INNBLIKK TRYGDERETTENS UKEAVIS 6 UTGAVE ÅR

Transkript

1 INNBLIKK TRYGDERETTENS UKEAVIS 6 UTGAVE ÅR 2003 TRYGDERETTEN Kjennelser avsagt i ukene 23-35/03

2 Internt: Vit at alle vanlige kjennelser og alle resymeer av disse nå går til Lovdata/blir gjort allment tilgjengelige. Dette aktualiserer ytterligere følgende repetisjonsøvelse/litt alminnelig resyme- og skjemamoralisering til administratorer: Forkortelser som dap og amp framstår i utgangpunktet intetsigende for utenforstående - noe som tilsier at de bør unngås, i alle fall først forklares/skrives fullt ut. Økt bevissthet om anonymiseringshensyn er også en fordel. Ellers: Det letter redigeringsarbeidet, er i samsvar med instruks og er også av andre grunner ønskelig om presedensfeltet - fane 7 - blir fylt ut om en sak foreslås til presedens - ikke bare ja/nei feltet i registreringsbildet til SIFT. Er dere i stand til å problematisere i fane 7, eksvis: "Ung ufør- ADHD - gjennomgått omfattende utdanning" i stedet for bare å gi beskrivelsen "ung ufør" - er det klart å foretrekke for dem som skal bruke presedensfeltet etterpå. Fortvil likevel ikke; innblikkredaksjonen vil i alle fall fortsette - om enn tidvis under noe skjæring av tenner - å gi skriftlig bistand til dem som har hatt vansker med å forstå hvilke nye spor en har pløyd. Et tips: det at en sak er komplisert tilsier ikke i seg selv at den har almen interesse. Fortsett likevel forslagsvirksomheten; for redigeringsarbeidet er det bedre med et forslag for mye enn et for lite. Ellers: Selv om uttrykksmåtene "den ankende part" og "ankemotparten" er brukt i loven, mener redaksjonen at de for utenforstående kan virke noe pompøse og bør forbeholdes mer formbunden virksomhet enn den Trygderetten driver - in casu Høyesterett; "vedkommende", "fylkestrygdekontoret", "Rikstrygdeverket" etc. er etter vår mening bedre. I Innblikk vil disse formene bli brukt. Redigeringsarbeidet blir enklere om nevnte former er brukt på forhånd i de resymeene som foreslås publisert i Innblikk. Videre; om en sak vurderes å ha generell interesse; er ikke "KMT" den rette formen. Prøv ellers å bruke fortidsform - ikke presens - ; resymeskriving er historieskriving. Prøv videre i størst mulig grad å la være å nevne konkrete tidspunkt/datering, beløp mv. i resymeene; dette har vanligvis i seg selv liten generell interesse. Funksjonsbeskrivelser kan derimot ofte ha noe for seg. I feltet "problemområde" skal lovtekst brukes, korte stikkord for å beskrive det som gjør saken interessant hører hjemme i feltet "fakta" på s. 2 i registreringsbildet. I dissensfeltet i registreringsbildet skal initialene til den som er uenig i utfallet av avgjørelsen oppgis. I resymeer beskrives vedtak som blir opphevet, omgjort etc, ikke saker. Det hender som kjent også at anker blir avvist i tilfelle av fristoversittelse, i tilfelle der Trygderetten ikke er rett overprøvingsinstans blir saken avvist. Ellers tar vi det som en selvfølge at alle administratorer er bevisst når en skal bruke kort og når en skal bruke lang bindestrek, jfr. siste utgave av "Statspråk" i 03. Endelig ønskes en god og resymefri jul og et resymebevisst nytt år - flere repetisjonsøvelser og mer moralisering vil sannsynligvis følge

3 Kjennelser avsagt i ukene 36-43/03. Kjennelse av 19. september ankesak nr 02/ ftrl Pensjonsberegning - antatte framtidige pensjonspoeng for unge uføre. Status som ung ufør ved misbruk og symptomer på "ADHD". Kvinne, tilstått full uførepensjon i 2000 med uføretidspunkt før 26 år. Problematisk oppvekst etter foreldrenes skilsmisse og store familiekonflikter. Opplysninger om at vedkommende utviklet skyhet, isolerte seg m.v. Rusmisbruk (alkohol og hasj). Sporadiske arbeidsforhold. Attføringsforsøk i 1995/96 avsluttet p.g.a. rusmisbruk. Drosjesjåfør , da hun ble sykmeldt. Tok v.g. almenfag, men klarte ikke å fullføre tilrettelagt opplegg videre. Mangelfullt frammøte. Utredning 1997 og 1999 viste mulighet for ADHD, diagnosen ble ikke verifisert. I saken fant retten det tvilsomt at symptomer på ADHD hadde opptrådt i tidlig barndom. Vanskene syntes å ha oppstått etter familiekonflikter i års alder. Ellers lagt til grunn at rusproblemer dominerte over ADHD symptomer. Ikke klar dokumentasjon for ADHD, og eventuelle slike symptomer heller ikke så alvorlige og uavhengige av rusproblemene at vilkårene i 3-21 er oppfylt. Stadfestelse. Kjennelse av 3. oktober Ankesak nr 03/ ftrl Pensjonsberegning - antatte framtidige pensjonspoeng for unge uføre. Betydningen av fastsatt diagnose for rett til status som "ung ufør" mv. "ADHD", angstlidelse. Prøving skjedd tross oversittet ankefrist. Ved tilståelse av uførepensjon ble 41 år gammel kvinne ikke ansett som ung ufør. Vedkommende hadde vært plaget med angst, depresjon og klaustrofobi helt fra hun var barn, og var etter periodevis kontakt med psykiatrisk helsevern gitt diagnosen "ADHD". Fylkestrygdekontorets rådgivende overlege hadde oppfattet dette som en "kronisk og alvorlig defekt i hjernens funksjoner", men mente tilstanden lå utenfor de medisinske kriteriene Rikstrygdeverket hadde gitt anvisning på i melding nr. 5/97 til Kap. 3 i folketrygdloven. Vedtaket var påanket vel 1,5 år etter at ankefristen hadde gått ut. Retten mente det ikke var grunnlag for å avvise anken grunnet fristoversittelse. Det var naturlig å se på en så sen anke som et krav om gjenopptakelse. I forhold til et slikt krav fant retten at påanket vedtak bygget på uforsvarlig rettsanvendelse, og at det derfor var grunnlag for å gjenoppta saken. RTVs melding regulerte ikke uttømmende medisinske kriterier for vurdering som ung ufør. I denne saken måtte en konkret vurdering av hvilke konsekvenser lidelsen hadde for kvinnens inntektsevne få avgjørende betydning. På tross av mislykkede arbeidsforsøk etter fylte 26 år ble det lagt til grunn at kravet til "alvorlig sykdom" var oppfylt, og at vedkommende måtte anses som ung ufør. Omgjøring. Kjennelse av 10. oktober Ankesak nr. 03/ ftrl Pensjonsberegning - antatte framtidige pensjonspoeng for unge uføre. Hjerneskade gitt så omfattende funksjonssvikt at kravet til alvorlig og klart dokumentert skade var oppfylt. Vedkommende var påført en hjerneskade 5 år gammel. Grunnet følgetilstand etter skaden var hun ansett for varig 50% ufør fra før hun fylte 19 år og tilstått 50% uførepensjon. Krav om beregning av pensjonen etter reglene for unge uføre ble avslått fordi vedkommendes funksjonssvikt ikke ble sett på som betydelig. Retten var ikke enig i dette, men kom til at vedkommendes hjerneskade, som hadde medført varig reduksjon av inntektsevnen med 50%, var å anse som en "alvorlig" skade i lovens forstand. Lagt til grunn at skaden hadde gitt nedsatt evne til strukturering, planlegging og oppmerksomhet samt sviktende balanse og stabilitet. Skaden var ellers varig og klart dokumentert. Omgjøring.

4 Kjennelse av 3. oktober Ankesak nr. 03/ ftrl 6-3. Grunnstønad. Transportutgifter; nødvendighetsvilkåret vil lettere være oppfylt om formålet er arbeidsreiser enn andre aktuelle formål. 45 årig mann med 50 prosent uførepensjon grunnga krav om grunnstønad med behov for bruk av bil til og fra arbeid. Han hadde diverse fysiske plager; kne- og ryggplager var mest fremtredende - samt noe psykososiale problemer. I saken lagt til grunn at det skal mindre til før ekstra transport anses nødvendig når formålet er at varig syke mennesker skal forbli i arbeid. Opplysninger fra behandlende lege ble vektlagt i saken. Legen mente at det ut fra medlemmets sammensatte fysiske og psykososiale problemer var spesielt viktig for ham å opprettholde kontakten med arbeidslivet. Retten anså at han ville ha problemer med å greie sitt arbeid dersom han skal reise med buss, og kom til at han hadde dokumenterte ekstrautgifter minst svarende til grunnstønad sats1. Vedtaket ble opphevet for innhenting av ytterligere opplysninger om faktiske utgifter. Fastsatt sats måtte deretter prøves på nytt. Kjennelse av 10. oktober Ankesak nr 03/ ftrl 6-3. Grunnstønad. Stønadssats; ryggmargskade, rullestolbruker med rett til stønad til bil, lekkasjeproblemer og behov for spesielt kosthold. Uttalelse om praksis ved så omfattende svikttilstand. Kvinne, 41 år, ryggmargsskadd rullestolbruker med trygdebil, som yrkesaktiv ektefelle kjørte henne i. Som grunnlag for krav om høyere grunnstønadsats enn sats 4 var påberopt spesielle kostholdsrestriksjoner - i tillegg til ekstrautgiftene til transport og klesslitasje (vedkommende hadde lekkasjeproblemer fra blære og tarm). Lagt til grunn at det etter praksis ikke er uvanlig at en slik situasjon alene gir grunnstønad sats 5 eller 6. Vedkommende hadde meget følsom tarm, og fikk lett diare, noe som førte til tilbakevendende sår i endetarmen med blødninger og jernmangelanemi. Hun hadde eksperimentert seg fram til kostholdsrestriksjoner som forebygget diare. Dette godkjent som nødvendig fra spesialavdeling. Retten godtok visse ekstrautgifter til dette, og sammen med øvrige ekstrautgifter var vilkårene for sats 5 oppfylt. Omgjøring. Kjennelse av 24. oktober Ankesak nr 03/ ftrl 6-4. Hjelpestønad. Sukkersyke; opphør av stønad ved fylte 16, jfr. gitte retningslinjer. 16 år gammel jente var tilstått hjelpestønad sats 1 fra diagnosen diabetes mellitus ble stilt ved 13års alder til hun fylte 16. Stønaden ble da revurdert og bragt til opphør med henvisning til RTV`s retningslinjer, som fastsatte at hjelpestønad som hovedregel skal opphøre når barn med sukkersyke fyller 16 år: Barn i slik alder måtte forutsettes å være mer selvhjulpne i forhold til sykdommen enn yngre barn. Lagt til grunn at retningslinjene ikke hadde hjemmel i lov eller forskrift, og at de følgelig ikke var uttømmende. Ut fra en konkret vurdering ble det i saken videre lagt til grunn at ikke noe tydet på at jenta hadde hjelpebehov som var større enn det andre barn i samme alder med samme diagnose etter tilsvarende antall år med sykdommen hadde. Etter fradrag for rimelig familiehjelp fant fylkestrygdekontoret at omsorgsbehovet ikke lenger tilsvarte hjelpestønad sats 1. Retten var enig i dette. Rettens vurdering i saken ansett å ha støtte i trygderettspraksis, herunder ankesakene 89/02622 og 99/ Stadfestelse. Kjennelse av 24. oktober Ankesak nr 03/ ftrl Sykepengegrunnlaget når trygden yter sykepenger. Skjønnsmessig fastsetting av sykepengegrunnlag for arbeidstaker i eget selskap; ikke adgang til å vektlegge inntekt i form av selskapsoverskudd. Avslag på krav om sykepenger ble stadfestet: Vedkommende var arbeidstaker i eget heleid aksjeselskap, og hadde hatt minimale inntekter året før sykemelding. Sykepengegrunnlaget fastsatt etter 8-30 første ledd (ukeinntekt) avvek mer enn 25 % fra den pensjonsgivende

5 årsinntekten beregnet etter 8-30 tredje ledd(gjennomsnittsinntekt). Sykepengegrunnlaget etter tredje ledd ble ikke ansett representativt for den pensjonsgivende årsinntekten på sykemeldingstidspunktet. Sykepengegrunnlaget ble da fastsatt ved skjønn etter 8-30 fjerde ledd til samme beløp som det fastsatte grunnlaget etter første ledd, til kr Dette grunnlaget utgjorde mindre enn 50 % av grunnbeløpet, og kravet til minste inntektsgrunnlag, jfr. 8-3, andre ledd, var da ikke oppfylt. I denne sammenhengen lagt til grunn at vedkommendes inntekt i form av årsoverskudd fra aksjeselskapet (diff. mellom driftsinntekter og driftsutgifter) ikke kunne få betydning for sykepengegrunnlaget. Kjennelse av 5. september Ankesak nr 03/ ftrl Sykepenger - yrkesaktive medlemmer som midlertidig er ute av inntektsgivende arbeid. Vilkåret "..avvikler lovbestemt ferie.."; krav til bevis for dette for arbeidstakere uten avtale om fast arbeidstid. Krav om sykepenger var avslått med henvisning til at arbeidstaker uten fastsatt minste arbeidstid i en arbeidsfri periode ikke hadde avviklet "lovbestemt ferie", jfr. 8-47, tredje ledd bokstav c; perioden ville fylle vilkåret for rett til sykepenger om å være kortere enn tre måneder om deler av den ble ansett som ferieavvikling. Vedtaket ble omgjort. Det ble lagt vekt på at arbeidsgiveren i ettertid hadde uttalt at ferie var avviklet i perioden, at vedkommende ikke i noen del av denne sto til disposisjon for arbeidsgiver og at forutgående arbeid i tid hadde hatt nokså stort omfang. Ved mindre omfattende forutgående arbeid - og dermed forutsetningsvis lengre arbeidsfrie perioder - kunne det vært aktuelt å kreve sterkere dokumentasjon for at ferie ikke var avviklet før. Kjennelse av 12. september Ankesak nr 03/ ftrl Ytelser under medisinsk rehabilitering - stønadsformer. Ikke hjemmel for vilkår om dekning av vedlikeholdsutgifter ved innlevering av trygdestøttet bil. Vedkommende var 6 år tidligere tilstått stønad til kjøp av bil i form av et rente- og avdragsfritt lån. Han ønsket å levere bilen tilbake for selv å finansiere en gammel bil som han mente var billigere i drift. Trygden avslo å avskrive lånet før mannen hadde betalt utgifter påløpt ved mislighold/dårlig vedlikehold av bilen. Vedtaket ble opphevet med den begrunnelse at det verken i bilforskriften eller folketrygdloven var hjemmel for å kreve dekning for slike utgifter. På dette punktet er Rikstrygdeverkets rundskriv ikke i samsvar med lov/forskrift. Kjennelse av 17. oktober Ankesak nr 03/ ftrl Ytelser under medisinsk rehabilitering - stønadsformer. Bilstønad, vilkår for gjenanskaffelse; generelt måtte det legges noe vekt på at stønad var tilstått tidligere. Enslig uførepensjonert kvinne på 55 år hadde i 1984 fått stønad til kjøreopplæring og bil, og deretter stønad til gjenanskaffelse i Krav om ny gjenanskaffelse ble avslått fordi hun måtte forutsettes å kunne gå med krykker og ryggsekk, og ellers være hjulpet med grunnstønad og TT-kort. Retten la til grunn at hennes gangfunksjon ikke hadde bedret seg siden forrige gang hennes rettigheter ble vurdert - snarere tvert om. Transportbehovet var ikke blitt mindre. Selv om det i prinsippet skulle skje en ny vurdering av om vilkårene for stønad til bil var oppfylt, mente retten at en ny slik vurdering må stå i rimelig samsvar med tidligere vurderinger. I saken måtte vilkårene for rett til gjenanskaffelse ses på som oppfylte. Omgjøring.

6 Kjennelse av 10. oktober Ankesak nr 03/ ftrl Uførepensjonhensiktsmessig behandling og attføring. Betydningen av aktuell diagnose for kravet til gjennomgått hensiktsmessig behandling og attføring. 47 år gammel gift kvinne led i følge sin lege mest sannsynlig av et postinfektuøst utmattelsessyndrom, og hadde ellers sykehistorie med psykisk lidelse. Psykiater vurderte henne helt arbeidsufør. Retten mente at attføringsvilkåret ved uførepensjon var oppfylt i dette tilfellet, og omgjorde vedtaket. En kunne ikke slå fast at attføringsvilkåret skulle praktiseres særlig strengt fordi en bestemt diagnose var satt, slik trygdeforvaltningen hadde gitt uttrykk for. Kjennelse av 17. oktober Ankesak nr. 03/ ftrl Uførepensjonhensiktsmessig behandling og attføring. Ikke grunnlag for å slå fast at det generelt gjaldt strengere attføringsvilkår for personer under 45 år med muskel-og skjelettlidelser. 42 år gammel kvinne med muskelsmerter og tendens til senebetennelser arbeidet 50 prosent i blomsterforretning. Krav om 50 prosent uførepensjon var grunngitt i at hun ikke maktet å utvide arbeidstiden. Kravet var avslått med henvisning til at attføring ikke var gjennomgått, og det var da påberopt at attføringskravet var skjerpet for trygdede under 45 år med diagnose muskel- og skjelettlidelser. Retten gikk ut fra at loven ikke hjemlet skjerping av attføringskravet for andre enn de under 35 år med rusmiddelproblemer eller psykososiale problemer. I andre tilfelle gjaldt vilkåret om gjennomgått hensiktsmessig attføring i 12-5 andre ledd. Etter denne bestemmelsen måtte det foretas en individuell vurdering, der alder vil være et vesentlig moment - i tillegg til opplysninger om sykdommens art, grad og varighet. Ut fra vedkommendes alder, og fordi attføring ikke var prøvd, kom retten til at attføring i form av utredning og arbeidsutprøving måtte forsøkes. Stadfestelse. Kjennelse av 19. september Ankesak nr 03/ ftrl Uførepensjon - sykdom, skade eller lyte og kravet til årsakssammenheng. Bortfall av inntektskilde (drosjekjøring) som følge av separasjon; sykdom var i saken likevel "hovedårsak" til bortfalt inntektsevne. 60 år gammel mann var tilstått 60 % uførepensjon, og hadde tidligere utnyttet sin restarbeidsevene ved å kjøre ektefellens drosje, når han maktet det. Etter separasjon hadde denne muligheten falt bort, og han fikk heller ikke eget drosjeløyve. Avslag på krav om høyere uføregrad var grunngitt i at andre grunner enn sykdom var årsak til at han ikke lenger kunne utnytte restarbeidsevnen. Retten mente at han ikke lenger hadde reelle muligheter for utnyttelse av sin restarbeidsevne, alder og yrkesbakgrunn tatt i betraktning. Omgjøring. Kjennelse av 5. september Ankesak nr 03/ ftrl Yrkesskade - selvstendig næringsdrivende og frilansere; lagrettsmedlemmer ansett yrkesskadedekket. Trygdeforvaltningen hadde fastsatt at lagrettsmedlem ikke var yrkesskadedekket for skade oppstått mens vedkommende hadde denne funksjonen. Vedtak om dette ble omgjort. Etter forholdene måtte Trygderettens avgjørelse i sak 85/01284 ha vesentlig betydning for avgjørelsen. I denne saken ble medlem av skjønnsrett sett på som yrkesskadedekket etter tidligere folketrygdlov. Forarbeidene til ny lov hadde ikke eksplisitt drøfting av yrkesskadedekning for meddommere og lagrettsmedlemmer, og ble ellers ikke ansett å legge opp til endringer i forhold til tidligere lov som hadde betydning i denne sammenhengen. Ikke avgjørende grunner til at lagrettsmedlem skulle stå i en annen stilling en medlem av skjønnsrett. Funksjonen som lagsrettsmedlem burde likestilles annen kortvarig tjeneste i forhold til yrkesskadedekning.

7 Kjennelse av 5. september Ankesak nr 03/ ftrl Yrkesskade-melding av yrkesskade. Usikkerhet om forståelsen av rettslige vilkår for godkjenning har ikke betydning for spørsmålet om det foreligger særlige grunner for å se bort fra fristoversittelse. Mann, 33 år, meldte i år 2002 en mopedulykke i 1987 som yrkesskade. Han var da arbeidstaker på gård og kjørte moped, via hovedveien, fra en del av gården til en annen. Fylkestrygdekontoret avslo å godkjenne skaden som yrkesskade under henvisning til den langvarige oversittelsen av meldefristen. Kontoret fant ikke at omstendighetene rundt ulykken klart tilsa at den var skjedd i arbeid på arbeidsstedet i arbeidstiden. Retten viste til Trygderettens ankesak 00/01708 som presiserte at kravet til klarhet i femte ledd bare knytter seg til bevismessige forhold, ikke tolkningstvil. Den beskrivelse som var gitt av arbeidsgiveren om arbeidet og bakgrunnen for mopedtransporten tilsa at vilkårene i 13-6 var oppfylt. Ulykken hadde medført sykehusinnleggelse og retten godkjente den akutte skade som yrkesskade. Saken opphevet for vurdering av om hans nåværende plager hadde årsakssammenheng med ulykken. Kjennelse av 19. september Ankesak nr 03/ ftrl Yrkesskademenerstatning. Virkningstidspunkt - kreftlidelse; mesotheliom. Mann, 73 år, hadde vært utsatt for asbestpåvirkning i sitt arbeid som stuert til sjøs, og døde av mesotheliom. Fylkestrygdekontoret innvilget menerstatning, men boet anket over virkningstidspunktet som var satt til 4 mnd. før han døde. Ut fra den alminnelige kunnskap om utviklingen av mesoteliom, samt hans tilstand ved tidligere legekonsultasjoner, fant retten at han fylte vilkårene for rett til menerstatning tidligere. Diagnostiseringstidspunktet var ikke avgjørende. Retten viste til Trygderettens ankesak 01/ Kjennelse av 17. oktober Ankesak nr. 02/ ftrl Yrkesskademenerstatning. Saksforhold der årsaksammenheng ble sett på som for fjern til at nærmere angitt fysisk svikt kunne gi rett til menerstatning. I forbindelse med krav om menerstatning ble plager i en albue ikke godkjent som yrkesskade. Plager i venstre skulder var godkjent som yrkesskade. Vedkommende viste til at han grunnet denne skaden hadde belastet høyre arm ekstra, og at dette var årsak til plagene i høyre albue. Fylkestrygdekontoret aksepterte for så vidt at det var en slik faktisk sammenheng mellom yrkesskaden og albueplagene, men anså sammenhengen for indirekte til å oppfylle kravet til årsakssammenheng. Det ble også vist til at det var snakk om en belastningsskade som hadde utviklet seg over tid, og som hadde nærmere tilknytning til den ankende parts ordinære arbeid enn til arbeidsulykken som hadde forårsaket skulderskaden. Retten sa seg i hovedsak enig i fylkestrygdekontorets vurdering. Stadfestelse. Kjennelse av 10. oktober Ankesak nr 03/ ftrl Ugift, separert eller skilt mor eller far. Dokumentasjon for midlertidig separasjon og faktisk samlivsbrudd. Trygderettens kompetanse mv. Overgangsstønad og stønad til barnetilsyn. Retten kom til at forlik om bruksrett til bolig etter ekteskapsloven 92 ikke kunne likestilles med midlertidig separasjon i relasjon til bestemmelsen i folketrygdloven 15-4 første ledd. Det var heller ikke tilstrekkelig at det var søkt fylkesmannen om bevilling til separasjon. Spørsmålet om faktisk samlivsbrudd kunne likestilles med separasjon var retten avskåret fra å prøve, jf. folketrygdloven 21-12,7 l. ledd og forskrift av 15. april 1997, nr. 324, 1 bokstav c), og for dette spørsmålets vedkommende måtte saken avvises. Avvisning og for øvrig stadfestelse.

8 Kjennelse av 5. september Ankesak nr. 03/ ftrl Forvaltningsmessige bestemmelser - frister for framsetting av krav. Etterlatteytelser; informasjonsskriv til gjenlevende - i strid med fast rutine - ikke sendt. Medlemmet ble enke etter 23 års ekteskap. Det lokale trygdekontor hadde som fast rutine å sende ut informasjon om mulige rettigheter i folketrygden til gjenlevende ektefelle og barn. Rutinen var ikke fulgt i dette tilfellet. Hun fremmet først krav om etterlattepensjon etter at hun hadde vært enke i fem år, og fikk pensjon med 3 måneders tilbakevirkning. I saken ble vilkårene for å gi etterlattepensjon med 3 års tilbakevirkning ansett oppfylte, jfr. sjette ledd i ftrl Manglende informasjon fra trygdekontorets side måtte likestilles med "misvisende opplysninger". Hensynet til likebehandling tilsa at slik informasjon ble gitt til alle etterlatte. Det forelå ingen unnskyldelig grunn til at rutinen var brutt i dette tilfellet. Vist til lignende sak 99/ Vedtaket ble etter dette opphevet og saken hjemvist til ny behandling. Kjennelse av 5. september Ankesak nr 03/ ftrl Forvaltningsmessige bestemmelser - frister for framsetting av krav. Refusjonskrav - sykepenger. Saksforhold der innsending av skjemaet "inntekts- og skatteopplysninger" fra arbeidsgiver ikke ble ansett fristavbrytende. Arbeidsgiver hadde utbetalt lønn under sykdom og sendt skatteopplysningsblankett til trygdekontoret. Han hadde imidlertid forsømt å sende "krav om sykepenger", noe som førte til at hans senere refusjonskrav ble begrenset under henvisning til bestemmelsen i folketrygdloven femte ledd. Retten var enig i fylkestrygdekontorets vurdering og begrunnelse og stadfestet påanket vedtak. Tilsvarende saksforhold er tidligere vurdert av Trygderetten, for eksempel i ankesak nr. 02/ Kjennelse av 24. oktober Ankesak nr 02/ Forvaltningsmessige bestemmelser - frister for framsetting av krav. Saksforhold der trygdeforvaltningen måtte anses å ha gitt tilleggsfrist til å sette fram krav om sykepenger. Avslag på krav om sykepenger var grunngitt i at kravet var for sent fremsatt. Vedkommende hadde bodd mange år i utlandet. Etter at hun kom tilbake til Norge arbeidet hun frilans for et utenlandsk firma, og hadde nylig begynt å betale skatt til Norge. Vedk. pådro seg en skade som hun ble behandlet for ved det lokale sykehus. Hun kontaktet kort etter trygdekontoret (TK) vedr. mulige sykepengerettigheter. Det fremkom at sak vedr. sykepenger ikke kunne behandles før klagesak vedr. skatt for tidligere år var avgjort. Vedk. fremmet krav om sykepenger på fastsatt blankett først etter at ligningssaken var avgjort, og tremåneders-fristen i folketrygdloven tredje ledd var da utløpt. Hun viste bl.a. til at sykehusets blankett med legeerklæring var innsendt i rett tid, noe hun trodde var tilstrekkelig. Verken sykehuset eller TK hadde informert om at hun selv måtte sende inn en særskilt blankett. Fylkestrygdekontoret anførte at informasjon om frister m.m. fantes bak på blanketten, og at enhver har ansvar for å holde seg orientert. Retten viste til at oversittelsen av fristen berodde på en misforståelse mellom kvinnen og TK. Det forelå erklæring fra sykehuset og vedk. hadde kontaktet TK om saken. Retten fant det naturlig å se det slik at kvinnen hadde fått en tilleggsfrist til endelig ligning forelå. Krav på fastsatt blankett ble inngitt kort etter det. Retten kom til at fristen ikke var oversittet. Påanket vedtak ble opphevet.

9 Kjennelse av 19. september Ankesak nr 02/ ftrl Forvaltningsmessige bestemmelser - frister for framsetting av krav. Utvidet tilbakevirkning ved pensjonstilståelse. Sinnsykdom på fastsatt virkningstidspunkt for tilståelse av uførepensjon var ikke i seg selv nok til å slå fast at vedkommende "åpenbart" ikke hadde kunnet sette fram krav før. Vedkommende var for mange år siden tilstått full uførepensjon fra ca. 22 års alder, da regnet etter særreglene for unge uføre. Saken gjaldt krav om at pensjonen ble gitt med virkning fra 18 års alder og etterbetaling. Det ble påberopt flere rettspsykiatriske erklæringer som konkluderte at han var sinnssyk. På grunnlag av disse var flere tidligere straffesaker mot ham gjenopptatt og det var avsagt frifinnelsesdommer ut fra at han var sinnssyk på tidspunktet for de pådømte handlinger. - Fra fylkestrygdekontorets side var det vist til at adgangen til å gi pensjon fra et tidligere tidspunkt var begrenset til 3 år forut for kravsfremsettelsen. Retten var enig med fylkestrygdekontoret i at vilkårene i folketrygdloven sjette ledd for å gi pensjon for 3 år forut for kravsfremsettelsen, ikke var oppfylt. De aktuelle erklæringer ga dels ulike vurderinger både mht. hvor tidlig sinnssykdom forelå og mht. om det i så fall var snakk om episoder knyttet til rusmisbruk eller en varig tilstand. Under alle omstendigheter måtte det vurderes konkret om vedkommende åpenbart hadde vært ute av stand til å fremsette krav tidligere, og retten fant ikke det tilstrekkelig godtgjort. Stadfestelse. Kjennelse av 24. oktober Ankesak nr. 03/ ftrl Forvaltningsmessige bestemmelser - frister for framsetting av krav. Aktuelt krav gjaldt bidrag etter 5-22 i folketrygdloven. Fordi TR var avskåret fra å prøve denne bestemmelsen kunne en heller ikke prøve om fristen for å sette fram krav etter 5-22 var oversittet. Det var søkt om bidrag til (kreft-)behandling i utlandet. Søknaden ble avslått under henvisning til at den var for sent fremmet. Retten viste til at spørsmålet om å yte bidrag etter folketrygdloven 5-22 var unntatt fra Trygderettens prøvingsadgang, og retten la til grunn at dette da også måtte gjelde spørsmålet om oversittet frist i samme forbindelse. Dette var i samsvar med hva Trygderetten har kommet til i tidligere kjennelser. Det ble vist til 00/03930, 00/03119 og 01/ Saken ble avvist. Kjennelse av 12. september Ankesak nr 02/ Lov om Statens pensjonskasse 29. Gunstigere pensjonsberegning ved "usedvanlig påkjenning eller ulykkestilfelle"; trygdeforvaltningens vurdering av om aktuelle uførhet skyldtes yrkesskade kunne ikke ha avgjørende betydning for pensjonskassens vurdering. Fastsettelse av tjenestetidsbrøk i forbindelse med oppsatt uførepensjon i Statens Pensjonskasse (SPK). 70 år gammel mann som arbeidet i industri fra 1960 til 1994 med eksponering av løsemidler. Kraftig eksponert frem til Vedkommendes medlemskap i SPK opphørte i Han ble sykmeldt i 1993 med en influensalignende sykdom, og godtok deretter tilbud om førtidspensjon. Senere ble det konstatert løsemiddelskade, som ble godkjent som yrkessykdom fra -okt-92 etter folketrygdloven. I medhold av folketrygdloven ble han tilstått menerstatning og uførepensjon - fra 1997-, og da slik at 40% av uførheten i arbeid ble sett på som forårsaket av yrkessykdommen. Fra 1997 hadde han også rett til oppsatt uførepensjon fra SPK. SPK beregnet pensjonen etter en tjenestetid på 27/40, jf. 28 a, 24 2l, mens vedkommende mente uførepensjonen måtte beregnes etter 27/30. Retten bygde på at SPK ikke var bundet av trygdeetatens vurdering av om en sykdom skyldes yrkesskade. Retten tolket "umiddelbar" i 29 i tråd med kjennelse 00/ Ellers lagt til grunn at løsemiddelskader ikke forverres etter eksposisjonsopphør, jfr. kjennelsene 99/01864 og 98/ Siden encefalopatien/hjerneskaden hadde utviklet seg etter at SPKs ansvar opphørte i 1987, var ikke sykdommen en "umiddelbar" følge av usedvanlig påkjenning som SPK har ansvar for. SPKs vedtak ble stadfestet.

10 Kjennelse av 12. september Ankesak nr 03/ ftrl Forvaltningsmessige bestemmelser - tilbakekreving av feilaktig utbetalt stønad. Svikt i rutiner i trygdeforvaltningen for behandling av oppstått tilbakebetalingskrav kunne ikke få betydning for adgangen til tilbakekreving. Mann 47 år hadde vært sykmeldt i lengre tid, da han ble sykmeldt for ytterligere en periode. I løpet av perioden ble han friskmeldt med virkning for deler av denne. Rett før friskmelding fikk han (feilaktig) utbetalt sykepenger for den delen av perioden han var friskmeldt for. Retten fant at vilkårene for tilbakekreving var tilstede fordi han forsto at han ikke hadde rett til sykepenger i denne perioden. Ikke grunnlag for reduksjon av kravet pga. noe uklar og sen behandling fra trygdeetatens side. Stadfestelse.