Kulturkarusell. Sammendrag av evalueringene høsten (Original svar/ evalueringer er på til sammen 48 sider) Samarbeidsdager: 9

Transkript

1 Kulturkarusell Sammendrag av evalueringene høsten 2018 (Original svar/ evalueringer er på til sammen 48 sider) Samarbeidsdager: 9 Om denne rapporten: Rapporten er laget internt av leder for Kulturkarusell med det formål å lære av de erfaringer som er gjort. Jeg har derfor prøvd å gi et uhildet bilde av erfaringene, med tanke på den pedagogiske gevinsten av deling av erfaringer, gode og dårlige, som skal føres videre i Under noen avsnitt har jeg skrevet et eget punkt: Utfordringer/ konklusjoner. Her trekker jeg frem viktige ting å reflektere over. Dette er ut over en rapports oppgave, men vi trenger å benytte rapporten som et utviklingsverktøy. Noen steder refererer jeg kun fra delrapportene, mens andre steder formulerer jeg en essens, avhengig av spørsmålenes og svarenes karakter. Navn på deltakere og SFO er utelatt med «( )». Samme tegn brukes også der jeg har kortet ned på et sitat. Enkelte rettskrivingsfeil er også rettet i sitatene for å lette lesingen. SAMARBEIDET: A: Felles Hvordan har dere overordnet sett opplevd samarbeidet denne våren mellom kunstnere og SFOpersonalet? Samlet sett kom det svært positive tilbakemeldinger i det innledende spørsmålet. Begreper som brukes er 7 «godt», 2 «veldig bra», 1 «fantastisk» og 1 «utfordrende/ problematisk». Ellers: «nært samarbeid, fin dialog, utfylle hverandre, åpent og lekent, alle tar ansvar. Alle parter har lært av hverandre og kommer fra programmet beriket med tanke på kunstnerisk arbeid og arbeid med barn. SFO-personalet har blitt inspirert til å fortsette musikkfaglige aktiviteter.» Den ene samarbeidsgruppen konkluderer: «Samarbeidet denne høsten har hatt noen utfordringer. Delvis skyldes dette at kunstnerne har hatt ulik oppfattning om opplegget, den ene ønsket rammer og mer planlegging, samt åpenhet i evalueringssituasjonen. Utfordring med kommunikasjon mellom kunstnerne.» En annen samarbeidsgruppe konkluderer slik: «Fint samarbeid. Spennende, lærerikt, morsomt og tidvis utfordrende på en positiv måte. Det tok noe tid før vi forstod hverandre: Med tanke på innhold og retning. (Mål og mening) Hva skulle barna få være en del av? Hvordan få alle barna med? Hvordan kunne vår kompetanse bli brukt? Nye kunstnere, og nye fagområder for oss på ( ). Vi blir utfordret på vår faste måte 1

2 å tenke på. Lekenheten må være i fokus. Rammer må åpnes opp. Kunstnerne: SFO-personalet på ( ) var engasjert og det var det samme personalet som var med hver gang. Dette er svært viktig for å videreføre arbeidet etter karuselltiden er over.» Også i høst har det blitt kommentert at SFO har for liten tid til å følge opp arbeidet hos seg. Det er ikke tid til å svare på E-post eller redigere, legge inn foto og referater fra prosesser på It`s Learning. Utfordring: Dette siste punktet er svært viktig ved planlegging på SFO. Noen SFO er mener det ikke er problemer å prioritere for å få dette gjort. Utfordringen ligger dermed på de enkelte skoler/ SFO. Erfaringsdeling og videreføring av kunnskap internt i SFO er en forutsetning for at Kulturkarusell skal lykkes. Det er en forutsetning for det oppdraget vi har fått fra fagavdeling skole; at alle barn i SFO skal få glede av dette arbeidet! Hvordan har samspillet og arbeidsdelingen vært mellom dere? «Dette fungerte veldig godt. SFO ledet en av tre aktiviteter de fire siste gangene.» «SFO-tilsatte har vært deltakende i alle aktiviteter og kommet med innspill til det kulturelle opplegget». «har deltatt i ledelse av noen av aktivitetene». «Kunstlærerene og SFO har vært et team.». «Samspillet har blitt bedre og bedre etter hver karusell. Kunstlærene har hatt regien på innholdet hele veien, men SFO-personalet har bidratt i prosessen. Personalet på SFO har kommet med innspill når de har sett at barnegruppen har mistet fokus, når noe ble for avansert, når noe ikke ble forstått. I denne prosessen har personalet på SFO lært mye. Ved å se, og delta har de lært mange nye leker, rytmesanger og bruk av improvisasjon. De har også lært bedre å kjenne barnegruppen på en annen måte. Personalet kjenner seg trygg på å kunne videreformidle til resten av personalet det de har lært, så alle barna på SFO kan få glede av alt det barna på 2. trinn har fått være en del av disse 9 ukene.» (på denne skolen deltok SFO-leder sammen med en av sine ansatte) En skole rapporterer følgende: «Det har ikkje vore deling av aktivitetar diverre, fordi SFO ansatte følte seg ikkje klare endå. Kanskje berre ein gong av ein SFO-ansatt, fordi det gis ikkje forberedelsestid til SFOansatte. Det gis ikkje økonomisk overskudd frå ledelsen for at SFO-ansatte kan svare på e-poster, følgje med på gitt tidsplans og forbereding av aktiviteter.» Utfordring: Skoler/ SFO som har med både leder og ansatt, uttrykker at dette er essensielt viktig med tanke på lokal videreføring, deling og utvikling. Det at to personer på en arbeidsplass deler erfaringer, gjør videredeling mye enklere, fordi man da har reflektert sammen før videre deling og arbeid med implementering. Det virker som en tilstedeværende og engasjert SFO-leder nærmest er en forutsetning for en helhetlig suksess for Kulturkarusell i SFO. Høsten 2018 samarbeidet alle grupper 9 ganger. Det kom ingen kritiske bemerkninger om at dette var for liten tid, slik det kom etter de 6 ukene våren Dette betyr vel at 9 ganger kan stå som et ideal videre. Gjennomførte dere korte evalueringer etter øvingene? 2

3 Hvor lang tid brukte dere pr. øving på evaluering? Var dette tilstrekkelig? Kunne det vært behov for mer tid? Alle gjennomførte korte evalueringer etter hver aktivitetsøkt eller dag. Et av stedene gjorde dette samtidig som de ryddet, fordi ryddingen tok så lang tid. 6 samarbeid brukte 30 min etter hver dag, 1 brukte 40, 2 brukte 20 og 2 brukte 15, der den ene i sistnevnte kategori mente dette ikke var tilstrekkelig tid. Også en av dem som brukte 30 min mente det var for liten tid. Det er satt av 30 minutter til dette arbeidet på kunstnernes arbeidsplan. «Kunstnerne har alltid kommet en halv time før aksjonene for å tilrettelegge opplegget og vi snakket sammen da også.» Utfordring: Særlig billedkunstfaget vil fort kunne bruke mye tid på opprydding etter aktivitetene med elevene. Ryddetiden er ikke møtetid, men kan komme i tillegg til dette. Hvordan gruppene løser dette med rydding før eller etter refleksjonstiden må bli individuelt, men en rolig og samlet evaluering, der man kan se og vurdere notater, foto, film og hverandres observasjoner skal gjennomføres. Det er ikke tilstrekkelig at man prater mens man rydder. Gjentar kommentar fra vårsemesteret her: En generell betrakting mht opplevd behov for evalueringstid, kan være at det vil utvikle seg større behov for tid, ettersom samarbeidspartene erfarer utviklingsmulighetene som ligger i «den god samtalen». På samme måte som kulturskolens lærere gis gode rammer for tid til refleksjon, må også SFO-deltakerne gis tid til refleksjon, rapportskriving, dagbokskriving, bearbeiding av dokumentasjon for SFO sitt personell. Opplevdes disse samtalene viktig eller unødvendige? Hvorfor? Samtalene i daglig evaluering oppleves også i høst som definitivt viktige, og sentrale for drifting av samarbeidet. «Viktige! Samtalene var viktig erfaringsdeling. Uunnværlig for planleggingen. Her kunne man justere ting etter hvert. Løfter hverandre opp. Stor respekt for hverandres kunnskap.» «Viktig. Det tar tid å bli kjent. Felles forståelse av mål og retning. Mål må kunne forstås for å kunne få til et godt og fruktbart samarbeid.» «Ja, De var viktig fordi vi satt ord på hva som hadde gått bra og det som vi kunne fortsette med, hva vi måtte gjøre annerledes neste gang og hvilken vei det kunstneriske arbeidet førte oss etter innspill fra barna. Dette bygget vi videre på til neste samling.» Dersom dere ikke gjennomførte daglige evalueringer, hvorfor skjedde det ikke? Alle grupper gjennomførte evaluering hver gang. En kunstner måtte reise videre til en annen jobb og rakk aldri å delta på samtalene. Den andre kunstneren gjennomførte samtalene alene med SFO på denne skolen. Hvordan utviklet dere «konseptet»/ undervisningsplanen? Spørsmålet uttrykker ikke presist det vi er ute etter. SFO har fått et oppdrag før samarbeidet starter om å finne ut hva de vil arbeide med ut i fra sin forståelse av problemer og muligheter blant barna i SFO. 3

4 Oppdraget er knyttet til vår deltakelse i Art Equal, men det å ha en problemstilling, å ville undersøke noe vil alltid være utgangspunktet for aksjonslæring. Fordi spørsmålet er såpass ullent stilt, får vi heller ikke presise svar her. Et eksempel kan være: «Felles planlegging i starten. Opplegget ble tilpasset etter hvert. Barns medvirkning viktig.» Svarene sier heller noe om prosessen: «Vi idemyldret i ulike tema og kom fram til at masker var noe SFO gjerne kunne tenke seg. Vi hadde lyst til å bruke maskene og la barna lage et lydteater hvor de skulle jobbe med musikk og improvisasjon. Alle, kulturskolelærere og SFO var med på å planlegge innhold i undervisning.» Men her er også beskrivelser som forteller noe om «oppdraget» SFO har fått: «Vi hadde et møte i forkant der SFO- ansatt og SFO-leder forklarte hva som var behovet vårt i SFO. Barn som faller utenfor skulle få en rolle og bli sett. Når vi møtte alle barna fikk vi innspill på hva de ønsket, og formet opplegget våres etter disse behovene.» To av kunstnerne klarte ikke å samarbeide med hverandre. Det medførte at gruppen ikke klarte å samle seg om en plan før den ene kunstnerne ble borte fra undervisningen i en sykeperiode. «Vi forsøkte å snakke sammen og dele tanker, men klarte ikke å bli helt enig om hva utgangspunktet skulle være. Vi startet derfor opp uten en klar plan. Meningen var at vi skulle ta utgangspunkt i det vi så fungerte eller noe vi kunne ta videre. Dette fungerte ikke så godt, og etter runder med karusell la SFO ansatt og SFO leder frem et forslag om konsept.» Ellers er svarene lignende svarene fra våren 2018, og vi gjentar derfor kommentaren her: «Vi ser hele spekteret fra kunstfaglærerinitiert til fellesplanlagt ledelse og undervisning. For mange av kulturskolens lærere er aksjonslæring og Art Equals krav om at SFO skal sette dagsorden nytt og fremmed. Mange kunstnere er gjerne rikt utstyrt innen idéproduksjon, og andre har en tradisjonell bakgrunn i forhold til det å være utøver og «leverandør», og har dermed kanskje mindre erfaring med tette samarbeid og felles ideutvikling og gjennomføringsevne. Kulturkarusell er en uvanlig og unik situasjon å arbeide i, der alle parter er likeverdige, men har ulik kompetanse. Dette krever evne til å lytte til hverandre, og følge opp de andre, både mellom de voksne, mellom voksne og barn, og mellom barn i gruppene.» Beskriv kort innholdet i undervisningen, og hvordan det ble gjennomført. Vi beskriver ikke innholdet av undervisningen her i denne rapporten, da det er så mange ulike innhold. Noen stikkord fra tekstene forteller en del: Medvirkning, deltakelse, spontanitet, undring, utforsking, komponering, lek, konsentrasjon er stikkord, kroppen i rommet, eventyr, å begynne på nytt, mestringsfølelse, samarbeide, notater, bilder, video, klargjøre små kropper for kunstopplevelser, aktiviteter som har bevegelse, laget storyboard, velkommensang, trylling, B: Kunstfaglærere På hvilke måter involverte dere som kunstnere SFO-personalet? 4

5 «SFO fikk tilsendt en praktisk plan for dagens aksjon slik at alle var på samme bord i forhold til aktiviteten og behov for forberedelser. SFO tilsatte kom tidlig hver gang for å være med på tilrettelegging av biblioteket før barna ble hentet. Hun var aktivt involvert i aktivitetene og støttet kunstnerne i arbeidet. Hun og bidro med å dokumentere aksjonene med bilder. Hennes kjennskap til barna bidro til at de var rolige og trygg i gruppene. Hun ledet noen aktiviteter og tok på seg å utføre noen kunstprosjekter utenom kulturkaruselldager som var i ånden av Drømmetemaet vårt. Hun var en uunnværlig og nødvendig del av opplegget og samarbeidet vårt, og var grunn til at programmet fungerte så bra. I samtalene våre var hun aktiv med å foreslå ting og beriket utviklingen av perioden med en verdsatt iver. Det var et fint tverrfaglig samarbeid.» «Lekene og øvelsene er tilrettelagt slik at SFO-personalet må delta på lik linje med barnegruppen. Når vi delte barnegruppen i mindre grupper ledet også SFO-personalet hver sin gruppe.» «SFO-personalet var med i leken hele tiden. Det var teamwork. Hadde ikke klart oss uten SFO-personalet» «Kunstfaglærerne spurte SFO personalet om de var klare for å ta utfordringen. Svaret var positivt og med utgangspunkt i tema som var undervist laget de hver sine aktiviteter. De fikk frihet til å lage det som de følte seg trygge til.» Utfordring: Sitatene antyder den krevende situasjonen der alle parter skal fungere likeverdig i samarbeidet. Noen SFO-ansatte vil oppleve at her kommer ekspertise på et felt de selv ikke er trygge på, og vi derfor opptre tilbaketrukket og mer som observatør enn deltaker. Utfordringen blir da for kunstnerne å få til den gode dialogen som medfører følelsen av verdi og frihet for alle parter. Involvering er det sentrale begrepet, som gjelder både samarbeidet mellom de voksne, og aktivitetene med elevene. Eierskap, involvering og deltakelse. Hvilken ny kunnskap fra samarbeidet mellom SFO, tar dere med dere videre i deres praksis? «SFO legger vekt på frilek og det er fritiden til barna, det gjør at aktiviteten må legges til rette på en leken måte. Barnas aldergruppe bestemmer utformingen og fremdrift av aktiviteten.» «Vi er imponert over evnen til å organisere, ta utfordringer på strak arm og ha kontroll på store grupper med barn med ulike behov og forutsetninger. Dette har vi lært masse av.» «Det er en stadig utvikling. Samarbeidet med SFO ( ) fungerte etter min mening meget bra og jeg føler at SFO var like involvert som oss kunstlærere. Bruke tid på å sette alle inn i prosessen og fordele oppgaver også til SFO ansatte. Tørre å slippe noe av kontrollen og la samarbeidet mellom kunstfagene få fritt kreativt spillerom. Vi tar med oss videre god pedagogisk kunnskap om hvordan vi kan møte barnegrupper i ulike situasjoner med tanke på de som faller utenfor samt å få gruppen til å fungere godt sammen.» «Kunstnerne tar videre nye erfaringer av samspill med barn: hvordan sette rammer for undervisning, turtaging, barn med forenkling av forklaringer i forhold til aldersgruppen og spesielle behov, hvordan å få alles oppmerksomhet, hva som er nødvendig å se/kommentere (eller ikke), at hvert barn er viktig og det er mega-viktig med rikelig ros for innsats. Det er alltid et under å jobbe med barn fordi de skaper så fryktløst og ofte uhemmet. De minner oss om hvor lett det kan være!» Utfordring: En generell kommentar til måten å oppmuntre på vil være å ikke skryte ved å si «så flink du er», men heller vektlegge det som elven faktisk har gjort: Så flott du sang nå! Så bra du fikk til å lage denne tegningen! Og gjerne prøve å ordlegge hvorfor. Hva var så bra? Barn med 5

6 liten selvtillit kan lett gjennomskue oss når vi gjør det på den første måten, og inni seg vil de ha forsvaret klart på en slik måte at de ikke vokser på denne oppmerksomheten allikevel C: SFO Hvordan ble SFO-tilsattes faglige kompetanse utfordret? «Hvordan lage kunst ut av barnas initiativ og få en indre motivasjon hos barna innenfor visse rammer. Være inspirerende og bruke hele seg i undervisningen. Se alle barna også de innadvendte og de energifulle.» «SFO-tilsattes kompetanse ble utfordret ved å få motivert alle nok til å ønske å delta på begge fagfelt i undervisningen.» «Sfo-tilsatte har liten kompetanse med kunst og musikk. Dette har vært en stor reise i denne verden og kompetansen er økt betydelig sammen med gleden det gir å jobbe med slike flinke kunstnere.» «Vi har blitt utfordret til å tenke utover de faste rammene som vi ellers jobber etter. Lekenheten er i fokus. Prosess er viktigere enn resultat. Vi har lært og «flyte» med, sammen med barna.» Konklusjonen av dette spørsmålet i vårens rapport gjelder fortsatt: «SFO har fått nye impulser fra det kunstfaglige området og større repertoar å arbeide med. Et moment som går igjen, er at SFO- tilsatte tørr å slippe seg mer løs, og på den måten går mer «i flyt med barnas aktivitet». De tør nå i større grad å sette i gang egne prosjekt, og gjøre ting de ikke har gjort før. De ser nå at de i større grad kan «slippe elevene mer løs» og hvor godt alle barn kunne jobbe når de fikk lov ( ).» Hva har dere som SFO-tilsatt lært rent faglig av kunstfaglærerne? Noen sitat fra rapportene: «Musikk, tegning og kunst kan brukes til motivasjon i seg selv.» «Har kjent på at vi var i prosessen det ukjente. Være i dette å ikke helt ha kontrollen. Hva er kunst?» «Mye teknisk innhold, både med rytmeøvelser og dans/koreografi.» «Vi har lært flere nye rytmesanger, hvordan vi kan legge til rytmer på sang. Vi har lært flere nye leker. Vi har sett hvordan alt dette har bidratt til at barna har blitt mer og mer trygge på seg selv, og de andre i gruppen.» «Her er jeg og jeg kan gjøre dette». Gjentagelse over tid gir dybdelæring og skaper trygghet.» «Jeg har lært masse om hva som skal til for å få med barna og at barn med spesielle behov ikke trenger så mye tilrettelegging i slike settinger og gleden de viser ved mestring.» «nye måter å utvikle farger og billedkunstprosesser og teknikker. Korleis ein involverar elevane i å utvikle teknikkene.» «SFO-tilsatt har lært at det går an å flette sammen flere fagfelt, kunstformer og teknikker. Ulike måter å jobbe med improvisasjon, musikk og rytme i det daglige.» 6

7 I hvilken grad er dere i SFO nå forberedt til å ta kunst og kultur videre i hverdagen? Har de ulike kulturkarusellperiodene samlet sett tilført kunstfaglig og metodisk kompetanse, - event. hvordan? «Det er satt av tid til grupper hver uke for å gjennomføre det vi har lært. Vi skal være to voksne slik at en voksen hele tiden får opplæring. Det er iallfall planen vår.» «SFO-personalet har tenkt å bruke erfaringer og teknikker de har lært under kulturkarusell-periodene videre i arbeidet på SFO. SFO er interessert i å ta det videre i hverdagen, men på grunn av bemanning har det enda ikke vært mulig å gjennomføre. Det må forenkles.» «SFO har fått praktiske ideer av korleis ein kan bruke musikken og billedkunst i kvardagen, og korleis å få enkle ting til å lage musikk og billedkunst og engasjere borna med det. Dei har lært av kvar kulturkarusell periode.» «..det har økt min kompetanse og glede med kunst og musikk.» «Vi har lært noe nytt i hver kulturkarusellperiode som vi kan videreføre til resten av personalgruppen, og til alle barnegruppene på SFO. Vi har lært teknikker som vi på en leken og kreativ måte kan ta inn i arbeidet med kunst og kulturfag på SFO, der barna er en del av den skapende prosessen.» «Jeg syns at vi kan inkludere kunst og kultur mer og mer i ferieprogrammer men vi mangler fortsatt kunnskap og tekniske kompetanse for å kunne bruke det i hverdagen. Ønsker vi det, så trenger vi også flere ansatte med kunnskap om det (behov for kurs?).» «Mye av det vi har lært i denne karusellen kan videreføres til alle basene på SFO 1. 4.trinn. Vi ser at gjentagelse over tid er positivt for barn SFO bruker ofte gymsalen som et rom. De prosessene vi har vært i egner seg godt for bruk i gymsal Samlet sett har vel de ulike kulturkarusellene utfordret oss på å gå ut av de trygge rammene. Aksjonslæring utfordrer oss» «Aktivt bruk etter mange år i kulturkarusell. Rollespill og drama i bruk i mye større grad enn før. Musikk og dans har fått en større plass.» «Det har vært spennende og interessant å få være med i karusellen så langt. Vi har fått inspirasjon og mulighet til å utvikle oss i samarbeid med andre. Vi har fått oppleve hvordan vi metodisk kan jobbe med barna i forhold til kunstfaglige prosjekter.» Utfordring: Generelt uttrykker høstens rapporter det samme som vårens, - at SFO blir stadig bedre rustet og har fått inspirasjon til å ta kunst og kultur videre i hverdagen. De har blitt mer prosessorientert, og tør å gå inn i et friere og mer improvisert løp. De uttrykker også at de har lært mye om aksjonslæring som metode, og har fått prøvd den ut i praksis. Flere, men ikke alle uttrykker at de vil kunne videreføre erfaringene. Utfordringen her er derfor fortsatt sentral i Kulturkarusell: Hvordan legge til rette for intern videreføring og utvikling i SFO? 7

8 Tenk at dere i SFO nå har to perioder med samarbeid igjen i Kulturkarusell (skoleåret ), og skal «stå på egne kunstneriske bein» i mange år fremover. Hva trenger dere mer av for å styrke egen kompetanse ytterligere innen kunstfagene og aksjonslæringsmetodikken for bruk i hverdagen? Et utvalg svar beskriver SFO-deltakerne sine tanker: «Trenger mer kunnskap om aksjonslæring. Tenker å få flere ansatte med fra SFO med for å øke kompetansen.» «Vi har en utfordring i å sette hele personalet inn i aksjonslæringsmetoden dette må vi gjøre over tid.» «Introduksjonskurs i dansing/ slagverk til de ansatte som skal få ansvar for den kulturelle biten i SFO.» «Lære mer om teknikkene som kunstnerne jobber etter. Hvordan få fram lekenheten, det å slippe seg løs i de ulike kunstutrykkene. Lære enda mer om aksjonslæringsmetodikken. Hvordan bruke de ulike modellene aktivt i etterarbeid, og i forarbeid til ny økt. For å sikre medinnflytelse, med skapning. Lære enda mer om improvisasjon.» «Disse kunstnerne som vi har jobbet med denne perioden har gitt oss en veldig god pakke med godt opplegg som kan videreføres. Dette kan tas inn i vår hverdag.» «Fyrst og fremst TID til å planlegge slike aktivitetar. Praktisk kurs til sjølve SFO-ansatte som dei skal sjølv få lov til å utføre aktivitetane.» «Ha flere kunstformer, arkitektur, dans, forfattere, bokkunst. Flere SFO-ansatte kunne ha vært involvert.!» «Tenker at de siste to periodene kan jeg som SFO-ansatt bli enda mer involvert i det kunstfaglige og metodiske da jeg føler meg ganske trygg på det nå. Hvis det kommer inn et nytt kunstfag trenger jeg selvfølgelig opplæring i forhold til det. Kanskje 50%/50% de to siste gangene da jeg trenger mer praktisk trening og tilbakemelding på det.» Har SFO-tilsatte/ kunstfaglærerne som ikke ledet undervisningen deltatt aktivt og utført øvelser / aktivitet på lik linje med elevene? Har de evt. gjort andre oppgaver under øvingen (dokumentasjon, forberedelser, bistand med enkeltelever etc.)? Beskriv. Som tidligere viser det seg at alle voksne deltar i aktivitetene på ulike måter. Fra deltakelse på linje med elevene til dokumentasjon og ledelse. Fagenes ulike karakter krever ulik ressursbruk til dokumentasjon eller deltakelse. Utfordring: Det er en utfordring å se hva som skal dokumenteres. Oppgaven er å dokumentere hvordan elevene deltar i aktiviteter knyttet til det opprinnelige oppdraget fra SFO, det en ville undersøke/ utforske. Angående dokumentasjon, er det også flere utfordringer: i etterkant skal det velges ut et mindre antall foto/ film/ notater, som deretter skal deles i mappene til hver skole på Its Learning. Det er SFO-leders ansvar at dette blir gjennomført. Alle bilder/ film som legges på It s må være godkjent for deling på nettet. Godkjennings-skjema (standard-skjema som kan tilpasses) ligger på It s: Kulturkarusell/Ressurser/Dokumentasjon. 8

9 Hvordan har deltakende SFO-tilsatte delt sine erfaringer med øvrige tilsatte i SFO? Kan en erfaringsdeling gjøres bedre på din SFO, og i tilfelle hvordan? «... Det beste hadde vært om vi fikk være to SFO- ansatte med hver gang ( ) Også at de var med på evalueringene. Da hadde de allerede hatt en forkunnskap, slik at det var lettere når vi starter opp prosessen på egenhånd uten kunstfaglærerne.» «Det har ikke vært noe erfaringsdeling til andre SFO-tilsatte. Det har ikke vært mulighet for erfaringsdeling, da det er knapt med tid. Det kunne vært delt erfaringer på personalmøte. Dokumentasjon kan vises på felles SFO-skjerm for elever og foresatte.» «Personalet har fått et lite innblikk i hva kulturkarusell er i form av små drypp fra hver kulturkarusell periode. Alle modeller vi jobber etter og kompendier fra ulike samlinger/kurs vi har vært på er også blitt delt. Mål videre: Vi skal ha et kveldsmøte/en planleggingsdag der innholdet er: Kulturkarusell. Her skal teori og praksis bli delt, og en plan for videre arbeid skal jobbes fram.» «Vi har ikke hatt felles møte om Kulturkarusell for vi ble nettopp ferdig. Det skal vi ha fremover. Erfaringsdeling skal være en fordel, for det er mange ansatte som kan potensielt ha noe å gjøre med kultur i SFO. Hvis det er bare en person som har hele kunnskapen blir det fort begrenset hvor mye vi kan bruke kultur i SFO (med tanke på denne personen er syk, bortreist, osv)» «Vi har formidlet hva vi har gjort på kulturkarusellen, men vi har langt igjen med å dele med de andre. Eks. Kulturkarusellkveld / personalmøte med alle der vi gjør ulike ting. Gjør det samme som barna har gjort.» Utfordring: Finne rutiner for hvordan dele erfaringer på gode måter, slik at metoder og lærdom fra samarbeidet aktivt benyttes av fler og fler i SFO, store og små. Dette er eneste mulighet for at SFO sin rammeplan skal kunne oppfylles! DET INKLUDERENDE LÆRINGSMILJØET: Hvilken innflytelse har de kunstneriske aktiviteter og estetiske prosesser hatt på læringsmiljøet og inkludering av barn med spesielle utfordringer? «Det var ein fin arena for innadvete barn for å gjere seg synlege. Aktivitetane har faktisk løftet desse borna. Dei aktive og meir utagerande elevar fekk ein arena som gjorde at dei roa seg ned, engasjera seg og konsentrera seg.» «En elev som strever litt i skolehverdagen blomstret opp i kulturkarusell. Klarte å sette ord på følelser på en måte han ikke har gjort tidligere. Hadde med to svært stille barn fra 1 trinn. Pratet og tok aktivt del etter hvert. Inkluderende overfor hverandre.» «Det har vært svært givende for barn med spesielle behov samt gruppen forøvrig. Alle har deltatt med glede og på sine egne premisser. De har utførte felles målsetninger med glans og har samarbeidet med lærerne og hverandre på en god måte.» 9

10 «de få som har vært beskjedne og ikke ville delta kom mer på banen etter hvert som de ble tryggere og deltok på sin måte. ( ) Et barn som har hatt en indre uro, mye vondt i magen på skolen og som faller mer og mer utenfor sosialt fikk opptre som sirkusdirektør. Vi tok fatt i hennes positive egenskaper og hun tok scenen med storm. Hun blomstret og fikk status hos de andre barna.» Ut fra barnas posisjon: Hvordan har dere opplevd at barnas engasjement og medeierskap har utviklet seg i perioden? «Eierskap og engasjement vokste mer og mer fram slik vi har tolket det. Samarbeidsevnen, vente på tur og oppmerksomheten til de andre i gruppen har økt. Felleskapsfølelsen mot et felles mål var absolutt tilstede.» «En stigende kurve med glede og mestring. Og trygghet. De har fått et flott samhold som gruppe og har vært meget deltagende i hver aksjon. ( ) Selvtilliten til barna økte for hver aksjon vi hadde da de ble mer og mer fortrolig med både kunstnerne og hver andre i aksjonene.» «Flesteparten av barna slapp seg mer løs etterhvert, og brukte fantasien sin. Har fått medeierskap til øvelsene etterhvert og gledet seg til noen av de faste øvelsene. De har en forventning til hva som skal bli gjort. Engasjementet har altså økt gradvis. Barna ble mer og mer engasjerte og ville fortsette med prosjektet. De spurte ofte om når vi skulle ha kulturkarusell og de aller fleste var bare positive mot den.» «Elever som kan ha utfordringer trekkes frem som sterke i forhold til å uttrykke seg visuelt.» «Meget positivt.» Har kulturkarusellperioden påvirket barnas sosiale og personlige kompetanser? I så fall, hvordan har dette kommet til syne? «Flere av de tilbakeholdne barna har blomstret og blitt trygge sosialt.» «Har sett tydelig endring (i positiv retning) hos enkelte barn som har deltatt to perioder i kulturkarusell.» «På individnivå har de utviklet kreativiteten og selvtilliten. ( ) Flere tørr å utfordre seg selv og åpne mer opp.» «Ja, de har blitt mer deltagende og rause overfor hverandre.» «Ja, vi mener det. De har fått økt fellesskapsfølelse, alle barna har stått fram på sin måte og fått utvikleet kreativitetsevnen sin.» Utfordring: Svarene i de tre spørsmålene over bekrefter det vi håper på, at «kunstneriske frirom»/ det å kunne være i kunstneriske prosesser styrker mange barn som sliter i hverdagen på ulike måter. Utfordringen blir å holde fokuset på disse barna og gi dem muligheter til å utfolde seg videre i hverdagen. 10

11 Vil erfaringer fra Kulturkarusell kunne brukes til å styrke inkluderingsarbeidet for elever som lett faller utenfor? I så fall hvordan? «Absolutt! De andre barna må forholde seg og lytte til det barnet som faller utenfor. Det kreative blir vektlagt slik at ingenting blir rett eller galt og barnet får en ny arena og mulighet til å vise seg fram.» «Ja, fordi konseptet kulturkarusell har dette som fokus. Fokus på de sårbare barna. Hvordan får vi barna inkludert? Hva må vi voksne gjøre av endringer for å få barna inkludert? Her er evalueringen etter hver kulturkarusell til stor nytte og hjelp for å lykkes i dette arbeidet.» Utfordring: Det blir viktig fremover å tenke over hvilke typer erfaringer og lærdom man kan gjøre seg gjennom samarbeidet i Kulturkarusell. Det er faglige erfaringer, dvs hvordan kunstfagene selv åpner for andre muligheter for for eksempel medinnlevelse, kreativitet og ytringer, og det er metode-erfaringer gjennom øvelse i aksjonslæring, som også kan benyttes i alle andre sammenhenger. Aksjonslæring kan også like godt benyttes innen idrett som kunst ANNET: Andre ting dere mener er viktig å kommentere eller å dele? Forbedringspotensial?? «Kunstfaglærarane ønsker ikkje hyppig skifte av samarbeidspartner. Det tar tid å bli kjent faglig og sosialt. Det krever tid og krefter å danne eit godt samarbeid og fordype seg i tverrfaglig undervisning.sfo-ansatte bør få mer ressurser. De må ha mer tid til å rekke å svare på e-poster, følge med på forløpet av semesteret som Kulturkarusell sender ut til alle, dokumentere undervisningen og legge ut på felles e-posttråd og ITS learning. Aksjonslæringsmodellen gir muligheten til SFO-ansatte til å bidra med i undervisning for å lære av kulturkarusellærare. Det er viktig for dems opplæring å få tid til å planlegge ein aktivitet som dei skal være selv ansvarlig for. Alle parter har forståelse for at SFO har en travel hverdag og trangt budsjett. Men vi ser på Kulturkarusellprosjektet som svært viktig. Det tilbyr barna en annen innfalsvinkel til teknikk og metode som kan benyttes i læringsprosesser. Det støtter barnas mestringsfølelse og selvbilde. Når kulturskulen kjem inn både med materiale og faglærerar, så burde SFO-ene vera innstilt på at dei bidrar med tid til SFO-ansatte. Dette er resurskrevende, men det må til for at både barna og SFO-ansatte skal ha nytte av det. Resultatane vil bli synlige på sikt. Kulturkarusellansatte har opplevd at andre SFO-er har lykkes med det. Derfor ber vi kulturkarusellansvarlig, Alf Bugge Gjerstad til å invitere SFO-ledere som har lykkes med å finne midler til prosjektet (f.e. Apeltun SFO!), til å holde foredrag til alle medarbeidere og ledere i prosjektet. Dette er veldig viktig for å vise andre ledere mulighetene som ligger potent i systemet!» «Vi har snakket om at vi ( ) har dårlig med tilrettelagte rom. Ikke rom for lek og kreativitet.» «Kan det være en ide å snakke med barnegruppen på forhånd, slik at de vet hva de kan forvente.» 11

12 «Vi gleder oss til neste sesong!» Utfordring: Rapporten i første sitat sier mye viktig om mange ting i samarbeidet, og er derfor tatt med i sin helhet. For kommende år har ledelsen allerede lagt opp planen i henhold til punktet om kunstnernes slitsomme bytte av samarbeidspart hver gang. I 2019 samarbeider hver kunstner med sin faste kollega. Utenfor kulturkarusell-ledelsens herredømme er punktet om ressursproblemer i SFO. Det går igjen i flere rapporter. Vi følger også opp her med å bruke tid på vårt oppstart-seminar i februar, der SFO som har funnet gode modeller kan fortelle om dette for øvrige SFO. Alf Bugge Gjerstad,