ÅRSMELDING FOR ASSS-SAMARBEIDET SEPTEMBER 2013 SEPTEMBER 2014

Transkript

1 ÅRSMELDING FOR ASSS-SAMARBEIDET SEPTEMBER 2013 SEPTEMBER 2014 ASSS (Aggregerte Styringsdata for Samarbeidende Storkommuner) er et nettverk for kommunene Bergen, Bærum, Drammen, Fredrikstad, Kristiansand, Oslo, Sandnes, Stavanger, Trondheim og Tromsø. KS er sekretariat for samarbeidet og samtidig en partner i arbeidet. Samarbeidet skal bidra til effektiv tjenesteproduksjon med god kvalitet i den enkelte kommune, bl.a. gjennom læring og kompetanseutvikling. Nettverket konsentrerer seg særlig om økonomi- og styringsfunksjonen. Nettverket fungerer også som en arena for å øve påvirkning i forkant av statlige reformer og for å videreutvikle KOSTRA som kilde for styringsdata i kommunesektoren. ASSS- arbeidet jobber ut fra følgende struktur: Styringsgruppen (rådmenn) Programkomiteen Nettverkene Makrogruppen Ad hoc-grupper STYRINGSGRUPPEN Styringsgruppen er ASSS-samarbeidets øverste styrende organ. Styringsgruppen består av rådmenn eller andre administrativt ledende personer i kommunene og en representant for KS. Styringsgruppen i ASSS skal bestille konkrete prosjekter/utredninger som ønskes gjennomført gjennom godkjennelse av årlig aktivitetsplan. Det velges en lederkommune for styringsgruppen med funksjonstid på 2 år. Ansvaret sirkulerer blant de deltagende kommuner. Programkomiteen deltar i møtene med styringsgruppen, som avholdes i september hvert år. Kristiansand kommune v/rådmann Tor Sommerseth har ledet styringsgruppen i perioden september 2013 september september 2013 avholdt styringsgruppen sitt årlige møte i Kristiansand. Som ramme for møtet hadde man følgende hovedpunkt: - Resultater fra ASSS-rapportene - Årsberetning september 2012 til september Arbeidsoppdrag fra styringsgruppen til programkomiteen - Sykefravær bruk av PAI-registeret - Avtale mellom KS og ASSS-kommunene - Valg av ny lederkommune ASSS - Norsk økonomi og utfordringer for kommunesektoren (v/per Richard Johansen) - Om måling av kommunale tjenester (v/ole Pedersen, Kommunal Rapport) - Refleksjon over ASSS nettverket 10 år fram (v/kjell-torgeir Skjetne) ASSS Årsberetning september september 2014 Side 1

2 PROGRAMKOMITEEN Kommunenes representanter i programkomiteen er sentrale medarbeidere som har ansvaret for koordinering av arbeidet internt i kommunen. Ledelse av programkomiteen velges for en funksjonstid på 2 år og kommer fra den samme kommunen som til enhver tid leder styringsgruppen. Denne kommunen har ansvar for å lede og koordinere det løpende arbeidet i nettverket og kontakten med KS. Programkomiteen har ansvar for: - Program og innkalling til årlig møte i styringsgruppen - Utarbeide forslag til årlig aktivitetsplan - Utarbeide en kort årsrapport om aktivitetene i ASSS - Å forestå bestillinger til interne arbeidsgrupper på vegne av styringsgruppen - Utarbeide en sammenstilling/analyse av utvalgte KOSTRA-data for de 10 kommunene - Bestilling av eksterne tjenester/anbud i den grad aktiviteten krever dette Medlemmer Kristiansand Trondheim Bergen Bærum Drammen Fredrikstad Oslo Terje Fjellvang (leder) Randi Bentsen Nina Nilsen Elin Karlsen Berit Møller-Pettersen Roar Paulsen Egil Olsen Tone Cecilie Ivarsson Ingeborg Sætre-Jørpeland Sandnes Torunn S. Nilsen (til august 2014) Anita Steinsland Moe (fra august 2014) Stavanger Tromsø KS Kjersti Lothe Dahl Lars Børge Rognlid Greetje Refvem Rune Bye Tina Skarheim (sekretariat) SAKER OG TEMA Oppdraget fra Styringsgruppen I sitt møte i 2013 gav Styringsgruppen slik bestilling for kommende periode: For perioden september 2013-september 2014 ønsker SG at PK har særskilt oppmerksomhet på: - Utrede mulighet for å inkludere administrasjon i effektivitetsbegrepet - Utrede mulighet for og konsekvenser av å utarbeide ASSS-rapport på datagrunnlag tidligere enn God datakvalitet. Kontinuerlig oppdrag å ha oppmerksomhet på føringspraksis og indikatorer som inngår i produksjonsindeksen og tjenesteprofil. - Ulike valg og løsninger i arbeidsprosesser innenfor økonomiområdet, fortrinnsvis gjennom læring mellom ASSS-kommunene på hvordan man løser ulike utfordringer og prosesser - Videre utvikling av styringsdata innenfor PLO ved å videreføre særskilt nettverk for PUtjenester. SG ønsker at dette gjøres innenfor en uendret ressursramme. ASSS Årsberetning september september 2014 Side 2

3 - Organisering og arbeidsoppgaver for tjenestenettverkene. Særlig innenfor kommunehelseområdet (helsestasjon) har det vært utført et stort arbeid, og SG ønsker å anerkjenne nettverkets initiativ og engasjement for bedre indikatorer og styringsdata. For å sikre en overordnet og helhetlig vurdering mht. strategisk oppmerksomhet og samlet ressursbruk ønsker SG at slikt arbeid alltid forankres i PK. - Oppmerksomhet på god praksis. Selv om kapittelet om God praksis tas ut av hovedrapporten er det viktig at nettverkene fortsatt har oppmerksomhet på læring gjennom deling av gode eksempler. SG ser også gjerne at formidling av relevante eksempler/god praksis tas inn i SGmøter. 1. Inkludering av administrasjon i effektivitetsbegrepet Administrasjon (netto utgift) er innarbeidet i effektivitetsbegrepet og inngår i nå i rapportene. 2. Utrede mulighet for og konsekvenser av å utarbeide ASSS-rapport på datagrunnlag tidligere enn Programkomiteen har vært opptatt av om det lar seg gjøre å publisere endelige tall før dagens frist som er Dette spørsmålet ble tatt opp med SSB, men det lar seg ikke gjøre med en spesialordning for noen kommuner. Alternativene er således 15.3-data eller 15.6-data. For ASSS ville det vært en stor fordel om rapportene var ferdigstilt før sommerferien og at styringsgruppemøtet kunne avholdes tidligere. KS har gjort en jobb med å se på hvor store forskjeller det er i disse datasettene for PK anbefaler at det i ASSS-rapportene brukes tall fra???? for rapportene for (PK må ta stilling i møtet 10. september). 3. God datakvalitet Kvalitetene på konserntallene er opp til kontinuerlig vurdering med grunnlag i opplysninger fra SSB. Tallene viser at utviklingen går i riktig retning og at konserntallene stadig blir av bedre kvalitet. Aktiviteten i nettverket, spesielt i fagnettverkene, har vært stor for å bedre både datakvalitet og utvikle mer relevante styringsindikatorer. Registerdata I har arbeidet med bedre statistikk om sykefravær basert på PAI-registeret (personaladministrativt informasjonssystem som eies og driftes av KS) blitt videreført etter oppstart høsten Det er etablert en felles modell for beregning og fordeling av sykefravær i kommunene. Data fra dette registeret benyttes i nettverksarbeidet og i rapportene. Selv om det har vært arbeidet med feltet er det fortsatt behov for vesentlig bedret datakvalitet for årsverk (næringskoder, organisasjonsnummer, enheter - koblinger mellom registerbaserte data og KOSTRA i SSB). Nettingsarter Det er fortsatt for dårlig kvalitet i rapporteringen. Tallene for 2013 synes å være noe bedre enn tidligere, men det er lagt opp til ytterligere kvalitetsheving i På grunnlag av avviksrapport fra SBB vil kommunene for 2014 gjøre en særskilt kvalitetssikring på dette området. Sosialtjenester Det er kommet innspill fra bl.a. Bergen kommune på at produksjonsindeksen ikke kan anvendes. PK fastholder at indikatorene skal brukes. ASSS Årsberetning september september 2014 Side 3

4 Pleie og omsorg - funksjon 254 «Bistand, pleie og omsorg til hjemmeboende» Arbeidet med å utvikle bedre data og styringsindikatorer innenfor pleie- og omsorgsområdet er videreført i 2014 og det er nå etablert et eget nettverk for tjenester til utviklingshemmede. Det er videre rettet en henvendelse til SSB vedr. behovet for å splitte KOSTRA-funksjonen 254 «Bistand, pleie og omsorg til hjemmeboende» i flere funksjoner. I dag bokføres svært mange og ulike tjenester på Funksjon blant annet: Tjenester til psykisk utviklingshemmede, utgifter til psykisk helsetjeneste, tjenester til eldre hjemmeboende (både i «opprinnelig» bolig og i ulike typer omsorgsboliger), tjenester til unge funksjonshemmede, utgifter til brukerstyrt personlig assistent - for å nevne noen av de største gruppene. PK har anbefalt at det nedsettes en arbeidsgruppe for å vurdere innspillet. Saken er også tatt opp av Elin Karlsen i samordningsrådet. Samordningsrådet har foreløpig ikke tatt stilling til innspillet (stemmer det?) 4. Arbeidsprosesser innenfor økonomiområdet Programkomiteen opprettet våren 2014 en arbeidsgruppe som skulle se på aktuelle områder for erfaringsutveksling innenfor økonomiområdet. Arbeidsgruppen har bestått av Nina Nilsen fra Trondheim kommune, Ingeborg Sæthre-Jørpeland og Tone-Cecilie Ivarsson fra Oslo kommune og Randi Bentsen fra Kristiansand kommune. KS ved Rune Bye og Sigmund Engdal har bistått gruppen. Arbeidsgruppen utarbeidet et spørreskjema (se vedlegg) med om lag 25 spørsmål innenfor følgende hovedpunkter: 1. Forutsetninger for arbeidet med økonomiplanen og budsjettet 2. Økonomiplanen selve dokumentet 3. Økonomistyring i løpet av året 4. Årsregnskapet og årsrapporten Alle kommunene har gjort en grundig jobb med besvarelsen av spørreskjemaet og det er mye verdifull informasjon som nå foreligger innenfor økonomiområdet. Arbeidsgruppens oppgave nå er å systematisere svarene slik at det blir lettere for PK å peke ut områder som man ønsker å se videre på. Allerede nå synes det imidlertid klart at kartleggingen viser at kommunene har ulike måter å beregne lønns- og prisstigning på og ikke minst innsparingstiltak. Enkelte kommuner kompenserer ikke for prisstigning og har høyere grad av «skjulte innsparingskrav» enn andre kommuner. Det er også store ulikheter mht hvor mye enhetene får beholde/ta med seg av underskudd og overskudd. Det er også interessent å se at enkelte kommuner har styringsmål i forhold til gjeld og reserver og ulik grad av politisk involvering i selve budsjettprosessen. Arbeidsgruppen vil i løpet av høsten 2014 ferdigstille kartleggingsoppgaven og legge fram en anbefaling for Programkomiteen. Deretter vil Programkomiteen beslutte hvilke områder som det skal fokuseres videre på i forhold til erfaringsutveksling. Det er planlagt et seminar i januar 2015 med Programkomiteen og aktuelle økonomirådgivere/fagledere for å arbeide videre med disse områdene. Det tas sikte på å presentere deler av arbeidet for styringsgruppen i Videre utvikling av styringsdata innenfor PLO ved å videreføre særskilt nettverk for PU-tjenester. SG ønsker at dette gjøres innenfor en uendret ressursramme. Det er etablert et tidsavgrenset nettverk (i 2014 og 2015) for TTU (tjenester til utviklingshemmede). Nettverket er finansiert ved uendret ressursramme (mer presist: uten økt betaling til KS). ASSS Årsberetning september september 2014 Side 4

5 6. Organisering og arbeidsoppgaver for tjenestenettverkene. Styringsgruppen har presisert at det særlig innenfor kommunehelseområdet (helsestasjon) har vært utført et stort arbeid, og ønsker å anerkjenne nettverkets initiativ og engasjement for bedre indikatorer og styringsdata. For å sikre en overordnet og helhetlig vurdering mht. strategisk oppmerksomhet og samlet ressursbruk ønsker Styringsgruppen at slikt arbeid alltid forankres i Programkomiteen. Programkomiteen har drøftet denne saken og det er enighet om at Kommunehelsenettverket fortsetter med utvikling av indikatorer på fastlegeområdet. Merarbeidet er begrenset, og KS dekker dette innenfor rammen. Det lages ett utfordringsnotat og en rapport for Kommunehelse området. Videreutviklingen av indikatorer for helsestasjons-/skolehelsetjenesten og fysio- og ergoterapi tas innenfor rammen av ASSS-avtalen, og det utarbeides ikke særskilt rapport for dette. Innen utgangen av 2014 utarbeides det en oppsummering av hva som er utført/oppnådd hittil og hva som er ønsket/planlagt for Omprioriteringer vedørende. ressursinnsatsen i nettverkene Det er valgt å etablere tidsavgrensede nettverk (i 2014 og 2015) for TTU (tjenester til utviklingshemmede) og samferdsel/vei. Disse tjenestenettverkene finansieres ved å redusere innsatsen i grunnskolenettverket, ved å ta en pause i kulturnettverket høsten 2014 og hele 2015, samt gjennom ekstra betaling til KS på kr per kommune i 2014 og KS subsidierer i samme periode samferdselsnettverket med 50 % av estimerte utgifter. Det betyr at nettverket for TTU er finansiert uten økt betaling til KS mens veinettverket er et spleiselag mellom ASSS-kommunene og KS. Veinettverket er etablert og det er enighet om at det viktigste nå er kvalitetssikring av datagrunnlaget. Publisering av tall vil først komme senere når tallgrunnlaget er sikrere. For grunnskole forenkles rapportarbeidet og det gjennomføres én årlig samling for fagnettverket. Dette gir en reduksjon i kostnadene ved drift av skolenettverket, men sikrer likevel at det faglige samarbeidet ikke stopper opp. Selv om kulturnettverket er satt på pause så vil Drammen og Kristiansand ivareta arbeidsgrupper for religion, livssyn og gravferd (tilskudd til trossamfunn) og for idrett. Programkomiteen vil høsten 2015 drøfte innretningen av kulturnettverket slik at forventningene kan formidles i forkant av re-start. Trondheim kommune vil legge frem et forslag for Programkomiteen, og Programkomiteen legger frem saken for Styringsgruppen høsten I styringsgruppen 2014 legges det frem et forslag til hvordan endringer i antall nettverk skal håndteres. Samarbeidsavtalen avklaring vedr. valg av indikatorer i rapportene KS har reist spørsmål om forståelsen av formuleringer i vedlegg til samarbeidsavtalen punkt 1 der det fremgår at PK har ansvar for «å godkjenne indikatorer i hoved- og kommunerapportene», samt «beslutte hvilke datakilder som skal brukes». Programkomiteen har bekreftet at denne formuleringen er gyldig. Dette innebærer at: - Nettverkene bruker vårmøtene til å gjøre endringer i valg av indikatorer som skal inngå i tjenesteprofil og inngå i rapporten - PK får forslag til endringer til behandling i sitt juni-møte. - KS innarbeider vedtatte endringer i grunnlaget. Programkomiteen presiserer at nettverkene fortsatt kan arbeide med de indikatorene som de vil, inklusiv utvikling og utprøving av nye indikatorer. Programkomiteen skal imidlertid godkjenne endring av indikatorer og datagrunnlag for det som skal inngå i rapportene. ASSS Årsberetning september september 2014 Side 5

6 7. Oppmerksomhet på god praksis. Nettverkene har arbeidet godt med å synliggjøre god praksis og gode eksempler. Programkomiteen har understreket at god praksis ikke bare er kvalitet innenfor rammene - men at det også kan innebære at man omstiller og reduserer kostnader uten vesentlige endringer i kvalitet. I møte i Styringsgruppen 2014 presenteres to eksempler fra sosialtjenestenettverk, samt ett eksempel fra pleie- og omsorgsnettverket. Andre saker/tema Storbyforskning Programkomiteen har spilt inn følgende temaer: 1. Analyse i tildelingspraksis og organisering av tjenester innenfor omsorg som forklaringsvariabler for ulike kostnader (Kristiansand) 2. Administrasjon, analyse av organisering og kostnader i ASSS-kommunene. Kan ulikheter i organisering forklare ulikheter i kostnader (Kristiansand) 3. Finansieringsmodeller innenfor grunnskole. Kommunene har ulike måter å fordele budsjettmidler, jfr også ulikheter vedr spesialundervisning, og det kan ha verdi å se på ulike metoder. Finnes objektiv kunnskap om hva som er den beste måten å fordele midler på? (Sandnes) 4. Hvor mye forklaringskraft har skolestruktur på kommunenes utgiftsnivå til grunnskoletjenester? (Kristiansand) 5. Kommunal tilrettelegging og tilbud av boliger for ulike brukergrupper (Trondheim) 6. Reduksjon av antall og utgifter til unge sosialhjelpsmottakere (Stavanger) 7. Mottak av flyktninger, integrering og utgifter til sosialhjelp (Kristiansand) 8. Bedre elektronisk kommunikasjon med innbyggere, forenkling og besparelse (Trondheim). Så langt er det kun forslag 1 som er tatt med videre i storbyforskningsprogrammet. Storsamling Det er planlagt storsamling i prosjektet våren Diverse temaer - Revidert nasjonalbudsjett 2014 og kommuneproposisjonen orientering - Skatteinngangen 2014 betydelig svikt - MVA og omsorgsboliger forskjellig praksis fra skatteetaten - Statlig finansiering av det kommunale rusarbeid fra rammefinansiering til øremerking - Pensjon for små stillinger økte utgifter på i alle fall kort sikt - Global City Indicators denne saken er ikke fulgt opp videre - Medarbeiderundersøkelsen ny og forbedret utgave i 2015 basert på innspill fra de større kommunene. Ønske om undersøkelse med fokus på medarbeiderskap, motivasjon og engasjement ASSS Årsberetning september september 2014 Side 6

7 OPPSUMMERING Gjennomgangen ovenfor viser at ASSS igjen har lagt et aktivt år bak seg. Det arbeides med mange tema og langs flere dimensjoner samtidig. ASSS-kommunene og KS arbeider systematisk med å utvikle bedre og mer relevant styringsinformasjon i nettverket, samtidig som det også øves påtrykk mot sentrale instanser for utviklingen av KOSTRA som kilde for styringsinformasjon. Det overordnede målet er hele tiden å utvikle kommunene til å bli mer effektive tjenestetilbydere. Samarbeidet mellom kommunene og KS har fungert godt. KS har gjort en stor innsats med å få frem gode rapporter, forberede og lede nettverkssamlinger og yte støtte til kommunen som leder ASSS. Terje Fjellvang Kristiansand kommune Leder av programkomiteen ASSS Årsberetning september september 2014 Side 7

8 MAKROGRUPPA Medlemmer Kristiansand Bergen Bærum Drammen Arne Henrik Lukashaugen (leder) Rune Nordtorp Knut Skov Pedersen Roar Paulsen Fredrikstad Ann Jeanette Odsbu (til mai 2014) Helge Bangsmoen (fra mai 2014) Oslo Sandnes Stavanger Trondheim Tromsø KS Arne Kiil Anita Steinsland Moi Vibeke Bø Langeland Einar Spjøtvoll Tomas Johansen Rune Bye (sekretariat) Møter Bergen (tema finans), Oslo , Oslo (tema finans), Oslo Deltakelsen fra kommunene har vært høy på makrogruppens møter. På finansmøtene deltok også andre aktuelle fagpersoner fra kommunene. Arbeidsopplegg Følgende tema er retningsgivende for møtenes tidspunkt og agenda: - ASSS-rapporten - Kommunenes budsjetter og regnskaper - Statsbudsjettet og Kommuneproposisjonen - Egne forespørsler fra programkomiteen i ASSS - Tema som spilles inn av KS og de enkelte medlemskommunene Det foreligger følgende mandat for arbeidet i makrogruppa, jf referat fra møtet den : Makrogruppa er en gruppe for diskusjon og innspill om økonomiske konsekvenser for ASSS kommunene. Gruppen rapporterer til programkomiteen. Makrogruppen er en møteplass hvor blant annet KS kan ta opp til diskusjon økonomiske problemstillinger som det jobbes med i KS. Tilsvarende at ASSS kommunene spiller inn temaer til diskusjon i gruppen. Hvis makrogruppa setter ned egne arbeidsgrupper er det viktig at disse arbeidene synliggjøres i rapporteringen til programkomiteen, og at det lages planer om hvordan disse rapportene kan brukes videre. ASSS Årsberetning september september 2014 Side 8

9 Aktiviteter - møter På møtet 12. november 2013 stod følgende tema på agendaen: Møtet ble holdt i Bergen rådhus med finansområdet som tema. - Offentlig Privat Samarbeid (OPS). Bergen kommune orienterte om sine erfaringer med OPS. - Budsjettoppfølging av pensjon. Bergen kommune orienterte om praksis. På møtet i 13. desember 2013 stod følgende tema på agendaen: Møtet ble holdt i KS-bygget i Oslo. - Den økonomiske situasjonen i Handlings- og økonomiplan og årsbudsjett Resultatgrad. Flere kommuner tok opp dette med resultatgrad siden momskompensasjonen for investeringene skal føres direkte i investeringsregnskapet fra og med 2014, og om TBU har kommet med noen ny anbefaling. TBU skal diskutere dette nærmere i løpet av KS presenterte en undersøkelse av kommunenes budsjettforslag for 2014, dvs rådmennenes sine forslag. Hovedbildet er at det et mer krevende budsjettarbeid i år en i fjor fordi utgiftene øker mer enn inntektene. Økte pensjonskostnader, høye investeringsnivå og stort vedlikeholdsetterslep er de største økonomiske utfordringene. Utgifter til sosialtjenester og barnevern forventes å øke prosentvis mest, mens utgifter til skole forventes å få en reell nedgang men skole er likevel investeringsvinneren. På møtet 8. april 2014 stod følgende tema på agendaen: Møtet ble holdt i Oslo rådhus med finansområdet som tema. - OPS Oslo kommunes erfaringer - Ny selvkostveileder rentesikring - Renterisiko Trondheim vs. Oslo - Hvor stor kreditt kan gis til en enkelt debitor? - Skatteinntekter prognoser og trender v/oslo kommune - Erfaring med lånefond Oslo/Bergen På møtet 19. mai 2014 stod følgende tema på agendaen: Møtet ble holdt i KS-bygget i Oslo. - Regnskap 2013 orientering fra kommunene. - Skatteinngangen 2014 runde rundt bordet. - Revidert nasjonalbudsjett og kommuneproposisjonen. - Orientering om Sarpsborgsaken (pensjon) Vurdering Makrogruppa er en læringsarena for kommunaløkonomiske spørsmål. Makrogruppa har også det siste året hatt mange aktuelle tema på agendaen. I det siste året har spesielt finansområdet og OPS blitt viet mye oppmerksomhet. Gjennomgangen ovenfor viser at makrogruppa har tatt opp både spesialtemaer, men også temaer av generell kommunaløkonomisk karakter. Arne Henrik Lukashaugen Kristiansand kommune/leder av makrogruppa ASSS Årsberetning september september 2014 Side 9

10 TJENESTENETTVERKENE Struktur I ASSS-året september har det blitt gjennomført nettverk innenfor tjenesteområdene Pleie og omsorg, Tjenester til utviklingshemmede, Barnevern, Sosialtjenesten, Byggesak, Barnehage, Kommunehelse, Eiendomsforvaltning, Grunnskole og Kulturtjenester. Som hovedregel gjennomføres 2-dagers-samlinger vår og høst, men noen nettverk har også gjennomført éndags-samling. For første gang i ASSS-historien er det fra våren 2014 innført endringer i nettverkene som innebærer midlertidig nedleggelse av Kulturnettverket og en reduksjon av Skolenettverket. Hensikten er å redusere aktiviteten i disse to tjenestenettverkene for å gi plass til to nye tjenestenettverk. Selv om nettverket settes på pause så vil arbeidet på enkelte temaer videreføres i perioden: Tema idrett følges opp av Kristiansand kommune, mens Drammen har påtatt seg ansvar for videreføring av arbeidsgruppe for religion, livssyn og gravferd (tilskudd til trossamfunn). Kulturnettverket gjennomførte sin siste samling våren 2014, og vil bli vurdert av SG for eventuell gjenopptagelse fra våren Kulturnettverket har selv lagt frem noen innspill med tanke på revitalisering av nettverket. Disse vil inngå i grunnlaget for et diskusjonsnotat som Trondheim kommune vil presentere for PK våren 2015 slik at PK kan legge frem et forslag til SG høsten For Skolenettverket innebærer reduksjonen at man i 2014 og 2015 kun gjennomfører høstsamlinger, og at det på våren utarbeides en foreløpig rapport istedenfor utfordringsnotat. Utarbeidelse av foreløpig rapport er en oppfølging av evalueringen som ble gjennomført i Denne viste at en foreløpig rapport har større verdi for kommunene fordi den kan brukes tidligere i kommunenes budsjettarbeid, samtidig som det reduserer noe av rapportbyrden for KS. Som nyskaping ble samferdselsnettverket startet opp våren 2014 og nettverket for Tjenester til Utviklingshemmede (TTU) ble vedtatt videreført. Indikatorene som benyttes i Samferdselsnettverket har foreløpig for dårlig datakvalitet til å benyttes i en offentlig rapport, og de manuelt registrerte tallene i TTU-nettverket brukes inntil videre også kun til internt bruk og tas ikke med i rapportene. Tjenestenettverkene ledes av i alt 12 ulike rådgivere. I tillegg bidrar tre rådgivere med utarbeidelsen av bakgrunnsinformasjon og i arbeidet med kvalitetsindikatorene. Tjenesterapportene skrives av den rådgiveren som har ansvaret for tjenestenettverket, mens arbeidet koordineres og kvalitetssikres av medarbeidere i den sentrale faggruppen. KOSTRA-resultater og betydningen av disse for kommunenes tjenester har alltid hovedfokus på vårsamlingene, og disse presenteres i utfordringsnotatet som sendes kommunene i forkant av samlingen. Etter benyttes endelige regnskapstall for utarbeidelse av tjenesteprofil og andre indikatorer som inngår i kommune- og hovedrapport på de enkelte fagområdene. Den foreløpige rapporten som ble prøvd ut i skolenettverket ble positivt mottatt, og vil bli vurdert som modell også for flere/alle tjenestenettverk. I mange av tjenestenettverkene deltar SSB som fast representant. Både ASSS-kommunene og KS er også representert i ulike KOSTRA-arbeidsgrupper. Disse arbeidsgruppene legger årlig frem forslag til nye eller endrede KOSTRA-indikatorer for samordningsrådet. Koblingen mellom SSB og ASSSsamarbeidet styrker muligheten for relevante indikatorer og pålitelig informasjon i KOSTRA. ASSS Årsberetning september september 2014 Side 10

11 Deltakernes evaluering Kommunerepresentantene vurderer nytteverdien av nettverkssamlingene som høy. Variasjonen fra samling til samling viser at deltakerne vektlegger og vurderer ulike deler forskjellig. Kommunenes evaluering legges til grunn for planleggingen av neste samling. I de fleste nettverkene deltar representanter fra kommunene i utforming/planlegging av samlingene for å sikre relevante temaer og riktig tidsbruk. På spørsmålet: alt i alt har denne samlingen gitt nytte for meg og min kommune har gjennomsnittsverdien ligget rundt 5,0 for alle vårsamlingene, og noe lavere for høstsamlingene (skala 1-6). Tabellen viser variasjon og resultat for de ulike nettverkene. Vår 2014 Høst 2013 Vår 2013 Høst 2012 Vår 2012 Høst 2011 Vår 2011 Høst 2010 Vår 2010 Grunnskole 5,2 4,9 4,8 4,5 4,1 4,9 4,4 5,2 5,2 Kultur 4,1 5,1 4,9 4,3 4,7-4, Pleie og omsorg 5,1 5,1 5,2 4,8 5,5 4,8 5,1 4,8 - Tj. til utv.hemmede 5,4 5,0 5,5 5,3 Sosial 4,9 5,4/5,1 5,2 4,6/5,1 5,3 5,4 5,2 4,5 5,3 Barnevern 5,4 4,9 5,6 5,1 5,3 5,7 5,1 4,7 4,5 Kommunehelse 4,7 5,0 4,5 4,4 5,1 5,0 4,9 4,8 4,9 Byggesak 4,3 4,4 4,9 5,1 4,6 5,0 5,0 4,9 4,8 Barnehage 5,4 5,2 4,5 4,5 avlyst 5,3 4,6 4,8 4,3 Eiendom 5,3 4,5 4,9 4,9 5,3 5,4 5,6 4,4 5,7 Samferdsel 5,0 Gjennomsnitt 5,0 4,9 5,0 Evalueringene fra Byggesaksnettverket begrunnes med ulike behov for justering av enkelte indikatorer, uklare gruppeoppgaver og bedre faglig tematikk. Dette følges opp av KS-rådgiverne for neste samling. Resultatet for Kulturnettverket forklares med skuffelsen over å bli satt på pause. Innhold Nettverkssamlinger benyttes til å drøfte økonomisk og faglig styringsinformasjon, men også til diskusjon av felles problemstillinger som berører statlige myndigheter. Ønske om endringer i tjenesteprofilene behandles på vårsamlingene, og forslag til endringer legges frem for PK. PK fikk i år forslag fra nettverk for Barnevern, Grunnskole og Kommunehelse og alle endringer unntatt ett ble vedtatt i tråd med nettverkets ønsker. Nettverkene har også arbeidet videre med å synliggjøre god praksis og gode eksempler. Fra PK er det påpekt at nettverkene bør ha bevissthet på at god praksis ikke bare er kvalitet innenfor rammene, men at det også innebærer at man omstiller og reduserer kostnader uten vesentlige reduksjon av kvalitet. I forbindelse med dette gjorde KS oppmerksom på at veilederne ikke er myndighetspersoner overfor kommune-representanter, men kun opptrer som veiledere og tilretteleggere. Det er dermed av stor betydning at PK-representantene også internt i egen kommune synliggjør ASSS oppdraget fra kommunenes ledelse. Notatet med eksempler fra nettverkene på god praksis ble godt mottatt av PK som var fornøyd med de gode prosesser på nettverkssamlingene og resultatene derfra. PK valgte ut to eksempler fra sosialtjenesten og ett fra pleie- og omsorgsnettverket for presentasjon i SG. Greetje Refvem Fagsjef KS Effektiviseringsnettverk ASSS Årsberetning september september 2014 Side 11