen PS 23/14 Anskaffelsesstrategi og etiske retningslinjer for kjøp av varer og tjenester i Værnesregionen for perioden Forslag til vedtak: Værnesregionen Innkjøp anbefaler Arbeidsutvalget i Værnesregionen å fatte et slikt vedtak: 1. Arbeidsutvalget slutter seg til Værnesregionens anskaffelsesstrategi for perioden med følgende overordnede målsetting: Værnesregionen skal være en profesjonell innkjøpsorganisasjon som vektlegger økonomiske effektive anskaffelser med vekt på etiske normer, samfunnsansvar og miljø. 2. Arbeidsutvalget slutter seg til Værnesregionens etiske retningslinjer for anskaffelser Vedtak i Regionrådet Værnesregionen Regionrådet slutter seg til Værnesregionens anskaffelsesstrategi for perioden med følgende overordnede målsetting: Værnesregionen skal være en profesjonell innkjøpsorganisasjon som vektlegger økonomiske effektive anskaffelser med vekt på etiske normer, samfunnsansvar og miljø. 2. Regionrådet slutter seg til Værnesregionens etiske retningslinjer for anskaffelser. Omformulering på side 2 i regelverket: Under «Gaver og andre ytelser» brukes samme setning som under «Forretningsomgang og sosialt samvær» Perioden endres til Behandling i Regionrådet Værnesregionen Presentasjon lagt frem av innkjøpskoordinator i møtet. Vedtak i Arbeidsutvalget Værnesregionen Værnesregionen Innkjøp anbefaler Arbeidsutvalget i Værnesregionen å fatte et slikt vedtak: 1. Arbeidsutvalget slutter seg til Værnesregionens anskaffelsesstrategi for perioden med følgende overordnede målsetting: Side45

46 Værnesregionen skal være en profesjonell innkjøpsorganisasjon som vektlegger økonomiske effektive anskaffelser med vekt på etiske normer, samfunnsansvar og miljø. 2. Arbeidsutvalget slutter seg til Værnesregionens etiske retningslinjer for anskaffelser Behandling i Arbeidsutvalget Værnesregionen Orientering: Status Fylkesmannens prosjekt om barnevernet. PS 24/14 VR IT (VARIT) - Budsjettforslag 2015 Forslag til vedtak: Saken tas til orientering. Vedtak i Regionrådet Værnesregionen Tas til orientering. Behandling i Regionrådet Værnesregionen Vedtak i Arbeidsutvalget Værnesregionen Tas til orientering. Behandling i Arbeidsutvalget Værnesregionen PS 25/14 VR IT (VARIT) - 1. tertialrapport 2014 Forslag til vedtak: Saken tas til orientering. Vedtak i Regionrådet Værnesregionen Tas til orientering. Behandling i Regionrådet Værnesregionen Vedtak i Arbeidsutvalget Værnesregionen Tas til orientering. Behandling i Arbeidsutvalget Værnesregionen Side46

47 PS 26/14 VR Skatteoppkreverkontor - 1. tertialrapport 2014 Forslag til vedtak: Saken tas til orientering. Vedtak i Regionrådet Værnesregionen Tas til orientering. Behandling i Regionrådet Værnesregionen Vedtak i Arbeidsutvalget Værnesregionen Tas til orientering. Behandling i Arbeidsutvalget Værnesregionen PS 27/14 VR Skatteoppkreverkontor - Budsjettforslag 2015 Forslag til vedtak: Saken tas til orientering. Vedtak i Regionrådet Værnesregionen Tas til orientering. Behandling i Regionrådet Værnesregionen Vedtak i Arbeidsutvalget Værnesregionen Tas til orientering. Behandling i Arbeidsutvalget Værnesregionen PS 28/14 VR Lønn/Regnskap- 1. Tertialrapport Forslag til vedtak: Saken tas til orientering. Vedtak i Regionrådet Værnesregionen Tas til orientering. Side47

48 Behandling i Regionrådet Værnesregionen Vedtak i Arbeidsutvalget Værnesregionen Tas til orientering. Behandling i Arbeidsutvalget Værnesregionen PS 29/14 VR Lønn/Regnskap - Budsjettforslag 2015 Forslag til vedtak: Saken tas til orientering. Vedtak i Regionrådet Værnesregionen Tas til orientering. Behandling i Regionrådet Værnesregionen Vedtak i Arbeidsutvalget Værnesregionen Tas til orientering. Behandling i Arbeidsutvalget Værnesregionen PS 30/14 VR Personvernombud- 1. Tertialrapport Forslag til vedtak: Saken tas til orientering. Vedtak i Regionrådet Værnesregionen Tas til orientering. Behandling i Regionrådet Værnesregionen Vedtak i Arbeidsutvalget Værnesregionen Tas til orientering. Behandling i Arbeidsutvalget Værnesregionen Side48

49 PS 31/14 VR Personvernombud - Budsjettforslag 2015 Forslag til vedtak: Saken tas til orientering. Vedtak i Regionrådet Værnesregionen Tas til orientering. Behandling i Regionrådet Værnesregionen Vedtak i Arbeidsutvalget Værnesregionen Tas til orientering. Behandling i Arbeidsutvalget Værnesregionen PS 32/14 VR Innkjøp 1. tertialrapport Forslag til vedtak: Saken tas til orientering. Vedtak i Regionrådet Værnesregionen Tas til orientering. Behandling i Regionrådet Værnesregionen Vedtak i Arbeidsutvalget Værnesregionen Tas til orientering. Behandling i Arbeidsutvalget Værnesregionen PS 33/14 VR Innkjøp - Budsjettforslag 2015 Forslag til vedtak: Saken tas til orientering. Vedtak i Regionrådet Værnesregionen Tas til orientering. Side49

50 Behandling i Regionrådet Værnesregionen Vedtak i Arbeidsutvalget Værnesregionen Tas til orientering. Behandling i Arbeidsutvalget Værnesregionen PS 34/14 VR Sekretariatet - 1. tertialrapport Forslag til vedtak: Saken tas til orientering. Vedtak i Regionrådet Værnesregionen Tas til orientering. Behandling i Regionrådet Værnesregionen Vedtak i Arbeidsutvalget Værnesregionen Tas til orientering. Behandling i Arbeidsutvalget Værnesregionen PS 35/14 VR Sekretariatet - Budsjettforslag 2015 Forslag til vedtak: Saken tas til orientering. Vedtak i Regionrådet Værnesregionen Tas til orientering. Behandling i Regionrådet Værnesregionen Vedtak i Arbeidsutvalget Værnesregionen Tas til orientering. Side50

51 Behandling i Arbeidsutvalget Værnesregionen Ønske om at sekretariatet kun skal budsjettere med lønnsøkning. Ikke nødvendig å budsjettere med folkevalgtopplæring denne kostnaden skal tas internt i kommunene. PS 36/14 VR Distriktsmedisinsk Senter (DMS) - 1. Tertialrapport Forslag til vedtak: Saken tas til orientering. Vedtak i Regionrådet Værnesregionen Tas til orientering. Behandling i Regionrådet Værnesregionen Vedtak i Politisk nemnd for helsetjenester Værnesregionen tertial VR DMS innstilles overfor Regionråd. Behandling i Politisk nemnd for helsetjenester Værnesregionen Det jobbes aktivt med St.Olavs for økt bruk av VR DMS, særskilt medisinske pasienter. Vedtak i Arbeidsutvalget Værnesregionen Tas til orientering. Behandling i Arbeidsutvalget Værnesregionen PS 37/14 VR Distriktsmedisinsk Senter (DMS) - Budsjettforslag 2015 Forslag til vedtak: Saken tas til orientering. Vedtak i Regionrådet Værnesregionen Tas til orientering. Behandling i Regionrådet Værnesregionen Vedtak i Politisk nemnd for helsetjenester Værnesregionen Budsjettforslag 2015 og økonomiplan innstilles overfor Regionråd. Side51

52 Behandling i Politisk nemnd for helsetjenester Værnesregionen Vedtak i Arbeidsutvalget Værnesregionen Tas til orientering. Behandling i Arbeidsutvalget Værnesregionen PS 38/14 VR Forvaltningskontor - 1. tertialrapport Forslag til vedtak: Saken tas til orientering. Vedtak i Regionrådet Værnesregionen Tas til orientering. Behandling i Regionrådet Værnesregionen Vedtak i Politisk nemnd for helsetjenester Værnesregionen tertial 2014 VR forvaltning innstilles overfor Regionråd. Behandling i Politisk nemnd for helsetjenester Værnesregionen Vedtak i Arbeidsutvalget Værnesregionen Tas til orientering. Behandling i Arbeidsutvalget Værnesregionen PS 39/14 VR Forvaltningskontor - Budsjettforslag 2015 Forslag til vedtak: Saken tas til orientering. Vedtak i Regionrådet Værnesregionen Tas til orientering. Behandling i Regionrådet Værnesregionen Side52

53 Vedtak i Politisk nemnd for helsetjenester Værnesregionen Budsjettforslag 2015 og økonomiplan innstilles overfor Regionråd. Behandling i Politisk nemnd for helsetjenester Værnesregionen Det anmodes om at kompetanse og kvalitet på vedtak videreutvikles («rett vedtak til rett tid»). Vedtak som er fattet må følges opp fortløpende. Det jobbes med å utvikle samarbeid og kommunikasjon mellom forvaltning og utførerenhet. Vedtak i Arbeidsutvalget Værnesregionen Tas til orientering. Behandling i Arbeidsutvalget Værnesregionen PS 40/14 VR Legevakt - 1. tertialrapport Forslag til vedtak: Saken tas til orientering. Vedtak i Regionrådet Værnesregionen Tas til orientering. Behandling i Regionrådet Værnesregionen Vedtak i Politisk nemnd for legevakt Værnesregionen tertialrapport VR legevakt innstilles overfor Regionråd. Behandling i Politisk nemnd for legevakt Værnesregionen Det innarbeides en budsjettkolonne i regnskapsrapporteringen. God budsjettdisiplin. Vedtak i Arbeidsutvalget Værnesregionen Tas til orientering. Behandling i Arbeidsutvalget Værnesregionen PS 41/14 VR Legevakt - Budsjettforslag 2015 Forslag til vedtak: Saken tas til orientering. Side53

54 Vedtak i Regionrådet Værnesregionen Tas til orientering. Behandling i Regionrådet Værnesregionen Vedtak i Politisk nemnd for legevakt Værnesregionen Budsjettforslag 2015 og økonomiplan innstilles overfor Regionråd. Behandling i Politisk nemnd for legevakt Værnesregionen Vedtak i Arbeidsutvalget Værnesregionen Tas til orientering. Behandling i Arbeidsutvalget Værnesregionen PS 42/14 VR PPT - 1. tertialrapport Forslag til vedtak: Saken tas til orientering. Vedtak i Regionrådet Værnesregionen Tas til orientering. Behandling i Regionrådet Værnesregionen Vedtak i Arbeidsutvalget Værnesregionen Tas til orientering. Behandling i Arbeidsutvalget Værnesregionen PS 43/14 VR PPT - Budsjettforslag 2015 Forslag til vedtak: Saken tas til orientering. Vedtak i Regionrådet Værnesregionen Tas til orientering. Behandling i Regionrådet Værnesregionen Side54

55 Vedtak i Arbeidsutvalget Værnesregionen Tas til orientering. Behandling i Arbeidsutvalget Værnesregionen PS 44/14 VR Barneverntjeneste - 1. tertialrapport Forslag til vedtak: Saken tas til orientering. Vedtak i Regionrådet Værnesregionen Tas til orientering. Det må jobbes politisk mot KS-styret og sentrale myndigheter innen følgende områder: 1. kostnadsøkningen som skjer innen kommunalt barnevern jfr. økte egenandels satser for kommunen til institusjon mv. uten overføringer utover deflator, og de konsekvenser dette har for kommunale budsjett. 2. utviklingen av Bufetat med den konsekvensen at kommunalt barnevern får flere oppgaver og økt ansvar, uten at det det følger med økonomisk midler fra stat til kommune Det må jobbes videre internt med følgende prioriterte områder: 1. Tidlig innsats og forebyggende aktivitet i kommunene. 2. Tiltak i hjemmet foreldreveiledning. 3. Samarbeid/samarbeidsstrukturer tverrsektorielt. 4. Kostnadskontroll og besparelser Regionrådet er bekymret i forhold til den generelle samfunnsutviklingen som får store konsekvenser gjennom negativ utvikling i antall BV-saker i kommunene og videre til den negative utviklingen det gir på økonomien i kommunene. Behandling i Regionrådet Værnesregionen Innstilling i Politisk nemnd for barnevernstjenester Værnesregionen Tertialrapport 1. tertial 2014 innstilles overfor Regionråd med følgende kommentarer: Det må jobbes politisk mot KS styret og sentrale myndigheter innen følgende områder: Side55

56 1. kostnadsøkningen som skjer innen kommunalt barnevern jfr. økte egenandels satser for kommunen til institusjon mv. uten overføringer utover deflator, og de konsekvenser dette har for kommunale budsjett. 2. utviklingen av Bufetat med den konsekvensen at kommunalt barnevern får flere oppgaver og økt ansvar, uten at det det følger med økonomisk midler fra stat til kommune Det må jobbes videre internt med følgende prioriterte områder: 1. Tidlig innsats og forebyggende aktivitet i kommunene. 2. Tiltak i hjemmet foreldreveiledning. 3. Samarbeid/samarbeidsstrukturer tverrsektorielt. Politisk Nemnd er bekymret i forhold til den generelle samfunnsutviklingen som får store konsekvenser gjennom negativ utvikling i antall BV saker i kommunene og videre til den negative utviklingen det gir på økonomien i kommunene. Behandling i Politisk nemnd for barnevernstjenester Værnesregionen Vedtak i Arbeidsutvalget Værnesregionen Tas til orientering. Behandling i Arbeidsutvalget Værnesregionen PS 45/14 VR Barneverntjeneste - Budsjettforslag 2015 Forslag til vedtak: Saken tas til orientering. Vedtak i Regionrådet Værnesregionen Regionrådet ber AU se på saken på nytt med innspillene som har kommet inn. Behandling i Regionrådet Værnesregionen Bruk av miljøterapeutstillinger. - Kostnadsøkningen. - Alternativ bruk av midlene. Innstilling Vedtak i Politisk nemnd for barnevernstjenester Værnesregionen Budsjettforslag 2015 og økonomiplan innstilles overfor Regionråd med følgende kommentarer: 1. Notat vedrørende rammebetingelsene og kostnadsøkningene for barnevernet som AU skal fremlegge for Regionråd til drøfting og videre arbeid (jfr. AU møte ) støttes av Politisk Nemnd. Side56

57 Nemnda ber om at notatet refereres i Nemndsmøte Politisk Nemnd er bekymret i forhold til den generelle samfunnsutviklingen som får store konsekvenser gjennom negativ utvikling i antall BV saker i kommunene og videre til den negative utviklingen det får for økonomien i kommunene. Behandling i Politisk nemnd for barnevernstjenester Værnesregionen I det videre arbeidet med utvikling av VR barnevern og budsjettarbeid må de totale stillingsressursene i hver enkelt kommune vurderes for å sette inn flere effektive tiltak på forebyggende området (tverrfaglig, flerfaglig og tverrsektoriell organisering). Vedtak i Arbeidsutvalget Værnesregionen Tas til orientering. Behandling i Arbeidsutvalget Værnesregionen Diskuterte rammebetingelsene og kostnadsøkningene for barnevernet. Det utarbeides et notat som legges frem for regionrådet. PS 46/14 Styringsdata for helse- og omsorgstjenester. Rapport Værnesregionen 2013/2014 Forslag til vedtak: 1. Rapporten godkjennes og legges sammen med tidligere Prosjektplan for samhandling innen helse- og omsorgstjenester i Værnesregionen til grunn for videre utvikling av det interkommunale samarbeidet innen helse og omsorg i Værnesregionen. 2..kommune stiller med representanter i prosjektgrupper og arbeidsgrupper som nedsettes for videre utredning av og arbeid med de tiltakene som er foreslått iht. tiltaksplan: Hverdagsrehabilitering Velferdsteknologiprosjekt utvikling/videreutvikling Folkehelsedata (folkehelseoversikt) innhente bedre og mer jevnlig data og utnytte eksisterende data bedre Samfunnsmedisinsk enhet Koordinerende enhet (VR forvaltning) Etablering av interkommunale rehabiliteringsplasser Etablere Korttidsplasser (Stjørdal kommune). Pasientskoler KOLS, kreft, hjerte, Diabetes 2 ganger pr. år i alle kommuner. Samordning av tjenester for barn og unge (barne- og familieenheten?). Kommunepsykolog barn og unge. Styrket oppfølging av barn med overvekt i skolehelsetjenesten. Økt fastlegeinvolvering. Utarbeide informasjonsmateriale på folkehelse og livsstilssykdommer. Etablere forebyggende hjemmebesøk som fast tilbud til alle over 75 år. Side57

58 Interkommunal demensenhet Interkommunalt demensteam I tillegg vil det være nødvendig med arbeidsgrupper for bla. strukturdebatt på ulike nivå, bedre utnyttelse av Kommunalt Øyeblikkelig Hjelp tilbud ved VR DMS og bedre utnyttelse av etterbehandlingssenger, samt drøfting av poliklinisk tilbud ved VR DMS. 3. Fagråd vil fortløpende vurdere og anbefale prioritets rekkefølge i tiltaksplan for AU. Vedtak i Regionrådet Værnesregionen Utsettes til neste møte. Behandling i Regionrådet Værnesregionen Vedtak i Politisk nemnd for helsetjenester Værnesregionen Rapporten godkjennes og legges sammen med tidligere Prosjektplan for samhandling innen helse- og omsorgstjenester i Værnesregionen til grunn for videre utvikling av det interkommunale samarbeidet innen helse og omsorg i Værnesregionen. 2. Kommunene stiller med representanter i prosjektgrupper og arbeidsgrupper som nedsettes for videre utredning av og arbeid med de tiltakene som er foreslått iht. tiltaksplan: Hverdagsrehabilitering Velferdsteknologiprosjekt utvikling/videreutvikling Folkehelsedata (folkehelseoversikt) innhente bedre og mer jevnlig data og utnytte eksisterende data bedre Samfunnsmedisinsk enhet Koordinerende enhet (VR forvaltning) Etablering av interkommunale rehabiliteringsplasser Etablere Korttidsplasser (Stjørdal kommune). Pasientskoler KOLS, kreft, hjerte, Diabetes 2 ganger pr. år i alle kommuner. Samordning av tjenester for barn og unge (barne- og familieenheten?). Kommunepsykolog barn og unge. Styrket oppfølging av barn med overvekt i skolehelsetjenesten. Økt fastlegeinvolvering. Utarbeide informasjonsmateriale på folkehelse og livsstilssykdommer. Etablere forebyggende hjemmebesøk som fast tilbud til alle over 75 år. Interkommunal demensenhet Interkommunalt demensteam I tillegg vil det være nødvendig med arbeidsgrupper for bla. strukturdebatt på ulike nivå, bedre utnyttelse av Kommunalt Øyeblikkelig Hjelp tilbud ved VR DMS og bedre utnyttelse av etterbehandlingssenger, samt drøfting av poliklinisk tilbud ved VR DMS. 3. Fagråd vil fortløpende vurdere og anbefale prioritets rekkefølge i tiltaksplan for AU, med orientering til og evt. behandling i Politisk Nemnd for helsetjenester. Side58

59 Punktlista under punkt 2 i vedtaket er ikke prioritert rekkefølge og det skal ikke settes ned arbeidsgrupper innenfor alle områdene samtidig. Behandling i Politisk nemnd for helsetjenester Værnesregionen Styringsdatagruppa inviteres inn i kommunestyrene høsten Vedtak i Arbeidsutvalget Værnesregionen Rapporten godkjennes og legges sammen med tidligere Prosjektplan for samhandling innen helse- og omsorgstjenester i Værnesregionen til grunn for videre utvikling av det interkommunale samarbeidet innen helse og omsorg i Værnesregionen. 2. Kommunene stiller med representanter i prosjektgrupper og arbeidsgrupper som nedsettes for videre utredning av og arbeid med de tiltakene som er foreslått iht. tiltaksplan: Hverdagsrehabilitering Velferdsteknologiprosjekt utvikling/videreutvikling Folkehelsedata (folkehelseoversikt) innhente bedre og mer jevnlig data og utnytte eksisterende data bedre Samfunnsmedisinsk enhet Koordinerende enhet (VR forvaltning) Etablering av interkommunale rehabiliteringsplasser Etablere Korttidsplasser (Stjørdal kommune). Pasientskoler KOLS, kreft, hjerte, Diabetes 2 ganger pr. år i alle kommuner. Samordning av tjenester for barn og unge (barne- og familieenheten?). Kommunepsykolog barn og unge. Styrket oppfølging av barn med overvekt i skolehelsetjenesten. Økt fastlegeinvolvering. Utarbeide informasjonsmateriale på folkehelse og livsstilssykdommer. Etablere forebyggende hjemmebesøk som fast tilbud til alle over 75 år. Interkommunal demensenhet Interkommunalt demensteam I tillegg vil det være nødvendig med arbeidsgrupper for bla. strukturdebatt på ulike nivå, bedre utnyttelse av Kommunalt Øyeblikkelig Hjelp tilbud ved VR DMS og bedre utnyttelse av etterbehandlingssenger, samt drøfting av poliklinisk tilbud ved VR DMS. 3. Fagråd vil fortløpende vurdere og anbefale prioritets rekkefølge i tiltaksplan for AU. Behandling i Arbeidsutvalget Værnesregionen Punktlista under punkt 2 i vedtaket er ikke prioritert rekkefølge og det skal ikke settes ned arbeidsgrupper innenfor alle områdene samtidig. Side59

60 PS 47/14 Orienteringssaker Vedtak i Regionrådet Værnesregionen Tas til orientering. Behandling i Regionrådet Værnesregionen Ønske om orientering i kommunestyrene. PS 48/14 Eventuelt Vedtak i Regionrådet Værnesregionen a) Regionrådet stiller seg bak innholdet i brevet. b) Møtesteder for Regionrådet høsten 2014: - Stjørdal 4. september kl Malvik 22. oktober - Meråker 10. desember Behandling i Regionrådet Værnesregionen a) Stjørdal kommune har utformet et brev til KS med anmodning om at barnevern settes tydeligere på sakskartet. b) Forslag til møtesteder for Regionrådet høsten 2014: - Stjørdal 4. september kl Malvik 22. oktober - Meråker 10. desember PS 49/14 Godkjenning av møteprotokoll Vedtak i Regionrådet Værnesregionen Protokollen godkjennes. Behandling i Regionrådet Værnesregionen Side60

61 Frosta kommune Frosta Historielag v/bjørn Olav Juberg 7633 FROSTA Deres ref Vår ref: Dato 2012/ Henvendelse vedr. eventuell ny avtale - Tilbakemelding etter møte Viser til møte mellom undertegnede og Bjørn Olav Juberg vedr. mottatt brev om evt. ny avtale. Jeg har fått de nødvendige avklaringer med hensyn til det vi kom fram til i felles møte, og løsningen aksepteres: 1. Frosta historielag innbetaler restbeløp på kr ,- 2. Frosta kommune tilbakeleverer mottatte Frostabøker, med unntak av bind 3 og 4 som kan benyttes til gaveformål. 3. Gjeldende gjeldsbrev opprettholdes med egen innbetalingsplan. Når punkt 1 og 2 ovenfor er gjennomført, ansees forpliktelsene i avtalens 3.1. som innfridd. Historielagets forpliktelser knyttet til bygdebokprosjektet vil da kun være punkt 3 ovenfor. Ta kontakt for avtale om tidspunkt for uthenting av Frostabøker, eller hvis noe ble uklart eller om det er spørsmål. Jeg vil takke for et hyggelig og konstruktivt møte, og ønsker laget lykke til videre med arbeidet. Med hilsen Geir Olav Jensen Assisterende rådmann Postadresse: Telefon: Internett: Organisasjonsnr: Alstad Frosta Telefaks: Bankgiro: Skatt: E-post postmottak@frosta.kommune.no Side61

62 lides Innherred Produkteras Frosta Skole Kommunehuset 7633 FROSTA Stjørdal, juni 2014 Virksomhetsoverdragelse fra Innherred Produkter AStil Fides AS Fides AS, foretaksnummer , eier nå 100 % av aksjene i Innherred Produkter AS, foretaksnummer Det er satt i gang en prosess for samordning av virksomhetene i Levanger og Stjørdal med tanke på å kunne utnytte synergieffekter av de samlede ressurser på begge steder. Styrene i begge selskapene har derfor besluttet at Fides AS overtar all virksomhet som i dag drives i Innherred Produkter AS. Fides AS etablerer egen avdeling på Levanger som virksomheten drives fra, og de ansatte i Innherred Produkter AS overføres til Fides AS, avdeling Levanger. Virksomhetsoverdragelsen skjer pr Etter dette vil Innherred Produkter AS fremstå som et rent eiendomsselskap. Fides AS avd Levanger styres av avdelingsleder Alf Skjerve. Han kan treffes over mobiltelefon Med vennlig Fides AS hilsen Asbjørn Nilssen daglig leder Mobil: asbjorn.nilssen@fides.as Fides AS Hovedkontor: Postboks Stjørdal Besøksadresse: Industrigt 4 B, 7502 StjørdaI Sentralbord: firmapost@fides.as Fides AS, avd Levanger Postboks Levanger Tlf: Besøksadresse: Helga den Fagresgt Levanger FAKTURAADRESSE: FidesAS,avd. Levanger Fakturamottak Postboks Stjørdal fakturamottak@fides.as Side62

63 Frosta kommune Arkivsak: 2011/ Arkiv: C50 Saksbehandler: Liv-Edel Berg Dato: Saksfremlegg SAKSGANG Utvalg Møtedato Utvalgssak Formannskapet /14 Kommunestyret Finansiering av overskridelser forprosjekt Frostating 1 U Søknad om midler til forstudie, prosjekt Nord Trøndelag Fylkeskommune Frostating 2 N Prosjektplan forstudie av Frostatinget Elin Bjørnstad 3 I Kulturplan Auran Arne Ketil 4 X Frosta Kommuneplanens samfunnsdel - Strategidokument 5 U Revidert prosjektplan forstudie Frostating Nord Trøndelag Fylkeskommune 6 X Revidert prosjektplan Frostating januar N Møte med Fylkeskommunen 28.febr. 12, Arne Ketil Auran Frosta 8 N Siste utgave prosjektplan, Johan Petter Skogseth 9 U Søknad forstudie Frostating , rev. Nord Trøndelag Fylkeskommune utg. 10 U Oppdatert versjon Prosjektplan uten Nord Trøndelag Fylkeskommune korrekturskrift 11 I Foreløpig svar på søknad om tilskudd til Nord-Trøndelag fylkeskommune prosjekt forstudie Frostating S Tilsagn og tildeling midler, forstudie Frostating U Innkalling til møte, Frostating og Assembly NTFK v/ Lars Forseth m.fl. Project 14 I Mail mottatt: Angående utgraving på Inga Frøseth Rossing tinghaugen 15 I Svar på innkalling til møte Nord-Trøndelag fylkeskommune v/lars Forseth 16 I Tilsagn tilskudd prosjekt Forstudie Nord-Trøndelag fylkeskommune Frostating 17 X Div. adm info tilknyttet prosjektet 18 X Timeliste mal, prosjekt Frostating 19 U Aksept av tilsagn, signert Frosta kommune Nord Trøndelag Fylkeskommune 20 X Særutskrift - Tilsagn og tildeling midler, Side63

64 forstudie Frostating X Digital formidling kulmin.no 22 X Referat 1.møte Assembly Project, 4.juli S Orientering forstudie Frostating 24 X Internt avklaringsmøte forstudie Frostating, X Økonomisk ressursoppsett forstudie Frostatinget 26 X Saksliste styringsgruppemøte 6. sept U Innkalling styringsgruppemøte 6.sept - velkommen! 28 I Fylkeskommunens def. rolle i Frosta kommune NTFK v/ Fylkeskultursjef Ragnhild Kvalø styringsgruppe 29 X Referat styringsgruppemøte 6. september X Referat prosjektgruppemøte 3. oktober X Referat prosjektgruppemøte 15. oktober X Innkalling styringsgruppemøte 14. november U Søknad om prosjektmidler Norsk Kulturminnefond 34 X Referat styringsgruppemøte X Referat fra fellesmøte prosjekt- og styringsgruppa 13. desember I Foreløpig svar på søknad om tilskudd til Frostating - formidling av gammel tingtradisjon Norsk Kulturminnefond 37 I Referat - møte om Frostatingsprosjektet Assembly Project-Arne Anderson Stamnes U Innkalling ril styringsgruppemøte, Styringsgruppa - Frostatingsprosjektet 39 X Prosjektplan, pr I Program fagseminar mars Bjørn Olav Juberg 41 U Referat fra møte i prosjektgruppa, Prosjektgruppas medlemmer 42 U Referat fra overføringsmøte / prosjektgruppemøte, U Avtale om kredittkjøp Ticket reisebyrå 44 X Referat fra møte om bruk av museumsbygningene på tinghaugen - turistinfo 45 X Referat fra møte om bruk av museumsbygningene på tinghaugen - turistinfo 46 X Referat fra møte om turistinformasjon på tinghaugen 47 X Bekreftelse - flybilletter, Odd Einar Dørum 48 X Bekreftelse - flybilletter, Espen Selvik 49 X Bekreftelse - flybilletter, Jørn Øyrehagen Sunde 50 U Fagseminar om Frostatinget og Frostatingsloven Prosjektgruppas medlemmer Alle ansatte - Frosta kommune m.fl. 51 I Annonsebestilling - Frostatingsseminaret Trønder-Avisa, Grethe Lykke 52 U Program - Frostatingsseminaret Gaute Ulvik Haugan - Trønder-Avisa Side64

65 53 I Frostatinget - info fra arbeidsgruppas leder Bjørn Olav Juberg 54 I Frostatingsseminaret - mulig forfall Jørn Øyrehagen Sunde - UiB 55 I Endringer i reiserute Jørn Øyrehagen Sunde - UiB 56 I Innlegg fra Ungdomsrådet til paneldebatten Frosta Ungdomsråd - Stian Hansen Vik 57 U Tilbakemelding - påmelding til Fagseminar Bård Olav Røsæg om Frostatinget 58 U Frostatingsseminaret 2013 Ordfører Johan Petter Skogseth m.fl. 59 X Frostatinget reiseutlegg - Espen Selvik 60 I Tilbakemelding - Frostatingsseminaret 2013 Nord-Trøndelag fylkeskommune - Lars Forseth 61 X Frostatingsseminaret tanker videre 62 X Videresendt informasjon - Tingsamlingane i mellomalderen 63 X Frosta kommune i Nord-Trøndelag - tekstforslag til NAF-boka 64 X Frostatinget - reiseutgifter Tor Langbach 65 X Utstilling - framdriftsplan og økonomi 66 U Referat fra oppsummeringsmøte etter Frostatingsseminaret. Møtedeltakerne 67 U Takk for innsatsen! Innlederne på Frostatingsseminaret 68 X Oppsummering av innspill i forhold til framtidige aktiviteter, pr X Foreløpig tidslinje fram mot 2014, pr. april I Ideer og innspill til møte, Guro Lerstøl Hopmo 71 S Frostatingsprosjektet - orientering om status og framdrift. 72 X Deltakerliste - Frostatingsseminaret I Oppsummering møte Ordfører Johan petter Skogseth 74 U Bekreftelse på betalt seminaravgift. Guro Lerstøl Hopmo 75 X Prosjektplan, vedtatt U Referat fra møte i styringsgruppa. Styringsgruppas medlemmer 77 X Avtale om drift av turistinformasjonen på Liv-Edel Berg tinghaugen 78 U Samarbeid Frostatinget og Gulatinget Gulen kommune 79 I Avslag på søknad om tilskudd Norsk Kulturminnefond 80 U Møte i styringsgruppa for Styringsgruppas medlemmer Frostatingsprosjektet. 81 I Samarbeid Frostatinget og Gulatinget Gulatinet - Espen Selvik 82 U Samarbeid Frostatinget og Gulatinget Gulatinget - 'Espen Selvik' 83 I Svar - gruppereiser Ticket - aase.synnove.dahlen@ticket.no 84 I Næringskveld tirsdag 14.mai MIG - Øyvind Løvrød 85 U Frostatingsprosjektet og Grunnlovsjubileet Fylkesordførerne i Midt-Norge U Forespørsel Ticket reisebyrå 87 U Frostatinget som tema i skolen - møte 'kirsten.mellemsater@stfk.no' m.fl I Svar Forespørsel Ticket reisebyrå 89 I Avslått: MØT: Styringsgruppemøte Ragnhild Vist Lindberg Frostatingsprosjektet 90 I Svar ny dato - Styringsgruppemøte Frostatingsprosjektet Ragnhild Vist Lindberg Side65

66 91 X Re: Telefon til turistinformasjon 92 X Re: Telefon til turistinformasjon 93 X Re: Turistinfo 94 X Re: SV: Student NTNU: Utviklingsmuligheter Frostating 95 U Turistinfo Skogseth Johan Petter m.fl. 96 X Re: Tinghaugen 97 X VS: Godtgjøring / økonomi Frostatingsseminar 98 U Annonse Frostingen 99 U Sitat fra Frostatingsloven Inntrøndelag Tingrett 100 I Svar - Sitat fra Frostatingsloven Inntrøndelag Tingrett - Bartnes, Odd Arve 101 I VS: Oppsummering møte om Ordfører Skogseth Johan Petter Frostatingsområde 102 I Sitat fra Frostatingsloven Inntrøndelag Tingrett - Rotmo, Astrid Indgaard 103 U Svar - Sitat fra Frostatingsloven Inntrøndelag Tingrett 104 I Tur til Frosta onsdag 5. juni 2013 Nord-Trøndelag KLulturminneråd 105 I SV: Frosta / Fånes - fieldwork at the harbour Nord-Trøndelag Fylkeskommune - Lars Forseth 106 I Frosta / Fånes - fieldwork at the harbour Nord-Trøndelag Fylkeskommune - Lars Forseth 107 U Frosta / Fånes - fieldwork at the harbour - Nord-trøndelag Fylkeskommune adresser 108 U Svar - Frosta / Fånes - fieldwork at the harbour Nord-Trøndelag Fylkeskommune - Lars Forseth m.fl. 109 I Frosta / Fånes - fieldwork at the harbour - staying at Frosta! Nord-Trøndelag Fylkeskommune - Lars Forseth 110 U SV: SV: Frosta / Fånes - fieldwork at the harbour Nord-Trøndelag Fylkeskommune-Lars Forseth 111 U Frostatinget - invitasjon Fylkesordførerne i Midt-Norge 112 I Prosjektbeskrivelse - skjema Berg Liv-Edel 113 U Bottolvsmesse Alle ansatte 114 I Reiseregninger Frostatingsprosjektet 2012 Frode Iversen I Regnskapsrapport Berg Liv-Edel 116 U Reiseregninger Frostatingsprosjektet 2012 'Frode Iversen' I Tinghaugen - brosjyre guro hopmo 118 U Assembly og Frostatinget Arne Anderson Stamnes 119 I Tinghaugen - forslag brosjyre guro hopmo 120 I Re: Tinghaugen - revidert brosjyre guro hopmo 121 I Frostatingshistorien - fremmedspråk Frostingen 122 U Akvarell - Kari Støren Binns Ingunn Øren Kvande m.fl. 123 I Kort rapport etter arbeidsverksted om Ragnhild Vist Lindberg reiselivsutvikling på Frosta 12. nov 124 I Brosjyre Guro Lerstøl Hopmo 125 I Assembly og Frostatinget - svar Arne Anderson Stamnes 126 I Akvarell - Kari Støren Binns Ingunn Oeren 127 U Gulating og Frostating - tingfestival Skogseth Johan Petter m.fl. 128 I Gulating og Frostating Skogseth Johan Petter 129 X Innkalling prosjektgruppemøte 3. oktober Liv-Edel Berg Side66

67 X Oppsummering etter befaring i Gulen, X Informasjon - Gulatinget 132 I Frosta - videre arkeologisk feltarbeid Arne Anderson Stamnes 133 I Frosta - videre arkeologisk feltarbeid Frode Iversen 134 U Frosta - videre arkeologisk feltarbeid - svar 'Arne Anderson Stamnes' 135 U Varsel om åkervandring i forbindelse med Lars Eilif Flekstad m.fl. arkeologisk feltarbeid, Frostatinget 136 U Sluttrapport Forstudie frostating og Nord-Trøndelag Fylkeskommune utbetaling av tilskudd. 137 I Evaluering Tinghaugen guro hopmo 138 I Svar til innmelding av "Den gamle Nord Trøndelag Fylkeskommune tingtradisjonen i nåtidas drak - utvikling av demokratiet på Frostating" for DKS - Frosta kommune - Frostatingprosjektet 139 I Georadar-undersøkelse på Frosta Arne Anderson Stamnes 140 U Bestilling - radarmåling for arkeologi 3D-radar 141 U Møte mellom SNK og Frosta kommne, Bjørnstad Elin innspill til møte 142 I SV: Møte ang. Frostatings historie HINT - Hilde Gunn Slottemo 143 U Møte ang. Frostatings historie HINT-Hilde Gunn Slottemo 144 I SV: Møte ang. Frostatings historie HINT - Hilde Gunn Slottemo 145 I SV: Møte ang. Frostatings historie HINT - Hilde Gunn Slottemo 146 S Finansiering av overskridelser forprosjekt Frostating Vedlegg 1 Prosjektplan, vedtatt Økonomisk ressursoppsett forstudie Frostatinget 3 Internt avklaringsmøte forstudie Frostating, Rådmannens forslag til vedtak Underskudd i forprosjektet Frostatinget, kr ,- dekkes av midler fra kommunalt næringsfond Bakgrunn for saken: Forprosjektet er fortsatt ikke avsluttet, hovedsakelig fordi arkeologidelen av prosjektet ikke er ferdig, (de forventer å være ferdige i løpet av 2015). Forutsatt at denne delen av prosjektet bruker hele budsjettrammen på kr vil forprosjektet bli gjort opp med et underskudd på kr , se regnskap nedenfor. Dette foreslås dekket inn med restmidler fra kommunalt næringsfond Saksopplysninger: Forprosjekt: Side67

68 Forprosjektet hadde et budsjett på kr , finansiert med kr fra NTFK, fra næringsfond, og i egeninnsats frosta kommune. Prosjektbudsjettet har vært revidert underveis i prosjektet. Det opprinnelige godkjente budsjettet så slik ut: Kostnader Oppsøke og kartlegge interesse, reiser/opphold, frostatingseminar Assembly prosjekt Egeninnsats Frosta kommune (arbeid, møter, kontorplass ) Lønn prosjektledelse Sum kostnader Finansiering Egeninnsats Frosta kommune Tilskudd Frosta kommune Tilskudd NTFK Sum Finansiering I august 2012 ble det revidert, posten prosjektledelse ble delt; det ble besluttet å bruke % stilling til intern prosjektledelse og kjøpe inn ekstern kompetanse for resten. Midler til oppussing av bygdemuseet ble tatt inn som kommunal egenandel i prosjektet (vedlegg 2 og 3). Kostnader Reiser/nettverk/kartlegging Frostatingsseminar Assembly Møtelokaler, kontorplass, møtetid prosjektgruppa Oppussing bygdemuseet Kulturmidler bygdemuseet Intern prosjektledelse Innleid konsulenthjelp Sum kostnader Finansiering Frosta kommune tilskudd museum (2011) Frosta kommune kulturmidler Egenandel (møtelokaler/kontorplass/timer prosjektgruppe) Tilskudd Frosta kommune Tilskudd NTFK Sum finansiering På styringsgruppemøte i mars 2013 ble budsjettet igjen revidert. Det var leid inn mindre ekstern kompetanse enn forutsatt. Styringsgruppa mente at det var viktig å få til aktiviteter på Tinghaugen og besluttet at en skulle bruke midler som ikke ble brukt på ekstern kompetanse til å flytte turistinformasjonen til Tinghaugen og å få laget en historisk utstilling om Frostating (se vedlegg 3 revidert prosjektplan). Det som ikke ble tatt med i vurderinga her var at prosjektet ble dratt ut i tid, og det ble brukt mange flere timer til intern prosjektledelse enn forutsatt. Side68

69 Regnskap pr 1. august 2014: Kostnader Reiser/møter Frostatingseminar 2013 og Assembly Avsettes fullføring av Assembly Møtelokaler, kontorplass, møtetid prosjektgruppa Oppussing bygdemuseet Avsettes rest oppussing bygdemuseet Kulturmidler bygdemuseet Intern prosjektledelse Timer andre kommunalt ansatte Innleid konsulenthjelp Utstilling Tinghaugen Flytting turistinfo Mva Sum kostnader Finansiering Frosta kommune tilskudd museum Frosta kommune kulturmidler Egenandel (Møtelokaler, kontorplass, møtetid prosjektgruppa) Tilskudd Frosta kommune Tilskudd NTFK Billettinntekter Frostatingsseminar 2013 og Tilskudd Fritt ord 2013 og MVA Behov for ekstra finansiering Sum Finansiering Vurdering: I forhold til opprinnelig budsjett er det utstillinga på Tinghaugen og flytting av turistinformasjonen som utgjør de største overskridelsene. Ser man på sist reviderte budsjett (mars 2013) er det timer til intern prosjektledelse i 2013 som er den største overskridelsen. Dette er timer utført av egne ansatte, og om de ikke hadde blitt ført i prosjektet, ville de ha økt underskuddet i kommunalt regnskap. Det er fortsatt ca igjen på kommunalt næringsfond. Dette er inndratte midler som er tildelt prosjekter i årene og som det ikke har blitt noe av. Konklusjon: Det foreslås at en bruker restmidler fra kommunalt næringsfond til å dekke underskuddet i prosjektet. Arne Ketil Auran Rådmann Side69

70 Frostatinget og Frostatingsprosjektet Foto - Frostingen Sitat fra Frostatingsloven: Med lov skal landet vårt byggjast, og ikkje ned ulov øydast. Og den som andre ikkje så vil unna, skal sjølv ikkje nyta godt av lova. Frosta kommune, 7633 Frosta Prosjektplan vedtatt av Styringsgruppa, Side70

71 Frostatinget plan for forprosjektet 1. Bakgrunn Frosta kommune fikk i mai 2012 innvilget et tilskudd fra Nord-Trøndelag fylkeskommune på kr for å utarbeide et forprosjekt knyttet til utvikling av et reiselivsprodukt basert på historien rundt det gamle lagtinget for Trøndelag, Frostatinget. Frosta kommune har gjort betydelige investeringer ved Tinghaugen gjennom erverv av areal på området. Innbyggere på Frosta sitter også med kompetanse med hensyn til historien om Frostatinget og Tinghaugen. Frosta kommune har forankret sine mål og visjoner i kommuneplanens samfunnsdel Frosta Fylkesrådet i Nord-Trøndelag har i sin politiske plattform tatt med utvikling av Frostatinget: «Vi vil arbeide for at Frostating med den historiske betydning stedet har, utnyttes i reiselivssammenheng». Det er alminnelig antatt at de tidlige samfunn i Nord-Europa organiserte seg i lokale ting så snart de hadde slått seg ned og startet på å dyrke jorda. Der kunne de avgjøre tvistemål, administrere lokale oppgaver og forhandle på lokale tingsteder. Med økt samhandel og samkvem vokste det samtidig fram et behov for å organisere større områder i ting med felles lover og regler. Dette er antagelig årsaken til at de lokale tingene gikk inn i større lovfellesskap og dermed framveksten av større samlingsting, nemlig lagtingene i middelalderen. Frostatinget var et av de fire lagting i middelalderen i det som senere skulle bli til Norge. Frostatinget var tinget for områdene rundt Trondheimsfjorden, og senere også Mørekysten og Hålogaland. Frostatinget var en årlig tingsamling fra ca år 400 og fram mot år 1600 e.kr. Som navnet bærer bud om fant Frostatinget sted på Frosta. Det er interessant å se at navnet Trøndelag kan forstås ut fra trøndernes lovområde. Slik vitner fylkesnavnene Nord- og Sør- Trøndelag begge om de lovtradisjonene som vokste fram i Midt-Norge godt over 1000 år tilbake i tid. Frostatingsloven er den loven som ble skapt gjennom, og hadde sitt opphav på Frostatinget, og er en av de eldste lovsamlingene i Norge. Den Frostatingslova vi nå kjenner, fikk sin form og inndeling i 1260, under Håkon Håkonssen. Det går fram av denne Frostatingslova at det har eksistert ei eldre Frostatingsbok. Snorre Sturlason skriver i Heimskringla rundt 1230 om Magnus den Gode ( ) som lot skrive den lovboka som enno er i Trondheimen, og som kallas Grågås (Hagland og Sandnes, 1994). Forut for nedskriving av lovene var disse tradisjonelt basert på en muntlig kultur og overlevering, der lagmannen var sentral på tinget gjennom å kunne lovene på rams gjennom sin ordskurd. De gamle lagtingene og deres historiske rolle som lovgivere, var noe av bakgrunnen for at vårt parlament fikk navnet Storting etter grunnlovsforsamlingen på Eidsvoll i Mål Det er behov og ønske om å formidle kunnskap og informasjon om tingtradisjonen på Frosta. Det har tidligere vært gjort enkelte tiltak, bl.a. ble området rundt Tinghaugen, der det i 1914 ble satt opp et minnesmerke over den gamle tingtradisjonen, ervervet av kommunen på 90- tallet. Denne ervervelsen medførte flytting av et gårdstun og åpning av området rundt Tinghaugen. Imidlertid er det pr i dag lite, eller ingen, tilgjengelig informasjon for besøkende Frosta kommune Side 2 Side71

72 på området om den aktiviteten som var her og tingets betydning for den første samfunns-, og nasjonsdannelsen i Norge. Det siste 10-året har det noen år vært arrangert enkeltstående Frostatingsseminar om Frostatinget, der aktuelle spørsmål har blitt diskutert i tingtradisjonens ånd. Arbeid og tiltak med fokus på kunnskapsformidling, aktiviteter og opplevelser rundt Tinghaugen skjer heller ikke i noen sammenhengende og overordna strategi pr. i dag. Det er ønskelig at dette etter hvert kan gjøres med systematisk og helhetlig. Hovedmålet med totalprosjektet rundt Frostatinget er å synliggjøre betydningen av Frostatinget lokalt, regionalt, nasjonalt og internasjonalt. Nord-Trøndelag Fylkeskommune skriver i tilsagnsbrevet sitt at det forventes at Frostatingsprosjektet sine viktigste resultat og effekt er tosidig : - Økt fokus og kunnskap om Frostatinget, - Økt kvalitet på Frosta s reiselivsprodukter og opplevelser, I arbeidet med Frostatinget og Frostatingsprosjektet er det viktig å se historie, kultur og næring i sammenheng. 2.1 Hovedmål Mål i dette forprosjektet er følgende med angivelse av status pr årsskiftet 2012/2013 samt ansvar for oppgavene: Mål Status Ansvar 1. å fremskaffe mer informasjon om Frostatinget og området der det har vært holdt gjennom arkeologiske undersøkelser Oppstartmøte, , undersøkelser i aug/okt- 12, arbeid går ut 2013, Assembly Project 2. å forberede et informasjonsopplegg/utstilling rundt Tinghaugen for å gi en enkel formidling av historien rundt tingtradisjonen i Trøndelag og på Frosta 3. å undersøke muligheten for å etablere turstier i området med informasjonspunkt som kan gi informasjon om historien og arkeologisk funn, legge Frostastien over Tinghaugområdet, binde sammen Frostastien mellom Logstein og Rygg, Frostastien som natur-, og kultursti, 4. Vurdere muligheter for å formidle kulturhistorein med digitale hjelpemidler 5. å bidra til å synliggjøre betydningen av Frostatinget og tingtradisjonen lokalt, regionalt og nasjonalt og vektlegging av den form for demokrati og lovsamfunn som var et grunnlag for tingstedene. Denne også som et innspill til Grunnlovsjubileet i Samarbeid med studenter fra HINT, HIST og NTNU om å videreføre og prøve ut skolemateriell som er utvikla gjennom Den kulturelle skolesekken, materiellet er utvikla og statusmøte Utarbeide et foreløpig opplegg ved Tinghaugen for sommeren 2013, skisse med kostnad foreligger , Grunneierne må delta, SMIL-midler, link mot Frostastien på sørsida, gjennomføres i løpet av 2013, tildelt midler fra regionalt næringsfond Geo-catching, GIS, egen FrostatinsgApp Fagseminar mars 2013, Årlig fagseminar Ordførersamling, juni- 14, er gjennomført møte med NTFK-Gunnar Viken Gjennomført møte med faglærer på HINT og opplegget skal prøves ut vår-13, opplegget Prosjektleder, innleid kompetanse, Bygdemuseet Prosjektleder, Frostastien v/ Ole Davidsen Prosjektleder, Frostastien, IKT Egen arbeidsgruppe v/ Bjørn Olav Juberg Prosjektleder, Ordfører DKS-kontakt Bjørn Olav Juberg, Ordfører Frosta kommune Side 3 Side72

73 brukes på Frosta skole allerede 7. å bidra til å synliggjøre betydningen av Frostating og den norske tingtradisjonen internasjonalt gjennom smitteeffekten til norrøn-influerte områder i Nord-Atlanteren, se på organisering og hva som er gjort av andre 8. å starte et arbeid der vi ser på muligheten for å etablere et formidlingssenter for Frostatinget på Frosta, herunder vurdere rammebetingelser for investering og drift av et slikt senter 9. å synliggjøre Frostating som en del av det regionale reiselivstilbudet på Innherred med utgangspunkt i historiske steder og hendelser, flytte turist-info til Tinghaugen sommer 2013, prioriteres 10. å bidra til at flere etablerer næringsvirksomhet for å utnytte potensialet i økt oppmerksomhet rundt tingtradisjonen på Frosta, Pr i dag vil tilgjengelig plass i lokalene være ei begrensning for antall næringsaktører, 11. å vurdere muligheten for at kunsthåndtverkere etablerer seg i museumsbygningene, kartlegge behov for et sted for formidling og utstilling/er, 12. å fullføre arbeidet med informasjonstavler og skilting på Tinghaugområdet, sørge for beplantning og forskjønning av området, samle informasjon om Frostatinget i et eget dokumentbibliotek, gjøre informasjon lettere tilgjengelig, f eks på kommunens hjemmeside 13. å legge opp en strategi for aktiviteter fram mot markering av Grunnlovsjubileet 2014, bidra til et eget Jubileumsår for Grunnloven med Frostatingsloven som lokalt fokus, mange og varierte oppgaver for alle aldersgrupper, brukes på Frosta skole Foreløpig er det ikke søkt deltagelse i nettverket av tingsteder i Nord-Atlanteren, følges opp Ikke startet opp, men blir en viktig del av hovedprosjektet, se på erfaringer fra Gulatinget Frosta.No vurderer medlemskap Innherred reiseliv fra og med 2014, prøve ut turist-tinfo Guro Lerstøl Hopmo flytter sin virksomhet til Tinghaugen sommer 2013 sammen med drift av turist-info, Videresatsing ses i sammenheng med hovedprosjektet Tilrettelegging og videre satsing ses sammen med hovedprosjektet og interesse i næringa, Brunskilt er kommet opp fra E6 i Åsen, infoplakat er hengt opp, flere benker er på plass, her gjenstår arbeid fram mot vår og sommer, Blir en viktig del av hovedprosjektet, Forespørsel om ideer er utsendt til kommunale enheter Prosjektleder, styringsgruppe Prosjektgruppe, styringsgruppe Frosta kommune, Frosta.No, innleid kompetanse, Prosjektleder, Bygdemuseet, ekstern aktør Prosjektleder, Bygdemuseet, næringsaktører Prosjektleder, Bygdemuseet, Frosta hagelag, TOL-drift, eksterne aktører, samarbeid med biblioteket Prosjektleder, styringsgruppe, innleid kompetanse, regionalt arbeid Tindved Arbeidet fram mot grunnlovens jubileumsår i 2014 vil være et naturlig delmål før det lanseres et senere hovedprosjekt. Frosta har fått vertskapsrollen for 4H Norge sin Landsleir sommeren Vi ønsker at fokuset på demokratiformidling opp mot barn og unge får ekstra prioritet i dette forprosjektet, samt at det må arbeides for at historien generelt gjøres tilgjengelig gjennom gode formidlingsteknikker. Samtidig med Grunnlovsjubileet er det også 100 år siden den store bautasteinen på Tinghaugen ble reist av bygdefolket til minne om Frostatinget som det står på steinen. Frosta kommune Side 4 Side73

74 Forprosjektet skal gi grunnlag for et hovedprosjekt med gjennomføring av det som planlegges gjennom forprosjektet. Det vil som en del av forprosjektet, bli utarbeidet forslag til en plan for gjennomføring av hovedprosjektet. Det er naturlig at hovedprosjektet blant anna vil omfatte følgende hovedområder : - Grunnlovsjubileet Utvikle og bygge et formidlingssenter for Frostatinget - Fokusere på reiseliv og næring med lokalt tilsnitt og forankring 2.2. Mandat Formannskapet behandla forstudiet Frostating i juni I denne forbindelse ble det også utarbeidd skisse til prosjektplan. Den er senere revidert flere ganger i søknadsprosessen og kommunikasjon med NTFK. Forprosjektperioden har i utgangspunktet varighet fra august 2012 juni Arbeidet med Frostatingsprosjektet var gitt følgende mandat i prosjektplan av : - Gi en status over dagens situasjon - Avklare gjennom forstudien hvordan de første trinnene og oppgavene kan løses - Avklare organisering, ressursbruk, arbeidsmetode gjennom forprosjektet - Belyse hva som må utredes med tanke på en 4-årig virksomhetsplan 3. Organisering av ulike målområder/delprosjekt : Totalprosjektet rundt Frostatinget er et omfattende og sammensatt prosjekt med mange ulike målgrupper og arbeidsområder. For den totale oversikten sin del vil det derfor være behov for en ryddig organisering med klar arbeids-, og ansvarsfordeling for de ulike arbeidsgruppene /delprosjektene. Dette beskrives nærmere seinere i planen. I hovedprosjektet blir det viktig å utvikle og lage en helhetlig plan for dette området, både når det gjelder fysisk tilrettelegging, formidling og kunnskapsspredning. Det er allerede gjort et forarbeid for at Frosta kommune kan få betegnelsen utvalgt kulturlandskap i Nord-Trøndelag. Prosjektet rundt Frostatinget er en naturlig samhandlingsaktør for dette arbeidet. Et forslag til inndeling av målområdene i Frostatingsprosjektet kan se slik ut : Målområde 1 Informasjon, synliggjøring og kunnskapsspredning Målområde 2 Arkeologiske undersøkelser Assembly Project Målområde 3 Aktiviteter og arrangement rundt Frostatinget Målområde 4 Fysisk tilrettelegging Målområde 5 Frostatinget som næringsarena Målområde 6 Helhetlig plan for videre utvikling av Frostatinget og Tinghaugområdet Målområdene er ikke satt opp i prioritert rekkefølge. Under her er et forslag på å koble sammen målområder og tidsplan for aktivitetene. Lista er ikke uttømmende. 4. Tidsplan for ulike aktiviteter i forprosjekt ser slik ut: Frosta kommune Side 5 Side74

75 Tidsplana er knytta sammen med de ulike målområdene. Det kan bli endringer i framdrifta etter hvert som prosjektet kommer i gang. På bakgrunn av det er det også vanskelig å klart skille mellom aktiviteter i forprosjektet og hovedprosjektet da noen går over i hverandre, men med litt ulikt fokus. Aktivitet 1 Etablere en første utgave av informasjonsopplegg ved Tinghaugen og i bygdemuseets bygninger 1+3 Flytting av turistinformasjonen til Tinghaug-området 6 Lage en overordnet plan for bruken av Tinghaugenområdet 1+6 Tiltak som underbygger formidlingen på Tinghaugområdet i samsvar med overordnet plan, åpning i mai Reetablere nettsiden VisitFrosta.no der Tinghaugen blir synliggjort som attraksjon 2 Gjennomføring og rapportering arkeologiprosjektet (Assembly Project) 3 Gjennomføring Frostatingsseminar i 2013 og Gjennomføre konsertserie i Logtun kirke (juli 2013) 1 Arbeide med HiNT og HiST for å øke interessen for formidling av tradisjonen rundt Frostatinget 1 Arbeide opp mot Den kulturelle skolesekken for å spre undervisningsopplegg utarbeidet av Bjørn Olav Juberg 1+5 Etablere samarbeid med Gulating om profilering av gamle tingsteder 3 Markere Grunnlovsjubileet, arrangement på Frosta ved Bottolvsmesse 2014 der ordførere i alle kommuner i X X kv X kv X kv kv kv X X X x x X X kv X X x x X X X X x X X X X X X x X X X X x x X X x x x kv kv Frosta kommune Side 6 Side75

76 det tidligere Frostatingsområdet inviteres 4 Etablere tursti over Tinghaug-området 5 Prosess med Innherred reiseliv med sikte på samarbeid 1+6 Utarbeide planer for et formidlingssenter ved Tinghaugen 5 Se på muligheten for næringsutøvere å etablere seg ved Tinghaugen 6 Ferdigstilling plan for hovedprosjekt 1+4 Få på plass informasjonstavler og skilting 4 Beplantning, forskjønne området 3 Gjennomføre årlig arrangement under Frostadagene 5 Etablere samarbeid med tilgrensete områder pilegrimsleia, SNK, historiske hovedvei, Fortidsminneforeningen 1+5 Rekruttere og lære opp lokale guider med oppdatert kunnskap om Frostatinget og Frostatingsloven X x x X X X X x x x X X X X x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x Et av de første og viktige tiltakene i forprosjektet, er å kontakte og komme i posisjon til Grunnlovsjubileet Å få lagt et større arrangement til regionen og med fokus på Frosta med Frostatingsloven og Frostatinget i 2014, bør være et av hovedmålene. Her vil relasjoner og kontaktnett til blant annet Storting og Regjering være avgjørende for å lykkes. Da det første Frostating i moderne tid ble arrangert for noen år siden var også naboer fra Øst- Trøndelag eller Jamtland med på dette arrangementet. Stiklestad Nasjonale Kultursenter og Frostating Lagmannsrett er også naturlige samarbeidspartnere i dette. 5. Prosjektorganisering Organiseringen av forprosjektet er vist i figuren under : Frosta kommune Side 7 Side76

77 PROSJEKTEIER Frosta kommune STYRINGSGRUPPE Styringsgruppa møtes 4 ganer årlig. Johan Petter Skogseth ordfører Arne Ketil Auran rådmann Ragnhild Vist Lindberg NTFK Janne Hopmo Frosta.No PROSJEKTANSVARLIG Ordfører Johan Petter Skogseth PROSJEKTLEDER/E Torgunn Østbø, Liv-Edel Berg PROSJEKTGRUPPE Johan Petter Skogseth, Liv-Edel Berg, Torgunn Østbø REFERANSEGRUPPE Består av representanter fra de ulike delprosjektene/målområdene og kalles inn ved behov Anne Irene Hagerup Frosta.No Guro Lerstøl Hopmo Frosta.No/næring Arnt Stavset Frosta Historielag Dagfinn Sørheim Frosta Bygdemuseum Bjørn Olav Juberg Frostatingsseminaret Ole Davidsen Frostastien Prosjektleder/e Frosta kommune Side 8 Side77

78 5.1 Delprosjekt / ulike målområder : Innholdet her må fylles opp i dialog med de impliserte. Lederne for de ulike målområdene inngår i referansegruppa, og rapporterer direkte til prosjektlederne. Referansegruppa kalles inn ved behov alt etter aktivitet og framdrift i prosjektet. Informasjon, synliggjøring og kunnskapsspredning Arkeologiske undersøkelser Aktiviteter og arrangement rundt Frostatinget Fysisk tilrettelegging Frostatinget som næringsarena Helhetlig plan for utvikling av Frostatinget Tiltak og aktiviteter Turistinformasjon Utvikle forslag til utstilling Informasjon til bl.a kommunens hjemmeside Gjennomføres av Assembly Project Frostatingsseminar Konsertrekke sommer 2013 Vurdere å opprette Frostatingets venner Frostastien Bruk av museumslokalene Forskjønne området, beplantning Kontaktperson Prosjektleder, styringsgruppa Guro Lerstøl Hopmo Ingunn Øren Kvande Prosjektleder, styringsgruppa Arne Andersson Stamnes Bjørn Olav Juberg Hans Melhus Ordfører Ole Davidsen Dagfinn Sørheim Frosta Hagelag Prosjektleder, næringsaktører Prosjektleder, styringsgruppa Deltakere i gruppa Tidsplan Økonomi 6. Ansvarsforhold og bemanning Prosjekteier er Frosta kommune representert ved ordfører. Frosta kommune Side 9 Side78

79 Styringsgruppen er sammensatt med øverste politiske og administrative ledelse i kommunen samt en representant fra Nord-Trøndelag fylkeskommune og en fra næringslivet på Frosta, oppnevnt av Frosta No. Prosjektlederne deltar på møtene i styringsgruppa. Prosjektplan for Frostatinget legges fram for formannskapet til orientering. For å lykkes med dette arbeidet vil lokal forankring - både politisk, administrativt og blant hver enkelt frosting være avgjørende. På bakgrunn av det bør det legges opp til en konkret informasjonsstrategi om framdrift og aktiviteter i prosjektet. Her vil kommunens hjemmeside, Frostingen og reiselivsnæringa sine egne sidet (Frosta.no og stå sentralt. Det samme gjelder Værnesregionen sine info-kanaler. I et regionalt perspektiv bør for eksempel hjemmesida til Historiske Trøndelag og andre tilsvarende aktører være aktuell. Forhåpentligvis vil Frostatingsprosjektet føre til mer liv og aktivitet på og rundt Tinghaugområdet i store deler av året. I den sammenheng er det naturlig også å trekke inn aktiviteter i Logtun kirke som en del av helheten. Prosjektledelsen og gjennomføringen av det operative arbeidet i prosjektet utføres av to prosjektledere med delte arbeidsoppgaver, begge med ansettelsesforhold i Frosta kommune. Ordfører som representant for prosjekteier arbeider også med operativt i prosjektet i nært samarbeid med prosjektlederne. Det har dessverre vært flere skifter av prosjektleder i forprosjektet, og dette kan ha ført til lite kontinuitet og framdrift. Referansegruppen er sammensatt av nøkkelpersoner som bidrar til oppnåelse av de ulike målene i forprosjektet. Underveis i arbeidet kan det bli behov for å søke faglig veiledning utenfor prosjektgruppa. Prosjektplan for forprosjektet er gjennomgått og revidert i et felles overførinsgmøte mellom Line Nordsveen, Liv-Edel Berg og Torgunn Østbø, Prosjektoppfølging Etter oppstarten i 2012 er det holdt møter i styringsgruppe og referansegruppe med rapportering av faglig framdrift og bruk av ressurser i forprosjektet. En oppsummering av forprosjektet sammenstilles og rapporteres før utgangen av tredje kvartal Statusoppdatering til styringsgruppa må skje kontinuerlig, og styringsgruppa bør møtes minimun to ganger årlig. Dette avhenger av aktivitetsnivået i prosjektet. Styringsgruppen vedtar milepælsplanene i forprosjektet og tidfester statusmøtene. Kvalitetssikring vil i hovedsak skje gjennom ordinære prosjektoppfølginger mellom prosjektleder(e) og styringsgruppen og prosjektleder(e) og prosjekteier. 8. Kostnader og finansiering Arbeidet med å synliggjøre betydningen av Frostatinget ivaretas blant anna godt av Frostatingsseminaret ( mars 2013 i Magnushallen). Seminaret støttes med kr fra kommunen, og det er søkt om kr ,- fra Fritt Ord over en periode på tre år ( ). Arrangementet har fått innvilga kr fra Fritt ord for arrangementet i Frosta kommune Side 10 Side79

80 Inntektssida av Frostatingsseminaret er usikker ettersom det også avhenger av antall deltakere. Frostatingsprosjektet har eget prosjektnummer 837 i kommuneregnskapet. 8.1 Budsjett og oversikt over finansiering for totalprosjektet. Kostnader Kostnadselementer: Beløp i kr Kostnader arkeologi-prosjektet Assembly Project Prosjektledelse, lønn Øvrig egeninnsats fra Frosta kommune, arbeid, møter, kontorplass, etc Utarbeiding av overordnet, helhetlig plan Utarbeiding av informasjonsopplegg før sommer Fysiske tiltak, innleie av anleggsgartner Honorar Tinnved kulturhage Tilskudd kirkekonsertserie juli Tilskudd Frostatingseminar Bidrag til opparbeidelse sti over Tinghaugen Materialkostnader Diverse kostnader SUM KOSTNADER Inntekter Finansieringselementer: Beløp i kr Tilskudd fra Nord-Trøndelag fylke (juni 2012) Beløp bevilget fra Frosta kommune Beløp fra Frosta kommune i budsjett Beløp fra Frosta kommune i budsjett Bidrag fra regionalt næringsfond til utarbeidelse sti over Tinghaugen Egeninnsats Frosta kommune Bidrag fra øvrige fiansieringskilder SUM INNTEKTER Frosta kommune har i tillegg brukt en del administrative ressurser og midler i 2011 og 2012 blant annet på planlegging av prosjektet. Dette defineres som kommunens egeninnsats. Det er også avsatt kr til Frosta Bygdemuseum som tilretteleggingstilskudd for å gjøre et av museets rom egna til utstilling. Prosjektledelser signaliserer tydelig at det arbeides for at Frostatingsprosjektet skal videreføres i et hovedprosjekt etter forprosjektet som varer ut juni Det er også behov for midler til å videreutvikle delprosjektene/målområdene i forprosjektet. Når det gjelder aktiviteter rundt Grunnlovsjubileet 2014 er dette hovedsakelig knytta til hovedprosjektet. Det er likevel allerede nå tatt initiativ til å hente inn forslag på aktiviteter og arrangement i et lokalt jubileumsår med lovtradisjonen rundt Frostatingsloven i fokus. Dette legges fram for styringsgruppa for videre behandling. Frosta kommune Side 11 Side80

81 Hovedkomiteen i Oslo har allerede funnet de store prosjektene, så vi bør forsøke å få støtte andre steder, for eksempel i en regional sammenheng. Det er sendt søknad til Norsk kulturråd og Norsk kulturminnefond i forhold til aktiviteter rundt Frostatinget, og dette følges opp av prosjektledelsen. Det er avsatt egne midler til Frostatingsprosjektet i budsjett 2013 (kr ) og økonomiplan (kr ) til hovedprosjekt og videre utvikling av Frostatingsprosjektet. 8.2 Regnskap : Pr er det påløpt følgende ressurser i prosjektet: Frosta kommune Side 12 Side81

82 8.2.1 Disponering av restmidler. Prosjektledelsen la fram forslag til bruk av restmidlene i prosjektet, og dette ble godkjent , pr i dag Rest 2013 Sum Prosjektledelse Konsulent Tindved Frostatingsseminaret Utstilling Tinghaugen Klargjøring lokaler turistinfo Assembly Bygdemuseet, bygg Bygdemuseet, tilskudd Møteutgifter Diverse mva Frostatingsseminaret herav til godtgjøring, jfr. tidligere vedtak. Det settes opp eget arrangementsregnskap for frostatingsarrangementet. Frosta kommune Side 13 Side82

83 Tiltaksarbeidet Frostating og Bygdemuseet Midler/ ressurser: Regionale utviklingsmidler og næringsfond lokalt: kr ,- (herav 190`i EK) Overskudd 2011 til oppussing Bygdemuseet kr ,- Kulturmidler til Bygdemuseet 2012 kr ,- - Egenkapital Kr ,- Rene midler (næringsfond + RUP-midler) Kr ,- = Kr ,- i restbidrag EK. Dekkes ved møtelokaler, kontorplass prosjektleder, møtetid personer på Frosta (skrive timelister møter) - Assembly Project: Arkeologiske utgravninger Ca. Kr ,- Resterende rene midler til Forstudiearbeidet Kr ,- 1) Prosjektgruppe opprettes og midler avsettes til dette arbeidet, inkl. prosjektleder Tenke at dette er Forstudiet, med tilhørende langsiktige punkter vi satte opp: - Frostatinget som prosjekt: Prosjektleder: 50 % (1.juni-31.mars) ,- Reise/ nettverk/ kartlegging ,- Frostatingsseminar febr ,- (se vedl. Budsj) Sum: ,- Vi kan ikke drifte et så stort prosjekt med dagens ansatte og frivillige her trengs det en spesiell kunnskap og strategi for å arbeide oss opp i samarbeid med blant annet Stiklestad Nasjonale Kultursenter og nasjonalt nivå. Få til gode arenaer for prosjektutredning sammen med innbyggere, lag/ org på Frosta. Bygge næringsperspektivet. 2) Forskjønne området på Tinghaugen + utstillingslokaler 2012/2013 SUM: Jobbes frem forstudie - Informasjonstavler og benker: Knytte oss på Frostastien sin profil for å få helhet på Frosta, samt dialog med Bygdemuseet ift navnsetting på Tinghaugens bygninger, språk man benytter og hvor skiltene skal stå. Tenke driftsbudsjett også, godt underlag for benkene så disse kommer fint frem i terrenget uten behov vedlikehold rundt og under dem. Kr , Evt. bruk av QRL-koder for informasjon og annet datateknisk for fremstilling av info uten guider. - Skilting til områdene: Få en tydelig veiskilting tilknyttet Tinghaugen Utført? Brunskilt kommet opp! - Utstilling av gjenstander Assembly Project 3) Grunnlovsjubileet i 2014: Nasjonal grunnlovskomite nedsatt! SUM: Jobbes frem forstudie Hvordan arbeid med dette? Hvem skal ha hovedansvaret her? Jubileet kommer uavhengig av prosjektet.. Utstilling fra Norsk Rettsmuseum kommer til Frosta 2014 kostnad kr ,- (sommerhalvåret rett før skolen avsluttes) Vertskap på Tinghaugen i 2013 og 2014: museumsverter og guider mm. Feiring: Dager? Kombinert med 4H Landsleir/ Frostadåggån/ MiG Tautra/ Fjordfestivalen/ annet? 4H Landsleir juli-14: Fokus ungdom og demokrati opp i mot Frostatinget og grunnlovsjubileum + Kronprins Haakon er 4Hs høyeste beskytter: naturlig å legge feiring til tidsrom 4Hleiren er og invitere Kronprinsen med familie! Side83

84 Langsiktig inn i hovedprosjekt som kommer ut av forstudien: Tiltak etter 2014 ideer før det er gjort et hovedprosjekt på utvikling av Frostatinget Historisk fremstilling i 3D/ bygninger for fremvisning og utstilling Vedlegg: Note forskjønning av området: Økonomi forskjønning, estimert budsjett: Priser på benker: kr. 1500,-/ stk m/ rygg Kr ,- Priser på Skilt med grafisk profil og rammer Kr ,-/ stk Kr ,- Områdearbeid grunnleggende og opprydding Kr ,- - Dugnad og maskiner Budsjett Fagseminar 24. juni i 2011: Utgifter Møtelokaler Kr ,- Foredragsholder inkl. reise Kr ,- Annonsering/ profilering Kr ,- Servering til deltakere Kr ,- Servering foredragsholdere og prosjektgruppe Kr ,- Gaver/div Kr ,- Sum Kr ,- Inntekter Deltakeravgift? Eks kr. 350,- * 100 deltakere Kr ,- Sikkerhetspot à kr ,- Den kulturelle spaserstokken Kr ,- Sponsorer Tilskudd Frosta kommune : møtelokaler Kr ,- Sum Kr ,- Side84

85 Frosta kommune Notat Deres ref Vår ref: Dato 2011/ Tilstede: Arne Ketil Auran, Johan Petter Skogseth, Geir Olav Jensen, Elin Bjørnstad Internt avklaringsmøte forstudie Frostating, Ulike momenter til diskusjon: 1) Prosjektledelse forstudie Frostating: hva tenker vi om dette i dag må avklares i styringsgruppen i sin helhet. Hvem følger opp prosjektet til prosjektledelse er på plass? Vi gir vikarierende kulturkoordinator (Line Nordsveen) 20 % av de totalt 50 % til prosjektlederstilling i forstudien. Begrunnelsen for dette er at Line Nordsveen har mastergrad innen kulturminneforvaltning og denne kompetansen er høyest relevant for prosjektledelse i forstudiet. Så gis det 5-10 % stilling til næringskonsulenten for å holde fokuset på næringsdelen gjennom hele prosjektet, samt at disse to da kan ha en form for to-prosjektledelse i likhet med prosjektene Folkehelse og PREMIS: Elin B har god erfaring fra en slik arbeidsdeling og form på prosjektledelse. Så gir vi Bjørn Olav Juberg en avtale på arbeid opp i mot Frostatingsseminaret. Ut over dette avventes resterende lønnsmidler for å vurdere bruk av eksterne firmaer/ personer på enkeltoppdrag man har behov for å få hjelp til underveis i prosjektperioden. Kulturkoordinator Elin B er inn til videre prosjektleder for så å overlappe til vikaren på kulturstillingen og ny næringskonsulent fra og med 22. august. Når det gjelder å følge opp Assembly Project som vil strekke seg over en lengre periode enn først antatt (våren 2014) og delvis også forstudieprosjektet, så sees arbeidet også som en del av kulturkoordinators og næringskonsulentens oppgaver i det daglige, delvis utenfor forstudiearbeidet. Det blir en del av egeninnsatsen uten at det frigjøres midler via forstudieprosjektet til å dekke dette arbeidet siden det er så relevant for stillingenes innhold generelt. Derfor kan ikke alt av arbeid dekkes med stillingsprosenter fra Forstudieprosjektet. 2) Økonomi i prosjektet: eget oppsett på dette legges frem i møtet, se vedlegg. 3) Møter: styringsgruppe og prosjektgruppe; sammensetning av disse og innhold i oppgaven + møtetidspunkt. Styringsgruppen innkalles til møte siste uke i august eller 1. uke i september, og administrativt deltar kulturkoordinator med vikar og næringskonsulent slik at det blir en Side85

86 Side 2 av 2 felles oppstart internt i kommunen på prosjektet. Styringsgruppemøtet legges til Frosta, Elin B innkaller. Så avholdes det et internt møte til i Frosta kommune før styringsgruppemøtet for å diskutere saker til styringsgruppemøtet. Prosjektgruppens sammensetning og innholdet i de ulike oppgavene tilknyttet styringsgruppe/prosjektleder/prosjektgruppe/arbeidsgruppe settes det opp forslag på. 4) Rollen til den tidligere arbeidsgruppen for Frostatinget og sammensetningen av denne: Kan være ok å ha ei skikkelig arbeidsgruppe med mye driv i så man holder trykket lokalt og sikrer eierskap fremover til arbeidet med Frostatinget. Hva skal denne gruppen i så fall gjøre? Frostatingsseminaret 2013 hvordan organisert? Arbeidsgruppen opprettholdes og dens rolle per i dag avgrenses til å gjennomføre Frostatingsseminaret i første kvartal Så er det opp til prosjektgruppen å lage en rollefordeling mellom arbeidsgruppen og prosjektgruppen, og kulturkoordinator er bindeleddet mellom de to gruppene. Ift. en lokal gruppe alà «Frostatingets venner» så kan prosjektgruppen se på muligheter for hvordan dette kan bygges opp. 5) Fremdriftsplan: Forskyve prosjektets periode: Opprinnelig1.juni til 31.mars. Endres til 1.juni-1.juli 2013 ca - passer bedre opp mot Assembly Project og vikariatstillingen tilknyttet kulturkoordinator. Assembly Project vil uansett vare lenger og da bli et prosjekt som kulturkoordinator følger opp i generell stilling tilknyttet kultur. Datoer: Oppgaver tilkn. Assembly Project løses fortløpende: kulturkoord./ landbruk Aug/sept -12: Sept -12 Styringsgruppemøte inkl. Avklaring stilling prosjektledelse Ansettelse prosjektlederstilling: avventes/ interne løsninger Prosjektgruppemøte 6) Attestering og anvisning på regninger hvem? Prosjektnummer 837 Frostating, ansvar? Kulturkoordinator attesterer og Geir Olav anviser på prosjektet. Prosjektnummer 837 Frostating benyttes. 7) Eventuelt Elin Bjørnstad Vedlegg 1 Økonomisk ressursoppsett forstudie Frostatinget Side86

87 Frosta kommune Arkivsak: 2014/ Arkiv: Saksbehandler: Liv-Edel Berg Dato: Saksfremlegg SAKSGANG Utvalg Møtedato Utvalgssak Formannskapet /14 Kommunestyret Søknad fra Regionalt pilegrimssenter Stiklestad 1 I Søknad fra Regionalt pilegrimssenter Stiklestad 2 S Søknad fra Regionalt pilegrimssenter Stiklestad Kjartan Bergslid /Prosjektleder Regionalt pilegrimssenter Stiklestad Vedlegg 1 Særutskrift - Søknad om finansiering prosjekt Ytre Pilgrimsled 2 Ny prosjektsøknad ytre pilegrimsled 3 Søknad fra Regionalt pilegrimssenter Stiklestad 4 Virksomhetsplan RPS - utsendt Rådmannens forslag til vedtak Søknad om tilskudd til aksjekapital og driftstøtte til Regionalt pilegrimssenter på Stiklestad avslås. Bakgrunn for saken: Utviklingsprosjektet Regionalt pilegrimssenter Stiklestad (RPS) har siden september 2012 arbeidet med å etablere et permanent pilegrimssenter på Stiklestad. De vil organisere seg som et aksjeselskap og inviterer nå kommuner langs leden, Stiklestad nasjonale kultursenter, Nidaros bispedømmeråd, Nasjonalt pilegrimssenter og Nord-Trøndelag fylkeskommune til å bli eiere. De søker også de samme aktørene om midler til drift av pilegrimssenteret. Saksopplysninger: Frosta kommune blir bedt om å bidra med kr til en total aksjekapital på kr Side87

88 Det søkes også om et driftstilskudd på kr for 2015, kr for 2016, kr for 2017 og for Pilegrimssenteret vil da ta ansvar for å finansiere, produsere og distribuere merkeutstyr. De vil ta ansvar for at ledene blir vedlikeholdt, merket og ryddet. De vil markedsføre ledene og stimulere reiselivsaktører til å arrangere pakketurer langs ledene. De vil produsere kartmateriell og guider til Nordleden og S:t Olavsleden (både indre og ytre led), og vil bidra til at lokale reiselivsbedrifter, museer, kirker, kulturaktører og matprodusenter får økt besøk. Vurdering: Pilgrimsturisme er en reiselivstrend som er i vekst. I områder der pilegrimsturismen har vokst seg stor, som i Nord-Spania, har den vist seg å være et godt redskap til å utvikle næringsliv i små bygdesamfunn. Frosta kommune har tidligere bevilget penger til prosjektet Ytre pilegrimsled, som samarbeider med prosjektet regionalt Pilegrimssenteret på Stiklestad. Det vurderes som absolutt rasjonelt å samle denne type aktiviteter i et senter, og et regionalt pilegrimssenter på Stiklestad vil med sin aktivitetsplan åpenbart kunne bidra positivt for den ytre leden og for Frosta når det gjelder å skape og opprettholde aktivitet rundt leden. Økonomiske konsekvenser: For kommunen en engangskostnad på kr og en årlig kostnad på ca kr pr år (det er lagt inn en vekst på 3% pr år). For lokale reiselivsbedrifter langs leden vil det sannsynligvis ha en positiv virkning. Konsekvenser for folkehelse: Pilgrimsvandring er en form for reiseliv som må kunne sies å ha en positiv effekt på folkehelsen for de som deltar. Konklusjon: Et regionalt pilegrimssenter på Stiklestad vil også ha positiv effekt for pilegrimsaktivitet langs den ytre leden og på Frosta. I den økonomiske situasjon Frosta kommune nå befinner seg i, vil rådmannen allikevel ikke kunne tilrå å forplikte kommunen til å bidra til drift av et slikt senter fremover. Arne Ketil Auran Rådmann Side88

89 Frosta kommune Arkivsak: 2012/ Arkiv: 223 Saksbehandler: Liv-Edel Berg Dato: Saksfremlegg SAKSGANG Utvalg Møtedato Utvalgssak Formannskapet /13 Søknad om finansiering prosjekt Ytre Pilgrimsled 1 I Søknad om tilskudd til Ytre pilegrimsled MiG Tautra v/øyvind Løvrød 2 U Søknad om tilskudd til Ytre pilegrimsled MiG Tautra v/øyvind Løvrød m.fl. 3 I Søknad om økonomisk støtte til pilgrimsled MiG Tautra 4 I Oppdatert søknad om økonomisk støtte til MiG Tautra pilgrimsled 5 I Ny prosjektsøknad ytre pilegrimsled MIG Tautra 6 S Søknad om finansiering prosjekt Ytre Pilgrimsled 7 I Prosjekt Ytre Pilegrimsled Nord-Trøndelag Fykeskommune, Regional utviklingsavdeling 8 I Saksfremlegg Levanger kommune Levanger kommune Vedlegg 1 Ny prosjektsøknad ytre pilegrimsled 2 Saksfremlegg Levanger kommune 3 Prosjekt Ytre Pilegrimsled Rådmannens forslag til vedtak Frosta kommune går inn som medeier av pilegrimsprosjektet «Ytre led» og bevilger kr ,- til prosjektet. Bevilgningen forutsetter at øvrig finansiering kommer på plass som omsøkt. Tilskuddet finansieres av restmidler fra kommunalt næringsfond. Behandling i Formannskapet Side89

90 Vedtak Rådmannen innstilling enstemmig vedtatt. Endelig vedtak Frosta kommune går inn som medeier av pilegrimsprosjektet «Ytre led» og bevilger kr ,- til prosjektet. Bevilgningen forutsetter at øvrig finansiering kommer på plass som omsøkt. Tilskuddet finansieres av restmidler fra kommunalt næringsfond. Bakgrunn for saken: Søknad fra MiG Tautra om midler til å opprette en ny ytre pilegrimsled: Munkeby - Levanger Skogn Ekne Frosta Stenviksholmen/Trondheim. Initiativet til opprettelse av en ny led på Innherred kommer fra daglig leder Øyvind Løvrød i MiG Tautra og Frode Revhaug på Frosta. Saksopplysninger: Nord-Trøndelag Fylkeskommune, som er omsøkt som hovedfinansiør av prosjektet presiserer i mail blant annet at «Det er ikke aktuelt for fylkeskommunen å gå inn med finansiering uten at kommunene har et eierskap til prosjektet, prosjektet må henge sammen med øvrig pilegrimssatsing i regionen, og reiselivet bør involveres» Levanger kommune har tatt på seg eierskap til prosjektet og bevilget til sammen kr til prosjektet. Frosta kommune har noe midler tilgjengelig i kommunalt næringsfond som følge av at innvilgede prosjekter fra 2008 og 2009 ikke er blitt realisert. Vurdering: Det er en økende nasjonal og internasjonal interesse for pilegrimsvandring, også på Innherred. Prosjektet regionalt pilegrimssenter på Stiklestad Nasjonale Senter er godt i gang, og det har vært samarbeidsmøter også om dette aktuelle prosjektet. Det regionale pilegrimssenter v/kjartan Bergslid er allerede involvert i arbeidet med den ytre led. En slik ytre led vil kunne ha positiv betydning for Frosta omdømmemessig. I tillegg til Klosterruiner og klosteret på Tautra vil en slik vandring kunne sette fokus på andre deler av Frostas kulturhistorie bl.a gjennom Frostastien, Logtun kirke og Tinghaugen. Den vil også kunne ha en positiv betydning for reiselivsaktører som tilbyr mat og overnatting langs leia. En del av leia er tenkt å gå sjøveien fra Tautra til Trondheim og Nidaros, eller fra Frosta til Steinvikholm festning på Skatval. Traseer vil bli avklart under prosjektet, det vil også bli avklart om det er mulig at «Båtfolket på Frosta» kan bidra med båtskyss fra Tautra til Trondheim eller til Steinvikholmen festning. Her er det viktig å presisere at det må være avgjørende for prosjektet at en kommer frem til løsninger som er forutsigbare og trygge. Side90

91 Konklusjon: Frosta kommune går inn som medeier av pilegrimsprosjektet «Ytre led» og bevilger kr ,- til prosjektet. Bevilgningen forutsetter at øvrig finansiering kommer på plass som omsøkt. Tilskuddet finansieres av restmidler fra kommunalt næringsfond. Arne Ketil Auran Rådmann Side91

92 MiG Tautra Øyvind Løvrød Hvor enn pilgrimsvandringen går er den en «Via vita» - livsfornyelse, livsmotets, livssmertens og livsvitaliseringens vei» MiG Tautra 7633 Frosta oyvind@mig.no Side92

93 1. MÅL OG RAMME 1.1 Bakgrunn Bakgrunnen for prosjektet er et ønske om å opprette en «ytre led», en ny pilegrimsled: Munkeby Levanger Skogn Ekne Frosta Stenviksholmen/Trondheim. Initiativet til opprettelse av en ny led på Innherred, kommer fra daglig leder Øyvind Løvrød i MiG Tautra og Frode Revhaug på Frosta. I forhold til historien om Olav den hellige er den ytre leden eller bruk av sjøen relevant. Snorre Sturlasøn skriver i Kongesagaer at liket av Olav ble stjålet og rodd til Nidaros natten etter at han ble drept. Videre forteller historien at Olavsskrinet med levningene av Olav den hellige ble fraktet fra Nidaros til Steinvikholmen i Men den ytre leden representerer også andre sentrale hendelser i Norges historie. Vi har Tinghaugen som var starten på Frostating, Falstadsenteret med sin krigshistorie, Logtun kirke, Alstadhaug kirke, Klosterruinene på Tautra, dagens Mariakloster og Steinvikholmen. Det er en økende interesse for pilegrimsvandring, også på Innherred. MiG Tautra ønsker å se dette i sammenheng med historien om pilegrimsvandring på Innherred, kirkens rolle og mulighetene for en innlemmelse av kultur og næringsliv i en ny led. MiG Tautra ønsker å være en brobygger mellom alle aktørene, og gå i bresjen for en «ytre led». Festivalen MiG sitt motto er: uten dørstokk og med ubegrenset takhøyde. Visjonen for festivalen er at den skal bidra til å rive ned murer og bygge broer, både mellom enkeltmennesker og ulike grupperinger i samfunnet. MiG Tautra er frittstående og ikke tilknyttet noen ekstern organisasjon, og slik sett egnet til å ivareta en brobyggerrolle. Se for øvrig: for mer informasjon. Det er gjennomført 3 interessemøter for et slikt prosjekt i løpet av 2011/2012. Interessegruppen har bestått av rådmann Arne Ketil Auran og ordfører Johan Petter Skogseth fra Frosta, Øyvind Løvrød fra MiG Tautra og Frode Revhaug, Berit Lånke og Heidi Brimi fra Nasjonalt Pilegrimssenter, Tone Jørstad fra Falstadsenteret, st.hanna Marie og Sheryl fra Mariaklosteret, Ståle Andersen fra Klostergården, Olav Skogen og Nils Åge Aune fra Kirken, Ole Davidsen fra Frostastien og ordfører Robert Svarva fra Levanger kommune. Engasjementet og interessen for å gå inn i prosjektet har vært stor fra alle parter. Og det har i den senere tid meldt seg flere interessenter, blant annet fra Høgskolen i Nord-Trøndelag. Underveis er Innherred Samkommune, kommunene Frosta og Stjørdal og «Båtfolket på Frosta» er blitt orientert om arbeidet. 1.2 Mål Hovedmålet med prosjektet er å etablere en ny pilegrimsled fra Munkeby Levanger - Skogn (Alstadhaug) Ekne Frosta Tautra Trondheim/Stenvikholm med historiske, kulturelle og næringsmessig profil. Gode relasjoner til lokale, regionale og internasjonale samarbeidspartnere skal gi økt etterspørsel etter en pilegrimsled på Innherred. Det forutsetter etablering av kostnads og markedsmessige effektive løsninger. MiG Tautra Side 2 Side93

94 Prosjektmålet er å etablere og få godkjent ny pilegrimsled av Riksantikvaren med historisk, kulturell og næringsmessig profil. Prosjektet ser slik ut: Hovedprosjekt målet er å etablere ny pilegrimsled med historisk, kulturell og næringsmessig profil Gjennomføring 1.feb. 1.sept Rammer Prosjektet vil starte 1.sfeb og vil være avsluttet innen 1.september OMFANG 2.1 Oppgavebeskrivelse Det er gjennomført en omfattende kartlegging av interesse for etablering av en «ytre led» gjennom interessegruppen sine 3 møter. Det er enighet om at prosjektet søker finansiering og kan komme i gang med handlingsrettet arbeid. Prosjektet vil prioritere: 1. Etablere pilegrimsled Munkeby Levanger - Skogn - Ekne Frosta Trondheim/Stenvikholmen 2. Finne og inkludere historiske funn og beretninger om en «ytre led» 3. Innlemme kultur- og næringsliv i en «ytre led» Ad 1) Å etablere og få godkjent en ny pilegrimsled fra Munkeby Levanger - Skogn Ekne Frosta Trondheim/Stenvikholm vil ta utgangspunkt i Stiklestad. Leden vil deretter gå langs dagens led til Munkeby, for deretter å fortsette til Levanger og Alstadhaug kirke. Videre langs fylkesveien til Ekne og til Frosta og Tautra. Fra Tautra kan veien videre gå sjøveien til Trondheim og Nidaros med båt, eller fra Frosta til Stenvikholm festning på Skatval med båt. Hvilke veier og traseer pilegrimsleden vil gå på og langs, vil bli avklart under prosjektet. Det vil også bli avklart om det er mulig at «Båtfolket på Frosta» kan bidra med båtskyss fra Tautra til Trondheim eller til Stenvikholmen festning. Sentrale samarbeidspartnere vil være kommunene, representanter for Frostastien på Frosta, grunneiere og andre. En ser for seg at en ny led går i alt eksisterende infrastruktur, men prosjektet vil bidra med nødvendig rydding og dugnad for å tilrettelegge for en best mulig led. MiG Tautra Side 3 Side94

95 I dette arbeidet vil det være nødvendig å hente kunnskap og erfaring fra andre leder. Det vil derfor bli arrangert en studietur til Østersund og St Olavs Leden og leden fra León til Santiago de Compostela i Spania. I tillegg er det fornuftig og nødvendig med et samarbeid med prosjektet «Regionalt pilegrimssenter på Stiklestad» og samarbeid med prosjektet Green Highway: S:t Olav/Olof i Østersund (SÖT samarbeidet). Det er alt opprettet kontakt med begge prosjektene, og et samarbeid er nødvendig for alle parter. Ad 2) Innherred har en rik historie. Her finnes et stort antall plasser som minner om interessante hendelser fra historisk tid frem til i dag, med slaget ved Stiklestad som det mest kjente. Det er derfor nødvendig å se nærmere på pilegrimsvandring i et historisk perspektiv. En antar å finne funn på hvor en pilegrimsled gikk for flere hundre år siden. Vi kan videre anta at pilegrimer brukte ulike ferdselsveier, både til lands og vanns. Det er mye som tyder på at det fins spor etter pilegrimer ferdes langs en «ytre led». En nærmere kartlegging av historiske funn og beretninger, vil være av stor interesse og betydning ved en etablering av en ny «ytre led». Ad 3) For å lykkes med en varig og bærekraftig etablering av en «ytre led», bør kultur og næringsliv innlemmes som en samarbeidspartner i prosjektet. På denne måten vil vandringen vitaliseres og kultur og næringslivsprofilen bli fremmet. Som tidligere omtalt vil «Båtfolket på Frosta» inviteres inn i prosjektet, for å avklare mulighetene for å ro over fjorden fra Frosta til Stenvikholmen og båttransport fra Tautra til Trondheim og Nidaros. Dette vil være en kritisk suksessfaktor, som må avklares tidlig i prosjektet. Prosjektet tar høyde for å gå til anskaffelse av to robåter. Med å ro over til Stenvikholmen for å fortsette leden over Skatval til Trondheim lufthavn Værnes, vil dette åpne for spennende muligheter for vandrere utenlands. Fra Værnes vil det være mulig å knytte seg til eksisterende led inn til Nidaros. Langs pilegrimsleden fra Munkeby til Frosta, er det flere severdigheter, overnattingsmuligheter og reiselivsbedrifter som kan tilby sine tjenester og produkter. Et samspill og samarbeid for å profilere leden og regionen vil danne grunnlag for et godt og spennende produkt. Disse tre prioriterte områdene bør settes sammen i en sammenheng, og presenteres på det regionale, nasjonale og internasjonale markedet gjennom digitale medier. MiG Tautra Side 4 Side95

96 3. PROSJEKTORGANISASJON 3.1 Ansvarsforhold Prosjekteier er kommunene Levanger, Frosta og Stjørdal. Prosjektansvarlig er Levanger kommune Prosjektleder er MiG Tautra v/ Øyvind Løvrød 3.2 Øvrige roller og bemanning Det vil bli opprettet en styringsgruppe med denne sammensetning: Idar Kjølsvik, HiNT Prost Nils Åge Aune, Den Norske kirke Representanter fra kommunene: Levanger, Frosta og Stjørdal Frode Revhaug, MiG Prosjektleder vil også inngå i koordineringsgruppen for pilegrimsarbeidet i Nord-Trøndelag som ledes av Stiklestad menighet v/kjartan Bergsli 4. PLANLEGGING, OPPFØLGING OG RAPPORTERING 4.1 Hovedinnledning av prosjektet Denne prosjektplanen beskriver hovedprosjektet i prosjektet. 4.2 Statusmøter og beslutningspunkt Statusmøter med beslutningspunkter vil bli avholdt ved behov, og er pr i dag ikke tidfestet. Representant fra styringsgruppen deltar på alle statusmøtene. 5. RISIKOANALYSE 5.1 Kritiske suksessfaktorer Det vil være en kritisk suksessfaktor av prosjektet å oppnå finansiering. Videre må etableringen av en «ytre led» være bærekraftig gjennom samarbeid på tvers av kommune, næring og kulturliv. 5.2 Risikoevaluering Det vil alltid være en risiko for manglende måloppnåelse i utviklingsprosjekter, så også i dette prosjektet. Profilering i et lokalt, regionalt, nasjonalt og internasjonalt marked, vil sannsynligvis bli en nøkkelfaktor i forhold til hvor mye tilbudet vil bli benyttet. Et annet forhold vil være hvilke faktorer som påvirker kostnadsnivået. I forhold til de tilbud som alt eksiterer i Midt-Norge, vil dette prosjektet være noe nytt og gis til et økende antall vandrere. Mulighetene for å lykkes i prosjektet vurderes som god. MiG Tautra Side 5 Side96

97 6. KVALITETSSIKRING 6.1 Organisering av kvalitetssikring Kvalitetssikring vil i hovedsak skje gjennom ordinære prosjektoppfølginger mellom prosjektansvarlig og styringsgruppen hvor representanter fra de prioriterte segmenter deltar. 7. GJENNOMFØRING 7.1 Kostnader og finansiering Prosjektet har disse kostnader med denne finansiering: Aktivitet Ansvarlig kostnad tidsrom Kommentarer Forberedelse møte i interessegruppe, MiG interessemøte på Tautra Kr x 10 t innkallelse mm Forberedelse og møte i MiG interessemøte på Frosta interessegruppe Forberedelse og møte i interessegruppe Forberedelse og møte med formannskap Frosta, Frosta Forberedelse og møte Innherred Samkommune, Levanger Km godtgjørelse kr 3.90x80 Forberedelse og møte formannskap Stjørdal, Stjørdal Km godtgjørelse kr 3.90x90 Kr x 10 t MiG interessemøte på Levanger Kr 650.-x 10 t MiG Kr x 2 t MiG MiG Kr x 8 t Kr 650.-x 8 t Sum Øyvind Løvrød og Frode Revhaug har deltatt på møtene MiG Tautra Side 6 Side97

98 Aktivitet Ansvarlig kostnad tidsrom Kommentarer 1. Etablere pilegrimsled Munkeby Levanger - Skogn - Ekne Frosta Trondheim/Stenvikholmen Km godtgjørelse: Kr 3,90x 50 mil Tid: Kr x 200 t Prosjektleder sept.-12 til 1.sept-14 Samarbeid med kommuner, grunneiere, Frostastien m fl. Studiereise Østersund (2 dg) og Spania (7 dg) for 2 personer totalt kr Rydding og tilrettelegging av led Finne og kartlegge Prosjektleder 1.sept-12 til historiske funn og 1.sept -14 beretninger om en «ytre led» Km godtgjørelse: Kr 3.90x50 mil Tid: Kr 650.-x200t Finne og kartlegge Prosjektleder 1.sept.-12 til kultur- og næringsliv som 1.sept -14 kan innlemmes i en «yte led» Km godtgjørelse: Kr 3.90x50 mil Tid: Kr 650.-x200t Møter, møtelokaler og Prosjektleder løpende deltakelse møter og seminar mm Utarbeide sluttrapport Prosjektleder juni-14 til 1.sept-14 Totalsum ,- Oppsøkende kartlegging med direkte kontakt med aktuelle historielag, høgskolemiljø, kirke, historiske interesserte personer Oppsøkende kartlegging med direkte kontakt med aktuelle næringslivsaktører, kulturliv og andre MiG Tautra Side 7 Side98

99 Finansiering Tilskudd Frosta, Levanger, og Stjørdal kommune (kr pr kommune) kr Tilskudd Nord-Trøndelag fylkeskommune kr ,- Egen innsats dugnad MiG kr Sum kr ,- Det kan bli nødvendig med forskyvning av kostnadsbildet gjennom annen uforutsett aktivitet, men prosjektet har ambisjon om å holde kostnadsrammen på kr ,- Dette prosjektet vil ha en meget målrettet strategi, med mye og omfattende direktekontakt til samarbeidspartnere i vår region. Levanger, Rober Svarva Ordfører i Levanger MiG Tautra Side 8 Side99

100 DEN NORSKE KIRKE Sør Innherad prosti / Sør Innherad kirkelige fellesråd Regionalt pilegrimssenter Stiklestad Frosta kommune Alstad, 7633 Frosta. Deres ref.: Vår ref.: Vår saksbehandler: Levanger den 23. juni 2014 INVITASJON TIL Å BLI MEDEIER AV OG BIDRAGSYTER TIL REGIONALT PILEGRIMSSENTER STIKLESTAD Utviklingsprosjektet Regionalt pilegrimssenter Stiklestad (RPS) har siden september 2012 arbeidet med å etablere et permanent pilegrimssenter på Stiklestad. Styringsgruppa i prosjektet har nå utarbeidet en virksomhetsplan. Planen finnes vedlagt dette brevet. Nedenfor gjengis hovedpunkter i virksomhetsplanen. Bakgrunn Det har i de senere år vokst frem en ny reiselivstrend i kjølvannet av den voldsomme veksten i antall pilegrimsturister som går til Santiago de Compostella i Nord-Spania. Siden sent på 1990-tallet har det vært drevet et utviklingsarbeid for at pilegrimsledene i Skandinavia skal trekke til seg flere vandrere. Myndighetene i Norge har stor tro på at det finnes et potensiale for reiselivsnæringen knyttet til vandringsturisme langs pilegrimsvegene til Trondheim. Det ble i 2010 etablert fem regionale pilegrimssentere som er helt eller delvis finansiert over statsbudsjettet. Alle disse ble lagt til Gudbrandsdalsleden på strekningen Oslo Trondheim. Det er avdekt et behov for et slikt regionalt senter til å ivareta og videreutvikle pilegrimsledene også nord for Trondheim (Nordleden, Romboleden og S:t Olavsleden). Høsten 2012 ble det igangsatt et utviklingsprosjekt for å få etablert et permanent pilegrimssenter nord for Trondheim: Regionalt pilegrimssenter Stiklestad Finansiering og organisering For at Regionalt pilegrimssenter Stiklestad skal bli en realitet er det avgjørende viktig at senteret kan få del i de statlige midlene som bevilges til å utvikle pilegrimsturismen som reiselivsprodukt. Signalene som Nasjonalt pilegrimssenter gir er at man i fremtiden kommer til å prioritere miljøer som har solid lokal forankring. Pilegrimssenteret er derfor planlagt organisert som et aksjeselskap der kommunene og flere andre lokale aktører inviteres til å bli eiere og bidragsytere. Styringsgruppa håper å kunne vise til at alle kommunene som Nordleden og S:t Olavsleden går gjennom, bidrar til å realisere Pilegrimssenteret. Hva får kommunene fra Regionalt pilegrimssenter Stiklestad? Pilegrimssenteret vil ta ansvar for å finansiere, produsere og distribuere merkeutstyr. Pilegrimssenteret vil ta ansvar for at ledene vil bli vedlikeholdt, merket og ryddet hvert år. Postadresse: Kontorsted: Telefon: Sentralb Kirkekontoret Levanger Rådhus 4 etg. E-adresser: Rådhuset Kontortid: Post post@sikirken.no 7600 Levanger Tirsdag-fredag Faktura faktura@sikirken.no Side100

101 Pilegrimssenteret vil markedsføre ledene og stimulere reiselivsaktører til å arrangere pakketurer langs ledene. Pilegrimssenteret vil produsere kartmateriell og guider til Nordleden og S:t Olavsleden (både indre og ytre led). Pilegrimssenteret vil bidra til at lokale reiselivsbedrifter, museer, kirker, kulturaktører og matprodusenter får økt besøk. Søknad Styringsgruppa i Regionalt pilegrimssenter Stiklestad inviterer Frosta kommune til å bidra med kr til en total aksjekapital på kr Vi søker også om et driftstilskudd på kr for 2015, kr for 2016, kr for 2017 og kr for 2018 (3% vekst i året). Det planlagte driftsbudsjettet for første hele driftsår (2016) er på kr ,- Ellers viser vi til virksomhetsplanen for pilegrimssenteret, der planene for virksomheten er definert nærmere. For styringsgruppa Med vennlig hilsen Kjartan Bergslid prosjektleder Regionalt pilegrimssenter Stiklestad. kjartan.bergslid@sikirken.no Side101

102 VIRKSOMHETSPLAN FOR: REGIONALT PILEGRIMSSENTER STIKLESTAD -moderne mennesker i Olav den helliges fotspor langs eldgamle stier Stiklestad mars Side 102

103 Innhold 1. Bakgrunn og sammendrag Fakta om utviklingsprosjekt Regionalt pilegrimssenter Stiklestad SWOT analyse Virksomhetsplan Regionalt pilegrimssenter Stiklestad Hvem er Regionalt pilegrimssenter Stiklestad til for? Primærmålgruppe: Pilegrimen Sekundærmålgruppe 1: Næringsaktører langs pilegrimsleden Sekundærmålgruppe 2: Kommunene langs leden Markedsføring Markedsføring Markedsføring Hva skal Regionalt pilegrimssenter Stiklestad gjøre? Hovedaktivitet 1: Skape innhold i pilegrimsvandringer Hovedaktivitet 2: Mottak av pilegrimer Hovedaktivitet 3: Markedsføring Hovedaktivitet 4: Vedlikehold av ledene Hovedaktivitet 5: Bygge bedriftsnettverk Hvordan skal Regionalt pilegrimssenter Stiklestad organiseres? Aksjeselskap Aksjekapital Styret Ansatte Hvor skal Regionalt pilegrimssenter Stiklestad ha sine kontorer? Skisse til budsjett for Regionalt pilegrimssenter Stiklestad Partnere Utviklingspotensial de første fem årene Fremdriftsplan Konklusjon Side103

104 1. Bakgrunn og sammendrag 1.1. Bakgrunn I middelalderen var Olav Den Helliges grav i Nidarosdomen det største og viktigste pilegrimsmålet i Nord-Europa. Da reformasjonen ble innført på 1500-tallet ble pilegrimsvandring forbudt. Siden midt på 1980-tallet har verden opplevd en sterkt fornyet interesse for pilegrimsvandring. Santiago de Compostela har opplevd en økning fra 2500 pilegrimer i 1985 til i I den vestlige kulturen blir tempoet høyere, rommene for stillhet færre, forbindelse med naturen svakere og arenaene for åndelighet utydeligere. Det kan synes som om samfunnsutviklingen har skapt et behov for opplevelser som gir mulighet for langsomhet, enkelhet, stillhet, naturopplevelser og en åpen åndelighet. Det er dette behovet Regionalt pilegrimssenter Stiklestad (RPS) vil møte. Fortellingene om Olav den hellige som kommer gjennom Sverige, blir drept på Stiklestad og helgenkåret i Nidaros, bærer med seg tradisjoner som kan være med på å gi moderne pilegrimer eksistensielt innhold til vandringen langs de gamle pilegrimsvegene. På 1990-tallet startet arbeidet med å ta opp igjen de gjengrodde pilegrimsveiene også i Skandinavia. Flere av de gamle ledene ble forsøkt merket på kart og i terrenget. Sakte men sikkert begynte det å vandre pilegrimer langs de skandinaviske St. Olavsveiene. Det finnes en stor tro på at de Skandinaviske pilegrimsledene har potensiale til å tiltrekke seg mange vandrere. I 2010 etablerte myndighetene i Norge fem Regionale pilegrimssentere som alle i hovedsak er finansiert over statsbudsjettet. Alle de fem sentrene ble lagt langs Gudbrandsdalsleden sør for Trondheim. De siste årenes økte bruk av pilegrimsledene nord/øst for Trondheim har avdekket behovet for et regionalt pilegrimssenter også nord for Trondheim. Stiklestads helt spesielle plass i historien om Olav den Hellige gjør dette stedet til et naturlig valg for plasseringen av et slikt senter. Om ikke lenge vil Stiklestad ha kirker for kristendommens tre største grener (protestantisk, katolsk og ortodoks) samlet på ett sted. Dette vil ytterligere understreke Stiklestad betydning som helligsted for pilegrimer fra mange land og tradisjoner. I flere ulike miljøer har det de siste årene vært et engasjement for å få på plass et regionalt pilegrimssenter på Stiklestad. Med bakgrunn i dette ble utviklingsprosjektet «Regionalt pilegrimssenter Stiklestad (RPS)» startet høsten Prosjektet er i hovedsak finansiert av Nord-Trøndelag fylkeskommune og kommunene langs ledene. Målet for prosjektet er formulert slik i prosjektplanen: «Formålet med prosjektet er å utvikle et regionalt pilegrimssenter på Stiklestad. Dette innebærer å etablere en varig struktur som kan ivareta regionale pilegrimsoppgaver og sørge for et godt pilegrimsmottak på Stiklestad.» 1 1 Prosjektplan for utviklingsprosjektet Regionalt pilegrimssenter Stiklestad s. 4 3 Side104

105 Parallelt med det norske utviklingsprosjektet startet det opp et interregprosjekt, SÖTprosjektet, som hadde som hovedmål å skape næringsliv og arbeidsplasser rundt S:t Olavsleden fra Selånger til Trondheim. Utviklingsprosjektet RPS har samarbeidet tett med SÖT-prosjektet helt fra første dag. Det første driftsåret til utviklingsprosjektet har det vært arbeidet med å få merket leden og å få på plass enkle herberger med jevne mellomrom langs S:t Olavsleden slik at leden faktisk kan brukes av moderne pilegrimer. Dette arbeidet ble sluttført sommeren S:t Olavsleden ble offisielt gjenåpnet med en pilegrimsvandring fra Stiklestad til Trondheim og med en stor gjenåpningsgudstjeneste i Nidarosdomen 2. Selv om den førte ordentlige sesongen på S:t Olavsleden blir sommeren 2014, har vi allerede sommeren 2013 registrert en betydelig økning i antall vandrere langs S:t Olavsleden. På Stiklestad har det vært registret knapt 300 pilegrimer denne sommeren. 100 av dem har gått langt. Dette styrker troen på at antallet pilegrimer vil fortsette å vokse i årene som kommer. I takt med denne økningen vil også mulighetene for å drive næringsvirksomhet langs leden vokse. Regionalt pilegrimssenter Stiklestad vil være en drivkraft i en reiselivssatsing der trøndersk, natur, kultur, historie, gjestfrihet og åndelighet gir moderne mennesker livgivende opplevelser. De siste 1 ½ årene av utviklingsprosjektet RPS vil i hovedsak handle om å få på plass merking og infrastruktur langs Nordleden, videreutvikle S:t Olavsleden og få på plass organisasjon og finansiering av et permanent pilegrimssenter på Stiklestad Sammendrag Som det følgende skal vise, planlegges Regionalt pilegrimssenter Stiklestad (RPS)med fem hovedaktiviteter: utvikling av innhold i pilegrimsvandringene, mottak av pilegrimer, bedriftsnettverk for næringsdrivende langs ledene, vedlikehold av ledene og markedsføring. RPS blir organisert som et aksjeselskap der kommunene langs leden, Stiklestad nasjonale kultursenter (SNK), Nidaros bispedømmeråd, Nasjonalt pilegrimssenter (NPS) og Nord- Trøndelag fylkeskommune (NTFK) inviteres til å bli eiere. RPS planlegges oppsatt med to hele stillinger: en daglig leder og en pilegrimsprest. Totalbudsjett blir på kr Følgende vil bli invitert til å bidra med driftstilskudd til RPS: NPS, NTFK, SNK, private samarbeidspartnere, Nidaros bispedømmeråd, Verdal, Levanger, Grong, Snåsa, Steinkjer, Stjørdal, Frosta og Malvik kommuner. Våren 2014 vil det bli arbeidet med å skaffe finansiering av RPS. Det tas sikte på å etablere et styre i løpet av oktober Stillingene vil bli utlyst senhøstes 2014 med sikte på at de ansatte skal være på plass i mai 2015 ved oppstart av det permanente RPS. 2 En 2-minutters video fra gjenåpningen av S:t Olavsleden kan sees her: 4 Side105

106 2. Fakta om utviklingsprosjekt Regionalt pilegrimssenter Stiklestad Oppstart utviklingsprosjekt: 1.september 2012 Avslutning utviklingsprosjekt: 30.april 2015 Prosjektleder: Postadresse: Kjartan Bergslid 50% stilling % stilling % stilling fra Ringvegen 16, 7604 Levanger Telefon: Epostadresse: A-eiere utviklingsprosjekt: B-eiere utviklingsprosjekt: Styringsgruppe utviklingsprosjekt: Stiklestad nasjonale kultursenter Stiklestad sokneråd Sør-Innherad kirkelige fellesråd. Verdal kommune Nord-Trøndelag Fylkeskommune. Nidaros biskop: Nils Åge Aune Sør-Innherad kirkelige fellesråd: Lasse Sandø (prosjektansvarlig og leder av styringsgruppa) Stiklestad nasjonale kultursenter: John Petter Valstad Stiklestad sokneråd: Torbjørn Guddingsmo Verdal kommune: Trond Selseth Visit Innherred: Anne Haga Prosjektgruppe Hans Morten Løvrød, prosjektansvarlig (sept 2012 august 2013) Lasse Sandø, prosjektansvarlig (august ) Arnstein Indahl, SNK Kjartan Bergslid, prosjektleder Totalbudsjett utgifter: Totalbudsjett inntekter Bidragsytere (budsjett): Nord-Trøndelag fylkeskommune: Verdal Kommune Fullstendig budsjett ligger vedlagt 5 Side106

107 Øvrige kommuner: Innovasjon Norge: SÖT prosjektet: Sør-Innherad kirkelige fellesråd: SNK: SWOT analyse Styrke: merket led gode partnere felles web-portal / Facebooksiden stort offentlig engasjement stort engasjement i Den norske kirke vakker natur sterke historiske steder og fortellinger åpne kirker gode USP (Unique selling point). I St. Olavs fotspor, Fra kyst til kyst, gjennom to land, gjennom sørsamisk kjerneområde. med i nasjonale reiselivskampanjer gjennom samarbeid med SNK og reiselivet. internasjonalt samarbeid samarbeid med Stiklestad nasjonale kultursenter samarbeid med Den norske kirke helligsted med tre kirkehus: Luthersk, katolsk og ortodoks Svakhet ikke med i nasjonale kampanjer og nettverk knyttet til Nasjonalt pilegrimssenter stor avhengighet av offentlige bevilgninger begrenset markedsanalyse. Lite kunnskap om primærmålgruppen dårlig merket nordover mellom Trondheim og Stiklestad 6 Side107

108 Muligheter bedre samarbeid med NPS økt antall pilegrimer mulighet for rolle frem mot jubileet 2030 nye tilbydere langs leden senteret lokalisert på Stiklestad prestegård Stiklestad eget pilegrimsmål Trussel nasjonal satsing opphører / nedskaleres kraftig ubalanse mellom kapasitet og antall pilegrimer usikker lokalisering høykostland leden forfaller for få vandrere på første del av leden manglende driftstilskudd 4. Virksomhetsplan Regionalt pilegrimssenter Stiklestad 4.1 Hvem er Regionalt pilegrimssenter Stiklestad til for? Regionalt pilegrimssenter Stiklestad er til for pilegrimene som vandrer på Nordleden, S:t Olavsleden og Romboleden. Pilegrimene er i bunn og grunn den eneste målgruppen for RPS. For at pilegrimene skal få et best mulig tilbud, skal imidlertid RPS tilby skreddersydde tjenester til to sekundære målgrupper: næringsaktører og kommunene langs pilegrimsleden" Primærmålgruppe: Pilegrimen RPS skal betjene pilegrimene som kommer til Pilegrimsledene nord for Trondheim. Den moderne pilegrimen er en mangfoldig gruppe både når det gjelder livssyn, motivasjon og betalingsevne. Pilegrimsvandring har i vår tid vist seg å appellere til folk med vidt forskjellige utgangspunkt. Noen vandrer med en klart uttalt religiøs motivasjon. Andre legger ut på pilegrimsvandring uten å bekjenne seg til noen religion. Noen vandrere har livserfaringer som gir dem behov for en ny start i livet. Dette kan være sykdom både fysisk og psykisk, eller det kan være sorg knyttet til dødsfall eller samlivsbrudd. Andre pilegrimer bruker vandringen til 7 Side108

109 rekreasjon, kultur og naturopplevelse. Noen pilegrimer kommer alene eller i små grupper. Disse har som regel planlagt og organisert turen selv. Andre pilegrimer tilhører organiserte gruppevandringer der de har kjøpt en pakke som inneholder mat, overnatting, guiding og opplevelser. Den moderne pilegrimen deles ofte i tre hovedgrupper når det kommer til betalingsevne: «Lavbudsjett-pilegrimen»: Dette er en vandrer som vil sove i telt, bære med seg all bagasje og som vil lage det meste av maten selv «Gjennomsnitts-pilegrimen»: Dette er en vandrer som ønsker å benytte seg av enkle og rimelige pilegrimsherberger. Han/hun bærer gjerne bagasjen selv, men helst uten telt og sovepose. Middelklasse-pilegrimen lager noen måltider selv og kjøper noen på restauranter / herberger. Av og til unner denne pilegrimen seg litt luksus. «Den privilegerte pilegrimen»: Dette er en vandrer som har høy betalingsevne, som ønsker å bo på hoteller med høy standard og som ønsker mat ferdig servert. Han/hun har høye forventninger til lokal mat og drikke. Denne pilegrimen vil ha bagasjen transportert til neste overnattingssted. Felles for alle pilegrimer er at når de kommer til et sted der de skal overnatte, trenger de et sted å sove, mat, sanitæranlegg og informasjon om den videre vandringen. De fleste har også en bevissthet om at en pilegrimsled er en led som har dype røtter i historien og som har et helligsted som mål. De fleste ønsker derfor å høre et steds historie og besøke åpne kirker Sekundærmålgruppe 1: Næringsaktører langs pilegrimsleden I områder der pilegrimsturismen har vokst seg stor, har den vist seg å være et meget godt redskap til å utvikle næringsliv i små bygdesamfunn. I Nord-Spania har pilegrimsturismen bidratt til at fraflytting og forfall har blitt stoppet og snudd i mange små samfunn. I 1985 ble det registrert 2491 pilegrimer. I 2013 var tallet over De første 10 årene etter at Caminoen til Santiago fikk status som europeisk kulturvei, ble antallet pilegrimer 10-doblet, fra 2491 til Det som har skjedd i Nord-Spania har skapt en internasjonal reiselivstrend der vandring har blitt trendy også for yngre mennesker. Det er god grunn til å tro at pilegrimsveiene i Norden kan dra nytte av denne internasjonale trenden. Dersom pilegrimsledene nord og øst for Trondheim får oppleve noe av den samme veksten som Santiago gjorde, vil det komme tusenvis av pilegrimer til Stiklestad frem mot Det finnes med andre ord et potensiale for pilegrimsrelatert næringsutvikling også i bygdene i Trøndelag. Pilegrimsledene er et flere hundre km langt og en meter bredt reiselivsprodukt som ligger der klar til å bli brukt av både store og små bedrifter. Utviklingen i landbruket de senere årene har ført til redusert lønnsomhet for små enheter. Det blir lagt ned hundrevis av gårdsbruk hvert eneste år. Det har med andre ord vokst frem et behov i bygdene for tilleggsnæringer til landbruket. 8 Side109

110 Regionalt pilegrimssenter Stiklestad henvender seg i første rekke til tre ulike typer næringsaktører: Pilegrimsherberger: For at leden skal være farbar og tilgjengelig for andre vandrere enn «lavbudsjett-pilegrimen», er pilegrimsherberger med jevne mellomrom av avgjørende betydning. Disse tilbyr overnatting med ulik standard og pris. De fleste herberger har også tilbud om å kjøpe mat. Mange av dem som tilbyr overnatting har herberget som binæring. De har etablert overnattingstilbud med små investeringer. Flere av herbergene har derfor ikke kjøkken som er godkjent av mattilsynet for tilbereding av fersk mat til gjester. Mattilbudet blir derfor basert på hermetikk, frossen mat og halvfabrikata. Disse minste herbergene har et utviklingspotensial. Andre aktører har etablert pilegrimsherberge i allerede godt utviklede overnattingsbedrifter. Disse har en helt annen standard både på senger, mat, drikke og pris. Reisearrangører: Dette er næringsaktører som ønsker å tilby pakketurer langs pilegrimsleden. Disse tilbyr pilegrimsturer der alt er planlagt og tilrettelagt for pilegrimen både når det gjelder, mat, overnatting, guiding og opplevelser. Det finnes mange muligheter for ulikt preg på slike gruppevandringer. Noen kan f.eks. tilby pilegrimsreise pr. hest eller sykkel. Noen kan ha lokal mat og historie som tema. Kanskje vil noen arrangere vandringer med flora og fauna langs leden som tema. Atter andre kan tilby pilegrimsvandringer med tilbud om åndelig veiledning av ulik art. Tilbydere av opplevelser langs leden. Dette er næringsaktører som ønsker å tilby pilegrimene opplevelser langs pilegrimsleden. Dette kan f.eks. være menigheter som ønsker å invitere pilegrimene inn i kirkene sine og som kan tilby omvisning og historiefortelling. Det ligger mange små og store museer langs ledene. F.eks. Fjølstadtrøa (Malvik) og festningsanleggene i Inndalen (Verdal). Disse kan oppleve økt besøk og økte inntekter som en følge av pilegrimstrafikken. I Levanger er man i ferd med å etablere «Åpen seter» på Reistabustaden. Pilegrimsleden går rett igjennom setra og vil bidra med gode opplevelser for pilegrimene og økt besøk for tilbyderne. Felles for næringsaktørene er at de trenger kunnskap om hvilke muligheter som finnes langs leden. De trenger også fora der de kan møte andre aktører og utvikle tilbudene i fellesskap. Som nevnt ovenfor: pilegrimsledene er et flere hundre km langt og en meter bredt reiselivsprodukt som nå er klart til bruk for et mangfold av næringsaktører Sekundærmålgruppe 2: Kommunene langs leden Det er kommunene som har det formelle ansvaret for vedlikehold, rydding og merking av pilegrimsledene i Norge 4. Kommunene har imidlertid mange ansvarsområder og begrensede 4 Kommunenes ansvar for vedlikehold av pilegrimsledene står beskrevet i «Håndbok for pilegrimsleden» s Side110

111 ressurser. Erfaringer viser at mange kommuner finner det vanskelig å prioritere skjøtsel av vandringsstiene sine. Kommunene har behov for: Noen som har et hovedfokus på vedlikehold av pilegrimsledene. Noen som kan rekruttere frivillige lag og organisasjoner til å utføre vedlikeholdsarbeidet på en rimelig måte. Noen som kan bidra til å markedsføre pilegrimsledene. Initiativ som kan skape nye arbeidsplasser og ny næringsvirksomhet. 4.2 Markedsføring Markedsføring Utviklingsprosjektet RPS har hatt små ressurser til markedsføring. SÖT-prosjektet har derimot hatt betydelige ressurser til å gjøre S:t Olavsleden kjent. De har brukt PR-byrået «Trampolin» fra Östersund. Fra PR-rapporten som firmaet leverte i september 2013 kan følgende nevnes 5 : S:t Olavsleden har etablert sin egen hjemmeside: Siden hadde besøk med over sidevisninger i perioden 16.april 14.september 2013 S:t Olavsleden har etablert sin egen facebookside med 1341 følgere (4.desember 2013): S:t Olavsleden har produsert brosjyre på norsk/svensk, engelsk og tysk. Den er trykket i eksmplarer (5000 på hvert språk) Ruben Hejloo har produsert en videoblogg med 2-minutters videoer fra hver av S:t Olavsledens 30 dagsetapper publisert på Youtube. Disse har 5000 visninger (september 2013) S:t Olavsleden er besøkt av 30 journalister som skriver artikler om leden. (jfr. 6-siders oppslag i Scanorama) Det er publisert ca.150 artikler om S:t Olavsleden i ulike nasjonale og internasjonale tidsskrifter. 5 PR-rapporten fra Trampolin ligger vedlagt i sin helhet. 10 Side111

112 I tillegg til det PR-arbeidet som er gjort av SÖT-prosjektet har pilegrimsledene nord og øst for Trondheim god tilgang til internettsidene til Nasjonalt pilegrimssenter. Alle pilegrimsherbergene på norsk side av S:t Olavsleden er presentert på websidene Markedsføring RPS planlegges med et årlig markedsføringsbudsjett på kr S:t Olavsleden vil også i fremtiden nyte godt av den markedsføringen som drives gjennom SÖT-prosjektet. Vi vil være aktive på internett og facebooksidene til og Vi vil bli synlige på reiselivsmesser og friluftsmesser som er spesielt relevante for pilegrimer. Følgende messer vil bli prioritert: Reiselivsmessa på Fornebu Norwegian travel work-shop (arrangeres på forskjellige steder) World travel market i London ITB Berlin Die Pilger-messe i Hamburg I tillegg planlegger RPS å melde seg inn i Visit Innherred og dermed bli synlig i markedskanalene til Trøndelag reiseliv og Visit Norway Et slikt medlemskap vil gi RPS tilgang på mange møteplasser der aktuelle tema for videre utvikling kan diskuteres Hva skal Regionalt pilegrimssenter Stiklestad gjøre? Regionalt pilegrimssenter Stiklestad skal bæres av fem hovedaktiviteter: Hovedaktivitet 1: Skape innhold i pilegrimsvandringer RPS skal være en tydelig ressurs for næringsaktørene som vil arrangere vandringer langs pilegrimsledene nord og øst for Trondheim. Olavsfortellingene har et betydelig potensiale til å bidra til at vandring langs ledene blir både en ytre og en indre reise. RPS skal bidra til at ledene gjennom våre områder får en tydelig forankring og et tydelig særpreg i Olavsarven. Det er imidlertid viktig at et offentlig støttet pilegrimssenter ikke fungerer som en konkurransevridende aktør som arrangerer subsidierte vandringer. Dette vil hemme utviklingen av den verdiskapende virksomheten langs leden. RPS skal tilby vandringsarrangørene hjelp til å bygge opp vandringer med et innhold som er forankret i Olavsarven. 11 Side112

113 RPS skal bidra til at kunnskapen om lokal historie, kultur og åndelighet øker blant vandringsarrangørene. RPS skal bidra til at reisearrangørene får tilgang til pilegrimsveiledere med god kompetanse på innhold i pilegrimsvandringer. RPS skal samarbeide med Høgskolen i Nord-Trøndelag (HiNT) om å videreutvikle studiet for Pilegrimsveiledere som ble tilbudt første gang høsten Hovedaktivitet 2: Mottak av pilegrimer Både Nordleden, S:t Olavsleden, og Romboleden går gjennom vakre og vitale Trønderske lokalsamfunn. Alle disse lokalsamfunnene har kultur, historie, mat, bygninger som har et potensiale til å berike opplevelsen for pilegrimer som ferdes langs ledene. RPS har en viktig oppgave som bindeledd mellom pilegrimen og lokalsamfunnene. Senteret skal bidra til at kirker, bygdemuseum, lokale fortellinger, lokalprodusert mat og håndverk blir tilgjengelige for pilegrimen. Sentret kan også bringe pilegrimens perspektiv inn i tankegangen og strategien til de som har noe å tilby i lokalsamfunnene. RPS skal altså bidra til at de trønderske lokalsamfunnene blir gode til å ta imot vandrere. Det å gjøre Stiklestad til et helt spesielt stoppested for pilegrimer er også en oppgave for RPS. På Stiklestad fortelles historien om kong Olav Haraldson som ble drept her under et stort slag 29.juli Dette slaget ble et viktig vendepunkt i norsk historie, både åndelig, historisk og politisk. Pilegrimen som kommer til Stiklestad skal merke at han/hun kommer til et sted som har en viktig historie å formidle. I samarbeid med SNK og Stiklestad sokneråd vil RPS invitere pilegrimen til å oppleve historien som formidles på Stiklestad. Når det gjelder mottak av pilegrimen kommer RPS til å ha hovedfokus på Stiklestad kirke. RPS skal i samarbeid med Stiklestad sokneråd sørge for at Stiklestad kirke er åpen og tilgjengelig for pilegrimene. Pilegrimen skal møte et vennlig vertskap når han/hun kommer til Stiklestad kirke. Pilegrimen skal få tilbud om å delta i liturgiske bønner morgen og kveld. Pilegrimen skal få tilbud om å bruke kirkerommet til stillhet, meditasjon og refleksjon. Pilegrimen skal få tilbud om å få høre fortellingen om Olav den Hellige ved omvisning i kirken. Pilegrimen får tilbud om å delta i de omvisninger som gis på hele området på Stiklestad (de faste utstillingene, langhuset, museet og spelamfiet). Dette er det SNK som har hovedansvaret for. Pilegrimen skal få informasjon og hjelp til veien videre. 12 Side113

114 Til hovedaktiviteten «mottak av pilegrimer» regnes også kommunikasjon med pilegrimer før vandringen starter. RPS skal være lett tilgjengelig på sosiale medier, e-post og telefon slik at pilegrimen får rask og god informasjon om reisen i planleggingsfasen Hovedaktivitet 3: Markedsføring For å skape økt trafikk langs pilegrimsledene nord og øst for Trondheim er det viktig å skape økt kjennskap til mulighetene langs disse ledene. Nasjonale og internasjonale trender viser at ulike former for vandring som ferieform er i sterk vekst. Norge har et stort potensiale i dette markedet. Antall aktive ferier vokser, og vandring framstår som den mest aktuelle formen for aktiv ferie i flere brukerundersøkelser til Innovasjon Norge. Samtidig viser markedsundersøkelsen Optima til Innovasjon Norge at det fremdeles hersker stor usikkerhet blant forbrukerne om hva man kan se og gjøre når man drar til Norge. Produktutvikling og markedsføring sammen er derfor viktig. Forbrukeren ønsker også helhetlige gode ferieopplevelser noe som en vandring i vakker natur, med mening eller historiefortelling, vil kunne gi dem. Markedsføringen av pilegrimsledene skal gjøres gjennom utstrakt samarbeid med viktige partnere: SNK, SÖT-prosjektet, Visit Innherred, Trøndelag reiseliv og NPS. Følgende oppgaver skal utføres av RPS: Stadig oppdatering og presentasjon på internettsidene og samt på relaterte facebooksider Bidra til utformingen av bilder og tekst til presentasjon av pilegrimsledene gjennom kanalene til: SNK, Visit Innherred og Trøndelag reiseliv Deltakelse på reiselivsmesser og friluftsmesser Invitasjon av og presentasjon for journalister Hovedaktivitet 4: Vedlikehold av ledene. For at bruken av pilegrimsledene nord og øst for Trondheim skal øke, er det helt avgjørende at ledene er godt merket og ryddet, og at det finnes muligheter for mat og overnatting med jevne mellomrom. Merking av en pilegrimsled i Nordisk natur er imidlertid ikke noe man gjør én gang. Det er helt nødvendig at merking og rydding vedlikeholdes hvert eneste år. Når antallet pilegrimer øker, er det også viktig at overnattingskapasiteten økes tilsvarende. Følgende oppgaver skal utføres av RPS: Bestilling, utforming og distribusjon av merkemateriell Merking og rydding av ledene i samarbeid med kommunene og frivillige lag og foreninger. De kommunene som går inn som bidragsytere får ingen andre utgifter til vedlikehold av ledene. Vedlikehold og videreutvikling av klopper og broer langs ledene i samarbeid med kommunene og frivillige lag og foreninger 13 Side114

115 Vedlikehold og oppdatering av kart, på internett Produksjon og distribusjon av fysiske kart og informasjon om leden til pilegrimene Sørge for at overnattingskapasiteten langs leden er tilpasset antall pilegrimer Hovedaktivitet 5: Bygge bedriftsnettverk I områder der pilegrimsturismen har vokst seg stor, har den vist seg å være et meget godt redskap for å utvikle næringsliv i små bygdesamfunn. Det finnes et stort potensiale for slik næringsutvikling også i Trøndelag. Som nevnt ovenfor, er pilegrimsledene et flere hundre km langt og en meter bredt reiselivsprodukt som ligger der klar til å bli brukt av både store og små bedrifter. Det er imidlertid svært viktig at det bygges en samarbeidskultur blant næringsutøverne langs leden. En slik kultur vil vi bygge ved å etablere bedriftsnettverk langs leden. Her kan de næringsdriverne inspirere hverandre, få kunnskap om helheten i produktet og få tilgang på ekstern kompetanse slik at de kan utvikle tilbudene sine. Som nevnt ovenfor (4.1.2), kan de næringsdrivende langs leden deles inn i tre hovedkategorier: De som tilbyr overnatting og mat, de som tilbyr pakkereiser og de som tilbyr opplevelser. Viktige oppgaver for RPS blir: Rekruttering av næringsdrivende langs ledene Organisering av bedriftsnettverk knyttet til ledene Arrangere faglige seminarer for de som driver næring langs ledene Drive individuell veiledning av de ulike næringsutøverne Hvordan skal Regionalt pilegrimssenter Stiklestad organiseres? Styringsgruppa i utviklingsprosjektet har vurdert ulike organisasjonsformer. Organisering som stiftelse, samvirke eller aksjeselskap har alle vært vurdert. Etter en totalvurdering har styringsgruppa valgt aksjeselskap som den best egnede organisasjonsformen. Denne organisasjonsformen er ryddig og godt kjent over alt. Den har dessuten tydelig definerte rammer og ansvarsforhold Aksjeselskap RPS planlegges organisert som et aksjeselskap. Forslaget fra styringsgruppen for utviklingsprosjektet er at følgende aktører inviteres til eierskap i aksjeselskapet: Kommunene langs leden (Grong, Snåsa, Steinkjer, Verdal, Levanger, Stjørdal, Frosta og Malvik) i tillegg til Nidaros bispedømmeråd og Stiklestad Nasjonale kultursenter. 14 Side115

116 Tilskuddsyterne Nasjonalt pilegrimssenter (NPS) og Nord-Trøndelag fylkeskommune (NTFK) inviteres også til eierskap. Dersom de ikke ønsker eierskap får de styringsmuligheter gjennom tilskuddsbrevene Aksjekapital Aksjekapitalen ved stiftelsen av selskapet Regionalt pilegrimssenter Stiklestad bør etter styringsgruppas oppfatning være mellom kr Under forutsetning av at NPS og NTFK ikke går inn som eiere, legger styringsgruppa for utviklingsprosjektet frem følgende forslag til fordelingsnøkkel til en aksjekapital på kr : Verdal kommune kr (21,7%) Stiklestad nasjonale kultursenter kr (16,3%) Privat næringsliv kr (13%) Levanger kommune kr (10,9%) Grong Kommune kr (5,4%) Snåsa kommune kr (5,4%) Steinkjer kommune kr (5,4%) Stjørdal kommune kr (5,4%) Frosta kommune kr (5,4%) Malvik kommune kr (5,4%) Nidaros bispedømmeråd kr (5,4%) Styret Styringsgruppa i utviklingsprosjektet foreslår at det opprettes et styre på fem personer. Styret vil bli sammensatt ut i fra kompetansebehov. Det er ønskelig at det finnes personer med høy kompetanse f.eks. i teologi, økonomi/administrasjon, reiseliv og organisasjonskultur i styret. Styret ansetter daglig leder og pilegrimsprest, og styret har arbeidsgiveransvar for disse. Daglig leder møter i styret og er styrets sekretær. Styret vedtar virksomhetsplan for senteret og utarbeider en aksjonæravtale. For øvrig reguleres styrets ansvar av aksjeloven. Utviklingsprosjektet RPS vil i løpet av våren 2014 innlede en dialog med aktuelle aktører omkring driftsstøtte og mulig eierskap. Med bakgrunn i denne dialogen vil det bli satt sammen et styre i løpet av høsten Styringsgruppen for utviklingsprosjektet utarbeider et 15 Side116

117 forslag til aksjonæravtale. Aksjeselskapet Regionalt pilegrimssenter Stiklestad planlegges stiftet i januar Ansatte RPS planlegges med to hele stillinger ved oppstarten våren En daglig leder og en pilegrimsprest ved senteret. Den daglige lederen skal bruke sin arbeidskapasitet til fire av hovedaktivitetene som er skissert ovenfor: bedriftsnettverk for tilbyderne, vedlikehold av ledene, markedsføring og mottak av pilegrimer. Prestestillingen skal hovedsakelig brukes til tre av hovedaktivitetene: markedsføring, mottak av pilegrimer og til å skape innhold i pilegrimsvandringene. Stillingen blir en viktig ressurs i arbeidet med å skape samhandling rundt leden i lokalsamfunn og menigheter slik at pilegrimene får en best mulig mottakelse langs hele leden Hvor skal Regionalt pilegrimssenter Stiklestad ha sine kontorer? Ved oppstarten i april 2015 ønsker RPS primært å leie to kontorer i bygningsmassen til SNK. Kultursenteret har undersøkt mulighetene til dette og gitt klarsignal til at dette lar seg gjøre. Det arbeides imidlertid for at RPS, på sikt, etablerer kontorer i Stiklestad prestegård (se nedenfor 4.7 og 4.8) Skisse til budsjett for Regionalt pilegrimssenter Stiklestad RPS vil i utgangspunktet ha begrensede muligheter til inntekter basert på egen virksomhet. Senteret er derfor helt avhengig av offentlig finansiering. RPS planlegges realisert ut i fra følgende fordelingsnøkkel på tilskuddene: Nasjonalt pilegrimssenter: 30 %, Nord Trøndelag fylkeskommune 23%, Verdal kommune 10%, Privat næringsliv 6%, Levanger kommune 5 %, Grong, Snåsa, Steinkjer, Stjørdal, Frosta og Malvik kommuner 18 % (3% pr kommune) og SNK 8% og Nidaros bispedømme 3%. Budsjettskissen blir som følger: I skissen er det lagt inn 3% økning hvert år. Dette for å ta høyde for lønns og prisvekst. Utgifter Lønn til daglig leder i 100 % stilling (inkl. sosiale utgifter) Lønn til pilegrimsprest i 100% stilling (inkl. sosiale utgifter) Leie av 2 kontorer, inkl. kontormøbler Side117

118 IKT-materiell etc. Møtekostnader, møtegodtgjørelse, styre, nettverk etc Reisekostnader ansatte Markedsføring Presentasjonsstrategi og materiell Vedlikehold av ledene Fagseminarer bedriftsnettverk Styrehonorar Totalt Inntekter Tilskudd fra Nasjonalt pilegrimssenter Tilskudd fra Nord-Trøndelag fylkeskommune Tilskudd fra Verdal kommune Tilskudd fra Levanger kommune Tilskudd fra Grong, Snåsa, Steinkjer, Stjørdal, Frosta og Malvik kommuner (kr pr. år) Tilskudd fra Stiklestad nasjonale kultursenter Tilskudd fra SÖT-prosjektet Tilskudd fra Nidaros bispedømmeråd Tilskudd fra det private næringsliv Egne inntekter Totalt Side118

119 Risikovurdering av tilskudd minimum tilskudd til drift til RPS Dersom noen av de inviterte bidragsyterne takker nei til invitasjonen om å gi tilskudd til RPS, eller reduserer tilskuddet i forhold til det foreslåtte, vil dette føre til at stillingsprosenten til de ansatte vil bli redusert Partnere RPS er helt avhengig av gode relasjoner til mange samarbeidspartnere for å kunne utrette oppdraget sitt på en god måte. I tillegg til de som blir partnere gjennom sine økonomiske bidrag, blir følgende relasjoner viktige: Hovedaktivitet 1: Skape innhold i pilegrimsvandringer For å lykkes godt med å skape et godt og meningsfylt innhold til pilegrimsvandringene langs ledene nord og øst for Trondheim vil RPS søke samarbeid med følgende partnere: - SNK som har spisskompetanse på Olavsarvens historiske, politiske og åndelige sider. - HiNT som har satt i gang et studium for pilegrimsvegledere (30 studiepoeng) - NPS som samler erfaringene som er gjort langs pilegrimsledene i Norge og internasjonalt - Pilegrimsprestene i Trondheim og Hamar som har høy kompetanse på pilegrimsteologi og ledelse av pilegrimsvandringer Hovedaktivitet 2: Mottak av pilegrimer Soknerådene og bygdemuseene langs ledene er viktige samarbeidspartnere langs leden. Stiklestad sokneråd og SNK er viktige samarbeidspartnere for å lykkes med å tilby pilegrimene en god mottakelse på Stiklestad. Stiklestad sokneråd har i mange år etablert en ordning med åpen kirke om sommeren. Denne gruppen blir helt avgjørende for å kunne gjøre Stiklestad kirke tilgjengelig for pilegrimene. Når det gjelder omvisning på området utenfor kirken, er det SNK som har ansvaret. Hovedaktivitet 3: Markedsføring Når det gjelder markedsføring, har RPS relativt små ressurser. Det er derfor av avgjørende betydning å inngå samarbeid med andre aktører slik at pilegrimsledene og senteret kan bli mest mulig synlig. I markedsføringsarbeidet blir Visit Innherred, SNK, SÖT-prosjektet og Nasjonalt pilegrimssenter viktige partnere for RPS. Hovedaktivitet 4: Vedlikehold av ledene Her går RPS i partnerskap med kommunene langs ledene som har det formelle ansvaret for vedlikeholdet av ledene. For å få utført dette viktige og omfattende arbeidet har RPS etablert samarbeid med en rekke frivillige lag og organisasjoner: Grong historielag, Ogndal historielag, Rotaryklubbene i Verdal, Levanger og Stjørdal og Orienteringsgruppen til Malvik IL. Utviklingsprosjektet RPS er svært fornøyd med dette samarbeidet og ønsker og beholde og utvikle det i fremtiden. 18 Side119

120 Hovedaktivitet 5: Bedriftsnettverk For å lykkes godt med denne hovedaktiviteten er RPS avhengig av å kunne gjøre seg nytte av kompetansen som Innovasjon Norge har bygd opp over en årrekke. Andre mulige partnere er landbruksavdelingen hos fylkesmannen i Nord-Trøndelag som også har et betydelig engasjement for å utvikle nytt næringsliv på bygdene i våre områder. Visit Innherred vil, med sin reiselivskompetanse, også bli en viktig partner inn i dette arbeidet. Pilegrimssenter i Stiklestad prestegård. Dersom pilegrimssenter i Stiklestad prestegård skal realiseres, er RPS helt avhengige av samarbeid mellom flere partnere: Verdal kommune, SNK, Opplysningsvesenets fond (huseierne), Nidaros bispedømmeråd, Sør-Innherad kirkelige fellesråd og Stiklestad sokneråd. Disse partene arbeider for tiden med å finne gode organisatoriske og økonomiske muligheter for ny bruk av Stiklestad prestegård der pilegrimssenteret er en av de nye mulige brukerne Utviklingspotensial de første fem årene. Som det fremgår av denne virksomhetsplanen planlegges senteret oppsatt med to hele stillinger ved oppstarten av det permanente senteret våren De ansatte vil ha kontorer i lokalene til SNK. Når SÖT-prosjektet utløper 6, er det avgjørende viktig å få på plass en struktur som kan ivareta merking og infrastruktur langs S:t Olavsleden i Sverige. Prosjektleder for Utviklingsprosjektet RPS har lansert ideen om at RPS skal skjøtte leden også på Svensk side. Planen er å finansiere en halv stilling gjennom bidrag fra kommunene og länene langs S:t Olavsleden i Sverige. Ideen er drøftet med sittende prosjektleder i SÖT-prosjektet Per «Putte» Eby, som stiller seg positiv til ideen. Hvis antallet pilegrimer vokser mye i årene fremover, vil behovet raskt melde seg for større overnattingskapasitet på Stiklestad. Utviklingsprosjektet RPS arbeider for at denne utvidelsen kan skje ved at Stiklestad prestegård bli henholdsvis Regionalt pilegrimssenter, kirkekontor, og menighetssal for Stiklestad menighet (se ovenfor). 6 Det opprinnelige SÖT-prosjektet avsluttes høsten 2014, men det er søkt om midler til å forlenge prosjektet med 3 år 19 Side120

121 5. Fremdriftsplan Aktivitet Mar 14 Apr 14 Mai 14 Jun 14 Jul 14 Aug 14 Sept 14 Okt 14 Nov 14 Des 14 Jan 15 Feb 15 Mar 15 Apr 15 Mai 15 Ferdigstille virksomhetsplan X Søke finansiering X X X X X X X Opprette styre X Lage aksjonæravtale X X Lage utlysningstekster X X Lyse ut stillinger X Stifte aksjeselskap X Ansettelsesprosess X X X X Åpning av permanent RPS X 6. Konklusjon Under forutsetning av at finansieringen går i orden, vil Regionalt pilegrimssenter Stiklestad gå over i permanent drift våren Ved å tilby et godt innhold i vandringene, et godt mottak for pilegrimene, god markedsføring, vedlikehold av pilegrimsledene og bedriftsnettverk for næringsaktørene, har det nye senteret gode muligheter til å bli en drivkraft i en reiselivssatsing der trøndersk åndelighet, natur, kultur, historie og gjestfrihet gir moderne mennesker livgivende opplevelser. Regionalt pilegrimssenter Stiklestad skal legge til rette for å virkeliggjøre visjonen: «Moderne mennesker, i Olav den helliges fotspor, langs eldgamle stier». 20 Side121

122 Frosta kommune Arkivsak: 2014/ Arkiv: Saksbehandler: Geir Olav Jensen Dato: Saksfremlegg SAKSGANG Utvalg Møtedato Utvalgssak Formannskapet /14 Logtun kirke og Attreisningsnemnda 1 I Logtun kirke og Attetteisningsnemda Atterreisningsnemda Logtun kirke 2 S Logtun kirke og Attreisningsnemnda Vedlegg 1 Vedlegg 2 Logtun kirke og Attreisningsnemda Rådmannens forslag til vedtak Frosta kommune samtykker i at Attreisningsnemnda legges ned. Bakgrunn for saken: Mottatt brev, med vedlegg fra leder i Attreisningsnemnda Saksopplysninger: Det vises til vedlegg vedr. Logtun kirke og Attreisningsnemnda. Fortidsminneforeningen er eier av Logtun kirke. Fondets størrelse utgjør ca. 2,7 mill. kr. pr. i dag. Vurdering: Rådmannen støtter vurderingen i at det er naturlig at eier selv sørger for å ta vare på kirka, at Attreisningsnemnda legger ned sin virksomhet. Side122

123 Konklusjon: Det anbefales at Frosta kommune gir sitt samtykke i at Attresiningsnemnda legges ned. Arne Ketil Auran Rådmann Side123

124 Logtun kirke og Atterreisningsnemnda. Etter at kirka var overtatt av kommunen i 1857 ble den vurdert utvidet til å romme det lovpålagte kravet om plass til 1/3 av sognebarna, noe som tilsvarte plass til 763. Resultatet ble vedtak om å bygge ny kirke på Presthus. Logtun kirke fikk dermed sitt nådestøt og ble vedtatt nedlagt og senere revet og tømmeret solgt til inntekt for herredskassen. Murene forvitret og ruinene ble gitt til Fortidsminneforeningen i 1903 mot at de tok vare på murene. Så gikk noen år, på 1920 tallet kom så tankene om å gjenreise kirka. Historielaget og ikke minst Dameforeningen for Logtun kirke, som ble stifta i 1927, ble sentrale i disse tankene og etter hvert også handling. Det ble i 1929 oppnevnt ei nernnd som skulle arbeide med å gjenreise kirka, ei Atterreisningsnemnd I Atterreisningsnemnda med god økonomisk støtte fra Dameforeningen kunne i 1932 konstatere at taket var på plass igjen, likeledes golv i 1935 og inventar for øvrig. Kirka ble på nytt vigsla som restaurert ferdig i Våpenhus og orgel har vært sentrale emner i den senere tid, dette har tatt forholdsvis lang tid, ikke minst på grunn av Riksantikvarens sterke meninger om hva som passet og hva som ikke passet. Dette stemte ikke alltid med hva man lokalt så for seg som løsninger. Nytt våpenhus kom på plass i 1994 og det nye orgelet ble overtatt den 23. juli 2011, ferdig montert. Til våpenhuset ble det bevilget et betydelig kommunalt bidrag, mens det resterende er innsamlede midler og ikke minst gaver gitt til kirka og et orgelfond. Den første Atterreisningsnemnda ble valgt av følgende: Historielaget med Hans Vold som representant, Frosta kommune med Jon Flægstad og Aage Hagerup som representanter og Soknerådet med Haakon Pharo og Helga Hagerup som representanter. Disse 5 var så det første styret. Prestene var pådrivere på mange måter, særlig som sekretariat. Sokneprest Nils Jørstad sin gave på kr.1000 i starten gav et godt spark til å komme i gang med gjenreisinga. Sokneprest Haakon Pharo engasjerte seg sterkt i prosjektet og ble fulgt opp av sine etterfølgere. Gustav Danielsen var den siste soknepresten som sekretær for nemnda. Fra 2002 ser det ut som det er kirkevergen som har overtatt sekretariat funksjonen. Nemda er på dette tidspunkt helt og holdent oppnevnt av Menighetsrådet, med disponering og regnskapsførsel for dertil hørende bankkonto både til gjenreising og orgelfond. Fortidsminneforeningen som eier hadde også sin kontakt i nemnda i mange år da Håkon Flægstad satt som medlem og var kirkeverge/tilsynsmann for kirka. Flægstad var også medlem av styret i Fortidsminneforeningen i Nord-Trøndelag. Hva nå for Atterreisningsnemnda, har den kanskje gjort jobben sin? Under arbeidet med orgelsaken ble det valgt en orgelkomite, Atterreisningsnemnda ble her supplert med representanter fra Fortidsminneforeningen. Disse hadde fagkompetanse og kontakter på områder som var viktige for framdriften og tilpasninger i kirken. Nødvendige Side124

125 søknader og tillatelser, bærekonstruksjoner i golv og fargevalg. Et godt samarbeide ble her etablert til gavn for kirka. Høsten 2012 ble nemnda kontaktet av Kolbein Dahle, leder av Fortidsminneforeningen i Nord-Trøndelag, som bad om et møte for å drøfte muligheten for en lokal forening av Fortidsminneforeningen. Bakgrunnen for dette var at foreningen nå hadde endret strategi på sitt arbeid med sine eiendommer og ønsket nå å satse på det lokale engasjementet som lå rundt eiendommene og her var Atterreisningsnemnda en fin innfallsvinkel for logtun kirke. Dette resulterte i at vi ble sammen om et stiftelsesmøte den 9.april 2013 der Frosta fortidsminnelag ble stiftet. Frosta fortidsminnelag har som formål å arbeide for bevaring av Logtun kirke. Laget er nå registrert i enhetsregisteret i Brønnøysund med organisasjonsnummer. Laget får ansvar for vanlig vedlikehold og daglig drift samt lokalt eierskap. Det synes derfor naturlig nå å legge ned Atterreisningsnemnda og la eier selv sørge for å ta vare på kirka. En avtale mellom menighetsrådet og eieren bør beskrive videre samarbeid og bruk av kirka likeledes det fond som er knyttet til nemnda som også bør følge med oppgavene. Fondet er nå i hovedsak midler fra testasjonen som ble gitt av Inger Flægstad Molden. Det var Orgelfondet i Logtun kirke som var tilgodesett. Testasjonen gjorde at orgelet ble fullfinansiert og et betydelig beløp satt på konto tilhørende nemnda. Nemnda har definert bruken av fondet til oppgaver som kommer Logtun kirke til gode. Inger Flægstad Molden var født i Logtun ytre og vokste opp der like ved kirka. Foreldrene og slekta var sterkt engasjert i gjenreisinga av kirka og det satte seg også i sinnet til ungdommene som vokste opp i gården ved kirka. Når hun ved livets ende ikke hadde egne livsarvinger var det naturlig for henne med sin testasjon å hegne om det som hadde betydd så mye for folkene og slekta ved Logtun. Derfor er det viktig at også denne testasjonen blir med over til Fortidsminnelaget og kommer Logtun kirke til gode. Atterreiningsnemnda sin konklusjon er at nemnda nå kan legges ned, oppgavene blir ivaretatt av Frosta fortidsminnelag. Det lages en avtale som beskriver samarbeidet angående bruk av kirken og hvordan fondet skal forvaltes. Frosta 16.april 2014 Jens Hagerup, leder Atterreiningsnemnda Side125

126 Fra; Jens E. Hagerup [mailto:jeneihaggonline.no] Sendt: 25. juni :57 Til: Bjoern Juberg; Skogseth Johan Petter Emne: Atterreisningsnemnda. Heil Frosta Historielag og Frosta kommune som sammen med menighetsrådet valgte den første nemnd for gjenreining av Logtun kirke blir herved bedt om å gi samtykke eller om dere er uenige i at denne nemnda, atterreisningsnemnda, nå kan legges ned. Vedlagte skriv til menighetsrådet redegjør om saken. Menighetsrådet har et vedtak som stratter dette, men vil ha en nærmere avtale om fortsatt bruk av kirka og hvordan fondet skal forvaltes. mvh På vegne av atterreisningsnemnda Jens Hagerup Side126

127 Frosta kommune Arkivsak: 2014/ Arkiv: F30 Saksbehandler: Torgunn Østbø Dato: Saksfremlegg SAKSGANG Utvalg Møtedato Utvalgssak Formannskapet /14 Kommunestyret Bosetting av flyktninger i Frosta kommune - framtidig organisering og omfang 1 I Til Flyktningkontoret og Sosialkontoret Imperium A/S 2 U Bosetting av flyktninger - Frosta IMDI 3 I Bosetting av flyktninger - Frosta IMDI-Jean Hitimana 4 U Oppsummering etter koordineringsmøte Søberg Thomas Aleksander 5 U Bosetting av flyktninger - Frosta IMDI-'Jean Hitimana m.fl. 6 I Bosetting av flyktninger - Frosta IMDI-Jean Hitimana 7 U Bosetting av flyktninger - Frosta - etterlysning post@imdi.no m.fl. 8 U Bosetting av flyktninger - Frosta IMDI m.fl. 9 I Aktuelle kandidater til bosetting i kommunen IMDI-Jean Hitimana 10 I Utsøking IMDI-Rune S. Foss 11 U Utsøking - svar IMDI-Rune S. Foss 12 I Kandidater - utsøking, videre saksbehandling IMDI-Rune S. Foss 13 I Informasjonsbrev til bosettingskommuner i Midt-Norge IMDI-Jean Hitimana 14 X Foreløpig oversikt, juni X Forslag til ukeplan-intro 16 X Etablering i ny bolig rutiner 17 X Oversikt over personer 18 S Bosetting av flyktninger i Frosta kommune - framtidig organisering og omfang 19 X Organisering av introduksjonsprogrammet 20 X Anmodning om bosetting av flyktninger i 2015 (kopi) Vedlegg 1 Etablering i ny bolig rutiner 2 Forslag til ukeplan-intro 3 Organisering av introduksjonsprogrammet 4 Anmodning om bosetting av flyktninger i 2015 (kopi) Side127

128 Rådmannens forslag til vedtak : Arbeidet med bosetting av flyktninger gjøres som ei permanent ordning i den tidsperioden IMDI foreslår, og arbeidet organiseres etter alternativ 1 i saksutredninga. Alternativ 1 : Frosta kommune er positive til å bosette 10 flyktninger hvert år i årene slik IMDI har forespurt om. Eventuell familiegjenforening kommer i tillegg. Vedlagte retningslinjer for organisering og innhold gjøres retningsgivende for arbeidet i Frosta kommune. Arbeidet evalueres årlig, og det gis halvårlig tilbakemelding til politisk nivå. Frosta kommune deltar aktivt i arbeidet med å utvikle interkommunalt samarbeid om flyktningetjenesten i Værensregionen. Bakgrunn for saken: Kommunestyret gjorde vedtak om bosetting av 10 flyktninger i løpet av høsten 2014 i sitt mote , (sak 67/13). I det samme vedtaket står det også at det skal tas stilling til videre bosetting i løpet av oktober 2014 for årene 2015 og 2016 slik IMDI oppfordrer til i sin første kontakt med Frosta kommune. IMDI gjentar sin forespørsel om bosetting av 10 flyktninger i 2015 i brev av , ephortesak 2014/2128. Denne henvendelsen er ikke besvart, og forespørselen ses i sammenheng med spørsmålet om framtidig organisering av arbeidet med flyktninger på kort og lang sikt, I Kommunestyremøte sak 22/14 ble spørsmålet om organisering av arbeidet drøfta, og det ble gjort følgende vedtak : «Frosta kommune arbeider fram mot å bosette 10 flyktninger fra 15. september Arbeidet med å bosette flyktninger i Frosta kommune er sektorovergripende, og arbeidet organiseres som et tverrfaglig prosjekt som administrativt legges til sentraladministrasjonen. Boligspørsmålet for flyktningene må avklares snarest og innen midten av mai. Dette vil danne grunnlag for detaljert planlegging og utarbeiding av retningslinjer. Retningslinjene legges fram til politisk behandling i juni. Frosta kommune deltar aktivt i det igangsatte arbeidet med å utarbeide forstudie og nettverk om flyktninger i Værnesregionen.» Etter Kommunestyrets vedtak i april er arbeidet med å bosette flyktninger kommet lengre, og det er også kommet oversikt over hvem som skal bosettes i Frosta kommune. Det kommunale bosettingsarbeidet er organisert som et tverrfaglig prosjekt og er administrativt lagt til sentraladministrasjon/rådmann. I prosjektgruppa deltar representanter fra helse, oppvekst, NAV og prosjektleder/koordinator fra rådmannens stab. I tillegg er teknisk område tilknytta arbeidet i forhold til boligspørsmålet. Denne gruppa suppleres av andre ved behov. Det er satt opp egen plan for informasjon både internt i kommuneorganisasjonen og eksternt mot lokalsamfunnet. Det er gjennomført et åpent informasjonsmøte i juni, og kommunen var representert på Frostadagen for å informere, svare på spørsmål og prøve å rekruttere frivillge «flyktningvenner» som kan fungere som faddere og gjøre en konkret jobb for å integrere flyktningene i lokalsamfunnet når de kommer. Arbeidsgruppe som varetar det praktiske rundt bosetting ledes av Torgunn Østbø og består av : Side128

129 Sentraladministrasjonen Helse Oppvekst Torgunn Østbø Thomas Søberg Geir Olav Jensen Liv Leth-Olsen Arne Bye Trygve Beyer Svanhild Opheim Strømskag En representant fra Borglia barnehage inkluderes i gruppa høsten 2014 etter at det ble kjent at det er 2 barn i førskolealder blant flyktningene. Det har vært tett kontakt og flere møter i rådmannens ledergruppe i prosessen fram til der vi er nå. Etter hvert som flyktningene bosettes, er det behov for å rekruttere personer som kan arbeide direkte med dem og gjennomføre introduksjonsprogrammet. Fra arbeidsgruppa er det lagt spesiell vekt på norskopplæring, språkpraksis og boveiledning. Forslag til ukeplan for introduksjonsprogrammet er vedlagt, men dette vil bli endelig utarbeidd av flyktningeteamet når det kommer på plass. Det er lyst ut engasjementsstillinger for lærer i norsk og samfunnsfag, helsesøster og boveileder fra midten av september for å få på plass disse funksjonene. I tillegg blir en del oppgaver fordelt og løst internt på enhetene. Engasjementsstillingene har en varighet på 2 år, det vil si den tida som introduksjonsprogrammet varer for den første flyktningegruppa. Integreringstilskuddet for flyktningene går over 5 år, mens ramma for gjennomføring av introduksjonsordninga er 2 år med mulighet for å utvide dette med et år. Det er derfor naturlig å se de to første årene i sammenheng for denne første gruppa. Det er opp til Kommunestyret å bestemme om arbeidet med å bosette flyktninger skal være en engangsoppgave, høsten 2014 eller om dette er noe som Frosta kommune skal gjennomføre over en lengre tidsperiode. IMDI er klar på at de ønsker en lengre avtaleperiode med kommunene, ikke minst med tanke på at antall flyktninger som kommer og som søker opphold i Norge er stadig økende. Slik dagens verdensbilde er, er det neppe sannsynlig med store endringer på dette de første årene. Pr. i dag bygges det opp kompetanse og et kommunalt tjenesteapparat som kan takle arbeidet med mottak av flyktninger. Rådmannen er av den oppfatning at dette bør bli en fast oppgave i årene framover, og ikke noe som kun gjøres en gang når apparatet først er på plass. For Frosta kommune vil arbeidet med å bosette flyktninger være nybrottsarbeid, og det er et mål at flyktningeteamet er operativt fra 15. september med bosettingsdato 1. oktober. Introduksjonsloven sier at flyktningene skal ha tilbud om introduksjonsprogram i løpet av tre måneder etter bosetting, og det tas sikte på at dette skal være på plass allerede måneden etter bosetting, jfr. vedlagte og utarbeidde retningslinjer. De flyktningene som bosettes på Frosta, kommer fra Eritrea og Somalia, og fram til bosetting har de vært i asylmottak på Steinkjer, Ålesund, Molde og Ulsteinvik (Søre Sunnmøre). Både Eritrea og Somalia ligger på Afrikas Horn, og begge landene er fattige og utarma etter mange år med naturkatastrofer, hungersnød, indre konflikter og stridigheter med naboland. Flyktningene har tigrinji og somali som morsmål, og språk vil naturligvis være ei stor utfordring når de bosettes på Frosta. Noen behersker en del engelsk, men det varierer mye i hvor stor grad de har deltatt på norskopplæring i den tida de har vært på mottak. Side129

130 Det er stort behov for tolk når de kommer, og det er en fordel for Frosta at det er bosatt forholdsvis mange fra begge språkgruppene både på Levanger og i Værnesregionen. De 10 flyktningene fordeler seg slik : Fra Eritrea : 2 kvinner i alderen år, 3 menn i alderen år, Fra Somalia : 3 kvinner i alderen år, 2 jenter i alderen 0 2 år, og begge bosettes sammen med mødrene sine, Når det gjelder eventuell familiegjenforening kan det bli aktuelt for en av de somaliske kvinnene som har mann og 4 barn i heimlandet. Det er ikke søkt om dette pr. i dag, men i følge IMDI vil det sannsynligvis bli innvilga, i hvert fall for barna, og at det kan skje i løpet av vinteren.. Prosjektgruppa arbeider for at det tas høyde for det i barnehage og skole. Disse personene har fått asyl i Norge og vedtak om bosetting i Frosta kommune, og det har allerede vært kontakt med flere av mottakene med tanke på å besøke flyktningene og møte dem der de er for å informere om kommunen og det lokalsamfunnet som møter dem på Frosta. Saksopplysninger: Frosta kommunestyre har gjort vedtak om å bosette 10 flyktninger i I løpet av høsten skal dette evalueres, og på bakgrunn av det blir det gjort vedtak om bosetting i 2015 og 2016 slik IMDI har oppfordret kommunen til. Frosta kommune har pr. i dag lite erfaring med bosetting av flyktninger. Sist kommunen gjennomførte dette var på slutten av 1980-tallet da det ble bosatt flyktninger hovedsakelig fra Iran. Pr. i dag er ingen av disse gjenboende i kommunen. Etter den tid er det bare unntaksvis bosatt flyktninger i kommunen, og da på individuell basis. Frosta har stort innslag av utenlandske arbeidstakere i kommunen, særlig fra Litauen og Polen. Denne gruppa er i særlig grad knytta til landbruket og grøntnæringa, og de blir i stadig større grad fast bosatt med sine familier. Øst-Europeerne er naturlig nok nærmere knytta til norsk kultur og leveform, men samtidig har denne innflyttergruppa mye de samme utfordringene som flyktninger fra andre verdensdeler i form av språk, helse og felles kulturforståelse. Det vil derfor være naturlig å legge opp arbeidet for å møte denne gruppa av arbeidsinnvandrere med noen av de samme metodene som flyktningene som IMDI formidler. Den største forskjellen vil være at arbeidsinnvandrerne kommer til Frosta frivillig på grunn av arbeid mens flyktningene kommer på grunn av andre årsaker. Dette vil ha konsekvenser for motivasjonen deres ved bosetting i kommunen. I følge tall fra SSB var det pr totalt 186 «utenlandskfødte» innbyggere på Frosta, og dette utgjør 7 % av totalbefolkninga på 2653 innbyggere. Hele 153 av disse kommer fra EU/EØSområdet, USA, Canada, Australia og New Zealand. For Værnesregion som helhet utgjør innvandrerbefolkninga 6,7 % av totalt innbyggertall. Boligmarkedet på Frosta er vanskelig, og arbeidet med å skaffe varierte steder å bo, er et viktig integreringstiltak. Her samarbeider kommunen tett med Husbanken og private utbyggere. Det er vedtatt å kjøpe 4 boenheter til flyktninger samtidig som det er sikra ei sentrumsnær tomt som blant anna kan brukes til dette formålet. Det tas også sikte på å leie boliger til målgruppa. Boveiledning blir viktig i bosettingsarbeidet, og det arbeides med å rekruttere slik kompetanse til flyktningeteamet. Før arbeidet starta ble det gjennomført SWOT-analyse i organisasjonen for å vurdere utfordrings-,og mulighetsbildet. SWOT-analysen fokuserer både på flyktninger og utenlandske arbeidstakere ettersom noen spørsmål vil være sammenfallende. I analysearbeidet kom det klart fram at å utvikle Side130

131 et felles språk gjennom grundig og god og norskopplæring er et suksesskriterium for god integrering. Samtidig vil helseutfordringene være individuelle og viktige både å kartlegge og ta tak i. Det blir en viktig oppgave å integrere flyktningene i lokalsamfunnet på ulike arenaer. Her er informasjon viktig både i formelle situasjoner, skriftlig materiell og i mer uformelle sammenhenger. Arbeidet med å rekruttere frivillige flyktningevenner som kan fungere som faddere og «kjentfolk» i lokalsamfunnet vil være sentralt, for eksempel sammen med Frivillighetssentralen, FAU, lag og foreninger. Vurdering: I kommunestyrets vedtak i oktober 2013 om bosetting av flyktninger fra høsten 2014 at dette arbeidet skal evalueres i oktober Dette er urealistisk ettersom bosetting av de første flyktningene først skjer på dette tidspunktet. Det legges opp til at flyktningearbeidet vurderes helhetlig og evalueres i løpet av høsten 2915 når 2 - årsperioden for introduksjonsprogrammet for den første gruppa er halvveis. Det er oppretta og et flyktningenettverk i Værnesregionen, og det blir viktig å delta i dette nettverkssamarbeidet framover både for å utveksle erfaringer, bygge kompetanse og for å se på naturlige samarbeidsområder framover. AU i Værnesregionen har satt ned eiprosjektgruppe for å gjennomføre et forstudie for interkommunalt samarbeid om flyktningetjenesten i Værnesregion. Dette arbeidet sluttføres nå i høst, og prosjektgruppa vil etter all sannsynlighet foreslå at arbeidet videreføres med et forprosjekt på dette området, blant anna for å vurdere hvilke områder primærkommunene bør dekke sjøl, og hvilke områder det er naturlig å samarbeide om I framtidig organisering er det naturlig å arbeid ut fra to ulike alternativ : Alternativ 1 : Frosta kommune er positive til å bosette 10 flyktninger hvert år i årene slik IMDI har forespurt om. Eventuell familiegjenforening kommer i tillegg. Vedlagte retningslinjer for organisering og innhold gjøres retningsgivende for arbeidet i frosta kommune. Arbeidet evalueres årlig. Frosta kommune deltar aktivt i arbeidet med å utvikle interkommunalt samarbeid om flyktningetjenesten i Værensregionen. Alternativ 2 : Frosta kommune bosetter 10 flyktninger høsten 2014 som en engangsbosetting. Eventuell familiegjenforening kommer i tillegg. Vedlagte retningslinjer for organisering og innhold gjøres retningsgivende for arbeidet i Frosta kommune. Arbeidet evalueres høsten Frosta kommune deltar aktivt i arbeidet med å utvikle interkommunalt samarbeid om flyktningetjenesten i Værensregionen. Økonomiske konsekvenser: Bosetting av flyktninger er en stor og sammensatt oppgave som også vil ha økonomiske konsekvenser sjøl om det er vanskelig å lage et sikkert opplegg for dette allerede nå. Det ser ut for å være større økonomisk risiko jo kortere bosettingsperioden er. Det er ressurskrevende å bygge opp tjenesteapparatet, og det er derfor en fordel at dette arbeidet får et mer langsiktig perspektiv. Arbeidet må ses over et lengre tidsperspektiv både i forhold til økonomisk og faglig suksess. Frosta kommune mottar øremerket statstilskudd for norskopplæring og integreringstilskudd for flyktningene de fem første årene de er bosatt i Frosta, og det er et suksesskriterium at Side131

132 introduksjonsprogrammet blir vellykket slik at flyktningene så fort som mulig kommer over i arbeid eller videre utdanning. I tillegg til ar integreringstilskuddet fungerer som «godtgjøring» for flyktningene, skal dette brukes til tolketjenester, utgifter i forbindelse med å innrede og skaffe til veie bolig, plass i barnehage/sfo, arbeid med innhold i introduksjonsprogrammet og lønnskostnader til flyktningeteamet som består av flyktningekoordinator/er, boveileder/e og styrking av helsestasjon. I tillegg er det utgifter og oppgaver som allerede ligger inne i de enkelte enhetene sine budsjett. Konsekvenser for folkehelse: Arbeidet vil ha konsekvenser for folkehelse, men dette er umulig å si noe om før bosetting er blitt en realitet. Konklusjon: Ut fra en helhetsvurdering virker det formålstjenlig å gjøre dette arbeidet til en fast tjeneste når det kommunale tjenestetilbudet først blir operativt, og det bygges opp kompetanse for å løse oppgavene. Dette imøtekommer også IMDIs ønske av juni 2014 i forhold til bosetting av 10 flyktninger i På bakgrunn av det anbefales alternativ 1 i saksutredninga. Frosta kommune er positive til å bosette 10 flyktninger hvert år i årene slik IMDI har forespurt om. Eventuell familiegjenforening kommer i tillegg. Vedlagte retningslinjer for organisering og innhold gjøres retningsgivende for arbeidet i frosta kommune. Arbeidet evalueres årlig, og det gis halvårlig tilbakemelding til politisk nivå. Frosta kommune deltar aktivt i arbeidet med å utvikle interkommunalt samarbeid om flyktningetjenesten i Værensregionen. Arne Ketil Auran Rådmann Side132

133 ETABLERING I NY BOLIG rutiner ved bosetting av flyktninger Mellom Frosta kommune (utleier) og (leier) er det inngått avtale om leie av bolig : 1 - Målgruppe for disse retningslinjene er flyktninger med rettigheter etter Introduksjonsloven. 2 - Frosta kommune leier ut bolig til flyktningene i introduksjonsperioden, tidsavgrensa til 2 år og dekker FDV-utgifter til egne boliger. I utgangspunktet gjelder kommunens ordinære husleiekontrakt og bestemmelser i husleieloven. 3 - Ved framleie av boliger til flyktninger gjelder ordinær husleiekontrakt i forholdet mellom utleier og Frosta kommune. 4 - Boligen skal være utstyrt med en startpakke som ser slik ut ved innflytting : Hvitevarer : kjølskap med frysedel, komfyr, kjøkkenvifte, oppvaskmaskin, vaskemaskin. Møbler og utstyr : Generelt : gardiner og gardinstenger, faste lamper og belysning, varmeoven, standard kjøkkenpakke for 4 personer (bestikk, kjeler, panner, tallerkener, kopper og kar jfr standardpakke fra IKEA), sengeklær dyne og pute med 1 sengesett), handklær, vaskeutstyr, støvsuger, støvkost og støvbrett, utekost. Soverom : rammemadrass (minimum 90 cm brei), garderobeskap Stue / kjøkken : sofa, sofabord, kjøkkenbord med 4 stoler, vegghylle, tv eller pc Bad : tørkestativ til klær, dusjforheng Utebod / uteplass : Etableringspakken kan endres i forhold til hvor mange som bor i boenheten, og innholdet tilpasses i bofellesskap. Ved bosetting av barn tilpasses startpakken til barnas alder. I tillegg får hver person kr til innkjøp av personlig utstyr. Det organiseres en handletur sammen med boveileder/miljøarbeider for å gjennomføre dette. Boligene møbleres før innflytting. Fast inventar og møbler er Frosta kommunes eiendom mens annet utstyr tilhører hver enkelt. Slitasje utover naturlig bruk kompenseres ved utflytting fra boligen. 5 - Hver enkelt beboer har ansvar for å ivareta bolig og eiendeler. Ødeleggelser må erstattes. 6 - Frosta kommune gjør individuelle vedtak om etablering, introduksjonsprogram og bosetting. Side133

134 FROSTA KOMMUNE BOSETTING AV FLYKTNINGER ET EKSEMPELFORSLAG TIL INNHOLD INTRODUKSJONSPROGRAMMET - Intro : Introduksjonsprogrammet skal være 37,5 timer i uka og helårlig. Tilbudet skal være individuelt tilpassa hver enkelt deltaker. Introduksjonsprogrammet vedtak, timetall, gjennomføring registreres i NIR. Norsktimene må fylles med andre aktiviteter i dager utenfor skoleruta. Innvandrere med rett og plikt skal tilbys Intro så snart som mulig og seinest innen tre måneder etter bosetting. Deltakere i Intro får introduksjonsstønad på 2G for deltakelse i Intro (tas av integreringstilskuddet). Introduksjonsprogrammet skal som minimum inneholde : Norskopplæring Samfunnskunnskap Tiltak som forbereder til videre opplæring eller yrkesliv MANDAG TIRSDAG ONSDAG TORDAG FREDAG NORSK NORSK NORSK NORSK PRAKTISK SPRÅKPRAKSIS NORSK BIBLIOTEK MATPAUSE MATPAUSE MATPAUSE NORSK/DATA NORSK VALGFAG BIBLIOTEK PAUSE PAUSE PAUSE PAUSE KURS FYSISK AKTIVITET NORSK / DATA LEKSEHJELP NY I NORGE LEKSEHJELP EGENSTUDIUM EGENSTUDIUM FRITIDSAKTIVITET ,5 time 7,5 time timer timer + 1 5,5 timer Juni torgunn Side134

135 FROSTA KOMMUNE ORGANISERING AV INTRODUKSJONSPROGRAMMET (INTRO) 1 - Lov om introduksjonsordning og norskopplæring for nyankomne innvandrere (heretter kalt Introduksjonsloven) fra 2003 gjøres gjeldende for arbeidet med flyktninger i Frosta kommune. 2 - Formålet med introduksjonsordningen er å styrke nyankomne innvandreres mulighet for deltakelse i yrkes-, og samfunnslivet, og deres økonomisk selvstendighet (loven 1). 3 - Nyankomne flyktninger med rett og plikt etter introduksjonsloven, 2 er målgruppe : Rett og plikt til deltakelse i introduksjonsprogram gjelder for nyankommet utlending mellom 18 og 55 år som har behov for grunnleggende kvalifisering og som har fått a) asyl, jf. utlendingsloven 28, b) oppholdstillatelse etter innreisetillatelse som overføringsflyktning, jf. utlendingsloven 35 tredje ledd c) fornybar oppholdstillatelse etter utlendingsloven 38 første ledd på grunnlag av søknad om asyl, eller kollektiv beskyttelse i massefluktsituasjon, jf. utlendingsloven 34, eller 1 d) oppholdstillatelse som familiemedlemmer til personer som nevnt i bokstav a, b og c, jf. utlendingsloven kapittel 6. For å være omfattet av denne bestemmelsen er det et vilkår at personer som nevnt i bokstav a, b og c ikke har vært bosatt i en kommune i mer enn fem år før det søkes om familiegjenforening. e) fornybar oppholdstillatelse etter utlendingsloven 53 første ledd bokstav b, 53 annet ledd eller 53 tredje ledd. For personer som nevnt i første punktum gjelder retten og plikten til å delta i introduksjonsprogram i to år fra det tidspunkt det er gitt oppholdstillatelse på grunnlagene som er nevnt. Rett og plikt til deltakelse i introduksjonsprogram gjelder bare for personer som er bosatt i kommunen i henhold til særskilt avtale mellom utlendingsmyndighetene og kommunen. Som nyankommet regnes den som har vært bosatt i en kommune i mindre enn to år når vedtak om deltakelse i introduksjonsordning skal treffes. Nordiske borgere og utlendinger som omfattes av Avtale om Det europeiske økonomiske samarbeidsområde (EØS-avtalen), omfattes ikke av paragrafen her. 4 - Alle personer bosatt i Frosta kommune med rett og plikt i forhold til introduksjonsloven, omfattes av ordninga, og de forplikter seg samtidig til å delta i introduksjonsprogrammet. Ved ledig kapasitet kan norskopplæring også tilbys andre innvandrere i kommunen. 5 - Arbeidet med flyktninger prosjektorganiseres på tvers av kommunens enheter og legges administrativt til sentraladministrasjonen. Det daglige arbeidet ivaretas av kommunens flyktningteam som består av flyktningkoordinator/e, boveileder/e og lærer i norsk og samfunnskunnskap. I tillegg til flyktningteamet består prosjektgruppa /arbeidsgruppa av representanter fra stab, barnehage, skole, helse. NAV og boligansvarlig. Denne gruppa suppleres ved behov. Side135

136 Frosta kommune deltar i flyktningnettverket som er oppretta i Værnesregionen. 6 - introduksjonsprogrammet skal være helårlig og ha et omfang på 37,5 timer i uka. Programmet følger kommunale arbeidstakeres rettigheter i forhold til permisjoner og ferie/fritid. Introduksjonsprogrammet skal være individuelt tilpassa hver enkelt, og det lages individuelle program etter en kartlegging av kompetanse, bakgrunn, framtidsmål og interesser. Det utarbeides en individuell kvalifiseringsplan (IKP) for hver enkelt deltaker, og denne evalueres halvårlig. Etter fullført opplæring får kursdeltakerne kursbevis. Norskopplæring er en viktig del av introduksjonsprogrammet gjennom helle intro-perioden. Det er ei målsetting at alle kommunale arbeidsplasser kan fungere som språkpraksisplasser. Introduksjonsprogrammet skal inneholde en del felles tema som er viktig for å fungere i det norske samfunnet. Dette er obligatorisk for alle. Vedtak og deltakelse i introduksjonsprogrammet, timetall, oppmøte og gjennomføring registreres i NIR. Det føres oppmøte for alle aktiviteter, og ulegitimert fravær fører til trekk i introduksjonsstønaden time mot time. Nyankomne flyktninger gis tilbud om introduksjonsprogram så fort som mulig etter bosetting, seinest innen en måned etter bosetting i kommunen. 7 - Deltakere i introduksjonsprogrammet mottar introduksjonsstønad som skal dekke alle løpende utgifter. 8 - Deltakere i introduksjonsprogrammet beholder eventuell barnetrygd, kontantstøtte, bostøtte, og andre personlige inntekter utover introduksjonsprogrammets rammer. 9 - introduksjonsprogrammet gjennomføres som hovedregel i løpet av 2 år. Deltakere som av ulike årsaker har behov for å utvide denne tida, må søke om det skriftlig. Programmet kan da forlenges med inntil et år, jfr. introduksjonsloven Alle nyankomne flyktninger som bosettes i Frosta kommune får dekt første helseundersøkelse og undersøkelse hos tannlege. Videre behandling dekkes ikke av Frosta kommune Side136

137 Side137

138 Side138

139 Side139

140 Side140

141 Side141

142 Side142

143 Side143

144 Frosta kommune Arkivsak: 2014/ Arkiv: Saksbehandler: Arne Ketil Auran Dato: Saksfremlegg SAKSGANG Utvalg Møtedato Utvalgssak Formannskapet /14 Kommunestyret Helse og omsorg -Tiltak for å tilpasse drift til fremtidige økonomiske rammer 1 N Internt notat mv. Arne Ketil Auran 2 X Diverse dokumenter 3 S Helse og omsorg -Tiltak for å tilpasse drift til fremtidige økonomiske rammer Vedlegg 1 Diverse dokumenter 2 Elvarheim grunnbemanning uten RKB 3 RKB egen bolig 4 Vurdering_oppsummering 5 Organisasjonskart HoO fra Rådmannens forslag til vedtak a. Tiltakene 1,2.3 og 4 sees i sammenheng vedtas som foreslått. b. Kommunen overtar tjeneste ivaretatt av ML senteret AS fra og med Bemanning rekrutteres delvis internt i Frosta kommune gjennom overtallighet i andre enheter, resterende stillinger lyses ut eksternt. c. Hvilende nattevakt på Elvarheim avvikles og antall nattbaser reduseres fra 3 til 2. Overflødige stillinger flyttes til nytt tiltak (a) d. Verket flerbrukshus avvikles i nåværende form og aktiviteter ivaretas av andre enheter. Overflødige stillinger flyttes til nytt tiltak (a) e. Det etableres forvaltningskontor som saksbehandler og tildeler kommunale tjenester i henhold til forvaltningsloven og vedtatte retningslinjer for Frosta kommune. Side144

145 Bakgrunn for saken: Økte kostnader og en strammere kommuneøkonomi nødvendiggjør en drift tilpasset kommunens fremtidige økonomi. Flere eldre mennesker og flere oppgaver overført til kommunene utfordrer all kommunal virksomhet og i denne sammenheng Enhet for helse og omsorg til å «tenke nytt», samt gjøre tydelige prioriteringer for fremtiden. Sparing i form av «ostehøvelprinsipp» vil ikke være tilstrekkelig eller bærekraftig over tid. Ansatte kan ikke løpe raskere. Saksopplysninger: Helse og Omsorg har i dag tiltak med høy kvalitet. Mye av driften er organisert i Frostatunet hvor man har institusjonsplasser, hjemmebaserte tjenester, bemannede omsorgsboliger, avlastingsavdeling, avdeling for demente og nattbase. Like ved har vi ubemannede omsorgsboliger. Legesenter, helsestasjon, psykiatritjeneste, miljøterapeut og frisklivskoordinator/sentral finnes i kommunehuset, også i umiddelbar nærhet. Verket flerbrukshus er et lavterskeltilbud sentralt ved kommunehuset som tilbyr aktiviteter og sosialt felleskap til ulike mennesker med behov for dette. I tillegg tilbyr Verket et dagtilbud til hjemmeboende demente. Elvarheim bofelleskap og Varpet ligger ca. 3-5 minutter unna Frostatunet. Elvarheim er et bofelleskap for mennesker med funksjonsnedsettelser med 5 leiligheter og er heldøgns bemannet ML senteret AS har levert tjenester til Frosta kommune regulert av en avtale som utgår den De bemanner og drifter en bolig for en bruker med store behov for tett oppfølging. Boligen ligger et stykke utenfor sentrum og er heldøgns bemannet. Mål: Enhet for helse og omsorg har som mål å tilby Frostas innbyggere tjenester av høy kvalitet i henhold til gjeldende lovverk, innen de vedtatte budsjettmessige rammer. I drøftinger med ansatte/tillitsvalgte er det arbeidet fram følgende tiltak: Tiltak: 1 Tiltak 2: Frosta kommune avslutter avtalen med ML senteret AS og overtar driften av bolig til Resurskrevende bruker fra og med Kompetent og motivert personale flyttes fra andre kommunale tiltak som nedbemannes. Bemanning natt reduseres fra 1. våken og en hvilende nattevakt til to hvilende. Besparelse versus dagens kostnader på kr ,- Ved å flytte «overflødige» stillinger inn i dette tiltaket oppnås en innsparing på ca. kr ,- pr. stilling. Enhet for helse og omsorg reduserer fra 3 til 2 «nattbaser» ved at stilling som hvilende nattevakt på Elvarheim fjernes og erstattes med våken nattevakt i etablert nattbase på Frostatunet. Nattevakt på Frostatunet har faste tilsyn på Elvarheim. I tillegg installeres nødvendig velferdsteknologisk utstyr utfra den enkeltes behov og ønsker. Side145

146 Beboere med behov for heldøgns tilsyn flyttes til bemannede omsorgsboliger på Frostatunet Effekt: Reduksjon på 75 % stilling, ca. kr ,-, forutsatt flyttet til nytt tiltak 1 Tiltak 3: Tiltak 4: Verket flerbrukshus legges ned som eget tiltak og tilbudene der videreføres i andre enheter. Dagtilbud demente 40 % stilling, flyttes til Pleie og Omsorg. Planlegges og organiseres av demensteamet. 80 % stilling flyttes til Varpet og inngår i «nye Elvarheim» og gir lavterskel dagtilbud mandag til fredag 6 timer pr. dag. 40 % stilling videreføres i Sanitetshuset til drift av «nettverkskafe» prosjektfinansiert til august 2015 Effekt: Tilbudene i Verket flerbrukshus videreføres så langt det er mulig ved bruk av 1,6 stillinger. En reduksjon på 2,3 stillinger. Kr ,- forutsatt flyttet til nytt tiltak 1 Forvaltningskontor for tildeling av kommunale pleie og omsorgs tjenester samt kommunale boliger etableres innen gitte rammer. Saksbehandler og tildeler tjenester i henhold til forvaltningsloven. Det utarbeides forslag til veileder/kriterier for tildeling av tjenester i Frosta kommune, som legges frem for politisk behandling i kommunestyret. Effekt: Usikkert men anslås å redusere kostnader med kr ,- Vurdering: Tiltakene som foreslås må sees i sammenheng da det er overføring av personale til nytt tiltak 1 som er «nøkkelen» til å få innsparinger uten å måtte gå til oppsigelser av ansatte. Tiltakene vil måtte medføre en endring av dagens meget gode tilbud men vil fortsatt medføre forutsigbare og kvalitativt gode tilbud til både gamle og nye brukere. Av hensyn til oppsigelsestid i gjeldende avtale med ML-senteret er det viktig med en prinsippavklaring politisk nå, før budsjettarbeidet for 2015 og økonomiplan gjøres. Ytterligere effekt er avhengig av behov for økt bemanning på Frostatunet om brukere må flyttes fra Elvarheim. En mulig flytting av beboere fra Elvarheim til Frostatunet vil medføre at personell og kompetanse må følge brukerne. Økonomiske konsekvenser: Totalt årlige økonomiske besparelser på Helse og omsorg på Kr fom Det vises nærmere til Vedlegg Nr. 4. for ytterligere vurdering og oppsummering. Konsekvenser for folkehelse: Unngår oppsigelser og opprettholder kvalitativt gode og forutsigbare tjenestetilbud til borgerne. Frigjør midler som kan brukes til flere forebyggende tiltak. Side146

147 Konklusjon: Det helhetlige grepet med tiltakene 1 til 4 anbefales iverksatt. Arne Ketil Auran Rådmann Side147

148 FROSTA KOMMUNE Helse og Omsorg Forslag til tiltak for å tilpasse drift til fremtidige økonomiske rammer Jostein Myhr Enhetsleder Helse og omsorg Side148

149 MÅL FOR SAMHANDLINGSREFORMEN Målet med samhandlingsreformen er å forebygge mer, behandle tidlegere og samhandle bedre. Pasienter og brukere skal få tidlig og god hjelp når dei trenger det, nærmest mulig der dei bor. De skal få rett behandling til rett tid på rett sted, gjennom eit helhetlig og koordinert tjenestetilbud for helseog omsorg. Side149

150 Utfordring Økte kostnader og en strammere kommuneøkonomi nødvendiggjør en drift tilpasset kommunens fremtidige økonomi. Flere eldre mennesker og flere oppgaver overført til kommunene utfordrer Enhet for helse og omsorg til å «tenke nytt» samt gjøre tydelige prioriteringer for fremtiden. Sparing i form av «ostehøvelprinsipp» vil ikke være tilstrekkelig eller bærekraftig over tid. Ansatte kan ikke løpe raskere. Side150

151 Status Helse og Omsorg har i dag tiltak med høy kvalitet. Mye av driften er organisert i Frostatunet hvor man har institusjonsplasser, hjemmebaserte tjenester, bemannede omsorgsboliger, avlastingsavdeling, avdeling for demente og nattbase. Like ved har vi ubemannede omsorgsboliger. Legesenter, helsestasjon, psykiatritjeneste, miljøterapeut og frisklivskoordinator/sentral finnes i kommunehuset, også i umiddelbar nærhet. Side151

152 Status Verket flerbrukshus er et lavterskeltilbud sentralt ved kommunehuset som tilbyr aktiviteter og sosialt felleskap til ulike mennesker med behov for dette. I tillegg tilbyr Verket et dagtilbud til hjemmeboende demente Elvarheim bofelleskap og Varpet ligger ca. 3-5 minutter unna Frostatunet. Elvarheim er et bofelleskap for mennesker med funksjonsnedsettelser med 5 leiligheter og er heldøgns bemannet ML senteret AS har levert tjenester til Frosta kommune regulert av en avtale som utgår den De bemanner og drifter en bolig for en bruker med store behov for tett oppfølging. Boligen ligger et stykke utenfor sentrum og er heldøgns bemannet. Side152

153 Mål Enhet for helse og omsorg har som mål å tilby Frostas innbyggere tjenester av høy kvalitet i henhold til gjeldende lovverk, innen de vedtatte budsjettmessige rammer. Side153

154 Tiltak 1- Nøkkel til innsparing uten å måtte si opp ansatte Frosta kommune avslutter avtalen med ML senteret AS og overtar driften av bolig til Resurskrevende bruker i egen bolig fra og med Kompetent og motivert personale flyttes fra andre kommunale tiltak som nedbemannes. Bemanning natt reduseres fra 1. våken og en hvilende nattevakt til to hvilende. Besparelse versus dagens kostnader på kr ,- Ved å flytte «overflødige» stillinger inn i dette tiltaket oppnås en innsparing på ca. kr ,- pr. stilling. Side154

155 Tiltak 2- fra 3 til 2 «nattbaser» Enhet for helse og omsorg reduserer fra 3 til 2 «nattbaser» ved at stilling som hvilende nattevakt på Elvarheim fjernes og erstattes med våken nattevakt i etablert nattbase på Frostatunet. Nattevakt på Frostatunet har faste tilsyn på Elvarheim. I tillegg installeres nødvendig velferdsteknologisk utstyr utfra den enkeltes behov og ønsker. Beboere med behov for heldøgns tilsyn flyttes til bemannede omsorgsboliger på Frostatunet Effekt: Reduksjon på 75 % stilling, ca. kr ,-, forutsatt flyttet til nytt tiltak 1 Side155

156 Tiltak 3- Omorganisering av Verket flerbrukshus Verket flerbrukshus legges ned som eget tiltak og tilbudene der videreføres i andre enheter. Dagtilbud demente 40 % stilling, flyttes til Pleie og Omsorg. Planlegges og organiseres av demensteamet. 80 % stilling flyttes til Varpet og inngår i «nye Elvarheim» og gir lavterskel dagtilbud mandag til fredag 6 timer pr. dag. 40 % stilling videreføres i Sanitetshuset til drift av «nettverkskafe» prosjektfinansiert til august 2015 Effekt: Tilbudene i Verket flerbrukshus videreføres så langt det er mulig ved bruk av 1,6 stillinger. En reduksjon på 2,3 stillinger. Kr ,- forutsatt flyttet til nytt tiltak 1 Dagens lokaler kan leies ut til næringsformål og gi inntekt Side156

157 Tiltak 4- Tildeling av kommunale pleie og omsorgstjenester Forvaltningskontor for tildeling av kommunale pleie og omsorgs tjenester samt kommunale boliger etableres innen gitte rammer. Saksbehandler(e) tildeler tjenester i henhold til forvaltningsloven. Det utarbeides forslag til veileder/kriterier for tildeling av tjenester i Frosta kommune, som legges frem for politisk behandling i kommunestyret. Gjelder også kommunale boliger Effekt: Usikkert men anslås å redusere kostnader med kr ,- gjennom en strengere tildeling enn dagen praksis. Side157

158 Vurdering og kommentarer Tiltakene som foreslås må sees i sammenheng da det er overføring av personale til nytt tiltak 1 som er «nøkkelen» til å få innsparinger uten å måtte gå til oppsigelser av ansatte. Tiltakene vil måtte medføre en endring av dagens meget gode tilbud men vil fortsatt medføre forutsigbare og kvalitativt gode tilbud til både gamle og nye brukere. Ytterligere effekt er avhengig av behov for økt bemanning på Frostatunet om brukere må flyttes fra Elvarheim? En mulig flytting av beboere fra Elvarheim til Frostatunet vil medføre at personell og kompetanse må følge brukerne. Den totale innsparingseffekten er antall stillinger som flyttes inn i nytt tiltak 1uten å måtte erstattes der hvor de er i dag. Side158

159 Oversikt Helse og Omsorg forslag fra NY Forvaltningskontor Merkantil tjeneste Koordinerende Enhet (KE) Tillitsvalget NSF, FagFF og DELTA Verneombud HO Kjøkken Inntaksteam Kommunale boliger PLEIE OG OMSORG (PO) RESURSKREVENDE TJENESTER BO OG AKTIVITET (RBA) HELSE OG FOREBYGGING (HF) Institusjon - Langtidsavd. - Reahab.avd - AD avd. Hjemmetjeneste - Hjemmespl. - Omsorgsboliger - Hjemmehjelp Nattbase Lærlinger Elvarheim bofelleskap Verket flerbruks hus Ungbo bofelleskap Avlastningsbolig Tiltak funksjonsnedsettelse BPA ML-senteret Støtte/fritidskontakt Privat avlastning Omorgan Overtas Legetjeneste Fysioterapitjeneste NAV Barnevern Jordmortjeneste Helsestasjon Rus- og Psykiatritjeneste Miljøterapi/Boveiledning Frisklivssentral Aktivitets plikt NAV Side159

160 Elvarheim grunnbem. uten RKB Elvarheim bofelleskap grunnbemanning inkludert dagtilbud Varpet Betalt Kveldstillegg pr.t 56 Antall timer Kveldstill. Søn.till. Søndagstillegg pr.t 50 Bemanningsplan ny turnus Elvarheim Dag Uker.pr. år 52 Kveld Varpet dagt Ma Ti On To Fr Lø Sø Totalt antall timer pr. uke Timer med kveldstillegg Timer med søndagstillegg Dag Kveld Varpet dagtilbud Totalt antall timer pr. uke Lønn full ans. Antall årsverk fagarbeider 35,5 t/u) 4, antall pers. 6 KOSTNAD 2015 Lønn Pensjons- ho.ordn. 17,85 % Tillegg kveld Tillegg natt Arbeidsgiveravgift 14,1 % Vikarutgifter (5% fravær) Feriepenger 12,0 % Vikar ferie Overtid Pensjonspremie Arbeidsgiveravgift SUM personal Kostnad pr. årsverk Bil kostnader Klesgodgjørelser Kjøregodgjørelse telefon, Kommunikasjon og data Velferdteknologi Div. kostnader-utstyr SUM Drift TOTAL KOSTNAD Sykelønnsrefusjon NETTO KOSTNAD Frosta Elvarheim i dag, budsjett 2014 KOSTNAD Lønn Tillegg kveld Tillegg natt Vikarutgifter Vikar ferie Overtid Pensjonspremie Arbeidsgiveravgift SUM personal Innventar og utstyr Klesgodgjørelser Kjøregodgjørelse telefon, Kommunikasjon og data Div. kostnader-utstyr SUM Drift TOTAL KOSTNAD Sykelønnsrefusjon NETTO KOSTNAD Frosta KONSEKVENS OMSORG Antall stillinger Kostnad Økning av bemanning Omsorg Besparelse totalt Elvarheim grunnbem. uten RKB Side160

161 Kostnad en RKB egen bolig Bemanningsplan og budsjett for resurskrevende tjenester (tiligere ML senteret AS) Forutsetter at kommunen kjøpter, leier eller bygger hensiktsmessig bolig. Betalt Kveldstillegg pr.t 56 Brukere betaler husleie, mat, feier og aktiviteter Antall timer Kveldstill. Søn.till. Søndagstillegg pr.t 50 Bemanningsplan 1 stk RKB Dag Uker.pr. år 52 Natt Natt vakt på vaktrom Arbeidstid 1:1 Betaling 1:3 Ma Ti On To Fr Lø Sø Totalt antall timer pr. uke Timer med kveldstillegg Timer med søndagstillegg Dag Natt Natt Totalt antall timer pr. uke Lønn full ans. Totalt Antall årsverk ufaglært 35,5 t/u) 2, Antall pers. >12 Antall årsverk fagarbeider 35,5 t/u) 3, Antall årsverk høyskoleutdannet 35,5 t/u) 1, Antall årsverk høysk.m/spesial 35,5 t/u 1, Totalt antall årsverk 7,89 7, KOSTNAD 2015 Lønn Pensjons- ho.ordn. 17,85 % Tillegg kveld Tillegg natt Arb.g.avgift 14,1 % Vikarutgifter (5% fravær) Feriepenger 12,0 % Vikar ferie Overtid Pensjonspremie Arbeidsgiveravgift SUM lønn inkl.sosiale kostnader Bil kostnader Leasingbi/kjøpebil Kjøregodgjørelse telefon, Kommunikasjon og data Div. kostnader-utstyr Akivitet sammen med bruker Husleie, kommuneandel, vaktrom mm SUM Drift TOTAL KOSTNAD Refusjon fra staten Sykelønnsrefusjon NETTO KOSTNAD Frosta Sats pr. dag KJØP AV TENESTER Kostnad kjøp av tjenester ML lønn indxreg ,87 Driftskostnader ,69 Totalt Refusjon NETTO KOSTNAD Frosta Besparelse/økt kostnad ved overtakelse Overføring av 3 stillinger til nytt tiltak Kostnad en RKB egen bolig Side161

162 Vurdering Utfordring Status: Mål: VURDERING OG ANBEFALING FRA HELSE OG OMSORG Kommunens økonomikse situasjon tilsier at kostnader må ned. Dette gjelder også HoO. Dette vil ramme tjenestetilbudet og vår oppgave er å tilby forsvarlige og best mulige tjenester inne fremtidig gitt ramme Vår måte å møte dette på er å ha fokus på "hva kan vi få til innen rammen, ikke hva mangler vi penger til"! Frosta kommune har i uoverskuelig fremtid 2-4 resurskrevende brukere som vil kreve tett oppfølging døgent rundt. Pr. i dag gis tilbudet på Frostatunet, Elvarheim og av ML senteret som er et privat tilbud. Avtalen med ML senteret er 3 årig og utgår noe som vil nødvendigjøre en ny anbudskonkurranse Etablere en stabil bosituasjon med tilstrekkelig bemanning og skape et liv for brukerene med godt innhold og forutsigbarhet i flere 10-år fremover. Redusere antall "baser med" heldøgns bemanning. Tiltak: Det investeres i nytt bygg med leilighet og vaktrom på Varpet/Elvarheim i løpet av 2015 Intill nytt bygg er ferdig leies bolig i felleskap med bruker. Bruker betaler hovdelen av husleie, kommunen betaler for personalrom Etabler 1 bruker i egen bolig men bygging tar høyde for muligheten til å bosette en til. Brukere er leietakere Personell i medleverturnus eller "Nordsjøtrurnus" etter avtale TV og dispensasjon fra Arbeidstilsynet Brukere på Elvarheim med behov for tilsyn på natt (våken eller hvilende) flyttes til Frostatunet omsorg inntil videre. Kompetanse og personell flyttes med. Fremdrift: Avklare leie av bolig innen 1.10 Motivert og kompetent personale (3-4) stillinger rekrutteres internt og erstattes av "overflødig " personell i.h.h. til nedbemanningsforslag Eksternt personell rekrutteres i Okt./Nov og tilsettes fra Nye tilsettinger utover interne flyttinger fianisieres ved omgjøring av Ansvar Art Betaling av tjenester til art lønn faste stillinger Forutsetninger Fordeler Dette forutsetter at hvilende nattevakt på Elvarheim erstattes av velferdteknolologi og tilsyn/beredskap på Tunet innen eksisterende nattbase. Vurdering: Beboeres sikkerhet blir minst like godt ivaretatt med velfersteknologi/trygghetspakke OG en våken nattevakt i base ca 300m unna med faste tilsyn, enn en hvilende nattevakt på stedet Dette forutsetter at personell fristilles gjennom at Verket avvikles i nåværende form og at deres tilbud integreres i andre eksisterende tjenester Vurdering: Dagtilbud Demente kan flyttes til pleie og omsorg og en kan i større grad benytte eksisterende personell og tilbudet han også inkludere beboere på omsorg/institusjon Deler av tilbudet på Verket kan ivaretas av "Nettverkskafeen" som videreføres og driftes med frivilligheten. Varpet blir dagtilbud både til beboere på Elvarheim og er åpent til andre 6 timar daglig og erstatter tilbud på Verket. Dette forutsetter at kommunen overta tjenesten som inntil er ivaretatt av ML senteret AS Vurdering: Vi betaler i dag for 8,7 stillinger i ML senteret. Det finnes motivert og kompetent personale i Frosta kommune som kan bekle 3-4 av de stillingene. Det vil la seg gjøre å rekruttere resten blant de som jobber i det private tiltaket i dag Dette forutsetter at Nattbasen på frostatunet forblir slik den er i dag Vurdering: tre våkne nattevakter hvorav en skal hå rollen som "utearbeidende" er en forsvarlig bemanning med de oppgaver som ivaretas i dag. Ved ekstraordinære utfordringer vurderes innleie av ekstra hjelp? Enkelbrukere blir ikke "satt ut på anbud" hvert tredje år Frosta kommune får både drift og faglig ansvar. Det vil etableres nye stillinger i kommunen i stedet for å kjøpe tjenester. Frosta kommune vil sikre å ha både "hendene på ratter og føttene på bremsen" Dette skaper langsiktighet og forutsigbarhet for brukere, pårørende og for Frostasamfunnet Total besparelse HoO Beregnet netto årlig besparelse for Frosta kommune ca kr i fra 2015 Kr ,- av dette forutsetter at Verket avikles i nåverende form og at tjenestene inkluderes i eksisternede tilbud i andre avdelinger Kr ,- av dette forutsetter at hvilende nattevakt på Elvarheim avvikles Overtagelse av ML senteret AS vil gi en økt kostnad på kr ,- men kostnader vedrørende anbudskonkurranser hvert tredje år utgår. Muligheten til å utvide tiltaket til å omfatte en ekstra bruker vil gi ytterkligere innsparinger Frosta ###### Side162

163 Frosta kommune Helse og Omsorg fra Enhetsleder HO NY Forvaltningskontor Koordinerende Enhet (KE) Merkantil tjeneste Tillitsvalget NSF, FagFF og DELTA Verneombud HO Kjøkken Inntaksteam Kommunale boliger PLEIE OG OMSORG (PO) RESURSKREVENDE TJENESTER BO OG AKTIVITET (RBA) HELSE OG FOREBYGGING (HF) Institusjon - Langtidsavd. - Reahab.avd - AD avd. Hjemmetjeneste - Hjemmespl. - Omsorgsboliger - Hjemmehjelp Nattbase Lærlinger Elvarheim bofelleskap Verket flerbruks hus Ungbo bofelleskap Avlastningsbolig Tiltak funksjonsnedsettelse BPA ML-senteret Støtte/fritidskontakt Privat avlastning Omorgan Overtas Legetjeneste Fysioterapitjeneste NAV Barnevern Jordmortjeneste Helsestasjon Rus- og Psykiatritjeneste Miljøterapi/Boveiledning Frisklivssentral Aktivitets plikt NAV NY Flyttes hit Side163

164 Side164 Side 2 av 2

165 Frosta kommune Arkivsak: 2014/12-4 Arkiv: Saksbehandler: Arne Ketil Auran Dato: Saksfremlegg SAKSGANG Utvalg Møtedato Utvalgssak Formannskapet /14 Kommunestyret Organisering Interkommunalt Utvalg mot Akutt forurensing (IUA) ny samarbeidsavtale og vedtekter 1 I Orientering om behov for ny interkommunal samarbeidsavtale for IUA Sør-Trøndelag 2 I Ny samarbeidsavtale med IUAs deltakerkommuner - sak til alle kommunestyrer 3 I Referat Beredskapsstyremøte IUA Sør- Trøndelag S Organisering Interkommunalt Utvalg mot Akutt forurensing (IUA) ny samarbeidsavtale og vedtekter IUA Sør-Trøndelag IUA Sør-Trøndelag IUA (Intekommunalt utvalg mot akutt forurensning) Vedlegg 1 Vedlegg 1 - Samarbeidsavtale IUA Sør-Trøndelag region 2 Vedlegg 2 - Vedtekter IUA Sør-Trøndelag region 3 Vedlegg 3 - Referat IUA årsmøte Rådmannens forslag til vedtak 1. Kommunestyret sier opp eksisterende samarbeidsavtale og vedtar ny samarbeidsavtale for Interkommunalt Utvalg mot Akutt forurensing (IUA) slik den fremgår av saken og dets vedlegg Kommunestyret vedtar nye vedtekter for Interkommunalt Utvalg mot Akutt forurensing (IUA) slik det fremgår av sakens vedlegg Ny samarbeidsavtale og nye vedtekter skal ha virkning fra Side165

166 Bakgrunn for saken: Etter orientering i formannskapet i Trondheim i sak 276/13, ble saken distribuert til de andre deltakerkommunene i IUA Sør-Trøndelag, og rådmannen ga en orientering for formannskapet på Frosta Beredskapsstyret i IUA har lagt frem sak for sine deltakerkommuner om ny organisering på årsmøtet 30. april 2014, se vedlegg 3. Dette skyldes at nåværende organisering hittil ikke har vært ihht. gjeldende lovverk. Ny organisering innebærer at eksisterende samarbeidsavtale sies opp, dernest vedtas ny samarbeidsavtale og nye vedtekter iht. kommuneloven 27 Interkommunalt samarbeid. Opprettelsen av IUA Sør-Trøndelag startet med en prosess i 1994 som endte med etablering i På bakgrunn av etableringen ble det utarbeidet en samarbeidsavtale. Samarbeidet ble etablert i samsvar med forurensingsloven og i samsvar med anbefalinger og retningslinjer fra Miljødirektoratet (tidligere SFT). Ved opprettelsen fikk Trondheim kommune tildelt et hovedansvar, og har siden den gang blitt sett på som en administrasjonskommune for IUA. Region IUA Sør-Trøndelag omfatter i dag samtlige kommuner i fylket, fire kommuner i Nord- Trøndelag og en i Hedmark, totalt 30 kommuner. Ved etablering av det kommunale ansvarsområdet ble det konkludert med at Trondheim kommune ved Trondheim Brannvesen hadde nødvendig kompetanse og ble som følge av dette det utførende organ for utvalget. Saksopplysninger/Vurdering: Trøndelag brann- og redningstjeneste (TBRT) ble opprettet som IKS av 3 kommuner fra ; Malvik, Klæbu og Trondheim (vedtak i Bystyret , sak 31/07). Ved overgang til TBRT IKS fulgte sekretariatsoppgave og regnskap for IUA med inn i selskapet. Samarbeidsavtalen fra 1996 angir ingen formell selskaps- eller organisasjonsmodell. Selskapets vedtekter fra 2012, kapittel 1 pkt. 1.1, sier at kommunen delegerer sine plikter gjennom kommuneloven (kml.) kapittel 5. Vedtektene oppfyller imidlertid ikke vilkårene i kml. kap. 5, jfr. 27. Her heter det at kommunestyret i de respektive deltakerkommuner selv skal opprette og tildele avgjørelsesmyndighet til et samarbeid om interkommunalt styre. Vedtektene, vedtatt på årsmøtet 2012, er dermed sannsynligvis ikke tilstrekkelig for å etablere samarbeid iht. kommuneloven. Gjeldende samarbeidsavtale 2 og vedtekter pkt. 1.2 VIII sier følgende: Avtalen er ikke tidsavgrenset. Den kan sies opp etter vedtak i formannskap/kommunestyre. Oppsigelsestiden er 6 måneder, og oppsigelsen virker fra 1. januar påfølgende år. Avtalen kan reforhandles dersom en av kommunene (formannskap/kommunestyre) krever det. Teksten med hensyn til oppsigelse av samarbeidsavtalen er uklar. Vi tolker teksten slik at man kan akseptere kortere oppsigelsesfrist, og at ny samarbeidsavtale og vedtekter er gjeldende fra gjennom det foreslåtte vedtak. Denne tolkningen av eksisterende samarbeidsavtale vil verken ha økonomiske eller andre konsekvenser. Trondheim kommune har bistått med utarbeidelse av ny samarbeidsavtale og vedtekter (se vedlegg 1 og 2). Den nye avtalen med vedtekter har vært på høringsrunde i beredskapsstyret, og anbefales vedtatt slik det foreligger. Side166

167 Konklusjon: Rådmannen anbefaler at Frosta kommune fatter vedtak i tråd med anbefalingene i felles tilsendt saksframlegg, slik at organiseringen blir i tråd med kommunelovens 27 om interkommunalt samarbeid av denne karakter Arne Ketil Auran Rådmann Side167

168 AVTALE OM OPPRETTELSE OG DRIFT AV IUA SØR-TRØNDELAG REGION I SAMSVAR MED KOMMUNELOVENS 27 OM INTERKOMMUNALT SAMARBEID 1. Avtalens formål I henhold til lov av 13. mars 1981 om vern mot forurensing og om avfall (forurensingsloven) 43 og 44 er det etablert et interkommunalt utvalg mot akutt forurensing innenfor deltakerkommunenes grenser for region Sør-Trøndelag. IUA Sør-Trøndelag region etableres i henhold til kommunelovens 27 om interkommunalt samarbeid. IUA Sør-Trøndelag region skal utføre de tjenester som pålegges i henhold til og i samsvar med vedtektene til IUA Sør-Trøndelag region. Vedtektene til IUA Sør-Trøndelag region følger som vedlegg 1 til denne avtale. 2. Deltakerkommuner Følgende kommuner er i samsvar med denne avtale tilknyttet IUA Sør-Trøndelag region: Agdenes Meldal Roan Bjugn Melhus Røros Frosta Meråker Selbu Frøya Midtre Gauldal Skaun Hemne Oppdal Snillfjord Hitra Orkdal Stjørdal Holtålen Os Trondheim Klæbu Osen Tydal Leksvik Rennebu Ørland Malvik Rissa Åfjord 3. Organisering IUA Sør-Trøndelag region organiseres i henhold til bestemmelsene vedrørende organisering slik de fremgår av vedtektene, se vedlegg Forpliktelser Deltakerkommunene er forpliktet til å bære sin andel av kostnadene med IUA Sør- Trøndelag region i henhold til denne avtale og vedtektene til IUA Sør-Trøndelag region slik de fremgår av vedlegg 1. Side168

169 5. Vedtekter Vedtektene som følger som vedlegg 1 til denne avtale er bindende for deltakerkommunene. 6. Årsmøtet Det skal hvert år gjennomføres et årsmøte der ordføreren, eller den man bemyndiger i kommunen deltar. Kostnadene for selve årsmøtet dekkes av IUA Sør-Trøndelag region. Den enkelte kommune dekker selv reise- og oppholdsutgifter. 7. Økonomi Utgifter til drift og etablering av IUA Sør-Trøndelag region fordeles på samtlige medlemskommuner i henhold til folketall. Regnskapet skal revideres av godkjent revisjonsselskap. 8. Ikrafttreden Denne avtale trer i kraft ved godkjenning av avtalen med vedtekter i det enkelte kommunestyre. Side169

170 Vedtekter for IUA Sør-Trøndelag region (interkommunalt utvalg mot akutt forurensing) Kap. I Generelt 1.1 Navn og formål Samarbeidet om forurensingsberedskapen i Sør-Trøndelag kalles IUA Sør-Trøndelag region (interkommunalt utvalg mot akutt forurensing). Formålet med samarbeidet er å ivareta deltakerkommunenes lovfestede plikt til å ha beredskap mot akutt forurensing. Samarbeidet skal gi deltakerkommunene den mest kostnadseffektive beredskap. 1.2 Beskrivelse av samarbeidet og lovgrunnlaget (rettslig status) IUA Sør-Trøndelag region er opprettet i medhold av lov av 13. mars 1981 om vern mot forurensing og om avfall (forurensingsloven) 43 og 44 lov av 25. september 1992 om kommuner og fylkeskommuner (kommuneloven) 27. Deltakerkommunene har delegert sin beredskapsplikt etter forurensingsloven 47 til IUA Sør- Trøndelag region. Delegasjonen fritar ikke kommunene fra den lovfestede plikten til å ha en beredskap mot mindre tilfeller av akutt forurensing i egen kommune. Delegasjonen innebærer at årsmøtet i IUA Sør-Trøndelag region skal forvalte samarbeidet på vegne av kommunene, herunder fastsette størrelsen på tilskudd fra kommunene. 1.3 Funksjonelt virkeområde IUA Sør-Trøndelags funksjonelle virkeområde er å: Påse at kompetansen er tilstrekkelig i forhold til lovpålagte beredskapsoppgaver, herunder at personellet blir gitt nødvendig utdannelse og får muligheter til å utvikle seg slik at beredskapsorganisasjonen kan løse sine oppgaver. Påse at utstyrsressursene er tilstrekkelige, herunder å foreta innkjøp av nødvendig utstyr innenfor rammene satt på årsmøtet. Påse at det til en hver tid foreligger en hensiktsmessig og oppdatert beredskapsplan for IUA, og at denne revideres ved behov minst hvert 2. år. Administrere møtevirksomhet, fagsamlinger og andre aktiviteter, samt planlegge og gjennomføre dette etter behov. 1.4 Administrativ plassering og virkeområde IUA Sør-Trøndelag kjøper administrative tjenester og ressurser fra Trøndelag brann- og redningstjeneste IKS (TBRT). Virkeområdet innbefatter vassdrag og sjøområder inntil 4 nautiske mil fra grunnlinjen. Beredskapsog aksjonsplikten gjelder innenfor de vanlige kommunale grenser. 1.5 Ikrafttreden Denne vedtekts ikrafttreden skjer ved partenes godkjenning av samarbeidsavtalen i det enkelte kommunestyre. Side170

171 1.6 Endring av vedtektene Vedtektene kan endres av årsmøtet med alminnelig flertall. Forslag til endringer av vedtektene kan fremmes av en eller flere av deltakerkommunene, eller styret. Forslag til endringer må være innsendt til styret senest fire uker før årsmøtet. 1.7 Oppløsning, uttreden og oppsigelser Samarbeidet kan oppløses ved vedtak fattet med 2/3 flertall av årsmøtet. Fra vedtak om oppløsning fattes fortsetter samarbeidet i ett 1 år før det avvikles. Beslutning om oppløsning skal umiddelbart meddeles skriftlig til Miljødirektoratet. Når samarbeidet er besluttet oppløst sørger styret for at det blir satt opp en balanse med henblikk på avvikling. Alt fellesutstyr skal takseres av to takstmenn som styret oppnevner. Fellesutstyret skal selges til markedspris. Samarbeidets netto midler fordeles deretter til den enkelte kommune i forhold til innbyggertall. Dersom en kommune ønsker å tre ut av samarbeidet gjøres dette med ett års skriftlig varsel. Kommunen må samtidig orientere Miljødirektoratet om sitt ønske om å tre ut av samarbeidet. Innbetalte midler vil ikke bli refundert. 1.8 Tvist Tvist om forståelsen av disse vedtektene skal søkes løst i minnelighet mellom partene. I tilfelle enighet ikke oppnås skal tvister løses ved voldgift. Voldgiftsretten består av 3 medlemmer. Hver av partene oppnevner ett medlem hver, og velger det tredje medlem i fellesskap. Oppnås det ikke enighet om oppnevnelse av det felles medlem, oppnevnes denne av Sorenskriveren i Sør-Trøndelag tingrett. Voldgiftsdommen er endelig bindende for partene. For øvrig gjelder Tvistemålsloven kapittel 32. Kap. II Administrative forhold 2.1 Årsplaner og årsberetninger Styret skal sørge for at det utarbeides en plan for neste års drift, inkludert budsjett og årsberetning som gir et riktig bilde av forrige års drift. 2.2 Regnskap og revisjon Årsmøtet for IUA Sør-Trøndelag region vedtar regnskapet og overføring til/fra IUA s disposisjonsfond. Bruk av innestående midler på disposisjonsfondet gjøres etter vedtak på årsmøtet eller når slik bruk ligger som en forutsetning i budsjettarbeidet. Regnskapstjenesten og revisjon anskaffes eksternt. 2.3 Kvalitetssikringssystem IUA Sør-Trøndelag region skal ha et internkontrollsystem og et kvalitetssystem som er tilpasset de oppgaver som skal utføres. Side171

172 Kap. III Organisatoriske forhold 3.1 Årsmøte Øverste myndighet i IUA Sør-Trøndelag region er årsmøtet, som skal være sammensatt av én representant fra hver av de deltakende kommuner. Hver representant har en stemme. I tillegg inviteres representanter fra Politiet, Fylkesmannen i Nord- og Sør-Trøndelag, Sør-Trøndelag Sivilforsvarskrets, Fiskeridirektoratet Region Trøndelag, Trondheim Interkommunale havn IKS, Kystverket og representanter for oljeselskap og industri. Inviterte møtedeltakere har kun talerett. Ordinært årsmøte skal avholdes innen utgangen av april hvert år. Det skal innkalles til ekstraordinært årsmøte når en av representantene krever det. Årsmøtet velger selv møteleder og 2 representanter til å underskrive protokollen. Årsmøtet er beslutningsdyktig dersom halvparten av de deltakende kommuner er til stede. Ved stemmelikhet er møtelederens dobbeltstemme avgjørende. Årsmøtet har følgende oppgaver: 1. Behandle årsberetning og årsregnskap 2. Behandle innkomne forslag 3. Behandle planer for kommende år 4. Vedta rammebudsjett for kommende år 5. Vedta økonomiplan for kommende fireårsperiode 6. Behandle endringer i samarbeidets rammebetingelser 7. Velge styremedlemmer og personlig vara i henhold til denne vedtekts pkt. 3.3 Saker som ønskes behandlet av årsmøtet må meldes skriftlig minst 4 uker før møtet avholdes. Innkalling til årsmøtet skal skje med 8 ukers varsel. Årsberetning og årsregnskap sendes Kystverket og NOFO (Norsk oljevernforening for operatørselskap) til orientering. 3.2 Årsmøtets fullmakter Årsmøtet kan ved ordinært flertallsvedtak overprøve et vedtak gjort av styret. Følgende oppgaver delegeres til årsmøtet fra kommunestyrene i deltakende kommuner: Organisering av IUA Sør-Trøndelag region Økonomiske forhold innenfor rammen av vedtatt budsjett Beslutning om nye oppgaver og avvikling av oppgaver innenfor vedtatte rammer Årsmøtet vedtar ved behov endring av tilskudd IUA. Endring iverksettes påfølgende år. Årsmøtet har ingen myndighet til å oppta lån eller på annen måte forplikte eierkommunene utover det som er bestemt i budsjettet og i disse vedtektene. Side172

173 3.3 Styret Styret er satt sammen av 6 representanter. Fast leder: Personlig vararepresentant Fast nestleder: Personlig vararepresentant Fast representant deltakerkommune: Personlig vararepresentant Fast representant: Personlig vararepresentant Brann- og redningssjefen Trøndelag brann- og redningstjeneste IKS (TBRT) Brann- og redningssjefen Fosen brann- og redningstjeneste IKS (FBRT) Beredskapsrådgiver Trondheim kommune Trondheimsfjorden Interkommunale havn IKS Representant fra regional politimyndighet med personlig vararepresentant Representant fra deltakerkommunene med personlig vararepresentant (innlandskommune) Styret er beslutningsdyktig når minst halvparten av representantene er til stede. Leder har dobbeltstemme ved stemmelikhet. I saker hvor ikke annet er bestemt rapporterer styret til årsmøtet. 3.4 Styrets møter Det skal holdes møte i styret minst en gang hvert kvartal eller når ett av medlemmene krever det. Styret innkalles normalt skriftlig med minst én ukes varsel. Styret er beslutningsdyktig når minst halvparten av representantene er til stede. Sakspapirer og referat fra alle styremøtene skal sendes som orientering til alle kommunene som deltar i samarbeidet. Møtene i styret ledes av styrets leder. Styret fatter vedtak med alminnelig flertall. Ved stemmelikhet er møteleders stemme avgjørende. 3.5 Styrets oppgaver Styret skal ivareta deltakerkommunene sine interesser knyttet opp mot den lovfestede plikt til å ha en interkommunal beredskap mot akutt forurensning. Styret skal være deltakerkommunenes administrative og utførende organ i beredskapsarbeidet og skal følge opp årsmøtevedtak. Styret har overordnet ansvar for planlegging, gjennomføring og rapportering av aktiviteten i IUA Sør- Trøndelag region, herunder finansiering, årsbudsjett og årsrapport. Styret har mandat innenfor vedtatte budsjettrammer i perioden. Styret skal påse at personell og utstyrsressursene er tilstrekkelig i forhold til lovpålagte beredskapsoppgaver, herunder at personellet blir gitt nødvendig kompetanse slik at beredskapsorganisasjonen kan løse sine oppgaver. Side173

174 Styret prioriterer og anbefaler for årsmøtet søknader fra deltakerkommuner om støtte til innkjøp av utstyr som ikke er vedtatt i budsjettet. Styret har ansvar for at det til en hver tid foreligger en hensiktsmessig og oppdatert beredskapsplan for IUA basert på gjeldende ROS-analyse. Beredskapsplan og ROS-analyse revideres ved behov, minst hvert 4. år. Styret fungerer som valgkomité for årsmøtet. Styret har ansvar for å tilrettelegge og gjennomføre årsmøtet for IUA. Møtevirksomhet, fagsamlinger og andre aktiviteter planlegges og gjennomføres etter behov. 3.6 Daglig drift og arbeidsgiveransvar IUA Sør-Trøndelag leier inn nødvendige administrative tjenester og ressurser (IUA-rådgiver) fra TBRT slik det fremgår ovenfor i vedtektens punkt 1.4. TBRT IKS har arbeidsgiveransvaret for IUA-rådgiver. Ressursbehovet utgjør anslagsvis 1 årsverk, og skal utføre følgende oppgaver: utføre sekretariatsoppgaver for IUA og være styrets faste sekretær ansvar for daglig drift av IUA og arbeidsoppgaver og myndighet beskrevet i egen stillingsinstruks rapportere faglig til styret Ovennevnte oppgavebeskrivelse er ikke uttømmende, og endres etter behov. Kap. IV Oppgaver Det vises til pkt. 1.3 funksjonelt virkeområde angående primæroppgavene. 4.1 Beredskapsplan Det skal til en hver tid foreligge en hensiktsmessig og oppdatert interkommunal beredskapsplan mot akutt forurensning. Beredskapsplanen skal ajourføres og revideres hvert 4. år av styret, og skal godkjennes av styret og Miljødirektoratet. Eventuelle avvik som blir avdekket ved tilsyn forutsettes å bli lukket iht. de tidsfrister som blir satt av tilsynsmyndigheten. 4.2 Aksjonsledelse Ved behov etablerer TBRT IKS stab på vegne av deltakerkommunene. Personell til staben rekrutteres etter behov fra TBRT IKS, deltakerkommuner, andre involverte kommuner og offentlige etater med tilknytning til IUA. Brann- og redningssjef i TBRT IKS er innsatsleder for IUA Sør-Trøndelag region. Brann- og redningssjefen i TBRT IKS kan beslutte at mindre hendelser håndteres lokalt. Dette besluttes i hvert enkelt tilfelle. Side174

175 Kap. V Økonomiske forhold 5.1 Årsbudsjett og årsregnskap Budsjett og regnskap skal følge kommunale regnskapsprinsipper og inngå i rådgiver for IUA Sør- Trøndelag region sitt ansvarsområde. Det skal utarbeides særskilt årsregnskap for IUA Sør-Trøndelag region. 5.2 Tilskudd fra deltakerkommunene Beredskapen finansieres av deltakerkommunenes tilskudd. Kommunene betaler et fast kronebeløp pr. innbygger etter folketallet iht. tabell fra statistisk sentralbyrå. Fordelingsnøkkel justeres 1.1 hvert år. Kronebeløpet fastsettes av årsmøtet for påfølgende år, og synliggjøres i økonomiplanen. 5.3 Større investeringer Større investeringer dekkes av de deltakende kommuner etter samme fordelingsprinsipp som for tilskudd. 5.4 Eiendomsrett til materiell Fellesmateriell som er anskaffet i forbindelse med tidligere og framtidig interkommunal beredskap er IUA regionens felles eiendom. Utstyr ut over dette er den enkelte kommunes eiendom. Utstyr eldre enn 20 år anses som avskrevet i verdi. 5.5 Fondsavsetning Eventuelt overskudd ett år avsettes til et særskilt fond til lavere dekningsbidrag, investeringer og utstyr. Underskudd ett år dekkes av dette fondet. Underskudd ett år som fondet ikke kan dekke skal fordeles mellom deltakende kommuner i form av forhøyet tilskudd året etter. Side175

176 Interkommunalt utvalg mot akutt forurensning IUA Sør-Trøndelags medlemskommuner (rådmann, miljøenheten, beredskapsavdeling samt andre relevante mottakere) Brannvesen i regionen Samarbeidspartnere Vår saksbehandler Anna Carlsson Vår ref. 14/ (6672/14) K21 Deres ref. Dato oppgis ved alle henv. Referat Årsmøte IUA 2014 IUA Sør-Trøndelags årsmøte ble avholdt 30. april på Clarion Hotel & Congress Trondheim, tradisjonen tro sammenfallende med årsmøte for Sør-Trøndelags 110-sentral. 26 av 30 kommuner var representert på selve årsmøtet. I tillegg var beredskapsstyret IUA, eierskapsenheten Trondheim kommune, Sør-Trøndelag sivilforsvarsdistrikt, Trondheim interkommunale havn og politimesteren i Sør-Trøndelag representert. Sak 02/14 Forslag til ny samarbeidsavtale og vedtekter krever særskilt oppmerksomhet i etterkant av årsmøtet, da vedtaket innebærer at samtlige kommuner må si opp eksisterende samarbeidsavtale og vedta ny avtale. Mer informasjon samt utkast til saksframlegg til kommunestyre vil bli sendt ut snarlig. Med hilsen IUA Sør-Trøndelag Anna Carlsson Rådgiver IUA Elektronisk dokumentert godkjenning uten underskrift Vedlegg: Møtereferat, navneliste, orienteringer 6672/14 Postadresse: Besøksadresse: Trøndelag brann- og redningstjeneste IKS Kongens gate 2 Kongens gate TRONDHEIM Telefon: Telefaks: Organisasjonsnummer: NO E-postadresse: postmottak@tbrt.no Internettadresse: Side176