Møteinnkalling. Saksliste

Transkript

1 Møteinnkalling Utvalg: Utvalg for miljø og plan Møtested: Formannskapssalen Møtedato: Tid: 19:00 18:00 Tema: Småhusbestemmelsene 19:00 Møtestart Forfall meldes på tlf / eller til Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. Saksnr. Tittel 25/19 Pilotering av idrettsbuss Saksliste 26/19 Ny forskrift om vann- og avløpsgebyrer i Oppegård kommune 27/19 Kommuneplan for Nordre Follo Samfunnsdel og Arealdel Oppegård 2. gangs behandling 28/19 Detaljregulering for Skolebakken - Kolbotnveien 6, Skolebakken 2 og Ormerudveien 1A, 1B og 3A- 2.gangs behandling 29/19 Endring av områderegulering for Mastemyr næringspark Kolbotn, 25. april 2019 Kjell G. Pettersen (s) utvalgsleder

2 Sak 25/19 Sakspapir Dato: Utvalg Møtedato Saknr Utvalg for miljø og plan /19 Formannskapet /19 Sbh: Beate Nygård Ark: N02 19/ Sak 25/19 Pilotering av idrettsbuss Vedlegg: KLIMASATS- Søknad om midler til Klimasatsing i kommunene - Pilot Idrettsbuss Rådmannens innstilling: 1. Oppegård kommune ser fram til å være med å utvikle bestillingstjenesten for idrettsbusser i samarbeid med Ruter og Kolbotn idrettslag. 2. Oppegård kommunes søknad om klimasatsmidler til prosjektet støttes. Sammendrag Ruter ønsker å videreutvikle bestillingstransport som et fleksibelt alternativ til personbiltrafikk, og har valgt ut Oppegård kommune som område for testing av bestillingstransport innenfor idrett. Planen er å starte opp en pilot med idrettsbusser i løpet av I dette arbeidet ønsker Ruter å samarbeide med Oppegård kommune og Kolbotn idrettslag, for å finne en optimal løsning for piloten. Kommunen sendte i februar inn søknad om midler til Miljødirektoratets tilskuddsordning Klimasats. I søknaden ba kommunen om kr til mobilisering og markedsføring av piloten. I søknaden er det lagt inn egeninnsats i form av arbeidstimer i kommune/idrettslag tilsvarende søknadssummen. Svar på søknaden forventes i slutten av juni. Det er et vilkår at tiltaket det søkes om midler til er politisk forankret. Bakgrunn for saken og eventuelle partsinteresser Oppegård kommune, sammen med Kolbotn idrettslag (KIL), tok høsten 2018 kontakt med Ruter for å diskutere muligheten for en pilot med minibusstransport til trening for barn og unge i kommunen. Ruter har gode resultater fra andre steder hvor de har testet ut piloter med idrettstransport, deriblant i Bærum kommune. Her har Stabæk Fotball og kommunen samarbeidet med Ruter om minibusstransport fra skoler til fotball-sfo på Nadderud fem dager i uken. Evalueringen har vist betydelig nedgang i antall barn som fraktes/hentes med bil. I februar 2019 ble det klart at Ruter ønsker å gå videre med en pilotering av en bestillingstjeneste for idrettsbusser i Oppegård, i samarbeid med KIL og Oppegård kommune. Piloten går ut på å tilby minibusstransport på bestilling for barn, unge og voksne som skal på trening, først og fremst i Sofiemyr idrettspark. Det er fortsatt tidlig i planfasen og det er ikke besluttet omfang eller eksakt tjenestemodell for piloten. Tanken er imidlertid å ha en flåte med minibusser tilgjengelig på Side 2 av 38

3 Sak 25/19 ettermiddag/kveldstid innenfor et område der mange av idrettslagets medlemmer bor, men der det er forholdsvis få bussavganger. Ved hjelp av en app kan minibussene enkelt bestilles og med rask responstid frakte passasjerer trygt til trening i Sofiemyr idrettspark og hjem igjen. Foreløpig ser det ut til at billettkostnaden blir den samme som for øvrig kollektivtransport, men billettyper og priser er ikke helt fastsatt ennå. Tanken er imidlertid at billetten/reisekortet også skal kunne benyttes på vanlig kollektivtransport (og vice versa). På denne måten ønsker man å motivere til kollektivreiser også til andre aktiviteter og reisemål. I Kolbotn ILs medlemsundersøkelse høsten 2018 svarte hele 74 % at de kjører bil til trening. Henholdsvis 7 % og 8 % svarte at de syklet eller gikk, mens under 4 % svarte at de benyttet buss/tog. Undersøkelsen viser at det er stort potensial for å gjøre noe med barn og unges reisevaner til/fra trening i Oppegård. Selv om vi vet at en forholdsvis høy andel av den voksne befolkningen i kommunen reiser kollektivt til jobb, ser vi at når det kommer til barnas fritidsaktiviteter er bilen førstevalget. Ruter er ansvarlig for piloten, men ønsker et tett samarbeid med kommune/idrettslag for å komme frem til optimal løsning. I første fase blir det viktig å få innhentet informasjon fra medlemmene om ønsker/behov/betalingsvillighet, dagens reisemønster, samt optimalisering av tilbud i forhold til treningstider/kapasitets topper ved idrettsanlegget mm. Deretter blir det viktig for kommune/idrettslag å bidra til mobilisering og markedsføring av tjenesten. Målet er at piloten kan starte opp høsten 2019, men det vil avhenge av at kartlegging og planlegging gjennomføres uten forsinkelser. Foreløpig er det planlagt at piloten skal vare i 10 måneder som tilsvarer ca. to sesonger. Selve bestillingstransporten vil driftes av Ruter og deres datterselskap Konsentra. Piloten kan deles inn i følgende faser: Fase 1: Ruter utvikler sin tjenestemodell. Kolbotn IL og Oppegård kommune bidrar med kartlegging og informasjonsinnhenting, samt lokalkunnskap. Fase 2: Mobilisering og markedsføring av tjenesten: Ruter, Kolbotn IL og Oppegård i fellesskap. Fase 3: Pilotering i 10 måneder. Eventuelle behov for justering av modell (omfang geografisk/tidsmessig). Fase 4: Evaluering (i tillegg til mindre evalueringer underveis) Hjemmelsgrunnlag Ikke aktuelt Konsekvenser o Økonomiske og administrative konsekvenser Ruter er ansvarlig for piloten og vil dekke alle driftsutgifter. Driftsutgiftene vil avhenge av hvor stort omfang piloten får. Foreløpig har Ruter gjort et anslag på kr. 6,5 millioner (pilotering i 10 måneder). I tillegg kommer utgifter knyttet til planlegging, prosjektledelse og administrasjon. Ruter har foreløpig estimert at piloten kan gi billettinntekter på ca. 2,4 millioner. For at kommunen skal kunne bistå noe i arbeidet med å markedsføre og mobilisere piloten, har kommunen søkt om kr i tilskudd fra Miljødirektoratets tilskuddsordning Klimasats. Søknadsfristen var , og det forventes svar på søknaden i slutten av juni Det er et vilkår at tiltaket det søkes om midler til er politisk forankret. Side 3 av 38

4 Sak 25/19 Klimasatsordningen krever at søker stiller med 50 % egenfinansiering i form av egeninnsats eller egne midler. Man har allerede tatt høyde for en viss egeninnsats i kommune og idrettslag i forbindelse med utviklingen av piloten og samarbeidet med Ruter. Egeninnsats godtgjøres med kr 600 per time, dvs. at kr vil utgjøre 250 arbeidstimer eller mellom 6 og 7 ukesverk. o Konsekvenser for folkehelse Bedre transportløsninger som gjør det enklere å komme seg til og fra trening, kan føre til at flere trener både oftere og kanskje innenfor flere aktiviteter enn tidligere. I sum vil dette kunne bidra til å redusere folkehelseutfordringer i vår kommune. Et viktig aspekt ved piloten er at idrettsbussen ikke «stjeler» passasjerer fra de som normalt sykler eller går til trening. De som bor i nærheten av Sofiemyr idrettsanlegg forventes å fortsette med å sykle/gå til trening. Det planlegges at bestillingstjenesten for idrettsbussen vil være tilgjengelig i boligområder med en viss avstand til Sofiemyr og der det er et begrenset busstilbud fra før. o Konsekvenser for miljø Målet med piloten er å teste nye fremtidige transportløsninger som kan få flere til å velge buss som reisemåte og på den måten redusere biltrafikk og klimautslipp. I tillegg håper man å kunne bevisstgjøre barnas foreldre/familie om miljøvennlig transportløsninger, der barn og foreldre ser og lærer at det er enkelt og trygt å kjøre buss. Medlemsundersøkelsen til KIL viser at det er stort potensial for å gjøre noe med barn og unges reisevaner til/fra trening i Oppegård. Reduksjonen i klimagass er i første omgang knyttet til færre biler på strekningen fra de utvalgte boligområdene og til Sofiemyr idrettspark. En minibuss vil kunne erstatte opptil 12 personbiler ved full kapasitetsutnyttelse. At billetten/reisekortet på idrettsbussen også kan brukes på annen kollektivtransport vil forhåpentligvis bidra til at flere velger å reise kollektivt også til andre aktiviteter og reisemål. o Konsekvenser for barn og unge Piloten retter seg særlig mot barn og unge og foreldre i tidsklemma. Forhåpentligvis kan piloten legge til rette for at flere barn og unge får mulighet til å være med på idrettsaktiviteter, nettopp fordi man løser transportutfordringer i hverdagen. Piloten kan således bidra til økt inkludering av barn og unge i idretten. En viktig effekt av prosjektet er også å bidra til gode kollektivvaner for barn og unge tidlig i livet. Barn og unge formes tidlig, og piloten kan være med å bevisstgjøre barn og foreldre om miljøvennlige transportformer. Vurderinger, alternativer og begrunnelser Ruter ønsker å videreutvikle bestillingstransport som et fleksibelt alternativ til personbiltrafikk. I prosjektet ønsker man å teste et helautomatisk og heldigitalisert planleggings og bestillingssystem. Idrettsbuss piloten er nyskapende og tidligere ikke testet i samme skala og tjeneste. Teknologien som skal testes ut er samme teknologi som har blitt benyttet av Kolumbus i Sauda s «Hent meg» modell, men vil her benyttes i et annet tjenestekonsept, i et annet geografisk og demografisk område og i større skala. Side 4 av 38

5 Sak 25/19 Målet med piloten er å teste nye fremtidige transportløsninger som kan redusere biltrafikk og få flere til å velge buss som reisemåte. Med en idrettsbusspilot, spesielt rettet mot barn og unge og deres fritidsaktivitet, håper man å gjøre det mer attraktivt å ta buss, redusere biltrafikken og skape gode kollektivvaner for barn og unge tidlig i livet. Utover å ha en positiv betydning for klimautslippet ved at flere tar buss, vil det også være gunstig med tanke på parkeringstilgjengeligheten ved Sofiemyr idrettsanlegg. Særlig gjelder dette underveis i byggeperioden, da det forventes at enkelte parkeringsplasser kan bli utilgjengelig i perioder. Det er beregnet at det nye idrettsanlegget ved Sofiemyr vil ha over 2000 brukere innom i løpet av en ettermiddag/kveld. De fleste brukerne av anlegget vil være barn og unge som ikke kjører bil selv, og det er vesentlig å få til et godt kollektivtilbud til disse utøverne. Mobilisering og markedsføring av piloten blir viktig for å få mange til å benytte seg av tilbudet, og her spiller kommune og idrettslag en viktig rolle. Hensikten med en pilot er å lære, og forhåpentligvis vil kunnskap og erfaring som Ruter, Kolbotn IL og Oppegård kommune tilegner seg, kunne overføres til andre kommuner/idrettslag som har liknede transportbehov. Anbefaling Rådmannen anbefaler at Oppegård kommune blir med og gjennomfører Ruters planer om en pilot med bestillingstjeneste for idrettsbuss i Oppegård. Søknaden om klimasatsmidler støttes. Lars Henrik Bøhler rådmann Ellen Wibe kommunalsjef Side 5 av 38

6 Sak 26/19 Sakspapir Dato: Utvalg Møtedato Saknr Utvalg for miljø og plan /19 Formannskapet /19 Kommunestyret / Sbh: Randi Aamodt Ark: / Sak 26/19 Ny forskrift om vann- og avløpsgebyrer i Oppegård kommune Vedlegg: 1. Forslag til ny forskrift Rådmannens innstilling: Ny forskrift om vann- og avløpsgebyrer i Oppegård kommune vedtas. Saksutredning: Sammendrag Formannskapet vedtok i møte , sak 103/18, at abonnementsgebyret skal være likt for alle abonnenter tilknyttet kommunalt vann- og avløpssystem, slik at det ikke lenger skal være tre separate avgiftsområder. For å kunne gå bort fra dagens ordning med tre avgiftsområder, mente rådmannen at det var nødvendig med en endring av gjeldende forskrift om vann- og avløpsgebyrer. Rådmannen foreslo å ta ut innledningen i forskriften hvor kommunen deles i tre avgiftsområder. Videre foreslo rådmannen å sikre at kommunestyret kan fastsette vann- og avløpsgebyrer mer enn én gang per år. En forskriftsendring krever at formannskapet først legger endringsforslagene ut på høring. Etter høringsrunden må de aktuelle endringene vedtas av kommunestyret. Forslaget til endret forskrift ble behandlet av Formannskapet Den ble deretter sendt på høring , og høringen ble annonsert i Oppegård avis 10. januar med høringsfrist 21. februar. Det har ikke kommet inn noen høringsuttalelser. Rådmannen foreslår derfor at det forslaget til endret gebyrforskrift vedtas uten endringer. Bakgrunn for saken og eventuelle partsinteresser Gjeldende forskrift om vann- og avløpsgebyrer i Oppegård kommune ble vedtatt av kommunestyret Kommunen ble da delt i tre avgiftsområder: 1) Strekningen fra ilandføring av sjøledninger på Bålerud til påkoblingspunkt ved Mastemyr, 2) eiendommer som ligger innenfor områdereguleringen for Bålerud, Rødsten og Bekkensten og 3) resten av kommunen. Siden vann- og avløpsanlegget på Svartskog ikke er ferdig, har ingen ennå betalt avgift i områdene 1 og 2. Side 6 av 38

7 Sak 26/19 I sak 103/18 den vedtok formannskapet blant annet følgende i vedtakspunkt 8: «Abonnementsgebyret skal være likt for alle abonnenter tilknyttet kommunalt vann- og avløpssystem, uavhengig om de tilhører område 1, 2 eller 3 slik de er definert i Oppegård kommunes forskrift om vann- og avløpsgebyrer. Endringen gjøres gjeldende fra Det forutsettes at det kun skal være én gebyrsone når forskriften revideres. Kommunestyrets vedtak i sak 61/14 av , pkt. 1 b) oppheves». Forslaget til ny forskrift ble sendt på høring med høringsfrist Det har ikke kommet noen høringssvar. Hjemmelsgrunnlag Forskriften som trådte i kraft fra deler kommunen i tre avgifts/selvkostområder, se innledningen i forskriften. Dette innebærer at årsgebyr (abonnementsgebyr og forbruksgebyr) og tilknytningsgebyr må være i tråd med selvkost innenfor det enkelte område. Verken det nye årseller tilknytningsgebyret for område 3 (resten av kommunen) kan derfor «subsidiere» et annet område. Forskriftens 5 lyder slik: «Størrelsen på gebyrene fastsettes årlig av kommunestyret, og trer i kraft fra det tidspunktet som kommunestyret bestemmer.» Reglene om forskrifter følger av forvaltningsloven (fvl.) kapittel VII. I fvl. 37 er det gitt regler om utredningsplikt, forhåndsvarsling og uttalelser fra interesserte. Disse reglene gjelder også ved endring av forskrifter. Konsekvenser Den største konsekvensen av endringen er at abonnentene på Svartskog likevel ikke må betale hele investeringskostnadene for det nye kommunale vann- og avløpsanlegget. For de abonnentene som bor innenfor det som i dagens forskrift er definert som avgiftsområde 3, vil endringen bety noe økte kostnader, i størrelsesorden 100 kr per abonnent i 2019 (gitt at tilknytningsgebyret øker til kr), siden kostnadene for anlegget på Svartskog i henhold til det nye forslaget i stedet skal betales av alle abonnentene i kommunen. Reduksjon fra tre til ett gebyrområde vil redusere administrasjonens tidsbruk, siden det blir færre selvkostområder å holde orden på. Rådmannens vurderinger For å kunne operere med like gebyrer i hele kommunen, er det en forutsetning at de reelle kostnadene enten er helt like i samtlige områder eller at områdene samles i ett avgiftsområde. For å kunne gjennomføre formannskapets vedtak av , anbefaler rådmannen å endre forskriften. Rådmannen har anbefalt å endre både innledningen i forskriften og 5. Avgiftsområder Rådmannen foreslår å oppheve den innledende bestemmelsen om tre ulike avgiftsområder. Etter dette vil man stå igjen med hele kommunen som ett avgiftsområde. Kravene til selvkost vil dermed gjelde kommunen som helhet, med den følge at kostnadene knyttet til utbyggingen av vann og avløp på Svartskog skal betales av alle abonnentene. Gebyrfastsetting På grunn av at gebyrene skal fastsettes årlig, har rådmannen anbefalt at kommunestyret fastsetter gebyrer to ganger for 2019: Én gang før jul 2018 og da i tråd med selvkost i de ulike områdene, og til sist i tråd med at hele kommunen etter forskriftsendringen blir ett område. Det siste selvsagt under forutsetning av at kommunestyret vedtar å endre forskriften. Side 7 av 38

8 Sak 26/19 For å sikre at kommunestyret kan fastsette gebyrer to ganger i løpet av et år, har rådmannen anbefalt en mindre endring i forskriften 5. Forslag til ny ordlyd: «Størrelsen på gebyrene fastsettes av kommunestyret en eller flere ganger per år, og trer i kraft fra det tidspunktet som kommunestyret bestemmer.» Ikrafttredelse Rådmannen foreslår at den nye forskriften trer i kraft , for å gi tid til kunngjøring på Lovdata. Fra samme dato oppheves gjeldende forskrift av Rådmannen gjør oppmerksom på at det skal vedtas en ny forskrift om vann- og avløpsgebyrer for Nordre Follo. De beskrevne endringene vil derfor kun bli gjeldende i en overgangsperiode. Fristen for å vedta nye forskrifter for den nye kommunen er , se sammenslåingsforskriften 3. Anbefaling Rådmannen anbefaler at den nye forskriften, som er likelydende med den som ble lagt fram for behandling av formannskapet , vedtas. Lars Henrik Bøhler rådmann/kommunalsjef Ellen Wibe kommunalsjef Side 8 av 38

9 Sak 27/19 Sakspapir Dato: Utvalg Møtedato Saknr Eldrerådet /19 Rådet for mennesker med funksjonsnedsettelse /19 Administrasjonsutvalget /19 Levekårsutvalget / Utvalg for miljø og plan /19 Formannskapet /19 Kommunestyret / Sbh: Anne Holten Ark: / Sak 27/19 Kommuneplan for Nordre Follo Samfunnsdel og Arealdel Oppegård 2. gangs behandling Vedlegg: 1. Kommuneplan for Nordre Follo Samfunnsdel 2. Kommuneplan for Nordre Follo Arealdel Oppegård 2a Arealdel Oppegård tekstdel 2b Arealdel Oppegård plankart og temakart 2c Arealdel Oppegård planbestemmelser 3. Sammendrag av innkomne høringsuttalelser med rådmannens kommentar 4. Notat Endringer i Samfunnsdelen og felles arealdel tekst 5. Notat Endringer i plankart 6. Notat Endringer i planbestemmelser 7. Arealinnspill konsekvensutredning med revidert ROS-analyse 8. Oppsummering fra gjestebud med rådmannens kommentar 9. Protokoll fra meklingsmøte hos Fylkesmannen i Oslo og Viken Vedlegg som ikke følger saken: Innkomne høringsuttalelser i fulltekst ligger tilgjengelig på kommunens nettside. Rådmannens innstilling: 1. Kommuneplan for Nordre Follo Samfunnsdel vedtas. 2. Kommuneplan for Nordre Follo Arealdel Oppegård - tekstdel, plankart og planbestemmelser, datert , vedtas. 3. Rådmannen gis fullmakt til å gjøre redaksjonelle rettelser i dokumentene. Side 9 av 38

10 Sak 27/19 Saksutredning: Sammendrag Kommuneplanen er kommunens langsiktige plan og overordnede styringsdokument. Planen skal legges til grunn for samfunnsutvikling, utvikling av kommunal virksomhet og samhandling med andre myndigheter og aktører i lokalsamfunnet. Arealdelen med planbestemmelser legger premisser for fysisk planlegging og er juridisk bindende. Kommuneplanen har vært lagt ut til offentlig ettersyn i perioden til , med forlenget frist for enkelte parter til Det har kommet inn i alt 125 høringsuttalelser til planen. Rådmannen har gått gjennom og vurdert alle høringsuttalelsene. På bakgrunn av høringsuttalelser, innsigelse fra Fylkesmannen i Oslo og Viken og samordning med Ski kommune anbefaler rådmannen enkelte endringer i kommuneplanen. Rådmannen legger med dette fram forslag til ny kommuneplan for Nordre Follo kommune for perioden Samfunnsdel og Arealdel Oppegård. Rådmannen anbefaler at planen vedtas. Bakgrunn for saken og eventuelle partsinteresser Felles kommunestyre for Ski og Oppegård vedtok i mai 2017 at arbeidet med å rullere kommuneplanene for de to kommunene skulle organiseres som et felles prosjekt. I juni 2017 varslet begge kommuner oppstart av planarbeidet og la forslag til felles planprogram ut på høring. Planprogrammet ble vedtatt i formannskapet i Oppegård og kommunestyret i Ski i november Som grunnlag for utarbeidelse av planforslaget har det vært en politisk drøfting og behandling av sentrale temaer i planarbeidet. Politiske utvalg i Ski og Oppegård behandlet våren og tidlig høst 2018 utkast til samfunnsdel, prinsipper for fastsettelse av langsiktig grønn grense/prioriterte utbyggingsområder, kriterier for vurdering av arealinnspill, parkeringspolitikk og plan for medvirkningstiltak. Høringsutkast til ny kommuneplan ble behandlet i formannskapet i Oppegård og lagt ut på høring og offentlig ettersyn i perioden til Det ble gitt en forlenget høringsfrist til for eiere som er berørt av nye bestemmelser om kulturminner og kulturmiljø. Ski kommune har parallelt gjennomført høring av kommuneplan for Nordre Follo, delplan Ski. Etter høringsrunden har administrasjonen i Ski og Oppegård samordnet sin behandling av høringsuttalelser og legger fram et omforent forslag til endringer i samfunnsdelen. Det har i høringsperioden kommet inn i alt 125 høringsuttalelser til kommuneplan Nordre Follo, delplan Oppegård. Alle uttalelser ligger tilgjengelig i fulltekst på kommunens nettside. Vedlagt saken følger rådmannens sammendrag og kommentar til samtlige uttalelser. Medvirkning og innspill til planarbeidet i tidlig fase Som oppstart av arbeidet med samfunnsdelen av kommuneplanen og som innspill til en visjon for Nordre Follo, inviterte de to kommunene høsten 2017 til flere arbeidsverksteder. Kommunestyrene og ansatte i de to kommunene, barn og unge og næringsliv deltok i ulike verksteder og drøftet hva det er viktig å ta vare på når vi bygger en ny kommune og hva vi ønsker å være stolte av i Nordre Follo i framtiden. Innbyggere ble utfordret til å invitere venner og/eller familie til såkalte gjestebud Side 10 av 38

11 Sak 27/19 for å diskutere en visjon for den nye kommunen. Nærhet til «alt»: natur, by og kulturtilbud gikk igjen hos mange av de involverte i visjonsprosessen. På bakgrunn av visjonsarbeidet vedtok fellesnemnda i juni 2018 visjon for Nordre Follo kommune: Nordre Follo nær og nyskapende Gjennom planprogrammet ble grunneiere og utbyggere invitert til å komme med forslag til endret arealbruk som innspill til kommuneplanarbeidet. Ved fristens utløp hadde det kommet inn 11 forslag til endret arealbruk i Oppegård kommune. I tillegg har kommunen som grunneier lagt inn forslag til endret arealbruk. Høringsperioden Høringsforslaget er sendt statlige og fylkeskommunale myndigheter, nabokommuner, grunneiere i kommunen, lokale organisasjoner, lag og foreninger. Forslaget er gjort tilgjengelig på biblioteket i Kolben, Toppenhaug seniorsenter, i Oppegård rådhus og på kommunens nettsider. I høringsperioden er det gjennomført tre åpne møter, ett på Fløysbonn, ett på Oppegård Grendehus og ett i rådhuset med særskilt invitasjon til grunneiere som berøres av nye bestemmelser om kulturminner og kulturmiljø. Planforslaget er behandlet i Ungdomsrådet og i et felles møte for Barn og unges kommunestyre i Oppegård og Barne- og ungdomsrådet i Ski. Innbyggere, lag og organisasjoner har vært invitert til å arrangere gjestebud for å drøfte kommuneplanens satsingsområder. Det er levert inn innspill fra 10 gjestebud i Oppegård. Disse er sammenfattet i vedlegg. Innkomne uttalelser og innsigelser Rådmannen har vurdert hver enkelt uttalelse faglig og opp mot kommuneplanforslagets målsettinger. Sammendrag av høringsuttalelser med rådmannens kommentar følger vedlagt. Høringsuttalelsene kommer fra: offentlige myndigheter/instanser (10 stk), råd, lag og organisasjoner (27 stk), grunneiere og utbyggere (88 stk) Det ble fremmet to innsigelser til planen, begge fra Fylkesmannen i Oslo og Viken. Innsigelsene var knyttet til endring av arealformål fra bolig til næring på område B7, Fløysbonn, og endring av arealformål fra grønt til bolig/tjenesteyting på område BT3, Horgenjordet i Oppegård syd. Det ble gjennomført mekling hos Fylkesmannen i Oslo og Viken Protokoll fra meklingen følger som vedlegg til saken. Konklusjoner fra meklingen: Område B7 Fløysbonn Sofiemyr Fylkesmannens klima- og miljøvernavdeling trekker sin innsigelse til området. Område BT3 Horgenjordet Innsigelsen trekkes under forutsetning av at flomveien og det støyutsatte området tas ut av planen. For område B7 Fløysbonn betyr dette ingen endring fra høringsforslaget. For område BT3 Horgenjordet er meklingsresultatet fulgt opp slik at arealet ikke ligger innenfor flomvei og rød støysone. Arealet er derfor redusert fra ca kvm til ca kvm. Det er utført en egen konsekvensutredning og ROS-analyse for det nye arealet, BT3. Side 11 av 38

12 Sak 27/19 Sentrale temaer i høringsuttalelsene og rådmannens vurdering Rådmannen viser til kommentar til hver enkelt av uttalelsene, men presenterer her noen av de mest sentrale temaene som opptar mange av høringsinstansene. Uttalelser fra regionale myndigheter og Oslo kommune Regionale myndigheter uttrykker tilfredshet med planforslaget som de mener i all hovedsak følger opp nasjonale og regionale forventninger. Fylkesmannen, fylkeskommunen og Bane Nor berømmer kommunen for å ha tatt ut arealer som er vurdert å være i strid med regional plan for areal og transport i Oslo og Akershus. I tillegg til Fylkesmannens to innsigelser til BT3 Horgenjordet og B7 Fløysbonn, anbefaler Statens vegvesen at området BT3 tas ut av planen av hensyn til støy og flomrisiko, og Bane Nor fraråder at området B7 omdisponeres til bolig på grunn av avstanden til jernbanen. Oslo kommune er fornøyd med at flere områder er tatt ut av kommuneplanen, men mener at flere områder bør tas ut, for eksempel Li gård, Volvomaskintomta (B10) og Fløysbonn (B7). Rådmannen vil peke på at hovedtyngden av boliger i Oppegård ligger innenfor bybåndet med korte avstander til tog og høyfrekvente busstraseer. Ny utbygging er forventet å skje innenfor disse områdene. Ca 2400 av 2800 boliger i planperioden er forventet å komme innenfor de prioriterte utbyggingsområdene, dvs over 85 % av forventet vekst. Barn og unges interesser Barn og unge har gjennom Ungdomsrådet og Barn og unges kommunestyre (og Barne- og ungdomsrådet i Ski) gitt signaler om hva som er viktig for dem. Innspillene handler om arenaer for meningsytring og fokus på å gi alle barn og unge samme muligheter uavhengig av familiens økonomi. Barn og unge har videre klare oppfatninger om hva som er viktig for å bidra til trygge oppvekstforhold og hva som bidrar til utrygghet for barn unge. Rådmannen anbefaler å ta inn enkelte nye formuleringer i samfunnsdelen for å følge opp innspillene fra barn og unge. Endringsforslagene er vist i vedlegg 4 og er markert med rød tekst i samfunnsdelen. Vekst og boligutvikling Mange av høringsuttalelsene tar opp temaet vekst og stiller spørsmål ved nødvendigheten av å vokse og realismen i befolkningsprognosene. Rådmannen legger til grunn at det fortsatt er forventet en vekst i Osloregionen, og at det er gitt nasjonale og regionale føringer for at den største delen av veksten skal skje i prioriterte vekstområder, nær kollektivknutepunkt og i bybåndet. Dette skal bidra til effektiv bruk av arealer og redusere behovet for bilbruk. Det er i kommunens framskrivinger lagt inn en boligbygging på ca 200 boliger i Oppegård. Dette er samme ambisjonsnivå som i gjeldende kommuneplan, men høyere enn det som faktisk har vært bygd i perioden , da snittet har ligget på 140 boliger per år. Rådmannen mener at framskrivingen for kommende tiårsperiode er realistisk, ettersom den bygger på utbygging av områder som i stor grad allerede er regulert og der boligbygging til dels er igangsatt (Myrvoll, Greverud, Kolbotn). Den største andelen av veksten i Nordre Follo er ventet å skje i Ski sentrum, Langhus og Vevelstad. Etter 2030 er det ventet en utflating av veksten i Oppegård. Mer enn at vekstambisjonene er vesentlig endret, er det et nytt utbyggingsmønster som ligger til grunn for boligbyggingen i regionen. Kommunene har i stadig sterkere grad gått fra å bygge ut arealkrevende eneboligfelt til å bygge mer konsentrert nær eksisterende sentra og kollektivknutepunkt. Dette er en strategi som totalt sett reduserer nedbyggingen av grønne områder og dyrka mark, og bidrar til lavere transportvekst enn tidligere feltutbygging. Fortetting og transformasjon er imidlertid krevende prosesser som i sterkere grad berører de som allerede bor i kommunen. Det må legges stor vekt på å ivareta gode møteplasser, grønne områder og forbindelser, kulturminner og stedsidentitet. Fortettingen bidrar også til at flere bor i støyutsatte Side 12 av 38

13 Sak 27/19 områder. Det blir viktig å følge trafikkutviklingen og effekten av nye mobilitetsløsninger på transportmønsteret og dermed på støy og bokvalitet i fortettingsområdene. Rådmannen ser det i denne forbindelse som svært bekymringsfullt at Bane Nor påpeker at det ikke jobbes med å finne ny trase for godstransport som i dag går på Østfoldbanen. Dette kommer i sterk konflikt med den boligfortettingen kommunene gjennomfører i tråd med nasjonale og regionale føringer. Grønnstruktur og omdisponering av arealer Mange av høringsuttalelsene er opptatt av bevaring av grønne områder, naturmangfold og nærrekreasjonsområder. Som pekt på ovenfor, er et konsentrert utbyggingsmønster det som totalt sett reduserer nedbyggingen av grønne arealer. Rådmannen kan imidlertid se at økt tetthet øker presset på den tettsedsnære grønnstrukturen og de små grønne lungene, samt øker verdien av de gjenværende arealene. Dette er også bakgrunnen for at rådmannen anbefaler å ta ut noen utbyggingsarealer etter høringen (se nedenfor). For å øke bevisstheten om de tettstedsnære grøntområdene, vil rådmannen anbefale en kartlegging og sikring av disse, som supplement til den kartleggingen og verdsettingen av større friluftslivsområder som allerede pågår. Generelt vil rådmannen påpeke at det i forslag til ny kommuneplan er tatt ut betydelige arealer som i gjeldende plan ligger som utbyggingsformål. Grønne områder er slik sett gitt høyere prioritet enn i gjeldende kommuneplan. Når vi ser bort fra Svartskogområdet, omdisponeres ca 64 dekar fra utbyggingsformål til grønt i høringsforslaget, mens ca 6 dekar som i gjeldende plan er grøntområde, er foreslått omdisponert til utbyggingsformål. Det er utbyggingsområdene på Rikeåsen og Ødegården skog som er redusert sammenlignet med gjeldende kommuneplan, mens nye områder i Lokes vei og Horgenjordet er lagt inn til utbyggingsformål. I tillegg til dette er et areal på ca 1400 dekar på Svartskog foreslått omdisponert fra utbyggingsformål til landbruk-, natur- og friluftsformål (LNF). Til sluttbehandling anbefaler rådmannen en ytterligere reduksjon av areal til utbyggingsformål med ca 20 dekar. Kulturminner og kulturmiljøer Formannskapet i Oppegård vedtok i februar 2015 at temaet kulturminner skal styrkes og utvides ved rullering av kommuneplanen. I vedtaket heter det: «Gjennom de generelle bestemmelsene til kommuneplanens arealdel knyttes det juridisk bindende bestemmelser til hensynssonene for kulturmiljø» (formannskapet sak 3/15). I sak til formannskapet ble det vurdert ulike måter å løse behovet for en kulturminneplan på. Som en videreføring av arbeidet i den eksisterende temaplanen for kulturminner og gjeldende kommuneplan, anbefalte rådmannen å innlemme kulturminner som en del av kommuneplanen. I tråd med anbefalinger i saken er det gjort nye registreringer og verdivurdering av kulturminner i byggesonen. Det er lagt inn hensynsoner med bestemmelser og retningslinjer som skal ivareta bevaringsverdige bygninger og kulturmiljøer. Mange av de berørte eierne er i sine høringsuttalelser kritiske til de restriksjonene som er lagt på eiendommene gjennom kommuneplanens bestemmelser og retningslinjer. Rådmannen kan se at nye bestemmelser og retningslinjer for eiendommer med hensynssone kulturminner og kulturmiljø kan oppleves som en belastning for den enkelte eier. Restriksjonene vurderes imidlertid å gi en svært begrenset innskrenking av råderetten og vurderes som nødvendige dersom kommunen skal ivareta sin fysiske kulturhistorie. Endringer i kommuneplanen etter høring Alle forslag til endringer på bakgrunn av høringsuttalelser er omtalt i vedlegg 3. I tillegg er alle endringer presentert i tabellform i vedlegg 4 til 6. Endringer er innarbeidet i dokumenter og Side 13 av 38

14 Sak 27/19 plankart. I dokumentene er endringer vist i rød skrift, med mindre det er snakk om redaksjonelle endringer, eller endringer som følger av endringer i arealformål. Endringer i kommuneplanens samfunnsdel og arealdel felles tekst Rådmannen anbefaler enkelte endringer i kommuneplanens samfunnsdel for å imøtekomme høringsuttalelser og samordne Ski og Oppegårds dokumenter. Rådmannen viser til vedlegg 4 og til tekst markert i rødt i kommuneplanens samfunnsdel og arealdel tekst. Endringer i kommuneplanens arealdel tekst Oppegård Rådmannen anbefaler i tillegg å gjøre endringer i teksten i arealdelen som følger av anbefalte endringer i plankart og bestemmelser omtalt nedenfor. Endringer i planbestemmelser Rådmannen anbefaler endringer i planbestemmelser for å imøtekomme høringsuttalelser og samordne Ski og Oppegårds dokumenter. Rådmannen viser til oversikt i vedlegg 6. I tillegg anbefaler rådmannen å gjøre endringer i planbestemmelsene som følge av anbefalte endringer i plankart omtalt nedenfor. Endringer i arealformål og plankart Rådmannen anbefaler endringer i arealformål for å imøtekomme høringsuttalelser til planen. Rådmannen viser til kommentarer til høringsuttalelser og oversikt over endringer i vedlegg 5. Endringene er lagt inn i plankart datert Endring av arealformål i forhold til høringsutkast: 1. Arealformål bolig ved Ødegården skog reduseres for å imøtekomme innspill om å ta vare på grønnstruktur og områder for naturmangfold. BT1 endres til formål grønnstruktur og BT2 får en ny avgrensing som vist på plankart. 2. Arealformålet i Dalsveien 22a og 24 endres til formål grønnstruktur - friområde for å imøtekomme innspill fra beboere og velforening i området. 3. Rikeåsen to alternativer rådmannen innstiller på alternativ 1 (lagt inn i plankart og bestemmelser) Alt 1 Området opprettholdes med boligformål med noen nye føringer Alt 2 Området felt B1 tas ut av planen og formålet endres til landbruk-, natur- og friluftsformål (LNF) 4. Sentrumsformål utvidelse av sentrumsformål i Fjellveien og Ormerudveien tas ut av planen. Gjeldende kommuneplan med boligformål videreføres. 5. Arealformål bolig felt Horgenjordet, BT3, reduseres for å imøtekomme innsigelse fra Fylkesmannen i Oslo og Viken. Virkninger av planen og hjemmelsgrunnlag Kommuneplanen er hjemlet i plan- og bygningsloven Kommuneplanen skal ha en samfunnsdel med handlingsdel og en arealdel. Planen legges til grunn for lokal samfunnsutvikling, utvikling av kommunal virksomhet og samhandling med andre myndigheter og lokalsamfunnet. Arealdelen med plankart og planbestemmelser legger premisser for fysisk planlegging og er juridisk bindende. Handlingsdelen av kommuneplanen innarbeides i handlingsprogram og årsbudsjett. Side 14 av 38

15 Sak 27/19 Ny kommuneplan for Nordre Follo vedtas av kommunestyrene i Ski og Oppegård. Det er lagt til grunn at kommunene vedtar en likelydende felles samfunnsdel for Nordre Follo og at dette blir et sentralt styringsdokument inn i den nye kommunen. Det er utarbeidet felles føringer for arealdelen og felles generelle planbestemmelser. Tekst og planbestemmelser som er knyttet til geografiske områder, er utarbeidet separat for de to kommunene og legges fram til behandling gjennom en arealdel for Oppegård og en arealdel for Ski. Dokumentene er gitt følgende betegnelser: Kommuneplan Nordre Follo Samfunnsdel Kommuneplan Nordre Follo Arealdel Oppegård (behandles kun av Oppegård kommunestyre) Kommuneplan Nordre Follo Arealdel Ski (behandles kun av Ski kommunestyre) Etter sammenslåing i 2020 vil de vedtatte arealdelene fungere som delplaner for de geografiske områdene som tidligere var Ski og Oppegård kommuner. Delplanene er bygd på felles hovedgrep for utbyggingsmønster, felles arealstrategier og føringer gitt i regional plan for areal og transport for Oslo og Akershus. Behovet for en ny rullering etter 2020 vil bli vurdert i planstrategi for Nordre Follo som legges fram for det nye kommunestyret. Inntil en ny kommuneplan er vedtatt av kommunestyret for Nordre Follo kommune, vil de to delplanene være styrende for arealbruk innenfor sine geografiske områder. Rådmannens anbefaling Rådmannen vurderer at rulleringen av kommuneplanen har vært gjenstand for en grundig prosess i et tett samarbeid mellom Ski og Oppegård kommuner. Planen viderefører gjeldende strategier for fortetting og sentrumsutvikling. Satsingsområder for Nordre Follo kommune har blitt valgt ut etter flere arbeidsverksteder og innspill fra barn og unge, organisasjoner og næringsliv. Planen bygger på den kunnskap kommunen sitter på om nye forutsetninger, føringer og utfordringer. Det er gjort en grundig vurdering av alle innkomne høringsuttalelser, og rådmannen har anbefalt noen endringer i planen på bakgrunn av innspill, innsigelser og samordning med Ski kommune. Rådmannen vurderer at planen er i tråd med nasjonale og regionale føringer. Rådmannen legger med dette fram forslag til ny kommuneplan for Nordre Follo kommune for perioden Samfunnsdel og Arealdel Oppegård. Rådmannen anbefaler at planen vedtas. Lars Henrik Bøhler rådmann Monica Lysebo kommunalsjef Side 15 av 38

16 Sak 28/19 Sakspapir Dato: Utvalg Møtedato Saknr Utvalg for miljø og plan /19 Formannskapet /19 Kommunestyret / Sbh: Anna Lina Toverud Ark: L12 17/ Sak 28/19 Detaljregulering for Skolebakken - Kolbotnveien 6, Skolebakken 2 og Ormerudveien 1A, 1B og 3A- 2.gangs behandling Vedlegg: 1. Samlet saksfremstilling, første gangs behandling i UMP Forslag til reguleringsplan med: a. Plankart vertikalnivå 1 datert b. Plankart, vertikalnivå 2 datert c. Reguleringsbestemmelser datert d. Planbeskrivelse datert e. Illustrasjonsplan datert f. Materialitet og fasader datert Skolebakken- redegjørelse for endringer etter høring datert Sol- og skyggediagrammer 5. Merknader etter offentlig ettersyn 6. Forslagsstillers oppsummering og kommentar til merknadene 7. Brev fra Statens vegvesen datert Brev fra NVE datert Risiko og sårbarhetsanalyse datert Vedlegg som ikke følger saken: 1. Miljøoppfølgingsplan datert Skredvurdering datert Rådmannens innstilling: 1. Detaljregulering for Skolebakken vedtas med følgende endringer etter offentlig ettersyn: 3.8 Støy i anleggsperioden Presisering av bestemmelsen: Følgende støygrenser skal gjelde målt utenfor rom med støyfølsom bruk Side 16 av 38

17 Sak 28/19 Endring av tidspunkt for når det er tillatt med støyende grunnarbeid: Kl. 19 er endret til kl Parkeringsplasser for bil Tilføyelse: Parkeringsanlegget skal utformes på en kriminalitetsforebyggende måte Plassering og høyder Bestemmelsen om høyder er endret fra: Tillatt maks kotehøyder på bebyggelsen er angitt på plankartet. Fra mønet skal takflatene skrå mot gesims med minimum høydeforskjell på 1,0 m mot nord og 2,5 m mot sør. Til: Gesimshøyder er vist på plankartet: Bygg 1 kan ha maks gesims 122,0 i sør og 125,5 mot nord og maks mønehøyde 126,5. Bygg 2 skal ha maks gesims 122 i sør og 127 mot nord og maks mønehøyde 129. Bygg 3 (søndre) skal ha maks gesims i sør og maks gesims mot nord og maks mønehøyde 129,0. Bygg 3 (nordre) skal ha maks gesims mot sør og 127,5 mot nord og maks mønehøyde129,0. Det tillates ikke takoppbygg over maks. mønehøyde. Utover gesims avsatt for sydlig og nordlig fasader på byggene, kan gesimsen for østre og vestre fasade stedvis gå over avsatt gesimskote i plan. Dette for å sikre takform som vist i vedlegg «Materialitet og fasader». Gesimsen for østre og vestre fasade skal ikke overstige avsatt maks mønehøyde.takform over regulert gesims skal følge prinsippet vist i vedlegget «Materialitet og fasader». 7.5 Restriksjonssone mot Rikåstunnelen (H190) Endret til: Innenfor restriksjonssonen til Rikåstunnelen er det ikke tillatt med noen inngrep uten at det er gitt tillatelse fra Statens vegvesen Innenfor byggegrensen mot fv. 152 Rikåstunnelen er det ikke tillatt med arbeider og tiltak som kan medføre rystelser eller på annen måte skade tunnelen eller tunnelinnredningen. Ved bygging innenfor byggegrensen mot Rikåstunnelen skal det gjennomføres en risikovurdering i henhold til Statens vegvesens håndbøker og prosedyre godkjent av Statens Side 17 av 38

18 Sak 28/19 vegvesen. Risikovurderingen skal forelegges Statens vegvesen til uttalelse før det gis rammetillatelse. 2. Vedtaket er fattet i medhold av plan- og bygningsloven Saksutredning: Sammendrag Detaljregulering for Skolebakken fremmes nå til annen gangs behandling. Forslaget legger til rette for et boligområde med blokker og et næringslokale for forretning/kontor og tjenesteyting med tilhørende uteområder og parkeringskjeller. Det legger også til rette for fortau og bussholdeplass i Ormerudveien, torg og av- og påsettingslomme for Kolbotn skole mot Kolbotnveien. Boligarealet fordeles i fire lameller rundt et skjermet gårdsrom for ca. 120 leiligheter og minimum 1000m 2 forretning/kontor/tjenesteyting. Næringsarealet ligger i første etasje ut mot offentlig gate. Eiendommen er i dag bebygget med 3 eneboliger, et næringslokale, parkering og snuplass for buss. Planforslaget ble vedtatt lagt ut til offentlig ettersyn av utvalg for miljø og plan , med frist for uttalelse Før utleggelse ble parkeringsbestemmelsene endret i tråd med vedtaket om å sette av et antall parkeringsplasser til offentlig bruk. Det har kommet inn i alt 14 merknader til planen. Rådmannen foreslår noen endringer i planforslaget etter gjennomgang av merknadene. Endringene gjelder: Byggehøyder gesimshøyder og tilhørende planbestemmelse om takform og maks. høyde. 3.8 Støy i anleggsperioden presiseringer vedr støy i anleggsfasen og innskjerping av tillatt arbeidstid ved støyende anleggsarbeider Restriksjonssone Rikeåstunnelen. Skjerping av kravene slik at bygningsarbeid ikke volder skade på Rikeåstunnelen. Planforslaget er revidert slik at det for områdereguleringens felt BFKT3 er i samsvar med områdereguleringen og at det i B5 er et avvik på 0,5 meter fra områdereguleringens krav til gesimshøyde. Det er gjort lignende tilpassinger i andre detaljreguleringer innenfor områdereguleringen. Hovedgrepet med fire lameller i nord-sørgående retning er beholdt. Bakgrunn for saken Utvalg for miljø og plan gjennomførte første gangs behandling av planforslaget , og fattet følgende vedtak: Forslag til detaljregulering for Skolebakken, planident , datert , legges ut til offentlig ettersyn i 6 uker. Vedtaket er fattet i medhold av plan- og bygningsloven I reguleringsbestemmelsene innarbeides at det skal settes av et antall parkeringsplasser til offentlig bruk. Side 18 av 38

19 Sak 28/19 Oppfølging av UMPs vedtak ved første gangs behandling UMP vedtok endringer i planforslaget som ble innarbeidet før offentlig ettersyn: I reguleringsbestemmelsene innarbeides at det skal settes av et antall parkeringsplasser til offentlig bruk. I dialog med forslagsstiller supplerte rådmannen planforslagets parkeringsbestemmelser med: Minst 5 parkeringsplasser skal gjøres offentlig tilgjengelig etter klokken 17:00 på hverdager og etter kl.0700 på lørdager og helligdager. Etter offentlig ettersyn er det lagt til ytterligere et ledd til bestemmelsen: Parkeringsanlegget skal utformes på en kriminalitetsforebyggende måte. I behandlingen av detaljregulering for Kolbotn skole ble rådmannen bedt om å gå i nærmere dialog med Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne i Oppegård for å diskutere løsninger og tilgang til Kolbotn skole med flerbrukshallen, for alle, via kollektivknutepunkter. Administrasjonen deltok i rådets ordinære møte den Siden planområdet for Kolbotn skole ikke omfatter hele strekningen fra kollektivholdeplass til fleridrettshallen, lovte Rådmannen å følge opp problemstillingen i tilgrensende detaljregulering for Skolebakken. Mulighetene for å gjøre Skolebakken-snarveien mellom Kolbotnveien og Kolbotn terrasse universelt tilgjengelig er begrenset av frihøyden på adkomsten til sameiet Kolbotn terrasse og tilgjengelig areal. Gangveien vil bli 105 meter + reposer fra Kolbotnveien (kote 105) til brua (kote 112) over adkomsten til sameiet for å tilfredsstille kravet til 1:15. Denne forbindelsen er derfor ikke mulig å gjøre universelt tilgjengelig uten store konsekvenser for sameiet Kolbotn terrasse eller utbyggingsmulighetene på «banktomta». Det er imidlertid enkelt å imøtekomme kravet til stigningsforhold i Ormerudveien frem til Kolbotn terrasse og opp til Skolebakken. Planforslaget Nedenfor gjengis hovedtrekkene i planforslaget. For utfyllende beskrivelse vises det til planbeskrivelsen og vedlegg som redegjør for de arkitektoniske endringene i prosjektet. Planforslaget omfatter de felt som i områdereguleringen for Kolbotn sentrum er benevnt B5 og BFKT3 med tilhørende trafikkområder. Det legges til rette for utvikling av næringsvirksomhet ut mot hhv. Kolbotnveien og Ormerudveien. Boligdelen av prosjektet vil bestå av fire leilighetsbygg med inntil 120 leiligheter. Bebyggelsen er plassert slik at det skapes sammenhengende gårdsrom med sekvenser av forskjellige uteoppholdsareal fra syd til nord. Bebyggelsen er utformet med tanke på å få flest mulig tosidige leiligheter og slik at de mindre, ensidige leilighetene blir liggende mot vest. Takformen vil være asymmetriske saltak, som både skal bidra til å skape tilhørighet til omkringliggende bebyggelse og være en arkitektonisk variasjon i et bygningsmiljø der flate tak på ny bebyggelse så langt har fått dominere. Planforslaget samler adkomst til planområdet i én adkomst fra Ormerudveien, felles med Kolbotn terrasse. Det legges til rette for etablering av en bussholdeplass (kantsteinstopp) i Ormerudveien. Parkering legges i kjelleren, i tre plan som trappes for å følge terrenget. Antall parkeringsplasser følger kravene i områdereguleringen med 0,8-1,2 plasser pr. boenhet og 0,7-1,9 parkeringsplasser pr 100 m 2 BRA næring. Totalt utgjør parkeringsplasskravet parkeringsplasser for bil. Krav til Side 19 av 38

20 Sak 28/19 sykkelparkering er knyttet til BRA, med min. 1,5 plass pr 35 m 2 BRA (tilsvarer minste tillatte størrelse for leilighet), 1 plass pr 100m 2 kontor og 1 plass pr årsverk for tjenesteyting. Planforslaget legger til rette for en av- og påsettingslomme til bruk for Follo Ren og Kolbotn skole i Kolbotnveien og en trappefri forbindelse opp til Kolbotn terrasse mot skolen. I følge trafikkanalysen forventes det en svært begrenset endring i biltrafikken, men antall gående og syklende vil øke. Trafikkendringen vil ikke endre trafikkavviklingen i de nærmeste kryssene i Skiveien. Det er knyttet rekkefølgekrav til opparbeidelse av torg, gang- og sykkelvei og offentlige trafikkanlegg. Før igangsetting av første tiltak innenfor planområdet skal det være etablert en av- og påsettingsmulighet med fast dekke for brukere av Kolbotn skole i Kolbotnveien og det skal være gjort tiltak for trygg ferdsel opp Skolebakken til Kolbotn terrasse. Innkomne merknader Offentlige myndigheter og virksomheter 1. NVE NVE fremmer innsigelse til planen inntil det er dokumentert at sikkerhet mot kvikkleireskred er ivaretatt i henhold til NVEs veileder 7/2014 og byggteknisk forskrift TEK Rådmannens kommentar Det er utarbeidet et geoteknisk notat som konkluderer med at områdestabiliteten er i orden, og NVE trakk innsigelsen i brev av Fylkesmannen i Oslo og Viken Fylkesmannen samordner innsigelser som fremmes innenfor sitt myndighetsområde og skal påse at innsigelser fra øvrige statlige fagetater er tydelig forankret i lov, forskrift eller retningslinjer. De har vurdert høringsuttalelsen fra NVE, og har ikke funnet grunn til å avskjære innsigelsen. Fylkesmannen forutsetter at Oppegård kommune følger opp innsigelsen og samarbeider med NVE om å finne en løsning. Fagetaten har da myndighet til å trekke innsigelsen. Rådmannens kommentar Se kommentar til merknaden fra NVE. 3. Akershus fylkeskommune Fylkesrådmannen viser til Regional plan for areal og transport i Oslo og Akershus. Planens mål er å sikre et arealeffektivt utbyggingsmønster som støtter opp felles mål for regionen om at vekst i persontransport skal tas med kollektivtransport, gange og sykkel. Fylkesrådmannen slutter seg til innsigelsen fra Statens vegvesen Region øst, og forutsetter at planbestemmelsene 7.5 endres i henhold til innsigelsen. Rådmannens kommentar Side 20 av 38

21 Sak 28/19 Se kommentar til merknaden fra Statens vegvesen. 4. Statens vegvesen Statens vegvesen har fremmet innsigelse til planforslaget. Planforslaget sikrer ikke at det blir tatt nødvendige hensyn til Rikåstunnelen. I merknadsbrevet foreslår de selv reguleringsbestemmelser som vil sikre deres interesser som vegeiere. Rådmannens kommentar Rådmannen har revidert reguleringsbestemmelsene i henhold til ønske fra Statens vegvesen, og innsigelsen er frafalt i brev av Follo REN IKS Follo REN har sett igjennom planforslaget, og konstaterer at deres innspill gitt i planprosessen er ivaretatt. Rådmannens kommentar Rådmannen tar merknaden til etterretning 6. Fortum Fortum viser at området ligger innenfor konsesjonsområdet for fjernvarme, og anbefaler at det stilles krav til at nye bygg over 1000 m 2 bygges med vannbåren varme for det totale termiske varmebehovet og at det tilknyttes fjernvarmenettet. Rådmannens kommentar Rådmannen viser til 3.9 i forslaget til reguleringsbestemmelser. I tråd med plan- og bygningsloven kan det gis unntak fra tilknytningsplikt til fjernvarmeanlegg dersom det kan dokumenteres at alternative energiløsninger er klima- og miljømessig bedre enn fjernvarme, jfr. PBL Private parter 7. Børge Syvertsen Merknadshaver er positiv til fortetting i Kolbotn sentrum, forutsatt at det stilles krav til prosjektene. Prosjektene må gi noe tilbake til omgivelsene, og ikke bare være opptatt av å sikre interne kvaliteter. I Skolebakkenprosjektet brytes områdereguleringens bestemmelser for å kunne maksimere antall salgbare leiligheter på bekostning av trivsel og gatemiljøet i sentrum, ifølge merknadshaver. Kommunen må vurdere innkomne merknader og bearbeide prosjektet med særlig fokus på å trekke høydene ned med tydelig variasjoner mellom blokkene, bedre henvendelse mot Ormerudveien og overholdelse av byggegrensene og forbedring av balkongløsningene. Side 21 av 38

22 Sak 28/19 Rådmannens kommentar Se Rådmannens vurdering. 8. Wenche Jevnaker Jevnaker protesterer mot utbyggingen. Hun mener blokkene blir for høye, for tette og at det blir for mye folk og trafikk i området. Hun er bekymret for at det blir plagsom byggestøy i mange år fremover - det er på tide å roe ned utbyggingen og beholde noe av det gamle Kolbotn. Rådmannens kommentar Planforslaget bygger på områderegulering for Kolbotn sentrum. Denne planen legger til rette for fremtidig utvikling av Kolbotn, både for utbygging og utvikling av grøntområder, torg og gater. Planen ivaretar det man i denne prosessen identifiserte som viktige identitetsskapende elementer og funksjoner på Kolbotn. Planforslaget for Skolebakken er redusert i høyden, men det er fremdeles anledning til å bygge like mye. Tettheten og den trafikken det genererer, er vurdert i områdereguleringen for Kolbotn sentrum, vedtatt Områdereguleringen tar vare på mange av kvalitetene i dagens Kolbotn, og legger rammer for at disse kvalitetene, som for eksempel Kolbotnvannet, i større grad blir tilgjengelig for alle. 9. Inger-Johanne og Erik Bjørånesset Bjørånesset er enig i at planforslaget støtter opp under de tre hovedmålene for Kolbotn sentrum, men er uenig i at planforslaget i hovedtrekk er i tråd med denne planen. Grepet med sammenhengende gårdsrom fra nord til syd, sol på utearealer og materialbruk er tiltalende. Planforslaget argumenterer likevel for dårlig til å tillate avvik fra områdereguleringen når det gjelder høyden på felt BFKT3. Det er forståelig at konseptet med terrassert bebyggelse mot øst er forlatt, men de er ikke overbevist om at det å øke høyden i felt BFKT3 fra 5 til 7 etasjer er riktig. Konsekvensene met tanke på sol/skygge er mangelfullt utredet. Gesimshøydene må vurderes på nytt og justeres slik at de samsvarer med områdereguleringen. Merknadshaver mener endringene er av en slik art og omfang at de ikke faller inn under dispensasjonsbestemmelsene i plan- og bygningsloven. Rådmannens kommentar Se avsnittet Rådmannens vurdering Merknadshaver henviser til dispensasjonsbestemmelser i plan- og bygningsloven. Dispensasjon er et begrep som benyttes i byggesaksbehandlingen når en utbygger ønsker å gjøre noe som er i strid med vedtatt plan og ikke utarbeider en ny reguleringsplan som omhandler avviket. I denne saken utarbeides en ny reguleringsplan. 10. Tove Parker Parker mener at det må være bygget og påbegynt tilstrekkelig med leiligheter i Kolbotn sentrum nå til å imøtekomme statlige føringer for fortetting ved kollektivknutepunkter. Det er ingen angrefrist på utbyggingen når den er gjennomført, og det som nå planlegges vil ikke gjøre sentrum mer Side 22 av 38

23 Sak 28/19 attraktivt. Det bør gjøres plass til flere åpne samlingssteder i sentrum, til glede for alle kommunens innbyggere. Parker mener det i stedet for leiligheter bør bygges sykehjem nær kollektivknutepunktene. Det vil gjøre det enklere for pårørende å holde kontakten med sine kjære. Avslutningsvis minner Parker på at de som allerede bor i området må bli bedre ivaretatt i anleggsperioden, særlig med tanke på støy. Rådmannens kommentar Når det gjelder spørsmålet om utvikling av Kolbotn sentrum vises det til rådmannens kommentar til merknad nr. 8. Rådmannen forstår bekymringen når det gjelder bygge- og anleggsaktiviteten som ligger foran oss i Kolbotn sentrum. For beboere i Kolbotn terrasse, Ormerudveien og deler av Fjellveien vil det uunngåelig bli ulemper i forbindelse med utbygging av Skolebakken og Kolbotn skole. Det er rådmannens ønske at disse to prosjektene i størst mulig grad bygges ut samtidig slik at det raskt kan bli roligere igjen i denne delen av sentrum. I reguleringsbestemmelsene er det en skjerping av grenseverdiene for anleggsstøy for langvarig arbeider. Skolebakken-utbyggingen vil pågå lenger enn 6 mnd., og det innebærer en skjerping av støykravene med 5 db. Rådmannen legger inn en presisering om at støykravet gjelder utenfor rom med støyfølsom bruk. Basert på den senere tids behandling av detaljreguleringer i kommunen endres tidsbestemmelsen for støyende arbeider til kl.08-17, slik at det blir like forhold for alle som bygger i tettbygd strøk. 11. LPO arkitekter på vegne av naboeiendom Kullebund Gård LPO mener at planforslaget avviker så mye fra områderegulering og kommuneplan at det burde vært konsekvensutredet ihht forskrift om konsekvensvurdering, og at planforslaget ikke tilstrekkelig utreder konsekvensene ved de endringer som er gjort når det gjelder: - Byggegrenser mot Ormerudveien - Byggehøyder - Forholdet til kulturminnet Kullebund gård Rådmannens kommentar Paragraf 12-3 (3) i pbl. sier at «private planforslag må innholdsmessig følge opp hovedtrekk og rammer i kommuneplanens arealdel og foreliggende områdereguleringer.» Rådmannen mener planforslaget innholdsmessig følger opp hovedtrekk og rammer i gjeldende planer. Planforslaget inneholder samme utbyggingsvolum og de samme formålene som er satt i områdereguleringen. Rådmannen mener derfor dette ikke faller inn under forskriftenes krav til konsekvensutredning. Områdereguleringen gjelder foran kommuneplanen der det er motstrid mellom disse siden det er den sist vedtatte planen som gjelder. For områdereguleringene felt BFKT3 er det ikke gitt føringer i områdereguleringen for utforming av bebyggelsens hovedvolum. Planforslaget er justert ned til gesimshøyde 122 mot Kolbotnveien og er innenfor totalhøyden som tillates i områdereguleringen. Kullebund gård ligger i et pressområde, og det er fra eiendommen skilt ut større utbyggingsområder, Side 23 av 38

24 Sak 28/19 også i den senere tid. Omfanget av utbygging på «Banktomta» og oppover Ormerudveien er fastsatt i områdereguleringen. Rådmannen mener hensynet til kulturminnevernet er avklart i denne planen. 12. Sameiene Kolbotn terrasse 5-7,9,1, 17-19, 23, Merknadshaver påpeker at planforslaget bryter med områdereguleringen. Planforslaget vil, etter merknadshavers oppfatning, gi et lite trivelig miljø, både for beboere og for omgivelsene. De vil sterkt advare mot en løsning der offentligheten gis tilgang til parkeringskjelleren. De har selv dårlig erfaring med at fremmede tar seg inn i garasjeanlegget. Sameiene har sin adkomst gjennom Skolebakken-prosjektet, og fremsetter i merknaden ønsker til hvordan denne skal utformes. De ber også om en redegjørelse for hvordan adkomsten vil bli tatt vare på i byggetiden. I byggetiden må utbyggingen skje på en slik måte at det ikke er til hinder eller fare for deres bygg og beboere. Avslutningsvis kommer de med krav til støybestemmelser og arbeidstidsbestemmelser, og tiltak mot støv fra anleggsvirksomheten. Rådmannens kommentar Vedr. anleggsstøy og arbeidstidsbestemmelser se rådmannens kommentar til merknad nr.10. Adkomstforholdene er et privatrettslig forhold, og rådmannen forventer at partene kommer til enighet og finner en løsning, jf. lov om rettshøve mellom grannar. Skolebakken-beboerne vil også ha sin adkomst til parkeringskjeller via adkomstveien, og vil ha behov for en godt fungerende adkomst. Adkomsten er regulert slik at den kan bygges bredere enn eksisterende situasjon. For å dekke parkeringsbehovet i Kolbotn sentrum vil det være nødvendig med mest mulig sambruk av parkeringsplasser. Det forutsettes at dette løses på en kriminalitetsforebyggende måte, i tråd med plan- og bygningslovens 3-1, men rådmannen legger til en presisering i reguleringsbestemmelsene om at den offentlig tilgjengelige delen av garasjeanlegget skal utformes kriminalitetsforebyggende. Det vil for eksempel si at det skal være lyst og oversiktlig uten mørke kroker, lett å orientere seg i og enkelt å komme seg ut. Rådmannen mener planforslaget legger grunnlaget for et godt miljø for beboerne, og at påfølgende byggeprosjekt vil bidra positivt til utviklingen av Kolbotn sentrum. Se for øvrig avsnittet Rådmannens vurdering. 13. Kolbotn hengende hager I merknaden gjentar Kolbotn hengende hager sitt innspill om at det er mangel på gjesteparkering i området, og at de selv mangler gjesteparkering. De er også negative til endring av høydebestemmelsene i planforslaget. Rådmannens kommentar I reguleringsbestemmelsene som gjelder for Hengende hager skal det være min. 0,8 og maks 1,2 parkeringsplasser pr boenhet. Kravet inkluderer gjesteparkering. Hengende hager må i utgangspunktet derfor selv løse parkeringsbehovet sitt i måten parkeringsplassene fordeles og benyttes på, eller benytte seg av offentlig tilgjengelige plasser i sentrum. I forslaget til detaljregulering for Skolebakken er det foreslått at 5 parkeringsplasser skal være offentlig Side 24 av 38

25 Sak 28/19 tilgjengelig i helger og på ettermiddag/kveld på hverdager. Det er også satt krav om at 5 % av plassene skal være gjesteparkeringsplasser, slik at de som flytter inn i Skolebakken ikke opplever lignende problemer som beboerne i Kolbotn hengende hager. 14. Gunnar Sveen Merknadshaver tar opp problemstillinger som allerede er avklart og besluttet i områdereguleringen for Kolbotn sentrum. Av de forhold som er av betydning for detaljregulering for Skolebakken er byggehøyder, takoppbygg, utforming av bebyggelsen og parkering og adkomst til Kolbotn terrasse, barnehagen og skolen. Han mener endringer som er i strid med områdereguleringen bør behandles som dispensasjoner. Han minner også om rekkefølgekrav om vedtak av områderegulering for Skiveien før det kan gis igangsettingstillatelse innenfor områdereguleringens felt BFKT3. Rådmannens kommentar Når det gjelder utforming av prosjektet og høyder vises det til avsnittet Rådmannens vurdering. Vedrørende dispensasjon vises det til rådmannens kommentar til merknad nr. 9. Dagens parkeringsplass og snuplass for buss som i dag benyttes av Kolbotn skole avvikles. Dette er vedtatt i områdereguleringen, og er en avsluttet diskusjon. Når det gjelder bruk av veien Kolbotn terrasse vises det til 2.gangs behandling av reguleringsplan for Kolbotn skole, kommunestyresak 14/19. Områderegulering for Skiveien inkl. kryss Skiveien x Kolbotnveien ble vedtatt Rådmannens vurdering I detaljeringen av planen, fra områderegulering til detaljregulering er det gjort noen endringer. Rådmannen har vært opptatt av helheten og å avstemme de ulike interessene best mulig. Noen av endringene er til fellesskapets fordel, og noen av endringene er til fremtidige beboeres fordel. Rådmannen ønsker å fremheve at planforslaget setter av areal og sikrer opparbeidelse av fortau langs Ormerudveien og at torget ut mot Kolbotnveien blir større enn det som er sikret i områdereguleringen. Fortau er ikke sikret hverken arealmessig eller ved rekkefølgekrav der. Hovedtrekkene i planforslaget er beholdt etter offentlig ettersyn, men det er gjort noen justeringer og presiseringer. Det er særlig fire forhold som er kommentert i innkomne merknader: utforming av bebyggelsen, byggehøyder, byggegrenser og naboskap til byggeplass. Rådmannen vurderer derfor dette samlet og tematisk. Utforming av bebyggelsen En områderegulering legger overordnede rammebetingelser for en utbygging i et større område, og er i mange tilfeller en grovmasket plan. I en detaljregulering tar en for seg et mindre område og gjør en grundigere vurdering av muligheter og utfordringer på det konkrete utbyggingsområdet. Basert på en helhetlig vurdering mener rådmannen fremdeles at de fire lamellene er et grep som oppfyller områdereguleringens 4.1 siste ledd: Formål med planen: Bygge en variert boligstruktur med god bokvalitet og felles skjermede uteareal på bakkeplan. Til planbeskrivelsen for områdereguleringen side 66, står det: Side 25 av 38

26 Sak 28/19 «Illustrasjonen under er hentet fra Asker kommune og illustrerer hvorfor føringer for skjermede, store felles utearealer er viktig. De to ulike bebyggelsesstrukturene har like stort uteoppholdsareal, men kvalitet og muligheter for opparbeidelse og utforming er svært forskjellig i de to alternativene. Forslaget til reguleringsplan for Skolebakken er nå nærmere dette idealet enn det rådmannen så som mulig å få til da det ble jobbet med områdereguleringen. Planforslaget legger opp til ett felles, skjermet gårdsrom som vil kunne bli en god samlings- og møteplass for alle beboerne innenfor planområdet. Gårdsrommet vil være tydelig adskilt fra offentlige arealer i tråd med områdereguleringen. Plasseringen av bebyggelsen vil gi et stort antall vestvendte leiligheter med gode lysforhold. Rådmannen understreker at den samlede utnyttelsen (BRA) i planforslaget er lik den som tillates i områdereguleringen. Detaljreguleringen bygger på områderegulering for Kolbotn sentrum vedtatt Det var i denne prosessen omfanget av fortetting av Kolbotn sentrum og hovedtrekkene i arealbruken ble diskutert og vedtatt. Kvalitet i detaljering av fasader og materialbruk sikres ved at vedlegget «Materialitet og fasader» er gjort juridisk bindende, jf. 9 i bestemmelsene. Byggehøyder Byggehøydene i planforslaget er nå «omskrevet» til gesimshøyder, slik at det er lettere å sammenligne høyder mellom ulike planer. Planforslaget er revidert slik at gesimshøyden i felt BFKT3 er i samsvar med områdereguleringen mot sør. I B5 er det et avvik på 0,5 meter fra områdereguleringens krav til gesimshøyde. Det er gjort lignende tilpassinger i andre detaljreguleringer innenfor områdereguleringen for å oppnå optimal takhøyde innvendig i leilighetene og bedre terrengtilpassing. Områdereguleringen tillater takoppbygg på inntil 4,5 meter på inntil 20 % av takflaten. I planforslaget er det nå i stedet satt maks mønehøyde. Under denne høyden er det tillatt med 10 % oppbygg for heis og trappehus utover skråtak. Siden forslagstiller og rådmannen ønsker en annen utforming av taklandskapet enn flate tak, er bestemmelsen for takutforming presisert til å skulle følge prinsippene i vedlegg Materialitet og fasader. Forslagsstiller har redegjort for endringen i vedlegget: «Skolebakken- redegjørelse for endringer etter høring». Side 26 av 38

27 Sak 28/19 Det er slik at beboere på østsiden av Ormerudveien vil få sitt endret sitt utsyn og også solforholdene på sine private uteplasser på kveldstid. Dette må en til en viss grad påregne i et sentrumsområde som er under utbygging. Sol- og skyggediagrammer viser nå solforholdene også senere på kvelden. Disse er vedlagt saken. Byggegrenser Byggegrensene satt i områdereguleringen er endret i forslaget til detaljregulering. Det er etterlyst en grundigere redegjørelse for hvorfor dette er gjort og en bedre redegjørelse av konsekvenser. Byggegrensene mot Ormerudveien er i områdereguleringen en standard byggegrense fra vei som ikke er vurdert i en prosjektsammenheng. Den er nå satt etter en vurdering av hvor mye veggrunn kommunen har behov for. Mot offentlig vei er det primært dette, sammen med støy og vibrasjonsvurderinger, som er bakgrunnen for fastsetting av byggegrenser. I arbeidet med planforslaget er det gjort en vurdering av plassbehovet. Rådmannen har hatt fokus på å sikre tilstrekkelig areal til fortau og bussholdeplass - noe som heller ikke var regulert inn i områdereguleringen. Når dette nå er på plass mener rådmannen det er tilrådelig å endre byggegrensene langs Ormerudveien for å få mer variasjon i gateforløpet og å få gode uteoppholdsarealer internt i boligområdet. Det er kun det ene bygget langs Ormerudveien som kan ligge i byggegrensen. En tilsvarende vurdering er gjort for byggegrensen mot Skolebakken (felt o_ SGG) der byggegrensen nå er lagt 1 meter fra formålsgrensen. Det er satt av tilstrekkelig areal for drift av gangveien innenfor o_sgg. Mot Kolbotnveien er byggegrensen i planforslaget satt slik at fasadelivet på ca. halvparten av fasaden nå må trekkes 6 meter inn fra den byggegrensen områdereguleringen faktisk pålegger bebyggelsen å følge ut mot torget. Dette gjør at torgets størrelse blir omtrent som i dag, og at det lune hjørnet utenfor dagens café også kan etableres innenfor det nye prosjektet. Naboskap til byggeplass Naboer er naturlig nok bekymret for hvordan de vil bli påvirket av utbyggingen i anleggsfasen. Det er utarbeidet en miljøoppfølgingsplan til detaljreguleringen i tråd med kommuneplanens krav. Miljøoppfølgingsplanen identifiserer utfordringene, men det er annet lovverk som faktisk regulerer handlingsrommet. Dersom det ikke er inngått annen avtale gjelder bl.a lov om rettshøve mellom grannar. En miljøoppfølgingsplan er utbyggers dokument. Miljøoppfølgingsplanen er et levende verktøy for miljøoppfølging i prosjektet fra tidlig fase til ferdig anlegg. Miljøoppfølgingsplan til en regulering skal bidra til å identifisere utfordringer, miljøkrav, mål og eventuelle tiltak tidlig i prosessen. Planen skal være grunnlag for konkrete miljø-/risikovurderinger og tiltaksplaner i byggefasen. Den skal brukes av utbygger kontinuerlig og hensikten er å få en systematisk gjennomgang slik at prosjektet kan realiseres med minst mulig miljøbelastning. Rådmannens endringer i planforslaget Med bakgrunn i merknadene og forhold nevnt ovenfor, foreslår rådmannen følgende endringer i forslaget til reguleringsplan: 3.8 Støy i anleggsperioden Side 27 av 38

28 Sak 28/19 Presisering av bestemmelsen: Følgende støygrenser skal gjelde målt utenfor rom med støyfølsom bruk Endring av tidspunkt for når det er tillatt med støyende grunnarbeid: Kl. 19 er endret til kl Parkeringsplasser for bil Tilføyelse: Parkeringsanlegget skal utformes på en kriminalitetsforebyggende måte Plassering og høyder Bestemmelsen om høyder er endret fra: Til: Tillatt maks kotehøyder på bebyggelsen er angitt på plankartet. Fra mønet skal takflatene skrå mot gesims med minimum høydeforskjell på 1,0 m mot nord og 2,5 m mot sør. Gesimshøyder er vist på plankartet: Bygg 1 kan ha maks gesims 122,0 i sør og 125,5 mot nord og maks. mønehøyde 126,5. Bygg 2 skal ha maks gesims 122 i sør og 127 mot nord og maks mønehøyde 129. Bygg 3 (søndre) skal ha har maks gesims i sør og maks gesims mot nord og maks mønehøyde 129,0. Bygg 3 (nordre) skal ha maks gesims mot sør og 127,5 mot nord og maks mønehøyde129,0. Det tillates ikke takoppbygg over maks. mønehøyde. Utover gesims avsatt for sydlig og nordlig fasader på byggene kan gesimsen for østre og vestre fasade stedvis gå over avsatt gesimskote i plan. Dette for å sikre takform som vist i vedlegg Materialitet og fasader. Gesimsen for østre og vestre fasade skal ikke overstige avsatt maks mønehøyde. Takform over regulert gesims skal følge prinsippet vist vedlegget Materialitet og fasader 7.5 Restriksjonssone mot Rikåstunnelen (H190) Endret til: Innenfor restriksjonssonen til Rikåstunnelen er det ikke tillatt med noen inngrep uten at det er gitt tillatelse fra Statens vegvesen Innenfor byggegrensen mot fv. 152 Rikåstunnelen er det ikke tillatt med arbeider og tiltak som kan medføre rystelser eller på annen måte skade tunnelen eller tunnelinnredningen. Ved bygging innenfor byggegrensen mot Rikåstunnelen skal det gjennomføres en risikovurdering i henhold til Statens vegvesens håndbøker og prosedyre godkjent av Statens Side 28 av 38

29 Sak 28/19 vegvesen. risikovurderingen skal forelegges Statens vegvesen til uttalelse før det gis rammetillatelse. Anbefaling Ved offentlig ettersyn ble det tydelig at områdereguleringen står sterkt, og dette er et positivt signal med tanke på den videre utbyggingen av Kolbotn sentrum. Rådmannen mener likevel det er viktig å være åpen for at det for noen av tomtene kan være andre og bedre løsninger enn det man fikk frem i arbeidet med områdereguleringen. Premisser som bl.a. eiendomsforhold, vil endre seg og gjøre at nye grep blir mulige eller nødvendige. Med de endringer som nå er gjort i planforslaget anbefaler Rådmannen å vedta forslag til detaljregulering for Skolebakken, planident Lars Henrik Bøhler rådmann Monica Lysebo kommunalsjef Side 29 av 38

30 Sak 29/19 Sakspapir Dato: Utvalg Møtedato Saknr Utvalg for miljø og plan /19 Sbh: Mette Kleppe Ark: L12 19/ Sak 29/19 Endring av områderegulering for Mastemyr næringspark Vedlegg: 1. Reguleringsbestemmelser for Mastemyr næringspark, Reguleringsbestemmelser med endringsforslag, Planbeskrivelse, a. Trafikkanalyse, b. Krysset Lienga x Trollåsveien, c. Gangforbindelse Mastemyr, Innkomne merknader til forhåndsvarsel 5. Forslagstillers kommentarer til forhåndsvarsel, Innkomne merknader til begrenset høring 7. Forslagsstillers kommentar til begrenset høring, Rådmannens innstilling: 1. Det vedtas mindre endring av områderegulering for Mastemyr næringspark, planident , vedtatt Vedtaket er fattet med hjemmel i plan- og bygningsloven om endring og oppheving av reguleringsplan. Følgende reguleringsbestemmelser endres: 9-1, andre ledd, endres fra: "Kryss Trollåsveien x Lienga x Mellomåsveien skal utformes som en 4-armet rundkjøring. Det tillates kulverter for gang-/sykkelveier ved krysset". Til: "Kryss Trollåsveien x Lienga x Mellomåsveien skal utbedres. Kryssløsning skal utredes i forbindelse med første forslag til detaljregulering. Det tillates kulverter for gang-/sykkelveier ved krysset". Rekkefølgebestemmelser 20-1 endres: - "Ny rundkjøring i krysset Lienga x Trollåsveien x Mellomåsveien" endres til "Utbedring av krysset Lienga x Trollåsveien x Mellomåsveien". - Rekkefølgekrav om opparbeidelse av ny rundkjøring i krysset Mastemyrveien x Lienga knyttes til alle felt. - Rekkefølgekravet om at fortau langs Trollåsen senter til Kolbotnveien skal være etablert før første igangsettingstillatelse tas ut. Fortauet beholdes i plankartet. - Siste ledd i bestemmelsene (stjernen under tabellen), som omhandler rekkefølgebestemmelse om rundkjøring, tas ut da denne bestemmelsen ikke lenger er relevant. Side 30 av 38

31 Sak 29/19 2. Vedtaket kan påklages i henhold til plan- og bygningsloven 1-9 og forvaltningsloven 28. Saksutredning: Sammendrag Områderegulering for Mastemyr næringspark ble vedtatt av Oppegård kommunestyre Siden planen ble vedtatt har det vært lite nyetableringer i næringsparken. Selv om enkelte bedrifter har ønsket seg til området, er det ikke oppført nybygg. I følge grunneierne er rekkefølgekravene på samferdselstiltak det største planmessige hinderet. I 2017 startet et samlet grunneierinitiativ et arbeid for å gjennomgå rekkefølgekravene, og sørge for fremtidig utvikling. Med utgangspunkt i dette arbeidet foreslår de endringer i reguleringsbestemmelsene. Grunneierne mener at dette vil kunne gjøre det mer attraktivt å utvikle næringsområdet. Rådmannen vurderer at kriteriene for å behandle endring av reguleringsplan etter en enklere prosess er oppfylt. Forslag til endringer har vært på begrenset høring i tråd med plan- og bygningsloven Rådmannen vurderer at med gjeldende rekkefølgekrav er det lite sannsynlig at områdereguleringen blir realisert, og da vil heller ingen av samferdselstiltakene bli gjennomført. Kommunen har mottatt høringsuttalelser som er negative til de foreslåtte endringene, spesielt på grunn av ønsker om fortau i Trollåsveien. Rådmannen ønsker i denne omgangen å arbeide for ytterligere oppgradering av gang- og sykkelveien gjennom Trolldalen, som for boligområdene er et godt alternativ til fortau langs Trollåsveien. Dette kan gjennomføres som en del av sykkelkommune-prosjektet. Figur 1: Oversiktskart som viser de foreslåtte endringene: 1. Etablering av ny rundkjøring i Mastemyrveien x Lienga blir rekkefølgekrav for hele næringsparken 2. Krysset Trollåsveien x Lienga x Mellomåsveien endres fra regulert rundkjøring til kryss 3. Etablering av fortau langs Trollåsveien tas ut som rekkefølgekrav Side 31 av 38