Referansegruppa, arbeidsgruppa, Ellen Hambro, Inger Grette UTARBEIDING AV NY JORDSKIFTELOV 3. MØTE I REFERANSEGRUPPA

Transkript

1 Referat Møte om: Utarbeiding av ny jordskiftelov 3. møte i referansegruppa Saksnr.: Tilstede: Anton Bachke, Kirsti Saur, Kristin Bjella, Tore Hagen, Liv Oddveig Nergaard, Ove Flø, Karl Otto Thorheim, Karl Inge Rommen, Tormod Olsen, Ingrid Aasen, Kåre Selvik og Tom Saugnes Dato: (kl ). Møteleder: Referent: Kopi til: Kåre Selvik Tom Saugnes Referansegruppa, arbeidsgruppa, Ellen Hambro, Inger Grette UTARBEIDING AV NY JORDSKIFTELOV 3. MØTE I REFERANSEGRUPPA Ingen merknader til møteinnkalling og dagsorden. Merknad fra Kristin Bjella til referatet fra 2. møte: Hun oppfattet det ikke slik at referansegruppa hadde konkludert med at lagmannsretten ikke kunne vurdere behovet for jordskiftekompetanse etter eget syn. Diskusjon om referansegruppas forhold til høringsnotatet. Fremholdt fra arbeidsgruppa at referansegruppa ikke vil stå ansvarlig for de løsninger som velges, men referansegruppas syn som gruppe vil bli gjengitt. Arbeidsgruppa ser imidlertid ikke for seg å sende ut dissenterende votum fra referansegruppa. Ikke meningen å forplikte referansegruppa på denne måten. Referansegruppa ønsker å få notatet til gjennomsyn før utsendelse. Dette er OK for arbeidsgruppa. 1. Redegjørelse for jordskifterettsledernes samling i Trondheim november, v/anton Bachke Ankeordningen i jordskiftesaker var tema under fagdagen, der spørsmålet ble diskutert på grunnlag av notat fra arbeidsgruppa. Diskusjon omkring hva som bør kunne prøves, hvilke silingsmekanismer som bør inn, og valg av ankeinstans. Synspunkter bl.a. på at Side 1

2 ankespørsmålet bør diskuteres på nytt når materielle regler er på plass. Siling ved ankesum greit i noen saker (grensegangssaker), mer problematisk i jordskiftesakene. Likevel enighet om at det bør være silingsmekanismer for mindre saker. Det var ulike synspunkter på sammensetning av ankeinstansen, men felles oppfatning om behov for endringer til mer enhetlig og enklere system. 2. Ankeordningen i jordskiftesaker Innledning v/ingrid Aasen. Diskusjon på bakgrunn av arbeidsgruppas notat og presentasjon. Synspunkter fra referansegruppa på at - Overrettene bør bort, lagmannsretten bør bli ankeinstans og settes med jordskiftefaglig kompetanse. Det bør imidlertid sies noe mer om hva denne spesielle kompetansen består i og hvorfor den er viktig i ankeinstansen. - Siling ønskelig utgangspunkt bør tas i tvisteloven og dette bør klarere frem. Viktig å avskjære bagatellmessige saker, men verdigrenser er problematisk eiendomsverdiene er svært ulike forskjellige steder i landet. Sakene kan gjelde ideelle verdier. Andre kriterier bør inn, for eksempel det prinsipielle i saken, viktigheten for partene osv. Rettslige standarder kan vurderes, og eventuelt føringer i forarbeidene. Lagmannsrettene vil på den annen side ønske klare retningslinjer, noe som kan gjøre føringer i forarbeidene mindre egnet. - Diskusjon omkring fremmingsvedtaket: Ulik praksis mht fremmingsvedtak i rettsfastsettende saker. Fremmingsvedtak fattes ikke i tingrettene. Spørsmålet om verdifastsettingen i forbindelse med domsmyndighet/saksbehandling er regulert i tvisteloven kap 17. Presumsjon for verdien - partenes oppfatning legges til grunn og flere krav legges sammen, jfr Avvik fra tvisteloven må begrunnes særskilt, men det er ikke mange avvik fra tvisteloven i de prinsipper Svein Jørgensen mener må legges til grunn. - Hjemvisning av skjønnsmessige avgjørelser neppe noe alternativ. Må i tilfelle være rent unntaksvis. Hjemvisning kan føre til at saker går i en runddans i rettssystemet, noe som er svært uheldig for partene. Lagmannsretten bør ha full kompetanse også i forhold til bevisførsel. - Notatet bør problematisere hvordan en skal beholde og utvikle kompetansen hos jordskifteoverdommerne, om de skal ha tilhold ved en lagmannsrett. Overdommerne bør ha et miljø. Side 2

3 - Organiseringen er Kongens ansvar, men det må diskuteres om det er riktig med en overdommer i hvert lagdømme eller om de bør samles. Det er ikke forsvarlig slik det drives i dag, med 3 overdommere for hele landet. Sentralisering vil bli vurdert i DA. Å samle alle dommere et sted kan på den annen side være problematisk forholdene ulike rundt i landet, og DA bør heller ikke binde opp løsningene mens ny lov utarbeides. Settedommere hentet fra jordskifterettene fremholdt som et alternativ til jordskifteoverdommere ved lagmannsrettene, eventuelt et tilkallingssystem. - Arbeidsgruppas forslag til sammensetningen i lagmannsretten kan diskuteres. Lagmannsretten har i utgangspunktet 3 juridiske dommere. Skal dette endres bør det plusses på med meddommere. I skjønnssaker kan det gjøres enklere. - Kombinerte saker bør omtales særskilt. Arbeidsgruppas forslag 2 særlig tilpasset disse sakene. - Reglene om sammensetning bør være enkle. Konsekvensen vil ellers kunne bli saksbehandlingsfeil, opphevelse og store utgifter for partene. - Enighet om at en ikke må ta det tosporede systemet med over i de nye reglene. Uklarhetene må ikke flyttes inn i lagmannsrettene. Arbeidsgruppas oppsummering mht ankeordningen: A) Notatet må bygges videre ut. Det må berøre Saksbehandlingsregler Organisering av overdommere Innholdet i jordskiftekompetansen Drøfte mulighet for hjemvisning og hvilke konsekvenser det vil ha Få fram løsningene bedre i forhold til de ulike sakstypene og avgjørelsesformene B) Begrunnelsene og argumentasjonen i notatet må knyttes enda nærmere til tvisteloven. Dette gjelder for eksempel arbeidsgruppas utgangspunkter i ankenotatets kap. 3.1 og 3.2. C) Referansegruppa synes å være noe i stuss om vi skal ha jordskifteoverdommere. Tilsynelatende enighet om at det ligger an til særregler under kapittel 3.3 om hva som bør kunne prøves og 3.4. om siling og verdigrense. Vi oppfattet referansegruppa som noe avventende mht forslagene under kapittel 3.5. om valg av ankeinstans. Side 3

4 3. Overlappende myndighet/dobbeltkompetanse Spørsmålet om overlappende myndighet/dobbeltkompetanse ble diskutert på bakgrunn av versjon 2 av arbeidsgruppas notat. Diskusjon om valgfriheten skal beholdes: - Valgfriheten oppleves ikke som noe problem ute. - Men en del saker behandles først hos tingretten eller lagmannsretten, og deretter til jordskifteretten fordi tingretten ikke har kartfestet grensene. Dyrt for den som krever kartfesting. Kan tilsi at jordskifterettens eksklusivitet rendyrkes mht grensegangssaker, men slik at det bygges inn en henvisningsordning til de ordinære domstoler der sakene reiser vanskelige juridiske spørsmål. Henvisningsordningen kan eventuelt gå begge veier. Et praktisk grep kan være å innføre plikt til å merke opp grensene som en oppfølging av rettssakene, jfr ordningen for Utmarkskommisjonen. - Det må tas høyde for nye den eiendomsenheten anleggseiendom broer, parkeringshus m.v., jfr ny eiendomsregistreringslov. Spørsmålet om matrikkelføring er berørt i Ot. prp. 70 side spalte og side Hovedspørsmålet i en sak kan for eksempel gjelde erstatning, og grensespørsmålet være et underliggende tema. Saken er da ikke en jordskiftesak, men en tingrettsak. Jordskifterettene best på de mer praktiske spørsmålene og de juridiske sidene kan av og til komme mer i bakgrunnen. - Eksklusivitet bør vurderes også for rettsutgreiingssakene. Det er få saker og rendyrking vil gjøre det enklere for folk. Men usikkert hvor stor andel som går for jordskifterettene. Lensmannsskjønn: - Det forventes ute at vi gjør vurderinger mht skjønn, for eksempel vedr. jordskifterettens begrensede kompetanse i LNF-områder i gjerdeloven. Ikke grunn til at jordskifterettens kompetanse ikke skal gjelde over hele landet. Beite og gjerde vil normalt være aktuelt mot hyttefelt og byggeområde. Kompetansen bør utvides. Bruksordningssak alternativet der kompetansen er begrenset. Skjønn etter beitelova: - Arbeidsgruppa reiser i notatet spørsmål om jordskifteretten bør tillegges skjønn etter beitelova 7 jfr 11. Dette ligger nå under lensmannsskjønn. - Diskusjon om vi i det hele tatt trenger lensmannsskjønn. Spørsmål om dette instituttet bør opprettholdes. Eventuelt et spørsmål om prosessen i lensmannsskjønn kan forenkles. Side 4

5 - NOU om skjønnsprosessen ligger fortsatt i JD. Ikke en prioritert sak. Problemstillingene knyttet til skjønn bør likevel tas opp i jordskiftelovsammenheng. - Ikke motforestillinger mot at skjønn etter beiteloven kan holdes av jordskifterettene. Naturskadeskjønn anses imidlertid lite aktuelt for jordskifterettene. Arbeidsgruppas oppsummering mht overlappende myndighet/dobbeltkompetanse: - Overlappende myndighet, og dermed valgfrihet, bør i hovedsak videreføres, men eksklusivitet kan vurderes i forhold til visse sakstyper, særlig grensegang, men også rettsutgreiing. - En henvisningsordning som eventuelt går begge veier kan også vurderes. - Jordskifterettens kompetanse mht skjønn etter gjerdeloven bør gjøres gjeldende for hele landet. - Skjønn etter beiteloven bør bli en oppgave for jordskifterettene. - Naturskadeskjønn ikke aktuelt som ny oppgave for jordskifterettene. 4. Gjeldende rett Notat fra arbeidsgruppa om gjeldende rett utsendt før møtet. Det er arbeidsgruppas ambisjon at det tegnes et riktig totalbilde uten å gå for mye i detalj. - Synspunkter på fremstillingen av grensegang og rettsutgreiing. Det bør gis en kort ingress som viser hva som er forskjellen mellom en grensegangssak for tingretten og for jordskifteretten. Viktige forskjeller som bør fremheves: Jordskifte/grensegangssak kan kreves fordi grensen er uklar ikke nødvendig med tvist. Når grensa er fastlagt kan det kreves regulering av grensa der og da. Grensa blir avmerket og koordinatfestet som en del av saken. - Det tekniske apparatet er en integrert del av jordskifteretten som rekonstruerer grenser. Begynner ikke å lete i løse lufta. Dette er faktiske opplysninger som bør beskrives i kapitlet om gjeldende rett. Det går ikke mange grensegangssaker for tingrettene i dag. Referansegruppa ble oppfordret til å sende ytterligere kommentarer til arbeidsgruppa v/tom Saugnes. Side 5

6 5. Møteplanen for referansegruppa Møtet berammet i januar avlyses. Neste møte avholdes 28. mars 2007 som tidligere fastsatt. Det berammes også et møte i juni, uke 23. Referansegruppas medlemmer bedt om å holde av 5., 6. og 7. juni til vi har avklart tidspunktet med de som ikke var tilstede. 6. Urbant jordskifte og rettsmekling Orientering ved Ingrid Aasen. Høringsutkast til forskrift om rettsmekling ble delt ut. Side 6