VEI TIL NERVEI REGULERINGSPLAN

Transkript

1 Logo Gamvik kommune VEI TIL NERVEI REGULERINGSPLAN FORSLAG TIL PLANPROGRAM FOR OFFENTLIG HØRING etter forskrift om konsekvensutredning av

2 2 Dokumentinformasjon Oppdragsgiver: Gamvik kommune Oppdragsnavn: Planprogram veiforbindelse Nervei Oppdragsnr: Rapportnavn: Reguleringsplan veiforbindelse til Nervei i Gamvik kommune. Forslag til planprogram. Versjon: 1.0 Arkiv (filnavn): Planprogram1.doc Oppdragsleder: Tore-Jan Gjerpe, Asplan Viak as Karasjok Oppdragsmedarbeidere: Torgrim F. Kemi Asplan Viak as Karasjok 2

3 3 Forord Stedet Nervei ligger i Langfjorden, som er en sidefjord til Tanafjorden i Gamvik kommune på Nordkynhalvøya i Finnmark. Det er et lite, men livskraftig samfunn uten veiforbindelse. Atkomst til Nervei skjer i dag med hurtiggående rutebåt som betjener Tanafjord- bassenget. Stedet har også en enkel landveis forbindelse langs et delvis opparbeidet spor over fjellet til RV 888 (Nordkynveien) øverst i Nikulaigårzi/Nikolasdalen. Kjøring langs dette sporet skjer i dag med terrengsykler, og med snøscooter vinterstid. Gamvik kommune har i formannskapsmøte besluttet å starte en planprosess hvor det overordnede mål å få anlagt bilvei mellom Nervei og RV 888 Med bakgrunn i de komplekse problemstillinger og relativt store naturinngrep tiltaket vil innebære, har kommunen besluttet å utarbeide en reguleringsplan for aktuell veitrase. Med hjemmel i plan- og bygningsloven 33-5 er det vedtatt ny forskrift om konsekvensutredning for arealplaner. Disse trådte i kraft Dette planarbeidet er vurdert til å komme inn under forskriftens kapittel II og skal da behandles iht. forskriftene. Som første fase i dette arbeidet, har en derfor utarbeidet foreliggende forslag til planprogram i samsvar med nye forskriften. Hensikten med planprogrammet er å avklare premisser for planarbeidet og krav til konsekvensutredning. Forslaget til planprogram skal legges ut til offentlig ettersyn og sendes på høring til berørte myndigheter og interesseorganisasjoner. Høringen samordnes med kunngjøring om oppstart av reguleringsplanarbeidet. Ansvarlig myndighet skal deretter fastsette planprogrammet som skal ligge til grunn for planarbeidet. Ansvarlig myndighet er Gamvik kommune. Forslaget til planprogram er utarbeidet av Gamvik kommune med bistand fra Asplan Viak. Spørsmål om planprogrammet kan rettes til: Gamvik kommune v/geir Hansen tlf [email protected] Asplan Viak v/tore-jan Gjerpe tlf [email protected] Mehamn Gamvik kommune Geir Hansen Prosjektleder 3

4 4 Innholdsfortegnelse Forord 3 1 Bakgrunn for planarbeidet Stedet Nervei Historikk vei Eksisterende barmarksløype fra Rv Formålet med reguleringsplanen 8 2 Planutformingen Planens innhold og avgrensning Kartgrunnlag for planutforming Aktuelle alternative vegtrasèer Vurdering av trasèalternativene Nærmere om trasèalternativ A Planprinsipper 18 3 Planstatus Kommuneplanens arealdel Reguleringsplaner og andre planvedtak 19 Dagens situasjon i planområdet Dagens arealbruk Reindrift Grunnforhold Naturforhold Inngrepsfrie naturområder Rekreasjonsområder Kulturminner 24 4 Aktuelle konsekvenser - utredningsbehov Konsekvenser for reindrift Konsekvenser for naturmiljø Konsekvenser for kulturminner Konsekvenser for næringsliv Konsekvenser for eksisterende infrastruktur 26 5 Gjennomføring av planarbeidet Avklaring av krav til planprosess og konsekvensutredning Framdriftsplan for planprosessen 28 6 Opplegg for offentlig informasjon og medvirkning 29 4

5 5 1 Bakgrunn for planarbeidet 1.1 Stedet Nervei Stedet Nervei ligger i Gamvik kommune i Finnmark. Det ligger på nordsiden av Langfjorden som er en sidefjord til Tanafjorden. Som de fleste av de øvrige bosetningene i Tanafjorden, kan Nervei karakteriseres som ei sjøsamisk bygd. I Nervei bor det i dag ca 40 mennesker. Bosetningen er relativt stabil og har økt med 4 innbyggere de siste 10 år. Viktigste næring er fiske, med en sjarkfiskeflåte på 9 båter, de fleste er på ca 40 fot og av nyere dato. Nervei har et fiskebruk hvor noe fisk saltes og henges, men i all hovedsak sender sløyd fisk i dag til øvrige behandlingsanlegg i regionen. Noen av fiskerne henger også fisk på egne hjeller. Det landes totalt ca tonn fisk og nesten 8000 krabber årlig til en samlet førstehåndsverdi på ca. 5-6 millioner N.kr. Stedet har en torskeoppdrettskonsesjon som benyttes i perioder. Stedet har gode havneforhold, med en trekai i god stand for landing av fisk og lokalbåtanløp. Sjarkflåten har etablert en nyere flytekai og for øvrig er det flere mindre private kaianlegg. To bruk driver i dag sauedrift med ca vinterforet dyr. En 4,5 km. landbruksvei oppover dalen gir god atkomst til beiteland og slåttemark. Det er fulldyrket arealer for grovforproduksjon ut over dagens forbruk. I 1997 fikk Nervei igjen egen skole, da sto nytt flerbrukshus klart. Det er i dag 3 elever ved skolen fra 1-7 klasse. 3 ungdomskoleelever pendler daglig med båt til Skjånes. Atkomst til Nervei skjer i dag med hurtiggående rutebåt som betjener Tanafjordbassenget. Stedet har også en enkel landveis forbindelse langs et delvis opparbeidet kjørespor over fjellet til RV 888 (Nordkynveien) øverst i Nikulaigårzi/Nikolasdalen. Kjøring langs dette sporet skjer i dag med private 4 og 6 hjuls terrengsykler, og med snøscooter vinterstid. 1.2 Historikk vei Ønske om veiforbindelse med omverden har vært et høyt prioritert ønske for folket i Nervei i flere tiår. I ualminnelige tider har folk på Nervei benyttet denne trasèen til fots for adkomst til nabobygdene i Laksefjorden, hvor man hadde familie og kjente. Trasèen ble også benyttet i forbindelse med jakt, fiske og sanking. Fra 60 tallet og fremover, ble det i svært begrenset omfang kjørt med traktor over fjellet fra Bekkarfjord, da primært for frakt av tyngre utstyr. Fra -70 tallet og utover ble snøscooter også tatt i bruk til transport om vinteren 5

6 6 I forbindelse med pågående utredningsarbeide for vei til Nordkyn på -70 og tidlig på -80 tallet, ble det utredet en østlig trace som ville ført til at Nervei (samt Langfjordnes og Laggo) fikk veiforbindelse. Men dette alternativet ble forlatt, og folket på Nervei mistet det håpet om veiforbindelse. Nordkynveien ble etter hvert bygget etter en vestlig trace og tatt i bruk i Nordkynveien ble bygd som en felts sommervei men er etter hvert blitt holdt åpen hele vintersesongen med stadige stenginger og kolonnekjøring. Nå har arbeidet med å bygge ut parsellen "Bekkarfjord - Hopseidet" til helårig vegforbindelse pågått i en del år, og dette prosjektet forventes ferdigstillet i I 1996 søker Nervei bygdelag Gamvik kommune om å få etablert en barmarksløype fra Rv 888 til Nervei. Søknaden ble langsomt behandlet frem til 1999 og i møte den gir Gamvik kommunestyre sin støtte til etablering av slik løype, men i skriv av avslår Fylkesmannen en slik opparbeidelse med begrunnelse i at dette i tilfelle vil bli en løype for allmenn ferdsel til hytter og i forbindelse med jakt, bærplukking mm. Imidlertid fastslår Fylkesmannen at de fast bosatte på Nervei og besøkende har adgang til transport jfr. motorferdselslovens 4c. På denne måten kan folket på Nervei dekke sitt kommunikasjonsbehov, skriver Fylkesmannen. Denne tolkning av motorferdselslovens 4c er senere vurdert av Direktoratet for Naturforvaltning (DN) Tillatelse til kjøring langs en barmarksløypa anses nå å være avklart. Lette terrenggående kjøretøy (såkalt 4 og 6 hjulinger) ble raskt tatt i bruk for kjøring mellom Nervei og Nordkynveien, og traseen ble etter hvert merkbart synlig i terrenget, men befolkningen holdt seg strengt til å følge kun et spor. Etter hvert opplevde man denne kjøringa som svært slitsom, man merket belastning for kroppen pga av mye ujevnheter, og flere partier anses som farlig å ferdes i. Ikke minst ble kjøreavstanden lang pga mange omkjøringer. For å styrke arbeidet for en veiforbindelse, valgte bygdefolket på Nervei i 1999 en vegkomitè, for å samordne arbeidet for å utbedre kjørersporet på kort tid, og få en fullverdig vei på litt lengre sikt. I skriv av søker derfor veikomitéen Gamvik kommune om tillatelse til utbedringer av fire nærmere beskrevne punkter langs barmarksløypa. På grunnlag av telefonsamtaler mellom Gamvik kommune, Statskog v/ daværende jordsalgssjef og Fylkesmannens miljøvernavdeling, fatter Gamvik følgende administrative vedtak : Med hjemmel i plan- og bygningslovens 84 om varige konstruksjoner og anlegg gis veikomitéen tillatelse til å foreta enkle punktutbedringer på nærmere beskrevne deler av barmarkstrasèen Nervei Riksvei 888- Nikulaigårzi / Nikolasdalen. Veikomitéen fremmer ny søknad hvor man ber om aksept for å kunne utbedre ytterligere fire parseller på traséen. 6

7 7 I et administrativt vedtak i Gamvik kommune den blir det gitt tillatelse til en slik utbedring, men etter befaring stanser Statsskog som grunneier det pågående arbeid i september 2001 i påvente av ulike avklaringer. I skriv av gir så Statsskog v/jordsalgskontoret tillatelse til utbedring. Betingelsene er at dette skjer skånsomt og at utbedringa ikke skal ha preg av vegbygging. Under befaring stanset kommunen de pågående utbedringer fordi man definerte omfanget av utbedringene å være utover det tillatte. Reindriftsadministrasjonen ber i skriv av om at arbeidene stanses. I sitt vedtak av beklager Gamvik kommune at utbedringen har tatt form av anleggsvei og at eventuelt nye terrenginngrep ikke kan finne sted før det foreligger en godkjent reguleringsplan. Gamvik Bygdelag v/veikomiteen pålegges samtidig å fremme forslag til reguleringsplan. Etter dette har veikomitèen og reinbeitedistrikt 13 via sine advokater inngått et forlik, hvor veikomitèen forplikter seg til å betale et fastsatt pengebeløp til reinbeitedistrikt 13, stanse de pågående arbeider og forskjønne og tilså avtalte områder langs kjøresporet. De ble også avtalt at partene skulle dekke egne utgifter. Disse forholdene er gjennomført som avtalt. Krav om veiforbindelse har også vært gjenstand for politisk behandling i Gamvik kommunestyre og formannskap, fylkestinget og sameting. Totalt har nevnte organer bevilget kr til forprosjektering av vei. Finnmark fylkesting har for 2005 bevilget 1. mill kr til arbeidt med vei til Nervei og Sametingets flertall har ved flere anledninger uttalt seg positiv til en slik veiutløsning. Gamvik kommune har derfor i formannskapsmøte , (sak 158/04) besluttet å sette i gang arbeidet med en reguleringsplan. 1.3 Eksisterende barmarksløype fra Rv 888. Dagens barmarksløype har i store trekk fulgt dette sporet helt siden man benyttet traktor over fjellet. På en del strekninger har løypa blitt endret flere ganger. Dette gjelder i all hovedsak der inngrep har blitt foretatt slik at fremkommeligheten er bedret og løypa er blitt forkortet. Kjøresporet ligger generelt pent i terrenget. Det foregår i dag svært lite kjøring utenfor hovedsporet, noe som har sammenheng med at det er konsensus i Nervei om at man ikke skal lage mer merker i terrenget enn strengt tatt nødvendig. Generelt gjelder at dagens løypa på en del steder, har brattere stigning enn det som kan aksepteres på en bilvei. Fra Rv 888 går trasèen slakt ned dalen ca 1,5 km, hvor den krysser Nikolaselva på +140 og relativt bratt opp en bred dal østover til en høyde på Videre relativt flatt østover hvor man krysser Øvre tverrelva ved +200 og deretter relativt slak stigning nordøstover til +260, 7

8 8 inn dalen og kryssing av Midtre Tverrelva. Så relativt mye stigning østover til +330 hvor det er nydelig utsikt sydover langs Tverrelva og østover til Himmelberget på Her finnes det flere alternative trasèer bratt ned til Tverrelva som krysses. Så passeres et lite vann og nå åpner det seg en fin utsikt nordøstover ned Videre går trasèen videre relativt flatt nordøstover i et noe fuktig dalsøkk og på sørsiden av Langvatnet på +195 hvor det er foretatt maskininngrep på et lengre parti. Videre over noen fuktige partier og passering på sørsiden av Kobbelvvatnet. Trasèen langs vannet er muliggjort pga maskininngrep. Videre nordøstover og på sørøstsiden av Kjeksvatnet og Sukkertoppvatnet og så opp på ryggen som faller ned mot Nerveidalen med en noe kronglete og bratt nedstigning til enden av eksisterende landbruksvei ca. midt i Nerveidalen. Herfra følger veien pent terrenget i dalbunnen svakt nedover til bygda. Kjøresporet kan i dag normalt benyttes i perioden 1.juli til 1. desember. 1.4 Formålet med reguleringsplanen Planleggingens grunnleggende formål er å legge bedre til rette for å nå de mål eller situasjoner for framtida som en ellers kanskje ikke ville ha nådd. Planlegging forutsetter innsikt i hvor en vil og kunnskap om årsak- virkning- sammenhenger slik at en kan anta at de valgene som gjøres med stor sannsynlighet gir ønskete resultater. Offentlig planlegging skal bidra til at overordnete samfunnsinteresser og viktige fellesverdier blir ivaretatt. I dette planarbeidet vil overordnete samfunnsinteresser være bruk og vern av arealer og naturressurser, samt sikre bærekraftig økologisk -, sosial- og kulturell utvikling. Planarbeidet innbefatter også å sikre livskvalitet og levekår for ulike grupper mennesker, grunnlag for næringsutvikling og verdiskaping samt utforming av bærekraftige nærmiljøer o.a. Ulike interesser og verdisyn vil gjøre seg gjeldende for dette planarbeide, Et slikt spenn må gjenfinnes i måten planoppgaven blir angrepet på, herunder innhenting og bearbeiding av data. For å få en vellykket planprosess, er det svært viktig at planproduktet dokumenterer alle viktige forhold innen planområdet. Planprosess og planresultat, er nært knyttet til hverandre. En god planprosess kjennetegnes ved at det er enighet mellom aktørene om at de viktigste problemstillingene har vært i fokus, og et typisk trekk ved et godt planresultat er at planen bidrar til å løse de forhold den var ment å løse. Planlegginga må derfor bygges på kunnskap. Det er godt kjent at det tidligere har fremkommet klare signaler fra reindriftsutøverne at vei til Nervei kan ha negative konsekvenser for dere næringsutøvelse. Samtidig har befolkningen på Nervei i flere sammenhenger vært tydelig på at de har stor forståelse for reindriftas interesser og vil strekke seg langt i å imøtekomme reindriftsutøverne, slik at en fremtidig veiutløsning til Nervei skal forårsake minst mulige negative konsekvenser for reindriftsnæringen i området. 8

9 9 Plan- og bygningsloven setter krav til planprosessen, som gjør det naturlig å dele planarbeidet inn i faser for å sikre nødvendige trinnvise avklaringer og dokumentasjon underveis. Med hjemmel i plan- og bygningsloven 33-5 er det vedtatt ny forskrift om konsekvensutredning for arealplaner. Disse trådte i kraft Dette planarbeidet er vurdert til å komme inn under forskriftens kapittel II og skal da behandles iht. forskriftene. 2 Planutformingen 2.1 Planens innhold og avgrensning Reguleringsplanen vil omfatte plankart og reguleringsbestemmelser. Det vil bli utarbeidet en planbeskrivelse som dekker de krav til konsekvensutredning som blir fastlagt gjennom vedtatt planprogram. Det er foretatt en forenklet prosjektering av vegtraseen. I reguleringsbestemmelsene vil det være aktuelt å gi bestemmelser om veiens bredde og stigningsforhold, vegprofiler, (lengde- og tverrprofil), utformingen og utførelsen av terrenginngrep. For øvrig kan det være behov for å stille krav om at vegskjæringer og fyllinger skal søkes beplantet eller behandlet på annen tiltalende måte Foreløpig avgrensning av planområdet er 10 m. til hver side av foreslått senterlinja. Dette antas også å dekke 1 m. utenfor skjæringstopp/fyllingsfot er og fyllinger. Eksisterende landbruksvei opp dalen fra Nervei, inngår også i planområdet. Ved Rv 888 er planen gitt en avgrensning som sikrer god kryssutforming samt areal til parkering og evt. garasjer og varmestue for befolkningen på Nervei. 2.2 Kartgrunnlag for planutforming. Det foreligger begrenset kartgrunnlag for planområdet. Det eneste kartmateriale for planarbeide er Norges topografiske hovedkartserie M711 i 1: For en vegtrasè alternativ er det fangste terrengdata med I denne melding ville det vært svært gunstig å kunne visualisere vegen i 3D modell ved bruk av vektorisert kart og ortofoto, Den modell som fremkomme ri dette dokument er derfor av svært begrenset kvalitet. For å sikre en høy kvalitet på detaljprosjekteringa, ikke minst for å sikre hensynet til reindrifta, anses det som helt nødvendig å fremskaffe mer terrengdata. Dette kan gjøres ved ordinær fangst av terrengdata med GPS i en korridor på m langs trasèen, alternativt, evt. i tillegg, kan kommunen melde inn et behov til Geovekstsambeidet og dermed få gjennomført flyfotografering i nær fremtid. Da vil også ortofoto være tilgjengelig. 9

10 Aktuelle alternative vegtrasèer. Man kan se for seg flere mulige trasèer for vei til Nervei. Her har vi beskrevet 3 mulige alternativer. Det er kun alternativ 1 som er grundig befart. For de øvrige trasèene er et kun foretatt befaring an noen partier. Her har for øvrig kart vært benyttet. Følgende trasèer anses i utgangspunktet som mulige ALT 1 Bearbeidet trasè langs eksisterende barmarksløype fra Rv 888 Dette vegtrasèalternativ er lagt med basis i eksisterende løype.. Eksisterende barmarksløype er godt tilpasset terrenget, men er mange steder brattere enn det som kan aksepteres for en vei. Ved vurdering av egnet plassering av vegtrasè har det vært fokus på Å utnytte de terrenginngrep som allerede er foretatt. De stedene hvor vegtrasèen er lagt utenom løypa, skyldes dette bratte partier, områder der løypa går i bekkefar, over myrer og steder hvor veg vil gi store skjæringer/fyllinger. Trasèens lengde er 18.6 km 10

11 11 ALT 2 Fra Nikulaigårzi/Nikolasdalen, ned dalen og til Laggo, videre opp Kobbelvdalen til Kobbelvvatnet og videre langs eks. barmarksløype til enden av eksisterende landbruksvei i Nerveidalen. Dette alternativet har samme utgangspunkt på Rv 888 som alt.1. Den følger elva ned Nikolasdalen til Laggoelva, deretter følges dagens kjørespor til Laggo, og videre ut forbi Langfjordbotn, og kryper så opp den relativt bratte Kobbelvdalen til Kobbelvvatnet. I forbindelse med planlegging av Nordkynveien på 70 tallet var et av alternativene langs denne trasè og videre til Nervei. Fra Kobbelvvatnet følges samme trasè som alt. 1. Alternativet er befart med unntak av den 2 km. lange dalen fra Laggo/Langfjordbotn og opp Kobbelvdalen til eks. løype ved Kobbelvvatnet. Her har vi forholdt oss til at Statens Vegvesenet tidligere har slått fast at det kan legges vei opp dalen. Alt 2 er ca. 21 km som er 2,5 km lengre enn alt.1. 11

12 12 ALT 3 Fra Reinoksevannene sørøstover og øst for Stophugielas til Ørnevatnet og til eks. barmarksløype ved Kobbelvvatnet. Alternativet har utgangspunkt fra Rv 888 i sørøstlige ende av Reinoksevatnet. Dette ligger lengre nord enn utgangspunktet for alt. 1 og 2. Fra Reinoksevatnet går trasèen sørøstover i et åpent, flatt og delvis fuktig terreng, deretter i sydhellinga i dalen sør for Stohpogielas. Videre i dalen nord for Ørnevatnet, ned nord for sukkertoppen og deretter ned til Nerveidalen til enden av eks. landbruksvei. Trasèen lengde er ca 14 km. I det første partiet ligger den i åpent terreng i en høyde på m. Deretter i høyder mellom m i relativt vanskelig tilgjengelige trange og bratte daler. Den første del av trasèen ligger i vindutsatt område, og kan være svært vanskelig å brøyte dersom veien ikke legges høyt i terrenget. Pga høyden over havet, er dette også et området med sen snøsmelting. Dalpartiene er ofte steder hvor snøen samler seg, og i de svært bratte dalsidene vil vegen fremstå med veldig markerte terrenginngrep pga mye skjæring og fylling. I store deler av trasèen er det fjell i dagen eller store steinblokker. Det ser ut til å være lite tilgjengelig løsmasser i den første del av trasèen. I Nerveidalen derimot vil en trasèen i stor grad ligge på morenemasser. Evt. rasfare langs trasèen er ikke vurdert. Vi har kun befart ca 2 km i hver ende av denne trasèen, men dette trasèalternativet er drøftet med lokalkjente som har gitt viktig supplerende informasjon. Dette til tross, kvaliteten på den lagte trasè er begrenset. 12

13 Vurdering av trasèalternativene Alt 1 Dette er det eneste alternativet som er grundig befart og bearbeidet i denne melding fordi Gamvik kommune som utgangspunkt har satt eksisterende kjørespor som basis for vegtrasè, men med ønske om at det foretas endringer og tilpassinger der dette er nødvendig. Både kommunen og veikomiteen på Nervei har muntlig meddelt at det etter deres syn ikke peker seg ut andre trasèer som er realistiske. Nærmere gjennomgang av dette alternativet er nærmere beskrevet nedenfor. Alt. 2 Dette følger deler av alt 1, men gjør en sving og gir dermed også vei til Laggo. Dette innebærer at trasèen kommer inn i området som er foreslått vernet i forslag til verneplan for lauvskog. I dag bor kun en person her fast, men flere holder til her i sommerhalvåret og benytter da terrengsykkel på eks. kjørespor. Dette er et argument for dette alternativ. Et annet poeng kan være at ny vei til Nervei fjerner noe av grunnlaget for opprettholdelse av rutebåt i denne delen av Tanafjorden. På en annen side et det et betraktelig større trafikkgrunnlag for lokalbåt til Laggo i sommerhalvåret, dersom det blir sommervei til Nervei. Vi kan ikke se at eks. kjørespor ned Laggo dalen på 7,2 km gir gevinst i form av lavere byggekostnad for veien på den strekningen. En veistrekning på 1,4 km nede i Laggo kan delvis utnyttes. Vi kan ikke se at dette alternativet fører til mindre konsekvenser for reindrifta enn alt.1, fordi de krysser de samme flytteveier og trekkleier. I NGU skreddatabase er det registrert et skred med 1-3 omkomne i langfjordbotn. Alt 3 Dette alternativet kommer opp som en mulig trasè i et område som berører reindrifta på annen måte enn i område 1 og 2. Trasèen berører i begrenset grad trekkleier og i liten grad vår - og sommerbeite og type 1. Som det kanskje fremgår av beskrivelsen er kunnskapen om denne trasè svært begrenset. Vår vurdering er basert på foreliggende kartmateriale, befaring av deler av trasèen og opplysninger fra kjentfolk. Første del av trasèen ligger høyt og er vindutsatt, og kan være svært vanskelig å brøyte dersom den ikke legges høyt i terrenget. Pga høyden er dette også et området med sen snøsmelting. Dalpartiene er ofte steder hvor snøen samler seg, og i de svært bratte dalsidene må vegen også legges med veldig synlige terrenginngrep pga mye skjæring og fylling. Evt. rasfare i disse områdene er ikke vurdert. Totalt sett vil en vei her føre til større terrenginngrep enn de andre alternativene, noe som er negativt for reinsdrifta i området. På en annen side kan område være gunstigere for reindrifta fordi i mindre grad berører trekkleier og benyttes i all hovedsak til sommerbeite type 2, hvor simlene ikke er så sårbare for påvirkning. I positiv retning er denne trasè kortere enn de andre, men samtidig vil den medføre betraktelig mer brøyting før evt. vinterstenging. Åpning om våren kan også kompliseres på 13

14 14 grunn av ansamling av store snømengder i dalene. For en evt. fremtidig vintervei til Nervei vil denne trasè være ugunstig. 2.5 Nærmere om trasèalternativ A Gamvik kommune har som utgangspunkt satt eksisterende kjørespor som 1. trasèalternativ, men at det avvikes fra denne på de steder der man anser dette som nødvendig og hensiktsmessig. Trasèen til gamle ferdselsveier er ofte et resultat av hva ferdafolk over tid, og da særlig de lokalkjente, har funnet frem som den optimale løsningen basert på de transportmidler man har hatt tilgang til. Dagens løypetrasè ligger i all hovedsak relativt pent i terrenget, men med for mye stigning en del steder, som bærer preg av at den er benyttet for kjøring sommertid med terrengkjøretøy. Det er kjent at det er gjort en del terrenginngrep langs trasèen, og fra flere hold er det fremmet kritikk mot at disse er unødvendig store og ikke minst stygge, særlig fordi de kun har til hensikt å være løype for terrengsykler. I en slik kontekst kan kritikken forstås, men dersom man ser inngrepene som et tiltak i retning enkel bilvei, kan inngrepene de fleste steder anses som relativt moderate. Inngrepene kan også defineres som foreløpige, og ved tilføring av masser, noe pynting og tilsåing vil de fremstå som relativt moderate. Vår vurdering har tatt utgangspunkt i eksisterende løypetrasèen og avveket denne der det er nødvendig for linjeføringa. Den trasè som fremkommer på plankartet er basert på en foreløpig prosjektering av veien og basert på følgende: Norges topografiske hovedkartserie M711 i 1: dagers befaring av området. Eksisterende spor og alternative traseer ble befart med terrengsykkel og til fots. Ved gjennomførte befaringer er det i et vist omfang engasjert lokale kjentfolk for å finne frem til områder hvor snø fokker seg, flomforhold i elver osv. Terrengfangst gjort med ordinær håndholdt GPS på totalt 6 overfarter, og kontinuerlig midling av målinger. På deler av traseen er det foretatt presisjon terrengfangst med tofrekvent GPS mottager målt i sanntid. (trimble utstyr) Vertikal- og horisontaltrase er lagt med digitalt terrengmodellverktøy i en forenklet 3D modell. (Gemini) Den foreløpige prosjektering må anses som et råutkast både fordi tilgjengelige terrengdata har vært begrenset, og fordi det ikke gjort særlig mye bearbeidinger. I det foreliggende utkast er veien dimensjonert med linjeføringsparametre som landbruksvei klasse 3. Dette er enfelts grusvei i 3 meters bredde og 0,5 m vegskulder. Dimensjonerende hastighet er satt til km/t. 14

15 15 Vertikaltrace er i hovedsak lagt med radier på , men enkelte steder er den lagt med radier ned til 25 m. Dette gjelder i det relativt bratte terrenget ned mot eksisterende landbruksvei i dalen ovenfor Nervei. I dette området må det jobbes mer med trasèvalget. Horisontaltrasèen er i hovedsak ikke lagt med lavere radier enn 100 m. På de fleste steder er stigningene under 10 %, med økning opp til 12 % på noen få strekninger. Følgende steder avviker vegtrasèen fra eksisterende barmarksløype. (eksisterende spor i svart, ny trasè i rødt) Nikolasdalen. Her går løypa opp fra dalen med stor stigning. Vegen må legges slakere, og krysser elva lengre oppe og stiger oppover lia på østsiden og møter løypa på toppen. 15

16 16 Øvre tverrelva Eksisterende stigning opp (østover) fra elva er for bratt. Derfor er vegen ført litt lengre opp i dalen før elva krysses, deretter i slag stigning i østhellinga. Midtre Tverrelva Samme forhold som ved Øvre Tverrelva, Stigning tilsier at vegen ført litt lengre opp i dalen før elva krysses, deretter i slag stigning oppover i østhellinga. 16

17 17 Tverrelva I lia ned mot elva er det gjort flere mindre maskininngrep i tidligere tider. For å få akseptable stigningsforhold er vegtrasèen lagt i en lang slag kurve mot nord før den møter løypa ved elvekryssing. Videre følges et platå mot nord i stedet for løypa som delvis ligger i elvedelta. Dagens spor går relativt bratt ned mot dalen. Trasèen må her legges i svinger opp fra dalen. Opp Nerveidalen Opp fra eksisterende landbruksvei må veien legges i svinger for å få akseptabel stigning 17

18 18 Anleggskostnader Beregning av anleggskostnader for vei til Nervei inngår ikke som en naturlig del av denne melding. I gjeldende samferdselsplan for Finnmark er anleggskostnadene estimert til kr mill. kr. I en konsulent utredning utarbeidet for Nervei Bygdelag i 2002 er enkel utbedring av dagens spor for terrengbiler kostnadsberegnet til ca. 1,8 mill kr. Det foreligger ikke fullverdig og tilstrekkelig grunnlag for å gjøre detaljerte og kvalitativt gode beregninger, men vi har foretatt en forenklet beregning basert på basert på empiriske data om anleggskostnader for beskrevne veitype, tilgjengelig kunnskap om mineralressurser i området og gjennomført befaring. Denne vurderinga tilsier at anleggskostnaden for den beskrevne vei, vil ligge i størrelsesorden mill N kr eks mva. 2.6 Planprinsipper En tar sikte på at planområdet for Vei Nikulaigårzi/Nikolasdalen Nervei skal reguleres til følgende hovedformål: Vegkryss på Rv 888 reguleres til offentlig trafikkområde. Parkeringsplass og evt. garasje og venterom ved avkjøring Rv 888 reguleres til offentlig trafikkområde/kjøreveg og parkering. Kjøreveg med møteplasser og tilstøtende arealer reguleres til offentlig trafikkområde Områder for massetak og depot, reguleres til offentlig trafikkområde Areal som bare skal disponeres i anleggsperioden, reguleres til offentlig trafikkområde Andre trafikkanlegg nødvendige arealer for anlegg og sikring m.v. av trafikkområder som skjæringer, fyllinger m.v., reguleres til offentlig trafikkområde Særlig med hensyn til beitende rein, er det helt sentralt at vegen prosjekteres med maksimal tilpassing til terreng, hvor fyllinger og skjæringer minimaliseres og gjøres så skånsomt som mulig. Massebalanse må være et overordnet mål og det er grunn til å anta at det er mulig å etablere flere mindre midlertidig masseuttak langs trasèen. Det er grunn til å anta vegen kan bygges uten, eller med minimalt sprengningsarbeider. Det vil bli utarbeidet retningslinjer og bestemmelser for gjennomføring av massearbeider, herunder hvordan massene skal stabiliseres. Her medtas også forhold knyttet til hvor det skal tas ut masser, samt utforming og avslutning av disse. Vurderinger av kryss ved Rv 888 skal inngå i reguleringsplanleggingen. 18

19 19 3 Planstatus 3.1 Kommuneplanens arealdel Planområdet for alle 3 trasèalternativene ligger i all hovedsak i Gamvik kommune. Et lite området ved avkjøring fra Rv 888 for alt. 1 og 2 og et kort stykke ned i Niklasdalen ligger i Lebesby kommune. Kommuneplanens arealdel for Gamvik for perioden ble vedtatt i Gamvik kommunestyre Denne viser at hoveddelen av vegtrasèen ligger i Landbruks- Natur og Fritidsområder (LNF) iht PBL 20-4 ledd nr. 2 (område uten bestemmelse om spredt bebyggelse) En mindre del av vegtrasèen ligger i LNF område der spredt bolig-, hytte- og ervervsbebyggelse tillates iht PBL 20-4, 2 ledd bokstav C Vegens utgangspunkt, Nikulaigårzi/Nikolasdalen ved Rv 888 Nordkynveien, ligger innenfor avgrensningen av reg. plan for opprustning av Nordkynveien. Området utenfor regulert veggrunn og et stykke ned i dalen er i kommuneplanens arealdel for Lebesby kommune utlagt til LNF iht PBL 20-4 ledd nr. 2 (område uten bestemmelse om spredt bebyggelse) Etablering av vei til Nervei krever revisjon/endringer av kommuneplanens arealdel for Lebesby og Gamvik og reg.plan for opprustning av Nordkynveien. 3.2 Reguleringsplaner og andre planvedtak Det aktuelle planområdet er uregulert. I verneplan for vassdrag er Langfjordelva vernet. Deler av trasèen for alt 1 og 2 ligger innenfor denne planens avgrensning. Det foreligger ikke andre planvedtak for det aktuelle planområdet ut over arealdelen i de nevnte kommuneplaner og reg.plan for utbedring av Rv888. Område foreslått vernet i verneplan for lauvskog i rød skravur 19

20 20 Dagens situasjon i planområdet 3.3 Dagens arealbruk Hele planområdet består av snaumark og benyttes i dag til beite for rein og sau, sanking av bær og fiske. Temalaget gir informasjon om vegetasjonsdekkets frodighet i fjellet og på arealer med anna jorddekt fastmark, grunnlendt mark, fjell i dagen, blokkdekt mark og grustak. Skrint til usammenhengende vegetasjonsdekke. Areal med mer enn 25 % plantedekke og låg til moderat produksjon av plantemateriale. Dominerende vegetasjonstyper er skrinne til moderate ris- og lyngheier, fuktheier og snøleier, lavfattige lavheier og tørrgrassheier. Det finnes relativt lite materiale i Naturbasen for planområdet. Men Fylkesmannen i Finnmark arbeidet med oppdatering. Vi forventer derfor at Fylkesmannen forholder seg til sitt materiale i behandling av denne melding. 3.2 Reindrift Det synes innlysende at den viktigste bruken av planområdet i dag er reindrift. Planområdet ligger i reinbeitedistrikt 13 Dette distriktet har sin avgrensning fra Rastegaisa langs reinsogngrensa mot distriktene 12, 11, 10, langs veien til Vester-Tana, videre langs Tanafjorden, Storfjorden, Laksefjorden, Stuorrajohka, Dievvajavri til Rastegaissa. Dette ligger i kommunene Lebesby, Tana og Gamvik. I distriktet er det i dag 23 driftsenheter. Beitetiden i sommerbeitedistriktet er fra 1. april til 1. november sør for riksvegen og fra 15. april til 15 oktober nord for riksveien over Ifjord. Beitetiden på fellesbeitedistrikt 17/18 er henholdsvis fra 01. september til 1. juni og 1. november til 1.mai. Flytting til sommerbeitedistrikt 13 foretas i mars/april. I juli samles all rein og flyttes nord for riksveien over Ifjord. Ved Skjåvann har reineierne oppført sine gjeterhytter. Det totale arealet er på km2 og fastsatt øvre reintall er på rein. Vedlagte plankart viser at trasèalternativ 1 og 2 kommer i berøring med trekkveier og delvis med flytteveier. Alternativ 3 berører kun trekkveier 20

21 21 Gul skravur: Flytteveier. Svarte piler: trekkveier. Tett grønn skravur: vårbeite 1. Bred grønn skravur: vårbeite 2. Rød strek markerer omsamlingsområde. Rød tett skravur: sommerbeite 1. Rød bred skravur: sommerbeite 2 21

22 Grunnforhold ed tynne kongat Det foreligger ikke arealressursdata for de aktuelle kommuner. Berggrunnskart for området viser at det meste av trasè 1 ligger i et område med Metasandstein og granatglimmerskifer eller fyllitt i veksling (biotittporfyroblaster øst på Nordkinnhalvøya), til dels mylonittisk. Trasè 3 ligger i området med samme spesifikasjon. Deler av trasè 1 ligger opp mot områder med Fyllitt, glimmerskifer Fyllittisk metaslamstein som er skifrig og tynnbåndet, og med enkelte lag av metasandstein i undre ledd. Trasè 2 vil i Laggodalen gå i et område med elve- og bekkeavsetninger. Løsmassekart over planområdet viser at det meste av planområdet består av bart fjell eller fjell med tynt lag løsmasser. For alt. 1 og 2 harmonerer ikke dette med egne observasjoner. Vi kan ikke se at det er særlig med fjell i dagen langs trasèen. Innover Nerveidalen, som ligger utenfor planområdet er det registrert et tykt dekke av morenemasser. Jordsmonnet i planområdet for øvrig er ikke kartlagt 22

23 Naturforhold Finnmarksnaturen har flere særtrekk som bør tillegges spesiell vekt i arbeidet med å bevare det biologiske mangfoldet. Her finnes en rekke arktiske og østlige arter. I våtmarksområder forekommer nordøstlige hekkefugler som lappfiskand, lappspove, sotsnipe og dvergsnipe. For øvrig er Finnmark landets største sjøfuglfylke. Det pågår et nasjonalt program for kartlegging og overvåking av biologisk mangfold som en oppfølging av St.meld.nr.42 ( ) Biologisk mangfold Sektoransvar og samordning og St.meld.nr 21 ( ) Rikets miljøtilstand og Regjeringens miljøvernpolitikk. For Gamvik er dette arbeidet ikke avsluttet og lagt inn i naturbase. Vi har derfor ikke noen data som beskriver disse forholdene i planområdet. 3.5 Inngrepsfrie naturområder Deler av trasè alt 1 og 2 ligger inngrepsfri natur med 1-3 km fra inngrep Deler av Trase 3 ligger i område med 3-5 km fra inngrep 3.6 Rekreasjonsområder Finnmark har etter hvert fått en betydelig verdiskapning gjennom reiseliv og turisme. Dette begynner å få stor sysselsettingseffekt. I Gamvik er firmaer som tilbyr naturbasert turismopplegg. Disse driver i dag blant annet med havfisketurer, båtcruise på fjordene, Fuglekikking, fotturer på Nordkynhalvøya, fiske i elver 23

24 24 og vann, sykkelturer, Rypejakt, og skiturer fra hytte til hytte. I Gamvik er det kanskje særlig Slettnesområdet som er frontet mot turisme. Naturbasen for Finnmark inneholder ikke noen informasjon om bruken av området til rekreasjon. Det er grunn til å anta at de opplysninger som eventuelt blir lagt inn om dette i naturbase, ikke inneholder ny og viktig informasjon. Planområdet kan ikke defineres som spesielt attraktivt som rekreasjonsområde verken for befolkningen på Nordkyn eller turister. Vi er ikke kjent med at fotturister benytter dette området spesielt. Det er heller ikke kjent at andre enn befolkningen på Nervei driver spotsfiske i området. Imidlertid kan det være grunn til å anta at stedet Nervei kan bli et spennende og attraktivt sted for turister. Den begrensede satsinga som er gjort på dette området er oppsummert som vellykket og befolkningen drøfter nå konkrete tiltak. 3.7 Kulturminner Det er pr. i dag ikke registrert freda kulturminner i riksantikvarens database Askeladden. I forbindelse med søknad om barmarksløype fra Rv 888 til Nervei i 1998, har Samisk kulturminneråd befart område og ikke funnet noen automatisk fredede samiske kulturminner i dette området. (jfr Deres skriv av ) Noen tilsvarende befaring ble ikke utført av kulturminneavdelinga hos Finnmark fylkeskommune. Ingen av de nevnte etater kan opplyse om at det foreligger nyere informasjon om registerte kulturminner i området. 4 Aktuelle konsekvenser - utredningsbehov Mange konsekvensutredninger har vært kritisert for å være omfangsrike og detaljerte, uten å bidra til et tilsvarende bedre beslutningsgrunnlag for lokaliseringsvalg eller utbyggingsløsninger. Det er derfor svært viktig å rette fokus mot problemstillinger som både er beslutningsrelevante for det aktuelle tiltaket - og som det er reelt behov for å utrede nærmere. Gamvik kommune mener at eventuelle krav til konsekvensutredning primært bør innrettes mot følgende problemstillinger: Konsekvenser for reindrift Konsekvenser for naturmiljø Konsekvenser for kulturminner Konsekvenser for næringsliv Konsekvenser for eksisterende infrastruktur I konsekvensutredningen skal alle relevante tiltak som følger av planen inngå. 24

25 Konsekvenser for reindrift Aktuelle problemstillinger Alle de 3 aktuelle trasèalternativene ligger i områder som benyttes til reinbeite. Utredningen skal beskrive reindriftens bruk av planområdene og skaffe oversikt over kunnskap om næringa i området. Utredningen skal ta utgangspunkt i distriktsplan for reinbeitedistrikt 13, men også for distrikt 9 og for øvrig på intervju med distriktsstyre og aktuelle driftsenheter. Utredningen skal belyse konsekvensene av alternativ 1, 2 og 3 samt 0-altemativet. Det skal særlig vektlegges bygging av veien, konsekvenser av at det ligger vei her og trafikkering i de ulike tidsperioder. Hvis det knytter seg spesielle konsekvenser til bestemte områder, skal dette fremkomme. Spesielt sårbare områder for reindriflta skal avgrenses i tid og rom. Behov for ytterligere utredning Konsekvensene for reindrifta med vurdering av avbøtende tiltak skal utredes som del av konsekvensutredningen. Det samme gjelder konsekvensene av anleggsstøy, hvor det også skal vurderes og beskrives avbøtende tiltak. 4.2 Konsekvenser for naturmiljø Aktuelle problemstillinger Utredningen skal gi en dokumentasjon på naturverdier i området for trasèalternativ 1, og verdisettes ut i fra kriterier som mangfold, helhet sjeldenhet og sårbarhet. Viktige lokaliteter for biologisk mangfold innen zoologi og botanikk skal beskrives og kartlegges. Rødlistede arter skal koordinatfestes. Utredningen skal også beskrive naturtyper knyttet til ferskvann langs trasèen. Eventuell konflikt mellom planområdet og vernede områder etter naturvernloven og/eller plan- og bygningsloven skal beskrives. Tilsvarende for en eventuell reduksjon av inngrepsfrie naturområder (INON) Identifisering av viktige lokaliteter for naturmiljø skal baseres på metodikk i DN håndbok og Behov for ytterligere utredning Konsekvensene for naturmiljø, skal vurderes som del av konsekvensutredningen. 4.3 Konsekvenser for kulturminner Aktuelle problemstillinger Kjente automatisk fredete og nyere tids kulturminner, samt potensialet for funn av 25

26 26 ukjente automatisk fredede kulturminner innenfor planområdet og innenfor vei- og indirekte konsekvenser av tiltaket for kulturminner og kulturmiljøer skal beskrives og vurderes. Det skal gjøres rede for hvordan eventuelle konflikter med forekomster av kulturminner kan unngås ved tilpassninger i planen. Arbeidsmetode for utredning av kulturminner vil bli avklart i samarbeid med Samisk kulturminneråd og Finnmark fylkeskommune (kulturetaten). Behov for ytterligere utredning Konsekvensene for kulturminner med vurdering av avbøtende tiltak skal utredes som del av konsekvensutredningen. 4.4 Konsekvenser for næringsliv Aktuelle problemstillinger En ny veg kan sette rammer for utviklingen i et område som indirekte eller direkte blir berørt. Hensynet til næringslivet er en viktig begrunnelse for planlegging og gjennomføring av fast vegforbindelser. En ny veg kan sette rammer for utviklinga i et område som indirekte eller direkte blir berørt. Under dette tema skal utviklingstrekk og effekter av dette vegprosjektet vurderes. Hovedfokus skal rettes mot virkningene for fiskeri og landbruk. Utviklingsmuligheten for turisknæringen skal vurderes. Dagens lokalbåt gir næringslivet på Nervei en konkurranseulempe sammenlignet med virksomheter som ikke er avhengig av lokalbåten. Det skal gjøres beregninger for mulig innsparing av utgifter for næringslivet ved vegutløsning. Vegens betydning for pendling skal også vurderes. Behov for ytterligere utredning Konsekvensene for næringsliv skal utredes som del av konsekvensutredningen. 4.5 Konsekvenser for eksisterende infrastruktur Aktuelle problemstillinger Dagen lokalbåt betjener flere steder i Tanafjorden. Hvordan denne ruten skal betjene Nervei ved en vegutløsning og hvilken konsekvenser det får for hele ruta, må vurderes. Forhold knyttet til stenging og åpning av veien, særlig i vinterhalvåret, er her sentralt. Vegutbygging må vurderes opp mot 0-altemativet 26

27 27 Behov for ytterligere utredning Konsekvensene for eksisterende infrastruktur med vurdering av avbøtende tiltak skal utredes som del av konsekvensutredningen. 5 Gjennomføring av planarbeidet 5.1 Avklaring av krav til planprosess og konsekvensutredning Planprosessen for reguleringsplanen Reguleringsplanen vil bli fremmet og behandlet etter bestemmelsene i Plan- og bygningsloven. Forslag til planprogram skal danne grunnlag for å avklare premisser for planarbeidet. I denne fasen avklares også eventuelle krav til konsekvensutredning. Konsekvensutredning Nye bestemmelser Ny forskrift om konsekvensutredninger ble fastsatt ved kongelig resolusjon 1. april De nye bestemmelsene innebærer at krav om konsekvensutredning skal integreres i arealplanleggingen for saker som avgjøres gjennom plan. Krav til konsekvensutredning for arealplaner skal fastlegges gjennom innledende behandling av forslag til program for planarbeidet. Forslaget til planprogram skal gjøre rede for formålet med planen eller søknaden, behovet for utredninger og opplegg for medvirkning. Forslag til planprogram skal sendes på høring og legges ut til offentlig ettersyn. Planforslag med konsekvensutredning skal deretter utarbeides på grunnlag av fastsatt planprogram og sendes på høring og legges ut til offentlig ettersyn. Kommunen blir som hovedregel ansvarlig myndighet (fylkeskommunen for fylkesplan). Tillatelser etter annet lovverk En regner med at tillatelser etter annet lovverk vil bli samordnet gjennom behandlingen av reguleringsplanen med tilhørende krav til konsekvensutredning. Spørsmålet avklares med Finnmark fylke og Statens vegvesen gjennom høringen av planprogrammet. 27

28 Framdriftsplan for planprosessen Figur viser forslag til framdriftsplan for planprogram og reguleringsplan: FASER Juli des jan feb mar apr mai jun jul aug sep okt nov nov 1- Oppstart planarbeid og utarbeiding av planprog. Utarbeiding av forslag Xx Høring/off. ettersyn xxxx xxxx xx Behandling av ogram 2-Reguleringsplan og konsekvensutredning Planutkast x xx Konsekvensutredninge xxxx xxxx xxxx xxxx Xx Utarbeiding av slag Høring/off. ettersyn Behandling av reg.plan xx xx xx xxxx x Framdriftsplanen for planprogrammet baseres på følgende milepæler: 1. Gamvik kommune bearbeider forslaget til planprogram etter innledende samråd med Fylkesmannen og Fylkeskommunen. Forslaget behandles i Gamvik formannskap ca Oppstart av planarbeidet og offentlig ettersyn for planprogrammet kunngjøres innen Kommunen sender planprogrammet til aktuelle myndigheter og interesseorganisasjoner for uttalelse samt legger det ut til offentlig ettersyn. Høringsfristen skal ikke være kortere enn 6 uker og settes til perioden Forslag til planprogram skal kun forelegges Miljøverndepartementet dersom berørte myndigheter krever det. Dette antas foreløpig å være uaktuelt. 5. Kommunen som ansvarlig myndighet fastsetter deretter planprogrammet på grunnlag av forslaget og uttalelsene til dette. Behandlingen avsluttes med vedtak i hovedutvalg for plan og næring innen Arbeidet med reguleringsplan og konsekvensutredning baseres på følgende milepæler fram til 1. behandling i planutvalget: 28

29 29 1. Et planutkast utarbeides parallelt med sluttbehandlingen av planprogrammet. Planskissen utgjør grunnlag for arbeidet med konsekvensvurderingene. 2. Konsekvensvurderingene (tematiske delutredninger) gjennomføres i løpet av juni og juli. Dette skyldes behov for befaring på barmark for temaene naturmiljø og kulturminner. Område er ikke snøfritt før ca Samlet planforslag med konsekvensutredning utarbeides. Planforslaget ferdigstilles og oversendes kommunen senest Offentlig ettersyn for reguleringsplan med konsekvensutredning kunngjøres innen Kommunen sender planforslaget til aktuelle myndigheter og interesseorganisasjoner for uttalelse samt legger det ut til offentlig ettersyn i perioden Reguleringsplanen får endelig behandling i kommunestyre i november 6 Opplegg for offentlig informasjon og medvirkning Etter ny forskrift skal planprogrammet inneholde "en beskrivelse av opplegg for offentlig informasjon og medvirkning, spesielt i forhold til grupper som antas å bli særlig berørt." De sterkest berørte gruppene antas å utgjøres av reindrifta, og det er særlig viktig å ha tett og åpen dialog med utøverne i distrikt 13. Gamvik kommune vil i den innledende fasen av planarbeidet, under arbeidet med utkast til planprogram, gjennomføre informasjonsmøter med berørte grupper. Hensikten med møtene er å informere om planarbeidet og klarlegge aktuelle ulemper for berørte grupper. Det vil bli utarbeidet referat fra møtene. Innledende samrådsmøter vil også bli gjennomført med sentrale offentlige myndigheter som Fylkesmannen og Fylkeskommunen. Det vil bli utarbeidet referat fra møtene. Vedlegg: 3 vedlegg. Bearbeidet plan for vegtrasè alternativ 1 (3 kart i A1) 29