Årsplan for Furuheim Barnehage

Transkript

1 Årsplan for Furuheim Barnehage Trygge barn inn i framtiden Tilknytning lek og vennskap 2015/2016

2 Innholdsfortegnelse Innledning 3 Med ekstra fokus på barns sosiale kompetanse (del 1) 4 Trygghetssirkelen 5 Tilknytning, lek og vennskap på avdeling Tuss 6 Tilknytning, lek og vennskap på avdeling Småtroll 7 Tilknytning, lek og vennskap på avdeling Troll 8 Barnegruppa på avdeling Tuss og Småtroll 9 Barnegruppa på avdeling Troll 10 Ansatte 11 Planer og mål for barnehageåret 12 Generell informasjon 13 Satsingsområder 22 Barnehagens formålsbestemmelse og verdigrunnlag (del 2) 24 Barn og barndom 26 Barns medvirkning 27 Samarbeid med barnas hjem 29 Barnehagen som pedagogisk virksomhet 30 Fysisk miljø som fremmer alle barns utvikling 31 Omsorg 32 Lek og læring 34 Sosial kompetanse 37 Barnehagen som kulturarena 40 Kommunikasjon, språk og tekst 42 Kropp, bevegelse og helse 43 Kunst, kultur og kreativitet 44 Natur, miljø og teknikk 46 Etikk, religion og filosofi 47 Nærmiljø og samfunn 47 Antall, rom og form 48 Planlegging og dokumentasjon 50 Vurdering av barnehagens arbeid 51 Samarbeid med andre instanser 52 Overgang til skolen 53 Årshjul for overgang bhg skole 54 E- mail adresser 57 2

3 Furuheim barnehage har en lang og spennende historie. I 1917 stod den første delen av et tuberkulosehjem klart her. I 1927 ble hjemmet utvidet med en bestyrerbolig, det er denne boligen som nå er avdelingen Troll. På 50 tallet ble tuberkulosehjemmet lagt ned og bygget ble i flere tiår brukt til ulike formål som bolig, trevarefabrikk og til slutt barnehage åpnet Furuheim barnehage som den første heldagsbarnehagen i bygdene, den hadde den gang 18 plasser for barn mellom 0-6 år. I forbindelse med barnehageutbyggingen ble mesteparten av de eksisterende bygningene revet, det var mange og lange diskusjoner rundt dette. Mange ønsket at byggene skulle ivaretas slik de sto, mens andre la vekt på vedlikeholdet og kostnadene ved dette. Rominndelingen i barnehagen er stort sett bevart slik den var da dette tilbygget til helseheimen ble bygd i Den gang inneholdt bygget i hovedsak kjøkken og spisestue/stue for pasientene. Vi har mange spor etter helseheimen i, og rundt barnehagen. P.g.a. økt etterspørsel ble barnehagen etter hvert utvidet med 24 plasser, noe som også skulle vise seg å bli for lite. Da 6-åringene begynte i skolen, høsten 1996, fikk barnehagen flere små barn og behovet for flere plasser økte. Barnehageadministrasjonen, foreldre og personalet knyttet til barnehagen, jobbet de siste årene av nittitallet intenst med å få bygd ut Furuheim med en avdeling til og stod endelig en helt ny småbarnsavdeling klar. Den ble umiddelbart tatt i bruk, og ved oppstart av nytt barnehageår 2000, var barnehagen igjen fylt opp med barn. Barnehagen består nå av tre avdelinger, etter utvidelse med 2/3 avdeling august Vi har et hovedhus bestående av to avdelinger og en brakke, med egen avdeling, inntil hovedhuset. Vi har forholdsvis stor plass, Spretten er et lite hus, i tillegg, som ligger innenfor barnehagens uteområde. Her er det muligheter for grovmotorisk utfoldelse og lek, da det er innredet med ribbevegg og madrasser. Vi har og balansebrett, trampoline, rockerringer og puter til å bygge med i tillegg til mye mer. Vi har pusset opp og oppgradert Spretten sommeren Vi har gode muligheter for å dele barnegruppa, for at barna skal få leke uforstyrret og i mindre grupper. Barnehagen ligger fritt og rolig til. Skogen er nærmeste nabo, og den blir flittig brukt både i lek, til turer og ulike temaarbeider. Vi har ikke gjerde ut mot skogen og barna ferdes fritt i området bak barnehagen. Personalet mener nettopp at skogen er det mest verdifulle lekeområdet barna har, og barnehagen har ikke lagt vekt på å kjøpe mange lekeapparater, men heller stimulere til lek, opplevelser og erfaringer i 3

4 skogen og områdene rundt barnehagen. Vi er ute hver dag, sommer som vinter, regn eller sol. Vi vet alle at barna har godt av litt frisk luft i løpet av dagen, men det kan være grunner som gjør at vi ikke kommer oss ut en dag, f. eks hvis det er 10 grader eller mer, og det i tillegg blåser kaldt. Eller det kan være personalmangel, som gjør det vanskelig for oss. Men innedager kan være veldig spennende i barnehagen! Da har vi ekstra tid til formingsaktiviteter eller andre morsomme leker, som barna foretrekker. Da kan de holde på med en aktivitet over lengre tid, uten avbrudd av påkledning. Vi gjør allikevel vårt ytterste for at barna skal komme ut i løpet av dagen. Barna får andre lek, stimulerings og erfaringsopplevelser ved å være ute. Med ekstra fokus på tilknytning, lek og vennskap! Velkommen til et nytt barnehageår! Forrige barnehageårs satsingsområde var språk og språkstimulering.. Nå vil personalet i barnehagene i Tinn selvfølgelig forske videre på lek, siden dette er det viktigste for barna i barnehagen! Men nå skal vi i tillegg se på viktigheten av barns tilknytning og vennskap. Mobbing kan skje i lek, uten voksne tilstede. Derfor er dette et naturlig tema som faller inn under leketema. Vi hadde lek og voksenrollen som tema for noen år siden, men vi trenger en oppfriskning. Vi håper på et lekent år med aktive voksne og barn sammen i lek ute og inne. Terje Melaas er inspirator for oss i år, som sist. Han kommer til oss 30.09, for å inspirere oss til å se barnas lek som det viktigste som finnes i barnehagehverdagen. Alle de ansatte i barnehagen vet nå at LEK er det viktigste i barnehagehverdagen, MEN ikke uten de voksne tilstede. Tilstedeværende voksne er en forutsetning for at vi kan si at lek er det viktigste i barnehagen! 4

5 Trygghet og tilknytning er en forutsetning for barns utforskning i lek Trygghetssirkelen er et bilde på barns behov for tilknytning av trygge voksne som er tilstede for barna ved behov. God tilknytning er en forutsetning for utforsking og læring. (Brandtzæg, Torsteinson og Øiestad) Furuheim barnehage bruker JÅTTÅMODELLEN i barnas tilvenningsperiode/oppstart i barnehagen. Dette betyr at vi legger vekt på en fleksibel tilvenningsperiode for nye barn. Vi håper at foreldre kan sette av tid over en fjorten dagers periode, til å bli godt kjent med barnehagen og de ansatte. Dette betyr at vi anbefaler korte dager for barna de første 14 dagene, men over en lengre periode. Slik 5

6 at barna og foreldre/ansatte kan bli godt kjent, før barna skal være hele dager i barnehagen. Vi tror en trygg tilknytning kan skje mer naturlig da, med et bedre og nærere bhg - hjem samarbeid. Viktig at foreldrene blir trygge på barnehagens rutiner og hverdag, før de overlater barna sine til oss. Spør oss evt om mer informasjon angående Jåttåmodellen. «Det du legger inn av omsorg, trøst, ømhet, glede og latter, kommer ut igjen som psykisk helse og mestring hos barna du jobber med! Ingenting er så viktig som de voksnes evne til å inngå i positive, sensitive samspill med barna, evnen til å forstå barna innenfra og ha godhet for deres behov. Trygghet, ømhet og glede er viktigere enn alt annet i barnehagen. (Brantzæg, Torsteinson og Øiestad; Se barnet innenfra) Tilknytning, lek og vennskap - på avdeling Tuss (1-2 år) På Tuss er barna 1-2 år. For denne aldersgruppa er det viktig at dagen preges av faste rutiner, tid til lek og tett voksenkontakt. Vi bruker god tid i tilknytningsperioden for at nye barn skal bli trygge hos oss. I perioder med oppstart av nye barn er det det som har første prioritert. Vi prøver å ha faste aktiviteter hver uke. Forutsigbarhet skaper trygghet hos de små. Barna leker fordi de liker å leke. Leken er universell og har sin egen verdi. Gjennom leken bearbeider barna egne opplevelser. I samspillet med andre barn bruker de ulike former for kommunikasjon og lærer seg viktige sosiale samhandlingsregler. Barn har en lekende måte å tilegne seg ny kunnskap på. De minste barna bruker kroppen og alle sansene sine når de skal bli kjent med omgivelsene. Små barn opplever stor glede ved å få være i bevegelse, utforske og ha nok tumleplass. Aldersgruppa på Tuss blir ofte kalt for «tumlere «fordi de liker å tumle rundt å ha god plass. De ruller rundt, kryper, løper, klatrer og hermer etter hverandre. Barnas selvfølelse bygger på at de trives med seg selv og med omgivelsene de er en del av. Det er viktig for oss å ha respekt for at 1-2 åringen kommuniserer og leker på sin kroppslige og særegne måte. 1-2 åringen er naturlig egosentriske, men vi ser ofte at de viser omsorg og medfølelse ovenfor hverandre ved for eksempel å ville kose eller hente smokken til et annet barn som gråter. Ved å ha et trygt, utviklende og godt miljø på Tuss, håper vi å gi barna en god start på barnehageløpet og være med på å bidra til at de får gode relasjoner til andre barn og voksne rundt seg 6

7 Tilknytning, lek og vennskap - på avdeling Småtroll (2-3 år) Det er mange nye barn og voksne på avdelingen og vi har brukt tid på å bli kjent og trygge på hverandre. I leken skapes tilknytning, som igjen kan utvikle seg til vennskap. Gjennom leken etableres gode relasjoner og barna utvikler sosial kompetanse. Vi ønsker å skape et innemiljø som inspirerer til god og variert lek. For å få til dette, må vi observere barna i lek og se hva de interesserer seg for og hva de har behov for i leken. Vi ser at de eldste barna er godt i gang med rollelek, mens de minste fremdeles er toddlere (=alltid på farta) og har ikke utviklet et like stort lekerepertoar enda. Vi syns det er viktig å verne om enkeltbarns gode lek og samspill. Dette betyr at det ikke alltid er rom for at alle kan bli med i en allerede etablert lek. Da er det viktig at vi voksne er tilstede og gir alternativer eller tilbyr annen lek for de barna som ikke kunne være med akkurat denne gangen. Det er de voksnes jobb å passe på at det ikke alltid er de samme barna som blir holdt utenfor. På denne måten kan vi forebygge mobbing og utestenging. Det er viktig å ha voksne som ser barna og deres behov og vi skal være deltakende på barnas premisser. 7

8 Tilknytning, lek og vennskap på avdeling Troll (4-5 år) Troll er en avdeling for de største barna, alderen er 4-6år. I forhold til tilknytning er grunnlaget allerede lagt som vi bygger videre på. I begynnelsen av barnehageåret vektlegger vi å bli godt kjent med de barna som kommer over fra annen avdeling og eventuelt nye voksne. Vi legger ikke noen større planer den første tiden uten fokusere på å være tilstedeværende voksne, som tar vare på her og nå situasjonene. Det blir viktig å bli godt kjent med barnegruppa og finne ut av hvilke rutiner som passer for akkurat denne gruppa. Barn leker for lekens skyll den har en egenverdi. Med tilstedeværende voksne som kan hjelpe barna med å starte, verne og videreutvikle leken kommer vi langt. På Troll jobber vi mye i smågrupper, der vi ser hvor barna er her og nå og hva de er opptatt av. Dette for å skape et harmonisk miljø med mindre stress for store og små. Vi legger stor vekt på barns medbestemmelse i hverdagen. Tema arbeid på Troll under høsten er kroppen, dette kan vi kople opp mot både lek, vennskap og tilknytning. Vi ser på ulikheter, likheter, hva er ok, vi eier vår egen kropp, snakker om forskjellige følelser og hvordan ser man ut da med mer. Når det gjelder vennskap er lekegruppene med på å styrke ny og gammel vennskap. Noen av temaene vi har fokus på i samlingsstund er mobbing, følelser, rollespill og hvordan være en god venn. Vi jobber kontinuerlig med dette, og har supplert opp med en del ny litteratur innenfor dette området. 8

9 Barnegruppene per oktober 2015 Tuss 2015 Mats Rue (jan) Åmund A. Runnekås Lurås (april) Gro Brekka Steinsrud (mars) 2014 Kjetil Kaasa Lurås Heine Olesrud (okt) Stine Stegarud Løsnæss (okt) Øystein Johnsen (nov) 2013 Sofie Øverland- Lauluten Solveig Haukaas Vegard Bøen Kleivan Guro Lurås Kjennvold Småtroll 2013 Nora Sofie Ålykkja - Skrindebakke Kolbjørn Lio Mille Lauvstad Ane Stegarud Løsnæss Maline Bråten Leidal Kjetil Bjålid Fusche 2012 Thea Emilie Paulsen Lene Jarstad Nielsen Vår Jonsjord Lurås Andrea Vaa Kristiansen Petra Grindalen Christensen 9

10 Troll 2011 Kristian Bjålid Fusche Snorre Funderud Martin Meland Svanhild Haukaas Håvard Eggerud Mia Aksvik Jore Helle Skavlebø Anund A. Runnekås Lurås Anne Leikanrud Kjersti Lurås 2010 Anne Garden Ylva Grønn Reiso Heidi Eggerud Elisabeth Bøen Kleivan Helene Øyaland Synnøve Øverland - Lauluten 10

11 Ansatte per avdeling - august 2015 Tuss: Ped.leder 100 % : Silje Halle - Knutzen Barnepleier 100 % : Wenche Elisabeth Myran Assistent 70 % : Karin Nørstebø Meland Assistent 60 % : Anita Stang Småtroll: Ped.leder 80 % : Åsne Fransen Ped.leder 20 % : Mona Aasberg Barnehagelærer 50 % : Mona Aasberg Barne og ungdomsarbeider 100 % : Kjersti Beckmann Assistent 100 % : Anita Sønstegård Assistent 10 % : Britt Ek Troll: Ped.leder 100 % : Paulina Nicander Barnehagelærer 80 % : Tone M. Tischbein Støttepedagog 20 % : Mona Aasberg Barne og ungdomsarbeider 82 % : Hanne Haugen Assistent 20 % : Britt Ek Lærling 80 % : Aurora Gilhauge Styrer 100 % : Ann Helen B. Eide Telefonkontakt Kontor (styrer) : / Småtroll : Troll : Tuss :

12 Planer og mål for dette året I tillegg til barnehageloven, er det Rammeplanen som setter retningslinjene for det arbeidet vi skal gjøre i barnehagen. Der er det fokus på verdigrunnlag og at barn må få medvirke. For oss her i Furuheim betyr ikke barns medvirkning at de skal få bestemme alt, men at vi skal ta de på alvor og møte hvert enkelt barn der det er. Videre er det viktig å forsøke å fange opp barnas interesser og bygge videre på dette. Årsplanen skal si noe om hva som er fokusområdet dette året og om hvordan vi voksne i Furuheim barnehage skal jobbe for å nå målene våre. Vi har månedsplaner som vi forholder oss til. Dette betyr at tema er satt per måned, men det er stort rom for medvirkning og medbestemmelse av barn, foresatte og ansatte. Det er seks hovedområder som er beskrevet i planen; Omsorg, lek, læring, sosial kompetanse, språklig kompetanse og barnehagen som kulturarena. I årsplanen vår, kan du lese om våre pedagogiske tanker om de ulike temaene og hvordan vi jobber. I tillegg har vi 7 fagområder som vi skal jobbe med for alle barn uansett alder. Disse fagområdene tilsvarer skolens fag, i og med at barnehagen skal være første steg i utdanningsløpet. Barnehagen er en pedagogisk virksomhet som skal planlegges, dokumenteres og vurderes. Vi bruker en Alle med sirkel i vårt dokumentasjonsarbeid. Dette skjemaet gir oss en oversikt og et utgangspunkt å jobbe ut i fra når vi observerer barnas utvikling. Det tar tak i alle sidene ved barnets utvikling. Gjennom utdanning og diverse kurs opp igjennom, har vi lært at spesielt to års alderen er viktig når det gjelder språkutvikling. Vi ønsker derfor å observere 2 - åringene i forhold til TRAS, men også hvert år videre. Dette skal gjøres ifølge Språkplanen for barnehagene i Tinn. TRAS (Tidlig Registrering Av Språk) er et kartleggingsverktøy når det gjelder både språkforståelse og språkuttale. Kartleggingen vil gi oss nyttig informasjon i forhold til om vi må jobbe mer med begreper, lyder eller forståelse for å hjelpe barna videre i sin språkutvikling. Det kan være et godt hjelpemiddel å bruke for de ansatte, både for enkeltbarn eller en gruppe. Vi ser at Tegn til Tale kan være et godt hjelpemiddel på vei mot talespråket, så vi vil fortsette å bruke det i naturlige sammenhenger. Brukes mest i bordversa våre. Vi deler barnegruppene mye i løpet av dagen, slik at alle lettere blir sett og hørt og blir gitt muligheten til å markere seg. Vi voksne vil være tilstede for å lytte, hjelpe og være et støttende stillas rundt barnas interesser og behov. 12

13 Vår jobb er først og fremst å gi barna trygghet. Trygghet til seg selv, de ansatte og de andre barna. Tryggheten skapes i samspill med barn og voksne. Samspillet må derfor preges av anerkjennelse, gi og ta prinsippet, lytte med hjertet, gi rom for andres feil, skape tillit og varme. Da først når vi målet om Trygge barn inn i framtiden Hva mener personalet de må gjøre for å få «Trygge barn inn i framtiden»? Trygge barn handler om at voksne og barn har omsorg for hverandre. Barna møter et stabilt personale, som betyr kjente voksne i bhg hver dag. De voksne må være gode forbilder for barna. Barna må få dekket alle sine behov. Barna får medvirke innenfor trygge rammer. Stor grad av empati, se andres behov og vise medfølelse. Tydelige voksne. Mye humor i hverdagen. Gode vennskap. Opplevelse av aksept og toleranse for forskjellighet. Rom for å feile og mot til å si ifra! Utfordringer må gis utifra alder og modenhet. Barna må få et godt selvbilde og selvtillit. Vi må bygge opp det sterke barnet som tar livet med storm. Barnet må se konsekvenser av egen og andres handlinger. Vise nysgjerrighet. Underbygge barnets egenverdi. Være med på å bygge opp under sosial utjevning og respekt og toleranse for andre. Generell informasjon: Nye barn/opptak Vi fikk et nytt barn i august måned. Deretter kommer det to nye barn i oktober, et barn i november, et barn i januar og 2 barn i mars/april. Dette betyr fulle avdelinger per april Det blir da overflytting av to barn fra Tuss til Småtroll og fra Småtroll til Troll på samme tid. Dere får beskjed om dette i god tid, før overflytting skjer. Utbygging av barnehagen Dette skjer våren Vi skal bygge ut barnehagen med en avdeling til og brakka vår (Småtroll) skal bort, da det skal bygges på samme plass. Vi må tenke alternative løsninger for Småtrollbarna i byggeperioden. Lavvoen vil bli et tilholdssted for Troll og/eller Småtrollbarna, så vi planlegger å ruste opp lavvoen og området rundt. Vi er i gang med møter og planlegging. Dere vil få mere info etter hvert. 13

14 Personalet Vi har fortsatt mange kjente ansatte, men også noen nyansatte. Dette er en konsekvens av nedbemanningsprosessen og nedleggelsen av Ingolf barnehage. Jostein Reiten har sluttet hos oss og startet opp i Hovin barnehage. Anita Sønstegård, Wenche Elisabeth Myran og Mona Aasberg er nye hos oss. Vi er glade for å ha de hos oss. Tone Tischbein er tilbake hos oss, etter å ha jobbet litt i Ingolf barnehage. Fint at hun er tilbake, nå som nyutdannet barnehagelærer Avdelingene samarbeider tett, så barna skal kjenne til alle voksne på huset etter hvert. Ansatte under utdanning: Anita Stang går sitt 3. av 4. år på ABLU (arbeidsplassbasert barnehagelærerutdanning.) Mona Aasberg tar videreutdanning i spesialpedagogikk. Det blir satt inn faste vikarer når de ansatte er på skolen. Vikarer Vi er heldige som har vikarer å bruke ved behov. Siri Gulliksrud, Mona Hovinbøle, May Elin Bye, Jenny Grønstad, Jaran Garden og Janne Haugen. Vi vet av erfaring at det er viktig å ha faste personer innom barnehagen, slik at det skal føles så trygt som mulig for barna. Vi prøver derfor å sette inn de mest kjente vikarene per avdeling. På småbarnsavdelingen er dette særdeles viktig! Beskjed når barn har fri/ kommer seinere Vi vil gjerne ha beskjed så fort som mulig hvis barna er syke eller har fri en dag. Helst før kl. 9.00, da vi går på tur ved tiden. Vi kan ikke avbryte turene våre, dersom dere ikke kommer innen denne tiden. Fint om dere leser planene våre, så dere vet hvor vi er på tur, om dere kommer etter avreise. Dette er viktig fordi vi bryr oss om dere og fordi det kan innvirke på våre planer, aktiviteter, turer og lignende. Vi vil også gjerne ha beskjed hvis dere kommer seinere enn vanlig en dag, av samme grunn som nevnt over. Spesielt viktig å si ifra dersom barna deres skal hentes av andre enn foresatte. Åpningstid Vi har åpningstid fra , med mulighet for å bruke et kvarter før og etter. Av hensyn til forskyving av vakter, må vi ha beskjed om dette senest dagen før, innen 14

15 kl Det beste er hvis dere kan si ifra så fort dere vet det. Personalet har arbeidsdag innenfor barnehagens åpningstid, derfor er det viktig å være nøye med bringe og hentetidene. Dette betyr at personalet også må ha ryddet ferdig,inne og ute, innen barnehagen stenger. Da skjønner dere sikkert hvorfor personalet skysser dere litt fort ut døra noen ettermiddager. Arbeidstiden deres er over kl Planleggingsdager : Felles planleggingsdag : Intern planleggingsdag : Felles planleggingsdag : Intern planleggingsdag Juni 2016: intern pl.dag; dato kommer! Faste merkedager Høstfest (kveld) Luciadagen Julefest (dagtid) Karneval Samenes dag Barnehagedagen Påskelunsj Aktivitetsdag Sommerfest Oktober Desember Desember Februar Februar Mars Mars Mai Juni Vi har også andre fester og merkedager i løpet av året. Vi følger barnas initiativ og interesser og mye kan dukke opp av ideer i en kreativ personalgruppe! Bursdager feires på dagen nærmest barnets bursdag. Vi prøver å feire før helga, om bursdagen faller på helg. Vi tror det kan være fint å få med seg krone hjem til sin egen hovedfeiring hjemme. Barna får være midtpunkt, om de vil. Vi har kappe de kan ha på seg, bursdagskrone og en kongestol de kan sitte i! På Troll og Småtroll får barnet tilbud om ansiktsmaling, noe mange velger å si ja til. Barna kan velge å spise noe ekstra godt på bursdagen sin. Barna kan velge mellom bl.a. smoothie, vafler, frukt/fruktsalat, is eller et lite kakestykke. På Tuss er det foreldrene som 15

16 velger hva barnet deres skal få servert til sin bursdag. De vet best! I 2010 ble vi med på Fiskesprell, som er et nasjonalt prosjekt i barnehager og skoler. Dette betyr at vi fortsatt skal tilby mer fisk i hverdagen, både til pålegg, i hverdagsretter og varme middagsretter. Vi lager varme måltid, bestående av fisk, flere ganger i måneden. I tillegg er vi med i Mer - frukt. Det betyr at vi tilbyr mer frukt og grønnsaker i hverdagen. Vi skjærer opp frukt og grønt til måltidene våre, slik at vi har mer å tilby også utenom fruktmåltidet. Barnehagedagen I mars hvert år markerer alle barnehager over hele landet denne dagen. Målet er at vi skal få markedsført noe av det vi jobber med. Det er derfor ulike arrangementer og utstillinger i Tinn denne dagen. Dere får vite mer når tema er bestemt på nyåret. Vi håper på å få lokalavisa på besøk, så vi får vist oss litt fram! Permer til nye barn Noe av dokumentasjonen vi lager, setter vi inn i en perm til hvert barn. Der samler vi noen historier, bilder og tegninger for hvert år. Denne får barna med seg når de slutter. Vi ordner med perm, plastlommer og bilder, og håper det er greit at dere betaler kr 100,- for dette. Kan betales til personalet når barnet begynner. Bilder Dere må skrive under en samtykkeerklæring på bildebehandling i barnehagen. Bilder vises på hjemmesiden (passordbeskyttet) på de aktuelle avdelingene, på pc, som dokumentasjon og i barnas perm. Bilder kan også komme i lokalavisa (med samtykke) Viktig at dere fyller ut samtykke presist. Barnehagen må være presise i sin utvelgelse av bilder generelt. Det skal kvalitetssikres av pedagogisk leder på avdelingen. Hjemmeside og info Barnehagen har en aktiv hjemmeside. Den er i bruk og oppdateres, slik at dere kan bruke den jevnlig. Dere kan abonnere på det dere ønsker av informasjon. Da vil dere få beskjed når det legges ut ny informasjon på siden. Det forventes at alle foresatte følger med på denne siden jevnlig, ellers vil man gå glipp av viktig informasjon. Barn er følsomme og merker godt hvis foreldre mangler info om det som skal skje. F. eks å ta med seg kostyme til karneval, bilsete til turer, andre tidspunkt for måltider, 5 års klubb osv. Vi forstår allikevel at det kan glemmes innimellom. Da har vi litt lånetøy eller andre ting å tilby. Si ifra dersom dere ikke har tilgang til nett. Da får 16

17 dere egne skriv. Vi regner med at dere følger med på informasjonen, dersom vi ikke får annen beskjed. (Ny hjemmeside kommer oktober/november) Adressen er fremdeles : Skogen lavvo Alle avdelingene ønsker å ta i bruk lavvoen og skogsområdet rundt, men bruken vil variere veldig fra Tuss til Troll. Etter en oppgradering innvendig, vil det bli mer attraktivt å være i dette området. Vi har planer om å legge inn strøm, slik at vi får varmeovner i taket og å få inn bord til aktiviteter. Vi har bestemt at det skal være lystbetont å være i lavvoen og derfor har vi ikke faste dager per avdeling, men vi tar det ettersom det passer oss best! Spretten Er det huset som ligger for seg selv mot Røyskattlia. Her har vi samlet alle madrasser, baller, erteposer, balanseutstyr og her har vi klatrevegg. Dette huset bruker vi til grovmotorisk lek og begrepstrening med små grupper av barn fra alle avdelinger. Den beste måten å trene på preposisjoner på som over, under, bak, på, mellom osv, skjer ved å gjøre det fysisk med egen kropp. Barna får da brukt de grunnleggende naturlige bevegelsene sine som f. eks rulle, krabbe, hoppe, klatre, kaste og lignende. De matematiske begrepene læres best ved fysisk utprøving. Røris er noe vi bruker innimellom, nettopp på Spretten. Det er et danse og bevegelsesprogram for barna med fengende musikk. Spør personalet dersom dere lurer på hva dette er. 17

18 Dagsrytme : Barnehagen åpner. Lek inne. ( evt kl si ifra innen kl dagen før) 09.00: Avdelingene spiser frokost Utelek/innelek 13.00: Avdelingene spiser lunsj Utelek/innelek 14.30: Frukt / grønnsaker 16.45: Barnehagen stenger (evt kl si ifra innen kl dagen før) Dette er ca. tider for å ha noen faste rammer på dagen, men vi følger ikke alltid klokkeslettene. Det er viktig at barna på Tuss og Småtroll får følge sin egen rytme når det gjelder soving og mat og det kan hende at en lek eller en aktivitet er så viktig at den må bli ferdig før vi spiser! Mottoet vårt er vi har jo hele dagen Leken er sentral i hverdagen og derfor kan det hende barna må leke ferdig, før det skal spise eller gjøre andre ting! Viktig å ha respekt for barns lek. Femårsklubb Blir i år på tirsdager fra kl Det er Palle og Hanne som har ansvar for 18

19 klubben og våre seks femåringer. Klubben vil jobbe med skoleforberedende aktiviteter som digitale verktøy, blyantgrep, bokstavlyder, bokstaver, tall og former, eksperimenter med mer. Sirkus Salaby er et pedagogisk opplegg på nett, som vil brukes innimellom. Vi har tre stk Ipads tilgjengelig og en pc, dersom det er et behov. Tarkus kommer innom for å lære oss om trafikken. Han er et sjarmerende beltedyr, som barna skal bli godt kjent med. Klubben er populær blant barna og de fryder seg med de ulike aktivitetene. Egne leker Vi ønsker ikke at barna har med egne leker til barnehagen, men vi skjønner godt at det kan være vanskelig for dere foreldre og ta en maktkamp en tidlig morgen! Noen har med leker for å legge på hylla og det er greit. Men stort sett har vi nok leker til alle, og det blir mindre konflikter med felles leker. Håper på forståelse for dette. De som skal sove/hvile skal selvfølgelig få ha med seg kosedyr som de er avhengig av. Vi skjønner også hvis noen har et stort behov for å vise fram en ting de er spesielt opptatt av eller veldig stolte av. Det kan handle om å vise fram en del av sin identitet. Dette må respekteres høyt! Garderobe Å holde styr på alle barns klær er en vanskelig oppgave. Dere hjelper oss veldig ved å merke tøyet, enten ved merker eller ved å skrive med sprittusj på merkelappene. Vi vil gjerne at barna har et par skift liggende i kurven/ hylla si. Vi kan si ifra når vi har hentet ting derfra. Videre har vi lite lagringsplass for yttertøy på Troll og Småtroll, så det er fint om dere tar med klær som ikke hører til årstiden hjem. Veldig fint om dere kan rydde litt på barnas plass innimellom, selv om vi oppfordrer de største barna til å holde litt orden selv også. Da vi har dagvask i bhg, er det fint om dere setter skoa inni skapet når dere kommer om morgenen. Ingenting skal ligge utenfor kurven. Tove tørker støv og sand flere ganger i uka. Vått tøy blir lagt i pose på plassen til barnet. Da ser dere hva barnet mangler til neste dag. På vår og høst blir det selvsagt mye vått tøy. Personalets vakter møter Nå skal vi dekke opp en åpningstid på 10 til 10,5 timer. Vi går i et vaktsystem med tidlig, mellom og seinvakter, så det er bare midt på dagen det er fullt bemannet. Vi har avdelingsmøter onsdager på dagtid. Avdelingene har 1 times møte annenhver uke. Tiden brukes til å planlegge uka og snakke om enkeltbarns behov. Da har de andre avdelingene ansvar for alle barna. 19

20 Onsdag hver uke har styrer og de pedagogiske lederne team-møte. Da tar vi opp felles saker på huset, pedagogiske saker og organisatoriske saker. En kveld pr måned har vi fagmøte for personalet i ca 3 timer. Da spiser vi middag sammen først og har en sosial uformell samling først. Foreldresamtaler Førsamtale. Vi vil gjerne ha en samtale med dere før barnet begynner. Da får vi deres inntrykk av barnet og vi får snakket om hva dere synes er viktig i barneoppdragelsen og forventninger til barnehagen. Vi kan evt ta førsamtalen hjemme, om dere ønsker det. Videre gir vi tilbud om en samtale i okt/nov og en i april/mai. Da tar vi utgangspunkt i et skjema som er tilegnet de ulike avdelingene. Her har dere muligheten til å ta opp ting som betyr noe for dere og deres barn. Benytt anledningen. Vi ønsker å få tilbakemeldinger fra dere! Foreldremøter Vi pleier å ha 2 møter pr år hvor foreldrene og personalet tar opp forskjellige tema og diskuterer ting. På møtet vårt ble det bestemt videre møteplan og struktur: Foreldrene ønsker en times fellesmøte i august/sept, med 30 min foreldrerådsmøte i forkant. Videre ønsker de avdelingsvise møter senere på høsten, fordelt over ulike dager/uker, så det ikke blir hektisk for de med flere barn i bhg. Foreldre må gjerne melde saker i forkant, slik at styrer kan sende ut en saksliste til alle i god tid før fellesmøtet. Strukturen blir litt annerledes høsten Avdelingsvise møter i september og fellesmøte senere. Foreldrerådet Består av alle foreldrene i barnehagen. Hvert år velges en kontaktperson for hver avdeling med vara. Foreldrerådet kan komme sammen når de vil og få nøkkel til barnehagen. Valgte foreldrerepresentanter som fortsatte fra i fjor er; Troll: Ellen Aksvik (3. året), Troll: Gunn Heidi Asland (3. året) og Småtroll: Marthe Haukaas (2. året) Vi trenger en representant fra avdeling Tuss, i stedet for 2 fra Troll. Dette velges på S.A.U møtet

21 Samarbeidsutvalget Består av de tre valgte foreldrerepresentantene, tre fra personalet og en politiker (Hilde Reiten) SAU skal være et kontaktskapende, rådgivende og samordnende organ som skal uttale seg om barnehagens indre liv. Styrer er vanligvis sekretær med tale og forslagsrett. Personalets representanter som fortsatte fra i fjor er; Tuss: Karin Meland (2. året), Småtroll: Kjersti Beckmann (3. året) og Troll: Hanne Haugen (3. året) Fester / markeringer Vi pleide å ha julefest på kveldstid i desember. Denne er utgått på dato, derfor bestemte vi å avvikle denne tradisjonen. Vi gjør i stedet julefesten til barna på dagtid, mere høytidelig! Kanskje nissen kommer da?? I juni har vi sommerfest og den er det foreldrene til treåringene som har ansvaret for, sammen med personalet. Dette pleier å være utefester, og vi griller pølser og hamburgere ++. Det har vært mange kreative fester i barnehagen. Sommerfester med natursti, avslutning for 5 åringene med sang, dans og grillmat. Vi kan gjøre denne festen så festlig vi bare har lyst til sammen kan vi få til det meste av det beste! 21

22 Satsingsområder: Dette barnehageåret har vi barnets sosiale kompetanse i siktet. Vi fortsetter fokuset på lek (fra 2012) men drar også inn tilknytning, lek og vennskap. Mobbing sees også på gjennom barnas lek og vennskap. Lek og voksenrollen er områder som vi nå har et naturlig fokus på, gjennom hele barnehageåret. Vi vil vise det gjennom dokumentasjon, væremåte og via samtaler mellom personal/ foreldre. I løpet av barnehageåret 2015/2016 vil personalet få planleggingsdager med «barnets sosiale kompetanse» presentert på ulike måter. Det blir spennende! Personalet sitt syn på viktige områder som mangfold og tilknytning Mangfold: Særpreg, aksept, respekt, ulikhet, fleksibilitet, åpenhet, toleranse, kultur, kjennskap til kultur, aksept for forskjellighet, inkludering, våge å bli kjente, nye familiekonsultasjoner (mamma og pappa, pappa og pappa, osv) Tilknytning: Lojalitet,»på nett»(bølgelengde) med hverandre, samhold, stabilitet, omsorg, trygghet, rom, medvirkning, tilstedeværelse, tid, stolthet, anerkjennende voksne, kjemi, være tilstede, åpenhet, se barna, medmenneskelighet,» Fatimas fang»(betyr et trygt voksenfang der barna kan ha sitt utgangspunkt, ifht lek og sosialt samspill. Fanget er en trygg base for barnet (Kristin Marie Brantzæg). Anerkjennende voksen. Fiskesprell Fiskesprell er også et område vi satser videre på. Dette er et nasjonalt prosjekt for barnehager og skoler. Fiskesprell er ment som et løft for å sette fokus på sunnere mat i barnehagen og derfor innføre mer fisk i hverdagen til barn og voksne. Alle vet jo at fisk er sunt, året rundt, men vi tar nå et skikkelig tak i dette og gjennomfører dette helhetlig i hverdagen og i planene våre. Vi satser sterkt og helhetlig på sunn mat hver dag så 22

23 derfor blir det søt mat mest til fest og bursdager. Vi lager pedagogiske opplegg sammen med barna, der de lærer seg om sunn mat, tilbereding og hyggelige måltider. Vi vet at riktige næringsstoffer er grunnleggende viktig for barns læring og utvikling. Barna synes det er moro å få være «minikokker» i barnehagen og se hvordan man lager maten fra bunn til det ferdige resultatet, de lærer om sunn og usunn mat. De får servert gode, sunne, varme og kalde middagsretter flere ganger per mnd. De viser glede og ekstra begeistring når de kjenner lukten av nydelig hjemmelagd mat! Hvis de ikke tror de liker maten, kan de bare smake. Barna må få introdusert den nye retten mange ganger, så de vennes til de nye smakene. Kanskje de liker det neste gang? + + = 23

24 Årsplan (del 2) Barnehagens pedagogiske plattform 24

25 Barnehagens formålsbestemmelse: «Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling. Barnehagen skal bygge på grunnleggende verdier i kristen og humanistisk arv og tradisjon, slik som respekt for menneskeverdet og naturen, på åndsfrihet, nestekjærlighet, tilgivelse, likeverd og solidaritet, verdier som kommer til uttrykk i ulike religioner og livssyn og som er forankret i menneskerettighetene. Barna skal få utfolde skaperglede, undring og utforskertrang. De skal lære å ta vare på seg selv, hverandre og naturen. Barna skal utvikle grunnleggende kunnskaper og ferdigheter. De skal ha rett til medvirkning tilpasset alder og forutsetninger. Barnehagen skal møte barna med tillit og respekt, og anerkjenne barndommens egenverdi. Den skal bidra til trivsel og glede i lek og læring, og være et utfordrende og trygt sted for fellesskap og vennskap. Barnehagen skal fremme demokrati og likestilling og motarbeide alle former for diskriminering (Barnehageloven 1 Formål)) Barnehagens verdigrunnlag: Den gylne regel «Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling. Barnehagen skal bygge på grunnleggende verdier i kristen og humanistisk arv og tradisjon, slik som respekt for menneskeverdet og naturen, på åndsfrihet, nestekjærlighet, tilgivelse, likeverd og solidaritet, verdier som kommer til uttrykk i ulike religioner og livssyn og som er forankret i menneskerettighetene» (Barnehageloven 1 Formål,. ledd)) I Furuheim barnehage jobber vi med dette daglig. Danning er et nytt ord i formålsparagrafen, som vi kan forklare litt. Barns danning blir til i samhandling med mennesker, det som gjør mennesket til en person. Dannelse er både prosess og resultat. Det er en livslang prosess, og foregår på alle plan i livet, der kunnskap, ferdigheter og holdninger inngår i dannelsesprosessen i en vekselvirkning med medmennesker og den kulturelle sammenhengen, omverden vi lever i. Vi skal altså fremme barns danning, ved å være i en interaksjon med barna. Da er det en forutsetning at vi er anerkjennende voksne, som gir tilbakemeldinger og respons på barnas uttrykk, meninger og væremåte. Vi formidler verdier, men skal ikke påvirke barna til å følge en bestemt religion. Vi bruker ofte den Den gylne regel, i samvær med andre. Du skal gjøre mot andre det du vil at andre skal gjøre mot deg! 25

26 Dette er verdier flest mulig kan slutte seg om på tvers av ulike livssyn og kulturelle bakgrunn. Det betyr at vi snakker mye med barna om deres væremåte i samspill med andre. Barna får hjelp til å se sin egen væremåte, og hvordan dette kan påvirke den andre både positivt og negativt. Vi er mer opptatt av å snakke om de prososiale (gode) handlingene barna gjør, og snakke varmt om dette. Det vi setter i fokus, og snakker mye om, blir det som oftest mer av. Anerkjennende voksne betyr at barna blir hørt, sett og tatt hensyn til. Barna våre må få følelsen av at de er mye verdt, og at de har gode muligheter til å si ifra om det de vil og mener. Vi jobber med å tolerere andre, deres væremåter og meninger. Det skal være rom for å være annerledes. Gutter og jenter må få like muligheter i hverdagen, det vil si at de ulike kjønn ikke skal hemme de i valg av aktiviteter og lignende i hverdagen. De voksnes holdninger kan virke mye inn her! Derfor må personalet diskutere dette i fagmøter, slik at man er bevisst på sin rolle. Man kan ikke lære seg toleranse, om man ikke blir møtt med toleranse, fra de voksne. Respekten for liv er grunnleggende i barnehagens arbeid for en bærekraftig utvikling og ansvaret for naturen. De minste barna i barnehagen lærer seg fort å ta ansvar og vise empati. Å utvikle empati er det mest avgjørende, for oss, når det gjelder å ta vare på alt liv rundt oss. Barna lærer dette nettopp ved å være sammen med jevnaldrende på småbarnsavdelingen. Barna kan vise empati/medfølelse og innlevelse veldig tidlig i livet. Dette er noe vi jobber med kontinuerlig, slik at alle barn skal få muligheten til å bli empatiske overfor de rundt seg. Ved å bruke den fine naturen bak barnehagen, får man også muligheten til å ta vare på/vise hensyn overfor småkryp og fugler. Et eksempel er: når vi er på tur i skogen og noen oppdager en maurtue, er det veldig fristende for noen å stikke pinner inni for å utforske dette. For det er helst utforsking, som gjelder for barn. Men det er likevel viktig at de voksne som er tilstede, sier ifra om at dette ikke er akseptabelt, vi må respektere alle slags liv. Her starter noe av læringsprosessen for det å ha respekt for andre. Barn og barndom: Gi rom for lek Barns utvikling må ses som et dynamisk og tett sammenvevd samspill mellom deres fysiske og mentale forutsetninger og miljøet de vokser opp i. Barn er sosiale aktører som selv bidrar til egen og andres læring. Samspill med andre mennesker er 26

27 avgjørende for barns læring og utvikling Barndommen er en livsfase med egenverdi i likhet med alle andre faser i menneskets livsløp. Et av barndommens særpreg er samspill i lek, der initiativ, fantasi, og engasjement vil kunne finne sted. Barn undrer seg og stiller spørsmål, søker opplevelser og gjør erfaringer på egne læringsarenaer.) «Omsorg, oppdragelse, lek og læring i småbarnsalderen former barns holdninger, verdier og tillit til seg selv og andre mennesker og deres motivasjon for læring senere i livet. Barn påvirker sine omgivelser gjennom aktiviteter og væremåter. Hvordan barn opplever møte med andre, vil påvirke barns oppfatninger av seg selv. Synet på barn og barndom vil ha konsekvenser for hvordan personalet forstår barns medvirkning. Å forstå barns ulike uttrykk er av stor betydning (R-11) I Furuheim barnehage er vi bevisst på at barn skal få bevare sin egenart og barndom. Dette betyr i praksis at vi må ta hensyn til barnas væremåte og behov. Lek er barnas naturlige væremåte, så leken må få bred plass i hverdagen til barna. Vi må stille oss spørsmålene: Føler barna at de får nok tid til lek i hverdagen? Har de nok små rom til å leke litt i skjul? Får de følelsen av å kunne bestemme innholdet i leken? Er det muligheter for å være i samme lek over litt tid, uten avbrudd av andre voksenstyrte aktiviteter? Her er det mange spørsmål, som vi ønsker at barna skal få uttale seg om. Ofte er det vi voksne som presiserer hva leken betyr for barna og når vi tror at de leker? Derfor er det nyttig å observere leken og spørre barna i tillegg om hva de mener om dette. Her er det barna som er ekspertene, siden det er deres område vi uttaler oss om! Vi i Furuheim barnehage mener vi har ukeplaner som tar hensyn til barns lek. Vi gir rom for lek i små og store grupper i løpet av dagen, og planene våre er såpass åpne at den tar hensyn til det impulsive som ofte oppstår mellom barn og barns lek. Barns medvirkning: Vi har hele dagen! Barn i barnehagen har rett til å gi uttrykk for sitt syn på barnehagens daglige virksomhet. Barn skal jevnlig få mulighet til aktiv deltakelse i planlegging og vurdering av barnehagens virksomhet. Barnets synspunkter skal tillegges vekt i samsvar med dets alder og modenhet (Barnehageloven 3 Barns rett til medvirkning) 27

28 FNs barnekonvensjon vektlegger at barn har rett til å si sin mening i alt som vedrører det, og barns meninger skal tillegges vekt. Barn har rett til å uttrykke seg og få innflytelse på alle sider ved sitt liv i barnehagen. Hvor omfattende medvirkningen vil være, og hvordan retten til medvirkning praktiseres, vil være avhengig av barns alder og funksjonsnivå. Barn må både få oppleve tilknytning og fellesskap og kjenne at de kan utøve sin selvbestemmelse og uttrykke egne intensjoner. Barn må støttes til å leve seg inn i andres situasjon og til å ta hensyn til hverandre (R-11) I Furuheim barnehage jobber vi med medvirkning daglig. Vi prøver å være åpne for barns synspunkter så ofte vi kan. Men for å få til dette, kreves det en hverdag, som har tid til hvert enkelt barn. Den pedagogiske virksomheten må organiseres og planlegges slik at det gis rom og tid for barns medvirkning! Vi har en setning som vi bruker innimellom: Vi har hele dagen! Den bruker vi i personalet for å minne hverandre på at vi ikke må stresse, men bruke den tiden det faktisk tar å for eksempel kle på 18 barn vintertøy, eller hjelpe 18 barn med å få på vottene! Det er en forutsetning at vi er tilstede i hverdagen, med kropp og sinn, for at vi skal klare å fange opp barns uttalelser og /eller uttrykk. Det kan ofte være veldig små uttrykk, hos enkelte barn. Når man har blitt godt kjent med de enkelte barna, er det mulig å forstå deres uttrykk og meninger. På småbarnsavdelingen, ser man fort om barnet er fornøyd eller ikke. De minste barna bruker gester og mimikk, og de peker på det de ønsker å samtale om. Her må personalet være ekstra våkne overfor barnas uttrykk, dvs. at personalet bruker god tid på hverdagssituasjonene, slik at man har muligheter for å fange opp barnas behov. Vi vet mye om barnas behov i denne alderen, uten at man trenger å forhøre seg først. Hvem vil vel sove akkurat på det tidspunktet mamma eller pappa har bestemt at de skal sove? Hvem vil ikke ha mat hele tiden, om maten står framme på bordet hele dagen? Barn trenger klare grenser og regler de kan forholde seg til. Her er det aktuelt å snakke om hvilke regler vi velger å ha. På stor avdeling er barna veldig opptatt av regler, men de er mer opptatt av hvorfor vi trenger regler. Personalet må kunne gi et godt svar på hvorfor vi har de ulike reglene, ellers kan man kutte de ut. Barn gjennomskuer oss, om vi bare opererer med regler som vi ikke har grunn nok til å bruke. Når 18 barn på stor avdeling skal si sin mening om hverdagen i barnehagen, kreves det også rom og tid for samtale og lytting. Personalet må være tilstede, for barna. Ha en anerkjennende holdning til barns uttrykk. Noen ganger kan man ikke gjennomføre et barns behov, da det går på tvers av gruppas behov denne dagen. Da 28

29 kan man skrive det ned og legge det inn i ukeplanen, som en aktivitet uka etter evt. I et slikt tilfelle er det viktig med kommunikasjon med barnet. Fortelle at ja, jeg har hørt deg, og at det barnet sier faktisk virker inn på hverdagen i barnehagen. Det er den reelle følelsen av å kunne være med å påvirke barnet er på jakt etter. De må føle at de blir tatt på alvor, når de uttrykker seg. De speiler seg i oss.( Mead sin speilingsteori). Ved at vi er positive og oppmerksomme mot dem, blir de også det mot andre. Om vi misforstår, undergraver og overhører barns uttrykk, vil vi få barn som gjør akkurat det samme med andre. Medvirkende barn får man bare ved at man er en tilstedeværende voksen i barnehagen. Samarbeid med barnas hjem: Gjensidighet Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling» (Barnehageloven 1Formål, 1.ledd) For å sikre samarbeidet med barnas hjem, skal hver barnehage ha et foreldreutvalg og et samarbeidsutvalg (Barnehageloven 4 Foreldreråd og samarbeidsutvalg) 29

30 Det er foreldrene som har ansvaret for barns oppdragelse og danning. Dette prinsippet er nedfelt i barnekonvensjonen og i barneloven 8.april 1981 nr.7. Barnehagen representerer et kompletterende miljø til hjemmet. Barnehagen må vise respekt for ulike familieformer. To begrep i loven, forståelse og samarbeid, dekker ulike sider ved kontakten mellom barnehagen og foreldrene. Med forståelse menes gjensidig respekt og anerkjennelse for hverandres ansvar og oppgaver i forhold til barnet (R-11) I Furuheim barnehage er vi opptatt av å ha et godt foreldresamarbeid. Dette fordi vi vet at det er nyttig i forhold til barns trivsel. Vi vil gjerne vite litt om barna, deres interesser og egenskaper, slik at vi kan møte barna på en best mulig måte, når de starter opp i barnehagen. Derfor tilbyr vi en foreldresamtaler. Vi tar som sagt utgangspunkt i er egnet skjema, som vi bruker som et pedagogisk verktøy for oss selv. Da kan vi finne ut hva barnet mestrer og ellers hva vi må tilrettelegge for videre utvikling. Samtalen er ment å være gjensidig, mellom hjem og barnehage. Husk at vi er opptatt av hva barna gjør på fritiden også! Foreldrene sikres medvirkning på barnehagens samlede virksomhet gjennom deltakelse i foreldreråd og samarbeidsutvalg. Ellers gjennom foreldresamtaler og daglig kontakt i hente og bringe situasjonen. Foreldremøter blir gjennomført 2 ganger i året. Her er det viktig at alle møter opp, da det tas viktige avgjørelser her om barnas hverdag. Det er de foreldrene som møter opp, som får bestemme de viktige sakene. Barn er opptatt av forholdet som foreldrene har til barnehagen. Dette virker inn på de, deres væremåte og holdninger. Her kan man skape et godt grunnlag for barnet, ved å være bevisst på dette. Et godt foreldresamarbeid vil gi seg utslag i gode og trygge barn, som har tillit til hjem og barnehage, og som merker at begge parter er ute etter å gjøre det beste for barnet i fellesskap. Vi er opptatt av at foreldrene skal føle seg trygge, når de kommer innenfor dørene hos oss. Ta seg tid til en kaffekopp og samtale i den hektiske hverdagen, for å se på dokumentasjonen vår på veggene eller se i permen til barnet sitt. Vi vet at mange har det travelt i hente og bringe situasjonen, men allikevel så oppfordrer vi alle til å bruke mer tid på å lese planer, se på bilder og endringer i dokumentasjonen på veggene. Barnehagen er en organisasjon i stadig endring, så det er mye nytt som skjer hos oss, og vi må bare følge med så godt vi kan. Barnehagen som pedagogisk virksomhet: Endringskompetanse Barnehagen skal være en pedagogisk virksomhet ( Barnehageloven 2 Barnehagens innhold,1. ledd) 30

31 Barnehagen har en viktig rolle som oppvekst og læringsarena for barn under opplæringspliktig alder. Barnehagen skal støtte barns utvikling ut fra deres egne forutsetninger og gi det enkelte barn og barnegruppen utfordringer. Den skal gi et individuelt tilpasset og likeverdig tilbud og bidra til en meningsfull oppvekst uansett funksjonsnivå, bosted, sosial, kulturell og etnisk bakgrunn, Barnehagen som pedagogisk virksomhet har sin egenart og sine tradisjoner som må ivaretas samtidig som barnehagen ses i sammenheng med skolens virksomhet. Barnehagen skal ha en pedagogisk ledelse. Styrer og pedagogisk leder har et særlig ansvar for planlegging, gjennomføring, vurdering og utvikling av barnehagens oppgaver og innhold. De er ansvarlige for å veilede det øvrige personalet slik at alle får en felles forståelse av barnehagens ansvar og oppgaver. Styrers oppgave innebærer å sørge for at de enkelte medarbeidere får ta i bruk sin kompetanse. Som pedagogisk samfunnsinstitusjon må barnehagen være i endring og utvikling. Barnehagen skal være en lærende organisasjon slik at den er rustet til å møte nye krav og utfordringer. Kvalitetsutvikling i barnehagen innebærer en stadig utvikling av personalets kompetanse (R-11) I Furuheim barnehage jobber vi med utviklingspotensialet vårt hele tiden. Dette gjelder spesielt i forhold til barna, men også i forhold til personalet og barnehagen som samfunnsinstitusjon. Vi må stadig evaluere vårt pedagogiske arbeid. Vi bruker da 3 hele dager i året til planlegging og evaluering av virksomheten, i tillegg til kontinuerlig evaluering og påfølgende nødvendig endring av virksomheten. Vi har også 2 dager i året, som brukes til kurs og videreutvikling av personalgruppa. Temaene her blir da bestemt i forhold til årets hovedfokusområde, som i år 2015/2016 er barnets sosiale kompetanse. Når vi skal møte alle barnas behov og forutsetninger, kreves det et spesielt tilrettelagt tilbud, noe barnehagen er. Utifra dette og daglige observasjoner, finner vi ut hvordan vi skal tilrettelegge for de enkelte. Man må ta hensyn til de enkelte barnas behov i tillegg til at vi må se gruppa sitt behov. Barna skal møtes der de er, og de skal få utfordringer som passer til nettopp den enkelte. Dette kan være en utfordring i hverdagen. Da er det viktig å være tilstede som voksen, for å bli godt kjent med hvert enkelt barn. Barnehagen som samfunnsinstitusjon er stadig i endring, og dette betyr at personalet trenger stadig påfyll av kursdager og etterutdanninger, slik at de kan møte barna på en god måte og gi de den læringen som trengs til enhver tid. 31