Kurshefte for Excel-kurs

Transkript

1 Olav Dæhli Kurshefte for Excel-kurs Innføring i Excel Olav Dæhli: Kurs den 9/4-2019, Kongsberg

2 Innholdsfortegnelse for aktuelle kurstema i Excel-kurs del 2 1. Regneark: Datatyper Regneark: Grunnleggende Regneark: Adressering Eksempel 1 på kopiering av formel med absolutte og relative cellereferanser Eksempel 2 på kopiering av formel med absolutte og relative cellereferanser Regneark: Multiplikasjonstabell Regneark: Strøm og spenning Eksempel med strøm, spenning og effekt Regnark: Batteridiagrammer Regneark: Sammenligningsoperator Regneark: Logiske operatorer Regneark: HVIS-funksjon HVIS (IF) Nøstet HVIS-funksjon HVIS.SETT (IFS) Betinget formatering (Conditional Formatting) Legg på validering med nedtrekksmeny (Rød, Gul og Grønn) Betinget formatering G6 H8, der kun én celle i aktuell rad får grønn bakgrunn Betinget formatering J6 K8, der hele raden får grønn bakgrunn Betinget formatering M6 N8, der hele raden får gul bakgrunn Regneark: Helsedata Datastolper (betinget formatering) Relativ adressering og tilfeldige tall Dager (Bruk av TEKST-funksjonen) BMI (Formel, ^ og AVRUND, samt absolutt og relativ adressering) Navnsetting av celle C1 og bruk av navnebehandleren ANTALL.HVIS (og sammensatte betingelser med &) Sortering Validering mot liste som ligger på et annet regneark Betinget formatering med avmerking av en hel rad Betinget formatering der det testes med sammenligningsoperator Lag et kombinasjonsdiagram (chart) ANTALL.HVIS, SUMMERHVIS og GJENNOMSNITTHVIS HVIS-funksjoner (IF-functions) på Helse-regnearket Regneark: Oppslagsfunksjoner FINN.RAD (VLOOKUP) med nøyaktig treff Olav Dæhli: 9/ Side 2 av 15

3 11.2. TRANSPONER (TRANSPOSE) FINN.KOLONNE (HLOOKUP) med nøyaktig treff FINN.RAD (VLOOKUP) med tilnærmet treff Test av FINN.RAD (VLOOKUP) på Helse-regnearket Regneark: Funksjonsnavnoversetter Regneark: Drikkemønster Dato-funksjoner Regneark: Datatyper Ulike datatyper og formateringsvalg forklares. Eksempler på plassering i cellene: Tall plasseres til høyre Tekst plasseres til venstre Boolske verdier (TRUE og FALSE) (SANN og USANN) midtstilles Husk at datoer og klokkeslett er representert ved underliggende tallverdier 2. Regneark: Grunnleggende Det ses her på en del grunnleggende formler, som: TILFELDIGMELLOM (RANDBETWEEN), TILFELDIG (RAND), AVRUND (ROUND), SUMMER (SUM), ANTALL (COUNT), ANTALLA (COUNTA), GJENNOMSNITT (AVERAGE), STØRST (MAX), MIN (MIN), N.STØRST (LARGE), ANTALL.HVIS (COUNTIF). I tillegg ses det på validering (med referanse til liste), betinget formatering og et par diagramtyper. 3. Regneark: Adressering I Excel kan det benyttes enten absolutt adressering eller relativ adressering. Ved kopiering av en formel fra en celle til en annen celle, vil absolutte cellereferanser i formelen forbli uendret. Relative cellereferanser vil derimot endre sine kolonne- og radangivelser tilsvarende som den relative forflytningen av formelen. Et $-tegn brukes for å angi at en rad- eller kolonne skal være absolutt adressert. I annet fall er den relativt adressert Eksempel 1 på kopiering av formel med absolutte og relative cellereferanser NB! F4-tasten kan benyttes til å velge hva som skal være absolutt adressert. Et $-tegn plasseres foran rad eller kolonne som skal håndteres som en absolutt adresse, og som dermed ikke skal endre seg ved kopiering. Avmerk en celle-referanse i en formel. Klikk så på F4-tasten flere ganger, for å se hvordan $-tegnet da skifter mellom de fire mulige variantene for plassering. Et eksempel på de fire kombinasjonene er vist i Figur 1. I referansen til venstre i Figur 1 er verken kolonne (F) eller rad (35) absolutt, i den neste er både kolonne og rad absolutt, i den tredje er bare rad (35) absolutt og i den siste er bare kolonnen (F) absolutt. Figur 1: F4-tasten kan brukes for effektivt å velge den rette kombinasjonen av absolutt og relativ adressering for en cellereferanse. Olav Dæhli: 9/ Side 3 av 15

4 Følg instruksjonene påført Figur 2 for å teste bruk av absolutt adressering, samt generering av tilfeldig tall. Figur 2: Eksempel med bruk av absolutt- og relativ adressering Eksempel 2 på kopiering av formel med absolutte og relative cellereferanser I rad 15 vist i Figur 3 skal verdiene i A17 E18 beregnes med SUMMER-funksjonen (eng: SUM). Figur 3: Bruk av absolutt referanseverdi i formel. Nedenfor er det vises beregninger som ønskes utført i hver av de fem cellene (A15 E15): A15: =SUMMER(A14:A14) 1 B15: =SUMMER(A14:B14) 1+2 (=3) C15: = SUMMER(A14:C14) (=6) D15: = SUMMER(A14:D14) (=10) E15: = SUMMER(A14:E14) (=15) Det ønskes ikke å skrive inn en for en av de ovennevnte formlene. Lag i stedet én formel i A15 som kan kopieres til å gjelde i hele området A15 E15, så ovennevnte beskrivelse løses. 4. Regneark: Multiplikasjonstabell Lag en formel i B2, som kan kopieres til å dekke hele området B2 E5 (eller mer, for den saks skyld) slik at området viser en mulitplikasjonstabell. Se Figur 4. Figur 4:Multiplikasjonstabell. Lag formel i B2 som skal kopieres til øvrige celler. Resultatet skal bli som vist til høyre. Olav Dæhli: 9/ Side 4 av 15

5 5. Regneark: Strøm og spenning I dette regnearket fortsetter vi med trening på absolutt og relativ adressering. I tillegg ses det på navnsetting av celler, samt bruk av noen diagramtyper. Navnsetting av celler kan gjøre det enklere å forstå formler Eksempel med strøm, spenning og effekt I regnearket er verdiene vist i Figur 5 satt inn. Øving på absolutt og relativ adressering, navnsetting og diagrammer. Figur 5: Verdier som skal legges inn manuelt for R og I. Følgende skal utføres: 1) Beregn U= R* I 2) Beregn P = U*I 3) Navnsett B2 med navnet «resistans» (Husk at navn ikke må starte med noe som kan forveksles med celle-referanse, samt unngå spesialtegn) 4) Avmerk aktuelt område og oppdater området med formelen (Formler Definer navn Bruk navn) 5) Navnsett i tillegg I1 (der mw-faktoren ligger) med navnet «faktor» 6) Navnsett J2 med navnet «offset» 7) Tegn kurve med I, U og P(mW) (med heltrukne linjer) 8) Lag et kombinasjonsdiagram 9) Legg til offset-verdien på spenningen (U) og se hvordan den ene kurven er en linear funksjon (y=ax+b) 10) Legg inn den ekstra kolonnen (fortsatt diagram med linjer) og se hvordan P(mW)-linjen blir 11) Lag et nytt diagram uten linjer mellom punktene. Lag kombinasjonsplott. 12) Legg på trendlinjer (h.h.v. Linear og Polynom). Legg til visning av formlene (y = ax + b for den lineare) Eksperimenter litt med ulike offset-verdier for å se hvordan linear-formelen endres. 13) Legg på diagramtittel (Ohms lov) og aksetitler. Olav Dæhli: 9/ Side 5 av 15

6 14) Formater aksene 15) Endre symbolene som er brukt på den ene grafen, til f.eks. trekanter (hvis f.eks. svart-hvitt-utskrift) 6. Regnark: Batteridiagrammer Det skal her plottes tre grafer i samme diagram. Fremgangsmåten er beskrevet i regnearket. Ved å høyreklikke over diagrammet og velge «Merk Data», fremkommer boksen vist i Figur 6. Ved å trykke på knappen «Legg til», kan flere grafer legges til i samme diagram. Figur 6: Boks der det kan legges til flere dataserier. I boksen «Rediger serie» velger man serienavn, x-verdier og y-verdier. I eksempelet skal vi legge til to slike serier. Se beskrivelse av hva som skal gjøres i regnearket. Figur 7: Boks for innlegging av en ny dataserie i diagrammet. I Figur 8 vises diagrammet etter at alle de tre grafene er lagt til og diagrammet er formatert. Legg merke til hvordan det er lagt til både horisontal og vertikal sekundærakse. Figur 8 Formatert diagram Olav Dæhli: 9/ Side 6 av 15

7 7. Regneark: Sammenligningsoperator Når det skal lages formler med boolske betingelser, som returner enten SANN eller USANN (TRUE eller FALSE), vil det oppstå behov for å benytte sammenligningsoperatorer. Med disse kan man sammenligning verdier og se om de er like hverandre, ulike hverandre, om den ene er større enn den andre osv. Figur 9 viser sammenligningsoperatorene tilgjengelig i Excel. Disse vil benyttes i dette regnearket. Figur 9: Sammenligningsoperatorer i Excel. 8. Regneark: Logiske operatorer Excel har funksjoner for de vanlige logiske operatorene OG (AND), ELLER (OR), IKKE (NOT) og EKSLUSIVELLER (EXCLUSIVEOR). OG Innebærer at alle argumenter til funksjonen må være SANN, for at funksjonen skal returnere verdien SANN. ELLER Innebærer at det er tilstrekkelig at minst ett av argumentene til funksjonen trenger å være SANN, for at funksjonen skal returnere SANN. Den returnerer også SANN når alle argumentene er SANN. IKKE Inverterer (snur) SANN til USANN og USANN til SANN EKSKLUSIVELLER Med test på to verdier, returneres SANN hvis enten den ene eller den andre er SANN, men ikke hvis ingen eller begge er SANN. Funksjonenes virkemåte testes i regnearket. 9. Regneark: HVIS-funksjon 9.1. HVIS (IF) HVIS (eng: IF) er en funksjon med tre argumenter. Det første argumentet er et testuttrykk som vil resultere i en av verdiene SANN eller USANN (TRUE eller FALSE). Hvis resultatet av testen blir SANN, returneres argument nr. 2. Hvis resultatet blir USANN, returneres argument nr. 3. Syntaks: HVIS (test; returverdi hvis SANN; returverdi hvis USANN) NB! Husk at HVIS-funksjonen returnerer kun én verdi. Eksempel: HVIS (A1 >= 1000 ; "Verdien er større eller lik 1000" ; "Verdien er mindre enn 1000") Ulike HVIS-funksjoner testes i regnearket med navn «HVIS-funksjon» Nøstet HVIS-funksjon Med én HVIS-funksjon kan man bare returnere én av to alternative verdier. Dersom det foreligger flere mulige alternativer, kan dette løses ved å nøste flere HVIS-funksjoner. Har man tre alternative returverdier, kan dette løses ved å nøste to HVIS-funksjoner. Har man fire alternative returverdier, løses dette ved å nøste tre HVISfunksjoner. Generelt gjelder det at man trenger én HVIS-funksjon mindre enn antallet mulige returverdier. Olav Dæhli: 9/ Side 7 av 15

8 Eksempel med tre mulige returverdier, der to HVIS-funksjoner nøstes for å løse oppgaven: HVIS (A1 >= 1000 ; "Verdi større eller lik 1000" ; HVIS (A1 >= 500 ; "Verdi i området 500 til 1000" ; "Verdi er mindre enn 500")) I eksempelet over, returneres én av de tre tekstene som er oppført i hermetegn. Nøstete HVIS-funksjoner testes i regnearket «HVIS-funksjon», både mot tekst og mot verdi-intervaller HVIS.SETT (IFS) HVIS.SETT (eng: IFS) er en funksjon som kom i Office Denne gjør det mulig stille opp tilsvarende tester som i HVIS-funksjoner, men uten å måtte nøste flere funksjoner. HVIS.SETT har ikke noen USANN-returverdi. Syntaks: HVIS.SETT (test 1 ; returverdi 1; [test 2 ; returverdi 2] ; [test 3 ; returverdi 3] ; ) Eksempelet fra kapittel 9.2 løst med HVIS.SETT: HVIS.SETT (A1 >= 1000 ; "Verdi større eller lik 1000" ; A1 >= 500 ; "Verdi i området 500 til 1000" ; A1 <500 ; "Verdi er mindre enn 500") 9.4. Betinget formatering (Conditional Formatting) E6: Påfør betinget formatering så teksten «ja» gir grønn bakgrunnsfarge og «nei» gir rød bakgrunnsfarge. (Marker E6 Meny: Hjem Betinget formatering Merk celler-regler Lik Velg Lik E6) 9.5. Legg på validering med nedtrekksmeny (Rød, Gul og Grønn) B8: Benytt validering til å lage en nedtrekksmeny ut fra en liste basert på verdiene i G6 G8. (Meny: Data Validering) 9.6. Betinget formatering G6 H8, der kun én celle i aktuell rad får grønn bakgrunn Avmerk G6 H8 Hjem Velg Betinget formattering Merk celler-regler Lik Velg Lik $B$8 (slik det fremgår av Figur 10. Figur 10: Regel for betinget formatering vist til venstre og resultatet vist til høyre Betinget formatering J6 K8, der hele raden får grønn bakgrunn Påfør først formatering som vist i kapittel 9.6. (Man kan alternativt starte med en helt ny regel, men dette er en rask måte å benytte det forhåndsdefinerte formatet, som i dette tilfellet er grønn fyllfarge og mørkegrønn tekst, om man ønsker det). Avmerk så J6 K8. Velg Betinget formatering Behandle regler Avmerk så regelen og velg «Rediger regel» Velg «Bruk en formel til å bestemme hvilke celler som skal formateres» Formelen skal være =$B$8=$G6. G8: Grønn fyllfarge Det viktige er her at det ikke skal stå $-tegn foran 6-tallet. Når dette fjernes, vil radnummeret bil relativt og gjelde for alle de tre radene, sånn at hele raden vil få formateringen som måtte gjelde. (Se figuren nedenfor). Olav Dæhli: 9/ Side 8 av 15

9 =$B8 = $G6 (uten dollartegn for 6-tallet!) J8 K8: Grønn fyllfarge Figur 11: Regel for betinget formatering som skal gjelde for en hel rad. Resultatet er vist i høyre figur. Hele den aktuelle raden der betingelsen innfris vil nå avmerkes, som vist i Figur Betinget formatering M6 N8, der hele raden får gul bakgrunn Gjør dette som en selvstendig oppgave, etter beskrivelsen som ligger direkte over området M6 N Regneark: Helsedata Datastolper (betinget formatering) Legg på datastolper (eng: bars) på området C3 C12 (vekt) på regnearket «Helse». Legg til en ny kolonne et sted til høyre for C3 C12 -området (f.eks. i J3 J12). Sett cellene lik verdiene i C3 C12. Sett deretter inn datastolper i det nye området. Gå deretter til Betinget formatering Behandle regler Rediger regler Kryss av i sjekkboksen «Vis bare stolper» Relativ adressering og tilfeldige tall B3: Legg inn Fyll ut formlene nedenfor for hele området ved å dobbeltklikke på kopierings-spaken (nede til høyre i cella): B4: =B3+5. Kopier denne relativt nedover (med relativ adressering), så hver femte dato legges inn. Tenk så at det i stedet skal legges til ujevne datoer med dagers økning fra forrige dag. B4: =B3 + RANDBETWEEN (60;90) Kopier og lim deretter inn som verdier, så formlene fjernes. Copy Paste Values Dager (Bruk av TEKST-funksjonen) Bruk TEKST-funksjonen (eng: TEXT) i A3 A12 til å trekke ut ukedagene av datoene i B3 B12. =TEKST(dato;"dddd") BMI (Formel, ^ og AVRUND, samt absolutt og relativ adressering) F3 =AVRUND(vekt/(høyde ^ 2);2) (BMI-formel og avrunding til 2 desimaler) Olav Dæhli: 9/ Side 9 av 15

10 10.5. Navnsetting av celle C1 og bruk av navnebehandleren Navnsett celle C1 (der høydeverdien ligger) så den får navnet høyde. Avmerk så F3:F12 og velg Formler Definer navn Bruk navn (engelsk: Formulas Define Name Apply Names) Sjekk deretter at navnet høyde er innført i alle formlene. NB! Sjekk hva som skjer (av feil) hvis navnet slettes igjen. (Name Manager Delete). Ta så Undo (Ctrl+Z). NB! F3 vil få frem navneboksen når man skal sette inn navn i en formel. (Man kan også starte med å skrive første bokstaven i navnet, så vil funksjonslista dukke opp, der navnsatte celler også vil vises ANTALL.HVIS (og sammensatte betingelser med &) ANTALL.HVIS (eng: COUNTIF) kan brukes til å telle antall forekomster gitt et spesifikt kriterium. I B16 skal det telles antall verdier i området E3 E12 som er >= en verdi oppgitt i celle E15. I funksjonen ANTALL.HVIS og andre tilsvarende funksjoner som bruker betingelser, må betingelsene oppføres i hermetegn, f.eks. sånn ">=7,5". Når tallet (her 7,5) i stedet skal hentes fra en celle, må sammenligningsoperatoren (her >=) og celle-referansen (her D14) sammensettes til én tekst. &-symbolet kan benyttes til å sette sammen flere deltekster til én sammensatt tekst. KJEDE.SAMMEN-funksjonen kan også benyttes (eng: CONCATENATE) I dette tilfellet kan sammenligningen som skal inngå i ANTALL.HVIS-funksjonen eksempelvis oppstilles på en av disse måtene: ">=" & E15 Funksjonen i B16 kan da KJEDE.SAMMEN(>= ; E15) eksempelvis stilles opp sånn: =ANTALL.HVIS(E3:E12; ">="&E15) Sortering Beregn Medianen i celle C19. Sorter deretter dataene på Kolesterol-kolonnen for å se at Medianen er et snitt av de to midterste verdiene. Beregn deretter de øvrige feltene (Antall datoer, Gjennomsnitt av kolesterolverdiene og gj.snitt av E7 E8. Sammenlign gjennomsnitt og medianen. Endre f.eks. en av kolesterolverdiene til f.eks. 30. Se hvordan dette slår ut på gjennomsnittet men ikke på medianen. Ta deretter Ctrl+Z (Angre inntasting/undo) for få tilbake de usorterte forekomstene Validering mot liste som ligger på et annet regneark Legg først inn Mandag;Tirsdag;Onsdag som valideringsliste: Data Validering Velg «Liste». Lag deretter et nytt regneark kalt Lister. Lag der en liste for Dager og en liste for Måneder, som eksempel på hvordan man kan samle mange lister på ett regneark. Bruk så lista til å lage nedtrekksmeny Mandag Søndag (jf. Figur 12, som eksempel på hvordan verdier kan hentes fra et annet regneark. Celle-referansen blir da Regnarknavn!Cellenavn (f.eks. Lister!A2) Olav Dæhli: 9/ Side 10 av 15

11 Figur 12: Bruk Validerings-menyen til å lage nedtrekksmeny med Mandag-Søndag Betinget formatering med avmerking av en hel rad Benytt samme prinsipp som tidligere til å legge på betinget formatering i området A3 H12, så det gis f.eks. en grønn bakgrunnsfarge for ukedager i A3 H12 som er lik ukedagen i celle H14. Lag en formel, om gjør at hele raden for de aktuelle ukedagene blir avmerket. Formelen for den betingede formateringen er vist i Figur 13. Figur 13: Formatering av området A3-H12 så ukedager lik ukedagen valgt i H14 får grønn bakgrunnsfarge Betinget formatering der det testes med sammenligningsoperator Legg på betinget formatering i området E3 E12, så alle kolesterolverdier større eller lik kolesterolverdien oppgitt i E15 markeres med rød, fet (bold) skrift. Se Figur 14. Figur 14: Formatering med rød, fet skrift av verdier i området E15-G19 større eller lik valgt grenseverdi i E Lag et kombinasjonsdiagram (chart) Det ønskes å plotte blodsukker og BMI for hver dato. Lag det som et kombinasjonsdiagram der blodsukker vises som søylediagram og BMI som linjediagram, jf. Figur 15. I forrige kurs laget vi to grafer, høyreklikket over én av dem og valgte så denne med sekundærakse. Da ble det et kombinasjonsdiagram. Denne gangen velger vi kombinasjonsdiagram direkte, hvilket er et valg via menyen: Sett inn Diagrammer Kombinasjonsdiagram. Olav Dæhli: 9/ Side 11 av 15

12 Formater diagrammet som vist i Figur 15. Figur 15: Diagram som skal lages ANTALL.HVIS, SUMMERHVIS og GJENNOMSNITTHVIS Navn på regneark: Helsedata. Det skal lages formler i C22, C23, F24 og E25 (se Figur 16). Slå opp i «Hjelp-funksjonen» (ved å klikke på fx i formellinja og søke opp formlene). Se der beskrivelse av hva de enkelte argumentene betyr. Figur 16: Det skal på regnearket Helsedata lages formler i C22, C23, F24 og E24. Formlene blir sånn: C22: =ANTALL.HVIS(C3:C12;">"&B21) C23: =SUMMERHVIS(C3:C12;">"&B21;C3:C12) F24: = GJENNOMSNITTHVIS(C3:C12;">"&B21) E24: =C23/C22 E26: =GJENNOMSNITTHVIS(C3:C12;">"&B21;F3:F12) GJENNOMSNITT.HVIS.SETT og SUMMER.HVIS.SETT GJENNOMSNITT.HVIS.SETT (eng: AVERAGEIFS) og SUMMER.HVIS.SETT (eng: SUMIFS) er prinsipielt like i oppsettet av argumenter. Forskjellen er kun at den første beregner gjennomsnittsverdi for et område, basert på utplukking av rader ut fra et sett med kriterier, mens den andre på tilsvarende vis beregner sum. For begge kan man angi mange kriterieområder og kriterier, som alle må være innfridd for å returnere SANN (TRUE). Olav Dæhli: 9/ Side 12 av 15

13 I det følgende ses det på den førstnevnte GJENNOMSNITT.HVIS.SETT. Det skal lages en formel for en beregning der det er krav til at to kriterier er innfridd i radene i to ulike kolonner (blodsukker og kolesterol), for at det at verdiene skal tas med i beregningene som utføres i en tredje kolonne (vekt). Figur 17: Bruk av GJENNOMSNITT.HVIS.SETT-funksjonen til beregning der det er krav til at flere kriterier er innfridd. F26: =GJENNOMSNITT.HVIS.SETT(C3:C12;D3:D12;">=6,5";F3:F12;">=7,5") HVIS-funksjoner (IF-functions) på Helse-regnearket Lag i G3 en formel med nøstede HVIS-setninger for å returnere teksten «Undervekt» dersom BMI er i området 0 18,5, «Normalvekt» hvis BMI er i området 18,5 25 og «Overvekt» hvis BMI er over 25. Formelen blir sånn: =HVIS(F3>=25;»Overvekt»;IF(F3>=20;»Normalvekt»;»Undervekt»)) Kopier deretter formelen til området G4 G12. Lag deretter i området H3 H12 tilsvarende formler med HVIS-funksjoner, men nå med referanse til tabellen som ligger på regnearket BMI-klassifisering. 11. Regneark: Oppslagsfunksjoner I dette regnearket ses det på eksemler med oppslagsfunksjonene FINN.RAD (VLOOKUP) og FINN.KOLONNE (HLOOKUP) FINN.RAD (VLOOKUP) med nøyaktig treff Lag en formel med FINN.RAD (eng: VLOOKUP) i D2, som gjør oppslag i, og returnerer verdi fra, området A4 B9. Formelen blir sånn: =FINN.RAD(D1;A4:B9;2;USANN). Det første argumentet (D1) er verdien det skal søkes etter. Det andre argumentet (A4:B9) er oppslags- og returverdiområde. Det tredje argumentet (2) er kolonnenummeret verdi skal returneres fra. Kolonnen det gjøres oppslag i (søkes i) er alltid kolonne 1, det vil si den venstre kolonnen. USANN betyr «nøyaktig treff». Legg til beskrivelsene i C4 C9, som vist i Figur 18. Figur 18: Utvider området med en kolonne C med karakterbeskrivelser. Benytt FINN.RAD (VLOOKUP) til å returnere en den respektive tallkarakteren til celle F2. Formelen blir sånn: =FINN.RAD(D1;A4:C9;3;USANN) Olav Dæhli: 9/ Side 13 av 15

14 11.2. TRANSPONER (TRANSPOSE) Kopier (Ctrl+C) området A4 C9 til (Ctrl+V) H4. Høyreklikk over området etter kopiering og velg Transponerikonet (eng: Transpose). Da settes verdiene inn med ombyttet rad- og kolonneplasseringen. Figur 19: Transponerte verdier FINN.KOLONNE (HLOOKUP) med nøyaktig treff Finn på nytt tallkarakter (nå i K2) og vurdering (nå i M2). Siden kolonne og rad nå er ombyttet, må funksjonen FINN.KOLONNE (eng: HLOOKUP) benyttes i stedet for FINN.RAD (VLOOKUP). Formlene blir nå sånn: K2: =FINN.KOLONNE(J1;H4:M6;2;USANN) M2: =FINN.KOLONNE(J1;H4:M6;3;USANN) FINN.RAD (VLOOKUP) med tilnærmet treff Når det skal søkes i tallintervaller, kan FINN.RAD eller FINN.KOLONNE benyttes med tilnærmet treff (dvs. siste argument må være SANN). Finnes ikke en tallverdi lik den det søkes etter, returneres i stedet det nærmeste tallet som er lavere enn tallet det søkes etter. Lag en FINN.RAD-formel i D13 (jf. Figur 20) med tilnærmet treff. Figur 20: Tabell tilrettelagt for FINN.RAD-oppslag med spesifikasjon av tilnærmet treff. Formelen blir sånn: =FINN.RAD(D12;A14:B19;2;SANN) Test av FINN.RAD (VLOOKUP) på Helse-regnearket FINN.RAD-funksjonen skal nå brukes på Helse-regnearket i celle I3 (som deretter skal kopieres ned t.o.m. celle I12). Funksjonen skal gjøre oppslag i tabellen med BMI-verdier som ligger i celle F2 G7 på regnearket «BMIklassifisering». Formelen i I3: =FINN.RAD(F3;'BMI-klassifisering'!$F$2:$G$7;2;SANN) 12. Regneark: Funksjonsnavnoversetter Følg fremgangsmåten beskrevet på regnearket. Det testes bruk av tabell, oppslagsfunksjon m.m. Olav Dæhli: 9/ Side 14 av 15

15 13. Regneark: Drikkemønster Følg oppgaveteksten som står i selve regnearket. Disse oppgavene gir en god repetisjon av temaene som er gjennomgått. 14. Dato-funksjoner Noen aktuelle dato-funksjoner: IDAG (eng: TODAY) Returnerer dagens dato ÅR (eng: YEAR) Returnerer årstallet fra en dato (f.eks fra ) MÅNED (eng: MONTH) Returnerer måneden fra en dato (verdier i området 1 12) DAG (eng: DAY) Returnerer dagen fra dato (verdier i området 1 31) Se under Formler Dato og klokkeslett, der det ligger en lang rekke andre dato/klokkeslett-funksjoner tilgjengelig. Det lages et regneark kalt Målinger, med tre kolonner, en med datoer, en med måleverdier (desimaltall i området Det gjøres noen tester der man trekker ut f.eks. Dag fra datoene. Olav Dæhli: 9/ Side 15 av 15