SAKSDOKUMENT MØTEINNKALLING. Hovedutvalg for Oppvekst og kultur har møte. den kl. 10:00. i møterom Formannskapssalen

Transkript

1 SAKSDOKUMENT MØTEINNKALLING Hovedutvalg for Oppvekst og kultur har møte den kl. 10:00 i møterom Formannskapssalen Eventuelle forfall meldes til tlf eller Epost: postps@alta.kommune.no Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. TILLEGG - SAKSLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 60/12 12/2243 KOMMUNAL KONTANTSTØTTE - ALTERNATIV TIL Å BYGGE BARNEHAGER 61/12 12/2262 GRØNN OMSORG Alta, Trine Noodt Leder Charlotte Brekkan Sætrum Sekretær Alta kommune ALTA Tlf

2 Sak 60/12 KOMMUNAL KONTANTSTØTTE - ALTERNATIV TIL Å BYGGE BARNEHAGER Saksbehandler: Per Hindenes Arkiv: A10 Arkivsaksnr.: 12/2243 Saksnr.: Utvalg Møtedato 60/12 Hovedutvalg for Oppvekst og kultur Administrasjonens innstilling: Hovedutvalg for oppvekst og kultur tar den framlagte utredning om kontantstøtte til orientering. SAKSUTREDNING: Vedlegg: Andre saksdok.: Bakgrunn: Hovedutvalg for oppvekst og kultur har bedt om å få seg forelagt sak vedrørende innføring av kommunal kontantstøtte i Alta. I møte der dette forslaget ble vedtatt ble det pekt på at slik innføring av kommunal kontantstøtte kunne være et alternativ til å bygge ut barnehagetilbudet i Alta. Dette ble begrunnet med at vi gjennomkommunal kontantstøtte kunne få innbyggerer til å velge kontantstøtte framfor barnehagetilbud. En kommunal kontantstøtte ville koste kommunen mindre enn å bygge ut og drifte barnehagetilbudet i kommunen. Bakgrunn for den nasjonale kontantstøtten i Norge: Kontantstøtten skal bidra til at familiene selv kan ta større del av omsorgen for egne barn. Foresatte tilbys et kontantvederlag som skal bidra til å muliggjøre et valg for småbarnsforeldre til å kunne være hjemme lengre for å ta omsorg for egne barn. Foresatte kan velge om de vil ha heltidsomsorg for barnet, eller i hvilken grad du vil overlate omsorgen for barnet til andre, uavhengig av hvordan tilsynet ordnes. Hvem kan få den nasjonale kontantstøtten? Fram til 1.august 2012 kan du få nasjonal kontantstøtte dersom du har barn mellom ett og tre år som ikke går i barnehage som har offentlig driftstilskudd. Fra 1.august 2012 faller kontantstøtte for 2-åringer bort som nasjonal ordning. Side 2 av 16

3 Har barnet deltidsplass i barnehage, kan familien få delvis kontantstøtte. Familien kan maksimalt få kontantstøtte i 23 måneder. For adopterte barn kan familien få kontantstøtte i opptil 23 måneder etter at stønadsperioden for fulle adopsjonspenger er utløpt Du får ikke nasjonal kontantstøtte for barn som er i fosterhjem eller i en institusjon etter lov om barneverntjenester. Hvor mye utgjør den nasjonale kontantstøtten? Det er den tildelte tiden i barnehagen som avgjør hvor mye familien får i kontantstøtte. Det har ingen betydning om barnet er mindre i barnehagen enn den tildelte tiden. Kontantstøtte er en skattefri ytelse. Det er viktig at du melder fra dersom barnet begynner i barnehage. Du må betale tilbake eventuell feilutbetalt kontantstøtte. Kommunen fører i dag kontantstøtteregister og rapporterer dette til NAV. Den nasjonale kontantstøtten har fram til en utforming der full kontantstøtte utgjør kr pr mnd. Fra 1.august 2012 ytes det nasjonal kontantstøtte til barn mellom 1 og 2 år. Fra innføres det aldersdifferensierte satser slik at de yngste ettåringene (13-18 måneder) får utbetalt 5000 kroner per måned i full kontantstøtte, mens det for de eldste ettåringene (19-23 måneder) blir utbetalt 3303 kroner per måned. Kommunal kontantstøtte. Noen kommuner har bestemt seg for å innføre kommunal kontantstøtte. Så langt det har vært mulig å skaffe oversikt er kommunal kontantstøtte innført i følgende kommuner i Norge: Mandal, Evje, Hornnes, Hægebostad, Hå, Os, Askøy og Sola Følgende kommuner har vedtatt å utrede kommunal kontantstøtte: Kristiansand, Lyngdal, Grimstad, Birkenes, Søgne, Vindafjord, Sørum, Nedre Eiker, Lier, Randaberg, Karmøy, Alta. Det er ikke mange kommuner som har innført kontantstøtte i kommunal regi, og de fleste av disse ligger på sør- og sørvestlandet. Begrunnelser som gis for innføring av kommunal kontantstøtte: Kommunen mangler barnehageplass for barn som i medhold av barnehageloven har lovfestet rett til barnehageplass. Kommunen bruker kontantstøtten for å kjøpe seg ut av en situasjon med underkapasitet i barnehagetilbudet. Side 3 av 16

4 Kommunen mangler barnehageplasser. Utbygging og drift av barnehagetilbud koster fra ca kr for en stor barns plass, og for en småbarns plass. Kommunal kontantstøtte er billigere enn å bygge ut og drive et barnehagetilbud. De kommuner som har innført kommunal kontantstøtte betaler kr 5000 pr mnd. Kommunen mener at kontantstøtten kan gi familier bedre valgmulighet. Ved å tildele kontantstøtte får familien et pengetilskudd som kan muliggjøre at foresatte kan være lenger hjemme med sitt barn. Høring/merknader: Økonomiske konsekvenser: Dersom det innføres en kommunal kontantstøtte på linje med øvrige kommuner som har innført en slik ordning med kr 5000 pr mnd, er de økonomiske konsekvensene knyttet til en slik innføring avhengig av andelen som vil bruke tilbudet. Alta kommune hadde i 2011/12 slik barnehagedekning: 1 5 år: 3 5 år: 88% av barna har barnehagetilbud 94% av barna har barnehagetilbud Ved hovedopptaket og i søknader som er innkommet seinere er det et udekket behov på barnehageplasser. Barn har lovfestet rett på barnehageplass dersom barnet fyller 1 år innen 1.september i opptaksåret. Ut fra barnehagedekning i kommunen, fødselstall slik dette er registrert av SSB og søkertall til barnehager kan vi beskrive mulighetsrommet for foresatte som kan stimuleres til å velge kontantstøtte. Fødselstall for Alta kommune er slik for de aktuelle aldersgruppene: fødselsår år 1-år 2-år 3-år 4-år 5-år antall fødte endring i befolkning sum barn Side 4 av 16

5 barnehagebarn Mulige kontantstøttebarn Tabellen foran er en teoretisk konstruksjon der følgende faktorer er lagt til grunn: Fødselstall for 2012 er stipulert Tilvekst barn er beregnet til 4-5% av fødselstall. Dette er basert på erfaringer for utvikling av folketall. Antall barnehagebarn er stipulert basert på Kostra data for barnehagedekning. For detaljer vises det til Årsmelding fra Barn- og unge sektoren 2011 der det er gitt en mer detaljert beskrivelse av status for barnehagedekning. Her gjengis tabellen for barnehagebarn i kommunale barnehager i 2010 og 2011 basert på registreringer pr de aktuelle årene. Barnehage/fødselsår 0-3 år 3-6 år sum barn sum barn vektet kommunale private sum Tabellene foran viser at statistikkmaterialet er relativt usikkert. Forutsetningene som er bygget inn i beregningene er ikke fullt ut dekkende for status i kommunen basert på en analyse av ventelistene etter hovedopptaket Ventelisten på barnehageplasser viser at der er relativt flere barn uten barnehagetilbud i hver av alderskategoriene enn det statistikken indikerer. Det er viktig å understreke at tallmaterialet derfor er beheftet med usikkerhet. Tabellene foran viser at Alta kommune har 172 barn i alderen 1 5 år som ikke har barnehageplass. 35 av disse er omfattet av nasjonal kontantstøtte. Kostnader ved innføring av kontantstøtte påvirkes av mange faktorer: Hvilke aldersgrupper som omfattes av ordningen Side 5 av 16

6 Om ordningen utformes universelt slik at enhver som ikke bruker barnehagetilbud får en slik ytelse Kostnader ved innføring av kontantstøtte med kr 5000 pr mnd vil koste: fødselsår år 1-år 2-år 3-år 4-år 5-år kontantstøtte kr 5000 pr mnd Til sammen vil kontantstøtten for alle aldersgruppene tatt med i tabellen foran beløpe seg til kr pr år. Det understrekes at beregningene er beheftet med usikkerhet, og det er grunn til å anta at beregningene neppe er stipulert med for høye kostnader. Dette begrunnes i første rekke med status knyttet til søkertall og til en vurdering av det antall som ikke bruker barnehagetilbud ut fra en personlig overbevisning/verdigrunnlag. Vurdering: Kontantstøtte er begrunnet i flere forhold dels økonomiske besparelser på kommunens hånd og dels tilskudd til familier slik at deres valgfrihet økes. Avvikling av kontantstøtte for barn mellom 2 og 3 år er av nasjonale myndigheter begrunnet i den omfattende utbygging av barnehagetilbudet som har funnet sted. Videreføring av kontantstøtten for barn mellom 1 og 2 år er begrunnet både i for lav kapasitet i barnehagesektoren og hensynet til barn og familier. Kontantstøtte for å redusere kommunale utgifter I Alta er forslaget om innføring av kommunal kontantstøtte begrunnet i muligheten for å redusere etterspørsel etter barnehageplasser. En slik redusert etterspørsel vil føre til mindre press for utbygging, og en dimensjonering av kontantstøtten på kr 5000 pr mnd vil være betydelig billigere enn utbygging og drift av barnehageplasser. Kommunal kontantstøtte må utformes universelt for alle innbyggere. Dilemmaet ved innføring av kontantstøtte er at en slik støtte må utformes slik at den dekker alle innbyggere som ikke bruker et barnehagetilbud. I Alta er der mange familier som ikke bruker barnehage fordi de har en verdiforankring som medfører at mor tar vare på egne små barn. Side 6 av 16

7 Kommunen kan imidlertid ikke innføre en kontantstøtte som diskriminerer grupper av befolkningen. Alle innbyggere som defineres å være innenfor målgruppen for kontantstøtte må omfattes av en kommunal ordning. Søkertallene viser at det er sterkest økning blant de minste barna. Søkertallene til barnehager i Alta viser at vi har økende søknader om barnehageplass for små barn. Det er slik at mange foresatte ønsker barnehagetilbud for sine barn i alderen rundt ca 1 år. Disse barna har hatt sine foreldre hjemme i forbindelse med omsorgspermisjon knyttet til fødsel. Foreldrene ønsker å gå tilbake til arbeid eller studier, og de søker om barnehageplass til sine barn. Det er den yngste aldersgruppen som øker mest i barnehagene. Paradokset er at for disse småbarna eksisterer det nasjonal kontantstøtte. Barnehage er viktig for barn Barnehagen er definert som en del av utdanningssystemet. Flytting av den politiske styring av barnehagesektoren til Kunnskapsdepartementet er et ledd i dette. Den massive utbygging av barnehageplasser de siste årene er forankret i en bred tverrpolitisk enighet om at barnehagepolitikk. Stortingets behandling av Stortingsmelding om kvalitet i barnehager understreker den tverrpolitiske enighet om barnehagenes innhold og formål. Forskning på barnehagebarns utbytte av oppholdet i barnehager viser at barnehagebarn har fortrinn videre i utdanningsløpet. Forskningen viser at barn profiterer på flere områder i sin utvikling, og forskningen viser at barnehagenes betydning for barns utvikling er viktig. Barnehage er særlig viktig for noen barn. Alta er et flerkulturelt samfunn. Både gjennom bosetting av flyktninger og gjennom asylmottak har Alta mange unge innbyggere som har et ekstra stort behov for barnehagetilbud. Innføring av en kommunal kontantstøtte kan påvirke familier til å velge kontantstøtten framfor barnehageplass fordi dette er økonomisk gunstig. Dette vil være et valg som foretas fordi en del av disse innbyggerne har knappe økonomiske ressurser. For barn som kommer til Alta er barnehagen et svært viktig tilbud fordi disse barna kan få verdifull læring i barnehager. Dette gjelder språk, kultur og vennskap. Barnehagen er en viktig arena for disse barna som kan gi de et bedre grunnlag for å utvikle sine talent til beste for Alta samfunnet. Det vil være uheldig å innføre en kontantstøtte som motvirker bruk av barnehage for disse barna fordi det kan svekke integrering og inkludering. Side 7 av 16

8 Grafen under viser bruk av kontantstøtte i Norge fordelt på befolkningsgrupper. Grafen illustrerer at bruken av kontantstøtte har en skeivdeling i samfunnet basert på bakgrunn for foresatte. Det er utvilsomt slik at kontantstøtten som økonomisk ytelse til familien veier tungt for noen familier. Her kan de få kr pr mnd i stedet for å ha en utgift på ca 2500 kr pr mnd (inkl kost) for en barnehageplass. Nasjonale tall viser fordeling av bruk av kontantstøtte basert på foresattes opprinnelsesland slik: Side 8 av 16

9 Barnehager er et universelt velferdsgode. Søkertallene til barnehager i Alta viser at våre innbyggere ikke finner at kontantstøtte er et alternativ for familien. Dette kan vi avlese av søkertall til barnehageplass og aldersfordeling av søkere. Til tross for nasjonal kontantstøtte hittil for barn i alderen 1 3 år kan vi ikke avlese at disse aldersgruppene har lavere søkertall i Alta. Eksisterende kontantstøtte utgjør ca kr 3300 pr mnd, og det er ikke slik at denne støtten synes å påvirke søkertall til barnehager. For Altas mange familier er det snarer slik at de forventer at kommunen kan tilby barnehageplass til de der de ønsker det og når de ønsker det. Vi har gått fra en situasjon der barnehage var et knapt gode forbeholdt de heldige til en situasjon der innbyggerne forventer at kommunen aktivt sikrer familiene det tilbud de ønsker. Grafen under viser den nasjonale trenden i bruk av kontantstøtte. Side 9 av 16

10 Grafen viser at det er stadig færre brukere av kontantstøtte. Innbyggere etterspør barnehageplass. Dette er begrunnet i flere forhold: Barnehage er et gode for barn Barnehage betraktes som viktig for barn Foresatte kan realisere egne karrierer Foresatte er trygge for at barnehager er gode for barn Usikkerhet om innbyggernes preferanser: I noen av kommunene som har innført kommunal kontantstøtte er det i dag betydelig usikkerhet fordi kommuner opplever at færre velger kontantstøtte og flere ønsker barnehageplass. Dette er en betydelig utfordring fordi kommunen ikke har det antall barnehageplasser som er omsøkt, og kommuner har heller ikke avsatt midler til bygging og drift av barnehager. Status kan altså bli den at vi ved å innføre en kommunal kontantstøtte og finansiere denne likevel kan oppleve at innbyggerne ikke velger denne ordningen, men etterspør barnehageplass. Vi kan da stå overfor at det er innført en kontantstøtte som innebærer en kontantoverføring til familier som av ulike grunner ikke ønsker et barnehagetilbud. Disse ville uansett ikke være søkere til barnehageplass, men kontantstøtten vil like fullt bli en kostnad som må finansieres. Samtidig oppnås ikke det uttalte målet om å få familier til å velge kontantstøtte framfor barnehageplass for å redusere presset på utbygging i barnehagesektoren. Altasamfunnets utvikling og barnehager. Side 10 av 16

11 Alta har i dag en situasjon med lav ledighet. Vi har høy aktivitet på de fleste områdene i økonomien. Altas utvikling er nøye knyttet til vår evne til innovasjon og utvikling. For å skape utvikling er vi avhengig av en befolkning med ønske og vilje til å skape og til å finne nye områder som skaper økonomisk aktivitet og vekst. En slik samfunnsutvikling vil bare være mulig om vi på alle områder søker å realisere skaperevne hos alle innbyggere. Det å stimulere innbyggere til å bli hjemme fordi vi ikke vil bygge ut offentlige tjenestetilbud vil trolig ikke være en vekstimpuls for Altasamfunnet. Samlet vurdering Innføring av kommunal kontantstøtte kan øke valgfrihet til familier. Kommunal kontantstøtte kan av noen vurderes som god familiepolitikk og slik bidra til bolyst hos noen. Innføring av kontantstøtte vil medføre kostnader som må finansieres. En kommunal kontantstøtte kan vanskelig utformes på en måte som bare når innbyggere som ellers ville valgt barnehage. Innføring av kommunal kontantstøtte kan medføre uheldige konsekvenser for barns utvikling og læring. For videre utvikling av Alta vil det være viktig å ha fokus på utbygging av gode tjenestetilbud. God barnehagedekning er et tilbud som kan være et konkurransefortrinn for Alta. Det kan bidra til å gjøre Alta til en attraktiv kommune for unge mennesker og fremme bolyst. Samlet tilrås det derfor at det ikke innføres en kommunal kontantstøtte. Side 11 av 16

12 Sak 61/12 GRØNN OMSORG Saksbehandler: Per Hindenes Arkiv: A00 Arkivsaksnr.: 12/2262 Saksnr.: Utvalg Møtedato 61/12 Hovedutvalg for Oppvekst og kultur Administrasjonens innstilling: Hovedutvalg for oppvekst og kultur tar til orientering rutiner og ordninger knyttet til bruk av grønn omsorg i Barn- og unge sektoren. SAKSUTREDNING: Vedlegg: Andre saksdok.: Bakgrunn: Rådet for funksjonshemmede har i en sak påpekt at Grønn omsorg er et tilbud som mange barn har glede og nytte av. De mener at slike tilbud er viktige, og de ber om at kommunen sikrer at Grønn omsorg kan være et tilbud for barn. Rådet for funksjonshemmede ber om avklaring på hvorfor Grønn omsorg ikke brukes så mye i Barn og unge sektoren lenger. Denne saken forelegges Hovedutvalget med bakgrunn i henvendelsen fra Rådet for funksjonshemmede. Grønn omsorg næringsutvikling i landbrukssektoren Grønn omsorg er initiert av landbrukets ulike organisasjonsledd. Grønn omsorg skulle skape et grunnlag for å gi gårder og gårdbrukere inntekt gjennom alternative aktiviteter på gården. Målet var å utvikle tilbud for blant annet barn og unge på gården. I Alta ble det ansatt egen prosjektleder for utvikling av dette næringstiltaket. I prosjektperioden ble det tilført eksterne midler for å stimulere til utvikling av tilbud og til bruk av disse. Grønn omsorg et prosjekt : I perioden var Grønn omsorg et prosjekt i Alta kommune. Side 12 av 16

13 Hovedmålet med prosjektet var å opprette og videreutvikle samarbeidstiltak mellom helse- og sosialsektoren, oppvekstsektoren og landbruket i kommunen. Dette skulle igjen føre til økt livskvalitet for brukergruppene samt øke arbeidsplasser i tilknytning til gårdsbrukene. Prosjektet ble finansiert av Fylkesmannens landbruksavdeling i Finnmark og Innovasjon Norge med en 20 % egenandel fra Alta kommune. Skoler og barnehager i Alta kunne søke om motiveringsmidler til oppstart av tjenester fra de 8 gårdene som i perioden ble kvalitetssikret til å ta i mot elever/ brukere fra Alta kommunes virksomheter. Utover disse motiveringsmidlene var det ingen felles pott med midler til Grønn omsorg i kommunen. I perioden hadde 7 skoler og 3 barnehager fast avtale over et eller to år med en gård i tillegg til at mange dro på enkeltbesøk etter avtale ulike virksomheter i kommunen kjøpte Grønn omsorg i prosjektperioden, og kundene var stort sett veldig fornøyde. For gårdene ble Grønn omsorg en meningsfylt tilleggsnæring. Skolenes og barnehagenes bruk av Grønn omsorg ble finansiert gjennom tilskudd fra prosjektet samt en viss egenandel. Det innebar at barnehagers/skolers og enkeltbrukeres etterspørsel var stimulert av tilgjengelige eksterne midler. Transportkostnadene til og fra gårdene var en stor utfordring fordi denne kostnaden kom i tillegg til kostnad for bruk av tilbudet. Etter at prosjektperioden var over var det ikke lenger tilgjengelige midler til Grønn omsorg. Det medførte at færre skoler, færre barnehager og færre enkeltbrukere fikk tilbud om Grønn omsorg. Der var rett og slett ikke økonomi til å dekke kostnadene ved dette tilbudet. Alta kommune har ikke avsatt økonomiske midler som er knyttet til kjøp av Grønn omsorg tilbud. Barn og unge sektoren har tilsvarende ikke hatt budsjett for slike tilbud. Bruken av tilbudene var styrt av de tilgjengelige eksterne støttemidlene. Skoler og barnehager hadde ikke driftsbudsjett til å nyttiggjøre seg Grønn omsorg uten denne eksterne tilførsel av midler. Skolers og barnehagers budsjett er i all hovedsak knyttet opp til lønn til ansatt personale. Personalet er dimensjonert ut fra de tilbud som skoler og barnehager skal gi i medhold av lov og forskrift. Gårdene fra prosjektperioden selger fortsatt tjenesten Grønn omsorg til brukere i kommunen. Tilbakemeldinger fra skoler og barnehager har vist at Grønn omsorg har vært et tilbud som har gledet mange barn, og det har vært et tilbud som har vært nyttig for mange barn. Mange av tilbudene har høy kvalitet, og det er utvilsomt slik at Grønn omsorg har vært et verdifullt tilbud for mange barn. Det er samtidig slik at bruk av Grønn omsorg medfører større kostnader, og dersom skoler og barnehager skal bruke dette tilbudet, må de redusere tilbudet på andre områder. Det er altså slik at bruk av Grønn omsorg i skoler og barnehager må avveies mot andre formål som skal ivaretas innenfor de budsjetter som er tildelt. Høring/merknader: Side 13 av 16

14 Økonomiske konsekvenser: Dersom Grønn omsorg skal brukes i større grad enn i dag må det tilføres økonomiske ressurser for å realisere dette. Barn og unge sektoren er i en situasjon der driften i dag viser merforbruk, og i 2012 skal sektoren kutte driftsbudsjettet for å komme i balanse. I økonomiplanperioden skal sektoren gjennomføre omfattende økonomiske kutt, og sektoren står derfor ikke i en posisjon til å fase inn nye tilbud. For Barn og unge sektoren vil det være viktig at vi kan sikre de lovpålagte tilbud som styrer virksomheten. Vurdering: Opplæringsloven: Opplæringsloven med forskrifter er styrende for den aktivitet som foregår i skolene. I juni 2010 ga Utdanningsdirektoratet ut et eget rundskriv som beskriver bruk av alternativ opplæringsarena for elever i grunnskolen. Rundskrivet gir informasjon om skoleeiers mulighet til å benytte alternativ opplæringsarena, og hvilke krav som må være oppfylt for at bruken skal være i samsvar med opplæringsloven med forskrifter. Grønn omsorg kan være en alternativ opplæringsarena for enkeltelever eller for grupper av elever. Dersom bruken av Grønn omsorg gjelder for klassen/ basisgruppen og er knyttet til en kortere tidsperiode, er det ikke nødvendig med noe særskilt grunnlag for tilretteleggingen. Det vil være en del av den tilpassete opplæringen. Aktivitetene må kunne kobles til kompetansemål i læreplanene for fag. Dersom Grønn omsorg skal brukes som opplæringsarena for en enkeltelev, må dette hjemles i opplæringslovens 5.1 om spesialundervisning. I enkeltvedtaket om spesialundervisning må fremgå hva som er realistiske opplæringsmål for eleven, hvordan opplæringen skal organiseres og hvilket omfang spesialundervisningen skal ha. Enkeltvedtaket fattes av rektor på grunnlag av sakkyndig tilråding fra PPT. Dersom Grønn omsorg vurderes som en egnet arena for eleven for å nå opplæringsmålene, må dette fremgå av enkeltvedtaket. Etter at enkeltvedtaket er truffet, skal skolen utarbeide en individuell opplæringsplan (IOP) for eleven. Denne skal være i samsvar med enkeltvedtaket og vise mål for opplæringen, innholdet i opplæringen og hvordan opplæringen organiseres og gjennomføres. Rektor har ansvar for at det som skjer på andre opplæringsarenaer enn skolen faktisk er opplæring i samsvar med elevens enkeltvedtak om spesialundervisning og opplæringsloven. Side 14 av 16

15 Skolen tildeles timeressurser til spesialundervisning, og den enkelte skole fatter vedtak for den enkelte elev. I all hovedsak er spesialundervisning i Alta organisert som opplæring på skole. Dersom skolens vedtak og den individuelle opplæringsplanen beskriver Grønn omsorg som arena for elevens opplæring, må den enkelte skole sikre finansiering av Grønn omsorg. Skolen må da finansiere kjøp av tilbudet på gården og transport til og fra tilbudet. Skolen kan ikke sende elever alene til et tilbud på en gård. Skolen må derfor ha personell med eleven/barnet, og de samlede kostnadene som skal inndekkes ved bruk av Grønn omsorg vil derfor være en vesentlig kostnad. Inneværende skoleår kjøpes det Grønn omsorg til tre elever fra to skoler. Helse- og omsorgsloven: Med hjemmel i Helse- og omsorgsloven organiserer Habiliteringstjenesten fritids- og avlastningstilbud for barn og familier som har behov for det. Grønn omsorg kan være en god og aktuell arena for mange, men vurderes som uaktuell på grunn av kostnadene. Det kjøpes ikke Grønn omsorg for noen inneværende år. Lov om barnevern: Barneverntjenesten kjøper Grønn omsorg til et eller to barn inneværende år. Kostnader: Slik det er i dag må den enkelte virksomhet finansiere kostnadene til Grønn omsorg innenfor eget budsjett. Transportkostnader kommer i tillegg og er en utfordring på grunn av lang avstand til bondegårdene. Eksempel på kostnader for en elev på gård i to timer per uke i ett skoleår: Pris per time: kr 500,- Pris for to timer i 38 uker: kr ,- Drosjeskyss tur-retur en uke: kr 460,- Drosjeskyss i 38 uker: + kr ,- Til sammen: = kr ,- Vurdering i forhold til opplæringsloven: Skolen skal legge til rette for at aktiviteter for alle elever kobles mot opplæringsmålene, og gode opplevelser, praktiske oppgaver, mestring og trivsel er viktige og læringsfremmende elementer i den daglige pedagogiske tilretteleggingen. Side 15 av 16

16 Opplæring i regi av Grønn omsorg er ikke en nødvendighet, men kan være et tillegg som fremmer læring og gir gode opplevelser for de fleste elever. For elever med rett til spesialundervisning kan det vurderes om opplæringsmålene samlet nås på en bedre måte dersom deler av den ukentlige opplæringen gis på en bondegård. Dette gjelder kanskje spesielt for elever i de fem skolebasene vi har - 23 elever neste skoleår - men også elever med lignende funksjonshemninger på andre skoler. Til sammen vil kanskje antallet elever være så mange som 40. Status i dag er at kostnadene til Grønn omsorg bæres av den enkelte skole/barnehage. Ut fra de rammer som skoler og barnehager har til rådighet, kan det ikke påregnes at bruken av Grønn omsorg vil øke. Grønn omsorg er samlet sett et tilbud som medfører så vidt høye kostnader at dette medfører at få elever/barn kan få bruke dette tilbudet. Dersom Alta kommune skal følge oppfordringen fra Rådet for funksjonshemmede og innspill fra noen foresatte må det bevilges penger til dette. Det må settes av midler til Grønn omsorg dersom kommunen ønsker økt bruk av Grønn omsorg som opplæringsarena. Side 16 av 16