Nr. 2/2007 Kjennelser avsagt i ukene 7-16/07

Transkript

1 Nr. 2/2007 Kjennelser avsagt i ukene 7-16/07

2 - 2 - Kjennelser avsagt i ukene 7-16/07. (omtale av flere kjennelser i disse ukene - kortform - kommer i juli.) 1. Kjennelse av 23. februar Ankesak nr. 6/2006. ftrl Pensjonsberegningantatte framtidige pensjonspoeng for unge uføre. Misbruk, "ADHD" og utviklingsforstyrrelse. Vedtak om å avslå rettigheter som ung ufør ved uførepensjon ble omgjort, jf. ftrl Vedkommende var gitt diagnosene ADHD og personlighetsforstyrrelse. Det forelå omfattende rusproblemer. Vedk. hadde hatt vanskelige oppvekstvilkår med stor omsorgssvikt. I saken var det rimelig å gå ut fra at misbruket mer var utslag av alvorlig utviklingsforstyrrelse enn årsak til funksjonsvikt. Det måtte anses klart dokumentert alvorlig tilstand, som ikke hadde gitt reelle muligheter til å fungere i arbeid. Det framsto helt usannsynlig at optimal behandling før fylte 26 ville gitt bedre inntektsevne. Aktuelt krav var satt fram før fylte 36 år, og regler i sjette ledd i 3-21 ga adgang til å se bort fra inntekter etter fylte 26. Vedkommendes inntekt etter fylte 26 stammet ellers i stor grad fra langtidssykmelding. Han måtte anses å ha blitt ufør før fylte 26. Øvrige vilkårene i 3-21 var oppfylte. Omgjøring. 2. Kjennelse av 9. mars Ankesak nr. 06/2227. ftrl Dagpenger - tidsbegrenset bortfall av dagpenger. Spørsmål om bortfall av dagpenger i fire uker grunnet manglende oppmøte til Aetats informasjonsmøte. Innkalling datert 23. juni 2005 varslet om informasjonsmøte den 30. juni Det var plikt til å melde fra dersom en ikke kunne møte, og brevet informerte om bortfall ved manglende oppmøte eller ikke gyldig fravær. Retten gikk igjennom praksis i tilknytning til tolkningen av ftrl 4-20 bokstav e, herunder femmedlemskjennelse avsagt 22. juni 2001 i sak 00/ Aetat hadde bevisbyrden for at innkallingen var sendt. Det var ikke påstått å foreligge uregelmessig postgang. Etter praksis gjaldt ikke krav om bruk av rekommandert brev i forbindelse med innkalling til informasjonsmøte. Det kunne heller ikke stilles krav om at Aetat skulle kontakte vedkommende ut over forhåndsvarselet siden manglende oppmøte først ble kjent for Aetat på møtedagen. Saken var i så måte ulik forespørsler fra Aetat vedrørende kurs der det er vedlagt svarslipp med svarfrist, se ankesak nr. 00/ Vedtak om bortfall av dagpenger ble stadfestet. 3. Kjennelse av 2. mars Ankesak nr. 06/4021. ftrl 6-3. Grunnstønad - ekstrautgifter ved slitasje av klær og sengetøy - psoriasis. Grunnstønad Saken gjaldt en 45 år gammel kvinne med psoriasis - myntstore utslett på albuer, knær og legger i gode perioder - i dårlige også ellers på kroppen. Smøring med salver og fuktighetskrem flere ganger daglig var nødvendig. Ut fra beskrivelsen av hennes psoriasis, og ved en sammenligning med ankesak nr. 03/02506, 03/02759, 05/01823, 05/03527, 06/00099 og 06/00435, kom retten til at de nødvendige ekstrautgiftene som følge av slitasje på klær og sengetøy ikke kunne anses å være av en slik størrelse at vilkårene for grunnstønad etter sats 1 var oppfylte. Stadfestelse. 4. Kjennelse av 20. april Ankesak nr. 07/712. ftrl Hjelpestønad - revurdering. Saksforhold der det ikke var grunnlag for opphør av hjelpestønad ved flytting fra foreldrehjem til egen bolig. Vedtak om opphør av hjelpestønad da psykisk utviklingshemmet kvinne på 23 år flyttet i egen bolig. Omgjøring. Retten kom til at flyttingen ikke innebar "vesentlig endring", jf. ftrl 6-7. Hjelpebehovet var ikke særlig endret. Hun trengte fortsatt betydelig hjelp til alle praktiske gjøremål. Hjelpe- og tilsynsbehovet hadde økt for foreldrene etter flytting til egen bolig siden hennes aktiviteter ikke lengre kunne samordnes med familiens. Hun trengte mye støtte og

3 - 3 - hjelp til mestring og trening på å bo i egen bolig. I tillegg til arbeid utført av boveileder og støttekontakt dekket familien et hjelpebehov på ca. 10 timer pr. uke samt. Ut over dette måtte familien hele tiden være tilgjengelig for å kunne yte hjelp. Sammenlignbare saker 04/02946, 05/04107 og 06/00554 ga også støtte for omgjøring av vedtaket. 5. Kjennelse av 16. mars Ankesak nr. 06/2523. ftrl Sykepenger - dokumentasjon av arbeidsuførhet. Sykmelding med tilbakevirking til en forutgående sykmeldingsperiode. Mann, 43 år, hadde mottatt sykepenger en lengre periode. Det ble så et opphold mellom legens sykmeldinger, hvoretter legen sykmeldte tilbake i tid for å dekke avbruddsperioden. Sykepenger ble avslått i denne perioden under henvisning til folketrygdlovens 8-7 annet ledd. Retten var ikke enig med trygdeforvaltningen i at bestemmelsen kunne anvendes innen en løpende sykmeldingsperiode. Retten viste til en rekke avgjørelser i Trygderetten som støttet dette, og siterte fra kjennelsen i ankesak nr. 03/ Spørsmålet ble om oppholdet i legesøkning avbrøt sykmeldingsperioden slik at ny konsultasjon dannet starten på ny sykmeldingsperiode. Retten fant at det ikke var tilfelle her, men at det hele fremsto som en sammenhengende periode, og avviste at 8-7 kunne brukes på tilfellet. Spørsmålet var da om han hadde vært arbeidsufør i perioden. Retten fant at han nok hadde vært det, om enn ikke 100%. Endelig uføregrad ga ikke sakens opplysninger retten grunnlag for å fastsette. Opphevelse. 6. Kjennelse av 23. mars Ankesak nr. 07/ ftrl Sykepenger - yrkesaktive medlemmer midlertidig ute av inntektsgivende arbeid. I forhold til reglene i 8-47 måtte medlemmet anses være i arbeid fra tilsettingsdato ifølge arbeidsavtale - uavhengig av om vedkommende faktisk hadde møtt på arbeid. Rett til sykepenger til person som midlertidig hadde vært ute av arbeid. Vedkommende fikk avslag på krav om sykepenger med 100 % av sykepengegrunnlaget. Omgjøring. Retten - flertallet, to medlemmer - la til grunn at det var inngått arbeidsavtale mellom arbeidstakeren og daglig leder om at arbeidsforholdet skulle starte 20. februar Arbeidstakeren ble sykmeldt 20. februar og møtte ikke på arbeid. Flertallet mente at uttrykket "i arbeid" i folketrygdloven 8-47 første ledd bokstav b måtte forstås på samme måte som i 8-2, som førstnevnte bestemmelse viste til. Det framgikk klart av NAVs rundskriv vedrørende 8-2 at et arbeid måtte anses påbegynt fra og med ansettelsesdatoen, uavhengig av når arbeidet faktisk startet opp. Dette var også i samsvar med alminnelig arbeidsrett, og både arbeidstakers arbeidsplikt og arbeidsgivers lønnsplikt starter fra ansettelsestidspunktet. Retten til lønn er nøye knyttet til retten til sykepenger. Uttalelse om betydningen av faktisk arbeid i oppsigelsesperiode. Mindretallet la avgjørende vekt på at arbeidstakeren ikke kunne anses for å ha vært i arbeid da hun ble sykmeldt. Arbeidsforholdet var ikke påbegynt, og hun hadde derfor ikke utført arbeid eller fått beregnet lønn. 7. Kjennelse av 23. mars Ankesak nr. 06/2667. ftrl Ytelser under medisinsk rehabilitering- stønad til bedring av funksjonsevnen. Krav om tilbakelevering av rullestol ved uforsvarlig bruk. 85 år gammel mann var tilstått elektrisk rullestol. På grunn av vedkommendes kjøring, der stolen og inventar i leiligheten ble ødelagt, krevde trygdeforvaltningen stolen innlevert med henvisning til 35 og 41 i forvaltningsloven samt 10-6 i folketrygdloven Ut fra opplysningene i saken måtte vedkommende anses å være avhengig av rullestol for å komme seg omkring - blant annet i bofelleskapet der han bodde. Til tross for at han kunne ødelegge inventar måtte tilgang til elektrisk rullestol være hensiktmessig for å bedre vedkommendes funksjonsevne, jf. ordlyden i 10-6 i folketrygdloven. Trygdeforvaltningen hadde ikke vurdert om stolen kunne inndras på andre grunnlag enn de nevnte. Retten mente det måtte vurderes hvilke plikter vedkommende hadde for å unngå unødig verdiforringelse, hjemmel for

4 - 4 - slike plikter, om vedkommende faktisk var pålagt plikter for å og om plikt som måtte være pålagt var overholdt. Vedtaket ble opphevet. 8. Kjennelse av 16. mars Ankesak nr. 06/3606. ftrl Uførepensjon- nedsatt inntektsevne, uføregrad. Betydningen av pensjonsgivende inntekt for arbeidstakere. Trygdeforvaltningen kunne ikke ut fra instruks gitt gjennom rundskriv la være å ta stilling til betydningen av dom av Høyesterett av 24. april Anke over vedtak om midlertidig opphør av uførepensjon. Halvt uførepensjonert 62 år gammel kvinne hadde i opphørsperioden mottatt etterlønn fordi virksomheten hun arbeidet deltid i ble nedlagt. Etterlønnen var ansett innebære at hun i denne perioden ikke fylte kravet om å ha minst halvt redusert inntektsevne. Vedkommende påberopte at dom i Høyesterett av 24. april 2005 forutsatte at folketrygdloven 12-7 annet ledd tredje punktum (om at det skal tas hensyn til all pensjonsgivende inntekt når inntektsevnen vurderes) bare gjelder for selvstendig næringsdrivende. NAV opprettholdt sitt vedtak, og uttalte at så lenge rundskrivet ikke var endret i henhold til høyesterettsdommen, ville trygdemyndighetene fortsette å følge tidligere praksis. Retten opphevet vedtaket, og hjemviste saken til ny behandling. Trygdeforvaltningen kunne ikke la være å prøve hvilke konsekvenser en dom fra Høyesterett på forvaltningens område fikk. Om - eventuelt på hvilket tidspunkt - det ble gitt retningslinjer om dette, kunne ikke være avgjørende for den enkelte trygdesøkers rettsstilling. Forøvrig var det i ettertid foretatt endringer i rundskrivet i samsvar med den lovforståelse som ble lagt til grunn av Høyesterett. 9. Kjennelse av 2. mars Ankesak nr. 06/2933. ftrl Uførepensjon - revurdering av uføregraden. Saksforhold der inntektsevne ble ansett foreligge tross fravær av pensjonsgivende inntekt; skattemessige forhold var årsak til at vedkommende ikke hadde inntekt. Spørsmål om opphør av rett til uførepensjon. Folketrygdloven Stadfestet. Vedkommende var skjønnslignet, og fått likningen noe endret etter klage til overligningsnemnd. NAVs vedtak var grunngitt i at medlemmet hadde hatt personinntekt vedkommende år av en slik størrelse at den ikke var forenlig med rett til uførepensjon. Nemnda hadde lagt til grunn at aktuell inntekt kom fra ikke oppgitt omsetning i fiskerivirksomhet. Medlemmet påberopte at pensjonsgivende inntekt likevel var null for vedkommende år. At personinntekten ikke ga seg utslag i pensjonsgivende inntekt på grunn av overføring av underskudd fra tidligere år, kunne, slik retten så det, ikke føre til at personinntekten ikke kunne anses som uttrykk for vedkommendes inntektsevne. 10. Kjennelse av 23. april Ankesak nr. 06/4040. ftrl Uførepensjon - revurdering av uføregraden. Saksforhold der inntektsevne ble ansett foreligge tross pensjonsgivende inntekt lavere enn frinntektsbeløpet; dokumentasjon for faktisk utført arbeid tilsa at det forelå inntektsevne som avskar pensjonsrett. Spørsmål om opphør av uførepensjon. Folketrygdloven og Delvis omgjort. Vedkommende hadde uført en rekke transportoppdrag samtidig som han mottok full uførepensjon. Overligningsnemnd hadde kommet til at han ikke hadde hatt større inntekt enn oppgitt i selvangivelsen - et beløp lavere enn friinntekten. Dette hindret ikke reduksjon av tilstått uførepensjon; skattesaken gjaldt spørsmålet om det var dokumentert inntekter, mens det avgjørende i trygdesaken var om det var dokumentert inntektsevne. Kontrollrapport fra ligningskontoret dokumenterte kjøreoppdrag i slikt omfang at inntektsevnen ikke kunne anses nedsatt med minst halvparten, bortsett fra det første året i den perioden saken gjaldt. Retten mente opphørsdatoen måtte endres noe i forhold til det vedtak som var påanket og at uførepensjon kunne ytes med 50 prosent fram til opphør.

5 Kjennelse av 2. mars Ankesak nr. 06/2933. ftrl Yrkesskade - yrkessykdommer som likestilles med yrkesskade. Ikke grunnlag for å godkjenne hodepine med migrenekarakter som yrkessykdom forårsaket av arbeid som turbintekniker på boreplattform. Vedkommende arbeidet som turbintekniker på Statfjord A fra 1979 til 1986, og ble senere uførepensjonert. På grunn av mulig helsefare i arbeidsmiljøet for hans yrkesgruppe ble det i 1992 igangsatt kartlegging og utredning av forholdene for han og kolleger. Han har i hovedsak hodepineplager, også tarm- og hudproblemer. Han er omfattende utredet uten at det ble funnet sammenheng mellom symptomer og eksponering. Vilkårene i 13-4 bokstav a var ikke oppfylt. Stadfestelse. 12. Kjennelse av 16. mars Ankesak nr. 06/2988. ftrl Yrkesskade - arbeidstakere. "..i arbeid.." Skade oppstått under håndgemeng på arbeidsplassen. Vedtak om å avslå yrkesskadedekning var grunngitt i at vedkommende ikke var "i arbeid" på skadetidspunktet. Retten viste til uttalelser i Høyesteretts dom av 19. september 2006, inntatt i Rt s. 1129, der en lege hadde blitt skadet på kontoret ved et hendelig uhell under en rettmessig pågripelse fra politiet. Høyesteretts forståelse av begrepet "i arbeid" ville etter rettens vurdering si at selv om vedkommende i den foreliggende saken ble påført skade i verkstedhall - uten direkte sammenheng med hans arbeid som bilmekaniker, var han i utgangspunktet omfattet av bestemmelsen i folketrygdloven Han hadde ikke utført arbeid i egen interesse. Retten kunne heller ikke se det som tilstrekkelig sannsynlig at han ved sin opptreden selv hadde brakt seg ut av arbeidssituasjonen eller at håndgemenget han ble involvert i var et slikt tilfelle av slagsmål som unntaksvis kunne medføre at oppstått skade ikke skulle anses som yrkesskade. Omgjøring. 13. Kjennelse av 20. april Ankesak nr. 06/2732 ftrl Yrkesskade - yrkessykdommer som likestilles med yrkesskade. Delgodkjenning av obstruktiv lungesykdom. Anke over vedtak om å delgodkjenne - 30 prosent - KOLS som yrkessykdom. 63 år gammel mann hadde arbeidet som sveiser og platearbeider med eksponering for støv fra kull, stein, betong, sement, stål og jern samt sveisegass. Han hadde brukt støvmaske. Total eksponeringstid i yrket var ca. 29 år. Graden av eksponering for sveiserøyk og støv var uklar. Anslag fra overlege ved arbeids- og miljømedisinsk avdelings anslag om at yrkeseksponeringen tilsvarte ca. 1-2 pakker tobakk i uka måtte legges til grunn. Han hadde i tillegg røkt betydelig i over 40 år og var arvelig disponert for astma. Retten fant det bevist at egen røyking var en mer sannsynlig årsak til sykdommen enn yrkespåvirkningen og delgodkjente med 40 prosent. Det ble vist til lovforståelsen i Trygderettens femmedlemssak ankenr 03/01958 og HR , likheter og ulikheter mellom disse og aktuelle sak. Ellers viser senere års praksis i Trygderetten i saker som gjelder godkjenning av obstruktiv lungesykdom der det også foreligger røyking at det må foretas en konkret vurdering på bakgrunn av påvirkningsstoffene, sykdomsbildet og varigheten av påvirkningen, i og utenfor arbeid. Omgjøringen til noe høyere yrkesforårsaket påvirkning ga ellers i saken ikke grunnlag for høyere gruppeplassering for menerstatning. 14. Kjennelse av 30. mars Ankesak nr. 06/2951. (tilbakekreving - ftrl ) ftrl Enslig forsørger - arbeidsinntekt. Fastsetting der forventet inntekt består i dagpenger. Vedtak om tilbakebetaling av overgangsstønad, jf. ftrl 15-9, ble stadfestet. Feilutbetalingen skyldtes uriktige opplysninger fra stønadsmottaker om størrelsen på inntekt - dagpenger. Vedkommende burde ha forstått at han hadde gitt uriktige opplysninger, jf. ftrl første ledd andre punktum. Lagt til grunn at der "arbeidsinntekt", jf. 15-9, består i dagpenger må

6 - 6 - det være riktig å fastsette forventet arbeidsinntekt (F) på årsbasis til fem ganger dagsatsen for dagpenger multiplisert med Kjennelse av 16. februar Ankesak nr. 06/2120. ftrl Forvaltningsmessige bestemmelser - frister for framsetting av krav. "Åpenbart ikke i stand til å sette fram krav" - psykisk utviklingshemming. "Femmedlemskjennelse". Spørsmål om virkningstidspunkt for uførepensjon. Omgjøring med dissens 4-1. Vedkommende hadde ved to ulike IQ-tester fått resultat på henholdsvis 47 og 56. Generelt gjaldt at det måtte tas utgangspunkt i en individuell vurdering av den enkeltes kognitive funksjonsprofil - basert på nærmere angitte kilder som kunne belyse dette. Et flertall mente generelt at det ved funksjonsnivå under IQ 60 sjelden kunne forutsettes at vedkommende kunne ivareta egne interesser. En konkret vurdering, sammenholdt med et funksjonsnivå som tilsvarte nedre del av lett psykisk utviklingshemming, tilsa av aktuelle vilkår i sjette ledd i i folketrygdloven forelå. Et juridisk kyndig rettsmedlem mente saken - i lys av at bestemmelsen måtte ses på som en snever unntaksregel - ikke var godt opplyst til å gi forsvarlig grunnlag for å ta stilling til kravet - slik at vedtaket måtte oppheves. 16. Kjennelse av 20. april Ankesak nr. 06/3200. ftrl Forvaltningsmessige bestemmelser - frister for framsetting av krav. Manglende reaksjon fra trygdeforvaltningen på henvendelser fra medlemmet om rett til uførepensjon. Kvinne, 65 år, satte frem krav om uførepensjon. Kravet ble innvilget, med uføretidspunkt tre år tilbake i tid, og etterbetaling i tre måneder. Hun påanket etterbetalingen. Retten fant det godtgjort at hun hadde vært i kontakt med trygdekontoret bortimot tre år tidligere, og at trygdekontoret hadde unnlatt å gi tilbakemelding på hennes henvendelser. Trydekontoret hadde gjort seg skyldig i å gi mangelfulle opplysninger på en slik måte at det kunne sidestilles med misvisende opplysninger. Retten fant således at det kunne gis etterbetaling i inntil tre år. Som eksempler på praksis viste retten til Trygderettens ankesaker nr. 03/04051, 04/00152, 04/05172, 05/01012 og 05/ Omgjøring. 17. Kjennelse av 2. mars Ankesak nr. 06/3280. Barnetrygd - utvidet barnetrygd. Bruk av bestemmelsen om "faktisk separasjon", jf. btrl. 9. Utvidet barnetrygd var tilstått fra formell separasjon forelå. Vedkommende påberopte at han rent faktisk hadde vært alene om omsorgen for barnet etter at han og ektefellen flyttet hver for seg. Forarbeid til bestemmelsen om "faktisk separasjon" måtte anses å tilsi at 9 var en unntaksbestemmelse som var gitt for "tilfelle som normalt leder til lovformelig separasjon eller skilsmisse, men der foreldrene av ulike grunner ikke kan få, eller vil ha (for eksempel på grunn av religiøse forhold) separasjon eller skilsmisse". Dette var ikke tilfelle i saken. Stadfestelse. 18. Kjennelse av 30. mars Ankesak nr. 06/3494. btrl. 2. Barnetrygd - delt barnetrygd. Deling av barnetrygd ved praktisering av delt omsorg uten støtte i avtale. Vedtak om opphør av barnetrygd ble stadfestet: På opphørstidspunktet hadde forelder/mor flyttet fra tidligere felles bolig der far og barna ble boende. Selv om det deretter ble praktisert delt omsorg - og det ellers kunne være slik at mor ved fars selvtekt var avskåret fra bruke boligen - var det ikke høve til å gi mor halv barnetrygd: Ved stevning til tingrett hadde mor påstått fast bosted for barna hos henne. Midlertidig faktisk praktisering av delt omsorg hadde ikke støtte i avtale. Ordlyden i barnetrygdloven 2, og de praktiseringstekniske hensynene reglene i 2 bygde på, jf. Ot. prp. 57/ , s. 17 flg. tilsa at rett til halv barnetrygd ikke forelå.

7 Kjennelse av 2. mars Ankesak nr. 06/3495. Annet - kommunale pensjonskasser. Kommunal vedtekt. Virkingstidspunkt for pensjonstilståelse - foreldelse/tilleggsfrist, jf. 10 i forl. Forsikringsavtaleloven Sykdom hos medlemmet innebar ikke at tilleggsfrist gjaldt. Uførepensjon fra tjenestepensjonsordning. Vedkommende var blitt ufør etter ulykke i 1981 og var tilstått uførepensjon fra folketrygdloven. Da han nådde pensjonsalderen 23 år senere ble pensjonskassen kjent med at han var ufør. Uførepensjon ble etterbetalt i tre år i samsvar med forsikringsavtaleloven 18-6 mens krav om ytterligere 10 års etterbetaling etter foreldelsesloven 10 ble avslått. Det ble lagt til grunn at vedk. ikke var i stand til å ivareta sine egne interesser grunnet sykdom. Dette var samtidig "egne forhold" som han selv måtte bære risikoen for. Sykdom kunne ikke innebære at "han manglet nødvendig kunnskap om fordringen eller skyldneren". Påanket vedtak ble stadfestet