FoU-oppgaven. Innsamling og analyse av empiriske data. Våren 2015 Jon Magne Vestøl Førsteamanuensis, ILS, UiO

Transkript

1 FoU-oppgaven. Innsamling og analyse av empiriske data Våren 2015 Jon Magne Vestøl Førsteamanuensis, ILS, UiO

2 Disposisjon Del 1: Design og innsamling av data Hvorfor FoU? Om oppgave, fokus og avgrensinger Konkrete eksempler på FoU-design Del 2: Analyse av data og forskningsetikk Analyse av svar på spørreundersøkelse Analyse av tekstsvar/tekstdata Om personvern og forskningsetikk

3 FoU-oppgaven. Del 1: Design og innsamling av data

4 Didaktisk «hvorfor»: Feedback Jfr: John Hattie: Visible Learning, p 173ff Feedback fra lærer til elev: Muntlig veiledning, skriftlige kommentarer, karakterer Lærer Elev Feedback fra elev til lærer: Muntlig deltakelse, innlevering, prøvesvar, framlegg etc. Ekstra forskningsdata: Undersøkelser, observasjoner, elevnotat, logg, intervjuer

5 Didaktisk «hvorfor»: Aksjonslæring/FoU Å studere (egen) praksis for å utvikle (egen) praksis Dokumentasjon som basis for (selv)kritisk refleksjon Sykluser: refleksjon som basis for diagnose og ny handling Diagnose Planlegging Refleksjon Datainnsamling Analyse Handling Gjennomføring

6 Ytringer fra tidligere studenter: Å gjennomføre dette forskningsarbeidet har vært svært lærerikt, og har tydeliggjort viktigheten av å gjøre slikt forskningsarbeid i ulike klasser man har. Ulike elever har forskjellige forutsetninger for å forstå og å kunne bruke kommentarer, og ved å få anledning til å gi en slik tilbakemelding, kan de både føle at de har større medbestemmelsesrett, samtidig som jeg får vite mye om elevene og om egen vurderingsevne (Rapport - norskdidaktikk). Oppgaven har gitt meg god innsikt i hvordan jeg som lærer kan forbedre min vurderingspraksis. Jeg har en bredere forståelse for hvordan elever kan oppleve tilbakemeldinger ulikt, og på hvilken måte jeg kan forbedre mine tilbakemeldinger på grunnlag av den responsen jeg fikk (Rapport - naturfagdidaktikk).

7 FoU-oppgave - instruksen FoU-oppgaven integrerer pedagogikk og fagdidaktikk 2 med erfaringer fra praksis. Formålet med FoU-oppgaven er å utvikle egen lærerprofesjonalitet gjennom en systematisk og forskningsmetodisk tilnærming til praksis. FoU-oppgaven skal munne ut i en rapport. Oppgaven skal ta utgangspunkt i erfaringer fra praksis. Du skal utvikle en problemstilling, planlegge og gjennomføre en empirisk undersøkelse som kan gi deg økt innsikt i egen lærerpraksis. Problemstillingen skal knytte an til et av hovedtemaene vurdering og/eller differensiering.* Du må synliggjøre at problemstillingen er aktuell både for pedagogikk og for fagdidaktikk 2. All informasjon fra praksis skal anonymiseres slik at det ikke er mulig å identifisere skole, lærere, elever og medstudenter. Omfang: ord, APA-norm for referanser/litteraturliste

8 Fokus for tilnærming til arbeidet Formål: Økt innsikt i egen lærerpraksis NB: Ikke andres praksis Kilder til slik innsikt Empiriske data Egne notater Elevtekster i form av innleverte oppgaver, prøvesvar, presentasjoner Tilbakemelding fra elever gjennom elevnotat, elevlogg, spørreundersøkelse, intervju Tilbakemelding fra kolleger (kommentar fra/intervju med medstudent, veileder, annen lærer Observasjon gjort av kolleger Litteratur i pedagogikk og fagdidaktikk Egen refleksjon i lys av empiri og litteratur Aktuelle former for lærerpraksis Vurdering: (formativ) Tilpasset undervisning (nivå, språk, kultur, læringspreferanser)

9 Design-typer Kvalitativt design: dybde, forståelse Tekstanalyse Intervju Observasjon Kvantitativt design: oversikt Spørreundersøkelse, deskriptiv Blandingsdesign (mixed methods) Spørreundersøkelse med tekst- eller intervjudata som utdyping

10 Viktige spørsmål (Hva gir oppgaven rom for?) Hva har jeg lyst til å få vite? Hva interesserer, kan gi motivasjon, inspirere? Hva er viktig å få vite? Data som belyser egen kompetanseutvikling Hva er mulig å få vite? Hvilke typer data kan gi svar på spørsmålet? Hva er mulig å håndtere? Realistisk innsamling og datamengde Er det gjennomførbart? («Is it doable?»)

11 To mulige modeller Undersøkelse A B Førundersøkelse Etterundersøkelse Etterrefleksjon Undervisning med vurdering (eller differensiering) Hvordan opplever elever (og eventuelt kolleger) min vurdering/tilpasning av undervisning, og hvilke implikasjoner kan dette ha for min lærerpraksis? Etterrefleksjon Undervisning med vurdering (eller differensiering) Hvordan opplever elever (og eventuelt kolleger) en vurderingspraksis eller tilpasning av undervisning som er justert etter forutgående tilbakemelding, og hvilke implikasjoner har dette for min lærerpraksis?

12 Problemstillinger (2013) Vanlige formularer: Hvordan oppfatter elever min [vurdering] av [metoder/faglige tema]? Hvordan kan jeg utvikle min [vurdering] av [metoder/faglige tema]? Fokus på: Vurdering: Formativ vurdering, vurderingspraksis, fremovermelding, skriftlig tilbakemelding, vurderingskriterier Metoder, situasjoner: stasjonsundervisning, muntlige presentasjoner, muntlig prøve, fagsamtale, egenvurdering, eksperimentelt arbeid, fram mot sluttvurdering, oppgaveregning, tilbakemeldingsskjemaer Faglige tema: fortellinger, litteratur, fordypningsemne, tekstproduksjon, muntlige ferdigheter, skriftlige ferdigheter, Særlige fokus: Betydningen av avstand mellom prøve og elevens egenvurdering Begrunnelse for skriftlige prøver i et muntlig fag

13 Eksempel: Norsk vg3 Problemstilling: Hvordan opplever elever min formative vurdering på deres skriftlige arbeider om første bok i sitt fordypningsemne i norsk? Tilbakemelding med karakter og kommentar på innlevert tekst (litterær analyse) Spørreundersøkelse med kombinasjon av avkryssinger og åpne spørsmål: Er kommentarboblene nyttige for forbedring av tekst? SKALA. Kan du forklare hvorfor? Synes du det var for mange eller få kommentarer underveis? SKALA Se på vedlagt tabell: er disse tipsene nyttige for deg? Hvorfor/hvorfor ikke? Fokusere jeg mest på det positive eller negative i teksten? SKALA Synes du det er samsvar mellom karakter og kommentar? Hvorfor/hvorfor ikke? Hvilke deler av teksten fikk du mest hjelp med? (Innledning og avslutning, struktur og overganger, analyse og tolking, litteraturhistorisk plassering, kildebruk, annet). Har du andre kommentarer til vurderingen du har fått?

14 Eksempel: Historie vg3 Problemstilling: Formulerer jeg mine skriftlige tilbakemeldinger etter en fagsamtale i historie på en måte som gjør at eleven forstår hva han/hun må jobbe med fram mot neste vurderingssituasjon? Fokus på å få eleven til å forstå at historie er metode og begreper, ikke bare faktakunnskap, særlig kausalitet. Skriftlig tilbakemelding til elever i etterkant av en muntlig fagsamtale med utgangspunkt i emner fordelt ved trekning. Intervju med 7 elever som hadde fått skriftlig tilbakemelding. Intervjumal Hvordan vurderte du din egen prestasjon? Leste du tilbakemeldingene etter fagsamtalen? (Hvis ikke, hva kan jeg gjøre for at du skal lese dem?) Forstod du mine tilbakemeldinger? (Konkrete punkter 1, 2, 3) Balansen mellom positiv e kommentarer og tips til forbedring Vet du hva du må jobbe videre med fram mot neste vurderingssituasjon? Spør du hvis det er noe du ikke forstår i tilbakemeldingen? Ville du heller hatt muntlig tilbakemelding?

15 Eksempel: Naturfag Problemstilling: Hvilken betydning har mine formative tilbakemeldinger under gjennomføring av eksperimentelt arbeid i naturfag? Tilbakemelding på labarbeid og labrapport (med vurderingskriterier) Spørreskjema egenvurdering: Hvordan opplevde du at teorien til redoksreaksjoner og spenningsrekka var gjennomgått på forhånd? Forklar hvorfor. Hvordan opplevde du at mine tilbakemeldinger hjalp deg/dere under gjennomføringen av labarbeidet? (oppklarende, forvirrende osv) Fikk du/dere den hjelpen dere trengte underveis i arbeidet? På hvilken måte? Har du jobbet med stoffet på egen hånd før labarbeidet? Hvis nei, hvorfor ikke? Hvordan opplevde du samarbeidet i gruppa under labforsøket? Hvordan syntes du din egen innsats var under forsøket? Spørreskjema etter tilbakemelding: Tror du at tilbakemeldingene du fikk på labrapporten vil hjelpe deg med fremtidig rapportskriving i naturfag? Syntes du at mine tilbakemeldinger på labrapporten var til hjelp for videre læring? Forklar gjerne. Er det noe i undervisningen på forhånd, og underveis i gjennomføringen som kunne vært gjort på en annen og bedre måte?

16 Tilfang av informanter Hel klasse/gruppe (normaltilfang) To klasser/grupper Sammenligne ulike forutsetninger Utvalgt(e) gruppe(r) innenfor en klasse/base Gruppe som har framlegg for klassen Gruppe(r) med særskilte forutsetninger Utvalg av elever over et karakterspenn (Enkeltelev) (Elev med spesielle læringsforutsetninger og krav om spesiell tilpasning) Andre lærere (medstudenter, veileder) Eksempel: Tilbakemelding på skriftlig vurdering av et utvalg elever.

17 Innsamlingsformer Elevnotat/elevlogg Strukturert notat/logg (noen få spesifikke spørsmål pluss eventuelle tilleggskommentarer) Åpent notat/logg (tanker om økten, timen, vurderingen) Spørreskjema Spørsmål med faste valgalternativer (ja/nei) Spørsmål med skalaer (5, 6, 7, 10) Åpne spørsmål Intervju Strukturerte, semi-strukturerte eller åpne Som selvstendig kilde eller utdyping av spørreundersøkelse/logg Intervju med elever og/eller kolleger Observasjon (f. eks. av medstudent) Observasjon med skriftlig logg NB: Videoopptak ikke inkludert i avtale med skolene Bruk av annet materiale Kartleggingsprøve Skriftlig materiale fra kolleger

18 Innspill til elevnotat/ undersøkelse Fokus på faglige aspekter Hva slags faglige kommentarer opplever eleven å ha fått? (Kunnskaper, evne til sammenligning, drøfting, tolking)? Opplever eleven at de faglig kommentarene er forståelige? Er det faglige kommentarer som eleven savner? Hvordan opplever eleven at kommentarene kan bidra til videre faglig utvikling? Hvordan opplever eleven forholdet mellom tilbakemelding og eventuell karakter? Fokus på didaktiske/pedagogiske aspekter Hvordan opplever eleven arbeidsformen som er brukt? Hva slags veiledning/kommentarer opplever eleven å ha fått på arbeidsmåte og læremåte? Opplever eleven at veiledningen/kommentarene bidrar til å utvikle arbeidsmåte og læremåte?

19 Innspill til observasjon Formalia Bruk skriftlige notater. Unngå video-/lydopptak pga meldeplikt og personvern Legg ikke inn personidentifiserbare opplysninger (navn eller andre kjennetegn) på PC Observasjonslogg Skjema: Tidslinje og spalter for fokus Definerte fokus Aktivitetsformer: lærer presenterer, lærer veileder, elev arbeider Aktivitetselementer: spørsmål-svar, instruksjon, presentasjon, forklaring, tilbakemelding, diskusjon Interaksjoner: lærer, elev, lærer-elev, elev-elev Tidsbruk: samlet klasse, grupper, enkeltelever Tema i fokus: fag, elev, lærer, annen informasjon Relevante formål Observere formativ vurdering under gruppearbeid eller presentasjon Observere elevers arbeid med tilpassede undervisnings-/læringsformer

20 Innspill til intervju Formalia Samtykke ved spørsmål utover læringssituasjon Bruk skriftlige notater. Unngå video-/lydopptak pga meldeplikt og personvern Legg ikke inn personidentifiserbare opplysninger (navn eller andre kjennetegn) på PC Intervjuguide Strukturert eller semi-strukturert Fokus på sentrale spørsmål fra logg/spørreundersøkelse Spørsmålsformer: Narrative spørsmål og sakorienterte spørsmål («Kan du fortelle om?», versus «hva vet/mener du om?») Åpne spørsmål og spesifikke spørsmål («Hva tenker du når jeg sier?», versus «Hva betyr?») Utvalg av elever Elever som representerer hovedtrender eller viktige mindretallstrender Intervjuprosedyrer Innledning: klargjøring og etablering av atmosfære Hoveddel Oppfølgingsspørsmål («Kan du si mer om?») Oppklaringsspørsmål («Mener du at?») Avslutning Relevante formål Utdype elevers respons på vurdering Utdype elevers respons på tilrettelagt undervisning

21 Tips: Tydeliggjøre fagaspektet i prosjektet Tydeliggjøre hvilket fagstoff det er arbeidet med Tydeliggjøre faglige kilder (lærebøker e.l.) Tydeliggjøre faglige kompetansemål Tydeliggjøre eventuelt fokus på fagets grunnleggende ferdighet(er) Eventuelt reflektere over forhold mellom fagstoff/kompetansemål og den vurderingspraksis eller differensieringspraksis som beskrives. Bruke stoff/begreper fra fagdidaktisk litteratur. (Også mer generelle modeller kan brukes i eventuell mangel av eksplisitt fagdidaktisk litteratur om vurdering eller differensiering).

22 Eksempler: Fag i undersøkelsen Forstår du ut ifra tilbakemeldingene hva du fikk til i fortellingen? Fortell Hvilke deler av teksten din synes du at du fikk mest hjelp med? (Innledning og avslutning, struktur og overganger, analyse og tolking, litteraturhistorisk plassering, kildebruk, annet). I hvilken grad føler du den muntlige tilbakemeldingen gav deg informasjon om hvordan du skal jobbe videre med muntlighet i engelsk? Hva visste du om avsnitt på forhånd? Hva har du lært om å skrive avsnitt i timen (om hva et godt avsnitt skal inneholde)? Hvordan opplevde du at teorien til redoksreaksjoner og spenningsrekka var gjennomgått på forhånd av forsøket? Forklar hvorfor. Tror du at tilbakemeldingene du fikk på labrapporten vil hjelpe deg med fremtidig rapportskriving i naturfag?

23 Tips: Fokus på problemstilling under skriving av rapporten Innledning: Presenter og begrunn problemstilling (hvorfor den er viktig). Teori: Presenter teoribegreper/perspektiver og tidligere forskning som er relevant for problemstillingen. Metode: Velg og begrunn en metode som er egnet for å belyse problemstillingen Resultater: Fokuser på resultater som kan belyse problemstillingen. Drøfting: Bruk resultater og teori/tidligere forskning for å belyse problemstillingen mest mulig allsidig. Avslutning: Oppsummer svaret på problemstillingen

24 FoU-oppgaven. Innsamling og analyse av empiriske data Del 2: Analyse

25 Analyse: spørreundersøkelse Analyse av spørreundersøkelse Spørsmål med avkryssing eller skala Finne middelverdi og tydelige avvik fra middelverdi Reflektere over hovedtendens og avvik fra denne Ja/nei-spørsmål Regne ut svarprosenter Reflektere over tendens Spørsmål med åpne tekstsvar Gruppere svar etter kriterier (positiv/negativ, ulike vinklinger) Reflektere over hovedtendenser og viktige avvik fra disse

26 Eksempel på resultat av spørreundersøkelse Elevene arbeidet med tilbakemeldingene og besvarte skjema før de fikk vite karakteren. Spørsmål Svar N=25 Kommentarer Har tilbakemeldingene gjort at du har forstått hva du har gjort bra i prøven? Har tilbakemeldingene gjort at du forstår hva du kunne gjort annerledes for å gjøre oppgaven bedre? Er noe i tilbakemeldingene uklart eller vanskelig å forstå? Forstod du kriteriene for oppgaven før du skrev den? Er tilbakemeldingene rettferdige og forståelige i forhold til kriteriene? Ja 25 Nei 0 Vet ikke 0 Ja 21 (89 %) Nei 4 Vet ikke 0 Ja 7 Nei 18 Ja, i.s.g. 17 Ja, i.n.g. 7 Nei, i.l.g. 1 Ja, i.s.g. 15 Ja, i.n.g. 8 Nei, i.l.g 0 (9) Få spesifikke kommentarer. To skriver at tilbakemeldingene var uklare. (9) Få spesifikke kommentarer. To skriver at tilbakemeldingene var utydelige. (5) (9) Fire elever skriver at kriteriene er utydelige. To tar selvkritikk for at de ikke forstod kriteriene (7) To uttrykker ambivalens i forhold til spørsmålet. Tre elever forsvarer besvarelsen overfor kommentarene Spørsmål: Hva er hovedtrend her? Hva er viktige avvik fra hovedtrend?

27 Analyse av tekstsvar og observasjonsdata Analyse av elevtekster (besvarelser, elevnotat, logg) Finne viktige ord og temaer (gjennomgående tendens og avvik) Analyse av intervjuer (supplerende eller selvstendig) Finne likheter og forskjeller i synspunkter Tydeliggjøre og utdype forståelsen av temaer fra spørreundersøkelse eller elevtekster Analyse av observasjonsdata (obeservasjonsskjema) Summere lærerens bruk av tid på ulike elever, grupper Oppsummere lærerens handlinger og kommunikasjon og elevers respons.

28 Eksempel på tekstsvar fra elevnotater Om læringsutbytte: Spørsmål 5: Hva synes du at du lærte i denne perioden? A5. (Gruppe 5) Mye / mange brae ting. B5. Mye om genene som jeg har, noen som eg vet er hadde, og noen som eg ikke visste eg hadde. Mye om etikk. C5. Jeg lærte ganske mye og fonuftige ting om fremtiden. D5. Vi lærte mye om kloning og gen-eksperimentering. E5. Mye nyttig om genetikk. Ser annerledes på ting og har andre meninger, særlig innenfor etikken. Men jeg hadde forberedt meg mye på forhånd! (Tellus-naturfagsboken). F5. Masse om gen-etikk om kloning. og etikk. G5. Jeg lærte litt mer om kloning, hva det innebærer o.s.v. H5. Jeg lærte ganske mye. Men under prosjektet oppstod det veldig mangen spørsmål jeg ikke fikk svar på. I5. Litt om alt. J5. Jeg fikk med meg en hel del og jeg lærte mye om genmanipulering. K5. Eg lærte mye om genetikk når vi begynte viste eg ikke ka genetikk var L5. Veldig mye bra! Det var et bra valg av emne. Fant litt ut av hva jeg mente om forskjellige ting. M5. Ganske mye om gen-etikk. N5. Ganske Mye mer enn jeg viste fra før. O5. Jeg synes jeg lærte masse om genetikk og Etikk P5. Alt i genteknologi Q5. Ganske mye. R5. Jeg har lært mye! Dette har som sagt vært grådig lærerikt! S5. Eg tror at eg lærte hvordan de kloner, og hvordan det fungerer [litt usikker her på om det står 'fungerer' eller noe annet] T5. Masse interessant! U5. Lærte en god del om gen etikk!

29 Analysestrategier tekstsvar: Svarkategorier Korte og emne-uspesifikke svar (ca 1/3 av svarene) Eksempel: A5. Mye / mange brae ting Korte og emnespesifikke svar (ca ½ av svarene) Eksempel: F5. Masse om gen-etikk om kloning. og etikk. Eksempel: D5. Vi lærte mye om kloning og gen-eksperimentering. Lengre og utdypende svar (personlig tilegning av kunnskap) E5. Mye nyttig om genetikk. Ser annerledes på ting og har andre meninger, særlig innenfor etikken. Men jeg hadde forberedt meg mye på forhånd! (Tellus-naturfagsboken). B5. Mye om genene som jeg har, noen som eg vet er hadde, og noen som eg ikke visste eg hadde. Mye om etikk. Modifiserende svar (usikkerhet, uklarhet) H5. Jeg lærte ganske mye. Men under prosjektet oppstod det veldig mangen spørsmål jeg ikke fikk svar på. S5. Eg tror at eg lærte hvordan de kloner, og hvordan det fungerer

30 Analyse tekstsvar: Forekomst av ord/tema Om læringsutbytte: Spørsmål 5: Hva synes du at du lærte i denne perioden? A5. Mye / mange brae ting. B5. Mye om genene som jeg har, noen som eg vet er hadde, og noen som eg ikke visste eg hadde. Mye om etikk. C5. Jeg lærte ganske mye og fonuftige ting om fremtiden. D5. Vi lærte mye om kloning og gen-eksperimentering. E5. Mye nyttig om genetikk. Ser annerledes på ting og har andre meninger, særlig innenfor etikken. Men jeg hadde forberedt meg mye på forhånd! (Tellus-naturfagsboken). F5. Masse om gen-etikk om kloning. og etikk. G5. Jeg lærte litt mer om kloning, hva det innebærer o.s.v. H5. Jeg lærte ganske mye. Men under prosjektet oppstod det veldig mangen spørsmål jeg ikke fikk svar på. I5. Litt om alt. J5. Jeg fikk med meg en hel del og jeg lærte mye om genmanipulering. K5. Eg lærte mye om genetikk når vi begynte viste eg ikke ka genetikk var L5. Veldig mye bra! Det var et bra valg av emne. Fant litt ut av hva jeg mente om forskjellige ting. M5. Ganske mye om gen-etikk. N5. Ganske Mye mer enn jeg viste fra før. O5. Jeg synes jeg lærte masse om genetikk og Etikk P5. Alt i genteknologi Q5. Ganske mye. R5. Jeg har lært mye! Dette har som sagt vært grådig lærerikt! S5. Eg tror at eg lærte hvordan de kloner, og hvordan det fungerer [litt usikker her på om det står 'fungerer' eller noe annet] T5. Masse interessant! U5. Lærte en god del om gen etikk!

31 Analysestrategier tekstsvar: Forekomster av ord/tema II Ordforekomster (N=21) Etikk: 4-6 Merknad gen-etikk og gen etikk (F5, M5, U5) Genetikk: 8-11 Genetikk: 2 Merknad gen-etikk og gen etikk (F5, M5, U5) Genteknologi: 1 Genmanipulering: 1 Gen-eksperimentering: 1 Genene: 1 Kloning: 4 Annet Fremtiden: 1 Klarere meninger: 2

32 Analyse tekstsvar: Utsagn om læring Hva synes du at du lærte i denne perioden? A5. Mye / mange brae ting. B5. Mye om genene som jeg har, noen som eg vet er hadde, og noen som eg ikke visste eg hadde. Mye om etikk. C5. Jeg lærte ganske mye og fonuftige ting om fremtiden. D5. Vi lærte mye om kloning og gen-eksperimentering. E5. Mye nyttig om genetikk. Ser annerledes på ting og har andre meninger, særlig innenfor etikken. Men jeg hadde forberedt meg mye på forhånd! (Tellus-naturfagsboken). F5. Masse om gen-etikk om kloning. og etikk. G5. Jeg lærte litt mer om kloning, hva det innebærer o.s.v. H5. Jeg lærte ganske mye. Men under prosjektet oppstod det veldig mangen spørsmål jeg ikke fikk svar på. I5. Litt om alt. J5. Jeg fikk med meg en hel del og jeg lærte mye om genmanipulering. K5. Eg lærte mye om genetikk når vi begynte viste eg ikke ka genetikk var L5. Veldig mye bra! Det var et bra valg av emne. Fant litt ut av hva jeg mente om forskjellige ting. M5. Ganske mye om gen-etikk. N5. Ganske Mye mer enn jeg viste fra før. O5. Jeg synes jeg lærte masse om genetikk og Etikk P5. Alt i genteknologi Q5. Ganske mye. R5. Jeg har lært mye! Dette har som sagt vært grådig lærerikt! S5. Eg tror at eg lærte hvordan de kloner, og hvordan det fungerer [litt usikker her på om det står 'fungerer' eller noe annet] T5. Masse interessant! U5. Lærte en god del om gen etikk!

33 Analysestrategier tekstsvar: Utsagn om læringsutbytte Skala? Mye/mange/masse: 11 Ganske mye/en god del/ en hel del: 6 Litt/ litt mer: 2 Annet: Lært alt: 1 Tror jeg har lært: 1 Utviklet meninger: 2 Ubesvarte spørsmål: 1

34 Analysestrategier tekstsvar: Sammenfatning av funn Ca ½ sier de har lært mye og 1/3 at de har lært ganske mye Ca ¼ av dokumenterer kjennskap til etikkbegerepet Ca ½ dokumenterer kjennskap til begrepet genetikk eller beslektede termer. Tre elever har en tydelig markering av sammenhengen mellom genetikk og etikk. En elev savner svar på nye spørsmål som oppstod. En elev uttrykker noe usikkerhet om læringen. To elever uttrykker at de har fått tydeliggjort sine meninger.

35 Presentasjon av resultater Disponert ut fra tendens (positivt negativt) Først resultater som bekrefter egen praksis Så resultater som utfordrer egen praksis Disponert tematisk Ut fra ulike aspekter i undersøkelsen (kriterier, tilbakemeldingsform, forhold mellom tilbakemelding og karakter) Ut fra ulike aspekter i materialet Disponert ut fra teori/litteratur Ut fra kategorier i litteraturen (begreper, viktige sider ved begreper)

36 Forskningsetikk og personvern: kortversjonen Unngå lyd- og billedopptak. Anonymiser personer og skole. I alle notater og innsamlede data I oppgaven Ikke bruk innsamlede data i andre sammenhenger enn FoU-oppgaven. Slett materiale når oppgave-sensur er avsluttet. Samtykke-avtale gjøres mellom ILS og praksisskolene.

37 Forskningsetiske aspekter - utdyping Personvern Unngå å samle inn sensitive opplysninger (identifiserbar informasjon om enkeltelevers helse, livssyn, politiske ståsted o.l.) Oppbevar skriftlige dokumenter betryggende på skolen. Ikke legg inn personidentifiserende informasjon på PC. Samtykke Generelt samtykke avtales mellom ILS og praksisskolene Elevene kan orienteres om at materiale brukes i en studentoppgave og at alt materiale er anonymisert. Anonymisering i materiale Anonymiser materiale som brukes ut over skolesituasjonen, for eksempel etter avsluttet praksis (Bruk fiktive navn eller nummer og kjønnskode). Anonymisering i oppgave Bruk ikke faktiske elevnavn. (Bruk fiktive navn eller nummer og kjønnskode) Bruk ikke faktisk navn på skole eller ansatte. Unngå unødig bruk av informasjon som kan identifisere skole eller personer indirekte. Annen bruk av materialet Materialet kan ikke brukes i annen sammenheng enn FoU-oppgaven ved ILS. Materialet skal slettes etter at eksamen er fullført.