Utarbeiding av ny jordskiftelov 2. møte i referansegruppa. Ingen hadde merknader til møteinnkalling og dagsorden.

Transkript

1 Referat Møte om: Utarbeiding av ny jordskiftelov - 2. møte i referansegruppa Saksnr.: Tilstede: Dato: Anton Bachke, Kirsti Saur, Hans Sevatdal, Kristin Bjella, Alf Bruland, Tore Hagen, Liv Oddveig Nergaard, Ove Flø, Una Kvalvaag, Karl Otto Thorheim, Karl Inge Rommen, Tormod Olsen, Øystein Bjerva, Ingrid Aasen, Kåre Selvik og Cathrin Welle. Magne Reiten var tilstede fram til kl Møteleder: Referent: Kåre Selvik Cathrin Welle Kopi til: Utarbeiding av ny jordskiftelov 2. møte i referansegruppa Ingen hadde merknader til møteinnkalling og dagsorden. 1. Innledning v/kåre Selvik Velkommen Presentasjon av Liv Oddveig Nergaard, Hans Sevatdal og Karl Inge Rommen, som ikke var tilstede under referansegruppas 1. møte. Kort presentasjon av resten av referansegruppa Kort presentasjon av arbeidsgruppa 2. Godkjenning av referatet fra forrige møte, 4. april 2006 Referatet ble godkjent uten merknader. Side 1

2 3. Ankeordningen i jordskiftesaker. Innlegg: Et praktisk blikk på rettsmiddelordningen etter jordskifteloven v/magne Reiten Magne Reiten er jordskifteoverdommer i Frostating og konstituert jordskifteoverdommer i Hålogaland. Se vedlegg. Det syntes å foreligge bred enighet i referansegruppa om at det er behov for å forenkle/forbedre ankeordningen i jordskiftesaker. Slik rettsmiddelsystemet er organisert i dag utgjør det et problem og innebærer en fare for rettssikkerheten. Forholdsvis klare og entydige synspunkter på at det tosporede system må bort og at lagmannsretten da er det naturlige alternativet. Enighet i referansegruppa om at det ordinære sivilprosessuelle system hjemlet i tvisteloven må gjelde i størst mulig grad, og at evt. avvik for jordskifte må begrunnes særskilt. Det er for tidlig på dette tidspunkt å gå inn på nærmere organisatoriske spørsmål, men det synes klart at man vil beholde jordskifteoverdommerne og forsterke lagmannsretten i de sakene det er behov for jordskiftefaglig kompetanse. Man må da ha faste regler for når slik jordskiftekompetanse skal trekkes inn. Det kan ikke være slik at lagmannsretten etter eget syn vurderer behovet for kompetansen. Hvilke begrensninger kan vi tenke oss i adgangen til overprøving? Ankesum eller evt. andre silingsordninger? Dersom lagmannsretten blir eksklusiv ankeinstans, bør man ta utgangspunkt i de nye silingsreglene som er tatt inn i tvisteloven. Spørsmålet er om jordskiftesakene er av så spesiell karakter at de krever avvikende regler. Det syntes å være enighet om at man skal ha gode grunner for å gjøre unntak fra det alminnelige systemet. At verdifastsettelse er vanskelig er ikke seg selv tilstrekkelig dette er tilfelle for alle saker som gjelder fast eiendom. Det kreves således noe mer. Arbeidsgruppa fikk etter dette klarlagt følgende arbeidshypotese vedr. ankeordningen i jordskiftesaker: - Lagmannsretten skal være eneste ankeinstans - Det skal fortsatt finnes jordskifteoverdommere - Det skal regelfestes når jordskifteoverdommere skal inn i en sak - Avvik fra tvistelovens generelle silingsregler skal begrunnes. Skjønn skal vurderes særskilt. Side 2

3 4. Overlappende myndighet. Innledning v/cathrin Welle a. Overlappende myndighet mellom jordskifterettene og de alminnelige domstolene. Problemstillinger: Er systemet med overlappende myndighet mellom jordskifterettene og de alminnelige domstolene uheldig? Bør en i tilfelle vurdere å legge alle eller noen av de aktuelle sakstypene eksklusivt enten til jordskifterettene eller de alminnelige domstolene? Arbeidsgruppa legger til grunn at de aktuelle mulighetene må vurderes konkret ift. de enkelte sakstypene; grensegang, rettsutgreiing og skjønn. Vi ber om referansegruppas synspunkter på hvordan det evt. bør løses for den enkelte sakstype? Enkelte av referansegruppas medlemmer ga uttrykk for at slik overlappende myndighet ikke utgjør noe problem, og at det ikke er mye å spare ved å unngå dobbeltkompetanse. Det ble pekt på fordeler som valgfrihet for partene, fleksibilitet mht. kumulasjon av saker, samt prosessøkonomiske hensyn. Ordningen utgjør også en fordel ved rettsforlik, på den måten at en kan inngå rettsforlik om saksforhold som er undergitt en annen domstols kompetanse. Man gjør dessuten noe kvalitativt annet i jordskifteretten pga. det tekniske apparatet. Selv om det i enkelte tilfeller utøves taktikk mht. valg av instans, eksisterer ikke rare forumshoppingen i praksis. Andre mente at det alminnelige domstolssystemet må være utgangspunktet, og dersom man skal ha mulighet til å velge instans kreves en særlig begrunnelse for det. Med mindre det finnes en slik særlig begrunnelse for systemet med overlappende myndighet, bør det ryddes opp i. Der det er mulig å skape eksklusivitet bør man gjøre det. Synspunkter på at jordskifterettens kompetanse i form av et teknisk apparat ikke er begrunnelse for å opprettholde en egen særskilt domstol. Mao.: Noe delte meninger blant referansegruppas medlemmer. Arbeidsgruppas arbeidshypotese er at man må gå inn og vurdere de enkelte sakstypene konkret. Det kom også innspill om å rydde litt i hjemmelsjungelen. Side 3

4 b. Overlappende myndighet ved visse lensmannsskjønn Problemstillinger: Er systemet med overlappende myndighet ved visse lensmannsskjønn uheldig? Bør en i tilfelle vurdere å legge alle eller noen av de aktuelle sakstypene eksklusivt enten til jordskifterettene eller lensmannen? Og videre; Bør en vurdere å overføre alle eller noen de skjønnene som ligger til lensmannen eksklusivt til jordskifterettene? Arbeidsgruppa legger til grunn at de aktuelle mulighetene må vurderes konkret ift. det enkelte lensmannsskjønn. Vi ber om referansegruppas synspunkter på dette og hvordan det evt. bør løses for det enkelte skjønn? Med unntak av naturskadeskjønn, er det et fåtall av saker som blir behandlet som lensmannsskjønn. Arbeidsgruppas arbeidshypotese er at man må gå inn og vurdere de enkelte sakstypene konkret. 5. Materielle regler i jordskifteloven behov for endringer? Innledning v/øystein Bjerva Se vedlegg. Behov for å se på eiendomsbegrepet. Begrepet, slik det er utformet i dagens jordskiftelov, er blitt akterutseilt. Det er driftsenheter, selskapsdannelser etc. som er avgjørende i dag, noe som må gjenspeiles i ny lov. Forholdet til andre rettighetshavere, for eksempel panthavere, må vurderes. Jskl. 35 er det hensiktsmessig med en smørbrødliste etter dagens modell eller bør man innarbeide mer generelle standarder? Noe sprikende synspunkter fra referansegruppa. Bestemmelsen kan med fordel gjøres mer generell, men man må sørge for å bygge inn de nødvendige garantier. På den annen side kan eksemplifiseringen til en viss grad beholdes for å klargjøre jordskifterettens virkeområde. Videre kan hensynet til selvprosederende parter tilsi et behov for opplisting. Etablering av nye realsameier - kan jordskifteretten gjøre det i dag, evt. kunne gjøre det i framtiden? Kommentar på at jordskifterettene i lange tider Side 4

5 har lagt ut areal til realsameie. Det sentrale spørsmålet i denne sammenheng er hva jordskifterettene kan gjøre tvangsmessig og hva som krever enighet mellom grunneierne. Synspunkter på at det må være et reelt behov for å kunne tvinge noen inn i et realsameie. I medhold av dagens jordskiftelov kan det tinglyses erklæring om at en eiendom er under jordskifte. Er det betenkelig at det på det grunnlaget tinglyses en urådighetserklæring? Ingen motforestillinger fra referansegruppa. Referansegruppa ble oppfordret til å komme med innspill på nye oppgaver for jordskifterettene og andre forhold. Evt. innspill kan sendes per e-post til Cathrin Welle. 6. Hvilke prinsipper og formål skal jordskifteloven bygge på? Innledning v/ingrid Aasen Problemstillinger: Arbeidsgruppa ser ikke veldig store problemer her. Mye er lagt gjennom ny tvistelov. Er referansegruppa enig i det? Hovedløsninger som arbeidsgruppa ber om referansegruppas syn på: - At både materielle jordskifteregler og prosessregler reflekteres - At utgangspunktet tas i ny tvistelov slik at formålene så vidt mulig blir nokså likeartet - Hvordan vi best får plassert saker som gjelder skjønn inn i formålet - Deretter et spørsmål om lovteknikk Arbeidsgruppa ber også om: - Korreksjoner til enkeltformuleringer, tekst - Synspunkt på hva som bør bygges ut dersom dette skal gå inn som del av høringsdokumentet Begrepet tjenlighet bør trekkes inn i et formål. Jordskifteloven er en verdiskapingslov, og verdiskapingselementet må bedre og tydeligere inn i formålsbestemmelsen. Det ble uttrykt skepsis til at jordskiftelovens formålsbestemmelse gis et prosessuelt innhold. Dersom man velger å innta en formålsbestemmelse, vil den være tolkningsfaktor ved de materielle bestemmelsene i loven. Man må Side 5

6 således være nøye på hvilke momenter som trekkes fram, da disse blir førende for lovens øvrige bestemmelser. Det er vanskelig å ta stilling til en formålsbestemmelse, løsrevet fra resten av loven. Formålet må vise hvorfor vi skal ha en jordskifterett og gjenspeile en enkel, overordnet visjon. Enighet blant medlemmene i referansegruppa om at de trenger mer tid på dette. **************** Oppfordring om at evt. reiseregninger sendes Cathrin Welle i etterkant av hvert møte. Neste møte: Onsdag 13. september kl Side 6