Årsplan, del 1 Strandveien barnehage Felles del

Transkript

1 Verran kommune Årsplan, del 1 Strandveien barnehage Felles del ( 1. BARNEHAGEN VÅR 2. VISJON 3. MÅL 4. GENERELT 4.1 SPRÅKLIG KOMPETANSE 4.2 SOSIAL KOMPETANSE 4.3 OMSORG, LEK OG LÆRING 4.4 FAGOMRÅDENE 4.5 BARNS MEDVIRKNING 4.6 FORELDRESAMARBEID 4.7 OVERGANG BARNEHAGE SKOLE 4.8 PROSJEKT LIKESTILLING I BARNEHAGEN 4.9 EVALUERING

2 1. BARNEHAGEN VÅR. Strandveien barnehage er en 4- avdelings barnehage, med to avdelinger i Strandveien og to avdelinger i Bedehuset. Barnehagen har totalt 90 plasser for barn i alderen 0-6 år, barn under 3 år opptar to plasser hver. Barnehagens telefonnummer: Styrer: e-post: anders.lindstrom@verran.kommune.no Avd. Knektan: Avd. Kattongan: Avd. Spurvan: Turtelefon: Avd. Prestekragen: Åpningstider: Strandveien: kl Avd. Spurvan: kl Avd. Prestekragen Planleggingsdager: Barnehagen har 5 planleggingsdager i løpet av barnehageåret og disse dagene er barnehagen stengt. Se barnehageruta. Foreldremøter: møte i september og april. Se barnehageruta, månedsplan. 2

3 2. VISJON Strandveien barnehages visjon: LIVSGLEDE Strandveien barnehage skal være en god plass å være, leke og lære. Barn og voksne skal sammen skape store og små gleder i hverdagen. Sammen skal vi være nysgjerrige på livet, undre oss sammen og ta vare på hverandre. Hver og en av oss er unik og skal oppleve å bli verdsatt. 3

4 3. MÅL Lov om barnehager (barnehageloven) 1. Formål. Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling. Barnehagen skal bygge på grunnleggende verdier i kristen og humanistisk arv og tradisjon, slik som respekt for menneskeverdet og naturen, på åndsfrihet, nestekjærlighet, tilgivelse, likeverd og solidaritet, verdier som kommer til uttrykk i ulike religioner og livssyn og som er forankret i menneskerettighetene. Barna skal få utfolde skaperglede, undring og utforskertrang. De skal lære å ta vare på seg selv, hverandre og naturen. Barna skal utvikle grunnleggende kunnskaper og ferdigheter. De skal ha rett til medvirkning tilpasset alder og forutsetninger. Barnehagen skal møte barna med tillit og respekt, og anerkjenne barndommens egenverdi. Den skal bidra til trivsel og glede i lek og læring, og være et utfordrende og trygt sted for fellesskap og vennskap. Barnehagen skal fremme demokrati og likestilling og motarbeide alle former for diskriminering. Endret ved lov 19.desember 2008 nr 119 ( i kraft 1.aug 2010) 2. Barnehagens innhold. Barnehagen skal være en pedagogisk virksomhet. Barnehagen skal gi barn muligheter for lek, livsutfoldelse og meningsfylte opplevelser og aktiviteter. Barnehagen skal ta hensyn til barnas alder, funksjonsnivå, kjønn, sosiale, etniske og kulturelle bakgrunn, herunder samisk språk og kultur. Barnehagen skal formidle verdier og kultur, gi rom for barns egen kulturskaping og bidra til at alle barn får oppleve glede og mestring i et sosialt og kulturelt fellesskap. Barnehagen skal støtte barns nysgjerrighet, kreativitet og vitebegjær og gi utfordringer med utgangspunkt i barnets interesser, kunnskaper og ferdigheter. Barnehagen skal ha en helsefremmende og en forebyggende funksjon og bidra til å utjevne sosiale forskjeller. Departementet fastsetter en rammeplan for barnehagen. Rammeplanen skal gi retningslinjer for barnehagens innhold og oppgaver. Barnehagens eier kan tilpasse rammeplanen til lokale forhold. Med utgangspunkt i rammeplan for barnehagen skal samarbeidsutvalget for hver barnehage fastsette en årsplan for den pedagogiske virksomheten. Endret ved lov 18.juni 2010 nr 26 ( i kraft 1.aug 2010) 4

5 4. GENERELT: KVALITET, TRYGGHET OG RESPEKT Vi ønsker å utvikle en barnehage med god kvalitet for barn og voksne, en barnehage preget av at alle opplever trygghet og har respekt for hverandre. Årsplanen er et viktig redskap for å sikre faglig kvalitet i barnehagen. Her setter vi oss mål for arbeidet og beskriver hvordan vi sammen ønsker å nå disse målene. Vi jobber for å få til et tett samarbeid mellom avdelingene, og en helhetlig tenking på barns utvikling fra de begynner som småbarn, til de går ut fra Spurvan. Jmfr. Del2 progresjonsplan. PEDAGOGISK GRUNNSYN Det er den voksnes svar, oppmerksomhet, engasjement og veiledning som er med på å forme barnets utvikling. Personalet vil derfor legge vekt på å være interessert og undrende med barna. For oss voksne er det viktig å ta utgangspunkt i barnets perspektiv. Vi vil lytte til det barnet sier, både verbalt og nonverbalt, og møte dem på deres nivå. Vi skal vise forståelse og innlevelse i deres situasjon for at de skal kunne lære seg å sette seg inn i andres. Samværet mellom barna og oss voksne skal være preget av nysgjerrighet og undring, glede og humor, omsorg og empati. Ved å bekrefte barnas opplevelser viser vi at vi forstår hva de er opptatt av. Videre ønsker vi å hjelpe barna til å ta i bruk sine egne sanser, som syn, hørsel, smak, lukt og berøring. Barnehagehverdagen skal være preget av positive samhandlinger mellom voksne og barn. Vi voksne vil stimulere barna til å tenke selv, blant annet gjennom å la barna få innflytelse over sin egen hverdag. Samtidig skal de få erfaringer med det å ta ansvar for egne handlinger. For å sørge for at barnas trivsel og trygghet blir fremmet, følger vi en fast dagsrytme med innslag av selvstyrte aktiviteter. Vi vil oppmuntre barna til å prøve selv før de ber om hjelp av andre barn eller voksne. Det blir viktig for personalet å skape et positivt samspill i barnegruppen som er preget av lydhørhet, nærhet, innlevelse og evne og vilje til samspill. Dette fordi barna oftere er i samspill med andre barn enn voksne, og det enkelte barns trivsel i barnehagen er i stor grad avhengig av samspillet mellom barnet og barnegruppen. Barna skal få oppleve vennskap og ha noen å leke med. Viktige egenskaper som empati, kreativitet, åpenhet og en positiv selvoppfatning utvikles gjennom samspill med andre. Personalet vil arbeide for å støtte opp den sosiale læringen ved å være gode modeller for barna og samtidig gi positive tilbakemeldinger på prososial atferd, dvs. handlinger som har til hensikt å støtte, hjelpe eller være til nytte for andre. Barnehagen har utarbeidet en egen handlingsplan forebyggende arbeid mot mobbing. 5

6 4.1 SPRÅKLIG KOMPETANSE I følge rammeplanen skal barnehagen sørge for at alle barna får varierte og positive erfaringer med å bruke språket som uttrykk for egne tanker og følelser. Alle barn må få et rikt og variert språkmiljø i barnehagen, og personalet er viktige som språklige forbilder. Barnehagen vår bruker blant annet disse virkemidlene i arbeidet med språk: Snakkepakken: Alle Med: Språksprell: Et hjelpemiddel for å gi barnet et mer variert og avansert språk, bygd på tradisjonelle barneskattkulturer som eventyr, fabler, rim, regler og sanger. Observasjonsskjema som brukes til alle barn, registrerer 2 ganger i året. Pedagogisk opplegg som gjennom lek, stimulerer barns språkutvikling, med øvelser, bilder, rim og regler. TRAS: (Tidlig Registrering Av Språkutvikling) Observasjonsskjema som brukes for å følge med i språkutviklingen hos hvert enkelt barn. Der vurderes samspill, kommunikasjon, oppmerksomhet, språkforståelse, språklig bevissthet, uttale, ordproduksjon og setningsproduksjon. Dette sees i sammenheng og utviklingen følges over tid. HVERDAGSLIGE SAMTALER: i lek situasjon, av og påkledningssituasjon, stell, måltid, samlingsstund, turer m.m 4.2 SOSIAL KOMPETANSE Sosial kompetanse kan forklares som positiv samhandling med andre i ulike situasjoner. Barns sosiale kompetanse utvikles gjennom samspill med andre barn og voksne, kontinuerlig gjennom hele dagen, i alle situasjoner. Barna skal få like og varierte muligheter til å prøve ut samspill med andre. Evnen til å mestre balansen mellom det å ivareta sine egne behov og det å se andres behov er en viktig egenskap, og vil blant annet være sentral i arbeidet med å motvirke mobbing og diskriminering. Barnehagen har en egen handlingsplan for forebyggende arbeid mot mobbing. Det å forholde seg til andre er noe av det viktigste barna lærer i barndommen, og vennskap er en viktig brikke i den sosiale utviklingen. 6

7 Vi arbeider kontinuerlig med å ivareta enkeltbarnets og barnegruppens utvikling av sosiale ferdigheter. Personalet er viktige rollemodeller, og må derfor være seg bevisst egen væremåte. Samtidig som vi voksne er et viktig redskap til utvikling av barns sosiale kompetanse, er det ikke alt de kan lære av oss. Barns opplevelser og samspill seg imellom gir viktige og helt andre impulser. Forholdet mellom barn åpner i større grad for å eksperimentere med sosiale omgangsformer. De lærer å ta og opprettholde kontakt med jevnaldrende, utveksle ideer og samarbeide, og de opplever motsetninger og konflikter der de lærer å utsette egne ønsker og behov. Vi voksne er imidlertid til stede, i tilfelle barna trenger hjelp og støtte. For å bli sosialt kompetente individer, er det fem nødvendige ferdigheter barnet trenger: - å kunne ta og opprettholde kontakt med andre - å forstå andres perspektiver og roller - å vurdere problemer og løse konflikter - å tørre å stå imot gruppepress - å be om hjelp WEBSTER STRATTON Carolyn Webster Strattons De utrolige årene er et forebyggings- og behandlingsprogram for barn i alderen 0-12 år. Det består av ulike programmer rettet mot foreldre, barn og personale i barnehage og skole/sfo. Målet med programmet er å styrke voksnes kompetanse i forebygging og håndtering av atferdsproblemer i skoler og barnehager, samt å styrke samarbeidet mellom skole/barnehage og hjem. Programmet og arbeidsmåten bygger på 2 hovedprinsipper: 1. Positiv forsterkning og oppmerksomhet mot atferd vi vil ha mer av minimal fokus og oppmerksomhet mot atferd vi vil ha mindre av. 2. Endring av voksnes atferd for å endre barns atferd. Programmet baserer seg på en pyramidetenkning hvor grunnlaget legges i å vektlegge effektiv bruk av ros, positiv oppmerksomhet og belønningssystemer. Sentrale temaer er: 1 Bygging av positive relasjoner- bruk av leik, ros og positiv oppmerksomhet. 2 Motivering ved bruk av ulike belønningssystemer. 3 Hvordan fremme barnets sosiale og emosjonelle kompetanse. 4 Forebygging av atferdsproblemer gjennom proaktiv læring. 5 Redusering og håndtering av atferdsproblemer. Forskning viser til gode resultater ved bruk av programmet. Flere av de ansatte har gjennomført nødvendig skolering. Barnehagen jobber kontinuerlig med DUÅ (De utrolige årene). 7

8 WEBSTER STRATTONS LÆREPYRAMIDE: -Lytt til barna -Bruk tid på barna -Oppmuntre barna -Vis at du tror på barna -Tenk over hva du sier og ikke sier -Del dine tanker og følelser med barna 4.3 OMSORG, OPPDRAGELSE, LEK OG LÆRING OMSORG. Alle barn har rett til å bli møtt på en omsorgsfull måte. Deres møte med de voksne i barnehagen skal bidra til at barna føler seg verdsatt, trygg og anerkjent. For å kunne oppnå dette må de voksne være oppmerksomme og vise en åpenhet for det unike hos hvert enkelt barn. Samtidig kreves det at de voksne har evnen til å sette seg inn i barnas situasjon, og i samspill med barna evner å gi respons på barnas behov. Vi skal tilrettelegge for en trygg, morsom, læringsrik og inkluderende hverdag. Det er også et mål for oss at barna skal kunne gi hverandre omsorg gjennom å opptre inkluderende og empatisk. OPPDRAGELSE. Oppdragelse er en prosess i samspill med barna der voksne leder og veileder i grunnleggende spørsmål omkring barns vekst og utvikling. Hva må vi hver enkelt bidra med for at vi kan vokse opp i en trygg og rettferdig verden? Hva er rett og hva er galt? Hvilke sosiale regler gjelder i ulike situasjoner? Barna skal få hjelp til å forstå hvilke rammer som er akseptable og uakseptable i samvær med andre. Alt som har med oppdragelse å gjøre skal skje i nær forståelse med barnas hjem. ( Jf 1 i Lov om barnehager) 8

9 MÅL INNHOLD METODE De voksne skal se det unike i hvert enkelt barn, og på en trygg og omsorgsfull måte sette grenser Tilstedeværelse Observasjon Personalet er tilstede sammen med barna i hverdagen. Ta barna på alvor Bruke ulike observasjonsmetoder Barna skal få muligheten til å gi og ta imot omsorg Barnehagen har spesielt ansvar for barn som opplever omsorgssvikt. I hverdagen Gi barnet en trygg hverdag i barnehagen Foreldresamarbeid/samtaler Voksne som gode rollemodeller Være anerkjennende Gi tid og rom Være lyttende Være en trygg voksen Samtaler Veiledning Informasjon Faste rammer og rutiner LEIK Leiken er barnas hovedbeskjeftigelse. Det er jobben deres. Leiken er en grunnleggende faktor for barns trivsel, læring, vekst og utvikling. Gjennom leikaktiviteter frigjør barnet egne krefter, evner og anlegg. Fantasien får fritt spillerom, og barnet kan skape seg sin egen forståelse av hvordan verden er. Som en konsekvens at dette skal Strandveien barnehage bidra til at leiken får en fremtredende plass i barnas liv. Det er viktig for oss at barna får tid og rom til å leke, samt at de har spennende og lærerike materialer og leketøy å velge imellom. MÅL INNHOLD METODE Leken skal ha en fremtredende plass i barnehagen og det skal legges til rette for variert lek og frilek(selvbestemt lek) Tema arbeid prosjektarbeid Materiell God planlegging Tilegne seg kunnskap om de tema det jobbes med. Være aktive voksne Kombinere leik og læring Hjelpe de barna som trenger støtte for å komme seg inn i De voksne må være tilgjengelige for barna ved å støtte, inspirere og oppmuntre barna i deres lek. Alle barn skal få gode erfaringer og en opplevelse Voksne som skal være: Positive Kompetente Anerkjennende Lekende Nede på gulvet 9 leik med andre barn De voksne fordeler seg der barna er Den voksne hører og ser barna Være deltakende voksne Aktive og tilstedeværende voksne

10 av å mestre samspill med andre barn i lek Barnehagen bør ha varierte utfordringer og meningsfylte aktiviteter som er preget av glede, humor og kreativitet Barnehagen skal følge opp barn som holdes utenfor eller ødelegger andres leik Barns medvirkning Samlingsstund Hverdagen Sosialt samspill Voksne som ser barns behov og legger til rette. Anerkjennende og positive voksne God planlegging Være aktive og tilstedeværende voksne Være kreativ og spontan Kompetent personalet som kan om barns utvikling, og tilrettelegger for barna. Deltakende og observerende voksne. LÆRING Den viktigste læringsarenaen er leken. Barna lærer gjennom alt de opplever og erfarer, og begrepet livslang læring viser til at læring skjer hver dag, ulike plasser gjennom hele livet. Vi ønsker at barna skal utvikle en positiv holdning til egen læringsevne ved å oppleve mestring gjennom tilpassede oppgaver/aktiviteter og tilbakemeldinger fra voksne. Vi mener at de beste læreprosessene skjer når voksne samhandler med barna omkring det barnet er opptatt av og interessert i. Barnas egne interesser og spørsmål skal danne grunnlaget for undring, læringsprosesser og temaer i barnehagen. For at barna skal få nye spørsmål, erfaringer, opplevelser og oppgaver de kan vokse på så kreves det også at barnehagen legger til rette for formelle læringsaktiviteter. For å få gode læresituasjoner kreves det at de voksne er tilstede slik at vi kan være gode veiledere, tilretteleggere, kommunikasjonspartnere, støttespillere og inspirasjonskilder i barnas hverdag i barnehagen. 4.4 FAGOMRÅDENE I Rammeplanen står det at barnehagen skal gi barna grunnleggende kunnskap på sentrale og aktuelle områder. Hvordan man jobber med de ulike fagområdene, er opp til hver enkel barnehage. Det er naturlig at fagområdene går over i hverandre, og flere områder er ofte representert samtidig enten vi jobber med temaarbeid, leker eller er på turer. Rammeplanen for barnehagens innhold og oppgaver redegjør for barnehagens samfunnsmandat. Barnehagens innhold skal bygge på et helhetlig læringssyn, hvor omsorg, lek og læring er sentrale deler. Planen fremhever betydningen av voksnes holdninger, kunnskaper og ferdigheter til å møte, forstå og oppdra barn til aktiv deltakelse i et demokratisk samfunn. 10

11 Barnehagens faglige innhold er delt inn i sju fagområder: 1. Kommunikasjon, språk og tekst. - Tilegnelsen av det muntlige språket er helt sentralt i førskolebarnets utvikling. Det er viktig at både den nonverbale og den verbale kommunikasjonen er til stede. Vesentlige sider ved kulturoverføringen er også knyttet til språket, både muntlig og skriftlig. Det er viktig at vi voksne bruker språket aktivt i dagliglivet, men det viktigste er likevel samtalen. Det er viktig at voksne snakker med barna, og ikke til dem. I tillegg må man kunne leke med språket. Vi vil hjelpe barna til å få et godt talespråk ved å bruke mye tid til å snakke med barna enkeltvis og i grupper. Vi voksne skal være aktive lyttere og gi barna mulighet til å sette ord på sine tanker og følelser og fortelle om sine opplevelser. I tillegg skal barna lære seg å motta og tolke et budskap. Vi vil legge til rette for mye rollelek da dette er en aktivitet som stiller store krav til barnas evne til å uttrykke seg. 2. Kropp, bevegelse og helse. For førskolebarn er fysisk aktivitet og bevegelse forbundet med utvikling av motoriske ferdigheter, kroppsbeherskelse, koordinering av bevegelser og mobilitet. I lek erfarer barna kroppens muligheter, øver og prøver ut egne ferdigheter. Gjennom erfaring med egen kropp legges grunnlaget for kroppsbevissthet og selvkontroll. Vi ønsker å gi barna en fin variasjon av aktivitet og hvile. Barnehagen skal hjelpe barnet å tilegne seg gode vaner og få grunnleggende kunnskap om hvordan de kan ta vare på egen kropp, helse og velvære. Vi vil lære barna god hygiene. Dessuten ønsker vi å bidra til å gi barna et sunt kosthold. 3. Kunst, kultur og kreativitet. Gjennom erfaringer med kunst, kultur og estetikk skal barna få mulighet til både å få nye inntrykk og å uttrykke seg estetisk. De skal lære om ulike materialer, redskaper og teknikker. For barna er estetiske fag viktige redskap for sansing, opplevelser, eksperimentering, tenkning og kommunikasjon. Ut fra egne opplevelser vil barna skape sin egen kultur. Mye er lagt til rette for at barna skal få bruke sin fantasi og skaperglede til å uttrykke seg slik de selv ønsker. Vi voksne er til stede for å veilede og inspirere barna. Vi legger mest vekt på prosessen, og at opplevelsen barna får er viktigere enn antall ting som de får med hjem. 4. Natur, miljø og teknikk. - Vi ønsker først og fremst at barna skal få gode opplevelser i naturen. Dette vil i sin tur føre til at de vil verne om den. Barnehagen skal bidra til at barna får kunnskap om planter og dyr, forståelse for samspillet i naturen og mellom mennesket og naturen. Det er et mål at barna skal trives ute i naturen, uansett vær og føreforhold. 5. Etikk, religion og filosofi. - En av barnehagens oppgaver er å oppmuntre barna til å undre seg over de grunnleggende spørsmålene i tilværelsen. Vi ønsker å møte barnas undring, spørsmål 11

12 og tro med interesse og respekt. I tillegg skal vi videreformidle normer og verdier som er gjeldende i samfunnet. Vi skal være gode forbilder og inspirere barna til å ta vare på og respektere både seg selv og hverandre. Barn i konfliktsituasjoner skal få støtte og veiledning, slik at de lærer å finne gode løsninger og kan kompromisse. 6. Nærmiljø og samfunn. - Dette området tar for seg barns utvikling av identitet og kulturell tilhørighet gjennom samspill med mennesker og nærmiljø. Målet er at barna skal få tilhørighet til sitt lokalsamfunn samtidig som de utvikler forståelse og respekt for det mangfoldet som finnes i samfunnet. 7. Antall, rom og form. Barn er tidlig opptatt av tall og telling. De utforsker sin matematiske evner gjennom eksperimentering, lek og hverdagsaktiviteter. Vi ønsker å lære barna viktige matematiske begreper ved å være nysgjerrige og undre oss sammen med barna. Ved å utforske sammenhenger vil barna kunne lære seg logikken bak størrelser, antall, likheter og ulikheter. Arbeidet med fagområdene tilpasses barnas alder interesser, barnegruppens sammensetning og øvrige forutsetninger. Lærestoff, arbeidsmåter, utstyr og organisering må legges til rette med tanke på barns ulike behov. Hver avdeling utarbeider mål for sin avdeling innen de ulike fagområdene. Jmf. Del 2 progresjonsplanen. 4.5 BARNS MEDVIRKNING Barn i barnehagen har rett til å gi uttrykk for sitt syn på barnehagens daglige virksomhet. Barn skal få jevnlig mulighet til aktiv deltakelse i planlegging og vurdering av barnehagens virksomhet. Barns synspunkter skal tillegges vekt i samsvar med dets alder og modenhet. (Barnehageloven 3 Barns rett til medvirkning) Vi bruker dette som utgangspunkt for vår forståelse av hva barns medvirkning betyr og har utarbeidet 3 mål. Mål for barns medvirkning: 1) Voksne skal lytte til og observere barnets kroppslige og språklige signaler. 2) Voksne skal motivere barna til å ha egne meninger og tanker, og oppmuntre til å gi uttrykk for disse og treffe sine egne beslutninger. 3) Voksne skal gi barna opplevelse av å bli hørt, tatt på alvor og påvirke sin egen hverdag. 12

13 På småbarnsavdelingene fokuserer de på barnets kroppslige signaler og etter hvert på de språklige signalene. På storbarnsavdelingen er fokus på kroppslige og språklige signaler gjennom samtaler om det at barn også kan bestemme. I tillegg vil vi bruke bilder til å visualisere valgene og gi barna mulighet til å velge ut fra det. MEN det å ha medvirkning betyr ikke alltid at man får viljen sin!! Medvirkning i barnehagen handler om å gi barna muligheter til å påvirke sin egen hverdag og barnehagens felles liv. Det enkelte barn må ha innflytelse på både hva som skal skje og hvordan dette gjøres. Barna skal få oppleve at deres tanker og meninger noen ganger får konsekvenser. Å gi barn medvirkning forutsetter en god dialog mellom barna og oss voksne. Vi voksne må la oss påvirke og godta at barn selv kan ha synspunkter på hva de har behov for. Vi voksne jobber fortløpende med å evaluere tilbakemeldinger fra barna slik at vi kan legge best mulig til rette for dem. Å arbeide med barns medvirkning kan sees som et ledd i å utvikle barns sosiale kompetanse. Ved at barna utvikler en bevissthet rundt de små valg og avgjørelser som tas, og at de får erfaring med å prøve ut egne ideer i samarbeid med andre, gir et godt grunnlag for utvikling av identitet og selvfølelse. Ved å arbeide med barns medvirkning ønsker vi å tilrettelegge hverdagen slik at hvert enkelt barn får mulighet til å være delaktig ut fra eget mestringsnivå. De gis valg og muligheter ut ifra sitt ståsted. Vi vil gi barna mulighet til å velge hva de vil gjøre/leke og hvem de vil leke med FORELDRESAMARBEID Samarbeid mellom barnehage og hjem er viktig for kvaliteten på det arbeidet vi gjør i barnehagen. Den daglige kontakten ved bringing og henting gir anledning til å overbringe informasjon om hvordan barnet har det hjemme og i barnehagen. Det er viktig med tid til en liten prat i det daglige, men enkelte ganger er det vanskelig for personalet å få tid til alle og andre ganger er det ting som krever mer tid og ro. Derfor har vi foreldresamtaler. Vi gir tilbud om to foreldresamtaler i året, en på senhøsten og en på våren. Det er selvfølgelig mulig å avtale tid for samtale utenom dette. Foreldremøter har vi to ganger i året. Om høsten er det et informasjonsmøte. Møtet på våren skal brukes til tema som opptar oss, evaluering og diskusjoner. Kom gjerne med forslag til tema. 13

14 Vi ønsker at samarbeidet mellom barnehagen og hjemmet skal bygges på gjensidig tillit og respekt, hvor idealet er å skape et samarbeidsforhold der personalet og hjemmet gir hverandre råd, hjelp og støtte gjennom: o Den daglige kontakten Vi legger vekt på at den daglige kontakten ved henting og bringing skal gi mulighet for utveksling av informasjon som har betydning for barnet, slik at de skal ha det best mulig i barnehagen og hjemme. o Foreldresamtaler Det blir avholdt foreldresamtaler 1-2 ganger i året. Foreldresamtalene er jevnlige samtaler mellom personalet og foreldrene der man sammenligner inntrykk av barnets trivsel og utvikling og diskuterer barnets hverdag i barnehagen. Vi stiller oss også fleksible til at foreldre på eget initiativ tar kontakt med personalet dersom de føler behov for det. o Foreldremøte(r) Barnehagen vil innkalle til foreldremøte(r) i løpet av barnehageåret. Foreldermøtene er møter hvor personalet og foreldrene diskuterer barnehagens innhold og praktiske opplysninger som kan være nyttig for foreldrene å vite om barnas hverdag. o Sosiale sammenkomster I løpet av året arrangeres det foreldrekaffe på ettermiddagen der foreldre og personalet treffes over en kopp kaffe/te i hentetiden. Det blir lett servering. Rett før påske arrangeres det påskefrokost i barnehagen, og så avrunder vi året med en sommerfest og avslutning for barna som skal begynne på skolen. o Samarbeidsutvalget o Foreldreutvalget 4.7 OVERGANG BARNEHAGE - SKOLE I samarbeid med skole og hjem skal barnehagen tilrettelegge for en positiv og trygg overgang fra barnehage til skole. Felles plan for overgang barnehage skole som er gjeldende for hele kommunen: VERRAN KOMMUNE 14

15 PLAN FOR SKOLESTART TIDSPUNKT AKTIVITET INNHOLD ANSVARLIG HVEM DELTAR Oktober Melding fra barnehagene om elever som har store behov, og spesielle opplegg etter 5.7 Rapportere behovene skriftlig. Styrer i barnehagen Januar Fastsette datoer Fastsette datoer for innskriving, overføringsmøter, besøksdager m.m. Januar Januar Møte vedrørende barn med ressurs etter 5.7 Innkalling til innskriving av skolestarterne Gjennomgang av behov og planlegging av videre arbeid. Planlegge besøksdag for kontaktlærer. Bli kjent med skolen. Februar Innskriving Besøk i klasserommet, og bli kjent. Informasjon til foreldre. April Mai Mai Overføringsmøter Overføring av informasjon om skolestartere fra barnehage. Besøksdag for skolestartere, halv dag. Foreldremøte Besøksdag for skolestartere, halv dag. Leik ute og inne Forventninger til skolestart God skolestart. Leik ute og inne sammen med årets 1. klasse. 15 Rektor Malm skole Rektor Rektor Rektor Rektor Rektor Alle rektorer og styrere i Strandveien barnehage, Malmlia barnehage og Follafoss bh. Foreldre, barnehager, helsesøster, PPT, spesialpedagogisk koordinator, rektor, andre samarbeidsparter. Elev og foreldre. Elev Foreldre Kontaktlærer hvis kjent. Rektor Leder SFO Pedagogisk ledere i barnehagen, kontaktlærer eventuelt PPT og helsesøster Skolen sender invitasjon til barnet. Plan over datoer sendes barnehagene. Kontaktlærer Kontaktlærer for 1. klasse, samt kontaktlærer for årets 1. klasse.

16 Juni Besøksdag for skolestartere, hel dag. Leik ute og inne sammen med årets 1. klasse. 4.8 PROSJEKT: LIKESTILLING I BARNEHAGEN Barnehagepersonell. Kontaktlærer Kontaktlærer for 1. klasse, samt kontaktlærer for årets 1. klasse. Barnehagepersonell. Rammeplan for barnehage: Kap. 1.3:"Likestilling mellom kjønnene skal gjenspeiles i barnehagens pedagogikk. Barnehagen skal oppdra barn til å møte og skape et likestilt samfunn. Barnehagen skal bygge virksomheten sin på prinsippet om likestilling mellom de to kjønn. Både gutter og jenter skal bli sett og hørt, og de skal bli oppmuntret til fellesskap å delta i alle aktiviteter i barnehagen. Personalet må reflektere over sine egen holdninger til og samfunnet sine forventninger til gutter og jenter" Kap. 3: som omhandler de sju fagområdene, bli det presisert at personelt skal jobbe med likestilling mellom jenter og gutter og sørge for at begge kjønn får varierte utfordringer og like mye oppmerksomhet. 2 av 8 temahefter som er gitt ut sammen med rammeplanen omhandler likestilling. Lov om barnehager: 1 Formål: " Barnehagen skal fremme demokrati og likestilling og motarbeide alle former for diskriminering Verran kommune fikk etter søknad til et samarbeidsprosjekt med KUN(Senter for kunnskap og likestilling), innvilget skjønnsmidler fra Fylkesmannen. Med bakgrunn i dette ble Strandveien barnehage plukket ut til å delta i dette prosjektet. Barnehagen har utarbeidet en egen plan for prosjektet: " Likestilling i Strandveien barnehage Hvordan sørger vi for at begge kjønn får varierte utfordringer og like mye oppmerksomhet". Målet er at man skal bli motivert, få kunnskap, lyst og engasjement til å arbeide bevisst og aktivt med likestilling- og likeverds arbeid i barnehagen. Målet er at gutter og jenter skal ha like muligheter, betyr ikke at jenter skal bli gutter og omvendt, men det handler om muligheter til å delta i forskjellige aktiviteter, og at barn ikke tillegges egenskaper bare fordi de er gutter og jenter. At de får utnyttet sine evner og interesser uavhengig av kjønn. 16

17 4.9. EVALUERING/VURDERING Planlegging, dokumentasjon og vurdering. Rammeplanen for barnehagen slår fast at styrer har et særlig ansvar for å iverksette og lede barnehagens arbeid med planlegging, dokumentasjon og vurdering. Planlegging. Barnehagen skal ha en årsplan og hver avdeling har måneds/periodeplaner. Barnehagen har 5 planleggingsdager hvert barnehage år. Ca 10 personalmøter hvert barnehage år. Avdelingenes pedagogiske ledere og styrer har felles planleggingstid hver uke. Her ligger muligheter for å drøfte barnehagens pedagogiske målsettinger, evaluere arbeidet og planlegge det videre arbeidet. Hver avdeling har ukentlige avdelingsmøter. Det arrangeres minst 2 foreldremøter hvert år og 1-2 foreldresamtaler. Brukerundersøkelser Den daglige kontakten med foresatte. Dokumentasjon: Månedsrapporter fra avdelingene. Barnas perm Bilder Årsplan Månedsplaner Planer for språkmiljø og sosial kompetanseplan??? Kvaliteten i det daglige samspillet mellom mennesker i barnehagen er en av de viktigste forutsetningene for barns utvikling og læring. Barnegruppen og det enkelte barns trivsel og utvikling skal derfor observeres og vurderes fortløpende. Oppmerksomheten må både rettes mot samspillet barna imellom, mellom barn og personale og mellom barnehagens ansatte: Vi har valgt å organisere og gjennomføre arbeidet med evaluering/vurdering slik: Hva skal vurderes: Målene vi har satt for barns medvirkning og de sju fagområdene. Rutiner, dagsrytme og hverdagsaktiviteter. Samarbeid i ulike former. 17

18 Hensikten: Øke kvaliteten. Bevisstgjøring. Legge til rette for videre planlegging. Hvem: Personalet. Barna. Foreldrene. Samarbeidsutvalget. Hvem/hvordan: Personalet: Evaluering av månedsplanene. Halvårsevaluering av planer og mål. Kontinuerlig evaluering av hverdagen. Barna. Kontinuerlig observasjon. Samtaler/barneintervju. Foreldrene. Daglig kontakt. Foreldresamtaler. Foreldremøter. Brukerundersøkelse. Samarbeidsutvalget. Fastsettelse av årsplanen. Kontaktorgan mellom foreldre og barnehage. 18

19 19