MØTEINNKALLING Kommunestyret

Transkript

1 Øyer kommune MØTEINNKALLING Kommunestyret Møtested: Rådhuset - Kommunestyresalen Møtedato: Tid: kl. 18:00 Eventuelt forfall meldes til tlf Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. SAKSLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 74/13 13/1158 ØKONOMIPLAN BUDSJETT /13 13/1345 REBUDSJETTERING AV INVESTERINGER - BUDSJETT /13 13/ ÅRSJUBILEUM OL /13 13/1379 INTERKOMMUNAL FRISKLISVSSENTRAL I HELSEREGION SØR- GUDBRANDSDAL 78/13 13/1312 EVALUERING AV POLITISK ORGANISERING OG ARBEIDSMÅTER 79/13 13/1333 SØKNAD OM FRITAK SOM REPRESENTANT I UTVALG FOR MENNESKER MED FUNKSJONSNEDSETTELSER Mari Botterud Ordfører

2 Sak 74/13 ØKONOMIPLAN BUDSJETT 2014 Saksbehandler: Annikken Reitan Borgestrand Arkiv: 151 Arkivsaksnr.: 13/1158 Saksnr.: Utvalg Møtedato 73/13 Formannskapet /13 Kommunestyret Formannskapets flertallsinnstilling er innarbeidet i dokumentasjonen som består av: 1. Økonomiplan Budsjett 2014 med følgende vedlegg: i. Beskrivelse av plan og styringssystemet ii. Eiendomsskatt: To lister over eiendommer som skal ha fritak etter 7a iii. Beregningsgrunnlag for tilskudd til ikke-kommunale barnehager 2014 iv. Kommunale gebyrer og betalingssatser På oppfordring fra formannskapet la rådmannen fram tre ulike alternativer som rådmannen mener er realistiske for å sikre forsvarlig drift både økonomisk og mht kvalitet i tjenestetilbudet. Rådmannen innstilte på alternativ C. I samsvar med retningslinjene for saker der rådmannen innstiller er ikke saksutredningen endret. Rådmannen velger å presisere dette da det bryter med de siste årenes praksis i økonomiplan- og budsjettsaken. Sammendrag: Kommunestyret vedtar balansert økonomiplan og årsbudsjett for 2014 etter at formannskapets innstilling har vært lagt ut til offentlig ettersyn i 14 dager. Formannskapet innstiller økonomiplan for og detaljert budsjett for Budsjett for 2014 er basert på politiske vedtak i 2013, samt realitetene i dagens økonomiske situasjon for Øyer Kommune. Det fremlegges et budsjett med 1,8 % driftsresultat og et stramt investeringsbudsjett for perioden som gir lite rom for store utbygginger. Budsjettsaken består av følgende dokumentasjon 1. Økonomiplan Budsjett 2014 med følgende vedlegg: i. Beskrivelse av plan- og styringssystemet ii. Eiendomsskatt: To lister over eiendommer som skal ha fritak etter 7a iii. Beregningsgrunnlag for tilskudd til ikke-kommunale barnehager 2014 iv. Kommunale gebyrer og betalingssatser Side 2 av 32

3 Sak 74/13 Øvrige saksdokumenter danner grunnlag for rådmannens innstilling: 1. Utkast til virksomhetsplaner for Diverse underlagsmateriell fra Kommunal- og regionaldepartementet, Fylkesmannen i Oppland, Kommunenes Sentralforbund m.fl 3. Kommunebarometeret 2013 Analysen for Øyer 4. Kommunebilde for Lillehammer-regionen utgitt av Fylkesmannen i Oppland 5. Andre redegjørelser/uttalelser som er lagt fram for formannskapet i løpet av prosessen Saksutredning: Det henvises til den samlede økonomiplan og budsjettdokumentasjonen hvor det er gitt en grundig analyse av situasjonen. Kommunens netto driftsinntekter (til fordeling drift) er for 2014 kr 252,5 mill. Dette er inkludert en økning i eiendomsskatt med èn promille. Det er stadig større forventinger til at kommunen skal påta seg oppgaver innenfor skole, barnehager og eldreomsorg som gjør at kommunens økonomi er stram. De statlige overføringer samsvarer ikke med de forventninger og pålegg som er tildelt kommunen. Det foreslås at kommunen fortsetter å satse for å utvikle tilbudet til innbyggere og næringslivet slik at Øyer Kommune kan løse de pålagte oppgaver og være en attraktiv bo- og landbrukskommune og turistdestinasjon. Foreslått investeringsprogram innebærer en økning i rente- og avdragsbelastning i planperioden. Netto renter og avdrag er for 2014 kr 21,3 mill og vil i 2017 utgjøre kr. 25,8 mill. Alle utgiftene i forbindelse med Trodal boligfelt er forutsatt dekket ved salgsinntekter og dermed holdt utenfor. Større endringer i utgiftene som følge av Stoltenberg - regjeringens forslag til statsbudsjett er: 1. Utgifter til barnehager For ikke-kommunale barnehager øker minimumstilskuddet til 96 % fra høsten 2013, i tillegg øker det kommunale driftstilskuddet som følge av reell reduksjon av maksimalpris for foreldrebetaling Forslag om to barnehageopptak i året, og at gruppen barn med rett til plass er utvidet gir økte utgifter 2. Økt egenandel barnevernsinstitusjoner 3. Styrking av skolehelsetjeneste/helsestasjon 4. Opptrapping valgfag på ungdomstrinnet binder kr. Sammenliknet med budsjettet for 2013 får Øyer kommune en økning i frie inntekter på 8,4 mill kr. Med en lønnsvekst på 3,5 % og en prisvekst på 1,75 % er lønns- og prisveksten beregnet å koste 8,2 mill kr. Utgifter som er forutsatt dekket utover dette er beregnet til kr 1.4 mill kr. Det vil si en underdekning på ca 1,2 millioner kroner. Handlingsregler. For å sikre soliditeten i kommunens økonomi er det innført to handlingsregler for den økonomiske planleggingen framover: 1) Handlingsregel #1 - Resultat Side 3 av 32

4 Sak 74/13 Handlingsregel #1 innebærer at netto driftsresultat (resultat før bruk og avsetninger til fond) skal være minimum 3 %. Økonomiplanen forutsetter en gradvis oppbygging av netto driftsresultat, fra 1,8 % i 2014 til 2,2 % i Det er forutsatt en tilbakeføring av lån fra disposisjonsfondet i tilknytning til Hippodromen(Stav ridehall). Det ble lånt 4,2 millioner kroner fra disposisjonsfondet til dette formålet i Lånet er forutsatt tilbakebetalt over flere år ved deler av økte renteinntekter av ansvarlige lån til Eidsiva Energi AS. 2) Handlingsregel #2 Driftskonsekvenser av investeringer Handlingsregel #2 innebærer at renteutgifter og avdrag alltid skal være under 9 % av brutto inntekter. Kalkulatoriske renter og avskrivninger fra vann- og avløpsvirksomheten regnes ikke inn. Dette er et høyt nivå som på sikt dvs fra 2017 og framover må reduseres. De enkelte årene i økonomiplanperioden er andelen slik: ,4 %, ,5 %, ,8 % og ,9 % Saldering av økonomiplanen: Rådmannens innstilling gir rammer til virksomhetene som ligger betydelig under det virksomhetslederne signaliserer at de trenger. Etter gjennomgang i FSKs heldagsmøte den er virksomhetenes rammer justert med Stoltenberg-regjeringens forslag til statsbudsjett, blant annet pris og lønnsvekst fra 2013 til I tillegg er det lagt inn en økning på 4,4 millioner kroner. Rammene som er gitt presser aktiviteten i virksomhetene ned så langt rådmannen finner det forsvarlig. Nedenfor synliggjøres tre ulike alternativer rådmannen mener er realistiske for å sikre forsvarlig drift både økonomisk og mht kvalitet i tjenestetilbudet. Alternativ A: Formannskapet innstiller på gjeldende investeringsprogram vedtatt i K-sak 101/12, med de innspill til endringer som har kommet til under høstens prosess. Dette medfører at eiendomsskatten må økes maksimalt, til 7 promille, for å dekke økte rente - og avdragsutgifter samt sikre forsvarlige driftsrammer til virksomhetene. Alternativ B: Formannskapet innstiller på et investeringsprogram uten utbygging av sykehjem, men med midler til oppgradering av enkeltrom. Ingen investering i barnehage på Vidarheim, men det legges inn midler til bygging av ny kommunal barnehage i Trodal. Dette vil medføre at eiendomsskatten må økes til 5 promille, for å dekke økte rente - og avdragsutgifter samt sikre forsvarlige driftsrammer til virksomhetene. Side 4 av 32

5 Sak 74/13 Alternativ C: Formannskapet innstiller på et investeringsprogram uten utbygging av sykehjem. Ingen investering i barnehage på Vidarheim. Det innstilles på at rådmannen får fullmakt til å gå i dialog med private aktører med den hensikt at det skal bygges en ikke-kommunal barnehage i Trodal. Økonomien er fortsatt så stram at eiendomsskatten må økes til 3,5 promille for å sikre forsvarlige driftsrammer til virksomhetene. Tabell 1: Oppsummering av de ulike alternativene A B C Inntekter 301 mill 292 mill 285 mill Avsetninger til disp.fond 7,7 mill 7,7 mill 7,7 mill Renter og avdrag (ekskl VA) mill 24 mill 21 mill Renter og avdrag (ekskl VA) mill 28 mill 25 mill Driftsrammer virksomhetene 252 mill 252 mill 252 mill Investeringsbudsjett totalt i 211 mill 129 mill 79 mill Vidarheim ombygging (20 mill) Ja Nei Nei Øyer helsehus (112 mill) Ja Nei Nei Ny barnehage Trodal Nei Ja, kommunal Ja, privat Utfordrende kostnadskutt Ja Ja Ja Eiendomsskattebehov 7 o / oo 5 o / oo 3,5 o / oo Ekstra eiendomsskatt utover 2013 nivå 20,7 mill 11,5 mill 4,6 mill Investeringer i planperioden : Den 4-årige investeringsplanen for EA- og VA-investeringer med kommentarer framgår under kapittel 5 i budsjett Investeringsprogrammet omfatter både ordinære kommunale investeringer og investeringer på selvfinansiert VA-område. De største ordinære kommunale investeringene er ved Øyer Ungdomsskole, der utbedres resterende pålegg etter tilsyn i Tårnet på Tretten kirke er forutsatt å være på plass i løpet av Det er lagt inn kr pr år i planperioden til ENØK-tiltak og kr til sammen i planperioden til tiltak for universell utforming. Det er forutsatt OPS-samarbeid når det gjelder tilretteleggingen og realiseringen av Trodal boligfelt. Samlet for planperioden er det forutsatt tilskudd til investeringer i størrelsesorden kroner. I tillegg er budsjetterte midler til infrastruktur forutsatt dekket ved salgsinntekter av boligtomter. Etter en periode der en stadig større del av momskompensasjon investeringer er overført fra drifts- til investeringsregnskapet, vil all investeringsmoms f.o.m inntektsføres direkte i investeringsregnskapet. Dette gir et økt finansieringsbehov i driftsbudsjettet. Samlet i perioden er investeringsmoms som blir brukt til egenandel investeringer i størrelsesorden 8,1 mill kr. Vann- og avløpsområdets andel av låneporteføljen økes i planperioden fra ca 27 % i 2014 til ca 31 % ved utgangen av IKT-utgifter Side 5 av 32

6 Sak 74/13 Det er igangsatt arbeid med en gjennomgang av kommunens IKT-kostnader, blant annet en kritisk gjennomgang av andel brukere/type brukere, antall maskiner og leietid på IT-utstyr. Dagens rammeverk/avtale med Ikomm AS gir likevel klare begrensninger når det gjelder innsparingspotensiale. Det kan finnes muligheter for reduserte kostnader også gjennom en reduksjon av kvalitet i tilbudet. Vurdering Rådmannens innstilling beror på en helhetlig vurdering av kommunens økonomiske situasjon som er stram. Tidligere investeringer blant annet i idrettshall og ny skole gir store utslag på rente og avdragsbelastningen i driftsbudsjettet. Gjeldsgraden har økt kraftig de siste årene og er nå på medium nivå. Det er ikke realistisk at investeringsnivået kan være så høyt over tid. Rådmannen finner det derfor nødvendig å gjøre omfattende grep i sin innstilling, grep som beklageligvis kommer i konflikt med tidligere vedtak fattet av kommunestyret. Tilrettelegging av Trodal boligfelt må gis høyeste prioritet både for å sikre økte frie inntekter til kommunen og for å unngå at kommunen får økonomiske belastninger som følge av grunnerverv og infrastrukturtiltak. Det er viktig å lykkes med å etablere offentlig-privatsamarbeid for å gjøre Øyer sentrums uterom attraktivt for fastboende og turister. Utbygging av Trodal vil medføre behov for ytterligere barnehagedekning utover planlagt investering på Vidarheim. Det er viktig å finne en løsning for barnehage som er økonomisk bærekraftig på lang sikt. Rådmannen kan ikke se at en utbygging av barnehage på Vidarheim er en slik løsning. Det er gjennomført og planlagt tiltak for å sikre balansert budsjett og forsvarlig drift i Øyer kommune Driften av PLO er under kontroll og ligger i 2013 på et kostnadsnivå drøye 5 mill under 2012, tilbudet og kvaliteten på tjenestene er opprettholdt. Det er i 2014 fortsatt rom for ytterligere innsparinger og budsjettet for 2014 er 7 mill under nivået i Tiltakene i PLO er svært viktige for å skape balanse i kommuneøkonomien og forutsigbarhet for de øvrige virksomhetene. Rådmannen mener det er realisme i budsjettet for 2014 for PLO selv om det er stramt. Skolenes rammer er redusert med bakgrunn i elevtallsnedgang og strukturendring. Det iverksettes arbeid for å vurdere samarbeid og rutiner for tildeling av spesialundervisning. Mulige gevinster på dette området er ikke stipulert i budsjettet da usikkerheten er stor. Det iverksatte arbeidet på IKT området vil gi innsparinger i Arbeidet ble igangsatt høsten 2013 og det er pt ikke fremkommet tilstrekkelig sikre tall for hvor mye som kan spares. Rådmannen anslår inntil 1 mill, men det er usikkert hvor mye av dette som kan tas ut i Videre er det forventninger om innsparinger ved en mulig ny leverandør av IT tjenester. Dette vil tidligst kunne skje i Dersom ikke Ikomm AS er kommunens leverandør vil dette kunne få konsekvenser for Ikomm AS hvor kommunen også er eier. Rådmannen er positiv til å undersøke pris og kvalitet på konkurrerende leverandører til Øyer. Det er innført ansettelsesstopp for alle virksomheter, med et eget ansettelsesorgan som skal godkjenne ansettelser. Det er innført vikarstopp med egen separat rapportering på bruk av vikarer. Side 6 av 32

7 Sak 74/13 Det vil i 2014 iverksettes evaluering av kommunale tjenester hvor det kan vurderes om tjenestene kan leveres like bra, men rimeligere fra andre leverandører. Rådmannen vil i første omgang evaluere renholdstjenester og Læringssenteret. Øyer kommune har balanse i økonomien, situasjonen er imidlertid sårbar med lite reserver. Staten og Kommunenes Sentralforbund er enige om at kommunesektoren må ha et netto driftsresultat på 3 5 prosent over tid. Netto driftsresultat i regnskapet for 2012 var 14,6 mill kr (3,7 %). Korrigert for investeringsmoms og premieavvik var netto driftsresultat så svakt som 1 %. Den langsiktige handlefriheten begrenses også ved at kommunen har høy netto lånegjeld og investeringer i stor grad finansieres med lånemidler. I rådmannens innstilling er netto driftsresultat på 1,8 % i budsjettet for 2014, 2 % i 2015, 2,7 % i 2016 og 2,2 % i I tillegg er egenandel til investeringer økt med 2 mill kr i 2014, 3 mill kr i 2015, 2 mill kr i 2016 og 2 mill kr i Dette vil være med på å bygge opp nødvendige reserver sett i sammenheng med usikkerhetsmomentene i økonomiplanen. De største usikkerhetsmomentene er utgiftspress på store, tunge tjenesteområder der betydelig omstilling er nødvendig for å holde rammene, den forutsatte økningen i frie inntekter som følge av tilflytting, og framtidige pensjonsutgifter. Rådmannens forslag til innstilling: Målkart Kommunestyret vedtar overordnet målkart Investeringer 2. Investeringsplan Kommunestyret godkjenner investeringsplan for i henhold til alternativ C i saksutredningen 3. Finansiering av investeringer Kommunestyret godkjenner opptak av investeringslån inntil 15,9 mill kr, med tillegg av investeringslån på VA-området inntil 38 mill kr. Rådmannen gis fullmakt til å ta opp de budsjetterte lånene på gunstigst mulige vilkår. Fullmakten omfatter også godkjenning av rentevilkårene i hele lånets løpetid. Driftsbudsjettet med skatt og gebyrer 4. Budsjett Kommunestyret vedtar økonomiplan inkl årsbudsjett 2014 i henhold til alternativ C i saksfremstillingen 5. Eiendomsskatt For året 2014 skrives ut eiendomsskatt med 3,5 promille for boligeiendommer og 7 promille for næringseiendommer. Eiendommer som faller inn under eiendomsskattelovens 7a, 7b og 7c er fritatt fra eiendomsskatt. For eiendommer som faller inn under 7c er fritaksperioden 10 år. Kommunestyret godkjenner listene over eiendommer som skal ha fritak eller delvis fritak etter 7a. Side 7 av 32

8 Sak 74/13 6. Kommunale gebyrer Kommunestyret vedtar endringer i kommunale gebyrer og betalingssatser i samsvar med oppstilling i eget vedlegg. Barnehage 7. Barnehagesatser Kommunestyret vedtar følgende foreløpige tilskuddssatser for ordinære ikkekommunale barnehager i Øyer kommune for 2014: a. Driftstilskudd pr heltidsplass store barn: kr b. Driftstilskudd pr heltidsplass små barn: kr c. Kapitaltilskudd pr plass (Nasjonal sats): kr Fullmakter gitt til rådmann i budsjett 8. Rådmannen gis fullmakt til å kontakte private aktører med tanke på bygging av en ikke-kommunal barnehage beliggende i Trodal. 9. Formidlingslån Rådmannen gis fullmakt til opptak av formidlingslån (startlån) med inntil 4 mill kr i Stillingshjemler Kommunestyret gir rådmannen fullmakt til opprettelse/nedlegging av stillingshjemler i samsvar med de budsjettrammene kommunestyret vedtar. 11. Skolebudsjett Rådmannen gis fullmakt til å omfordele midler mellom skolene for høsthalvåret 2014 på grunnlag av oppdaterte opplysninger om antall elever med særskilte behov. 12. Salg av tomter Kommunestyret gir rådmannen fullmakt til salg av tomter til markedspris. 13. Justeringer pris og lønnsvekst Rådmannen gis fullmakt til å disponere 8,2 mill kr til justering av virksomhetenes budsjett til dekning av pris- og lønnsvekst i 2014 og resultatet av lokale forhandlinger høsten Kommunale satser sosialhjelp Ved endringer av statlige satser for utmåling av stønad til livsopphold (sosialhjelpssatsene) gis rådmannen fullmakt til å foreta tilsvarende justeringer av de kommunale satsene. 15. Kommunale satser hjemmehjelp Ved endringer av maksimalsatsene for betaling for hjemmehjelp for brukere med inntekt under 2 G og betaling for korttidsplass pr døgn gis rådmannen fullmakt til å foreta tilsvarende justeringer av de kommunale betalingssatsene. 16. Flyktningetilskudd Rådmannen gis fullmakt til å disponere økt statstilskudd til flyktninger. 17. Godtgjørelse til ordføreren fastsettes av kommunestyret til kr (2013: kr ). Øvrige godtgjørelser for politisk arbeid fastsettes ut fra grunnlagsnivå på kr (2013: kr ). Side 8 av 32

9 Sak 74/ Overføringsordningen mellom regnskapsår Kommunestyret viderefører overføringsordningen. Virkningen fastsettes til 100 % både for mindreforbruk og merforbruk. Overføring av mindre-/merforbruk for regnskapsåret 2014 skjer i egen kommunestyresak etter godkjent regnskap. 19. Formannskapet gis fullmakt til å behandle søknader om statlige midler på kommunens vegne. 20. Kommunestyret ber rådmannen legge fram sak vedrørende tiltak for nødvendig rehabilitering av Øyer helsehus for å tilfredsstille lov og forskrift. I tillegg legges fram oversikt over behovet for nye/differensierte boligtyper for å få en optimal utnytting av omsorgstrappa. Sveinar Kildal Rådmann Annikken Reitan Borgestrand Behandling/vedtak i Formannskapet den sak 73/13 Behandling: Rådmannen ga følgende opplysninger: 3. Notat om barnehager var lagt ut. 4. Endrede beregningsregler for driftstilskudd til barnehager, mulig 2 mill. i økte utgifter fra Litt småplukk en del kommentarer spesielt budsjett 2014, pukt 3 «Tjenestene» er skrevet på grunnlag av første runde m/rammer. Dette vil bli rettet opp før utlegging. Øyer Arbeiderparti fremmet følgende forslag: «1.ENDRINGER INVESTERINGER: Investeringer Endring Innsparing Merknader Granrudtorget solavskjerming* Tas ut -100 Dekkes evt innenfor eks rammer Kommunestyresalen* Tas ut -200 Dekkes evt innenfor eks rammer Tretten idrettshall Halveres -500 Ungdomsskolen flyttes 2 år Innsparing? Bibliotek/ungdomsklubb Tas ut -500 Erverv av eiendommer Tas ut Innarbeides i prosektetene Velferdsteknologi PLO Reduseres Regner med at nødvendig velferdsteknologi sikres i Side 9 av 32

10 Sak 74/13 byggeprosjektet Enøk tiltak Tas ut -500 Mindre tiltak tas innenfor eks budsjetter, større prosj må beregnes og legges fram som seprarate saker Sentrumsutvikling Øyer Tas ut Kunstgressbane: støttes ikke er ikke et sentrumstiltak. Sentrumsutvikling Tretten Torg: Bruke allerede avsatte sentrumsutvkl.fondsmidler Universell utforming Tas ut -900 Mindre tiltak tas innenfor eks budsjetter, større prosj må beregnes og legges fram som seprarate saker Tjønnlykkja GS Aurvoll Prosjekt GSTjønnlykkja Aurvoll avsluttes. G/S fra S-laget til Aurvoll prioriteres. Innsparing? Bussholdeplass Tjøynnlykja Avsatt 1560 i TS-planen til leskur, mm støttes Innsparing? Asfaltering kommunale veier Reduseres Trafikksikkerhetstiltak Halveres Gründerfond Tas ut Røtter og Vinger fond Tas ut -800 Totalt (Pluss evt innsparinger GS Tjøynnlykkja og forskyvning ungdomsskolen to år.)) Tillegg investeringer Merknader Vidarheim barnehage 20 mill Snarest. (Fratrukket mva: 16 mill) NB. Drift FDV ligger inne i eks driftsbudsjett Tretten sykehjem /Øyer helsehus ca 30 mill 42 mill (Fratrukket tilskudd, ca 40 mill.) (Fratrukket mva: 54 mill) Side 10 av 32

11 Sak 74/13 2.ENDRINGER BUDSJETT ØKONOMIPLAN: v. Avsetninger til investeringsbusjett utover 1450 kr tas ut. Begrunnelsen er at fra 2014 skal all investeringsmoms føres tilbake som egenkapital til investeringer. Kan ikke forvente at vi kan gjøre begge deler. Noe investeringsmoms har vært brukt til drift til i dag. vi. 20% stilling sektor ansvarlig skole tas ut. Begrunnelsen er at det ikke er inndratt midler etter at Liv Kari Ringen sluttet. vii. Aktivitets koordinator tas ut. Begrunnelsen er at vi ikke kan opprette nye stillinger i en stram økonomisk situasjon. viii. Økt tilskudd skiløyper tas ut. Begrunnelsen er stram økonomisk situasjon. ix. Bidrag nytt orgel i Øyer kirke tas ut. Begrunnelsen er stram økonomisk situasjon. Våre innsparingsforslag får da følgende konsekvenser for budsjettet: Overføring til investeringsbudsjett Sektoransvar skole Aktivitetskoordinator Økt tilskudd til skiløyper Bidrag nytt orgel Øyer kirke -500 Totalt Innsparinger Alle virksomhetene, bortsett fra PLO og barnehager har stort sett fått videreført sine budsjetter. Vi foreslår at disse virksomhetene i løpet av 2014 må gjennomgå hele virksomheten. (PLO har allerede gjort det og spart en del millioner) Viktige spørsmål som rådmannen må avklare i samarbeid med virksomhetene, er: 2. Hva kan virksomheten slutte med? 3. Hva kan de samarbeide om med andre virksomheter? 4. Kan noen av virksomhetene slå seg sammen? 5. Høye It kostnader må gi utslag på effektivitet, og komme til syne i budsjettet. Osv.Osv. Side 11 av 32

12 Sak 74/13 Innsparingsmål Innsparing: Fra 2015: 5 mill Fra 2016: 8 mill». Øyer SP fremmet følgende forslag: «Eiendomsskatt økes til 4 o/oo. Det kuttes ikke i de kommunale barnehagene 2014» Anne Aronsveen fremmet følgende forslag: «Barneskolene må innarbeide i sine rammer utvidet svømmeundervisning hvis skal brukes på utvidet åpningstid på bassenget Øyer ung.skole». Øyer H fremmet følgende endringsforslag til driftsbudsjettet: «Politisk styring/adm.red SFO/Solvang og Aurvoll skoler Øyer Læringssenter gjennomgang med tanke på innsparing Eiendomsskatt holdes på dagens nivå» Avstemming: 6. Målkart 2014 Enstemmig som rådmannens innstilling. Investeringer: 7. Ved alternativ avstemming mellom rådmannens innstilling og AP sitt forslag ble AP sitt forslag enstemmig vedtatt. 8. Finansiering og investeringer Enstemmig som rådmannens innstilling. Driftsbudsjettet med skatt og gebyrer: 9. Rådmannens innstilling med vedtatte endringer: Overføring til investeringsbudsjett Sektoransvar skole Aktivitetskoordinator Økt tilskudd til skiløyper Side 12 av 32

13 Sak 74/13 Bidrag nytt orgel Øyer kirke -500 Totalt Det ble stemt APs forslag pkt. for pkt: Pkt. 1: Enstemmig. Pkt. 2: Vedtatt med 6 mot 1 stemme. Pkt. 3: Enstemmig. Pkt. 4: Vedtatt med 4 mot 3 stemmer. Pkt. 5: Enstemmig. Politisk styring/adm.red Vedtatt med 5 mot 2 stemmer. SFO/Solvang og Aurvoll skoler Vedtatt med 5 mot 2 stemmer. 10. Det ble først stemt over SP sitt forslag som falt med 5 mot 2 stemmer. Ved alternativ avstemming mellom rådmannens innstilling og H sitt forslag ble rådmannens innstilling vedtatt med 4 mot 3 stemmer. 11. Enstemmig som rådmannens innstilling., 12. Ensemmig som rådmannens innstilling. 13. Rådmannens innstilling falt med 4 mot 3 stemmer. 14. Enstemmig som rådmannens innstilling. 15. Enstemmig som rådmannens innstilling. 16. Enstemmig som rådmannens innstilling. 17. Enstemmig som rådmannens innstilling. 18. Enstemmig som rådmannens innstilling. 19. Enstemmig som rådmannens innstilling. 20. Enstemmig som rådmannens innstilling. 21. Enstemmig som rådmannens innstilling. 22. Det ble fremmet følgende forslag: «Godtgjørelse til ordføreren fastsettes av kommunestyret til kr Ordførerens godtgjørelse er grunnlagsnivå for godtgjørelser for politisk arbeid». Forslaget ble enstemmig vedtatt. 23. Enstemmig som rådmannens innstilling. 24. Enstemmig som rådmannens innstilling. 25. Rådmannens innstilling falt enstemmig. Anne Aronsveen trakk sitt forslag. Så ble det stemt over H endringsforslag til driftsbudsjettet: Øyer Læringssenter gjennomgang med tanke på innsparing ble enstemmig vedtatt. Formannskapets innstilling: Målkart Kommunestyret vedtar overordnet målkart. 2. Investeringer 3. Investeringsplan Side 13 av 32

14 Sak 74/13 a. Kommunestyret godkjenner investeringsplan for i henhold til Øyer Arbeiderparti sitt forslag. 4. Finansiering av investeringer a. Kommunestyret godkjenner opptak av investeringslån inntil 69,5 mill kr, med tillegg av investeringslån på VA-området inntil 38 mill kr. Rådmannen gis fullmakt til å ta opp de budsjetterte lånene på gunstigst mulige vilkår. Fullmakten omfatter også godkjenning av rentevilkårene i hele lånets løpetid. 5. Driftsbudsjettet med skatt og gebyrer 6. Budsjett a. Kommunestyret vedtar økonomiplan inkl årsbudsjett 2014 i henhold til vedatte APs forslag og Hs forslag 7. Eiendomsskatt a. For året 2014 skrives ut eiendomsskatt med 3,5 promille for boligeiendommer og 7 promille for næringseiendommer. Eiendommer som faller inn under eiendomsskattelovens 7a, 7b og 7c er fritatt fra eiendomsskatt. For eiendommer som faller inn under 7c er fritaksperioden 10 år. Kommunestyret godkjenner listene over eiendommer som skal ha fritak eller delvis fritak etter 7a. 8. Kommunale gebyrer Kommunestyret vedtar endringer i kommunale gebyrer og betalingssatser i samsvar med oppstilling i eget vedlegg. 9. Barnehage 10. Barnehagesatser Kommunestyret vedtar følgende foreløpige tilskuddssatser for ordinære ikkekommunale barnehager i Øyer kommune for 2014: a. Driftstilskudd pr heltidsplass store barn: kr b. Driftstilskudd pr heltidsplass små barn: kr c. Kapitaltilskudd pr plass (Nasjonal sats): kr Fullmakter gitt til rådmann i budsjett 12. Formidlingslån a. Rådmannen gis fullmakt til opptak av formidlingslån (startlån) med inntil 4 mill kr i Stillingshjemler a. Kommunestyret gir rådmannen fullmakt til opprettelse/nedlegging av stillingshjemler i samsvar med de budsjettrammene kommunestyret vedtar. 14. Skolebudsjett a. Rådmannen gis fullmakt til å omfordele midler mellom skolene for høsthalvåret 2014 på grunnlag av oppdaterte opplysninger om antall elever med særskilte behov. 15. Salg av tomter Kommunestyret gir rådmannen fullmakt til salg av tomter til markedspris. Side 14 av 32

15 Sak 74/ Justeringer pris og lønnsvekst Rådmannen gis fullmakt til å disponere 7,6 mill kr til justering av virksomhetenes budsjett til dekning av pris- og lønnsvekst i 2014 og resultatet av lokale forhandlinger høsten Kommunale satser sosialhjelp a. Ved endringer av statlige satser for utmåling av stønad til livsopphold (sosialhjelpssatsene) gis rådmannen fullmakt til å foreta tilsvarende justeringer av de kommunale satsene. 18. Kommunale satser hjemmehjelp a. Ved endringer av maksimalsatsene for betaling for hjemmehjelp for brukere med inntekt under 2 G og betaling for korttidsplass pr døgn gis rådmannen fullmakt til å foreta tilsvarende justeringer av de kommunale betalingssatsene. 19. Flyktningetilskudd a. Rådmannen gis fullmakt til å disponere økt statstilskudd til flyktninger. 20. Godtgjørelse til ordføreren fastsettes av kommunestyret til kr (2013: kr ). Ordførerens godtgjørelse er grunnlagsnivå for øvrige godtgjørelser for politisk arbeid. 21. Overføringsordningen mellom regnskapsårkommunestyret viderefører overføringsordningen. Virkningen fastsettes til 100 % både for mindreforbruk og merforbruk. Overføring av mindre-/merforbruk for regnskapsåret 2014 skjer i egen kommunestyresak etter godkjent regnskap. 22. Formannskapet gis fullmakt til å behandle søknader om statlige midler på kommunens vegne. 23. Gjennomgang av Øyer Læringssenter med tanke på innsparing, Side 15 av 32

16 Sak 75/13 REBUDSJETTERING AV INVESTERINGER - BUDSJETT 2013 Saksbehandler: Annikken Reitan Borgestrand Arkiv: Arkivsaksnr.: 13/1345 Saksnr.: Utvalg Møtedato 81/13 Formannskapet /13 Kommunestyret Vedlegg: 1. Tabell 1 budsjettjustering av investeringsprosjekter. Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Ingen Sammendrag: I henhold til gjeldende regler for budsjettering og regnskapsføring skal det gjøres en rebudsjettering av investeringsprosjekter hvor det påløper utgifter i 2013, der vedtak om finansiering er gjort tidligere år. Investeringsprosjekter med bevilgning i 2013 justeres etter prognose. Saksutredning: Kommunal og regionaldepartementet (KRD) har i brev av 4. april 2010 til Norges Kommunerevisorforbund presisert enkelte forhold knyttet til budsjettering og regnskapsføring av investeringer. Departementet påpeker blant annet følgende: 1. Investeringsbudsjettet er ettårig og ikke årsuavhengig 2. Årsbudsjettet er bindende for underordnede organer og årlige bevilgninger er nødvendig for å kunne pådra kommunen [ ] utgifter i budsjettåret. Investeringsbudsjettet må reguleres ved behov for å tilfredsstille lovens krav til balanse, realisme mv. 3. Begrepet udekket/udisponert gjelder differansen mellom samlet tilgang og samlet bruk av midler i året og ikke avvik på [ ] enkeltprosjektnivå. Dette forsterker investeringsbudsjettets ettårige karakter og innebærer at budsjetterte prosjekt som ikke er iverksatt eller fullført innenfor planlagt budsjettår må tas med på nytt i investeringsbudsjettet det året prosjektet kommer til utførelse. Ut fra dette må det gjennomføres en rebudsjettering hvor det påløper utgifter i 2013, der vedtak om finansiering er gjort tidligere år. Videre presiserer KRD i samme brev at forsinkelser/forseringer av investeringsprosjekter som påvirker kommunestyrets bevilgninger må innarbeides i revidert budsjett når avvikene tilsier det. Dette tilsier at investeringsprosjekter med bevilgning i 2013 bør justeres etter aktuell prognose. Side 16 av 32

17 Sak 75/13 Vedlagte tabell gir en samlet oversikt over behov for budsjettjusteringer i investeringsbudsjettet for Tallene er inkludert mva. Det er i 2013 påløpt utgifter til investeringsprosjekter med bevilgning fra tidligere år (tabell 1a) i størrelsesorden 16,1 millioner kroner. Dette harmonerer med regnskap for 2012 som totalt sett viste en forsinkelse i investeringsprosjekter. Kommunestyret har for 2013 (K-sak 101/12) godkjent opptak av investeringslån på kr 92,5 millioner med tillegg av investeringslån på VA-området på inntil kr 24,1 millioner. I K-sak 33/13 ble det godkjent låneopptak på kr 2,5 mill kr knyttet til økt kostnadsramme på Vidarheim barnehage. I tillegg ble det i K-sak 56/13 vedtatt låneopptak i størrelsesorden 8 millioner kroner knyttet til midlertidig lånefinansiering av tippemidler til Solvang skole, Øyerhallen og STAV ridehall (Hippodromen). Budsjettjusteringene er med dette godt innenfor rammen av gjenstående lånefullmakt. I investeringsplanen er det lagt til grunn en større overføring til investeringsregnskapet av mva-kompensasjon, enn de lovpålagte 80 %. På grunnlag av oppdaterte prognoser for regnskap 2013, ser rådmannen at denne intensjonen ikke lar seg gjennomføre, på grunn av strykningsbestemmelsene i «Forskrift for årsbudsjett og årsregnskap». En større andel av investeringene enn forutsatt må derfor lånefinansieres. Dette vil rådmannen komme tilbake til når årsregnskap for 2013 framlegges. Når det gjelder prosjektenes totale kostnadsramme vises det til saker om sluttregnskap for hvert enkelt prosjekt. Egenkapitalinnskuddet til KLP økte i 2013 med ca kroner. EK-innskuddet dekkes av egne midler og skal ikke lånefinansieres. Økt binding av egne midler medfører likevel en økt lånebelastning på andre prosjekter og dermed behov for økt låneopptak. Det er foretatt innkjøp av GPS til bruk i BAG/VA. Dette er korrekt ført i investeringsregnskapet. Det foreslås derfor en overføring fra driftsramme BAG til investering i størrelsesorden kroner. Prosjektene P1156: G/S-veg Nermoshågån (Korsen-FV361) og P1157: G/S-veg Granrudvegen (Bakkevegen Korsen) ble omtalt i 2.tertialrapport. Det ble varslet en overskridelse på ca 3,3 millioner kroner totalt for begge prosjektene. Det er i driftsbudsjettet for 2013 avsatt midler til kommunens andel av sentrumsringfondet i størrelsesorden 1 million kroner. I tillegg er det avsatt 1,5 millioner kroner på fond fra tidligere år øremerket det samme formålet. Dette vil være en del av finansieringen av disse to prosjektene og foreslås budsjettert nå i I forbindelse med rebudsjettering av investeringer i 2012 viste det seg at utgiftene til enkeltprosjekter ble høyere enn prognostisert. Dermed ble budsjettet regulert ned for mye i forhold til lånebehovet, tilsvarende 1,995 millioner kroner. Udekket beløp ble dekket inn ved å redusere avsetning til ubundet investeringsfond. Saken følges her opp slik at kommunestyrets vedtak om disponering av kommunens andel av kapitalnedsetting i Eidsiva AS til disposisjonsfond kraftfond (K.sak 69/11) blir oppfylt. Forutsatt avsetning i K-sak 69/11 er kroner. I 2011 ble det avsatt , i Det budsjetteres derfor i i avsetning til disposisjonsfond kraftfond. Lånemidler Side 17 av 32

18 Sak 75/13 kan ikke benyttes til dette, men dette sees i sammenheng med andre finansieringskilder i investeringsregnskapet. Vurdering: Rebudsjetteringen medfører at investeringsbudsjettet blir tilpasset den reelle fremdriften av investeringsprosjektene. Forsinket fremdrift utløser et endret finansieringsbehov, samt endrede forutsetninger ifht tilskudd, salgsinntekter og mva.kompensasjon. Prognosen for driftsregnskap for 2013 tilsier at en større andel av investeringene må lånefinansieres på grunn av at bruk av investeringsmoms i driftsregnskapet sannsynligvis blir høyere enn forutsatt. Dette vil rådmannen komme tilbake til når endelig regnskap for 2013 foreligger. Låneopptak for 2013 er mindre enn budsjettert, men dette vil forskyves til senere budsjettår. Rådmannens forslag til innstilling: 1. Kommunestyret vedtar budsjettjusteringer som fremgår av tabell 1 A D 2. Kommunestyret vedtar økt låneopptak i størrelsesorden kroner med avdragstid 30 år. 3. Kommunestyret vedtar overføring fra drift til investering i størrelsesorden kroner knyttet til innkjøp av GPS. Midlene hentes fra driftsbudsjett BAG. 4. Kommunestyret vedtar økt overføring fra drift til investering i størrelsesorden Midlene dekkes av avsatt andel til sentrumsringfondet. 5. Kommunestyret vedtar bruk av fond « utbyggingsprogram andel sentrumsfond» i størrelsesorden til finansiering av investeringsprosjekter. Sveinar Kildal Rådmann Annikken Reitan Borgestrand Behandling/vedtak i Formannskapet den sak 81/13 Behandling: Enstemmig som rådmannens innstilling. Formannskapets innstilling: 1. Kommunestyret vedtar budsjettjusteringer som fremgår av tabell 1 A D 2. Kommunestyret vedtar økt låneopptak i størrelsesorden kroner med avdragstid 30 år. 3. Kommunestyret vedtar overføring fra drift til investering i størrelsesorden a kroner knyttet til innkjøp av GPS. Midlene hentes fra driftsbudsjett BAG. 4. Kommunestyret vedtar økt overføring fra drift til investering i størrelsesorden Midlene dekkes av avsatt andel til sentrumsringfondet. 5. Kommunestyret vedtar bruk av fond « utbyggingsprogram andel sentrumsfond» i størrelsesorden til finansiering av investeringsprosjekter. Side 18 av 32

19 Sak 76/13 20-ÅRSJUBILEUM OL 1994 Saksbehandler: Frode Fossbakken Arkiv: Arkivsaksnr.: 13/1244 Saksnr.: Utvalg Møtedato 83/13 Formannskapet /13 Kommunestyret Vedlegg: Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Invitasjon til deltakelse i jubileumsarrangement for å markere 20-års jubileum etter Lillehammer OL 1994 Sammendrag: Rådmannen foreslår i denne saken å bevilge kr til ungdoms- og jubileumsarrangement for å markere 20-årsjubileet etter Lillehammer OL i Arrangementet finner sted , og vil sette fokus ungdom og ungdoms-ol 2016 og en folkefest i ånden fra Bevilgningen dekkes av disposisjonsfondet. Saksutredning: Lillehammer kommune og Olympiaparken planlegger en markering av «20 år etter» - OL/Paralympics Selve markeringen er tenkt i perioden/helga 30.januar 2. februar (Opprinnelig dato, 12. februar, er midt under OL i Sotsji) Det arbeides med en konferanse som bl.a. vil tematisk knyttes opp mot dette store arrangementers betydning mm også med internasjonal deltakelse. Det er den årlige Snowballkonferansen som knyttes opp til markeringen. Regionens «Fakkelprisen» har ikke eget arrangement denne vinteren, men bidrar inn på ulike måter, bl.a. med begeistringsforedrag. Det er etablert ei styringsgruppe som ledes av Camilla Maanum Trulsen ved Lillehammer Turist/Visit Lillehammer, og Øyer og Gausdal kommune inviteres også inn i dette samarbeidet. Prosjektansvarlig for byfesten er Gunhild Eikerol, og for ungdomsarrangementet er Inger Øverli engasjert. Det er også nært samarbeid med Ungdoms-OL, frivillige organisasjoner, næringsliv, Norges Olympiske museum etc. Det jobbes med flere spennende deler av markeringen: Opplegg for ungdom: Det arbeides med to hovedarrangement: En fantastisk skoledag for ungdomsskoleelever og videregående i OL-regionen. Her vil Ungdoms-OL stå sentralt, Olympic legacy-tenkning, forhåpentlig karismatiske forbilder som knyttes til ungt entreprenørskap, det å lykkes til inspirasjon for elever og lærere. Arrangementet tenkes Side 19 av 32

20 Sak 76/13 også å inneholde en aktivitetsdel og en underholdningsdel, bl.a. med unge talenter fra UKM og forhåpentlig nasjonalt trekkplaster. Men det er altså nå det settes full fart på planleggingen. Noe av tilskuddet fra Øyer kommune vil gå til å dekke skyss av ungdomskolelevene til arrangementet i Håkons Hall. Folkefest i byen lørdagen: Her ønsker man å skape fest og entusiasme, arrangementer for store og små, folkeliv, konserter osv. I tilknytning til dette kan det være andre markeringer rundt på arenaene, kanskje familiedag på ski på søndagen. Kulturinstitusjoner legger opp til program osv. OL-medaljevinnere inviteres, IOC-medlemmer, LOOC-ansatte mobiliserer samling, forhåpentlig vil mange frivillige komme osv. Det er dialog med bl.a. kongehuset som jeg håper får til et besøk. Og ikke minst er målgruppa små og store innbyggere i denne regionen. Lillehammer kommune har bevilget kr , og det søkes om støtte fra Oppland fylkeskommune, men det er ambisjoner om å skaffe finansiering fra sponsorer og andre langt utover dette. Det er tenkt følgende «søyler» Torsdag fredag: Konferanse Fredag: Ungdomsarrangement Lørdag: folkefest i byen Søndag (kanskje familiearrangement på ski?) Målet er å få til en markering for å se fram bygge opp om de ambisjoner regionen har, styrke inspirasjon og optimisme ikke minst mot ungdoms-ol, - og kanskje andre muligheter. En tredel av regionens befolkning fikk ikke med seg det som skjedde i -94 og vi har også et ansvar for å formidle hva det betydde det som er tidenes største kultur- og idrettssatsing.. Vurdering: Lillehammer OL 1994 hadde stor betydning for utviklingen av Øyersamfunnet, med etableringen av Hafjell alpinanlegg som det viktigste. Reiselivsnæringen spiller i dag en viktig rolle i Øyer, og må regnes som hovednæringen ved siden av landbruket. Når Lillehammer OL skal markeres med et jubileumsarrangement er det naturlig at Øyer kommune bidrar inn, og viser at vi fortsatt er en viktig del av regionen. Dette er også viktig med tanke på Ungdoms- OL 2016, og et eventuelt Oslo-OL Side 20 av 32

21 Sak 76/13 Rådmannens forslag til innstilling: Rådmannen foreslår å bevilge kr til arrangementet 20 år etter OL 1994, bevilgningen dekkes over disposisjonsfondet på følgende måte: Tekst Kontonummer Utgiftsøkning/ inntektsreduksjon Utgiftsreduksjon/ inntektsøkning Allment kultur Disposisjonsfondet Tilsammen Disposisjonsfondet reduseres med dette fra kr til kr Sveinar Kildal Rådmann Frode Fossbakken Behandling/vedtak i Formannskapet den sak 83/13 Behandling: Det ble fremmet følgende tilleggsforslag: «Kommunestyret vil sette pris på om det blir lagt en markering i Øyer». Det ble først stemt over rådmannens forslag som ble enstemmig vedtatt. Så ble det stemt over tilleggsforslaget som ble enstemmig vedtatt. Formannskapets innstilling: Rådmannen foreslår å bevilge kr til arrangementet 20 år etter OL 1994, bevilgningen dekkes over disposisjonsfondet på følgende måte: Tekst Kontonummer Utgiftsøkning/ inntektsreduksjon Utgiftsreduksjon/ inntektsøkning Allment kultur Disposisjonsfondet Tilsammen Disposisjonsfondet reduseres med dette fra kr til kr Kommunestyret vil sette pris på om det blir lagt en markering i Øyer. Side 21 av 32

22 Sak 77/13 INTERKOMMUNAL FRISKLISVSSENTRAL I HELSEREGION SØR-GUDBRANDSDAL Saksbehandler: Bernt P. Tennstrand Arkiv: Arkivsaksnr.: 13/1379 Saksnr.: Utvalg Møtedato 84/13 Formannskapet /13 Kommunestyret Vedlegg: Ingen. Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Ingen. Sammendrag: Helseregion Sør-Gudbrandsdal (kommunene Øyer, Lillehammer, Gausdal, og Ringebu) ønsker å etablere et interkommunalt samarbeid om en Frisklivssentral (FLS) på Jorekstad, med en avdeling på Fåvang. FLS skal være et interkommunalt kompetansesenter for opplæring veiledning og oppfølging på følgende områder: Fysisk aktivitet Kostveiledning Røykeslutt Saksutredning: Samhandlingsreformen ved St.meld.nr 47( ) peker på behovet for et tverrsektorielt folkehelsearbeid med økt helsefremmende innsats og tidlig intervensjon. Gjennom den nye folkehelseloven som trådte i kraft 1.januar 2012 fikk kommunene et større ansvar for styrking av forebyggende og helsefremmende arbeid. Frisklivssentraler (FLS) kan være et ledd i kommunenes styrking av forebyggende helsetjenester og individ- og grupperettet folkehelsearbeid (folkehelseloven 5 og 7). Fakta: Frisklivssentraler er en måte Helsedirektoratet anbefaler å organisere en forebyggende helse- og omsorgstjeneste på. Den vil kunne oppfylle flere av de pålegg kommunene har i.h.h.t. Helse- og omsorgstjenesteloven: Frisklivssentralen er et bidrag til å nå målene om å forebygge mer og bedre. Frisklivssentralen skal gi tilbud til personer med behov for å endre levevaner, og bidra til mestring og fremming av fysisk og psykisk helse Side 22 av 32

23 Sak 77/13 Frisklivssentralen er en kommunal helse- og omsorgstjeneste med tilbud om hjelp til endring av levevaner, primært innenfor områdene fysisk aktivitet, kosthold og tobakk. Målgruppen er personer som har behov for støtte til å endre levevaner på grunn av økt risiko for eller begynnende utvikling av sykdommer eller lidelser som kan relateres til levevaneområdene. Den nye folkehelsemeldingen, Meld.St.34 ( ) kapitel 5 Mer forebygging i helse- og omsorgstjenesten varsler en sterkere satsing på forebyggende arbeid i helsetjenesten. Det skal fortsatt satses på frisklivstilbud og lærings- og mestringstilbud. En satsning på en interkommunal frisklivssentral er i tråd med fylkesmannens (FM) anbefaling i rådmannsutvalget i Oppland 20. september 2013, der bl.a. følgende er protokollert: «FM snakket om frisklivssentraler. Regjeringen vil øke antall sentraler og øke kraftig bevilgningen. Bevilgningen vil bli doblet i Oppland i I Oppland er antall frisklivssentraler redusert med 8 i Hun anbefaler interkommunalt samarbeid.» Vurdering: Alle kommunene står ovenfor betydelige utfordringer innenfor tjenesteområdet helse- /omsorg i årene fremover. Det er i dag ikke mulig å identifisere alle, men nedenfor er de man er kjent med kommentert: Samhandlingsreformen vil trolig medføre at stadig mer ansvar og flere oppgaver overføres fra staten ved sykehusene til kommunene, både innenfor somatikk, rus og psykisk helsevern Pasientenes liggetid på sykehus vil bli kortere enn i dag. Dette gjør at kommunene vil få ansvar for pasientenes behandlingstilbud tidligere enn hva som er tilfellet i dag. Dette vil innebære mere kompliserte behandlingsoppgaver, noe som vil kreve økt kompetanse. Kommunene pålegges et betydelig større ansvar for forebyggende helsearbeid i ny lov om forebyggende helse. Det krever kommunale tiltak som for eksempel frisklivssentraler. Varslet økning i rammeoverføringene til forebyggende helsearbeid vil ikke bli av en slik størrelse at de enkelte kommunene på et selvstendig grunnlag vil ha økonomi til å etablere fullgode tilbud. Større etterspørsel etter tjenester på grunn av økt antall eldre i befolkningen. Betydelige rekrutteringsutfordringer grunnet økte behov, og økt konkurranse om en den kompetente arbeidskraften. Forventninger i befolkningen om lik kvalitet på beslutninger/vedtak som blir fattet og at disse er i tråd med lovverket. Økt samhandling mellom kommuner og sykehus, og økt interkommunalt samarbeid mellom kommunene (regionen) vil trolig bidra til å redusere utfordringene. I april 2013 kom en revidert utgave av veileder for kommunale frisklivssentraler, etablering og organisering. Denne veilederen bygger på tilgjengelig kunnskap om hvordan en etablerer og organiserer frisklivssentraler, dokumentasjon fra studier og evalueringer nasjonalt og internasjonalt. Side 23 av 32

24 Sak 77/13 Tre av kommunene har tidligere jobbet med Frisklivssentraler, og vi vil benytte oss av den kunnskapen de sitter med. Med etablering av en interkommunal frisklivssentral vil det sikre et godt kompetansemiljø, kompetanseflyt og tverrfaglighet. Videre vil dette styrke mulighet for å rekruttere og beholde viktig og nødvendig kompetanse. I den enkelte kommune finnes det fagpersoner med viktig kompetanse, som har gjennomført opplæring og veiledning, samt deltatt i ulike aktiviteter. Den interkommunale frisklivssentralen vil ha en tett dialog med og et samarbeid med aktuelle kommunale ressurser/fagpersoner og frivillig sektor i hele regionen. Organisering og lokalisering av Interkommunal frisklivssentral Interkommunal Frisklivssentral organiseres etter vertskommunemodellen. Dette er i tråd med hvordan øvrige fellestiltak i Helseregion Sør-Gudbrandsdal er organisert (jfr. Intermediærtilbudet, Ø-hjelpstilbudet, Samhandlings- og utviklingsenheten, Legevakten og Miljørettet helsevern). Ulike alternativer for lokalisering / fysisk plassering av en interkommunal frisklivssentral har vært vurdert, herunder alternativer med samordning med andre kommunale tjenester. Dersom frisklivstilbudet samlokaliseres med fysioterapi eller en rehabiliteringsenhet vil brukerne lett kunne bli identifisert med det å være pasient, hvilket ikke er ønskelig i en frisklivssentral der brukerne ses på som deltakere. Deltakelse i et frisklivstilbud forutsetter nødvendigvis ikke at du henvises fra helsepersonell; det er et lavterskeltilbud der deltakerne like gjerne kan komme på eget initiativ. Ut fra hensynet til at dette skal være et interkommunalt tilbud må det legges avgjørende vekt på å sikre lettest mulig tilgang til tilbudet for befolkningen i de deltagende kommunene. Gjennom frisklivssentralen er det sterkt ønskelig å legge opp til aktiviteter som i størst mulig grad er overførbare til de mulighetene deltakerne har etter reseptperioden. Nærhet til fasiliteter for aktivitet både inne og ute må følgelig vektlegges ved valg av lokalisering for frisklivstilbudet. Ut fra forannevnte har en interkommunal arbeidsgruppe landet på at Jorekstad bør være base for den interkommunale frisklivssentralen, med Lillehammer kommune som vertskommune. Jorekstad ligger sentralt plassert midt mellom de tre samarbeidene kommunene, og oppfattes på mange måter som en «nøytral» lokalisering. Jorekstad er lett tilgjengelig med gode parkeringsforhold og kollektivtransportsmuligheter. Jorekstad har allerede et bredt spekter av aktivitetstilbud innendørs med bl.a. svømmebasseng, og har også velegnede uteområder for frisklivsaktivitet. Stedet er mye brukt av innbyggerne fra kommunene i regionen. Videre er kostnadene med å være på Jorekstad relativt lave. I tillegg til aktivitet og tilbud på Jorekstad vil det bli lagt til rette for at det kan utøves opplæring, aktiviteter, kurs m.v. lokalt i den enkelte kommune da utfra ulike behov og Side 24 av 32

25 Sak 77/13 kapasitet. Den enkelte kommune stiller da lokaler til disposisjon. Ringebu kommune har en egen avdeling med lokaler og en ansatt i 50 % stilling på Fåvang. Den interkommunale frisklivssentralen organiseres og driftes slik at innbyggerne i de fire kommunene, helseforetaket og andre samarbeidsparter kan kontakte tjenesten via ett felles telefonnummer og én felles e-postadresse. Det etableres gode strukturer og rutiner for god elektronisk kommunikasjon mellom samarbeidende enheter og god informasjonsflyt mellom frisklivssentralen og kommunene v/innbyggerne. Budsjett for Interkommunal frisklivssentral Arbeidet med etableringen av en interkommunal frisklivssentral vil bli ivaretatt av folkehelsefaglig rådgiver i SU-enheten (75% av denne stillingen, der kostnadene deles likt på Lillehammer, Gausdal og Øyer) i samspill med eksisterende bemanning ute i kommunene. Det legges til grunn at denne ordningen gjelder for etableringsåret I 2015 trappes det opp til 100% i en ny permanent stilling. Folkehelsefaglig rådgiver i SU-enheten forutsettes i en overgangsperiode i 2015 å bistå den nye personen for å sikre en ansvarlig overlevering til permanent drift. Det vil videre være behov for å sette av driftsmidler til kontorhold m.v. Det ble høsten 2013 søkt fylkesmannen i Oppland om et tilskudd på kroner til etableringen. Vi har her fått innvilget et tilskudd på kroner. Med den foreslåtte personaldisponeringen (som allerede er finansiert i kommunenes budsjetter) og tilskuddet fra Fylkesmannen i Oppland, anslås det samlede budsjettbehovet for 2014 knyttet til selve etableringen av en interkommunal frisklivssentral til om lag kroner. Budsjettet for etableringsåret 2014 er vist i tabellen nedenfor. Her vises også anslag for forventet aktivitetsnivå og opptrapping av driftskostnad for 2015, 2016 og framover. Tabell 1: Budsjett og finansiering av interkommunal frisklivssentral i 2014, 2015 og 2016 og etterfølgende år (kroner) og framover Daglig leder 1) Kontorlokaler/husleie, møblering m.v. 2) Ressurspersoner i kommunene 3) Instruktører Kursholdere Annet utstyr til bruk i virksomheten; innkjøp og leie SUM Finansiering: Allerede finansiert av kommunene Ekstern finansiering (Fylkesmannen o.a.) Egenandeler fra brukere, kursdeltakere o.a Behov for friske midler ) For 2014 benyttes 75% av stillingen til folkehelsefaglig rådgiver i Samhandlings- og utviklingsenheten i denne funksjonen. I 2015 trappes det opp til 100% i en ny permanent stilling. Folkehelsefaglig rådgiver i SU-enheten forutsettes i en overgangsperiode i 2015 å bistå den nye personen for å sikre en ansvarlig overlevering til permanent drift. Beløpene angitt for daglig leder er inkludert 15% overhead til dekning av driftskostnader med stillingen (telefoni, IKT, reiser, kurs, møter m.v.) Side 25 av 32