Saksframlegg styret i DA

Transkript

1 Saksframlegg styret i DA Saksbehandler: Hilde Wahl Moen Arkiv: Arkivsaksnr.: 19/264-7 Økt samhandling eller sammenslåing mellom tingrett og jordskifterett? Muligheter og utfordringer Vedlegg: Rapport - Økt samhandling eller sammenslåing mellom tingrett og jordskifterett med vedlegg Direktørens sakssammendrag: Domstoladministrasjonen nedsatte høsten 2018 en arbeidsgruppe som bl.a. fikk i oppdrag å gi en opplisting av muligheter og utfordringer ved økt samhandling eller sammenslåing mellom tingrett og jordskifterett. Som en del av arbeidsgruppens oppdrag er det også gjennomført en ekstern evaluering av ny ankeordning i jordskifte. På bakgrunn evalueringen har arbeidsgruppen foretatt en vurdering av hvilken betydning dette har for behandlingen av denne type saker i førsteinstans. Rapporten legges fram for styret for å drøfte hvordan administrasjonen skal ta dette arbeidet videre. 1 Nærmere om bakgrunn, mandat og arbeidsgruppens arbeid Det er flere forhold som gjør at det er nødvendig å se nærmere på mulig sammenslåing mellom tingrett og jordskifterett eller tettere samhandling. 1.1 Bakgrunn Brukernes krav og forventninger Domstolene er til for brukerne, og domstolene må innfri samfunnets og brukernes krav og forventninger. Domstolene har en helt sentral rolle i et demokrati hvor de skal sikre individenes rettigheter. Det er derfor viktig at domstolene har de ressurser til disposisjon som skal til for å utøve virksomheten fullt forsvarlig. I «Domstolene 2025» er et av de strategiske målene at domstolene skal være en bruker -og utviklingsorientert konfliktløser. Ny ankeordning for jordskifte, hvilken betydning har dette for behandlingen i første instans? I forbindelse med ny jordskiftelov fikk man ny ankeordning for anker fra jordskifterettene. Alle ankesaker fra jordskifterettene behandles nå i lagmannsrettene. Den nye ankeordningen har vært i funksjon i snart tre år og det er naturlig å foreta en evaluering av ordningen. Med utgangspunkt i evalueringen kan det være grunn til å se om erfaringene fra denne måten å behandle saker på har overføringsverdi for behandling av saker i førsteinstans, og hvordan dette eventuelt skal skje.

2 Kutt i budsjettene Domstolene har de siste årene hatt såkalte ABE-kutt. Dette har så langt medført ca. 50 millioner i kutt i domstolens budsjett. Domstoladministrasjonen og domstolene er derfor tvunget til å se på tiltak som kan bidra til forenklet saksgang og effektiv ressursutnyttelse. Dette innebærer blant annet å se på arbeidsprosessene, muligheter for enklere og smidigere prosesser i retten, og at man utvikler teknologiske løsninger som kan stilles til disposisjon for alle domstolene. Domstolkommisjonen Domstolkommisjonens mandat omfatter bl.a. å legge fram forslag til ny domstolstruktur. Rapport om struktur skal leveres innen oktober En vurdering av muligheter og utfordringer knyttet til alternativene sammenslåing av tingrett og jordskifterett eller tettere samhandling, vil kunne gi Domstolkommisjonen nyttige innspill for å vurdere hvilken domstolstruktur man skal ha i fremtiden. 1.2 Om mandatet I arbeidsgruppens mandat er det presisert at rapporten skal gi punktvis opplisting med en kort begrunnelse av hva man kan oppnå ved hhv. økt samhandling alternativt full sammenslåing mellom tingrett og jordskifterett. Det skal under hvert punkt pekes på hvilke forutsetninger som må være på plass, og hvilke problemstillinger som må avklares. Det skal ikke foretas en full utredning. Det vil si at der det er lovmessige eller andre juridiske utfordringer, skal man peke på hva dette er og hva som eventuelt må utredes nærmere. I tillegg er arbeidsgruppen bedt om å gjennomføre en evaluering av ny ankeordning i jordskifte. På grunnlag av evalueringen skal det pekes på hvilken betydning dette kan ha for behandling av denne type saker i førsteinstans. Av mandatet går det også fram at arbeidsgruppen skal gjennomføre en brukerundersøkelse blant advokater som prosederer spørsmål om fast eiendom i tingrett og jordskifterett. Effektmålene er i mandatet beskrevet som følger: Gi innspill til Domstolkommisjonens vurderinger med hensyn til fremtidig domstolstruktur og organisering. Gi Domstoladministrasjonens styre grunnlag for å kunne fatte en beslutning om man skal gå videre med sammenslåing mellom tingrett og jordskifterett eller økt samhandling. Fullstendig mandat, sammensetningen av arbeidsgruppen og etablering av ulike referansegrupper fremgår av rapportens pkt Nærmere om arbeidsgruppens arbeid Som en forberedelse til arbeidsgruppens arbeid ble det valgt å avholde to arbeidsmøter (Workshop) hvor de inviterte bla. fikk arbeide med konkrete spørsmål i grupper. I tillegg ble det i juni 2018 sendt ut en brukerundersøkelse til personer som har vært part i sak for jordskifteretten Workshop Losby Gods Til dette møtet var representanter fra de større brukerorganisasjonene invitert (Norges Bondelag, Norges skogeierforbund, Huseiernes Landsforbund, Advokatforeningen) samt Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) og Landbruks- og matdepartementet (LMD). Følgende spørsmål ble stilt i gruppearbeidet: 2

3 1. Tvister som gjelder fast eiendom - Hva oppleves som utfordrende med dagens behandling i henholdsvis: a) I tingretten b) I Jordskifteretten 2. På hvilken måte kan man se for seg en forenklet behandling av saker som gjelder fast eiendom? Av tiltak nevnes bl.a.; formelt krav til saksbehandlingstid i jordskifterettene forenkling av saksbehandlingsreglene i jordskifte opprydding i parallell kompetanse «hurtigspor» for enkle saker En fullstendig oppsummering fra gruppearbeidet følger vedlagt rapporten som vedlegg Workshop i Trondheim Her var representanter fra tingretter og jordskifteretter med erfaring fra samhandling/samlokalisering invitert. I tillegg deltok representanter fra arbeidstakerorganisasjonene Norges ingeniør- og teknologiorganisasjon (Nito), Norsk tjenestemannslag (NTL), Parat og Den norske Dommerforening (DnD). Følgende spørsmål ble stilt i gruppearbeidet: 1. Hvilke utfordringer og muligheter ligger i en full sammenslåing mellom tingrett og jordskifterett praktisk og juridisk? 2. Hvordan kan vi få en tettere integrering mellom tingrett og jordskifterett innenfor gjeldende lovgivning? Flertallet av de fremmøtte var enige i at det var flest muligheter med sammenslåing mellom tingrett og jordskifterett, men at en sammenslåing ville kreve omfattede lovendringer. Av utfordringer ved sammenslåing nevnes bl.a. Krever store lovendringer og investeringer Risiko for større terskel for selvprosederende parter Utvanning av jordskiftefaget Tempo- og kulturforskjeller Av utfordringer ved økt samhandling nevnes bl.a. Ulike rettskretser Bygningsmessige utfordringer Fremdeles dobbelt regnskap og rapportering Parallell kompetanse En fullstendig oppsummering fra gruppearbeidet følger vedlagt rapporten som vedlegg 2. 3

4 1.3.3 Brukerundersøkelse - parter i jordskiftesak Kort oppsummert viser undersøkelsen at jordskifteretten har svært stor tillit hos brukerne. Og gjennomgående gode tilbakemeldinger på de fleste områder. Jordskifterettene har svakest resultat på sakshandlingstid. Et fullstendig sammendrag fra spørreundersøkelsen følger vedlagt rapporten som vedlegg Brukerundersøkelse til utvalgte advokater Advokatundersøkelsen viser at tingrett og jordskifterett kommer ganske likt ut på spørsmål som gjelder tillit og respekt, forståelig språk og veiledning overfor selvprosederende parter. Jordskifterettene kommer dårligere ut når det gjelder tidsforbruk i saksbehandlingen. Et flertall av respondentene ville ha valgt å prosedere for jordskifteretten i saker hvor det er parallell kompetanse. Advokater, som har erfaring med ny ankeordning, er gjennomgående positiv til bruk av «blandet lag» ved rettens sammensetning. Et sammendrag av undersøkelsen følger vedlagt rapporten som vedlegg Undersøkelse blant samlokaliserte domstolledere Arbeidsgruppen har også gjennomført en skriftlig undersøkelse pr. e-post blant alle samlokaliserte domstolledere. Målet med undersøkelsen var å bli kjent med hvilke samhandlingsløsninger som finnes pr i dag, og hvilke andre områder som kan være mulig å utvikle mellom tingrett og jordskifterett. Det er gjennomgående slik at «alle har noe men ingen har alt». Resultatet fra undersøkelsen er tatt med i utarbeidelsen av kapitlet om økt samhandling se pkt Dialog med referansegrupper I tråd med mandatet pkt er det opprettet tre ulike referansegrupper. Disse har blitt holdt orientert underveis i arbeidet. I desember og januar er det blitt holdt egne oppsummeringsmøter med de respektive gruppene. Representanter for aktørene i saker om fast eiendom Representanter fra tingrettene Representanter fra jordskifterettene I tillegg har det vært avholdt møte med Norske Reindriftssamers landsforbund (NRL). Samarbeidsrådet har også vært orientert i forbindelse med høstens to møter. Representanter for aktørene i saker om fast eiendom (Advokatforeningen, Norges Bondelag og Huseiernes Landsforbund) Særlig Norges Bondelag og representantene fra Advokatforeningen uttrykker skepsis til sammenslåing. Begge ser helt klart at jordskifterettene har et forbedringspotensiale innenfor flere fagområder (avtalerett, selskapsrett m.m.), men gir uttrykk for at har mere for seg å forbedre og styrke dagens ordning enn å lage en ny felles domstol. Det gis samtidig uttrykk for at man er redd for at jordskiftefaget vil marginaliseres, og derfor svekkes til fordel for ordinær sivilprosess. Dersom man blir en del av en de alminnelige domstolene er man også redd for at brukerterskelen blir høyere. Norske Reindriftsamers Landsforbund gir uttrykk for at de ikke er spesielt opptatt av denne problemstillingen, men har et større fokus på lokaliseringen av domstoler. 4

5 Representanter fra tingrettene Denne gruppen fremstår som ganske sprikende i sin tilnærming, men det er grunn til å tro at det store flertall er skeptisk til en sammenslåing mellom tingrett og jordskifterett. Hovedbegrunnelsen er lite felles faglighet og at domstolen vil fremstå med et A og B lag særlig dersom man legges opp til en avdelingsstruktur med en egen avdeling for jordskifte. Man er ikke motvillig til å rydde opp i parallell kompetanse, men er ikke like tydelig på hvilken domstol som skal behandle de ulike sakstypene. Representanter fra jordskifterettene Denne gruppen er skeptisk til sammenslåing mellom tingrett og jordskifterett. Man frykter at jordskiftefaget blir marginalisert ved å bli en del av tingrettene, og at jordskifterettens løsningsorienterte prosess blir borte til fordel for ordinær sivilprosess. Denne gruppen er av den oppfatning av at man gå videre med økt samhandling mellom tingrett og jordskifterett, og jobbe for lovendring som muliggjør et faglig samarbeid på saker der sakens karakter tilsier dette, eller der partene krever det. 2 Evaluering av ny ankeordning Evaluering av ny ankeordning er gjennomført av Trøndelag Forskning og Utvikling og følger vedlagt som vedlegg 6 til rapporten. Evalueringsrapporten er oversendt Domstolkommisjonen. 2.1 Kort oppsummering av resultatene i evalueringen Evalueringen kan oppsummeres med følgende: Alle berørte parter er positiv til den nye ankeordningen og opplever at den fungerer godt både med hensyn til kompetanse, arbeidsmiljø, rettssikkerhet og brukervennlighet De fleste opplevde at det var gjort gode forberedelser og at de ble godt tatt imot av lagmannsretten. Dialogen med DA har vært tilfredsstillende for de fleste med unntak av jordskifteutredere som opplevde at det var en dårlig dialog. Alle parter hadde kompetansebehov og spesielt jordskiftelagdommere og jordskifteutredere nevner at de etter ny ankeordning har mistet kontakten med jordskiftemiljøet 2.2 Evalueringens betydning for behandling av sakstypen i første instans I rapportens kap.7 gis en kort oppsummering av resultatene og hvilken betydning disse kan ha i forhold til førsteinstans med hovedvekt på: Forberedelse av ny ankeordning Sammensetning av lagmannsretten Kompetansemessige forhold Integrering av jordskifte i lagmannsretten Effektivitet, tillit, rettsikkerhet og brukervennlighet Forberedelse av ny ankeordning Erfaringene fra lagmannsrettene tilsier at de administrative og praktiske forberedelsene isolert sett vil være mulig å løse på en god måte, også ved sammenslåing /økt samhandling mellom tingrett og 5

6 jordskifterett. Det er imidlertid en forutsetning at domstolene er samlokalisert. I tillegg kommer at man ved en sammenslåing/økt samhandling må være spesielt oppmerksom på det tekniske personale sitt behov for informasjon og avklaring av arbeidsoppgaver. I forbindelse med innføring av ny ankeordning, ble det en lang prosess mellom DA og flere departementer før lønnsspørsmålet ble løst. Lønnsspørsmålet ble løst ved at jordskiftelagdommerne ble gitt samme lønn som lagdommerne. Tilsvarende problemstillinger rundt lønnsavklaringer vil kunne oppstå ved strukturelle endringer i førsteinstans. Sammensetning av lagmannsretten Evalueringen viser at erfaringen fra lagmannsretten er at «blandet lag» gir bedre avgjørelser fordi ulik kompetanse utgjør en styrke. Det er også kommet fram at det er et behov for en presisering av jordskiftelagdommerens kompetanse. Både i tingrett og jordskifterett er hovedregelen at retten settes med kun en fagdommer. Ordningen med «blandet lag» i jordskifteloven 8-7 og domstolloven 12 kan derfor ikke benyttes i tingrettene ved en eventuell sammenslåing av tingrett og jordskifterett. Erfaringene med rettens sammensetning har derfor ingen klar overføringsverdi ved eventuell sammenslåing/økt samhandling mellom tingrett og jordskifterett. Det vil likevel kunne utgjøre en faglig styrking dersom det åpnes for mer fleksibel bruk av jordskiftedommere og tingrettsdommere i skjønnssaker. En større faglig bredde vil kunne oppnås ved å benytte en jordskiftedommer i stedet for ett av skjønnsmedlemmene i ekspropriasjonsskjønn for tingretten, eller en tingrettsdommer som erstatning for en jordskiftemeddommer ved behandling av jordskiftesaker. En sammenslåing hvor tingrettsdommere og jordskiftedommere har delvis felles kompetanse vil også kunne gi domstolen større fleksibilitet i ressursutnyttelsen. På den annen side vil bruk av flere fagdommere også innebære større ressursbruk. Kompetansemessige forhold Ved sammenslåing/økt samhandling mellom tingrett og jordskifterett vil forholdet mellom antall medarbeidere fra jordskifterett og tingrett bli jevnere enn i lagmannsretten. Det vil derfor være enklere for miljøene i tingrett og jordskifterett å bli kjent med hverandre, men det vil også være færre muligheter til å observere og dele erfaringer når det kun er en fagdommer i hver sak og hvor man arbeider med hver sine sakstyper. Kompetansedeling kan likevel skje ved felles fagseminarer og uformelle møtepunkter. Dersom jordskiftedommerne plasseres i en egen avdeling for fast eiendom vil det bli mindre integrering med resten av domstolen. Integrering av jordskifte i lagmannsretten Alle respondentgruppene i undersøkelsen har gitt uttrykk for at integreringen av jordskifteoverretten i lagmannsretten har vært god. Arbeidsgruppen mener likevel at det er en forskjell mellom å integrere inntil tre medarbeidere i en lagmannsrett med ansatte og å slå sammen en tingrett og en jordskifterett. Sistnevnte anses å være mer krevende, både organisatorisk og kulturelt. Effektivitet, tillit, rettsikkerhet og brukervennlighet En sammenslåing mellom tingrett og jordskifterett vil også innebære at brukerne kan forholde seg til én domstol. Dette kan f. eks gi fordeler i saker der hovedkravet om veirett og begjæring om midlertidig forføyning for fjerning av veisperring kan behandles samtidig for samme domstol. 6

7 Det vises for øvrig til kommentar i rapportens kap. 6 om at det er nødvendig med en gjennomgang av vernetingsbestemmelsene. Arbeidsgruppen peker på at respondentenes svar i denne delen av evalueringen ikke er entydige, og at det derfor er vanskelig å trekke sikre konklusjoner. Til det er respondentene for få, evalueringsperioden for kort, og andelen som har svart «vet ikke» på spørsmålene må anses som relativt høy. 3 Nærmere om rapporten Arbeidsgruppen har avgitt en rapport i tråd med mandatet. Alternative løsningsformer, f.eks å beholde dagens organisering eller rendyrke jordskifteretten som særdomstol for fast eiendom, er ikke nærmere vurdert. Arbeidsgruppen har heller ikke vurdert sammenslåing mellom flere tingretter, eller sammenslåing mellom flere jordskifteretter. Økt samhandling der det ikke er samlokalisering er heller ikke vurdert. Av mandatet går det fram at arbeidsgruppen skal gi en opplisting av muligheter og utfordringer. Arbeidsgruppen har derfor ikke foretatt noen vurdering eller prioriteringer av de muligheter og utfordringer som er presentert. I rapportens kap.3 har arbeidsgruppen gitt en nærmere beskrivelse av hvilke overordnede perspektiver som må legges til grunn for domstolenes arbeid og organisering. Som bakgrunnsinformasjon gis det i rapportens kap. 4 en oversikt over sakstyper, saksmengde og bemanning i perioden i hhv. tingrettene og jordskifterettene. Saksstatistikken for tingrettene viser at saker som omhandler skjønn og fast eiendom i snitt utgjør 1,1 % av den sivile saksporteføljen og 1,5 promille av den totale saksmengden hos tingrettene. Jordskifterettene behandler i gjennomsnitt ca saker pr. år. I rapportens kap. 5 og 6 gis en opplisting av muligheter og utfordringer ved hhv. økt samhandling eller sammenslåing mellom tingrett og jordskifterett. I begge kapitler er muligheter og utfordringer listet opp med hovedvekt på Administrative muligheter og utfordringer Faglige muligheter og utfordringer Brukervennlighet 3.1 Vesentlige muligheter og utfordringer ved økt samhandling mellom tingrett og jordskifterett Arbeidsgruppen mener at utnyttelse av økt samhandling mellom jordskifterett og tingrett forutsetter fysisk samlokaliseringer. Undersøkelsene viser at utformingen av fysiske lokaler er av stor betydning for å hente ut gode synergier, både for brukeren og for de ansatte. En samlokalisering vil kunne legge til rette for en mer effektiv arealbruk. Dette kan gi sambruksmuligheter ved bruk av felles møterom, rettssaler, publikumsmottak, evt. kantine osv. Samdriftseffekter på lokalsiden vil imidlertid være størst i de tilfeller det prosjekteres nye lokaler tilpasset behovene, da vi i dag har en del bygningsmessige begrensinger som gjør det vanskelig å hente ut potensialet. 7

8 Det er få administrative begrensinger ved samlokalisering av tingrett og jordskifterett. Undersøkelsene er tydelige på at en samlokalisering vil kunne effektivisere det administrative samarbeidet gjennom deling av administrativt personell. Større enheter kan gi rom for både en felles administrasjonssjef og administrativ enhet, dersom blant annet gode arbeidsavtaler og felles digitale arbeidsflater er på plass. Tilbakemeldingene fra de som er samlokaliserte er at muligheten for å utnytte handlingsrommet ved samlokalisering, er et ledelsesspørsmål. God kommunikasjon mellom lederne vil åpne opp for å skape arenaer for gode faglige diskusjoner, en god koordinering av domstolenes ressurser og samarbeid om organisasjonsutviklingen. Lite kommunikasjon og dels lite kjennskap til hverandres fagområder hindrer videre utnyttelse av samarbeidet. Det er i dag begrensede samhandlende aktiviteter i den dømmende virksomhet ved samlokaliserte jordskifteretter og tingretter. Samlokalisering åpner likevel opp for mulighet for bruk av kompetanse fra begge domstoler ved rettsmekling, uten at det er påkrevd lovendringer. Denne muligheten benyttes ikke i dag. Nødvendige lovendringer som åpner opp for fleksibel bruk av dommerressurser, vil kunne føre til mer effektive prosesser og økt kvalitet på sluttresultatet. Arbeidsgruppen har pekt på muligheten for at dommere bør kunne benyttes som fagkyndige meddommer på tvers av domstolene. På den måten kan man få løst alle spørsmål som saken reiser i en og samme prosess. Dette krever lovendring. Domstolloven 94 åpner ikke for oppnevning av dommere eller andre ansatte i samlokaliserte domstoler som fagkyndige meddommere jf. domstolloven 71 nr 4. Også når det gjelder skjønn, kan samlokalisering bidra til en bedre utnyttelse av domstolens kompetanse på tvers, forutsatt lovhjemmel. Disse sakene har ofte et stort innslag av verdsetting, hvor jordskiftedommeren har best kompetanse. I noen tilfeller reiser saken juridiske spørsmål som best løses av tingrettsdommeren. Sett i et brukerperspektiv vil en samlokalisering kunne føre til en enklere tilgang for brukeren. Domstolene vil kunne ha én felles førstelinjetjeneste for publikumsmottak og sentralbord. Det vil være ett kontaktpunkt å forholde seg til for brukeren. Ved større domstoler vil det også gi rom for drift av kantine, både for brukere og ansatte. Dette krever imidlertid kompetanseheving i førstelinjen og gode rutiner for veiledning. Samlokaliseringer gir muligheter for å skape en god kultur og et godt arbeidsmiljø. Dette er særlig viktig for mindre domstoler. Vi ser likevel at ved eksisterende samlokaliseringer, så krever dette endringsvilje og ledere må ha fokus på et kontinuerlig holdningsarbeid for å skape respekt og forståelse på tvers av to fagmiljøer. 3.2 Vesentlige muligheter og utfordringer ved sammenslåing mellom tingrett og jordskifterett I rapporten forutsettes det: «Ved sammenslåing av tingrett og jordskifterett legger arbeidsgruppen til grunn en domstol med en leder. Videre forutsettes det at den sammenslåtte domstolen holder til i egnede lokaler. Det 8

9 understrekes at flere mulige effekter vil være avhengig av størrelsen på den sammenslåtte domstolen.» For brukerne vil domstolen representere ett samlet kontaktpunkt, og en sammenslått domstol vil fremstå som én domstol. En større utfordring vil være å få samordnet vernetingene. I en sammenslått domstol vil alle ressurser, både personell og materiell, kunne utnyttes bedre gjennom at det etableres en rekke fellesfunksjoner. Større enheter gir også mulighet for koordinering av ressurser og standardisering av rutiner. Dette kan gi sparte kostnader, større fleksibilitet, mindre sårbarhet, større effektivitet og økt administrativ profesjonalitet. En sammenslåing innebærer at man har én leder. Det må avklares hvilken kompetanse en slik leder skal ha. Skal dette være forbeholdt jurister eller kan også jordskiftekandidater (master i eiendomsfag) kvalifisere til slike stillinger? Alternativt kan man se for seg en domstolleder med lederutdanning (bakgrunn) som ikke er jurist eller jordskiftekandidat. Dommerrollen kan utvikles i en sammenslått domstol. Tingrettens kompetanse på sivilprosess kan deles med jordskifteretten, og jordskifterettens kompetanse med selvprosederende parter kan overføres til aktuelle saksfelt i tingretten. I en sammenslått domstol vil man kunne få et større rettsmeklingsmiljø og økt profesjonalisering innen ulike fagfelt, som f.eks fast eiendom. Sammenslåing åpner for å kunne bruke «blandet lag» i nærmere definerte sakstyper. Samarbeid knyttet til dømmende virksomhet krever større lovendringer. I tillegg må kostnader knyttet til «blandet lag» også vurderes. Sammenslåing krever en grundig vurdering av den interne organiseringen i domstolen, herunder hvordan behandlingen av saker som gjelder fast eiendom skal organiseres. Stikkord vil her være spesialisering av saker knyttet til fast eiendom, eventuelt innenfor en egen avdeling for fast eiendom. I en sammenslått domstol må også jordskifterettenes særlige kompetanse mht. de rettsendrende sakene ivaretas slik at dette faget ikke blir marginalisert. Den interne organiseringen i domstolen må ta hensyn til dette. I tillegg må det avklares hvordan prosessen for saker etter jordskifteloven skal være. I en sammenslått domstol vil den tekniske kompetansen, gjennom ingeniørene styrkes, både i saksarbeid og for øvrig i domstolen (DK-rollen). I tillegg vil ingeniører med rettsmeklingskompetanse kunne bidra til en mer effektiv saksavvikling i en del saker som gjelder fast eiendom. Til tross for at ingeniørene vil kunne få et videre arbeidsfelt enn i dag, vil rekrutteringsutfordringen kunne være tilstede. Jordskiftedomstolene sliter med rekruttering av jordskifterettsledere, jordskiftedommere og til en viss grad ingeniører. Også i de mindre tingrettene ser man en tendensen til lavere søkertall ved utlysning av dommerstillinger. En undersøkelse viser at større fagligmiljø har betydning for rekrutteringen. Dette vil særlig gjelde for dommerfullmektigerer/jordskiftedommerfullmektiger som er en viktig rekrutteringsgruppe ved dommerutlysninger. Det er usikkert om en sammenslåing vil løse rekrutteringsproblemene i jordskifte, Det jordskiftefaglige miljøet vil fortsatt være lite og sårbart. 9

10 4 Sammenslåing eller økt samhandling veien videre Det gjennomførte arbeidet viser at spørsmålet om økt samhandling eller sammenslåing mellom tingrett og jordskifterett engasjerer og det har kommet frem mange ulike og til dels ganske divergerende syn. Norge er et langstrakt land med ulike geografiske, samfunnsmessige og historiske forhold som legger premisser for lokalisering av domstolene. Selv om kommunikasjonene og kommunikasjonsmåtene har endret seg vesentlig siden den forrige strukturprosessen i 2002, har disse endringene hatt liten innflytelse på domstolstrukturen. Da samlokalisering mellom tingretter og jordskifteretter ble initiert for noen år tilbake, var det til dels stor skepsis til ordningen både i tingrettene og jordskifterettene. Slik er det ikke lenger. Nå er de fleste svært positive til de fordeler en samlokalisering medfører. Der hvor tingrett og jordskifterett er samlokalisert, er det også en positiv holdning til å samarbeide om bruk av administrative ressursene. Dette har bidratt til at små domstoler har blitt mer robuste ved sykdom og ferieavvikling. Samlokalisering muliggjør også økt rom for administrativ spesialisering og arbeidsmiljøet kan bli hyggeligere og mer interessant. For å få slike effekter betinger dette imidlertid god kommunikasjon på ledelsesnivå i de samlokaliserte domstolene. Dagens regelverk muliggjør i liten grad direkte faglig samarbeid mellom samlokaliserte tingretter og jordskifteretter, selv om domstolene har parallell kompetanse på en del områder. Både i tingrett og i jordskifterett etterlyser mange bedre muligheter for et tettere faglig samarbeid. Det er grunn til å tro at en rettslig sammenslåing av jordskifterettene med tingrettene samlet sett vil kunne medføre den beste administrative ressursutnyttelsen, selv om jordskifterettene integreres som en avdeling i tingrettene med egen faglig leder. En slik sammenslåing er ikke mulig uten lovendringer. I en sammenslått domstol vil man kunne operere med ett budsjett og en samlet rapportering. Større enheter under en felles leder gir også mulighet for en enklere og bedre koordinering av ressurser og standardisering av rutiner som igjen vil gi mer fokus på organisasjonsutvikling og dermed økt fokus på modernisering og kvalitetsutvikling av domstolen. Ressurser som i dag brukes på ledelse vil altså kunne brukes på avvikling av saker og faget. En sammenslåing vil videre kunne muliggjør utnyttelse av domstolens samlede faglige ressurser på en helt annen måte enn i dag. Dette gjelder både dommerressursene og den tekniske kompetansen som jordskifterettene besitter. Det er i arbeidsgruppens rapport kap 6, pekt på en rekke slike muligheter. Et eksempel er at ingeniørene kan bistå tingrettsdommerne med teknisk kompetanse i sivile saker hvor det kart eller illustrasjoner kan være nyttige for forståelsen av saken. Dette er muligheter som vil være til nytte for brukerne av domstolene og heve kvaliteten på domstolens avgjørelser. Noen i jordskiftemiljøet og noen brukere av jordskifterettene er bekymret for at en sammenslåing av domstolene vil medføre at jordskifterettenes særpreg blir visket ut over tid. Det vises til at terskelen for å gå til jordskifteretten er lavere enn å anlegge sak for tingretten, at selve gjennomføringen av rettsprosessen er mindre formell i jordskifterettene og at mange prosederer jordskiftesaken sin selv. For å hindre en slik utvikling er det nødvendig at jordskifte beholdes som en egen «avdeling for fast 10

11 eiendom» i tingrettene, at det defineres klart hvilke saker en slik avdelings skal håndtere, at saker hvor det i dag er overlappende kompetanse i sin helhet legges til denne nye avdelingen og at det vurderes om andre saker vedrørende fast eiendom som i dag håndteres av tingrettene kan inngå i porteføljen til eiendomsavdelingen. Dessuten må jordskifteavdelingene ha en faglig tilknytning direkte opp mot det jordskiftefaglige miljøet som DA har. Gjennom en sammenslåing vil man også kunne utvikle nye konfliktløsningstilbud innenfor et bredt spekter av tingsretten som bygger på den samlede kompetansen i jordskifteretten og tingretten. Domstolene blir stadig mer teknisk krevende enheter. De skal ha mulighet til fjernkommunikasjon, det skal gjennomføres digitale rettsforhandlinger, det som skjer under hovedforhandlingen skal tas opp (lyd og bilde opptak) og saksbehandlingssystemet Lovisa blir stadig mer krevende. Dessuten er det grunn til å anta at kravene til sikkerhet etterhvert vil øke både for tingrettene og jordskifterettene. Dette krever store investeringer og tilgjengelig teknisk personell til støtte for dommerne. Da er det hensiktsmessig å være samlet på ett sted under den samme ledelsen som prioriterer både de økonomiske og menneskelige ressursene. Det er fremdeles noen som mener at jordskifteretten egentlig er et forvaltningsorgan og at de derfor ikke «hører hjemme i tingrettene». Det er en misforståelse som er ganske seiglivet. En sammenslåing av tingrettene med jordskifterettene ville for alltid avlive denne myten. Basert på erfaringen med integrasjon av jordskifteoverrettene i lagmannsrettene, kan det også legges til grunn at lønnsvilkårene for dommerne i eiendomsavdelingen i tingrettene må bli den samme som for de andre tingrettsdommerne. Dette ville styrke statusen og derved rekruttering til disse stillingene. Noen jordskifteretter er i dag lokalisert midt inne i fylkesadministrasjoner, kanskje endog i samme område som landbruksmyndighetene. Dette gjør at disse domstolene i noen tilfeller ikke fremstår som avhengige «domstoler», men mer som en del av administrasjon. En sammenslåing av jordskifterettene med tingrettene og en inkludering av jordskiftemiljøet i den sterke uavhengighetskulturen i tingrettene vil rydde opp i dette. Direktøren er etter dette av den klare oppfatning at det nå er på tide å se på den samlede bruken av de totale ressursene som Norges domstoler råder over og utnytte disse ressursene på en mest mulig effektiv og kvalitetsskapende måte. Da fremstår en sammenslåing av tingrettene og jordskifterettene som en svært attraktiv løsning på lang sikt. Domstolkommisjonens vil i oktober 2019 komme med sin anbefaling til ny domstolstruktur. Trolig vil det også bli tatt stilling til om tingrettene og jordskifterettene skal slås sammen eller om det anbefales en tettere samhandling uten sammenslåing. For å være forberedt på en rask gjennomføring av den løsning som blir valgt etter at den faglige og politiske debatten om Domstolkommisjonens anbefaling er avsluttet, anbefaler direktøren at de lovgivningsmessige forutsetninger både for økt samhandling og sammenslåing utredes videre av Domstoladministrasjonen. 11

12 5 Direktørens innstilling Til drøfting Sven Marius Urke direktør Solveig Moen avdelingsdirektør 12