DOMMERFULLMEKTIGORDNINGEN - HØRINGSBREV

Transkript

1 Høringsinstanser ifølge vedlagte liste Deres ref Vår ref. Saksbehandler Dato Audun Hognes Berg juni 2009 DOMMERFULLMEKTIGORDNINGEN - HØRINGSBREV 1. Bakgrunn De fleste lands domstoler har etablert ordninger hvor yngre jurister utfører arbeid ved domstolene. Vår dommerfullmektigordning, slik vi kjenner den i dag, er forankret i domstolloven av Stillingen var opprinnelig ment som en opplæringsstilling. Imidlertid vet vi at våre dommerfullmektiger i dag svært raskt går ut i regulær dømmende funksjon uten formelle krav til forutgående opplæring. På dette punktet skiller vår ordning seg fra andre sammenlignbare land. Dommerfullmektigordningen har vært gjenstand for vurderinger en rekke ganger de siste tiårene i forbindelse med utredninger knyttet til domstolene. Dommerrekrutteringsutvalget, som avga sin innstilling 9. desember 1970, vurderte dommerfullmektigstillingene i lys av dommerrekruttering, men gjennomgikk også andre sider av ordningen. Domstolutvalget ( NOU 1980:12) gjennomgikk store deler av ordningen. Ordningen ble deretter vurdert av Domstolkommisjonen i NOU 1999:19 og senere av Justisdepartementet (Ot.prp. 44 ( ). Selv om enkelte deler av ordningen har vært problematisert, har det vært en felles oppfatning at de positive sider av ordningen klart oppveier de negative sider. Det må i dag kunne slås fast at dette fortsatt gjelder. Dommerfullmektigene legger ned et betydelig arbeid i domstolene. Gjennom ordningen gis unge jurister en meget verdifull opplæring som de tar med seg videre i sitt arbeid enten det er som advokat, påtalejurist eller forvaltningsjurist. Samtidig er dommerfullmektigtiden viktig for fremtidig dommerrekruttering. Det er derfor ingen tvil om at ordningen som sådan bør bestå. Imidlertid har den generelle utviklingen i retning av et stadig mer sammensatt og komplisert samfunn, ført til at domstolene mottar mer komplekse saker i dag enn tidligere. I takt med dette har også dommerollen endret seg, hvilket blant annet er synliggjort i tvisteloven. Samtidig er de domstolsoppgaver som tidligere falt på dommerfullmektiger, DA, 7485 Trondheim. Besøksadresse: Dronningensgt. 2. Tlf Faks Tlf. brukerstøtte E-post: postmottak@da.no Organisasjonsnr

2 2 blant annet skiftebehandling av dødsbo og konkursbo, i stor grad satt ut til aktører utenfor domstolene. Tinglysing er dessuten tatt ut av domstolene. Dette innebærer at det i større grad enn tidligere er sammenfall i gjøremålene til faste dommere og dommerfullmektiger. I hvilken grad er dagens dommerfullmektigordning i stand til å møte disse utfordringene? Hvilke saker bør dommerfullmektiger behandle, og hvilke bør de ikke behandle? Hvilken opplæring bør dommerfullmektiger gis? Hvilke domstoler bør ha dommerfullmektiger og hvordan skal forholdstallet være mellom dommerfullmektiger og utnevnte dommere? Dette er med andre ord spørsmål om innretningen av dommerfullmektigordningen fremover. Domstoladministrasjonen (DA) har det overordnede ansvaret for å legge til rette for at våre domstoler i størst mulig grad skal være i stand til å møte de utfordringer som domstolene stilles overfor. Dette ansvaret omfatter å synliggjøre domstolenes behov overfor de bevilgende myndigheter. DA ønsker nå å sette fokus på funksjonen til dommerfullmektigene i norske domstoler. I den forbindelse ønsker DA høringsinstansenes syn på enkelte spørsmål og forslag. På bakgrunn av høringsuttalelsene vil DA vurdere å initiere endringer av dommerfullmektigordningen. Tiltak som ikke utløser betydelige økte kostnader vil kunne gjennomføres på kort sikt, mens kostnadskrevende tiltak vil måtte inngå i DAs langsiktige arbeid. Høringsbrevet er innrettet med punktvise spørsmål knyttet til tematiske deler av dommerfullmektigordningen. Samtidig understreker vi at høringsinstansene står fritt til å knytte bemerkninger til dommerfullmektigordningen utover å besvare de enkelte spørsmål. Høringsfristen settes til fredag 16. oktober Rekruttering, ansettelse og tjenestetid Dommerfullmektigforeningen gjennomførte i 2007 en undersøkelse blant medlemmene som viste en kjønnsfordeling på 45 % kvinner og 55 % menn. Snittalder var noe over 33 år, med gjennomsnittlig fem års eksamensansiennitet. DA driver i dag intet rekrutteringsarbeid for å sikre tilfanget av søkere til dommerfullmektigstillingene. Utlysning og markedsføring av disse stillingene skjer i regi av den enkelte domstol. Ansettelse av dommerfullmektiger skjer etter reglene i domstolloven 55g og 55h. Det er gitt nærmere retningslinjer for ansettelsesprosessen i Justisdepartementets rundskriv G-46/1999. Dommerfullmektiger ansettes av vedkommende domstolleder, uten behandling i ansettelsesråd. Ansettelse skjer med tjenestetid på inntil to år, med mulighet for ett års forlengelse. Dommerfullmektiger kan, som andre tjenestemenn i staten, ansettes midlertidig. De alminnelige regler for midlertidige ansettelser kommer da til anvendelse, herunder kravet om utlysning dersom varigheten overskrider seks måneder. Dommerfullmektiger nyter samme prosessuelle stillingsvern som utnevnte dommere - innenfor tidsbegrensningen for funksjonstid, jf domstolloven 55h. Dommerfullmektigene fikk styrket stillingsvern i forbindelse med domstolsreformen i Endringen ble begrunnet i hensynet til dommerfullmektigers uavhengighet.

3 3 I undersøkelse fra 2007 fant DA at gjennomsnittlig tjenestetid for dommerfullmektiger var ca 20 måneder. En utvidelse av formell tjenestetid for dommerfullmektiger kan bidra til lengre faktisk tjenestetid. En kan se for seg en ordning hvor tjenestetiden generelt settes til tre år, altså slik at det året som dagens tjenestetid kan forlenges med, gjøres til hovedregel. Det vil gi lengre sikker forutsigbar horisont for den enkelte fullmektig og gi bedre avkastning av investeringer i opplæring. Et motargument kan være at det blir vanskeligere for aktuelle kandidater å få permisjon av så vidt lang varighet. Rundskriv G-46/1999 pkt 6 etablerer den særordning for Oslo tingrett at dommerfullmektiger som har gjort tjeneste ved fullfaglig domstol kan tjenestegjøre som dommerfullmektig I i en periode av inntil tre år. Samlet dommerfullmektigtid kan, om ordningen nyttes fullt ut, være av seks års varighet. DA har som oppfatning at hensynet til dommeres uavhengighet tilsier at bruken av midlertidig tilsatte dommere bør begrenses. Gitt at motivasjonen for å søke inntil seks års tjenestegjøring som dommerfullmektig er målsetting om fast dommerstilling, utløses spørsmålet om dette er en ønskelig bygging av kvalifikasjon frem mot utnevnelse. Ved rekruttering til dommerstillinger i Norge legges vekt på bredde i erfaringsbakgrunn, i motsetning til andre land som har smalere, domstolsinterne kvalifiseringsløp. Om man betrakter dommerfullmektigtiden som en generelt nyttig opplæringsstilling for yngre jurister, medfører lang tjenestetid at færre får del i dette. En særordning innebærer avvik fra den dommerfullmektigordning som gjelder for de øvrige førsteinstansdomstoler og fordrer en saklig god begrunnelse. Momenter i en vurdering kan være porteføljens sammensetning, innslaget av krevende saker, timer i retten m.v. Utrapportering av nøkkeltall for domstolene viser at Oslo tingrett ikke står i en markert særstilling i forhold til de øvrige tingretter. 1 Er prosedyren for rekruttering og ansettelse av dommerfullmektiger tilfredsstillende? 2 Bør tjenestetiden for dommerfullmektiger utvides? 3 Bør særordningen for dommerfullmektiger ved Oslo tingrett bestå? 3. Funksjonen i domstolene I Ot.prp. 44 ( ) uttalte Justisdepartementet på side 129 følgende: Videre bør det etableres systematiske opplæringstiltak og mer systematisk siling av hvilke saker som tildeles dommerfullmektigene, innenfor grensene for de krav som stilles til innholdet i opplæringsstillinger. Dette er forhold som bør følges opp av den sentrale domstoladministrasjonen i tiden som kommer.

4 4 I en undersøkelse som Dommerfullmektigforeningen gjorde høsten 2007, ble dommerfullmektiger spurt om hvilke saker de ikke vil få ansvaret for. 47,5 % svarte at de ikke vil få tildelt saker om overprøving av fylkesnemndsvedtak i barnevernssaker, mens prosentandelen var 39,5 % og 36,1% i henholdsvis overprøving av fylkesnemndsvedtak i helse- og sosialsaker og skjønn. 19,7 % svarte at de ikke vil få barnefordelingssaker. En undersøkelse som DA gjennomførte våren 2006, indikerer at flere domstoler tildeler ovennevnte sakstyper til dommerfullmektiger av nødvendighet som følge av bemanningssituasjonen ved domstolen. 4 Dommerfullmektigordningen har et opplæringsformål. I hvilken grad bør dette formålet prege den videre utviklingen av funksjonen til dommerfullmektiger i domstolene? 5 Bør dommerfullmektigordningen opprettholdes i alle domstoler? Dersom ordningen bør forbeholdes enkelte domstoler, hvilke kriterier bør være avgjørende for avgrensingen? 6 Dersom en ser bort fra begrensninger som blant annet skyldes bemanningssituasjonen ved domstolene, hva ville vært den ideelle sakstildelingen til dommerfullmektiger? Vi ber om at høringsinstansene er så konkret som mulig i forhold til de enkelte sakstyper ved domstolen. 7 Hvilke forhold hindrer en ideell sakstildeling? 8 Hvilke justeringer av sakstilgangen til dommerfullmektiger kan tenkes gjennomført uten budsjettmessige konsekvenser? 4. Opplæring Dommerfullmektiger gis i dag intern opplæring ved domstolen og sentral opplæring i form av dommerfullmektigkurs og studiedager i regi av kompetanseenheten i DA. Arten og omfanget av den interne opplæringen varierer sterkt fra domstol til domstol. Dommerfullmektigforeningen gjennomførte en spørreundersøkelse blant sine medlemmer i august 2008 som blant annet omhandlet opplæring. Svarene tyder på at et betydelig antall dommerfullmektiger mener at både den interne og eksterne opplæringen bør forbedres. 9 Høringsinstansene bes kommentere følgende tiltak for bedret lokal og sentralisert opplæring: a. Innføring av overlapp på anslagsvis én måned ved skifte av dommerfullmektiger. Den nye dommerfullmektigen deltar ikke i dømmende virksomhet i overlappsperioden med mindre dette inngår som del av intern opplæringsplan. b. Obligatorisk intern og ekstern opplæring, herunder deltakelse på dommerfullmektigkurs og e-læringsprogram i regi av DA. c. Innføring av kvartalsvise oppfølgningssamtaler mellom dommerfullmektigen og domstolleder, eller den som domstollederen utpeker. d. Innføring av plikt for domstolleder til å etablere en opplæringsplan for dommerfullmektiger som også omfatter deltakelse i ekstern opplæring. e. Åpning for større deltakelse fra dommerfullmektiger på kurs rettet mot dommere.

5 5 10 I hvilke domstoler vil bruk av overlapp som beskrevet ovenfor, ha størst betydning? 11 Hvilken betydning har størrelsen på domstolen for muligheten til å gjennomføre opplæring av dommerfullmektiger? 5. Forholdstall Domstolskommisjonen redegjorde i NOU 1999:19 for utviklingen av forholdstallet mellom faste dommere og dommerfullmektiger i førsteinstans. Det følger av fremstillingen at frem til 1977 var prosentandelen ca 55 %. Ved neste kartlegging i 1996 var prosentandelen sunket til 34 %. I 1999 var prosentandelen 33 %. Det er i dag 350 dommerårsverk i førsteinstansdomstolene, iberegnet domstolleder, og 161,5 årsverk dommerfullmektiger. Det samlede antallet dømmende årsverk i førsteinstans er 511,5. Dommerfullmektiger utgjør etter dette 31, 6 % av det samlede antallet dømmende årsverk, hvilket er en svak nedgang i forhold til situasjonen på tidspunktet for Domstolkommisjonens arbeid. Med ett unntak har alle førsteinstansdomstoler i dag dommerfullmektig(er). Fem tingretter har flere dommerfullmektigårsverk enn årsverk for faste, utnevnte dommere. Tilnærmingen til spørsmålet om forholdstall kan skje med to forskjellige utgangspunkt; forholdstall i den enkelte domstol og det samlede forholdstall på landsbasis. 12 Bør det fastsettes et bestemt forholdstall for antall dommerfullmektiger på landsbasis? Hva bør forholdstallet i så fall være? 13 Bør det fastsettes forholdstall for antall dommerfullmektiger i den enkelte domstol? Hva bør forholdstallene i så fall være, og bør dette variere med domstolens størrelse? 14 Bør domstoler med kun en fast utnevnt dommer ha dommerfullmektig(er)? Med vennlig hilsen Tor Langbach Direktør Willy Nesset Avdelingsdirektør Vedlegg: 1