Velkommen til 2. samling Samarbeidsforum!

Transkript

1 Velkommen til 2. samling Samarbeidsforum! Direktoratet for økonomistyring Side 1

2 Samling 2 Etablere grunnlag for risikovurderinger og gjennomføre risikovurderinger 26. mai Direktoratet for økonomistyring Side 2

3 Program Introduksjon og kort tilbakeblikk forrige samling Fundamentet for god internkontroll og steg 1 Planlegging i DFØs metode Presentasjoner av planer/skisser for arbeid med internkontroll Risikovurderinger steg 2 i DFØs metode Etablere et grunnlag for risikovurderinger Gjennomføre risikovurderinger Diskusjoner innad i virksomheten i mindre og større grupper i plenum Direktoratet for økonomistyring Side 3

4 Et steg tilbake 1. samling: Fundamentet for god internkontroll Styrings- og kontrollmiljø Formelle styrings- og kontrollmiljø dokumentasjon av etablert internkontroll i form av policyer og prosedyrer mv. Uformelle styrings- og kontrollmiljø ledelsesforankring, kultur, integritet verdier, kompetanse Informasjon og kommunikasjon 4

5 Et steg tilbake 1. samling: Planlegging Hvor er vi? Hvor skal vi? Hva må vi gjøre nå? Få opp en status på internkontrollen modenhet/egenevaluering Definere ambisjonsnivå for internkontrollen Beslutte og prioritere hva som bør gjøres for å fylle gapet 5

6 Presentasjoner og erfaringsutveksling Presentasjon fra NORAD og Høyskolen i Hedmark Plan for arbeidet med internkontroll Direktoratet for økonomistyring Side 6

7 Etablere grunnlag for risikovurderinger og gjennomføre risikovurderinger Direktoratet for økonomistyring Side 7

8 Resultatet fra QB og øvrige innspill Hvordan etablere et grunnlag for risikovurderinger Råd og tips for gjennomføring av risikovurderinger (matrise, objektive kriterier S/K, mv.) Hvordan identifisere vesentlige prosesser Sammenheng mellom risikovurderinger på ulike nivå (aggregering av risiko) Hvordan få bedre forståelse for verdi/nytte av risikovurderinger Strategisk vs. operasjonell risiko Side 8

9 Steg 2 Risikovurdering 1. Etablere et grunnlag for risikovurderingen Mål Krav Vesentlige prosesser 2. Gjennomføre risikovurderinger 3. Vurdere behov for tiltak og/eller oppfølging -> neste samling i 9. september 9

10 Verktøy knyttet til steg 2 risikovurdering Risikovurderingsverktøy Veiledning Mal for gjennomføring og dokumentering av risikovurderinger Idèbank oversikt over lover og regler Idèbank utvalgte prosesser med eksempler på mål, risiko og kontroller Veiledning prosesskartlegging Husk medarbeiderinvolvering ved prosesskartlegging! 10

11 PAUSE Direktoratet for økonomistyring Side 11

12 Etablere et grunnlag for risikovurderinger - oversikt over mål Maria Alrek, DFØ Direktoratet for økonomistyring Side 12

13 Mål er det sentrale utgangspunkt for styring og nedfelles i ulike styringsdokumenter TB VP Side 13

14 Hva er et mål? Godt formulerte mål uttrykker: Tilstand/verdi virksomheten ønsker å oppnå med sitt arbeid Godt formulerte mål uttrykker hva: som ønskes oppnådd som ønskes endret som anses verdifullt 14

15 Gode risikovurderinger krever gode mål I hele gjennomførings-perioden skal det tilrettelegges for en kriminalitetsfri tilværelse etter gjennomført straff Bidra til bekjempelser av ulovlige karteller Arbeide for en domstolstruktur som utvikler robuste fagmiljøer Kriminalitetsfri tilværelse etter gjennomført straff Ingen ulovlige priskarteller (i Norge) Mer robuste fagmiljøer i alle domstolene Vagt formulerte mål og/eller beskrivelser av aktiviteter vanskeliggjør gode risikovurderinger 15

16 Resultatkjeden et nyttig verktøy Eksterne faktorer / Risiko innsatsfaktorer aktiviteter produkter/ tjenester brukereffekter samfunnseffekter Innenfor virksomheten I grenseland Utenfor virksomheten Side 16

17 Målhierarki - definisjoner Samfunnsmål / Ønskede samfunnseffekter: Uttrykker en ønsket fremtidig tilstand for samfunnet. Brukereffektmål / Ønsket brukereffekt: Uttrykker en ønsket fremtidig tilstand for målgruppen(e) (Brukereffektene er forventet, men normalt utenfor virksomhetens kontroll) Produkter & tjenester / Leveranser / Interne mål: Beskriver de produkter og eller tjenester som skal være levert i perioden. (Produkter / tjenester er normalt innenfor virksomhetens kontroll). Aktiviteter: Innsatsfaktorer: penger, menneskelige ressurser, utstyr, institusjonell viten osv..

18 Målhierarkiet Samfunnsmål Ønsket samfunns -effekt Brukereffektmål ønsketbrukereffekt produkt / tjeneste produkt / tjeneste produkt / tjeneste produkt / tjeneste aktivitet aktivitet aktivitet aktivitet aktivitet aktivitet aktivitet aktivitet aktivitet aktivitet aktivitet aktivitet innsats faktorer innsats faktorer innsats faktorer innsats faktorer Side 18

19 Målhierarki visjon Hovedmål Hovedmål Delmål Delmål Delmål Delmål Delmål Delmål Side 19

20 Mål hierarki Mål Kritiske suksessfaktorer Risikoer Overordnet nivå Lavere nivåer Operativt nivå Målhierarki KSF-hierarki Risikohierarki Konsentrasjon om stadig mer vesentlige forhold jo høyere opp i styringshierarkiet Side 20

21 Risikovurderinger gjøres med utgangspunkt i den målstrukturen virksomheten styres etter Organisasjonsnivå Virksomhetsledelse Region eller divisjon/avdeling Lokalkontor eller seksjon System, prosjekt eller arbeidsprosess Risiko knyttet til overordnede mål og strategier. Fokus på virksomhetens hovedmål, strategiske utfordringer og vesentlige endringer Risiko knyttet til mål og delmål som den enkelte enhet er ansvarlig for Risiko knyttet til leveranser/aktiviteter som den enkelte enhet er ansvarlig for gjennomføringen av Tidspunkt for risikoanalyse Risiko knyttet til den enkelte arbeidsprosess, prosjekt eller system 21

22 Eksempel målstruktur Virksomhetsnivå: Økt fysisk aktivitet i befolkningen Virksomhetsnivå: God styring i statlige virksomheter Avdeling: Profesjonell og effektiv tilskuddsforvaltning Prosess: Korrekt og effektiv søknadsbehandling Avdeling: Det er tydelig for brukerne hvilke krav som stilles og hva som er god praksis Prosess: Raske og tydelige svar på fortolkningsspørsmål om regelverket 22

23 Sjekkpunkt knyttet til mål som grunnlag for risikovurderinger Virksomhetsnivå Er virksomhetens overordnede mål konkrete og tilstrekkelig klare? Hvilke mål skal risikovurderes? Prioriter de målene som er viktigst å lykkes med Lavere nivå: Er målene brutt ned/konkretisert til noe virksomheten kan påvirke? Mål operasjonalisert til avdelings-, seksjonseller prosessnivå Prosjektmål 23

24 Mål som grunnlag for risikovurderinger Summeduo innad i virksomhetene Diskuter med person fra samme virksomhet Diskusjon knyttet til kvaliteten på mål som skal risikovurderes Er målene dere har med dere et egnet grunnlag for risikovurdering? (eksempelvis operasjonalisert i tilstrekkelig grad? Godt formulert og tydelige?) Direktoratet for økonomistyring Side 24

25 Krav

26 Hvor kommer kravene fra? Lover og regler Forskrifter Interne og eksterne rapporteringskrav Interne prosedyrer Interne policyer Målrettet og effektiv drift Pålitelig rapportering Overholdelse av lover og regler Direktoratet for økonomistyring Verdier, etikk og kultur Side 26

27 Verktøy idèbank oversikt over lover og regler Direktoratet for økonomistyring Side 27

28 Krav som grunnlag for risikovurderinger Erfaringsutveksling per gruppebord Hvordan skaffer man seg oversikt over vesentlige krav virksomheten må etterleve? Hva er utfordringer? Hva er mulige løsninger? Verktøy? System? Strukturer? Oppsummering/erfaringsutveksling i plenum Direktoratet for økonomistyring Side 28

29 Vesentlige prosesser

30 Etabler et grunnlag for risikovurderinger - hvilke prosesser er vesentlige? 1. Oversikt over virksomhetens prosesser 2. Oversikt over vesentlige prosesser (vesentlighetskriterier/risikovurderinger) En prosess er en serie aktiviteter som virksomheten har iverksatt for å nå mål Direktoratet for økonomistyring Side 30

31 Generiske grupper av prosesser Kjerne- Prosesser - Tilsyn - Tilskudd - Undervisning - Saksbehandling Støtte- Prosesser - Ikt - HR - Lønn og Regnaskap - Kommunikasjon - - Anskaffelser -. Styringsprosesser - Planlegging - Oppfølging Direktoratet for økonomistyring Side 31

32 Eksempel fra DFØ

33 Oversikt over vesentlige prosesser Vurder hvilke prosesser som er vesentlige? Er det store verdier knyttet til prosessen? I hvor stor grad påvirkes brukere? Påvirkes andre områder eller prosesser? Er det stor politisk oppmerksomhet knyttet til prosessen? Påvirkes omdømmet? Side 34

34 To innganger 1. Vesentlige prosesser ut fra en vesentlighetsvurdering/vesentlighetskriterier (konsekvens) 2. Vesentlige prosesser identifisert på bakgrunn av risikovurderinger (sannsynlighet og konsekvens) Mål og krav Risikovurdering på virksomhetsnivå Identifisering av vesentlige prosesser i hvilke prosesser slår vesentlige risikoer inn? Direktoratet for økonomistyring Side 35

35 LUNSJ Direktoratet for økonomistyring Side 36

36 Gjennomføre risikovurderinger

37 Risikovurdering 1. Etablere et grunnlag for risikovurderingen Mål Krav Vesentlige prosesser 2. Gjennomføre risikovurderinger Sammenheng mellom ulike nivåer Sammenheng med styrende dokumenter 3. Vurdere behov for tiltak og/eller oppfølging 38

38 Hvor må vi prioritere arbeidet med internkontroll først? Vesentlig prosesser/høy konsekvens? Risikoutsatte prosesser? God internkontroll i disse prosessene er avgjørende for om vi når vårt samfunnsoppdrag! Forutsetninger oppsummering fra før lunsj: Har vi gode mål? Operasjonalisert/brutt ned? Har vi oversikt over krav? Har vi oversikt over vesentlige prosesser? Direktoratet for økonomistyring Side 39

39 Gjennomføre risikovurderinger Risikovurderinger på overordnet nivå og på lavere nivå (avdeling, seksjon) Risikovurderinger i prosesser -> prosesskartlegging (3. samling) Direktoratet for økonomistyring Side 40

40 Gjennomføre risikovurdering Gjennomfør risikovurdering av overordnede mål Risikoer med høy sannsynlighet og konsekvens Dersom risikoen ikke er tilstrekkelig håndtert -> Behov for risikoreduserende tiltak Side 41

41 Eksempel DFØ: Hvilke prosesser bør prioriteres: kritiske risikoer fra overordnet risikovurdering plottet inn på virksomhetens prosesskart Styringsprosesser Kjerneprosesser Støtteprosesser 42

42 Sammenheng fra virksomhetsnivå ned til vesentlige/viktige prosesser Mål og krav Risikovurdering på virksomhetsnivå Identifisering av vesentlige prosesser Kartlegging og risikovurdering av vesentlige prosesser Side 43

43 Alle prosesser bør ha et mål og en prosesseier Mål for prosessen: Beskriver hva som skal oppnås gjennom de aktivitetene som utføres Mål for prosesser bør reflektere de tre internkontrollmålsettingene Prosesseier: Faglig ansvar for hele prosessen fra ende til ende Ansvar for at prosessen fungerer optimalt i forhold til sitt formål og de tre internkontrollmålsetningene Ansvar for dokumentasjon av vår beste praksis for prosessen Direktoratet for økonomistyring Side 44

44 Mål for prosessen er utgangspunkt for risikovurderingen Side 45

45 Verktøy «Idebank- utvalgte prosesser med eksempler på mål, risiko og kontroller» Type prosess Hovedprosess Delprosess Mål for delprosess Risiko Risikoreduserende tiltak Kontrolltype Kontroll av inngående faktura mot Støtteprosess Regnskap Behandling av Fullstendig, effektiv og Det bokføres fakturaer som ikke er i bestilling og mottatt vare/tjeneste skal Oppdagende, inngående korrekt behandling av henhold til avtalte betingelser, herunder hindre registrering av inngående faktura manuell fakturaer inngående faktura pris og kvalitet. som inneholder feil eller som ikke vedrører virksomheten Støtteprosess Støtteprosess Støtteprosess Støtteprosess Regnskap Regnskap Regnskap Regnskap Støtteprosess Regnskap Lønn Støtteprosess Regnskap Lønn Behandling av inngående fakturaer Behandling av utgående faktura Behandling av utgående faktura Behandling av utgående faktura Fullstendig, effektiv og korrekt behandling av inngående faktura Fullstendig, effektiv og korrekt fakturering og innkreving av utestående beløp Fullstendig, effektiv og korrekt fakturering og innkreving av utestående beløp Fullstendig, effektiv og korrekt fakturering og innkreving av utestående beløp Korrekt og rettidig bilde av lønnskostnader for perioden Korrekt og rettidig bilde av lønnskostnader for perioden Regnskapet inneholder inngående fakturaer som ikke er godkjent Ordregrunnlaget foreligger for sent Ordregrunnlaget inneholder feil (eksempelvis feil kunde, feil beløp, feil betingelser, m.v.) Mangelfull oppfølging av utestående beløp Nedetid på datasystemer gir forsinket utbetaling av lønn Feil periodisering av lønnskostnader i regnskapet (SRS) Maskinell kontroll sikrer at bare inngående fakturaer som er godkjent av person med budsjettdisponeringsmyndighet registreres i regnskapet Sjekkliste som viser ansvar og myndighet knyttet til utarbeidelse av ordregrunnlaget med tilhørende frister Det utarbeides fakturaforslag som sendes ordreutsteder for kontroll og godkjenning før endelig faktura kan utstedes Det er etablert prosedyrer med sjekklister som sikrer månedlig avstemming av innbetalinger mot utestående fordringer. Åpne poster følges opp. Kriseavtale med banken som sikrer utbetaling av lønn til riktig tid ved eventuelle tekniske problemer Det gjøres avsetninger for overtid og annen lønnsutbetaling utover fast lønn (SRS) Oppdagende, automatisk Forebyggende, manuell Forebyggende, manuell Avdekkende, manuell Forebyggende, manuell Forebyggende, manuell Direktoratet for økonomistyring Side 46

46 Visjon Effektiv ressursbruk i staten DFØs fellestjenester er korrekte, rettidige og nyttige Hensiktsmessige fellesløsninger i staten DFØs kompetanseoverføring representerer beste praksis innenfor styring og samfunnsøkonomisk analyse God styring i statlige virksomheter DFØs tjenester gir synergier og stordriftsfordeler DFØs interne styring er et eksempel til etterfølgelse LA RA FOA AIA Dir. Stab KOM LA er kostnadseffektiv, minst på linje med andre tjenestesentere LA har standardiserte tjenester som er dekkende for kundesegmentenes behov LAs tjenester er korrekte og rettidige Kunden har enkel tilgang til styringsinformasjon (fra lønnssystemet) LAs tjenester er innrettet slik at kundene kan ivareta sitt ansvar på lønnsområdet LA har brukervennlige selvbetjenings-løsninger RA er kostnadseffektiv, minst på linje med andre tjenestesentere RA har standardiserte tjenester som er dekkende for kundesegmentenes behov RAs tjenester er korrekte og rettidige Kunden har enkel tilgang til styringsinformasjon (fra regnskapet) RAs tjenester er innrettet slik at kundene kan ivareta sitt ansvar på regnskapsområdet RA utøver beste praksis innenfor statlig virksomhetsregnskap Det er tydelig for departementer og statlige virksomheter hvilke krav som stilles og hva som er god praksis på statlig styring Konsernsystemene er sikre, effektive og tilgjengelige FOA er en kompetent rådgiver for Finansdepartementet FOA er en attraktiv arbeidsplass Hovedmål 1: tjenestene skal være like i hele DFØ, samt at geografisk tilstedeværelse ikke er nødvendig Hovedmål 2: oppbygging av spisskompetanse tilsier organisering ett sted AIA sikrer at DFØ har strukturer som fremmer etterlevelse av lover, regler og retningslinjer. AIA sikrer at DFØ har strukturer som fremmer samarbeid, koordinering og involvering. AIA er en pådriver i utviklingen av DFØ. AIAs tjenester utgjør en merverdi for DFØ. AIAs tjenester er et eksempel til etterfølgelse. AIA sikrer at DFØ har effektive interne arbeidsprosesser. Hovedmål 1: DFØ har tydelige og retningsgivende mål, strategier og langtidsplaner Hovedmål 2: Direktøren får god rådgiving og støtte DFØs strategi er kjent i hele organisasjonen DFØ har nødvendig kunnskap til å velge mål og strategier DFØ har oversikt over relevante internasjonale forhold DFØ bidrar aktivt og konstruktivt i (ev.) diskusjoner internt i staten om rammevilkår og organisering av fellesfunksjoner DFØ har et sterkt omdømme som statens ekspertorgan for økonomi- og virksomhetsstyring i staten og som en effektiv leverandør av økonomitjenester med høy kvalitet. DFØ fremstår som samordnet og profesjonell gjennom effektiv og tilpasset kommunikasjon mot våre kunder og brukere. DFØs kommunikasjon er åpen, tilgjengelig, medvirkende, helhetlig og aktiv i tråd med Statens kommunikasjonspolitikk. Kommunikasjonsenheten gir merverdi til DFØ og er et dyktig og effektiv kommunikasjonsfaglig støtteapparat internt i vår virksomhet. DFØ har en kanalstruktur som fremmer effektivitet, samhandling og erfaringsdeling

47 Risiko hierarki Mål Kritiske suksessfaktorer Risikoer Overordnet nivå Lavere nivåer Operativt nivå Målhierarki KSF-hierarki Risikohierarki Konsentrasjon om stadig mer vesentlige forhold jo høyere opp i styringshierarkiet Side 48

48 Hvor bør vi ha styrende dokumenter? Eksempel: Områder for policyer Utgangspunkt i risikovurdering på overordnet nivå behov for policyer for områder eksponert for vesentlige risikoer? Virksomhet Risikoens alvorlighetsgrad Saksbehandling Plan og budsjett Regnskap Policy - Status Utformet Utformet Utformet Implementert Implementert Implementert Utformet Mangler Utformet Mangler Risiko 1 L x Risiko 2 H x x Risiko 3 M x Risiko 4 M x Risiko 5 M x Risiko 6 H x x x x Risiko 7 M x Risiko 8 M x Risiko 9 M x x Risiko 10 H x x Risiko 11 H x x Anskaffelser Risiko 12 H x? IT drift Økonomi HR Rådgivning Juridisk Kolonne2 Kolonne1 Direktoratet for økonomistyring Side 49

49 Diskusjon praksis på gjennomføring av risikovurderinger (ca. 15 min) Diskuter med person fra samme virksomhet Hvor/på hvilket nivå gjøres det risikovurderinger i dag (Virksomhetsnivå? Avdelingsnivå? Seksjonsnivå? Prosesser? Prosjekter?...) Tegn inn på gråpapir på veggen Gitt virksomhetens egenart, risiko og vesentlighet, hvor bør det gjøres risikovurderinger der det ikke gjøres i dag? Direktoratet for økonomistyring Side 51

50 Risikovurderinger i praksis Spørsmål/utfordringer og svar/løsninger knyttet til risikovurderinger gjennomgang av risikovurderingsverktøy Direktoratet for økonomistyring Side 52

51 Risikovurderingsverktøy og mal for gjennomføring av risikoworkshop 1. Gjennomgang av risikovurderingsverktøy identifisere, vurdere og prioritere. 2. Kort introduksjon mal/foilsett RWS Direktoratet for økonomistyring Side 53

52 Eksempel sannsynlighetsskala Generisk skala sannsynlighet knyttet til alle mål for virksomheten Meget liten sannsynlighet Liten sannsynlighet Moderat sannsynlighet Stor sannsynlighet Svært stor sannsynlighet 0-5% 5-20% 20-50% 50-80% Mer enn 80% Direktoratet for økonomistyring Side 54

53 Eksempel konsekvensskala Mål: høy brukertilfredshet Risiko: klager på virksomhetens forvaltning av brukerrettighet Ubetydelig konsekvens Liten konsekvens Moderat konsekvens Alvorlig konsekvens Svært alvorlig konsekvens Noen få enkelttilfeller av brukerklager Færre enn 5 % av brukerne klager Mellom 5 og 10 % av brukerne klager Mellom 10 og 25 % av brukerne klager Mer enn 25 % av brukerne klager Direktoratet for økonomistyring Side 55

54 Eksempel fra helsesektoren Pasient (liv, helse) Ansatt (liv, helse) Ressurser (kapasitet) Ytre miljø (luft, avløp, grunn) Konsekvensskala Tallverdi Materielle verdier Omdømme Tjeneste produksj on Svært alvorlig 5 Tap av liv Tap av liv Mobilisering av eksterne ressurser Omfattende miljøskade > 10 millioner NOK Produksjon permanent ut av drift Alvorlig 4 Betydelig pasientskade Betydelig fysisk/ psykisk skade Mobilisering av ressurser fra andre enheter Betydelig miljøskade < = 10 millioner NOK Betydelig tap av anseelse, bred medieomtale Produksjon ut av drift over lengre tid Moderat 3 Alvorlig pasientskade Alvorlig fysisk/ psykisk skade Ekstraordinær ressursbruk egen enhet Alvorlig miljøskade <= 1 millioner NOK Tap av anseelse Driftsstans i flere døgn Lav 2 Mindre alvorlig pasientskade Mindre alvorlig fysisk/ psykisk skade Begrenset ekstra ressursbruk Mindre alvorlig miljøskade <= NOK Mindre tap av anseelse Midlertidig driftsstans Ubetydelig Ordinære ressurser 1 Ubetydelig pasientskade Ingen kjente miljøskader <= NOK Direktoratet for økonomistyring Ubetydelig tap av anseelse Kun mindre forsinkelser Side 56

55 Direktoratet for økonomistyring Side 57

56 Beinstrekk? Direktoratet for økonomistyring Side 59

57 Oppgave - Gjennomføre risikovurderinger Gjennomfør risikovurdering knyttet til ett eller flere mål dere har med dere? (Sitt sammen med personer fra samme virksomhet) Hvilke utfordringer støter dere på? Hva kan være løsninger på disse utfordringene? Diskuter i gruppen og skriv ned topp 3 utfordringer og mulige løsninger Oppsummering i plenum Direktoratet for økonomistyring Side 60

58 Gruppeinndeling Gruppe 1 Høyskolen i Telemark Høyskolen i Lillehammer Høyskolen i Hedmark Høyskolen i Volda Gruppe 2 Universitetet i Oslo NTNU Arkitekt og designhøyskolen Gruppe 3 SSB Norad Fredskorpset Gruppe 4 Bufdir Hdir DNK Gruppe 5 Finanstilsynet Arbeidstilsynet PU Direktoratet for økonomistyring Side 61

59 Oppsummering 2. samling Direktoratet for økonomistyring Side 62

60 Risikobasert tilnærming til internkontroll - OPPSUMMERING Benytt risikovurderinger som utgangspunkt for: Hvilke prosesser som er viktige og således bør kartlegges/risikovurderes på lavere nivå/prosessnivå Hvilke områder må vi forbedre i form av nye internkontrolltiltak (eksempelvis nye kontrollaktiviteter) eller mer strategiske tiltak Hvordan sørge for gjennomføring/implementering av internkontrolltiltak? 3. samling Hvilke områder må vi overvåke/ følge opp og rapportere på? 4. samling Direktoratet for økonomistyring Side 63

61 Veien videre hvordan få dette arbeidet integrert i linjen? Plan for arbeid med RV frem til neste samling Hva har dere tenkt å arbeide med og hvordan? Hvordan sørge for at kunnskap dere har opparbeidet dere i dag kommer virksomheten til gode? Refleksjoner??? Side 64

62 Neste samling utforming og implementering Forslag: Deler av første halvdel benyttes til presentasjoner/oppsummering fra arbeidet knyttet til 2. samling Presentasjon fra et par virksomheter «slik gjør vi risikovurderinger hos oss» erfaringsutveksling/spørsmål fra salen Resten benyttes til teori og praksis knyttet til utforming og implementering av tiltak, herunder Prosesskartlegging Rotårsaksanalyser Implementering av IK tiltak Side 65

63 Kort evaluering og læringspunkter Spørsmål? Innspill? Kommentarer? Læringspunkter? Hva bør vi justere i forhold til neste samling? Side 66

64 Takk for denne gang! Lykke til med internkontrollarbeidet! Neste samling 9. september Direktoratet for økonomistyring Side 67