Hvordan bør vi oppbevare frukt. for at den skal holde seg lengst?

Transkript

1 Hvordan bør vi oppbevare frukt for at den skal holde seg lengst? Av klasse ved Den Norske skolen i Brussel 1

2 Innholdsfortegnelse: Hvem vi er s. 3 Hva vi lurer på s. 4 Hypotese s. 6 Plan s. 8 Gjennomføre planen s. 11 Logg banan s. 12 Logg pære s. 15 Logg eple s. 19 Resultat s. 22 Oppsummering spørreskjema s. 25 Oppsummering eksperter s. 27 Konklusjon s. 29 Mulige feilkilder s. 31 Hvordan skal vi dele informasjonen vi har funnet ut s. 32 Vedlegg: Søknad til rektor Budsjett Logg banan Logg pære Logg eple Mail til ekspertene våre Svar fra ekspertene våre 2

3 Hvem vi er. Skolen vår heter DNSB (Den Norske Skolen i Brussel). Skolen vår ligger i Belgia/Waterloo, Waterloo ligger rett utenfor Brussel, som er hovedstaden i Belgia. Vi lærer fransk språk og historie, og vi lærer om belgisk historie, for.eks Napoleon sin historie. Vi er her fordi foreldrene våre har fått seg jobb i Belgia. Vi kommer alle fra forskjellige plasser i Norge, vi har flere fra østlandet, en som aldri har bodd i Norge, en fra trøndelag og en fra Bergen. Vi er en klasse som har en bedrift som heter TND (The Norwegian Dragons). Det er en bedrift hvor vi jobber for å tjene penger til skoleturer. Vi lager mat, arrangerer julemarkeder, loppemarkeder, diskotek osv. Vi har bla. vært i Amsterdam og London.Vi lærer ting når vi er der, for.eks hva som skjedde i London med kongefamilien, også lærte vi om Van Gogh i Amsterdam. Hvis vi vinner skal vi bruke pengene på å dra til Normandie for å lære om 2. verdenskrig. Vi er 12 elever i klassen. Vi er 5 jenter og 7 gutter. Vi har slått sammen klasse fordi vi er veldig få på den Norske skolen. Vi er ca 50 elever på hele den Norske skolen. Vi er to 5. klassinger, fem 6. klassinger og fem 7. klassinger. 3

4 Hva vi lurer på Det første vi gjorde når vi startet med prosjektet var at vi gikk inn på nysgjerrigper for å se hva vi skulle gjøre. Vi så på videoen av nysgjerrigpermetoden, å da måtte vi først finne ut hva vi ville jobbe med. Da kom mange med forslag som var veldig gode, men noen var vanskelige å gjennomføre. Vi snakket mye om hva folk bare trenger å søke opp på internett for å finne svaret på (det er jo ikke å forske på noe), og hva vi faktisk kunne undersøke selv. Alle kom med mange fine forslag, blant annet hvorfor lukter sur melk så vondt. Dessverre, (eller heldigvis) kom vi på at klasserommet ville lukte veldig vondt etter noen uker, så det var ikke et forslag vi ville jobbe videre med. Her er forslagene vi først kom opp med: Hvorfor kaster vi så mye mat? Hvorfor visker viskelær? Hvordan kan fugler fly? Hvorfor blir jern rustet og ekkelt? Hvorfor tegner noen når de kjeder seg? Hvorfor lukter gamle ting gammelt? Hvorfor må vi ha hjemmelekse? Hva går raskest av en fotball og en vannmelon? Det sies at vi slipper ut 21 tonn co2 i året. Hvorfor er det slik? Hvorfor lukter gammel melk surt? Hvor mange gummistrikk må man ha rundt en vannmelon før den sprekker? Hvorfor var det så mange som deltok i 2. verdenskrig? Hvorfor mugner mat? Hvorfor er land i Afrika så fattige? Hvorfor hikker vi? Hvorfor raper vi? Hvorfor nyser vi av pepper men ikke av salt? Hvorfor blir jorden dårligere og dårligere? 4

5 Hvorfor blir bananen brun? Hvordan bør vi oppbevare frukt for at den skal holde seg lengst? Vi kom frem til at ikke alle var like relevante, og at dette var veldig mange forslag så vi tok ut bare noen av dem. Vi hadde avstemning i klassen over hvilke forslag vi skulle jobbe med. Disse ble stemt frem: Hvorfor blir bananen brun? Hvordan bør vi oppbevare frukt for at den skal holde seg lengst? Hva går raskest av en fotball og en vannmelon? Det sies at vi slipper ut 21 tonn co2 i året. Hvorfor er det slik? Hvorfor lukter gammel melk surt? Noen av de var litt vanskelig å forske på, sånn som hvorfor slipper vi ut 21 tonn CO2. Vi kan jo ikke gjøre noe for å finne ut av det annet enn å søke på internett eller spørre andre. Etter å ha hørt mange forslag kom vi frem til at vi kan forske på hvordan kan vi oppbevare frukt slik at den holder seg lengst mulig. Fordi mange kaster frukt som har blitt brun og vi kan hindre at vi kaster så mye mat og bruker opp maten på planeten vår. Det er lurt og viktig at vi forsker på hvordan vi kan bevare frukten fordi veldig mye frukt blir kastet. Det er lurt å forske på det fordi da kan vi si hvordan man bevarer frukt til andre folk sånn at de også slipper å kaste så mye frukt. Da sparer vi både penger og miljø! Noe som er en bra ting. På skolen vår får vi frukt hver dag. Denne oppbevares i kjøleskap eller på benken. Vi må ofte kast frukt som er råtten.vi kaster også mye frukt hjemme. Dette synes vi er dumt, og alle hadde lyst til å forske på frukt. De fleste vil ta det fordi vi kan finne svaret på hvordan det ikke skal råtne så fort. Hvis frukten varer lengre, bruker vi også mindre penger på å kjøpe inn frukt. Hvis vi da finner ut at f.eks bananene oppbevares best i vann, så kan vi da spare frukt ved å bare ha noe så lite kostbart som en bolle med vann i kjøleskapet, da slipper vi å hive ut like mange bananer. 5

6 Hypotese. Etter å ha bestemt oss for hva vi skulle forske på, måtte vi lage hypoteser. Vi delte opp i grupper så vi kunne snakke sammen om hva vi tror kommer til å funke og hva vi tror ikke kommer til å funke. Etter vi var ferdig med å lage hypoteser så måtte vi se på dem sammen så vi kunne fokusere på noen av dem. Det var noen i klassen som ikke var helt enige i alle hypotesene, som for eksempel en var ikke enig i at det virket at frukten holdt seg lengre i en tett boks, og andre var ikke enige i at det virket best med pose rundt frukten. Det er bra å ha forskjellige meninger for da kan vi se hva som er rett til slutt. Derfor har vi noen hypoteser som sier imot hverandre. Vi kom frem til disse hypotesene: - Vi tror at hvis alle fruktene ligger sammen, så holder de seg bedre. - Vi tror at å ha den i fryseren holder lengst fordi det er som om tiden står stille. - Vi tenker at det å ha den i en lufttett boks kommer til å holde lenge fordi da får den ikke luft og da er det ingen bakterier i luften som kommer på frukten. - Vi tenker at å ha den i aluminiumsfolie ikke kommer til å virke så veldig bra fordi aluminiumsfolie sprekker og det er luft ganger i lagene. - Vi tror ikke at pære kommer til å holde seg lenge hvis vi legger den i kaldt vann fordi vi tror at frukten kommer til oppløse seg. - Vi tror at økologiske frukter blir brune først, fordi de fruktene som er sprøytet har et middel som gjør at det tar lenger tid at de råtner. - Vi tror at det kan hjelpe med å ha en plastpose rundt eplet. - Vi tenker at det er lurest å putte frukten i kjøleskapet med en plastpose eller plastfolie - kanskje under UV lys. - Hvis bananen ligger i vann oppbevares den lengre fordi hvis bananskallet kommer i kontakt med oksygen blir den ofte muggen over lang tid. - Vi tror ikke den holder seg lengst når den ligger ute på benken. - En elev i klassen tror at eple som ikke får luft på seg i en lufttett boks, kommer til å lukte vondt og bli ødelagt. 6

7 Vi tenkte at vi hadde for mange hypoteser, og måtte velge ut noen. Vi skrev om noen, fjernet noen og fant ut av vi hadde noen som var veldig like. Disse slo vi sammen til en hypotese. Dette er hypotesene vi kom frem til til slutt: 1. Vi tror at hvis alle fruktene ligger sammen, så holder de seg bedre. 2. Vi tror at hvis vi legger frukten i vann, vil bananen holde seg lengst fordi den har skall, men pæren og eplet vil gå i oppløsning. 3. Vi tror at økologiske frukter blir brune først, fordi de fruktene som er sprøytet har et middel som gjør at det tar lenger tid at de råtner. 4. Vi tror at det kan hjelpe med å ha en plastpose rundt frukten. 5. Vi tenker at det er lurest å putte frukten i kjøleskapet, fordi temperaturen vil holde den ferskere. 6. Vi tror ikke den holder seg lengst når den ligger ute på benken. Vi valgte 3 forskjellige frukter som vi skal forske på. De 3 fruktene vi skal forske på er eple, pære og banan. Klassen skal teste de seks hypotesene på de forskjellige fruktene. Da kan vi se hva som gjør at frukten holder seg lengst. Vi kom fram til å bruke pære, eple og banan fordi det er de fruktene vi har mest av på skolen, og vi i klassen tenker at dette er de mest vanlige, og derfor de som bli kastet mest. 7

8 Plan Det første vi skal gjøre er å teste ut hypotesene. Dette er planen: 1. Vi tror at hvis alle fruktene ligger sammen, så holder de seg bedre. - Vi har tre frukter vi skal teste ut, vi legger de tre fruktene sammen i en bolle både ute på benken og i kjøleskap. 2. Vi tror at hvis vi legger frukten i vann, vil bananen holde seg lengst fordi den har skall, men pæren og eplet vil gå i oppløsning. - Vi tar en bolle og fyller den med vann. Deretter ser vi hva som skjer med frukten. 3. Vi tror at økologiske frukter blir brune først, fordi de fruktene som er sprøytet har et middel som gjør at det tar lenger tid at de råtner. - Kjøper økologisk frukt og ikke økologisk frukt. Legger de på de samme plassene og sammenligner de. 4. Vi tror at det kan hjelpe med å ha en plastpose rundt fruktene. - Kjøper frukt og plastpose. Legger de på benken og i kjøleskapet i en plastpose. 5. Vi tenker at det er lurest å putte frukten i kjøleskapet, fordi temperaturen vil holde den ferskere. - Putter frukten i kjøleskapet, både med og uten plastpose. 6. Vi tror ikke den holder seg lengst når den ligger ute på benken. - Finner en benk vi kan ha fruktene på. Hver dag skal vi se hvordan frukten ser ut og skrive litt. For eks. at frukten har begynt å bli brun. Dette skriver vi inn i en logg. Alle tar bilder underveis for å legge inn i rapporten. Vi må spørre rektor om vi kan få penger til frukten og tilbehøret. For å få penger, skriver vi en søknad til rektor. Her forklarer vi hvorfor vi trenger penger til å kjøpe frukt og hva skal gjøre 8

9 med frukten. Vi har også satt opp et budsjett for å finne ut hvor mye penger vi trenger. Søknaden og budsjettet ligger som vedlegg. Denne tabellen skal vi bruke til å ha oversikt over fruktene som blir kastet. - Spørreundersøkelse Vi tenker det er lurt å ha en spørreundersøkelse for vanlige folk og eksperter, fordi da får vi vite hvordan de oppbevarer frukten og om det er en bra måte. Kanskje har de en metode som vi ikke har tenkt på, og derfor ikke skal teste i våre hypoteser. Vi tenker at det er lurt å spørre en som har mere erfaring om dette temaet, fordi da kan vi få tips til å oppbevare frukten vår. På spørreundersøkelsen kan vi spørre folk på skolen og folk hjemme om hvordan de ville ha oppbevart frukten deres og se ut ifra det. Vi spør et spørsmål om hvor mye frukt de kaster, og om de spiser frukt i det hele tatt. Vi vil spørre vanlige folk fordi vi vil se på deres måter å oppbevare frukten på. Dette er spørsmålene vi skal stille folk: Hvordan oppbevarer du frukten? Kaster du mye frukt? Hvor lenge oppbevarer du du frukten? Hvilke frukt liker du best? 9

10 Hvor mye frukt kjøper du? Hva gjør du når frukten blir brun? Bruker du frukt i mat? Hvor mye frukt spiser du? Hva gjør du hvis du ser dyr i frukten? spiser du u-økologisk eller økologisk frukt? Hva gjør du når en frukt lukter vondt? Dette er mailadresse til mattilsynet: postmottak@mattilsynet.no. Vi tenker at vi kan spørre Mattilsynet om frukt og hvordan bevare den best. Vi skal spørre dem om hva de tenker om hypotesene. De har også et kommentarfelt hvor vi kan spørre om diverse ting. Vi vil intervjue de fordi vi vil se om det er noe forskjell på de og de vanlige folkene. Vi vil finne ut av flere måter å oppbevare frukten på. Vi skal også spørre mattilsynet om hvorfor frukten blir brun og hva som er årsaken til det. Vi tror også at luften har ekstremt mye med saken å gjøre, hvis luften ikke er god så tenker vi at den råtner raskere og da sløser vi mye mer mat i verden. Pluss hvis firmaet ikke oppbevarer eller behandler frukten så bra kan det hende at det blir raskere dårlig og folk rekker ikke å spise opp alt. Interfrukt E-post firmapost@interfrukt.no. Dette er et norsk frukt leverings firma så vi tenker å spørre dem om hvordan de oppbevarer frukten sin, og hva de tenker om hypotesene våre, fordi de bør være være veldig gode på å oppbevare frukt. Dette er spørsmålene vi skal stille ekspertene: - Hva er det som skjer med frukten når den blir brun? - Hvorfor blir frukten brun? - Hvordan oppbevarer dere frukten deres? - Har dere noen god erfaring med å oppbevare frukten? - Har dere hatt noen problemer med å oppbevare frukten deres og hva var de? - Hva tenker dere om hypotesene våres? 10

11 Gjennomføre planen Først snakket vi om hva en logg var og hvordan vi skulle skrive loggen felles, så tok gruppene og fant fram fruktene sine. En gruppe tok økologiske bananer og ikke-økologiske bananer, en annen tok økologiske epler og ikke-økologiske epler. Den siste gruppen tok ikke-økologiske og økologiske pærer. Vi fant fram fruktene våre og begynte å finne utstyr. Deretter begynte vi å skrive på loggen. Banan: Først fant vi «utstyr» som da var to poser og to sugerør. Vi brukte sugerør til å suge ut luften av av posene de skulle i. Så puttet vi noen av fruktene i kjøleskapet siden vi skulle se hvor lenge de holdt der. Vi puttet fruktene i vann, på en benk og i kjøleskapet med plastpose rundt. Hvordan de økologiske bananene så ut: De økologiske bananene hadde noen brune flekker men var gule og var gjennomsnittlig kortere enn de ikke-økologiske bananene. De økologiske var gulere enn de ikke-økologiske bananene. Hvordan de ikke økologiske bananene så ut: De ikke økologiske hadde noen brune flekker på seg men mest gul. De ikke-økologiske bananene var harde. De var mye grønnere enn de økologiske. Pære: Når vi fikk dem skrev litt om forskjellen på økologisk og u-økologisk. Da vi var ferdig med å se på forskjellene på de økologisk og u-økologisk pærene, puttet vi den der de skulle, og hvis noen av pærene skulle i plastposer puttet vi dem i plastposer. Hvordan de økologiske pærene så ut: Da vi fikk de økologiske pærene så vi at de var mye brunere enn de u-økologiske. De var også mye mindre enn de u-økologiske. Pærene som var økologisk var mykere og nesten helt brune. 11

12 Hvordan de u-økologiske pærene så ut: Vi så med en gang at de u-økologiske var mye grønnere og hardere. Det var mange veldig små brune flekker. Pærene som var u-økologisk var mye større enn de økologiske. Eple: Hvordan de u-økologiske eplene så ut: U-økologisk eple har en brun flekk som var der når vi fikk dem. Eplet er hardt, og vi har puttet dem i en bolle med vann, i kjøleskap, på benken og sammen med de andre fruktene. Hvordan de økologiske eplene så ut. Ser fint ut, men de har noen brune flekker på seg. De var der fra før vi kjøpte dem. Etter å ha skrevet alle loggene så vi at de ble fryktelig lange. Da skjønte vi at vi måtte korte de ned. Vi fikk med det viktigste som skjedde i loggen og puttet det inn i rapporten. Vi samlet alle loggene og plasserte de nedenfor. Hele loggene ligger som vedlegg hvis dere vil se på dem. Logg banan Dag 1: Bananene som ligger i vann: Den vanlige bananen som ligger i vann har litt brune prikker på seg og er fortsatt hard og spiselig. Den Økologisk bananen som ligger i vann har noen svarte prikker på seg og virker fin å spise. Den økologiske er fortsatt veldig gul og har litt svarte striper. Bananene som ligger på benken: Den økologiske bananen på benken er litt myk og har noen svarte prikker. Den ikke-økologiske bananen er litt mykere enn den økologiske bananen og har ganske mange svarte prikker på seg og er fortsatt spiselig. Bananene som ligger sammen med de andre: Ikke-økologiske bananen som ligger sammen med de andre er 12

13 også litt myk og har mindre spiselig og har svarte prikker på seg. Den økologiske bananen som lå sammen med de andre økologiske fruktene var litt myk, hadde noen brune flekker men fortsatt nesten helt gul. Den er fortsatt spiselig. Ikke-økologisk virker fortsatt fast og fin, ikke så mange brune flekker og har fortsatt jevn gulfarge. Bananene i pose: Ikke-økologisk virker fortsatt litt hard og har fin gulfarge, ikke så mange brune flekker og har fortsatt jevn gulfarge. Den økologiske bananen er litt hard men bra fasthet, fin gulfarge, noen svarte prikker og ikke noe særlig myk. Bananene i kjøleskap uten pose: Den økologiske bananen i kjøleskapet uten pose hadde litt prikker og var litt myk og beholdt den fine gulfargen. Den ikke-økologiske bananen uten pose var ekstremt myk og hadde nesten ikke noe prikker og ikke fullt så gul. Bananene i kjøleskap med pose: Den ikke-økologiske bananen med pose hadde noen få prikker og var litt myk og var gul. Den økologiske med pose var fast, ikke noe myk, nesten ikke prikker og hadde fortsatt fin gulfarge Dag 13, 14 og 15: Det har nettopp vært helg og mange av bananene er utrolig brune så vi må kaste noen av de. Banan i pose: Den økologiske er veldig myk, litt brun, litt muggen og veldig gul. Den ikke økologiske er veldig svart på halve av bananen, begynner å miste vann og er ikke spiselig. Vi kastet den fordi den luktet så dårlig og var veldig ekkel. Banan i vann: 13

14 Den økologiske i vann er ekstremt svett, litt myk og veldig gul. Ved den ikke økologiske har det begynt å skumme, den er veldig svart og er ikke spiselig vi kaster de fleste nå. Banan med de andre: Den ikke økologiske er mer svart enn den økologiske og er ikke spiselig så den blir kastet. Banan i kjøleskap: Ikke økologiske bananen i kjøleskapet er mest brun, veldig myk og litt gul. Den økologiske bananen er veldig brun og litt gul. Banan i kjøleskap med pose: Den ikke økologiske er veldig myk, mange lyse brune prikker på seg og littegranne. Den økologiske bananen er ikke så særlig brun men fortsetter å bli brunere. Dag 19: I dag er det den siste dagen og vi skal kaste alle fruktene men den frukten vi synes har holdt seg best er den økologiske bananen i pose i kjøleskapet fordi den ikke er så myk og den er fortsatt ganske gul. Banan i kjøleskap med pose: Den økologiske er ganske gul bare noen brune prikker på seg og ikke så myk, men i midten er den ganske myk. Den ikke økologiske bananen er kjempe myk og brun, litt gul. Banan i vann: Bananen i vann er ganske brun men brunere på tuppene enn i midten. Den er ganske myk og vannet er litt gul-grønt og det er ikke kommet mere skum i vannet. 14

15 Banan i kjøleskap: Bananen er veldig brun, veldig myk og den Økologiske litt gul. Logg pære Dag kl. 09:00-14:45 U-økologisk pære på benk: Det var litt brunt rundt på pæren men mest på bunnen. Pæren var også litt svart på toppen. Det var litt mykt men ikke mye. Økologisk på benk: Nesten hele pæren var brun og den kjentes ikke myk ut. Det er som oftes sånn at hvis den er brun og myk så er den råtten eller dårlig. Den hadde to små svarte flekker. U-økologisk pære i plastpose på benken: Pæren var veldig grønn, men den hadde et område på midten der den var litt myk og brunt. Alt utenom det så kjentes det bra ut. Den var passe hard og passe myk. Økologisk pære i plastpose på benken: Den var nesten helt brun, på toppen av pæren var det ikke så brunt. Den kjentes veldig hard ut. Pæren hadde noen få små flekker som var litt brunere (de var litt over alt). U-økologisk pære med pose i kjøleskap: Den så ganske fin ut. Nesten helt grønn. Noen brune flekker. Den var helt hard. Økologisk pære med pose i kjøleskap: 15

16 Pæren var ganske mye mykere enn de andre. Den var nesten helt brun. Det ble mykere jo lenger opp du kom på frukten. Det var noen mørkere brunfarger flere steder på den. U-økologisk pære uten pose i kjøleskap: Den var ganske hard. Den var også veldig grønn. Noen brune flekker. Økologisk pære uten pose i kjøleskap: Denne pæren var også mykere enn de andre pærene. Det var ganske brun. Den var også mykere enn de andre men ikke så mye. U-økologisk pære som ligger sammen med de andre fruktene: Pæren var ikke så brun og den hadde to små veldig brune flekker. Den var ikke så myk. Økologisk pære som ligger sammen med de andre fruktene: Den var grønn på toppen. Helt brune nede. To humper som gikk innover. To svarte klumper rett ved siden av hverandre. U-økologisk pære i vann: Pæren var ganske grønn. Den hadde noen brune flekker rundt om kring. Litt myk. Økologisk pære i vann: Det var mange svarte prikker på den. Prikkene var nærme hverandre. Pæren var grønn på toppen. Den var myk på bunnen. Den var brun over alt bortsett fra på toppen. Dag kl. 08:30-09:00 U-økologisk pære i vann: Det har kommet mugg. Garantert ganske myk. Garantert dårlig. Denne metoden fungerer ikke. 16

17 Økologisk pære i vann: Samme som u-økologisk bare ingen mugg. Brun stor myk flekk. Dag kl. 10:35 U-økologisk pære på benk: Veldig myk rundt hele pæren. Ser ikke god ut i det hele tatt. Holdt i stilken og den falt rett ut. Grønnfargen har blitt bleket. Økologisk pære på benk: Den er helt myk. Helt brun. Brunfargen har også bleket seg. Mange rynker. Økologisk pære i plastpose på benk: Har begynt å mugne. Det kommer en slags veske. Den holder på å gå i oppløsning. Vi kastet denne pæren nå (12. dagen) Økologisk pære i kjøleskap med plastpose: Den begynner å råtne/bli brun. Den er våt. U-økologisk pære i kjøleskap uten plastpose: Hull på den ene siden, ganske mykt. U-økologisk pære som ligger sammen med de andre fruktene: Bløt på mesteparten av pæren. Brun på de bløte stedene. Et helt brunt og litt rødt sted. Toppen er ganske ille. Mange rynker. Økologisk pære som ligger sammen med de andre fruktene: Skrumpete på toppen. Veldig brun og myk U-økologisk pære i vann: 17

18 Muggen har blitt mye større. Vannet har blitt muggent. Den har sugd til seg vannet. Økologisk pære i vann: Muggen har blitt større. Vannet har blitt muggent i tillegg. Den har sugd til seg vannet. U-økologisk i plastpose på benk: Begynner å få mugg på seg. Dag kl. 09:55-10:17 U-økologisk på benk: Fryktelig myk. Fryktelig brun. Skrumpet. Vi kaster denne pæren nå (16. dagen) Økologisk på benk: Helt myk og skrumpet. Ikke noe mugg. Vi kaster denne pæren nå (16. dagen) U-økologisk i plastpose på benk: Begynner å få mugg på seg. Vi kaster denne pæren nå (16. dagen) fordi det er mugg på den. Økologisk pære i kjøleskap uten plastpose: Man kan føle innholdene til pæren. Alt innholdet har liksom forlat pæren. Vi kaster den. U-økologisk pære som ligger sammen med de andre fruktene: Den har begynt å bli veldig skrukkete. Mer mugg. Vi kaster denne pæren nå (16. dagen) 18

19 Økologisk pære som ligger sammen med de andre fruktene: Har fått litt hull. Det har kommet litt mugg. Det er vann på toppen av pæren. Vi kaster denne pæren nå (16. dagen) Dag kl. 08:48 U-økologisk i kjøleskapet med plastpose: Har fått et hull. Dette er pære som er det beste som vi har funnet ut. U-økologisk i kjøleskap med plastpose Den hadde et område hvor den hadde blitt most. Det har kommet litt vann ut av den. Ellers var den hard og grønn. Logg eple U økologisk i vann Dag 1 - Den er veldig hard å den har en brun flekk nær toppen. Den er mer grønn på toppen og veldig rød på bunnen. Dag 15 - Den har blitt mye mer klissete og litt brun på toppen. Dag 18 - I dag har vi sett at eple har suget til seg vannet som var i bollen, og den er litt mykere. Dag 19 - I dag er den blitt mye mer klissete og mykere. Vi vil ikke si at det er spiselig klissete. Økologisk i vann Dag 1- Den har en utvekst på ca midten og nesten helt rød. Ikke noe stilk. Den er hard. Dag 8 - Det er sykt klissete og klamt. Dag 15 - Den er veldig brun på midten. Dag 18 - Den har suget til seg vann fra bollen og den er litt mer 19

20 Dag 19 - Den er så sykt klissete og myk. U økologisk på benken Dag 1 - Den har tre små merker som er litt brune ca på midten. Den er hard. Den er grønn mest på toppen og rød på bunnen. Dag 8 - Nå er det veldig klissete og klamt og mykt. Dag 15 - Den er blitt mye mer brunere og klissete og mykere. Dag 19 - Den har fått en brun flekk nær bunnen og er klissete og mykt. Økologisk på benken Dag 1 - Den er hard og halve er ca grønn og den andre halvdelen er rød. Eple har tre prikker ca på midten og et lite kloremerker ca også på midten. Den har også en lite myk flek nærme toppen. Dag 11 - den har blitt mer klissete og mye mykere. Dag 15 - Den har bare blitt litt bruner. Dag 19 - Den har fått en stor brun mykere flekk nær bunnen. U økologisk i plastpose Dag 1 - Den har en myke flekk nær bunnen og en nær toppen men resten er hard. Eple har noen kloremerke ca på midten og en brun flekk på bunnen. Eple er grønt på den ene siden og resten er rødt. Dag 2 - Det er et flatt merke på. Dag 19 - I dag har den fått en liten brun flekk nær bunnen. Økologisk i plastpose Dag 1 - Den er brun på bunnen og litt grønt på toppen resten er grønt. Eple er hard og ingen myke steder og resten ser fint ut. Dag 9 - Har noen brune streker. Dag 11 - To ord klam og klissete. Dag 19 - Den har fått en flekk på bunnen på midten ca Den har også blitt sykt myk. 20

21 U økologisk med pose i kjøleskapet Dag 1 - Halve eple er rødt med noen grønne flekker. Det er hardt og en utvekst ca. Dag 10 - Den er klissete. Dag 19 - Ser helt fin ut. Økologisk med pose i kjøleskapet Dag 1 - Eple er hardt med noen brune streker på toppen. Ingen myke flekker. Ca halvparten er rød og grøn. Dag 9 - Har noe brune flekker. Dag 19 - Har noen brune flekker. U økologisk i kjøleskapet Dag 1 - Ca hele er rød og den er veldig hard og ingenting annet. Dag 8 - Veldig klissete og myk og klam. Dag 9 - Litt brune streker over alt. Dag 14 - Har noen brune flekker under og over. Dag 15 - Er klissete men tro den er spiselig. Dag 19 - Ser helt helt ny ut. Økologisk i kjøleskapet Dag 1 - Den har ingen stilk og en lang tynn strek fra toppen til ca midten en liten strek ca på midten halve er ca rød resten er grønn. Dag 8 - Den er myk og klam og klissete. Dag 9 - Har en en flekk. Dag 10 - Har streker på se. Dag 19 - Har blitt litt mykere, eller bra. 21

22 Resultat Bilde av skjema. De som er markert grønt er de som har holdt seg best, de som markert med rødt er de som har holdt seg dårligst. Resultat banan Den bananen vi fant ut at holdt seg best var den økologiske bananen i pose i kjøleskapet fordi den ikke var så veldig myk, og den var fortsatt veldig gul. Det dumme med den bananen var bare at den var ganske myk i midten. Vi anbefaler IKKE å legge en ikke-økologisk banan i pose på benk fordi den ble ekstremt myk, ekkel og nesten helt svart. Dette var rekkefølgen på hvilke bananer som ble kastet først osv: 1: Vi kastet den ikke-økologiske i pose først. 2: Så kastet vi den økologiske på benken. 3: Etter det kastet vi den ikke-økologiske i vann. 4: Etter det igjen kastet vi den ikke-økologiske sammen med de andre fruktene. 5: Så kastet vi ikke-økologiske på benken. 6: Så kastet vi den økologiske sammen med de andre fruktene. 7: Så kastet vi den økologiske i pose sist. 22

23 Resultat pære Vi har nå funnet ut av at pærene i kjøleskapet har holdt seg best. Pærene i vannet ble dårligst først og fikk mugg på seg tidlig i prosjektet. Det som er lurt å gjøre er å bare ha frukten i kjøleskapet og ha det i en plastpose i kjøleskap. Det lønner seg ikke å ha det i vann eller frukt som ligger sammen om det skal holde lenge. Dette var rekkefølgen på hvilke pærer som ble kastet først osv: 1. De økologiske og u-økologiske pærene som var i vann ble kastet først, fordi det var de pærene som fikk mugg først. Kastet på dag Økologiske pære som var i plastpose på benken ble kastet samtidig som pærene i vann fordi det kom mugg og det var brunt vann i posen. Kastet på dag Pærene på benken, plastposen på benken, økologiske i kjøleskapet uten plastpose og pærene som ligger sammen med de andre fruktene kastet vi på dag 16 fordi det enten kom mugg eller var helt ødelagt eller den hadde eksplodert. Alt i kjøleskapet bortsett fra det økologiske pære i kjøleskapet uten og med plastpose ble ikke kastet. De er ikke så råtne at de trengs å kastes. 4. I dag (dag 19 fredag 15. Mars) var dagen vi skulle kaste alle fruktene. Det som ble kastet i dag fordi det måtte kastes var u-økologisk i kjøleskapet med plastpose og u-økologisk i kjøleskapet uten plastpose. Det som holdt seg lengst var u-økologisk i kjøleskapet med plastpose. Resultat eple Eple tar veldig lang tid til eple råtner enn pære og banan. Vi kom frem til at pose i kjøleskap er best for den holdt seg hard og godt. Vi kom også frem til at eple i kjøleskap var og veldig bra. Vi kom frem til at eple på benken og eple i vann fungerte ikke litt engang. Økologiske hold seg egentlig ca like dårlig som u-økologisk. 1. Eple i vann holdt seg ikke litt bra engang 2. Eple på benken holdt seg heller ikke noe bra 3. Eple i plastpose holdt seg ca bra og dårlig 23

24 4. Og eple i kjøleskapet uten plastpose 5. Eple i plastpose i kjøleskapet holdt seg veldig bra 24

25 Oppsummering av spørreskjema Når vi skulle finne ut hvem som hadde svart hva sorterte vi svarene i forskjellige bunker etter hvem som hadde svart hva. Etterpå skrev vi hva som var gjennomsnittet av det folk hadde svart. Spørsmål Hvordan oppbevarer du frukt? Kaster du mye frukt? Hvor lenge oppbevarer du frukten? Hvilke frukt liker du best? Svar Det er gjennomsnittlig flest som oppbevarer frukten sin på kjøkkenbenken i en skål sammen med de andre fruktene, eller bare på benken. Det er gjennomsnittlig flest som ikke kaster så mye frukt. (nesten ikke i det hele tatt) Det er gjennomsnittlig flest som har frukten sin i under en uke før den kastes. Eple, banan og mango er de mest spiste fruktene. Hvor mye frukt kjøper du? Hva gjør du når frukten din blir brunt? Bruker du frukt i mat? Det er gjennomsnittlig flest som kjøper mye frukt. (3 kg i uken) Det er gjennomsnittlig flest som bruker frukten til noe de kan lage med frukten. Det er gjennomsnittlig flest som bruker frukten sin til mat. Hvor mye frukt spiser du? Hva gjør du hvis du ser dyr i frukten din? Spiser du økologisk eller u-økologisk frukt? Hva gjør du når en frukt stinker? Det er flest som spiser gjennomsnittlig mye frukt i uken. Det er gjennomsnittlig flest som skjærer bort dyret og spiser frukten etterpå. Det er gjennomsnittlig flest som spiser både onkologisk og u-økologiske frukter. ( har ikke noe å si ) Det er gjennomsnittlig flest som kaster frukten sin etter at det har begynt å lukte av den. Vi fikk tilbake spørreundersøkelsene helgen etter vi delte dem ut og begynte å se på hva som var gjennomsnittlig mest av svar. Etter å ha sett litt mere på svarene til folkene i 25

26 spørreundersøkelsen så vi at det ikke var noen som hadde nye, eller andre metoder å oppbevare fruktene sine på. Folk som svarte på spørreundersøkelsen svarte gjenomsnittlig at de oppbevarte frukten sin sammen med andre frukter i en skål. Dette tyder da på i følge spørreundersøkelsen at folk flest oppbevarer frukten deres på feil måte fordi vi har funnet ut at den beste måten å oppbevare frukt på er å ha den i kjøleskapet. 26

27 Oppsummering eksperter Vi sendte mailer til forskjellige eksperter for råd om oppbevaring og det er disse: Mattilsynet, Bama, Frukt.no og Interfrukt. Ekspertene var originalt planlagt å bare være Mattilsynet og Interfrukt men Interfrukt svarte oss ikke og Mattilsynet kom bare med andre firma eller orginisasjoner vi kunne kontakte. Dere kan se alle svarene under vedlegg. Vi har lest igjennom svarene og vi har markert det vi syntes var relevant og interessant for oss. Vi har markert Enzymatiske og Etylengass fordi vi ikke visste hva det var. Mattilsynet sa at Epler blir for eksempel brune når de er utsatt for oksygen, det er da enzymatiske reaksjoner med oksygenet som er årsaken. En gruppe i klassen fikk i oppgave å finne ut av dette og lære det bort til de andre. Vi fant ut at et enzym er et stoff (nesten alltid protein) som oppløser levende organismer. Det finnes over 3000 enzymer i verden. For eksempel hjelper det deg med å bryte ned mat når du spiser. Enzymene produseres ved tarmveggen og vi mottar også enzymer av maten vi spiser. Vår konklusjon om enzymer etter svaret som Mattilsynet gav oss er at oksygenet bryter ned eplene som da er veldig riktig i forhold til hva vi fant ut med prosjektet vårt. Dette tyder på at det lønner seg å ha plastposer rundt frukten, fordi da kommer det ikke like mye oksygen til, som enzymene kan reagere med. Vi fant ikke ut hva etyngass var så det skal vi lære senere. Vi spurte dem om hvordan de oppbevarer frukten sin og om de har noen god erfaring med å oppbevare frukten? Noe av svaret deres var at bananer oppbevares best i 14-16, altså i romtemperatur, men når vi hadde dette prosjektet så var det de bananene som lå i kjøleskapet som oppbevarte seg best. I kjøleskapet så er det 4. Her viser altså vårt forsøk noe annet enn 27

28 det som de anbefaler. De skrev også at frukten kunne få frostskader hvis det var for kaldt, men bananene har ikke fått det. De sa at plastpose funker bra, i følge våres mening så fungerer det bra men det var ikke det som holdt seg lengst. Mattilsynet skrev at de ikke hadde noe informasjon på frukt som oppbevares i vann. Det synes vi var interessant fordi det kan tydes på at man ikke burde bruke vann som oppholds middel for frukter. Vi har funnet ut at det kan faktisk være saken fordi vi kastet den ikke økologiske bananen den tredje dagen, ved pærene ble de i vann først mugne og dårlige, de ble kastet den 12. dagen, men da ved eplene ble de bare fort klissete og dårlige men ikke så dårlig raskt at de kunne kastes. Det ser ikke ut som at det kan lønne seg med å legge frukt i vann. Det eneste som lønnes ved vann og frukt er å skylle frukten før spising. Det eneste Bama skrev var at vi skulle finne fram svar fra andre kilder. Frukt.no gav oss masse artikler og enkle korte løsninger som man kan bruke i fremtiden hvis man legger tid inn i det. De skrev nesten bare måter man kan bruke epler på og noe vi ikke synes er interessant. De ga oss bare svar på epler ikke bananer eller pærer. De ga oss et svar at det er lurt å putte det inn i kjøleskap hvis du skal oppbevare det lenge og det er vi enig i. 28

29 Konklusjon Svar på hypotesene våre: 1. Vi tror at hvis alle fruktene ligger sammen, så holder de seg bedre. Vi synes ikke at å oppbevare frukten sammen med de andre var bra fordi da ble den veldig myk og veldig brun/svart. De fikk mugg på seg. Mattilsynet sa at Det er ikke anbefalt å lagre alle typer frukt sammen, fordi for eksempel epler avgir etylengass. Denne gassen fører til at modningsprosessene går fortere hos andre frukter. Dette stemmer med det vi har funnet ut. 2. Vi tror at hvis vi legger frukten i vann, vil bananen holde seg lengst fordi den har skall, men pæren og eplet vil gå i oppløsning. Dette stemte ikke helt. Det fungerte ikke å oppbevare pæren i vann. Den fikk mye mugg veldig fort. Ikke anbefalt. Vi synes ikke at den hypotesen funka fordi bananen ble utrolig klissete, myk og veldig ekkel. Eple holdt seg lengst, men det ble klissete og ekkelt. Det er ikke lurt å oppbevare frukt i vann. 3. Vi tror at økologiske frukter blir brune først, fordi de fruktene som er sprøytet har et middel som gjør at det tar lenger tid at de råtner. De økologiske pærene klarte seg dårligere enn de u-økologiske pærene, så her stemte hypotesen. På bananene funka det faktisk motsatt fordi de ikke-økologiske bananene ble brune og myke veldig fort. På eplene var det ikke noen spesiell forskjell. 4. Vi tror at det kan hjelpe med å ha en plastpose rundt frukten. Denne hypotesen virket ganske så bra. Disse fruktene holdt seg best. Det funka sånn passe med den økologiske men ikke på alle av den ikke-økologiske fordi den ble ekstremt myk og svart og den var nok den dårligste. 5. Vi tenker at det er lurest å putte frukten i kjøleskapet, fordi temperaturen vil holde den ferskere. 29

30 Fruktene som var i kjøleskapet holdt seg lengst av de fruktene vi hadde. så hvis dere skal prøve noen av de tingene vi har prøvet å oppbevare i lengre tid, anbefaler vi å prøve å ha dem i kjøleskapet. Denne hypotesen stemte derfor veldig bra. 6. Vi tror ikke den holder seg lengst når den ligger ute på benken. Fruktene våres på benken holdt seg ganske dårlig. Det funka ikke fordi den ble helt svart og veldig myk. Denne hypotesen stemte derfor godt. Svar på spørsmålet vårt: Hvordan bør vi oppbevare frukt for at den skal holde seg lengst? Det vi anbefaler er å ha fruktene de i forskjellige poser å legge dem i kjøleskapet med pose rundt. Da kommer det ikke oksygen til og temperaturen gjør at de holder seg lengst mulig. Hva anbefaler vi ikke? Vi anbefaler ikke å ha noe fukt i vann. Vi anbefaler heller ikke å ha frukten sammen. Det er ikke lurt å ha frukten i pose på benken. 30

31 Mulige feilkilder Ting som kan ha påvirket resultatet: - Når vi fikk fruktene var de økologiske fruktene brunere enn de u-økologiske. - De økologiske pærene var mykere enn de u-økologiske pærene. (ingen var så veldig myke bare litt). - Etter noen dager fant vi ut at den økologiske pære som var i plastpose på benken hadde fått luft i seg fordi det var en liten åpning i toppen av posen (hadde ikke lukket den godt nok). Det samme har skjedd med den ene bananen. - De u-økologiske pærene var litt svarte på toppen, noe som gjorde at de brukte litt kortere tid på å bli ødelagte. - Når vi fikk fruktene visste vi ikke hvor gamle de var. - Vi startet prosjektet litt seint så vi fikk ikke et så godt resultat på eplene. - Det kan hende at vi glemte hvilken banan som var hvilken. ( plutselig var det to bananer i en pose. ) - Når vi har sjekket fruktene i kjøleskapet har temperaturen sunket og frukten blitt varmere. - De som jobbet med bananene hadde ikke passet godt nok på å putte bananen som skulle være i vann godt nok ned, så de stakk litt opp av vannet. - Det var hull i bollen som bananen var i. Det rant ut vann og da kom det også bakterier ut. - Vannet til en av eplene ble byttet så alle bakteriene i vannet ble borte. 31

32 Hvordan vi kan dele informasjonen Facebook På facebook er det mange folk vi kan dele budskapet til. Skolen vår har en side på Facebook. På denne siden forteller ofte noen av klassene om dem har forsket på noe. Der kan vi spre hva vi har oppdaget om frukt, så vi ikke kjøper så mye frukt hver dag. Vi vil at vi ikke skal bruke opp så mye frukt for på skolen vår kaster vi frukten når den blir litt brun eller begynner og lokte. På facebook så greier vi sikkert å få bedre kontakt med folk. Campus News Vi har skole på et stort campus. Der er det to skoler i tillegg til oss. Det er folk fra en europeisk skole der. Der går det mest engelske og franske elever. De blir kaldt EEBA. Vi har også en skandinavisk skole. Der går svenske, finske og danske elever. De blir kaldt SSB. Hver måned legger DNSB som legger ut campus news. Campus news er en avis som er på hele campus sånn at folk kan kjøpe aviser. Der er det artikler om ting som skjer på campus. Vi har tenk at vi skal spørre dem om de kan skrive en artikkel om oss. Der kan de skrive hva vi har gjort for eks. Hva vi har funnet ut av, Hvordan opplever vi frukt, og hva vi har funnet ut av. Hjemmeside - rapport Skolen vår har en egen hjemmeside. Hjemmesiden heter www DNSB.be. Vi skal spørre rektor om vi kan sette inn rapporten på hjemmesiden så flere kan benytte seg av den og slipper kanskje å kjøpe mye frukt og kaste. Da sparer vi både penger og ikke minst miljøet. Morgensamling På skolen har vi morgensamling en gang i måneden. Hele skolen møtes og vi har spurt om vi kan få lede neste morgensamling. Her skal vi snakke om hva vi har gjort, hva vi har funnet ut og lære skolen om hvordan folk kan oppbevare frukten sin. Brosjyrer - norske og engelske. 32

33 Vi tenker at vi har lyst til å lage en brosjyre. I den brosjyren skal vi forklare hva vi har funnet ut av. Det skal være tips om hvordan man skal oppheve frukten og vi skal dele ut disse på campus. Rapport og brev til rektor. Vi skal sendte rapporten til rektor og vi skal skrive et brev med tips for hvilken frukt skolen bør kjøpe og hvordan man kan oppbevare frukten best på. 33