2.GANGSBEHANDLING AV KOMMUNEDELPLAN FOR PARKERING FOR NÆRINGSOMRÅDENE PÅ FORUS OG LURA

Transkript

1 Sola kommune SAKSFORELEGG Styre, råd, utvalg Møtedato Utvalg for arealsaker Kommuneplanutvalget Kommunestyret Saksbehandler: Martin Lillesand Arkivsaksnr.:14/4802-1Arkiv: 2.GANGSBEHANDLING AV KOMMUNEDELPLAN FOR PARKERING FOR NÆRINGSOMRÅDENE PÅ FORUS OG LURA RÅDMANNENS TILRÅDNING TIL VEDTAK: Forslag til kommunedelplan for parkering for næringsområdene på Forus og Lura, med plankart datert og reguleringsbestemmelser datert , revidert , vedtas. Utredning av frikjøpsordning og arbeid med organisering og etablering av felles parkeringsanlegg innenfor planområdet igangsettes. Frikjøpsordningen skal etableres så raskt som mulig. Vedtaket fattes med hjemmel i plan- og bygningsloven RÅDMANNENS SAKSUTREDNING Saken skal behandles i følgende utvalg: Utvalg for arealsaker Kommuneplanutvalget Kommunestyret Vedtaket ekspederes til: Saksbehandler Oversikt over tilknyttede vedlegg Oversiktskart Plankart, datert Bestemmelser, datert , revidert Oppsummering av merknader ved offentlig ettersyn Planprogram, vedtatt Notat, forslag til løsning, datert Asplan Viak, Parkeringsbestemmelser Forus Lura, datert Asplan Viak, Parkeringsregistreringer Forus Lura, datert Asplan Viak, Parkeringsregistreringer, Forus og Lura, datert Håndtering av ny parkeringsnorm for Forus og Lura, datert desember 2013 Notat om frikjøp fra kommuneadvokaten, datert

2 FAKTA 1.1 Saken gjelder Sandnes, Sola og Stavanger kommuner har sammen med Forus Næringspark AS, arbeidet fram et forslag til kommunedelplan for parkering for næringsområdene på Forus og Lura. Formålet med planarbeidet har vært å foreta en gjennomgang og kartlegging av parkeringssituasjonen i næringsområdene på Forus og Lura, og utarbeide forslag til ny felles parkeringspolitikk og -bestemmelse. Ny parkeringsbestemmelse skal bidra til en vridning i reisemiddelfordelingen, i form av redusert bilbruk og økt andel gange, sykkel og kollektivtransport, ved nye etableringer, bruksendringer og ved transformasjon. Ny parkeringspolitikk skal også bidra til en mer effektiv og framtidsrettet organisering av parkering. Rådmennene i Sandnes, Sola og Stavanger legger fram et felles saksfremlegg til politisk behandling. Tidligere politisk behandling og forholdet til gjeldende kommuneplan og gjeldende reguleringsplaner er tilpasset de enkelte kommunene. Kapittel 1 til 6 er de samme som i saksfremlegget til førstegangsbehandling med unntak av enkelte punkter som er oppdatert, som for ekesempel gjeldende planer i kapittel 2 og datoer under punktet Tiltak innenfor nevnte virkemidler i kapittel 5. Etter høringen har det blitt avklart at vi ikke kan kreve frikjøp av parkeringsplasser. Teksten i kap. 1-5 er derfor skrevet om fra krav om frikjøp til frivillig frikjøp. Bestemmelsene er også endret til frivillig frikjøp av parkeringsplasser på egen eiendom. Kapittel 6 til 7 er nye kapitler. I kapittel 6 beskrives endringer etter utleggelse av plan. Her beskrives enderinger i bestemmelsene, pågående og planlagte prosesser som påvirker planområdet, eksempler på hvordan ny parkeringsbestemmelse vil slå ut ved søknadspliktige tiltak og videre arbeid med etablering av frikjøpsordning og felles parkeringsanlegg. Saken legges frem for Kommunestyret for endelig vedtak. 1.2 Bakgrunn Næringsområdet på Forus / Lura er regionens største arbeidsplasskonsentrasjon. Ut i fra gjeldende reguleringssituasjon i området, kan vi fortsatt forvente vekst i antall arbeidsplasser. Innenfor Forus Næringspark er det i dag arbeidsplasser, og totalt er det beregnet et potensial for arbeidsplasser (Forus Næringspark sine beregninger, 2012). I tillegg kommer områdene Forus Øst og Lura som også har et potensial for vekst. Virksomhetenepå Forus og Lura står samlet for et stort transportbehov i sin daglige drift. Dette transportbehovet blir i dag håndtert i all hovedsak ved personbiltransport. Reisevaneundersøkelsen for Jæren 2012 viset at hele 73 prosent av alle reiser til Forus/Luraområdet foretas med bil (passasjer i bil er holdt utenfor). Til sammenligning var bilandel for hele undersøkelsesområdet sett under ett, 63 prosent. Dette skaper stor belastning på veinettet på Nord- Jæren i rushtidene. Næringsområdet er målpunkt for store deler av bolig- og arbeidsmarkedet på hele Jæren. Eldre reguleringsplaner tillater i dag inntil 3,5 parkeringsplasser pr. 100m 2 BRA. Nyere planer har en tillatt parkeringsdekning på 2 parkeringsplasser pr. 100m 2 BRA. Forus- og Luraområdet er i all hovedsak bygget ut som et bilbasert næringsområde, og parkeringsbestemmelsene har sin begrunnelse delvis i den manglende kollektivdekningen i området. Denne er nå bedret ved nye Saksnr.: 14/ Løpenr.: 17735/142

3 ruteendringer, spesielt i rushtidene. Kollektiv- og sykkelvegnettet er under utbygging og videreutvikles for å møte veksten i transportbehovet i området. Det er et klart mål å oppnå en mer effektiv og fleksibel transportavvikling av arbeidsreiser i dette området. Det er viktig å utnytte kapasiteten på gange, sykkel og kollektivtilbudet bedre, slik at avviklingen av transporten til og fra Forus blir mer forutsigbar og fleksibel. Sandnes og Stavanger er med i prosjektet Framtidens byer og har undertegnet den europeiske ordføreravtalen, med målsetting om 20 % reduksjon av klimagassutslipp innen For å nå målet om 20 % reduksjon av klimagassutslipp innen 2020, viser beregninger at det må arbeides for å oppnå en bilandel (bilførere) på 49 % for hele Stavanger kommune. Dette forutsetter at all trafikkvekst tas med kollektiv, gange eller sykkel. Forusområdet har i dag en bilandel på 73 %, og 79 % dersom vi inkluderer passasjere (RVU Jæren 2012). Utførte bedrifts-reisevaneundersøkelser viser imidlertid at enkelte bedrifter innenfor området har en sykkelandel på over 20 % og en kollektivandel på over 10 %. Kvadrat har en kollektivandel på over 30 %. Forpliktelser i forhold til klima og utfordringer knyttet til kapasitet på veinettet viser at det må kraftige virkemidler til i arbeidet med byutviklingen framover. 1.3 Gjeldende planer Nasjonal transportplan (NTP ), godkjent Målet er at veksten i persontransporten i storbyområdene skal tas med kollektivtransport, sykkel og gange. For å styrke miljøvennlig transport i byområdene vil regjeringen: Innføre nye helhetlige bymiljøavtaler som skal ligge til grunn for utviklingen av transportsystemet i byområdene. Staten, fylkeskommunen og kommunene skal i fellesskap gjennom bymiljøavtalene styre i retning av målene gitt i klimameldingen. 26,1 mrd til bymiljøavtaler og belønningsordningen. Staten kan bidra til investering i kollektivinfrastruktur av nasjonal betydning. 8,2 mrd i planperioden til tilrettelegging for gående og syklende i og utenfor byområdene. Utvikle kapasitetssterke transportårer på veg og jernbane som bidrar til effektiv transport til byområder og bedre framkommelighet i byområdene. Kapasiteten for kollektivtransport og næringstransport prioriteres og det legges til rette for syklister og fotgjengere Belønningsordningen Kommunene Sandnes, Sola og Stavanger har sammen med Rogaland fylkeskommune søkt om, og fått innvilget en fireårig avtale om midler fra belønningsordning for bedre kollektivtransport og mindre personbilbruk i byområdene. I retningslinjene legger Samferdselsdepartementet vekt på at belønningsordningen skal stimulere til bedre framkommelighet, miljø og helse i storbyområdene, ved å øke antall kollektivreiser på bekostning av reiser med personbil. Avtalen skal bidra til å bygge opp under målsetningene i Klimaforliket. Det arbeides nå med en bypakke Nord Jæren som vil være grunnlag for bymiljøavtale med staten. Staten har vært særlig opptatt av hvilke mål vi har i forhold til utviklingen av biltrafikken i regionen, og hvordan dette samsvarer med klimameldingen. I tråd med klimamelding og målsettinger i Nasjonal Saksnr.: 14/ Løpenr.: 17735/143

4 transportplan om at all vekst i transport i byområdene skal tas med kollektiv, sykkel og gange, er det formulert mål om nullvekst i personbiltrafikken i kommunene. Målet er en del av belønningsavtalen. For å oppnå dette vil tiltak som reduserer biltrafikken og bidrar til å styrke kollektivtrafikken være viktige. For å nå målene er det skissert tiltak innenfor temaene: fremkommelighet, tilgjengelighet, rutetilbud, takst og sykkel. For å nå målet er vi også avhengig av restriktive tiltak. Kommunedelplan for parkering for næringsområdene på Forus Lura er et viktig virkemiddel for å redusere biltransporten til området og øke andelen kollektiv, sykkel og gange Rikspolitiske retningslinjer (RPR) for samordnet areal- og transportplanlegging De rikspolitiske retningslinjene for samordnet areal- og transportplanlegging (Miljøverndepartementet, 1993) har som mål at arealbruk og transportsystem skal utvikles slik at de fremmer samfunnsøkonomisk effektiv ressursutnyttelse med miljømessig gode løsninger, trygge lokalsamfunn og bomiljø, trafikksikkerhet og effektiv trafikkavvikling. Her heter det blant annet: Når kapasitetsproblemer i vegsystemet oppstår, skal andre alternativer enn økt vegkapasitet vurderes på lik linje, for eksempel regulering av trafikk, forbedring av kollektivtransporttilbudet. Sykkel som transportform skal tillegges vekt der det ligger til rette for det Klimameldingen Regjeringen har i forbindelse med framleggingen av Meld. St. 21 ( ) Norsk klimapolitikk (Klimameldingen) lagt føringer for utviklingen av transportsystemet. Klimameldingen ble behandlet og vedtatt i Stortinget 11. juni 2012 (Innst. 390 S ( ) «Klimaforliket»). Her framgår det bl.a. at: Det er et mål at veksten i persontransporten i storbyområdene skal tas med kollektivtransport, sykkel og gange. Kollektivtransporten gis en viktig plass i NTP og det skal utarbeides en kollektivhandlingsplan som oppfølging av NTP. Statens tilskudd til investering og drift av fylkeskommunal kollektivtransport og andre miljøvennlige transportformer skal økes. Dette skal skje ved at byområdene inngår forpliktende avtaler, for eksempel som ved Belønningsordningen. Avtalene må inneholde mål og virkemidler for økt kollektivandel, sykkel og gange, og tiltak for redusert bilbruk. Det er en forutsetning at miljømål vektlegges og nås i slike helhetlige bymiljøavtaler. Jernbanens rolle i transportsystemet skal styrkes. Investeringene i jernbanen økes, særlig rundt de største byene. Det skal i NTP legges fram en sykkelstrategi med økte bevilgninger til tiltak for syklister og fotgjengere, slik at den årlige bevilgningen ved utgangen av første del av NTPperioden er dobbelt så høy som i Kommunene oppfordres til å utvikle en helhetlig parkeringspolitikk Konseptvalgutredning for transportsystemet på Nord Jæren (KVU), datert Det er utarbeidet en konseptvalgutredning for transportsystemet på Nord Jæren som konkluderer med et konsept basert på høyverdig kollektivtransport med bybane/busway som ryggrad. Saksnr.: 14/ Løpenr.: 17735/144

5 Regjeringen har besluttet at utviklingen av transportsystemet på Jæren skal baseres på bussveikonseptet. For utbygging av hovedtraséen for kollektivtrafikken mellom Stavanger, Forus, Sandnes og Sandnes øst, legges det til rette for en mulig framtidig omlegging til bybane. I tråd med dette pågår det reguleringsplaner for kollektivfelt langs fv. 44 og rv KVU en anbefaler en arealutvikling i retning av scenario «Konsentrert vekst» og viser blant annet til begrensninger i parkeringstilbudet som virkemidler for å redusere veksten i biltrafikken og dempe belastningen på vegnettet Regionalplan for Jæren , vedtatt i fylkestinget Regionalplanens mål er ambisiøse og forutsetter blant annet at Jæren skal ha en byutvikling basert på regionale helhetsløsninger som effektiviserer arealforbruket og transportarbeidet. Delmål innenfor samordnet areal-og transportarbeid er å redusere veksten i transportabeidet og øke andelen reiser med kollektivtransport, på sykkel og til fots. Retningslinjer: Samordnet areal og transport 3.5 Parkering Det skal planlegges for redusert parkering i sentra, knutepunkter og øvrige områder som har høy kollektivtilgjengelighet. Kommunen skal i slike områder fastsette maksimumsgrenser for parkering. Maksimumskrav gjelder som fastkrav i områder med frikjøp. For øvrig så vises det til oppfølgingspunkt angående videreutvikling av parkeringspolitikken Kommunene skal i sin kommuneplanlegging ha en parkeringsnorm (minimumsnorm) for sykkelparkering. Regionalplan presenterer en soneinndeling av næringsområdet i 3 soner, se figur under. Influensområdet langs høyverdig kollektivtrasé som sone med høy urbaniseringsgrad, deler av Forus øst som sone med allsidig virksomhet, og til slutt områder i Sola og Sandnes som sone med arealkrevende virksomhet. Det er knyttet krav til parkering for de ulike arealkategoriene. Retningslinjer: Regionale næringsområder 5.2 Regionale næringsområder med høy urbaniseringsgrad; Kategori I Områdene skal planlegges for høy andel kollektiv- og sykkelreisende. Parkeringsdekning pr 100 m 2 BRA for næringsbygg skal være: - maksimalt 0,75-1 bilparkeringsplasser. - minimum 2 sykkelparkeringsplasser. 5.3 Regionale næringsområder med allsidig virksomhet; Kategori II Områdene skal planlegges for høy andel kollektiv- og sykkelreisende og begrenset parkeringsdekning for bil. 5.4 Regionale næringsområder for arealkrevende virksomheter, Kategori III Areal til parkeringsformål skal begrenses. Saksnr.: 14/ Løpenr.: 17735/145

6 Figur 1. Prinsipp for differensieringen av næringsområdet er gjort med utgangspunkt i gangavstand til eksisterende og planlagte kollektivtilbud. (500 meter fra baneakse, 300 meter i fra bussakser). Kartet viser en prinsipiell tenkning og ikke en klar avgrensning Regionalplan for energi og klima Fylkestinget vedtok at areal og transportsektorene skal redusere sine utslipp av CO 2 med tonn innen Målet er ambisiøst og krever betydelige bidrag fra en mer transporteffektiv arealbruk og overgang til gang-, sykkel- og kollektivtransport. Planen sier videre at følgende tiltak må gjennomføres: Utbygging av et sammenhengende stamnett for kollektivtrafikken med uhindret fremkommelighet på Nord-Jæren. Realisering av første byggetrinn for bybane på Nord-Jæren. Redusere parkeringstilbud på arbeidsplasser med godt kollektivtilbud, og styrking av handel i knutepunktene. Beskatning som premierer kollektivreiser og begrenser parkeringstilbud. Utbygging av et stamnett for sykkeltrafikk på Nord-Jæren med høy kvalitet for fremkommelighet og sikkerhet. Trafikantbetaling for vegtrafikken videreføres i begge byområdene. Tilgjengeligheten av parkeringsplasser trekkes frem som den viktigste faktoren for å bruke personbilen nest etter det å disponere et kjøretøy. Antall parkeringsplasser, parkeringstider og avgifter er sentrale element ved utforming av en mer restriktiv parkeringspolitikk for å fremme bruken av alternative transportmidler til personbilen. I tillegg må det føres en parkeringspolitikk som ikke er innbyrdes konkurrerende imellom regionale målpunkt. Parkeringsrestriksjoner må inngå i en samlet strategi der en sikrer en samlet tilgjengelighet ved se de ulike transportmidlene i en sammenheng. Videre sier planen at reduksjon av parkeringstilbudet er utvilsomt det billigste og et av de mest effektive tiltak for å begrense klimagassutslipp. Saksnr.: 14/ Løpenr.: 17735/146

7 1.3.8 Kommuneplan for Sola I Kommuneplan for Sola er Forusområdet avsatt til næringsareal og er en videreføring av gjeldende reguleringsplaner. Kommuneplanbestemmelsene angir ikke parkeringsdekning for området, hvilket innebærer at bestemmelser om dette i den enkelte reguleringsplan fortsatt skal gjelde Gjeldende reguleringsplaner Reguleringssituasjon Østre deler av Forusområdet i Sola kommune er regulert i den såkalte hovedplanen, reguleringsplan 0309 Forus Næringspark, vedtatt i 2005, denne gir en tillatt øvre parkeringsdekning på 3,5 p-plasser per 100 m2 BRA uavhengig av arealformål. Følgende bebyggelsesplaner er vedtatt basert på plan 0309: 0401 Forus Næringsark felt S2 - Tillatt parkeringsdekning: inntil 3,5 plasser per 100 m2 BRA 0402 Forus Næringspark felt S1 - Tillatt parkeringsdekning: inntil 3,5 plasser per 100 m2 BRA 0498 Mindre endring av del av plan Tillatt parkeringsdekning: inntil 2,0 plasser per 100 m2 BRA Saksnr.: 14/ Løpenr.: 17735/147

8 Vestre og nordvestlige deler dekkes i hovedsak av reguleringsplan 0381 Forus, felt D med en tillatt øvre parkeringsdekning på 2,5 p-plasser per 100 m2 BRA. Følgende detaljplaner utfylller plan 0381: 0472 Forus felt D5 - Tillatt parkeringsdekning: inntil 2,0 plasser per 100 m2 BRA 0473 Forus felt D1 - Tillatt parkeringsdekning: inntil 2,0 plasser per 100 m2 BRA 0515 Mindre endring av plan 0381, Forus felt D2 - Tillatt parkeringsdekning: inntil 2,5 plasser per 100 m2 BRA I tillegg gjelder følgende planer innenfor planavgrensningen i Sola: 0474 Forus felt I - Tillatt parkeringsdekning: inntil 2,0 plasser per 100 m2 BRA 0475 Forus felt F - Tillatt parkeringsdekning: inntil 2,0 plasser per 100 m2 BRA 0517 Forus felt C5 - Tillatt parkeringsdekning: inntil 2,0 plasser per 100 m2 BRA 0446 veganlegg Røynebergsletta Åsenvegen Forusbeen Koppholen 0457 Røynebergvegens forbindelse til Forus 0513 Sykkelveg i tilknytning til felt C Forus I nyere planer fra og med 0309 Forus Næringspark i Forusområdet er det tatt høyde for en mer restriktiv parkeringsnorm i fremtiden ved at det i bestemmelsene er tatt inn en setning om at parkeringsareal over 1 per 100 m 2 BRA skal kunne omformes til kontor-/industribygg. Se eksempel fra plan 0473 Delfelt D Parkering Alle parkering skal skje på egen tomt eller i fellesanlegg. Det tillates inntil 2,0 parkeringsplass per 100 m2 BRA. Når parkeringsdekningen overskrider en parkeringsplass per 100 m2 BRA skal overskytende parkering innpasses i lokaler som mht. etasjehøde, planløsning og fasader kan bygges om til fullverdige kontor- /industribygg. Minst 5 prosent av parkeringsplassene skal avsettest il bevegelseshemmede, på plasser som ligger nær hoved- og personalinngnger. Parkeringsplasser som ligger under bakkenivå (himlingshøyde mindre enn 0,5 meter) skal ikke regnes med i samlet utnyttelse i området Pågående planer i området: 0519 Tilleggsareal felt D5 Forus 0526 Forus felt D6 (Bedriftsidrettsarena med tilleggsfunksjoner) 0538 Forus felt D4 Saksnr.: 14/ Løpenr.: 17735/148

9 2 TIDLIGERE SAKSBEHANDLING 2.1 Varsel om planoppstart Fastsetting av planprogram Planarbeidet er varslet i henhold til plan- og bygningsloven Oppstart av planarbeid ble kunngjort i Stavanger Aftenblad. Grunneiere, naboer og høringsinstanser ble varslet ved brev datert I høringsperioden for planprogrammet kom det inn totalt 16 merknader. De fleste høringsinnspillene som kom inn, omhandlet forhold knyttet til selve planarbeidet, og utfallet av dette. Disse innspillene er tatt med i videre planarbeid. 2.2 Fastsetting av planprogrammet Kommuneplanutvalget behandlet og vedtok planprogrammet i møte som sak 14/ gangsbehandling i kommuneplanutvalget Saken ble behandlet i kommuneplanutvalget som sak 14/13. Det ble fattet slikt vedtak: Vedtak: Kommuneplanutvalgets vedtak med 9 mot 2 stemmer (Slethei, Dysjaland) i samsvar med rådmannens tilrådning: Forslag til kommunedelplan for parkering for næringsområdene på Forus og Lura, med plankart datert og bestemmelser datert , sendes på høring og legges ut til offentlig ettersyn. Utredning av frikjøpsordning og arbeid med organisering og etablering av felles parkeringsanlegg innenfor planområdet igangsettes. Vedtaket fattes med hjemmel i plan- og bygningsloven Offentlig ettersyn Plan var sendt på høring og lagt ut til offentlig ettersyn i perioden Det kom inn totalt 27 merknader. Merknadene er oppsummert i eget vedlegg. Hovedargumentene i merknadene er kommentert i kapittel 6. 3 BESKRIVELSE AV PLANOMRÅDET 3.1 Beliggenhet, avgrensning og størrelse Planområdet ligger i kommunegrensa til kommunene Sandnes, Sola og Stavanger. Planområdet er ca. 4 kilometer bredt og ca. 3,5 kilometer langt. Planområdet strekker seg fra Gandsfjorden i øst til Solasplitten i vest, og fra krysset Solasplitten x E39 i nord til Luraområdet i sør. Planområdet er på totalt 6029 daa, der 2528 daa er i Stavanger kommune. Næringsområdene i Stavanger består av Forus vest fra Solasplitten i nord og vest, avgrenset av E39 og videre sør og øst til fv. 44, samt Forus øst ved 2020Park og Forusstranda Nord mot Gandsfjorden. Området fremstår som flatt, med noe stigning mot nord. Planområdet grenser til landbruks-, natur- og friluftsformål i vest og boligformål i nord og sør, på østsiden av E39. Saksnr.: 14/ Løpenr.: 17735/149

10 Figur 2: Planområdets beliggenhet. Bilde til venstre viser Forusområdet sør for Forusbeen. Bilde til høyre viser Forus vest, sett fra nord ved Solasplitten. 3.2 Eksisterende bebyggelse Planområdet er preget av næringsbygg med blanding mellom handel, kontor og lettere industri. Handelssenter og detaljhandel ved Lagerveien på Forus vest og i Luraområdet i sør. 3.3 Transportsituasjon E39 går gjennom planområdet med påkoblingsramper ved Solasplitten, Forusbeen og Løwenstrasse. Det er høy parkeringsdekning i området og store arealer blir benyttet til flateparkering på egen grunn. Kollektivtilbudet består i dag av et tilbud med fokus på frekvens i rushtiden. Bussene deler på enkelte strekninger areal med andre kjøretøy og havner i samme kø som privatbilen. Regulert kollektivbro over E39 ble tatt i bruk sommeren Det er regulert gjennomgående kollektivprioritering fra Solasplitten i nord, via Refsnesveien, Lagerveien, og videre langs kanalen til kollektivbroa. 4. Beskrivelse av planforslaget og virkninger Planforslagets forhold til overordnede føringer Parkeringspolitikk og begrensninger på parkeringstilbud trekkes frem i flere av våre overordnede planer som et av de viktigste virkemidlene for å redusere bruken av personbil. Parkering vil sammen med virkemidler innenfor tilrettelegging for kollektivtransport, gange og sykkel, samt bevisst arealplanlegging, være med å bidra til å nå målet om om 0-vekst i biltrafikk og mer bruk av miljøvennlige transportmidler. Planforslaget er et av våre viktigste tiltak i søknaden om belønningsmidler til regionen. Ulike parkeringsvirkemidler Asplan Viak har vært engasjert for å kartlegge parkeringssituasjonen i området, presentere og diskutere parkering som virkemiddel for arealstyring og reduksjon i bruk av bil, og til å anbefale ny bestemmelse for parkering for området. Rapporten gir en fyldig dekning av ulike virkemidler knyttet til parkering. Se vedlegg, Asplan Viak, Parkeringsbestemmelser Forus. Her følger en stikkordsmessig oppsummering. Saksnr.: 14/ Løpenr.: 17735/1410

11 Nøkkelbegreper i utformingen av parkeringskravet Fastkrav: Fast krav til antall parkeringsplasser som skal bygges, eller betales for ved frikjøpsordning. Maks.krav: Min.krav: Maksimum antall parkeringsplasser som kan etableres. Det kan etableres lavere antall parkeringsplasser, men ikke høyere enn angitt antall. Brukes i områder hvor parkering ønskes brukt som virkemiddel for endret reisemiddelfordeling og effektiv arealbruk. Angir minimum antall parkeringsplasser som skal etableres. Brukes der en ønsker å sikre et antall parkeringsplasser som anses nødvendig for god tilgjengelighet til området. Gjerne i områder med lav kollektivtilgjengelighet. P-plasser pr. 100 m 2 : Mye brukt begrep for å angi størrelse på parkeringsnorm. Er brukt med utgangspunkt i antatt antall arbeidsplasser pr. 100 m 2 BRA. Parkeringskrav basert på arealformål Ved parekringskrav basert på arealformål vil parkeringskravet kun være knyttet til arealformålet. En lik parkeringsnorm pr. arealformål innenfor Forus Lura, basert på kollektivtilgjengeligheten langs kollektivaksene, vil kunne påvirke arealbruken i retning av at arbeidsreiseintensive virksomheter (kontorer) etableres der kollektivtilbudet er best, mens mindre arbeidsreiseintensive virksomheter vil finne det attraktivt å etablere seg i områder med svakere kollektivdekning. Parkeringskrav basert på geografisk soneinndeling En soneinndelt parkeringsnorm er utgangspunktet for bruk av parkering som styring av reisemiddelfordeling i forhold til kollektivtilgjengeligheten. I områder med god kollektivtilgjengelighet er det ønskelig å bruke parkeringsbestemmelser som ikke legger til rette for mye privatbilbruk. Samtidig vil en i områder med lav kollektivtilgjengelighet åpne for større mulighet for privatbilbruk. Parkeringsbestemmelsen blir dermed formelt sett uavhengig av arealbruksformål. Bruk av felles parkeringsanlegg og frikjøpsordning Felles parkeringsanlegg omfatter bygging av offentlig tilgjengelige parkeringsplasser. Kommunene får på denne måten mulighet til i neste omgang å sørge for at vilkårene for bruken av plassene kan tilpasses en ønsket parkeringspolitikk. Dette fordrer at kommunene eller representanter for disse (gjennom utbyggingsavtaler) engasjerer seg formelt og økonomisk i etableringen av parkeringstilbudet. En frikjøpsordning gir utbygger mulighet til å kjøpe seg fri fra etablering av parkering på egen grunn. Ved frikjøp betaler utbygger et beløp pr. parkeringsplass til kommunen, for dekning av parkering i felles parkeringsanlegg, i stedet for å bygge plassene selv. Frikjøp er basert på fastkrav om antall parkeringsplasser. Kommunen stiller da plasser til disposisjon. Disse plassene kan allerede være etablert, eller de kan etableres i tråd med ønsket parkeringspolitikk. «Plan og bygningsloven 28-7: Saksnr.: 14/ Løpenr.: 17735/1411

12 Det kan bestemmes i kommuneplanen at kommunen kan samtykke i at det i stedet for parkeringsplass på egen grunn eller på fellesareal blir innbetalt et beløp for hver manglende plass til kommunen for bygging av parkeringsanlegg. Kommunestyret bestemmer hvilke satser som til enhver tid skal gjelde. Innbetalte beløp kan bare benyttes til opparbeiding av offentlige parkeringsanlegg.» Lov om kommunalt pålegg om betalingsparkering (parkeringsloven)- Høringsutkast I 2012 ble det gjennomført en høring av «Lov om kommunalt pålegg om betalingsparkering». Lovforslaget er forankret i Nasjonal transportplan ( ) og skal bidra til en lokalt forankret og helhetlig transport- og miljøpolitikk. Lovens formål er å redusere biltransport. Dette skal blant annet bidra til et bedre lokalt bymiljø, redusere utslipp av CO 2 og annen forurensning. Forslaget vil også bedre framkommeligheten for kollektivtrafikk, syklister og gående, og er først og fremst et bypolitisk virkemiddel. I forslaget gis kommunen adgang til å vedta ved forskrift at det innføres parkeringsavgift innenfor et nærmere avgrenset geografisk område, forutsatt at det er egnet til å redusere biltrafikk. Innføring av betalingsplikt skal som hovedregel gjelde alle private og offentlige arealer som lovlig brukes til parkering, og arealer hvor parkering tilbys en nærmere angitt personkrets. Eksempel på dette kan være kjøpesenter og parkeringsplasser som arbeidsgiver tilbyr ansatte. Lovforslaget er ikke ferdig behandlet. Dersom lovforslaget blir vedtatt kan det være et aktuelt virkemiddel å ta i bruk på et senere tidspunkt i tillegg til virkemidlene i kommunedelplan for parkering for næringsområdene på Forus og Lura. Andre virkemidler For å nå målet om en mer forutsigbar og fleksibel transportavvikling for arbeidsreiser på Forus og Lura, er det flere virkemidler som sammen med parkering vil være med på å bidra til det samlede resultatet. Kollektivtransport Dersom en større andel av arbeidsreiser ble gjort ved bruk av kollektivtransport, vil dette være med på å gi økt kapasitet på veinettet til nødvendig næringstransport. Økt kollektivbruk vil i seg selv også gi grunnlag for å utvide tilbudet. Tilrettelegging for prioritering av kollektivtransporten kan gjøres blant annet ved bygging av egne kollektivfelt, bruk av lysregulering for prioritering av buss, økt frekvens på busstrafikken, bevisst forhold til pris, god tilgjengelighet og god kvalitet for de reisende. Sykkelplanlegging Tilrettelegging for sykkel er et viktig virkemiddel. Det er nødvendig å tilrettelegge for et transportsystem for syklister på Forus og Lura, samtidig som virksomhetene tilrettelegger for sykkel på egen eiendom gjennom trygg og god sykkelparkering, og gode garderobeforhold. Det er blant annet planer om ny sykkelstamvei til og gjennom området. Denne vil gi en betraktelig økt kvalitet på tilbudet for arbeidsreiser på sykkel både fra nord og sør. Saksnr.: 14/ Løpenr.: 17735/1412

13 Mobilitetsplan I en mobilitetsplan skal virksomhetene eller utbygger gjør rede for totalt transportomfang til/fra virksomheten, hvordan denne transporten skal fordeles på typer transportmiddel, og hvordan en skal tilrettelegge for den ønskede fordelingen mellom transportmidler. Hensikten er at næringslivet skal bidra til å legge til rette for at transporten de genererer blir løst på en mest mulig effektiv måte, der potensialet for alle transportformene blir utnyttet ut i fra virksomhetens lokalisering. Planområdet Forus og Lura er et stort område, og kollektivtilbudet er dermed varierende. Lokalisering i forhold til kollektiv- og sykkeltilgjengelighet er derfor avgjørende. Mobilitetsplanene er et hjelpemiddel i håndteringen av parkeringsbestemmelser. Virksomhetene skal i mobilitetsplanen synliggjøre hvordan parkeringsbestemmelsen slår ut og hvilke muligheter de har til å fordele transporten på de ulike transportformene. Tiltak innenfor nevnte virkemidler Følgende tiltak innenfor nevnte virkemidler er under utførelse og planlegging: Sykkelstamvei langs E39. Kommunedelplan er vedtatt. Arbeid med reguleringsplan for delstrekningen Sørmarka Smeaheia ble fremmet til førstegangsbehandling februar Arbeidet med delstrekningen fra Schancheholen til Sørmarka startet opp i januar Strekningen fra Madlaveien til Schancheholen blir bygget som del av Ryfastprosjektet. Etablering av kollektivtrasé med tilhørende tilbud for gående og syklende øst/vest gjennom Forusområdet. Bygging av viktig lenke for denne forbindelsen ved bro over E39 ble ferdigstilt juni Arbeid med en mindre endring som detaljerer forbindelsen mellom kollektivbroa og Lagerveien pågår. Detaljregulering av kollektivanlegg langs Foruskanalen, fra Lagerveien til Moseid bro pågår. Etablering av kollektivtrasé nord/sør gjennom Forusområdet. Trasé er ferdig etablert fra kryss Solasplitten til Lagerveien. Kollektivprioritering i Lagerveien og Lagerveiens forlengelse til Foruskanalen ble vedtatt i bystyret 11. mars Strekningen er under utbygging. Kollektivfelt fra Diagonalen til Gausel stasjon og fra Gausel stasjon til Sandnes grense er under regulering. Mobilitetsplan som krav for alle nyetableringer i området. Mobilitetsplan er allerede et krav innenfor Stavanger kommune, og vil for næringsområdene følge vedtak av denne kommunedelplanen også for Sola og Sandnes. Mobilitetsplanene vil gi muligheter for tilpassede tiltak i retning av endret reisemiddelfordeling. Mobilitetsstyring. Ved hjelp av mobilitetsplan kan hver enkelt bedrift sette sammen en tiltakspakke for en god løsning på transport til og fra virksomheten. Dette kan eksempelvis omfatte egne dedikerte fellestransportløsninger av ansatte til/fra jobb (shuttle-buss), delesykkelordning, støtte til kjøp og bruk av sykkelutstyr, støtte til bruk av kollektivtransport, bilpool ved arbeidsplassen med mer. Saksnr.: 14/ Løpenr.: 17735/1413

14 Mål for reisemiddelfordeling Basert på rapport fra Asplan Viak, legges det opp til mål om reisemiddelfordeling for arbeidsreiser som vist under. Tallene er basert på lokale reisevanedata og tilgjengelighetsanalyse som omfatter eksisterende og kjente nye traseer for kollektivtrafikken, gående og syklende. Målene viser bilfører-, kollektiv-, gang- og sykkelandel. Det bør legges til at økt samkjøring (bilpassasjer) også vil bidra til redusert bilførerandel. Kollektiv: % Gang- og sykkel: % Bilfører: % Utgangspunktet for parkeringsstrategien for Forus og Lura, er altså en reisemiddelfordeling i retning av % bilandel (bilfører). Dette er i tråd med de mål alle tre involverte kommuner har for reduksjon av klimagassutslipp. Måloppnåelse forutsetter samhandling med andre virkemidler og at hver enkelt virksomhet utarbeider mobilitetsplan, for å synliggjøre virksomhetenes transportbehov og -fordeling, hvordan denne skal håndteres, og særskilt tilrettelegging for å gjøre det lettere å benytte og fremme sykkel, kollektiv eller gange til/fra jobb. Målsettingene for reisemiddelfordeling skiller seg fra den som er satt regionalt gjennom arbeid med Konseptvalgutredning for transport på Jæren (KVU) og Regionalplan Jæren. Arbeidet med kommunedelplanen for parkering på Forus og Lura har sett mer detaljert på type virkemidler relatert til Forus/Lura som næringsområde (jf. redegjørelser for rapport fra Asplan Viak), enn tilfellet er i KVU og Regionalplan Jæren. For å oppnå målet i den nasjonale transportplanen (NTP) om at «all vekst i persontransport skal tas med kollektivtransport, gange og sykkel», må Forus/Luraområdet Forus håndteres mer i tråd med mål om reisemiddelfordeling i sentrene enn med resten av byområdet. Målene for andel kollektivtransport, sykling og gange på Forus og Lura er derfor noe høyere i dette planforslaget enn i Konseptvalgutredning for transport på Jæren (KVU) og Regionalplan Jæren. Nye beregninger viser at bilandelen må helt ned i 36 % bilandel i byområdet dersom vi skal nå målet om nullvekst i biltransport samtidig som byområdet er i vekst. Målet om % bilførerandel vil likevel være et amisiøst mål i den første samlede parkeringsplanen for Forus og Lura som i dag har en bilførerandel på 73 %. Saksnr.: 14/ Løpenr.: 17735/1414

15 Registreringer av dagens situasjon på Forus og Lura Registreringer av parkeringssituasjonen i området 21. juni 2010, viser at ca. 60 % av parkeringsplassene da var i bruk. Ca p-plasser ble registret, og ca p-plasser var i bruk. Dette gir en reservekapasitet på ca p-plasser. Dekningen pr. juni 2010 gir 1,2 p-plasser pr. 100 m 2 BRA for hele området (Stavanger 1,0, Sandnes 1,6 og Sola 0,6 p-plasser pr. 100 m 2 BRA). Fordelingen av parkeringsdekning i juni 2010 vises i tabell under. Felt som er regulert, men ikke ferdig utbygget er ikke med i oversikten. Felt Plasser / 100 m 2 Område/reguleringsformål Sum felt A 0,8 Sentralt Forus vest, forretning/kontor/industri Sum felt E 0,4 Sentralt Forus vest, annet kombinert formål/forretning/kontor Sum felt F 1,2 Øst for Forus Travbane, forretning/kontor Sum felt G 1,1 Vest for Forus Travbane, kontor, annet kombinert formål Sum felt I 1,4 Forus øst, tidligere bryggeritomt, forretning/kontor/industri Sum felt B 1,3 Sentral Forus vest, forretning/kontor Sum felt H 1,9 Sør for Forus Travbane, Ikea-tomt, DNB, forretning/kontor Sum felt V 1,6 Forus øst, sør for tidligere bryggeritomt, industri/lager Sum felt W 3,6 Håholen, Vibemyr, Sandnes kommune, industri Sum felt X 0,8 Sør for Løwenstrasse, forbrenningsanlegg IVAR med mer, industri Sum felt Y 1,9 Lura, Forussletta, næring. Sum felt S 0,6 Forus vest, Sola kommune, forretning/kontor/industri Sum Forus / Lura 1,2 Tabell 1: Fordeling av parkeringsdekning i juni Se vedlegg: Parkeringsregistreringer Forus Lura, datert for en mer detaljert oversikt. Figur 3: Feltinndeling i tabell 1. Saksnr.: 14/ Løpenr.: 17735/1415

16 Arealbruk og ulike parkeringsbehov Forus er et sammensatt næringsområde, med en stor bredde av type næring. Ulik type arealbruk og næring har ulike parkeringsbehov, og ulik tilstedeværelse av ansatte. Industri/verksted har få arbeidsplasser pr. 100m² BRA, mens kontor har flere arbeidsplasser pr. 100m² BRA. Innenfor arealbruken kontor, kan også antall arbeidsplasser pr. 100 m² BRA variere etter hvor mye areal det settes av til hver ansatt. Dette vil igjen påvirke parkeringsbehovet for den enkelte virksomhet. Det vil si at en parkeringsnorm per 100 m² BRA vil gi ulik parkeringsdekning for kontorvirksomheter avhengig av arbeidsplasstettheten. Variasjonen i behov med utgangspunkt i arbeidsplasstetthet og tilstedeværelse for ulike typer virksomhet er vist i tabell i vedlegg til Notat, forslag til løsning, datert Parkeringsbehovet varierer også ut i fra ulike mål om bilbruk på arbeidsreiser. Hvis målet er maksimum 60 % bilbruk på arbeidsreiser så får vi et svar på parkeringsbehov. Forutsetter vi maksimum 50 % bilbruk på arbeidsreiser så får vi et annet svar på parkeringsbehov. Parkeringsbehov for ulik arealbruk ved redusert bilandel er vist i tabell i vedlegg til Notat, forslag til løsning, datert Referanse til parkeringsnormer for andre næringsområder i Norge Tradisjonelt har en mer restriktiv parkeringspolitikk handlet om skjerming av sentrumsområder og bymiljø. Det er generelt sett få tilgjengelige rapporter omkring parkeringspolitikk i næringsområder utenfor sentrumsområder. Som eksempel har vi sett på parkeringskrav som gjelder for enkelte andre næringsområder i ytterkanten av noen større byområder i Norge. Ved undersøkelse av parkeringskrav for disse næringsområdene, er det tydelig at nyere parkeringsnormer har lavere krav enn eldre normer. I disse normene ligger altså et klart ønske om lavere parkeringsdekning, særlig for kontor og annen næring, men det ligger ikke formelle virkemidler som kan hindre at det bygges flere parkeringsplasser i selve normene (minimumsnormer). Tilgjengelighetsanalyse Et områdes tilgjengelighet bestemmes av hvor enkelt det er for regionens befolkning å nå området med bil, kollektivtrafikk, sykkel eller til fots. Normtall for parkeringskrav bør ses i sammenheng med hvor stor andel av de reisende som kan benytte bil, kollektiv, sykkel og gange til/fra aktuelt område. Det er gjennomført en analyse av planområdets kollektivtilgjengelighet og sykkeltilgjengelighet ved hjelp av ATP-modellen (planverktøy for areal- og transportplanlegging). Analysen omfatter det felles bo- og arbeidsmarked på Nord-Jæren, det vil si kommunene Randaberg, Stavanger, Sola og Sandnes. Kollektivtilgjengelighet Ved hjelp av ATP-modellen, har vi vist hvilken reisemiddelfordeling vi får med de samme preferansene som i reisevaneundersøkelsen fra 2005, men med nytt vedtatt kollektivtilbud. Her har vi inkludert nytt dobbeltspor med matebusser på Forus, samt X-rutetilbudet mot Forus og Lura og en fremtidig omlegging av rutetilbudet til hovedkollektivtraseen langs Foruskanalen. Dette gir en bedre kollektivtilgjengelighet enn tidligere på Forus og Lura. Saksnr.: 14/ Løpenr.: 17735/1416

17 Analysens resultater er målt i reisetid inklusive ventetid og gangtid, og viser gjennomsnittlig reisetid for alle bosteder på Nord Jæren til alle steder innenfor planområdet, se figur 6. For å oppnå status med høy tilgjengelighet, må man ha både tilbud med god frekvens og et kollektivnett som når fram til mange. Tilgjengelighetsanalysen viser at arealene langs trasé for hovedkollektivrutenettet gjennom planområdet har god kollektivtilgjengelighet. Tilgjengeligheten med kollektivtransport er best øst i planområdet, hvor det generelle kollektivtilbudet er godt, og avtar mot Sola i vest og Sandnes i sør, der X-rutene er hovedtilbudet, og der gangavstanden til hovedtrasé for kollektiv øker. Det er ellers viktig for forståelsen av figur 6, at den illustrerer forskjell i kollektivtilgjengelighet, og ikke kollektivtilgjengelighet sett i forhold til biltilgjengelighet. Med parkeringsplassene lokalisert på hver enkelt tomt, vil biltilgjengeligheten gjennomgående være høyere enn kollektivtilgjengeligheten. Saksnr.: 14/ Løpenr.: 17735/1417

18 Figur 4: Kollektivtilgjengelighet for Forus og Lura. Dobbeltspor med matebusser på Forus, samt X-rutetilbudet mot Forus/Lura er inkludert, og ny kollektivbro over motorveien med tilhørende fremtidig omlegging av rutetilbudet til hovedkollektivtraseen langs Foruskanalen. Sykkeltilgjengelighet Tilgjengelighetsanalysen viser at tilgjengeligheten med sykkel til planområdet er jevn for hele området. Det vil si at muligheten for å oppnå høyere sykkelandeler er lik for hele planområdet, uavhengig av lokalisering internt i området. Reisevaneundersøkelsen fra 2005 og befolkning og arbeidstakerregisteret viser at ca. 80 % av ansatte innenfor næringsområdet har kortere arbeidsreise enn 15 kilometer. Det er dermed et stort potensial for økt sykkelbruk i området hvis en klarer å øke sykkelandelene for reiser på mellom 15 og 30 minutter. Selv en mindre økning av andeler for reiser på min, vil gi et betydelig utslag, siden mange bor i en sykkelavstand på mellom 25 og 35 min. Se vedlegg Parkeringsbestemmelser Forus Lura, rapport fra Asplan Viak. Raskere sykkelforbindelser med høy standard vil være gode tiltak. Forslag til strategi / Anbefalt løsning Rapport fra Asplan Viak, Parkeringsbestemmelser Forus Lura Asplan Viak anbefaler en effektivisering av parkeringspolitikken i området, ved at en vesentlig del av parkeringsplassene legges i felles parkeringsanlegg med offentlig drift. På denne måten kan bruken av plassene styres i retning av ønsket parkeringspolitikk. Dette anbefales utført ved hjelp av frikjøpsordning og eventuelt utbyggingsavtaler. Videre anbefales bruk av restriktiv maksimumsnorm for parkering og aktiv bruk av mobilitetsplan for alle virksomheter. Felles parkeringsanlegg og kollektivholdeplass må samlokaliseres. Dette er et virkemiddel for å likestille transportformene bil og kollektivtransport. Forslag til parkeringsnorm og bestemmelser er basert på en bilførerandel for arbeidsreiser for nye utbygginger på ca %. Anbefalt løsning Grep som er foreslått i rapport fra Asplan Viak er trukket videre i valg av strategi for en ny parkeringspolitikk på Forus og Lura. Ulike varianter / alternative løsninger for ny parkeringsnorm er vurdert, med forskjellig variasjon av virkemiddelbruk. Se vedlegg til Notat, forslag til løsning, datert Flere av disse er forkastet med bakgrunn i blant annet komplisert håndtering av norm, og at alternativet ikke fanger opp kompleksiteten i virksomhetene. Parkeringsbestemmelser for næringsområdet foreslås delt inn i to tidsfaser: Fase 1: Parkeringsbestemmelse basert på maksimumskrav. Samtidig med forslag til vedtak om ny parkeringsbestemmelse, foreslås vedtak om igangsetting av arbeid med frikjøpsordning og organisering, etablering og drift av felles Saksnr.: 14/ Løpenr.: 17735/1418

19 parkeringsanlegg innenfor næringsområdet, for å legge til rette for en langsiktig strategi som omfatter felles parkeringsanlegg og mer effektiv bruk av parkeringsressursene. Alle virksomheter skal levere mobilitetsplan. Fase 2: Parkeringsbestemmelse basert på fastkrav. Når organisering av frikjøpsordning er på plass, innføres muligheten for frikjøp fra parkeringskravet på egen eiendom. HC-plasser og nødvendig serviceparkering skal sikres på egen grunn. Mål om reisemiddelfordeling og parkeringsdekning basert på transportbehov for ulike typer virksomheter og arealformål er utgangspunktet, og ligger i grunnlaget for utarbeidelse av størrelse på ny parkeringsnorm. Den type virksomhet som klarest skiller seg fra andre, med tanke på transportbehov og parkeringsdekning er industri og lager. Derfor foreslås egen parkeringsdekning for industri og lager. Resterende virksomheter vil få det samme parkeringskravet uavhengig av arealformål. Asplan Viak foreslår en høyere parkeringsdekning for handel enn det som anbefales i planforslaget. Begrunnelsen for en lavere parkeringsnorm for handel er basert på ønske om ikke å favorisere parkering for handel på Forus og Lura i forhold til andre deler av kommunene. På bakgrunn av dette foreslås en parkeringsnorm som er mer lik andre store handelsområder i kommunene. Parkeringsregistreringene fra juni 2010 og november 2013 viser at det i Forus- og Luraområdet er en betydelig reservekapasitet for parkering. Etterspørselen etter parkeringsplasser for handel, kontor og industri varierer over døgnet. Det kan derfor legges til rette for å utnytte kapasiteten på parkering bedre i form av sambruk, for eksempel at handelsvirksomheten på Forus og Lura gis mulighet til å utnytte eksisterende parkeringskapasitet utenom vanlige arbeidstider. Behovet for å etablere nye parkeringsplasser for handel i Forus- og Luraområdet vurderes derfor som mindre enn i andre områder. Overordnede planer gir heller ikke rom for store utvidelser for handelsvirksomhet innenfor Forus- og Luraområdet. Bestemmelsen i kommunedelplan for parkering for næringsområdene på Forus og Lura skal gjelde innenfor planavgrensning vist på kart. Bestemmelsen gjelder foran reguleringsbestemmelser for parkering innenfor planavgrensningen. I arealplaner og i bygge- og delesaker skal det settes av plass for maksimum 1,2 parkeringsplasser pr. 100 m 2 BRA, med unntak for industri/lager som får maksimum 0,4 pr. 100 m 2 BRA fordi dette arealformålet har et lavere parkeringsbehov enn andre formål. Når organisering av frikjøpsordning er etablert blir det mulig for utbyggere å kjøpe seg fri fra parkeringskravet på egen eiendom. Ved innføring av frikjøpsordning gjelder parkeringskravet som et fastkrav. Saksnr.: 14/ Løpenr.: 17735/1419

20 Krav om mobilitetsplan Det stilles krav om utarbeidelse av mobilitetsplan i alle arealplaner og i bygge- og delesaker innenfor næringsområdene på Forus og Lura. Dette tas med i bestemmelse til planen. I Stavanger kommune er dette allerede en bestemmelse i kommuneplanen. Bestemmelsen i Stavanger kommune ble vedtatt juni 2011 og stiller krav om mobilitetsplan ved etableringer av offentlige og private virksomheter med over 50 ansatte eller utbyggingsprosjekter større enn 1000 m 2 BRA. Kravet skal også dekke søknad om bruksendring. Med bakgrunn i bestemmelsen om mobilitetsplan er det utarbeidet et standard oppsett for mobilitetsplan. Det er også utarbeidet en veileder som gir eksempler på mulige tiltak som kan tas inn i konkrete mobilitetsplaner for virksomheter. Sandnes kommune har en tilsvarende retningslinje. Sola kommune har så langt ikke tatt i bruk dette virkemiddelet. Parkeringsbestemmelsen vil ikke treffe riktig i forhold til all type virksomhet i et så sammensatt område som Forus og Lura. Dersom mobilitetsplanen viser at transportsituasjonen blir vanskelig å håndtere på grunn av at planlagt kollektivtilbud ikke er på plass, kan det søkes om dispensasjon til midlertidige parkeringsplasser begrenset til 3 år. Dersom situasjonen ikke er endret kan det søkes om dispensasjon for inntil nye 3 år. Kommunedelplan for parkering for næringsområdene på Forus og Lura legger opp til at Sandnes og Sola kommune innfører bestemmelse om mobilitetsplan tilsvarende i Stavanger kommune. Forus benyttes som eksempelområde i et eget prosjekt som ser på mobilitetsplan som virkemiddel, og ulike verktøy for bruk til utarbeidelse og saksbehandling av mobilitetsplaner. Prosjektet støttes av Transnova. Felles parkeringsanlegg Vi anbefaler foreløpig at konkret og formell organisering og plassering av felles parkeringsanlegg blir en egen prosess i etterkant av kommunedelplanen, men at vi i denne omgang innlemmer dette som en del av parkeringspolitikken i området. Det foreslås følgende kriterier for plassering av felles parkeringsanlegg: - Prinsipp om lik eller større avstand mellom arbeidssted og parkeringsanlegg som mellom arbeidssted og kollektivholdeplass. - Plassering i områder som har fortettingspotensial / større utbygginger - Parkeringsanleggene reguleres offentlige og offentlig styrt Det er vist mulige plasseringer av parkeringsanlegg, med bakgrunn i kjennskap til ledige eiendommer og muligheter for utvikling. Saksnr.: 14/ Løpenr.: 17735/1420

21 Figur 5: Foreløpig registrerte mulige plasseringer av parkeringsanlegg. Etablering av frikjøpsordningen Muligheten for frikjøp betinger at det er en organisering og administrering av ordningen. Dette kan løses ved etablering av et eget interkommunalt parkeringsselskap for dette, eller at Forus Utvikling får ansvaret for forvaltning av midlene, på oppdrag fra kommunene. Det er da likevel mulig at private står for drift av det enkelte parkeringsanleggene, men da i tråd med den offentlige parkeringspolitikken i området. Håndtering av områder med midlertidig dårlig kollektivtilbud Spesielt områder i Sola kommune, langs Åsenvegen, har i dag et dårlig kollektivtilbud, samtidig som en her har regulert en høy utnyttelse, med bakgrunn i nærhet til framtidig høyverdig kollektivtrasé. Dette kommer også fram i framstilling av kollektivtilgjengelighet, se figur 6. Gjennom mobilitetsplan Saksnr.: 14/ Løpenr.: 17735/1421

22 for eiendommen, kan det gis dokumentasjon på større behov for parkering enn normen tillater i disse områdene. Midlertidig parkering utover parkeringkrav fram til etablering av høyverdig kollektivtilbud, kan gis med bakgrunn i denne dokumentasjonen. Dette anbefales som en tidsbestemt midlertidighet på inntil 3 år. Sykkelparkering Det foreslås å innlemme krav til sykkelparkering i kommunedelplanen, samt bestemmelse om plassering av sykkelparkering ved hovedinngang, og overbygg. Håndtering av kombinasjonsbedrifter Næringsområdene på Forus og Lura er i noen områder preget av virksomheter med delt funksjon, en del industri/lager og en del kontor. Dette er gjeldende i såkalte engineering-bedrifter, med en andel kontor og en andel produksjonslokaler. I slike tilfeller er det i utgangspunktet gjeldende arealformål i reguleringsplan som legger føringer for innslag av parkeringskrav. Det vil si at et område regulert til industriformål, primært skal gis parkeringsdekning innenfor krav for dette. Ved kombinerte arealformål i reguleringsplan, er det innsendt prosjekt med fordeling av de ulike formålstypene, som vil gi parkeringsdekningen. Den andel som er planlagt som industri, vil få parkeringskrav knyttet opp mot industriformål, de resterende arealene, vil få krav om 1,2 p-plasser pr. 100 m 2 BRA. I vedlegg Notat, forslag til løsning, datert vises et par eksempler på hvordan løsningen vil slå ut for ulike typer virksomheter. Saksnr.: 14/ Løpenr.: 17735/1422

23 Figur 6: Kollektivtilgjengelighet for Forus og Lura. Dobbeltspor med matebusser på Forus, samt X-rutetilbudet mot Forus/Lura er inkludert, og ny kollektivbro over motorveien med tilhørende omlegging av rutenettet er forskuttert Sykkeltilgjengelighet Tilgjengelighetsanalysen viser at tilgjengeligheten med sykkel til planområdet er jevn for hele området. Det vil si at muligheten for å oppnå høyere sykkelandeler er lik for hele planområdet, uavhengig av lokalisering internt i området. Reisevaneundersøkelsen fra 2005 og befolkning og arbeidstakerregisteret viser at ca. 80 % av ansatte innenfor næringsområdet har kortere arbeidsreise enn 15 kilometer. Det er dermed et stort potensial for økt sykkelbruk i området hvis en klarer å øke sykkelandelene for reiser på mellom 15 og 30 minutter. Selv en mindre økning av andeler for reiser på min, vil gi et betydelig utslag, siden mange bor i en sykkelavstand på mellom 25 og 35 min. Se vedlegg Parkeringsbestemmelser Forus Lura, rapport fra Asplan Viak. Raskere sykkelforbindelser med høy standard vil være gode tiltak. Saksnr.: 14/ Løpenr.: 17735/1423

24 4 FORSLAG TIL STRATEGI / ANBEFALT LØSNING 4.1 Rapport fra Asplan Viak, Parkeringsbestemmelser Forus Lura Asplan Viak anbefaler en effektivisering av parkeringspolitikken i området, ved at en vesentlig del av parkeringsplassene legges i felles parkeringsanlegg med offentlig drift. På denne måten ønsker en at bruken av plassene kan styres i retning av ønsket parkeringspolitikk. Dette anbefales utført ved hjelp av frikjøpsordning og eventuelt utbyggingsavtaler. Videre anbefales bruk av restriktiv maksimumsnorm for parkering og aktiv bruk av mobilitetsplan for alle virksomheter. Felles parkeringsanlegg og kollektivknutepunkt må samlokaliseres, med bakgrunn i at forhold for de gående er en nøkkelfaktor for å oppnå aksept for gangavstand til kollektivholdeplassen eller parkeringsplassen. Forslag til parkeringsnorm og bestemmelser er basert på en bilførerandel for arbeidsreiser for nye utbygginger på ca %. 5 VURDERING AV PLANFORSLAGET Kommunene Sandnes, Sola og Stavanger har forpliktet seg til nasjonale og lokale mål om reduksjon av klimagassutslipp og redusert biltransport. Parkeringspolitikk et av våre viktigste virkemidler for å nå målene. Nye utbyggingsområder og prosjekter må forvente nye rammebetingelser for utvikling. Det må forventes sterkere virkemiddelbruk enn vi har vært kjent med tidligere. Dokumentasjon viser at parkering er et av virkemidlene som har effekt på på valg av reisemåte. Dette er derfor et viktig virkemiddel å ta i bruk. Ny parkeringspolitikk vil etter vedtak av kommunedelplanen tre i kraft for nye tiltak i henhold til behandling gjennom plan- og bygningsloven, men ikke eksisterende virksomheter og allerede godkjente tiltak. Ny parkeringsnorm er tilpasset mål om reisemiddelfordeling som baserer seg på tiltak for bedre kollektiv-, sykkel- og gangtilbud som er under utførelse eller planlegging. Parkeringsbestemmelsen er også basert på erfaringstall for transportbehov for ulike typer virksomheter og arealformål. Bruk av maksimumskrav vil begrense antallet parkeringsplasser som blir etablert. Forslag til nye parkeringsbestemmelser er restriktive i forhold til gjeldene reguleringsbestemmelser i området, og vil være et viktig steg i retning av mindre bruk av personbil. Begrunnelsen for parkeringsnorm for handel på 1,2 parkeringsplasser pr. 100m² BRA er basert på ønske om ikke å favorisere parkering for handel på Forus og Lura i forhold til andre deler av kommunene. Det er i dag en betydelig reservekapasitet for parkering på Forus og Lura. Etterspørsel for parkeringsplasser for handel, kontor og industri varierer over døgnet. Handelsvirksomheten på Forus og Lura har dermed mulighet til å utnytte eksisterende parkeringskapasitet utenom vanlig arbeidstid. Innenfor rammer gitt i overordnede planer, er det ikke rom for store utvidelser for handelsvirksomhet innenfor Forus- og Luraområdet. Parkeringsbestemmelsen vil ikke treffe riktig i forhold til all type virksomhet i et så komplekst område som Forus og Lura. Dersom mobilitetsplanen viser at transportsituasjonen blir vanskelig å håndtere Saksnr.: 14/ Løpenr.: 17735/1424

25 på grunn av at planlagt kollektivtilbud ikke er på plass, kan det søkes om dispensasjon til midlertidige parkeringsplasser begrenset til 3 år. Muligheten for frikjøp fra parkering på egen grunn vil ikke innføres før en organisering av frikjøpsordning og felles parkeringsanlegg er etablert. Det er en forutsetning at fellesanleggene er offentlig tilgjengelige for å gjøre det mulig å sørge for at vilkårene for bruken av plassene kan tilpasses den til enhver tid gjeldende parkeringspolitikk. Frikjøpsordning og felles parkeringsanlegg legger til rette for en langsiktig strategi som omfatter mer effektiv bruk av parkeringsressursene. Rådmannenene vil etter vedtak av kommunedelplan for parkering for næringsområdene på Forus og Lura sette i gang en utredning av frikjøpsordning og felles parkeringsanlegg for næringsområdene på Forus og Lura. For å kunne ta i bruk parkering som virkemiddel innenfor samordnet areal- og transportplanlegging, er det nødvendig med tilpasning til den til enhver tid gjeldende tilgjengelighet med kollektive transportmidler. Det betyr at parkeringsbestemmelser må tas opp til revisjon etter behov, knyttet til utvikling av kollektivsystemet og gang- og sykkelforbindelser. På Nord Jæren er det en utvikling av kollektivsystemet som gjør dette høyst aktuelt, og det anbefales at parkeringsbestemmelser blir tema ved alle kommuneplanrevisjoner, også for næringsområdene på Forus og Lura. 5.1 Innkomne merknader / uttalelser Planforslaget ble lagt ut til offentlig ettersyn iht i perioden , og det ble arrangert informasjonsmøte om saken den Grunneiere, naboer og høringsinstanser ble varslet ved brev datert Det kom inn 27 uttalelser til planforslaget Hovedpunktene i merknadene Flere av merknadene, både offentlige og private, har forståelse for at parkeringsdekningen på Forus og Lura må strammes inn, og deler bekymringen for den lave kollektiv- og sykkelandelen på Forus. Fylkesmannen og fylkesrådmannen gir faglige råd om å redusere parkeringsdekningen til maksimum 0,9 parkeringsplasser pr. 100 m 2 BRA. Fylkesutvalgets vedtak støtter anbefalingen om 1,2 parkeringsplasser pr. 100 m 2 BRA som ble lagt ut på høring. Grønn by mener at det framlagte forslaget er lite ambisiøst, ikke vil gi ønsket effekt, og at det vil ta for lang tid før mål om å vri reisemiddelfordelingen fra bil kan oppnås. Grønn By viser til at de største utfordringene ligger i de allerede utbygde områdene og at det derfor er viktig å vie oppmerksomhet også til disse områdene dersom målene skal nås. Flere private merknader mener at strenge parkeringsbestemmelser på Forus vil øke risikoen for at Forus taper i konkurransen med andre næringsområder både innenlands og utenlands. Flere private aktører mener at en innskrenking i parkeringsnormen ikke er forenelig med videre vekst og utvikling på Forus så lenge kollektivtilbudet og alternative transportmuligheter ikke er tilstrekkelig bygget ut. Noen private aktører mener at planen premierer lite arealeffektive kontorbygg. De anbefaler samtidig at normen knyttes opp mot antall kontorplasser for å støtte opp under incentiver til de som bygger effektive bygg. Flere private aktører mener også at planforslaget i stor grad vil favorisere de større bedriftene som har ressurser til å sette opp alternativ transport for sine ansatte, og til å tiltrekke seg og beholde dyktige ansatte på andre måter. Små bedrifter har ikke de samme mulighetene. Saksnr.: 14/ Løpenr.: 17735/1425

26 Noen merknader ber om at det vurderes om parkeringsplasser for el-biler og bildeleordninger skal ha en egen norm, dette for å stimulere til økt bruk av el-biler og delebiler. Merknader fra handelsnæringen ber om at kommunene differensierer næring ytterligere med egne normer for handel. Flere av merknadene fra private aktører, Næringsforeningen i Stavanger-regionen og Grønn By anbefaler at arbeidet med planarbeidet for Kommunedelplan for parkering for næringsområdene på Forus og Lura settes på vent inntil et forbedret kollektivtilbud er på plass. Kommentar Regionen vil få økende utfordringer med å avvikle fremtidig transport dersom vi fortsetter som i dag. Alle kan ikke kjøre bil til Forus da dette vil gi fremkommelighetsproblemer for alle. Vi klarer ikke å løse all transport til Forus og Lura med bil for den kommende veksten. Forslagstiller mener at innstramming i parkeringsdekningen sammen med utbygging av et bedre kollektiv- og sykkeltilbud er nødvendig, og at tidspunktet for å starte denne endringen er riktig. Forslag til ny parkeringsnorm på Forus og Lura er ikke strengere enn i andre sentrale deler av kommunene. Virkningen av de nye bestemmelsene vil komme over tid og er avhengig av videre utbygging og transformasjon av planområdet. Forslagstiller er enig i at de største utfordringene ligger i de allerede utbygde områdene. Plan og bygningsloven gir ikke hjemmel for bestemmelsen til å ha tilbakevirkende virkning på eksisterende eiendommer uten at det søkes om en endring. Virkemidler som kan benyttes på eksisterende parkeringsplasser er for eksempel å avgiftsbelegge private parkeringsplasser eller innføre en «kollektivskatt» slik som Grønn By foreslår. Dette er virkemidler som vi i dag ikke har hjemmel til å innføre, men som ville kunne virke sammen med ny parkeringsnorm for å raskere oppnå en vridning av reisemiddelfordelingen fra bil. Det anbefales ikke å ha en egen norm for elbil i tillegg til maksimumsnormen fordi også elbiler er arealkrevende og opptar kapasitet på veinettet. En politikk der el-bil og parkering for delebilordninger blir holdt utenfor normen bør vurderes i en større sammenheng regionalt, for deretter å eventuelt tas inn i kommuneplanene slik at det vil gjelde for hele kommunene og ikke særskilt for et mindre område. Forus Næringspark arbeider med en samlet mobilitetsplan for næringsområdet for å øke mobiliteten og fleksibiliteten til området. Forus Næringspark arbeider med å få på plass en delesykkelordning med ca. 200 sykler i løpet av år 2014/2015 og en delebilordning i løpet av år Forus Næringspark arbeider også for å få på plass en ringbuss som skal knytte Forusområdet til kollektivaksen. Tidspunkt for innføring av ringbuss er ikke avklart. Dette tilbudet kan også benyttes av små bedrifter. I tillegg kan små bedrifter samarbeide om løsninger for å tilrettelegge for sine ansatte på lignende måte som større bedrifter. Ved regulering må det settes av areal til parkering. Ved regulering kan det være usikkert hvem som skal bruke bygget og hvor mange ansatte det vil være. Antall ansatte vil også kunne variere over tid, varierende tilstedeværelse, ulik andel hjemmekontor og varierende tetthet av ansatte. Antall ansatte vil dermed være et mer usikkert tall enn antall BRA. Forslagstiller anbefaler derfor å benytte antall parkeringsplasser pr 100 m² BRA ved regulering. Begrunnelsen for parkeringsnorm for handel på 1,2 parkeringsplasser pr. 100m² BRA er basert på ønske om ikke å favorisere parkering for handel på Forus og Lura i forhold til andre deler av kommunene. Det er i dag en betydelig reservekapasitet for parkering på Forus og Lura. Etterspørsel for parkeringsplasser for handel, kontor og industri varierer over døgnet. Handelsvirksomheten på Saksnr.: 14/ Løpenr.: 17735/1426

27 Forus og Lura har dermed mulighet til å utnytte eksisterende parkeringskapasitet utenom vanlig arbeidstid. Innenfor rammer gitt i overordnede planer, er det ikke rom for store utvidelser for handelsvirksomhet innenfor Forus- og Luraområdet. Eksisterende og planlagt kollektivtilbud Gjennom konseptvalgutredning for transportsystem på Jæren (KVU) har regionen besluttet å bygge ut et høyverdig kollektivsystem basert på buss (bussvei) med mulighet for bybane på et senere tidspunkt i samme trasé. Trasé for høyverdig kollektivtilbud er vist i kommuneplan for Sola kommune. Jernbanen er en del av det høyverdige kollektivtilbudet med en stasjon på Gausel, med mulighet for bytte til buss mot Forus vest. Figuren under viser planlagt rutestruktur for «Bussvei 2020». Kollektivtilrettelegging mellom Forus/Lura og Stavanger lufthavn Sola vil være en del av kollektivtilretteleggingen rundt planområdet på sikt. Per dags dato er det ikke noen konkrete planer om kollektivprioritering på denne strekningen. Strekningen er ikke en bussvei i «Bussvei 2020», men en «Sola link» som skal oppgraderes på sikt. Flatedekningen for kollektiv på Forus og Lura vurderes som god langs kollektivaksene. Forus vest ved Kanalsletta har et svakere kollektivtilbud enn andre deler av planområdet på Forus og Lura. Saksnr.: 14/ Løpenr.: 17735/1427

28 Figur 7: Planlagt bussveisystem som skal være ferdig utbygget til sommeren Status Forslagstiller mener at kollektivtilbudet har fått et betydelig løft når ny parkeringsbestemmelse for næringsområdene på Forus og Lura trer i kraft. Det siste året har kollektivtrafikken fått bedre vilkår på Forus, med egne kollektivfelt for bussene, og mer skal komme. Det gjør at de som velger bussen kommer seg raskt frem når det er mest trafikk i rushtidene på morgen og ettermiddag. Kollektivbroa over E39, egne traséer ved Elkjøp og opp mot Solasplitten er tatt i bruk. Gjennomgående kollektivfelt øst-vest langs kanalen og prioritering av kollektiv i Lagerveien vil bli ferdigstilt i løpet av 2014/2015. Forus vil dermed få full kollektivprioritering gjennom Forus i løpet av 2014/2015. Dette inkluderer også oppgraderte holdeplasser. Det er etablert delstrekninger med kollektivfelt langs fv. Saksnr.: 14/ Løpenr.: 17735/1428

29 44 mellom Stavanger og Sandnes, og manglende delstrekninger er under utbygging eller planlegging. Sammenhengende kollektivfelt langs fv. 44 vil stå ferdig i år Fra 14. oktober 2013 ble det innført endringer i busstilbudet for å øke passasjertilfredsheten, og å bedre bussenes framkommelighet. Rogaland Fylkeskommune bevilget 20 millioner ekstra for å styrke tilbudet til og fra Forus med hyppigere avganger og utvidede åpningstider, spesielt på X- rutene. For mange av X-rutene ble det en dobling i antallet busser i rushtidene på morgen og ettermiddag. Det er 13 ulike ekspressbussruter som dekker Forus og Stavanger, Sola, Sandnes, Klepp, Randaberg og andre steder i regionen. Ansatte skal kunne være på Forus til kl på morgenen med X-rutene. Utvidede åpningstider gjør også hjemreisen mer fleksibel med avganger frem til kl , og for enkelte ruter enda senere. Forbindelsen mot Forus via UiS blir for eksempel forbedret med 15 minutters frekvens frem til kl Noen steder ble også rutetraséene endret for å oppnå bedre fremkommelighet. Sanntidssystem er etablert med applikasjoner til smarttelefoner slik at brukerne til enhver tid får reiseinformasjon. Forslagstiller mener at kollektivtilbudet ved vedtak av ny parkeringsbestemmelse er tilfredsstillende for å kunne iverksette en innstramming i parkeringsdekningen. Ny parkeringsbestemmelse vil bidra til å hente ut effekten av investeringene i kollektivtilbudet. Figur 8: Status på kollektivprosjekter i Forusområdet per Planlagt sykkeltilbud Det pågår flere viktige planer for tilrettelgging for sykkel i og rundt Forusområdet. Sykkelstamvegen, delstrekning Sørmarka til Smeaheia, var til politisk behandling og vedtatt lagt ut til offentlig ettersyn i februar Regulering av delstrekningen Schancheholen til Sørmarka startet også opp januar I Stavanger kommune er det satt av 50 millioner til sykkel. Denne sykkelsatsingen innebærer blant annet oppgradering av hovedrutene. Sørmarkaruta er allerede gjennomgått og oppgradert med høyere kvalitet. Gandsfjordruta er neste hovedrute for sykkel som skal oppgraderes i kvalitet. Saksnr.: 14/ Løpenr.: 17735/1429

30 Samtidig med regulering av kollektivfelt i fv. 44 planlegges det sykkelfelt i veibanen parallelt med bussvei i fv. 44 mellom Stavanger og Sandnes. I Jåttåveien pågår det en regulering av sykkelvei med fortau. Dette vil være en viktig hovedrute mot Forus vest via Refsnesveien bro. På Forus pågår det detaljering av forlengelse av hovedrute for sykkel fra kollektivbroa over E39 og videre mot Sola i vest langs Foruskanalen. Her planlegges toveissykkeltrafikk med separering av gående og syklister. Figur 9: Forslag til sykkelrutenett i Forusområdet ved revidering av kommuneplan Stavanger Ny parkeringsregistrering november 2013 Ny parkeringsregistrering ble gjennomført med flyfotografering av planområdet torsdag den Registreringen ble gjennomført på samme måte som i Det er noe usikkerhet knyttet til registreringene i form av skjønnsmessig vurdering, antall lagerhold av biler, uorganisert Saksnr.: 14/ Løpenr.: 17735/1430

31 parkering som asfalterte områder uten oppmerkede parkeringsplasser eller mindre parkeringskjellere som ikke er registrert. I november 2013 ble det registrert ca parkeringsplasser. Dette er ca. 22 % flere registrerte parkeringsplasser enn i I 2013 ble det registrert ca parkerte biler. Dette gir en økning på ca. 33 % flere parkerte biler enn i I samme periode har den registrerte BRA (bruksareal hentet fra GAB-databasen) økt med 31 % i planområdet. Figur 10: Registrerte parkeringsplasser fordelt på hovedfelt i 2010 og Parkeringssituasjonen i området i november 2013, viser at ca. 69 % av parkeringsplassene da var i bruk, mot 63 % i Ca registrerte parkeringsplasser og ca parkerte biler i november 2013 gir en reservekapasitet på ca parkeringsplasser for området sett under ett i november Fordelingen av parkeringsutnyttelse på hovedfelt og delfelt i juni 2010 og november 2013 vises i tabell 2 og 3. Inndeling av hovedfelt vises i figur 11 og delfelt i figur 12. Handelsområder og områder med kombinerte bygg med verksted og lager har lav kapasitetsutnyttelse av registrerte parkeringsplasser, mens kontorområder med moderne kontorbygg har høy kapasitetsutnyttelse av registrerte parkeringsplasser. Den store kapasitetsreserven i områdene som helhet, tyder på at det kan ligge noen synergieffekter i sambruk, for eksempel mellom arealformålene handel og kontor innenfor området. Man kan her tenke seg at handleområder hvor parkering dimensjoneres etter behovet på lørdager, kan benyttes av kontorbedrifter på vanlige hverdager, mens handelsområdene kunne benyttet kontorbedriftenes parkeringsplasser på lørdager. Samlet sett kunne man oppnå tilstrekkelig kapasitet med færre plasser totalt sett. Saksnr.: 14/ Løpenr.: 17735/1431

32 Tabell 2: Viser prosentvis utnyttelse av kapasiteten i hovedfeltene i 2010 og Figur 11: Viser delfelt som er benyttet i presentasjon av 2013-registreringene og forholdet mellom antall tilgjengelige parkeringsplasser og parkerte biler fordelt på delfeltene i Saksnr.: 14/ Løpenr.: 17735/1432

33 Parkeringskapasiteten pr. novemember 2013 gir ca. 1,2 parkeringsplasser pr. 100 m 2 BRA for hele området mot ca. 1,25 parkeringsplasser pr. 100 m 2 BRA i På tidspunktet i november 2013 ble det i hele området registrert 0,84 parkerte biler pr 100 m 2 BRA. Kontorområder har en dekning på mellom 1,5 og 2,0 parkeringsplasser pr. 100m 2 BRA. Tabell 3 viser registrerte parkeringsplasser per 100 m 2 BRA, og parkerte biler per 100 m 2 BRA for delfeltene. Tabell 3: Viser forholdet mellom bruksareal (enhet 100 m 2 BRA) og hhv. antall parkerte biler, og antall parkeringsplasser, fordelt på delfeltene. Området har relativt høye bilandeler på arbeidsreiser. Det vil over tid være potensiale for endret reisemiddelfordeling i retning av lavere bilandeler, noe som selvsagt også vil frigjøre parkeringskapasitet. Slik frigjort kapasitet vil for eksempel kunne tilbys i markedet. Man kan også tenke seg at frigjort parkeringskapasitet kan danne grunnlag for videre vekst på den enkelte eiendom, under et mobilitetsregime med vesentlig lavere bilbruk. 6 ENDRINGER ETTER UTLEGGELSE AV PLAN 6.1 Endringer i bestemmelsene Noe tekst i bestemmelsene 1 Formål er justert. Formålet har fått en mer presis formulering som sier at formålet er en vridning i reisemiddelfordelingen fra bil til kollektivtransport, sykkel og gange. Saksnr.: 14/ Løpenr.: 17735/1433