MØTEINNKALLING Planutvalget

Transkript

1 Øyer kommune MØTEINNKALLING Planutvalget Møtested: Rådhuset - møterom Lyngen Møtedato: Tid: kl. 13:00 Eventuelt forfall meldes til tlf Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. SAKSLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 38/13 13/216 SAKSPROTOKOLL - GBNR 117/2 - FRADELING AV TUN OG BRUKSENDRING TIL BOLIG - KONGSVEGEN 2021 GBNR 155/1/400 - FRADELING AV SÆTER, BRUKSENDRING TIL FRITID 39/13 13/80 SAKSPROTOKOLL - REGULERINGSPLAN HAFJELL SKIANLEGG - MOSETERTOPPEN 40/13 13/982 SAKSPROTOKOLL - REFERATER

2 Sak 38/13 SAKSPROTOKOLL - GBNR 117/2 - FRADELING AV TUN OG BRUKSENDRING TIL BOLIG - KONGSVEGEN 2021 GBNR 155/1/400 - FRADELING AV SÆTER, BRUKSENDRING TIL FRITID Saksbehandler: Tor Falck Arkiv: GBNR 117/002 Arkivsaksnr.: 13/216 Saksnr.: Utvalg Møtedato 38/13 Planutvalget Vedlegg: Søknad fra Ole Christian Mathisen og Ann-Kristin Fauske Mathisen om fradeling og bruksendring av eiendommen Strande, av AR5 kart over landbrukseiendommens jord- og skogbruksarealer (Vedlegg 5 til søknaden) Saksdokumenter (ikke vedlagt): Søknad om fradeling av areal, herunder søknad om dispensasjon, av på standard søknadsskjema, med; Vedlegg 1 117/2 Ønsket areal for bolig Vedlegg 2 117/2 Områdekart Vedlegg 3 128/8 Skogteig Vedlegg 4 155/1/400 Seterteig Strande Brev til Statskog av fra Øyer fjellstyre, vedlagt sak 70/12 i Øyer Fjellstyre Landbrukskontoret vurdering, av Brev av til høringsinstanser GBNR 117/2 Fradeling til bolig og omdisponering av seter til fritidsbolig Forhåndsvurdering av søknad. Notat av , Planfaglig grunnlag tilknyttet kommuneplanens arealdel ved søknad om fradeling og omdisponering Høringsuttalelse fra Statens vegvesen, av Høringsuttalelse fra Fylkesmannen i Oppland, av Høringsuttalelse fra Oppland Fylkeskommune, regionalenheten, av Purring på svar, av til kulturarvenheten i Oppland Fylkeskommune Svar av fra kulturarvenheten i Oppland Fylkeskommune Kartutskrift over seterteigen Strande gbnr 155/1/400 AR 5 Situasjonskart over gbnr 117/3 og 117/2 Plan- og bygningsloven, Jordloven INON-kart, Naturbasekart boligområde Strande, Naturbasekart seterområde Strande Kartutskrift fra Askeladden over framtidig boligeiendom og fritidsfeste for Strande Sammendrag: Ole Christian Mathisen og Ann Kristin Fauske Mathisen er eiere av landbrukseiendommen Strande og ønsker å avhende denne. I den forbindelse søkes det om fradeling av 3100 m 2 rundt bygningene på gbnr 117/2 og fradeling av 1500 m 2 rundt bygningene på setra med gbnr 155/1/400,401, samt omgjøring av bygninger til bolig og fritidsformål. Rådmannen finner det tilrådelig å imøtekomme Side 2 av 20

3 Sak 38/13 søknaden, men Statens vegvesen har innvendinger mot denne tilknyttet en framtidig etablering av møtefri E6. Saksbakgrunn: Ole Christian Mathisen og Ann Kristin Fauske Mathisen er eiere av landbrukseiendommen Strande og ønsker å avhende denne. I den forbindelse søkes det om; Fradeling av 3100 m 2 rundt bygningene på gbnr 117/2, samt omdisponering til boligformål. Fradeling av 1500 m 2 rundt bygningene på setra på gbnr 155/1/400,401 for etablering av festetomt til fritidsbolig. Øvrig areal på garden ønskes solgt til landbrukseiendommer i drift. Søkerne forutsetter selv å være brukere og eiendomsbesittere av de nye eiendommene, etter at fradeling har funnet sted. Øvrig landbruksareal skal selges som tilleggsjord til andre nærliggende landbrukseiendommer og seterarealene faller i det fri. Søknaden krever behandling etter jordlov og plan- og bygningslov og videre oppfølging og opprettelse av nye eiendommer finner evt. sted etter delingsloven. Saksvurdering: LANDBRUKSFAGLIG SAKSBEHANDLING Lovmessig behandlingsgrunnlag etter jordloven Jordlovens formål ifølge 1 er å legge forholdene til rette for at arealressursene skal brukes på en måte som er mest gagnlig for samfunnet og for de som har yrket sitt i landbruket. En samfunnsgagnlig bruk innebærer at en skal ta hensyn til at ressursene skal disponeres ut fra framtidige generasjoners behov. I følge jordloven 9 kan ikke dyrka jord brukes til andre formål enn jordbruksproduksjon uten dispensasjon, jf. første og andre ledd i paragrafen: «Dyrka jord må ikke brukast til formål som ikkje tek sikte på jordbruksproduksjon. Dyrkbar jord må ikkje disponerast slik at ho ikkje vert eigna til jordbruksproduksjon i framtida. Departementet kan i særlege høve gi dispensasjon dersom det etter ei samla vurdering av tilhøva finn at jordbruksinteressene bør vika. Ved avgjerd skal det mellom anna takast omsyn til godkjente planer etter plan- og bygningslova, drifts- og miljømessige ulemper for landbruket i området, kulturlandskapet og det samfunnsgagnet ei omdisponering vil gi. Det skal òg takast omsyn til om arealet kan førast attende til jordbruksproduksjon. Det kan krevjast lagt fram alternative løysinger.» Iht. jordloven 12 kan deling av landbrukseiendom godkjennes etter en samlet vurdering av om delinga legger til rette for en tjenlig og variert bruksstruktur, hensyn til vern av arealressursene, om deling fører til en driftsmessig god løsning og om deling fører til drifts- og miljømessige ulemper for Side 3 av 20

4 Sak 38/13 landbruket i området. Andre hensyn kan også tillegges vekt dersom de faller innunder de formål loven har til hensikt å fremme. Landbruksfaglig bakgrunn og vurdering Søkers eiendom er en mindre landbrukseiendom hvor landbruksarealene består av 5,5 daa fulldyrket mark, 4 daa innmarksbeite og 78 daa produktiv skog. Det meste av skogarealene ligger på eget gbnr 128/8 i en teig på vestsiden av Lågen. Til bruket ligger det seter og en dyrkingsparsell på Glømmesetra (Strandesetra) i Øyer Statsallmenning med 57 daa dyrket, 22 daa innmarksbeite og 4 daa skog. Gardstunet nede i bygda søkes fradelt som boligeiendom på om lag 3,2 daa mens landbruksarealene skal selges til andre landbrukseiendommer i drift. Dette må behandles etter jordloven 12. Det kan ikke gis samtykke til fradeling av dyrkamark med formål bruksendring uten at det er gitt samtykke til omdisponering etter jordloven 9. Ved oppløsning av gardsbruket oppheves retten til allmenningsbruk etter fjellova. Seterbebyggelsen er av Øyer Fjellstyre overfor Statskog SF tilrådd fradelt som fritidsfeste med 1,5 daa tomt, under forutsetning av at gardsbruket blir delt. Landbruksarealene i statsallmenningen blir så vist ut til gardsbruk i drift som trenger tilleggsareal. landbruket. Med virkning fra er delingsbestemmelsen i jordloven endret. Formålet med endringen er bl.a. at det skal bli lettere å dele fra landbruksarealer der formålet er salg som tilleggsjord. Bakgrunnen for dette er at en stor andel av dyrkamarka i landet blir drevet på leiebasis. Endringen i jordloven 12 kan medvirke til en harmonisering av eiendoms- og bruksstrukturen i I dette tilfellet vil ved omsøkte fradeling medføre fullstendig bruksrasjonalisering. Ved salg til naboeiendommer i drift, slik at det oppstår gode drifts- og arronderingsmessige løsninger, vil det tale for delingssamtykke. Ved fradelinger skal det vurderes som deling kan gi drifts- og miljømessige ulemper for landbruket og fradelingens betydning for kulturlandskapet I dette tilfellet vil fradelingen medføre en fritt omsettbar eiendom i direkte tilknytning til dyrka mark, noe som i utgangspunktet ikke er heldig med tanke på mulige konflikter knyttet til støy, støv og luktplager. Likeledes vil eventuelle beitedyr kunne utgjøre en kilde til konflikt. Imidlertid er arealene så små at jordbruksdriften vil være av slik omfang at disse ulempene vurderes som uproblematiske. Deling vil heller ikke ha noen spesiell betydning i forhold til kulturlandskapet, da landbruksarealene vil bli drevet tilnærmet som tidligere. Omsøkt tomtestørrelse er 3,2 daa som er noe større enn for en alminnelig boligtomt. Ved bruksrasjonalisering der all jord og skog deles fra er det praksis å tillate noe større tomter. Ut fra den påstående bebyggelse, at tomta legger beslag på svært begrenset med dyrkamark samt eiendommens naturlige avgrensninger, bidrar også til at tomtestørrelsen er akseptabel. Side 4 av 20

5 Sak 38/13 Den delen av dyrkamark som omdisponeres er liten og driftsmessig uhensiktsmessig og omdisponering er uproblematisk sett i forhold til jordloven 9. De omsøkte fradelinger medfører ingen vesentlig endring av bruken av arealene som har betydning ut fra naturmangfoldloven 4,5 og PLAN- OG BYGGFAGLIG BAKGRUNN OG VURDERING Lovmessig behandlingsgrunnlag etter plan- og bygningsloven og delingsloven Utover jordlovbehandling må fradelingen skje etter plan- og bygningslovens 20-1 pkt m og etter forutgående dispensasjonsbehandling iht pbl 19-2, der dette er nødvendig ut fra gjeldene lov og plangrunnlag. Med bakgrunn i at både etableringen av en ny boligeiendom og ny fritidseiendom ligger i uregulert LNF-område og i områder hvor nyetablering av denne eiendomstypen ikke er forutsatt, vil det være nødvendig med forutgående dispensasjonsbehandling. Kommunen kan gi varig eller midlertidig dispensasjon fra bestemmelser fastsatt i eller i medhold av plan- og bygningsloven. Det kan settes vilkår for dispensasjonen. Selve fradelingen og etableringen av nye eiendommer, gjennomføres administrativt i samsvar med delingsloven og delegasjonsreglementet. Dispensasjon kan ikke gis dersom hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra, eller hensynene i lovens formålsbestemmelse blir vesentlig tilsidesatt. I tillegg må fordelene ved å gi dispensasjon, være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering. Det kan ikke dispenseres fra saksbehandlingsregler. Ved dispensasjon fra loven og forskrifter til loven, skal det legges særlig vekt på dispensasjonens konsekvenser for helse, miljø, sikkerhet og tilgjengelighet. Ved vurderingen av om det skal gis dispensasjon fra planer skal statlige og regionale rammer og mål tillegges særlig vekt. Kommunen bør heller ikke dispensere fra planer, lovens bestemmelser om planer og forbudet i pbl 1-8, når en direkte berørt statlig eller regional myndighet har uttalt seg negativt om dispensasjonssøknaden. Dispensasjon krever grunngitt søknad. Før vedtak treffes, skal naboer varsles på den måten som nevnt i pbl Særskilt varsel er likevel ikke nødvendig når dispensasjons-søknad fremmes samtidig med søknad om tillatelse etter kapittel 20 i pbl, eller når søknaden åpenbart ikke berører naboens interesser. Regionale og statlige myndigheter hvis saksområde blir direkte berørt, skal få mulighet til å uttale seg før det gis dispensasjon fra planer, plankrav og forbudet i pbl 1-8. Bygningsmessige forhold og atkomst til bolig via E-6 Forutsatt framtidig boligeiendom på gbnr 17/2 med to driftsbygninger og våningshus, ligger i henhold til kommuneplanenes arealdel innen arealkategori LNF1. Forholdet til det rent byggetekniske, herunder egnethet som bolig, tilgang til vann, avløp og avkjøringsforhold mv er allerede godt avklart i og med at dette ikke dreier seg om en endring av den faktiske etablerte bruken, men er kun en fortsettelse av denne, men nå uten tilknytning til den næringsmessige delen som landbruksmessig drift medfører. I praksis vurderes dette som en fordel i forhold til evt miljømessig belastning og i forhold til avkjøringen direkte ned E-6, som i seg selv er lite ønskelig. E-6 er imidlertid rett og oversiktlig langs denne strekningen og det er avsatt et mindre avkjøringsområde på E-6 i direkte tilknytning til adkomstvegen til eksisterende bygg, noe som gir økt trafikksikkerhet. En endring av atkomsten til lokalvei er mulig, men vil bety et uforholdsmessig stort vegteknisk inngrep og kreve en betydelig investering. Innsyn i Askeladden viser et mulig verneobjekt ca 50 m fra bebyggelsen. Dette ligger utenfor både forutsatt ny boligeiendom og eksisterende landbrukseiendom og berøres ikke på noen måte. Seterbebyggelsen på GBNR 155/1/400 ligger i arealkategori LNF 2 på kote 885. Den består av 3 bygg av enkel standard, der det ene er avsatt til beboelse med BRA på 40 m2. Bygg og bygningstyper er i utgangpunktet en helt ut ordinær seterbebyggelse, både med hensyn på størrelse og bruk. Side 5 av 20

6 Sak 38/13 Omgjøringen til fritidseiendom, vil i praksis ikke endre på det fysiske grunnlaget. Endringen i seg selv betyr heller ingen standardheving eller bygningsmessig endring for øvrig, men dersom det ønskes en senere utvidelse av det som nå er seterstua, må hele eller deler av øvrig bebyggelse rives for å holde seg under maksimal byggegrense på 80 m 2 samlet. Askeladden viser et mulig verneobjekt ca 7 til 15 m fra bebyggelsen på setra. Dette blir ikke direkte berørt ved en bruksendring, men det vil være viktig å ivareta dette objektet ved en eventuell byggesak. Ingen bygninger tilknyttet eiendommen er registrert med SEFRAK status. Planmessige forhold og natur og kulturgrunnlag En endring fra landbruksformål til bolig og fritidsformål for to mindre arealer, vil ikke forringe det bærende grunnlaget for kommuneplanens arealdel, hverken for eksisterende plan eller for revideringsgrunnlaget for ny plan. Naturbasekartet og informasjon fra Askeladden er gjennomgått og ut fra dette kan en ikke se at det foreligger noe som kan gi negative konsekvenser for miljø, naturtyper, arter eller kultur og kulturlandskap. Fra kommunens side kan en heller ikke se at statlige eller regionale planer og målsettinger blir berørt på noen negativ måte. Det vises her spesielt til senere gjennomgang av høringsuttalelsen fra Statens vegvesen. HØRINGSUTTALELSER OG MERKNADER TIL DISSE Fjellstyrets syn på søknaden Fjellstyret forutsetter at landbrukseiendommen Strande opphører som selvstendig bruk, slik at øvrig arealer innenfor almenningsområdet faller i det fri og kan overtas av andre. Det påpekes også at mulig konfliktpotensial, i forhold til landbruksmessig drift innen nærliggende landbruksareal for den nye fritidsfestet, synes lavt. Fjellstyret finner det derfor tilrådelig at fradelingen kan finne sted. Fylkesmannens syn på saken Fylkesmannen finner kommunens saksframstilling god og grundig og er enig med kommunens om at det foreligger grunnlag for å konkludere med at en deling her, gir en god samfunnsmessig bruksrasjonalisering. Fylkesmannen bemerker ellers at det kan se ut som om ca 0,5 daa dyrket mark i tunet blir omdisponert og at egen vurdering av dette etter jordloven skal gjøres før omdisponering finner sted og at denne videre skal føres inn i KOSTRA i ettertid. Dette er nå vurdert i ettertid i forhold til behovet for å kunne justere det omsøkte fradelingsarealet til å bli om lag 3,2 til 3,3 da pga behovet for areal til infiltrasjonsanlegg. «Den delen av dyrkamark som omdisponeres er liten og driftsmessig uhensiktsmessig at omdisponering er uproblematisk sett i forhold til jordloven 9.» Oppland Fylkeskommunes syn på saken Oppland Fylkeskommune v/regionalenheten viser til at kommunen har gjort en grundig vurdering og at informasjon fra Naturbasekartet og Askeladden tilsier at det ikke foreligger noe som kan gi negative konsekvenser for miljø, naturtyper, arter, kultur eller kulturlandskap og at konfliktpotensialet til landbruksmessig drift synes lavt. Ut fra hensynet til kulturlandskapet og for å sikre at bebyggelsen i framtiden ikke bryter visuelt med dette, bør settes vilkår i dispensasjonen som sikrer mot dette. Fra Fylkeskommunen foreligger det ingen andre merknader og kulturarvenheten uttaler seg ikke til saken., Til merknaden om vilkår knyttet til eventuelle bygningsmessige endringer og kulturlandskapet, påpekes det fra rådmannens side at dette er et forhold som må inngå i all saksbehandling der det behandles søknader om nybygg eller endringer av eksisterende bygg innenfor rammen av et Side 6 av 20

7 Sak 38/13 kulturlandskap og at dette er spesielt viktig i seterområdene. Det vurderes derfor som unødvendig å knytte dette direkte inn i dispensasjonsvedtaket i denne og tilsvarende saker. Statens vegvesen sitt syn på saken Statens vegvesen viser til at det i Nasjonal transportplan er signalisert et behov for «møtefri veg» til Otta innen I praksis betyr dette midtrekkverk på E6 kombinert med forbikjøringsstrekninger, bl.a annet på strekningen nord for Tretten. Utover dette og som en konsekvens, må det også etableres sammenhengende lokalveg parallelt med E6. For å få dette til og dersom strekningen blir prioritert, regner statens vegvesen med at løsningen må prinsippavklares gjennom en egen kommunedelplan og at arbeidet med dette vil pågå et par år før det foreligger et vedtak i kommunen, som gir grunnlag for videre detaljert reguleringsplanlegging. Statens vegvesen kan ikke på det nåværende tidspunkt si noe om hvordan eiendommen blir berørt men at det vil bli en viss breddeutvidelse av E6. Dette vil neppe medføre noe større inngrep men etablering av ny lokalveg kan få betydelige konsekvenser, avhengig av hvor traseen blir lagt, dvs nær inntil E6 eller noe høyere opp i lia. Det kan først avklares gjennom arbeidet med en kommunedelplan for dette. Med bakgrunn i dette frarådes det en fradeling og bruksendring nå og om dette likevel skulle tillates, så gjøres det oppmerksom på at det ikke kan påregnes å få tillatelse til flere avkjørsler ut på E6. Det samme gjelder også for endret eller utvidet bruk av eksisterende avkjøring ut på E6. Fra vegvesenets side pekes det på at omgjøringen fra landbrukseiendom er en sak som må omsøkes og behandles som dispensasjon fra kommuneplanen og en antar at det blir gjennomført ordinær høring på dette spørsmålet. Rådmann viser her til at dette antagelig må bero i en misforståelse i forhold til saksgangen. Gjennomgangen her er en del av en slik standard høringsprosedyre. Rådmannen peker på at en møtefri E6 sammen med bygging av ny lokalveg medfører en betydelig økt trafikksikkerhet og gir sin tilslutning til dette. Dette er imidlertid relativt langt fram i tid og fradelingen medfører i praksis ingen vesentlig endring i bruken av eiendommen utover at resterende landbruksmessig drift og aktivitet opphører helt. I praksis vil dette medføre mindre bruk av eksisterende avkjøring fra søkers side. Fra kommunens side foreligger det ellers ingen merknader til at Statens vegvesen ikke vil tillate ny avkjøring, endring av eksisterende og ny og utvidet bruk av denne. Det er heller ikke vanskelig å se at nærheten til en sterkt trafikkert veg som E6 i seg selv er uheldig. Det er om lag 20 oppsittere langs strekningen mellom E-6 og Mageli camping, som er i en omlag tilsvarende bruksmessig situasjon som søker og som vil bli berørt av en evt etablering av møtefri E6. Etter kontakt med saksbehandler ved Statens vegvesen, ble behovet for mulig innløsning tatt opp og det ble påpekt derfra, at omgjøring til boligeiendom kunne medføre sett fra vegvesenets side, en mindre ønskelig verdistigning. Rådmannen vil her påpeke at boligeiendommer med søkers nærhet til E6 og lokalisering for øvrig, aldri vil oppnå noen større markedsverdi, selv om de blir både påkostet og vedlikeholdt bra. Utover dette ligger det også en urimelighet i at søker må vente til dels svært lenge før en eventuell innløsning kan finne sted og dersom innløsning skal medføre en erstatning som er tilstrekkelig for reetablering av et bruk i aktiv drift, så vil dette antagelig medføre en betydelig større utgift en om dette kun hadde vært en ren boligeiendom. Rådmannen kan med dette som bakgrunn ikke se at fradelingen og omgjøringen til boligeiendom medfører noen økt ulempe for Statens vegvesen, i forhold til en framtidig etablering av møtefri E6 og etablering av ny lokalveg ANNET Side 7 av 20

8 Sak 38/13 Under kartleggingen av eiendommen kunne det se ut som om Strande med GBNR 117/2 er tillagt en betydelig strandlinje utover det som ligger like nedenfor eiendommen. Detter er uriktig og beror i en ren kartteknisk koblingsfeil og vil bli rettet uavhengig av denne saken. Rådmannens forslag til vedtak: 1. Ut fra en samlet vurdering har Øyer kommune kommet fram til at fordelene ved å gi dispensasjon til fradeling, vil være klart større enn ulempene. 2. Med hjemmel i pbl 19-2 kan det derfor gis dispensasjon til fradeling etter pbl 20-1 pkt m, av et areal på omlag 3200 m 2 rundt bygningene på gbnr 117/2, samt omdisponering til boligformål og fradeling av 1500 m 2 rundt bygningene på setra på gbnr 155/1/400,401 for etablering av festetomt til fritidsbolig. 3. Som vilkår for dispensasjonen og bruksendringen, jfr pbl 19-2 første ledd, tillates det ikke endringer i bruken av eiendommen som medfører økt bruk av eller endret atkomst til E6, eller bygningsmessige endringer og nybygg som kan medføre en uforholdsmessig økt verdi utover vanlig vedlikehold i forhold til mulig innløsning knyttet til evt framtidig etablering av møtefri E6 og bygging av ny lokalveg. Gjennomføringen av fradelingene og bruksendringer av bygninger finner sted administrativt i egne saker. 4. Øyer kommune godkjenner iht jordloven 9 omdisponering av ca 0,5 daa dyrket mark til boligformål. Iht jordloven 12 samtykker Øyer kommune i fradeling av tun på omlag 3,2 daa fra gbnr 117/2 i Øyer kommune, med vilkår om at landbruksarealene selges til naboeiendommer i drift slik at det oppstår gode drifts- og arronderingsmessige løsninger. 5. Det må sikres tilfredsstillende adkomstløsning til landbruksarealene. 6. Det forutsettes at omsøkte fradelinger gjennomføres innen 3 år dersom den gitte tillatelsen ikke skal bortfalle. 7. Ved salg av arealer behandles konsesjonssøknader først når det foreligger konsesjonssøknader for alle landbruksarealer. Sveinar Kildal Rådmann Tor Falck Seniorrådgiver Behandling/vedtak i Planutvalget den sak 38/13 Behandling: Enstemmig som rådmannens forslag. Vedtak: Ut fra en samlet vurdering har Øyer kommune kommet fram til at fordelene ved å gi dispensasjon til fradeling, vil være klart større enn ulempene. Med hjemmel i pbl 19-2 kan det derfor gis dispensasjon til fradeling etter pbl 20-1 pkt m, av et areal på omlag 3200 m 2 rundt bygningene på gbnr 117/2, samt omdisponering til boligformål og fradeling av 1500 m 2 rundt bygningene på setra på gbnr 155/1/400,401 for etablering av festetomt til fritidsbolig. Side 8 av 20

9 Sak 38/13 Som vilkår for dispensasjonen og bruksendringen, jfr pbl 19-2 første ledd, tillates det ikke endringer i bruken av eiendommen som medfører økt bruk av eller endret atkomst til E6, eller bygningsmessige endringer og nybygg som kan medføre en uforholdsmessig økt verdi utover vanlig vedlikehold i forhold til mulig innløsning knyttet til evt framtidig etablering av møtefri E6 og bygging av ny lokalveg. Gjennomføringen av fradelingene og bruksendringer av bygninger finner sted administrativt i egne saker. Øyer kommune godkjenner iht jordloven 9 omdisponering av ca 0,5 daa dyrket mark til boligformål. Iht jordloven 12 samtykker Øyer kommune i fradeling av tun på omlag 3,2 daa fra gbnr 117/2 i Øyer kommune, med vilkår om at landbruksarealene selges til naboeiendommer i drift slik at det oppstår gode drifts- og arronderingsmessige løsninger. Det må sikres tilfredsstillende adkomstløsning til landbruksarealene. Det forutsettes at omsøkte fradelinger gjennomføres innen 3 år dersom den gitte tillatelsen ikke skal bortfalle. Ved salg av arealer behandles konsesjonssøknader først når det foreligger konsesjonssøknader for alle landbruksarealer. Side 9 av 20

10 Sak 39/13 SAKSPROTOKOLL - REGULERINGSPLAN HAFJELL SKIANLEGG - MOSETERTOPPEN Saksbehandler: Bente Moringen Arkiv: REGPL Arkivsaksnr.: 13/80 Saksnr.: Utvalg Møtedato 39/13 Planutvalget Vedlegg: Reguleringsplankart, datert Reguleringsbestemmelser, datert Planbeskrivelse, datert ROS-analyse, datert Temakart, Overvannshåndtering, datert Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Plan- og profiltegninger veger Innspill ved varsel om oppstart. Sammendrag: I henhold til plan- og bygningslovens vedtar planutvalget i Øyer å legge reguleringsplanforslaget Hafjell skianlegg Mosetertoppen, datert , med bestemmelser, planbeskrivelse og ROS-analyse, datert ut til offentlig ettersyn, med tillegg i reguleringsbestemmelsene lik rådmannens forslag til vedtak. Saksutredning: Forslagsstiller: Mosetertoppen Hafjell AS og Øyer-Tretten Idrettsforening. Konsulent: Rambøll AS. Planforslaget Planområdet ligger sør for elva Mosåa i nordøstre del av gjeldende reguleringsplan for Mosetertoppen, i nord delvis grensende inntil gjeldende reguleringsplan for Haugan. Planområdet er på ca. 456 daa. Adkomst til planområdet vil være via det interne vegsystemet på Mosetertoppen med bil, på ski kan man komme inn i planområdet både fra Hafjell alpinsenter og fra Haugan via skibru over Mosåa i området ved skistadionanlegget. Hensikten med planen er å tilrettelegge for utbygging av skistadion og konkurranseløyper for langrenn med tilhørende parkering, arrangementsbygg/målhus og snøproduksjon. Adkomsten til skistadionanlegget skal skje via eksisterende vegnett og parkering til skianlegget skal løses innenfor eget område. I områdene regulert til friluftsformål kan det tilrettelegges for løyper/ stier for skitrafikk/sykling/gangtrafikk til og fra området som er regulert til skianlegg og skiløypetrase. Side 10 av 20

11 Sak 39/13 I tillegg inngår også detaljregulering av utbyggingsområdene FB7, FB8-3 og FB19 i reguleringsplanen for Mosetertoppen, vedtatt Områdene kan bebygges ut i fra fire ulike former; som enkelttomter (4.4), som småtomter (4.5), som tuntomter (4.6) eller med leilighetsbygg (4.7). Før utbygging kan igangsettes for et område må det utarbeides en tomtedelingsplan eller en situasjonsplan, ut i fra hva slags type bebyggelse man har valgt. I tillegg er et område avsatt til veg, skiløype og næring, der man ser på muligheten for å bygge over dagens krysningsbru som kan inneholde næring, med tanke p bl.a. bevertning. Bygninger innenfor områdene avsatt til fritidsbebyggelse skal ha saltak mellom 22 og 35 grader. Materialbruk og fargevalg skal harmonisere med miljøet i området naturstein, skifer, treverk og mørke jordfarger. Torv eller skifer skal benyttes som taktekking på alle bygg. Risiko- og sårbarhetsanalyse Det er gjennomført en egen risiko- og sårbarhetsanalyse datert som er et vedlegg til planen. I risiko- og sårbarhetsanalysens sjekkliste er det konkludert med at det er 10 uønskede hendelser som har havnet i grønne felt og 7 hendelser i gule felt. De 7 hendelsene innenfor gul kategori er: 7. Radongass, 10. Ekstrem nedbør, 16. Kulturminner, 39. Brann politi og sivilforsvar, 40. Kraftforsyning, 49. Vannmagasin, samt 39. Trafikkulykke ved anleggsgjennomføring. Det anses ikke behov for å legge inn risikoreduserende tiltak i planen, men ved bygging bør tiltak beskrevet om overvannshåndtering følges opp med tanke på ekstremnedbørsfare. I planforslaget er det lagt inn hensynssoner rundt bevaring av kulturminner for de som det ikke søkes dispensasjon fra. Medvirkning I henhold til plan- og bygningslovens 12-8 ble oppstart av planarbeidet i GD og varslet med brev datert til de berørte partene. Det kom i alt inn 5 merknader på oppstartsvarselet. Under følger en kort oppsummering av merknadene med forslagsstillers kommenter: Fylkesmannen i Oppland, datert Konsekvensutredning/Landbruk: Fylkesmannen mener at etablering av skistadion med bygninger og konkurranseløyper ikke vil være i tråd med LNF-formålet i kommuneplanen eller med landbruksformålet i reguleringsplanen. I følge fylkesmannen utgjør de to reguleringsplanforslagene ca. 560 daa og i følge Skog og landskap er anslagsvis % av dette arealet dyrkbart. Ca. 300 daa av disse arealene ligger i LNF-område utenfor kommunedelplan for Øyer Sør. En utbygging her vil få vesentlige konsekvenser for dyrkningsmulighetene i området. Fylkesmannen oppfatter denne saken som en detaljregulering og i henhold til forskrift om konsekvensutredning skal detaljregulering som innebærer endring av kommuneplanen eller områderegulering vurderes etter 4 i KUforskriften. Fylkesmannen mener at disse planforslagene innebærer større omdisponering av landbruks-, natur- og friluftsområder som kan være av stor betydning for landbruksvirksomhet, jf. KU-forskriften 4 bokstav f. Fylkesmannen forutsetter at det foretas en ny vurdering av om disse planforslagene må konsekvensutredes i henhold til denne forskriften. Dersom Øyer Kommune konkluderer med at planforslagene ikke utløser krav til konsekvensutredning, må det likevel redegjøres for virkninger av planforslaget i planbeskrivelsen. Da det er dyrkbart areal innenfor Side 11 av 20

12 Sak 39/13 planområdet krever fylkesmannen at det lages en arealoveroversikt som viser omdisponering av dyrka og dyrkbart areal samt til hvilke formål disse omdisponeres. Miljø og landskap: Det skal legges vekt på at fritidsbebyggelse skal lokaliseres og utformes med vekt på landskap, miljøverdier, ressursbruk og estetikk. For å oppnå miljømessige gode løsninger anbefaler fylkesmannen at miljøverndepartementets veileder «Planlegging av fritidsbebyggelse (T-1450)» legges til grunn i planarbeidet. Det anbefales at det settes krav om visualisering som viser nær- og fjernvirkning, og at vurderinger av landskapsvirkning og miljøhensyn innarbeides i planbeskrivelsen. Da deler av planområdet ligger i delvis bratt terreng og terrenghelningsgrad for tillatt fritidsbebyggelse må vurderes iht. T Eksponering og store terreng- og vegetasjonsinngrep må følges opp ved utforming av planen. Klima og energi: Fylkesmannen ber om at alternative energiløsninger for området blir vurdert ut fra hensyn til klima og energieffektivitet. Fylkesmannen ønsker at alternative transportløsninger blir vurdert mht. intern transport innenfor planområdet og betjening av området med kollektivtransport. Naturmangfold: Fylkesmannen ber om at vurderinger etter naturmangfoldloven 8-12 innarbeides i planbeskrivelsen, og det tas hensyn til naturverdier gjennom bruk av arealformål og bestemmelser. I følge naturbase/artskart er den rødlista fuglearten fjellmyrløper registrert innenfor planområdet. Status til arten må avklares og ivaretas gjennom det videre planarbeidet. Vassdrag: Planområdet grenser til elva Mosåa. Det er nasjonalt mål å bevare strandsone som natur- og friluftsområde tilgjengelig for alle, og sikre vassdragslandskap og vassdragsbelter. Kommunene er oppfordret til å fastsette byggegrenser langs vassdrag, og følge opp disse i detaljplaner og byggesaker. Det forutsettes at bebyggelse leggs i god avstand til vassdraget, og arealene i strandsonen reguleres til friluftsområde med allmenn tilgjengelighet. Gjennom planområdet går det også en mindre bekk. Det anbefales at bekken beholdes åpen som et natur- og landskapselement, og i følge vannressursloven 11 skal det opprettholdes et naturlig vegetasjonsbelte langs vassdrag som motvirker erosjon og avrenning. Det bør avsettes et tilstrekkelig bredt grøntbelte langs vassdraget og gis bestemmelser om bevaring av kantvegetasjon. Det bør settes minstekrav til bredde og høyde på kantvegetasjon, jf. Pbl nr.9. Avløpsløsninger: Fylkesmannen antar at hyttefeltene er planlagt utbygget som et høystandardsområde, og forutsetter at vann- og avløpsløsninger avklares gjennom planarbeidet ved krav om felles VA-plan. Det er viktig å avklare denne type infrastruktur for å sikre tilfredsstillende vannforsyning og unngå fare for forurensning og redusert vannkvalitet. I følge Kommuneplanen og kommunedelplanen for Øyer Sør ligger de deler av reguleringsplanforslaget som ikke inngår i gjeldende reguleringsplan for henholdsvis Mosetertoppen og Haugan i områder avsatt til LNF-områder. For LNF4-områdene er det tillatt med bygging i tilknytning til stedbunden næring og tillatt å opparbeide skiløyper og mindre skitrekk som knytter hytteområdene opp mot alpinlegget og fjellet. For LNF2- Side 12 av 20

13 Sak 39/13 områdene i Kommuneplanen skal det tas spesielt hensyn til kulturlandskapet, jord, skog og friluftsliv. Innenfor disse avsatte LNF-områdene skal det ikke reguleres fritidsbebyggelse i dette reguleringsforslaget, men kun opparbeides en skistadionflate med målhus/arrangementshus (LNF4-området) og langrennsløyper (LNF4 og LNF2) på en skånsom måte. Innenfor foreslått planavgrensning som tidligere ikke er regulert, består områdene i hovedsakelig av skog. I forhold til landbruk foregår det kun utmarksbeite for sau på sommerstid på disse områdene. Ved etablering av grønne stadionanlegg og langrennsløyper vil det bli tilrettelagt for bedre beitemark på sommeren i disse trasene. Dette vil øke omfanget av arealer til beitemark og gi en positiv effekt. Når det gjelder skogsdrift innenfor planavgrensningene foregår det lite aktivitet her. Områdene ligger over verneskogsgrense, så hogging av løypetraser skal gjøres som et minimumstiltak. Løypetrasene blir omtrentlig 12-15m brede der hvor det er løyper i begge retninger. Rådmannen har vurdert at planforslaget ikke er i strid med kommuneplanen og kommunedelplanen for Øyer Sør og at ikke utløser krav til konsekvensutredning, jf. KUforskriften 4. Det er utarbeidet en arealoversikt som ligger i planbeskrivelsen pkt Rådmannen viser til reguleringsbestemmelsen vedrørende krav til terrenginngrep, material valg og bygningsform. Områdene for fritidsbebyggelse ligger i relativt slake områder og vil være lite eksponert for omgivelsene. Terrenginngrep på enkelttomter blir ivaretatt gjennom reguleringsbestemmelsene og skal synliggjøres i hver enkelt byggesøknad. Når det gjelder energikilder viser rådmannen til at det skal benyttes tradisjonelle energikilder, da dette allerede er utbygd i nærliggende områder og ligger til rette for det, for øvrig følges det opp gjennom TEK10 for utbygging større enn 150 m 2, samt at det skal vurderes alternative energikilder ved utarbeiding av tomtedelingsplan og situasjonsplan, i henhold til pkt. 3.9 i reguleringsbestemmelsene. Tradisjonelle transportløsninger er mest aktuelt innenfor denne type planområder, da bruken av fasiliteter skjer i kortere bestemte tidsperioder, men det må være mulighet for at busser kan kjøre inn til skistadionområdet og snu der. I planforslaget legges det vekt på god tilknytning til langrennsløypenettet og til Hafjell alpinsenter, slik at bilbruk internt i området begrenses i størst mulig grad. Rådmannen viser til at forslagsstiller har foretatt søk i naturbase/artskart og resultater oppsummeres i planbeskrivelsens kap og at det for fjellmyrløperen foreslås å ta en befaring med fylkesmannen/ Øyer kommune for å fastslå statusen på denne rødlistearten i området. Ang. vassdrag reguleres det et belte på minimum 6m fra elvekant til formålet «Bruk og vern av sjø og vassdrag». Men det er ikke regulert byggegrense langs vassdraget i områdene avsatt til friluftsliv. Det foreslås heller ikke innregulert eget grøntbelte til bevaring av kantvegetasjon, men bekken holdes åpen som et natur- og landskapselement. Ved kryssing av veg skal bekken legges i stikkrenner dimensjonert for 200-års flom og både inn- og utløp skal steinplastres. Alle byggeområdene skal knyttes til offentlig vann- og avløpsnett, og tilkobles allerede utbygget offentlig nett i forbindelse med reguleringsplan for Mosetertoppen. Side 13 av 20

14 Sak 39/13 Prosjektmaterialet for vann- og avløpsnett skal legges fram for kommunen for godkjenning før arbeidene startes opp. Prosjektmaterialet skal ha regler for vern og stell av vegetasjon i anleggsperioden. Oppland Fylkeskommune, datert Regionalenheten: Regionalenheten påpeker at det er viktig å gjøre vurderinger av fareområder innenfor planområder og at ROS-analysen beskriver utfordringer ved vårsmelting og smeltevann fra snøproduksjon. Regionalenheten minner videre om at det i Pbl. 5-1 nå er lagt større vekt på aktiv medvirkning i planprosesser, og det i planbeskrivelsen redegjøres for medvirkningsopplegget og hvordan det er lagt til rette fra grupper som krever spesiell tilrettelegging for å kunne delta. Det må også gjøres vurderinger i forhold til universellutforming og at området skal være tilgjengelig for flest mulige brukergrupper. Kulturarvenheten: Deler av planområdet er tidligere befart, men det er behov for supplerende befaring for å dekke de områdene som ikke tidligere er befart. Det er også behov for kontrollregistreringer av enkelte av lokalitetene som tidligere er befart. Kostnadsoversikt er vedlagt merknaden. I forbindelse med tidligere registreringsundersøkelser er det påvist en rekke automatisk fredete kulturminner, jf. kulturminnelovens 4b, 6 og 8. Dersom det ikke lar seg gjøre å sikre kulturminnene et godt og varig vern i planen, kan det søkes om dispensasjon fra den automatiske fredningen i henhold til kulturminnelovens 8 fjerde ledd når plan legges ut til offentlig ettersyn. Det er antydet fra tiltakshaver at det er ønskelig med en revurdering av de kulturminnene som ligger til bevaring innenfor gjeldende plan på Mosetertoppen. Fylkeskommunen ser behov for en ny gjennomgang av både de tidligere registrerte og eventuelt nyregistrerte kulturminner på bakgrunn i dette igangsatte planarbeid. Fylkesmannen ønsker også at planområdet utvides og omfatter også jernvinneanlegg med id slik at dette kan reguleres til bevaring i planen. Ved søknad om dispensasjon fra kulturminneloven for ett eller flere allerede bevarte funn, vil en utvidelse av planområdet sikre et representativt utvalg av kulturminner innenfor nytt planområde. Rådmannen viser til ROS-analysen og at vurderinger og tiltak i forhold til nevnte temaer omtales og utredes i rapporten. Medvirkningsopplegget er ivaretatt gjennom oversendelse av varsel om planarbeid til kommunalt råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne i Øyer Kommune, og det er bedt om deres uttalelse til igangsatt planarbeid, de vil også få planen når den er ute til høring. Aktivitetsområder som skiløyper, stier og øvrige fasiliteter tilrettelegges normalt ikke for bevegelseshemmede ut over at det er mulighet for spesialtilpasset bruk i form av idrett for funksjonshemmede, som benytter vanlige idrettsanlegg og idrettsfasiliteter Når det gjelder kulturminnebefaring viser rådmannen til at forslagsstiller har akseptert kostnader til befaring av gjenestående områder. Forslagsstiller har ikke utvidet planområdet til å inkludere id Det har sammenheng med at bruk av dette området etter nærmere vurdering av løypetraséer ikke er nødvendig. Det er aktuelt for forslagsstiller å søke dispensasjon fra kulturminneloven for alle funn Side 14 av 20

15 Sak 39/13 som er regulert til bevaring i gjeldende reguleringsplan for Mosetertoppen. Dette vil de gjøre i henhold til lovverket. NVE, datert Overvann: Etablering av skiløyper og skistadion vil gi økt og endret avrenning. Det må lages en overvannshåndteringsplan som sier noe om mengder i forhold til kapasitet i både grøfter, stikkrenner og evt. områder/vassdrag man leder overvann ut i. Disse områder/vassdrag må være dokumentert tilstrekkelig kapasitet til å kunne ta unna overvannet også i flomsituasjoner, hvis ikke vil dette gi økt flom og skredfare. Disse forhold må utredes tilstrekkelig og gå klart fram av planen. Vassdrag: Planområdet omfatter vassdrag og vassdrag må vises med eget arealformål. Inngrep i vassdrag må unngås og vassdragskrysninger bør utformes som brukrysninger som må kunne ta unna en 200-års flom og uten pilarer. Krav til flomdimensjonering bør inn planbestemmelser. Eventuelle vassdrag og vassdragsnære tiltak må dokumenteres tilstrekkelig. NVE anbefaler at eksisterende bekkeløp ikke lukkes eller legges om. Tiltak i og i nærhet til vassdrag må ikke føre til negative konsekvenser for andre allmenne interesser. Vannuttak / snøproduksjon: NVE ønsker at det redegjøres hvordan man har tenkt å ta vann til snøproduksjon ved etablering av tidligløyper. Vannuttak til dette er i utgangspunktet konsesjonspliktig jf. vannressursloven 8 og 18. Hvis man planlegger å benytte eksisterende vannuttak, må man også redegjøre for hvilke vannuttak det gjelder, hvilke tillatelser som evt. gjelder for dette uttaket, uttaksmengder, uttaksperiode med mer. Vannuttak til snøproduksjon kan ikke behandles som et vedtak etter Pbl., men må behandles som en konsesjonssak etter vannressursloven. Ved omtaler og utredelse til vannuttak i KU til arealplanen, kan konsesjonsbehandlingstiden forkortes. Rådmannen viser til at de i forbindelse med reguleringsplanen for Mosetertoppen ble det gjennomført og utarbeidet overvannshåndteringsplan som omtaler dette temaet. Det vises til dette dokumentet og plankartet for nedslagsfelt til bekkene i området, vedlegg 5. Ved etablering av nye snølagte arealer vil det etableres langsgående grøfter som infiltrerer vann i grunnen. I følge NGU sine kartbaser har grunnen innenfor planområdet middels god infiltrasjonsevne. Ved etablering av nytt vegsystem innenfor planområdet etableres det tilstrekkelige grøfter og stikkrenner gjennom veg, som fører overflatevannet til eksisterende bekkeløp. Disse bekkeløpene renskes mht. til gjengroing slik at kapasiteten økes og alle inn- og utløp i stikkrenner steinplastres. Avskjærende grøfter er og blir etablert innenfor planområdet. Rådmannen viser også til kommentaren til Fylkesmannen ang. vassdrag. I planforslaget reguleres det inn et 6m bredt belte fra elvekant til bruk og vern av sjø og vassdrag. Eksisterende bekker med hensyn til stikkrennegjennomløp dimensjoneres for 200-års flom og disse punktene tas inn reguleringsbestemmelsene. Det skal ikke foretas noen vassdragsnære tiltak unntatt etablering av Blæsterfalla skibru over Mosåa (nord for formålet SKT4). Dette er et tiltak som utføres i forkant av denne planprosessen, og tiltaket er godkjent i Øyer Kommune med vedtaksnr. DS-PU 36/13. Side 15 av 20

16 Sak 39/13 Eksisterende bekker innenfor planområdet opprettholdes i størst mulig grad. Det kan forekomme at bekker legges om på mindre partier pga. av veger, parkering og bebyggelse. En omlegging av bekker vil være med å øke kapasitetene på disse slik at veggrøfter og tverrgående dreneringsgrøfter kan føres til utbedret bekkeløp. Ellers skal det ikke fylles mot bekker og ikke foretas lagring av jordmasser langs bekkeløp under anleggsperioder. Ang. vannuttak/ snøproduksjon så skal det etableres vannspeil innenfor planområdet og det er tenkt å bruke overskuddsvannet fra dette vannspeilet i området skianlegget til snøproduksjon i forbindelse med tidligløyper. Ved å etablere vannspeil kan en samle opp overflatevann, bruke det til snøproduksjon og kontrollere utslippsmengder videre til Mosåa. En eventuell snøproduksjon vil foregå i en begrenset tidsperiode tidlig i vintersesongen. På denne måten tilføres ikke vann fra andre områder utenfor planområdet. Etablering av vannspeil vil også være med kontrollere og regulere store nedbørsmengder ved å redusere avrenningen videre nedover bekkeløp. Søknad om tiltak og tillatelse til etablering av vannspeil blir foretatt i forbindelse med byggesak. Statens vegvesen, datert Planområdene ligger ikke i direkte atkomst fra fylkes- eller riksveg. Forhold til dette vegnettet skal også være avklart i overordnet plan. Statens vegvesen vil påpeke viktigheten av sikre forhold for gående/skigående i forhold til biltrafikk og parkering i et avgrenset og til tider befolket område. Forholdet til vegnettet er tidligere vurdert i forbindelse med kommunedelplanen for Øyer Sør, og har ikke blitt nærmere vurdert av forslagsstiller i dette planforslaget. Det skal etableres adkomstveg til skistadion via det interne vegsystem i denne planen og i planen for Mosetertoppen. Det skal etableres parkeringsarealer i tilknytning til skistadion med planfrikryssing av løypenettet. Landbrukskontoret i Lillehammerregionen, datert Planområdet benyttes i dag til utmarksbeite for sau. Det påpekes at tiltak og aktiviteter i slike områder må ta hensyn til beitebruken. Landbrukskontoret mener at det bør legges føringer for faste installasjoner f.eks. gjerder, slik at disse ikke skaper hindringer for beiteretten, beitedyr sin frie ferdsel og innebærer fare for beitedyr. I størst mulig grad bør installasjoner nedmonteres / fjernes etter vintersesong. Sikringsgjerder må fjernes etter endt sesong. Arrangementer i området sommerstid bør gjennomføres med hensyn til beitebruken i området. Rådmannen viser til at løse installasjoner som benyttes i forbindelse med vinterbruk (f.eks. stadiongjerder, reklameskilt, mobile snøkanoner etc.) demonteres etter vinterbruk. Arrangementer sommerstid vil hovedsakelig foregå på skistadionområdet og i opparbeidet løypenett. Eventuelle mobile installasjoner demonteres etter endt aktivitet, jf. Reguleringsbestemmelsens pkt Vurdering: Vurdering av KU-forskriften Side 16 av 20

17 Sak 39/13 Fylkesmannens krever at KU-forskriften skal vurderes på nytt på bakgrunn av at planforslaget innebærer større omdisponering av landbruks-, natur- og friluftsområder som kan være av stor betydning for landbruksvirksomhet, jf. KU-forskriften 4 bokstav f. Rådmannen har på bakgrunn av det foretatt en ny vurdering av KU-forskriften. Planforslaget faller inn under 3 - planer og tiltak som skal vurderes etter forskriftens 4 og bokstav d) detaljreguleringer som innebærer endringer av kommuneplan eller områdeplan. Tiltaket må da vurderes etter 4 kriterier for vurdering av vesentlige virkninger for miljø og samfunn. Det vil si at planer etter 3 skal behandles etter forskriften dersom de faller inn under kriteriene i 4. Rådmannens vurdering er at tiltakene i planen ikke berøres av 4. Fylkesmannen peker på bokstav f) «innebærer større omdisponering av landbruks-, natur- og friluftsområder eller områder som er regulert til landbruk og som er av stor betydning for landbruksvirksomhet». Rådmannens vurdering er at tilrettelegging av skiløyper i dette skogsområdet ikke forringer bruken av området som utmarksbeite. Rådmannens konklusjon er at planforslaget ikke utløser krav om KU-utredning med bakgrunn i områdets karakter og hvordan det skal benyttes etter at ny reguleringsplan er vedtatt. Friområde - FR2 område ligger innenfor reguleringsplanen for Haugan, dette er tatt med for å åpne opp for etablering av skiløyper, det samme gjelder for FR1 som kun tidligere ligger inne i Kommuneplanen for Øyer, områdene til friareal på til sammen ca. 206 daa. Rådmannen ser det som positivt at det åpnes opp for mer skiløyper/langrennsløyper sentralt i hytteområdene i Hafjell. Området kan fortsatt benyttes som beiteområder. Utbyggingsprogrammet I utbyggingsprogrammet til Øyer Sør, vedtatt , foreligger det rekkefølgekrav til utbyggingsavtale. De fleste forholdene er tatt hånd om igjennom utbyggingsavtalen til Reguleringsplanen for Mosetertoppen. Men i utbyggingsprogrammet for Øyer sør er det også forutsatt at alle nye utbyggingsområder skal være med å bidra til de foreslåtte prioriterte tiltak i sentrumsringen. Et naturlig bidrag for område BRF1-BRF12 vil være deltakelse i pkt Dette er etableringen av gang- og sykkelveg fra Bakkevegen til Korsen, utbedring av kommunal vei med gangveisløsning fra Kosen til Nermokrysset, samt rundkjøring i Aaslettkrysset. Rådmannen foreslår ut fra dette følgende rekkefølgekrav, under nytt pkt. 11: Det settes som vilkår for utbyggingen av områdene BRF1-BRF12 at det inngås utbyggingsavtale med Øyer kommune, der utbyggeren forplikter seg til å delta i finansering av etableringen av gang- og sykkelveg fra Bakkevegen til Korsen, utbedring av kommunal vei med gangveisløsning fra Kosen til Nermokrysset, samt rundkjøring i Aaslettkrysset. Utbyggingsområdene Områdene som legges ut til utbygging er på til sammen 158 daa, disse områdene detaljreguleres på bakgrunn av den vedtatte reguleringsplan for Mosetertoppen. I planen for Mosetertoppen er områdene benevnt som FB7, FB10 og FB8-3. For disse områdene er det krav om detaljregulering. For områdene FB7 og FB8 skal områdene bygges ut etter reguleringsbestemmelsenes pkt. 4.4 eller 4.5 i reguleringsplanen for Mosetertoppen. Disse bestemmelsene er videreført inn i dette reguleringsplanforslaget, jf. pkt. 4.4 (enkelttomter) og 4.5 (småtomter) i dette planforslaget, se vedlegg 2 reguleringsbestemmelser. Side 17 av 20

18 Sak 39/13 I tillegg åpnes det opp for at byggeområdene også kan bygges ut som tuntomter, jf. pkt. 4.6 eller leilighetsbygg, jf. pkt Forslagsstiller ønsker dette for å få en mer fleksibel utbyggingsform på området. Rådmannen er av den oppfatning av at bestemmelsene slik nå foreligger, er for vide og at dette bør strammes inn på bakgrunn av forutsigbarhetene for områdene rundt. Rådmannen foreslår derfor at for bestemmelsenes pkt. 4.6 og 4.7 tilføyes følgende tekst: «Parkeringsplasser på terreng skal medregnes i BYA, dvs. 18m 2 pr. plass». Rådmannen mener dette er nødvendig for å sikre at utbyggingen tar nok hensyn til at parkering i utforming av områdene. Rådmannen foreslår også at det settes et krav om at maks BYA pr. bygg innenfor område 4.6 tuntomter og at man bruker samme begrensning som i reguleringsplanen for Haugan, der maks arealet pr. bygg er på 350 kvm innen for tuntomtene. Innenfor områdene som bygges ut etter 4.7 leilighetsbygg settes ikke denne begrensningen. Rådmannens forslag til tilføyelser i pkt. 4.6 er som følgende: «Maks BYA pr. bygg skal ikke overstige 350 m 2». Rådmannens forslag til vedtak: I henhold til plan- og bygningslovens vedtar planutvalget i Øyer å legge reguleringsplanforslaget Hafjell skianlegg Mosetertoppen, datert , med bestemmelser, planbeskrivelse og ROS-analyse, datert ut til offentlig ettersyn, med tillegg i reguleringsbestemmelsene lik rådmannens forslag til vedtak. REGULERINGSBESTEMMELSENE: Pkt. 4.6 tilføyelse: Parkeringsplasser på terreng skal medregnes i BYA, dvs. 18m 2 pr. plass Maks BYA pr. bygg skal ikke overstige 350 m 2 Pkt tilføyelse: Parkeringsplasser på terreng skal medregnes i BYA, dvs. 18m 2 pr. plass Nytt Pkt. 11. Rekkefølgekrav: Det settes som vilkår for utbyggingen av områdene BRF1-BRF12 at det inngås utbyggingsavtale med Øyer kommune, der utbyggeren forplikter seg til å delta i finansering av etableringen av gang- og sykkelveg fra Bakkevegen til Korsen, Utbedring av kommunal vei med gangveisløsning fra Kosen til Nermokrysset, samt rundkjøring i Aaslettkrysset. gjennom. Sveinar Kildal Rådmann Bente Moringen Behandling/vedtak i Planutvalget den sak 39/13 Behandling: Enstemmig som rådmannens forslag. Vedtak: Rådmannens forslag til vedtak: I henhold til plan- og bygningslovens vedtar planutvalget i Øyer å legge reguleringsplanforslaget Hafjell skianlegg Mosetertoppen, datert , med Side 18 av 20