RAPPORT VEILEDNING. Evaluering av myndighetenes forebyggingsarbeid og håndtering av flommen i mai 2013
|
|
- Alexandra Carlsson
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 13 RAPPORT VEILEDNING Evaluering av myndighetenes forebyggingsarbeid og håndtering av flommen i mai 2013
2 Utgitt av: Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) 2013 ISBN: Grafisk produksjon: Erik Tanche Nilssen AS, Skien
3 EVALUERING AV MYNDIGHETENES FOREBYGGINGSARBEID OG HÅNDTERING AV FLOMMEN I MAI 2013
4
5 INNHOLD SAMMENDRAG INNLEDNING METODISK TILNÆRMING FORMELT GRUNNLAG OG ANSVARSFORDELING Formelt grunnlag Sivilbeskyttelsesloven Plan- og bygningsloven Byggteknisk forskrift (TEK10) Naturskadeloven Vannressursloven Andre grunnlag Aktører og ansvarsfordeling FOREBYGGING Utsatthet for flom- og skredfare Betydningen av langsiktig forebyggende arbeid Skaffe oversikt over risiko og sårbarhet Kartlegging av flom- og skredfare Kommunens risiko- og sårbarhetsanalyser Bruk av klimakunnskap Fylkes-ROS Unngå ny risiko og sårbarhet Samfunnssikkerhet i arealplanleggingen Redusere eksisterende risiko og sårbarhet Eksisterende bebyggelse og infrastruktur konsekvenser av inngrep Sikringstiltak og forebyggende hensyn ved gjenoppbygging BEREDSKAP Beredskap i akuttfasen Regional beredskap Lokal beredskap Beredskapssystem HÅNDTERING AV FLOMMEN Kort om hendelsesforløpet Aktørenes håndtering Håndtering på regionalt nivå Kommunens håndtering Krisekommunikasjon OPPFØLGING ETTER FLOMMEN I Stortingsmelding om flom og skred (2012) DSBs rapport om oppfølging etter flommen i 2011 (2012) ANBEFALINGER OG KUNNSKAPSBEHOV Anbefalinger Oversikt og kartlegging Arealplanlegging og sikringstiltak Beredskap og håndtering Fremtidig kunnskapsbehov REFERANSER... 53
6 4
7 SAMMENDRAG I mai 2013 førte store nedbørmengder og snøsmelting til flomvassføring i Glomma og Gudbrandsdalslågen med sidevassdrag. Flom- og jordskred ga store ødeleggelser, medførte evakueringer og stengte veier. Hardest rammet ble Kvam i Nord-Fron kommune i Gudbrandsdalen. Også Nord-Aurdal kommune i Valdres og Stange kommune i Hedmark ble hardt rammet under flommen. Justis- og beredskapsdepartementet (JD) ga i etterkant Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) i oppdrag å gjennomføre en evaluering av myndighetenes forebyggingsarbeid og håndtering av flommen. Mandatet for evalueringen omfatter myndighetenes forebyggingsarbeid og håndtering på regionalt og lokalt nivå. Evalu erings rapporten skal gi anbefalinger om tiltak som ytterligere kan bidra til å redusere konsekvensene av fremtidige flommer. Evalueringen vil være et ledd i Regjeringens vurdering av kortsiktige og langsiktige tiltak for å redusere konsekvensene av fremtidige flommer. I evalueringsarbeidet er det lagt mest vekt på de mindre sidevassdragene. De større vassdragene Glomma og Gudbrandsdalslågen er regulert, og flommer utvikles over flere dager. De mindre sidevassdragene er derimot mer utsatt for plutselige og uforutsigbare regnflommer, som i tillegg til den økte vannføringen også fører til skred og erosjon som utgjør en betydelig større risiko enn de langsomme og mer forutsigbare flommene i hovedvassdragene. Evalueringsarbeidet er basert på ulike metoder og kilder, som gjennomgang av relevant dokumentasjon, møter med relevante aktører og spørreundersøkelser. DSB har underveis i arbeidet vært i dialog med sentrale aktører som Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE), Politiet, Statens vegvesen (SVV), Jernbaneverket (JBV), Sivilforsvaret, fylkesmennene i Oppland og Hedmark, samt berørte kommuner i de to fylkene. En rekke lover og bestemmelser regulerer ansvar og til tak med betydning for flom- og skredforhold. De viktigste er sivilbeskyttelsesloven, plan- og bygningsloven, vannressursloven og naturskadeloven. I tillegg kommer Byggteknisk forskrift og relevante retningslinjer fra NVE. Oppfølging etter flommen i 2011 Stortingsmeldingen om flom og skred fra 2012 og DSBs evalueringsrapport etter flommen i 2011 ga begge anbefalinger om oppfølgingstiltak. En gjennomgang viser at noen av anbefalingene er fulgt opp, mens andre ikke er det, slik at det er nødvendig å opprettholde flere av anbefalingene. Anbefalinger som er fulgt opp, er knyttet til fylkes- ROS, møter i fylkesberedskapsrådet, instruksverket til fylkesmennenes samordning og sårbarheten ved bortfall i mobilnettet. Anbefalinger som ikke er fulgt opp i tilstrekkelig grad, er knyttet til blant annet kartlegging av flom- og skred fare ved sidevassdrag, arealplanlegging, sikringstiltak og beredskap for trafikkinformasjon og trafikkdirigering. Status for oppfølging av anbefalingene må imidlertid ses i sammenheng med at det har gått relativt kort tid siden flommen i 2011 og enda kortere tid siden anbefalingene ble presentert. Oversikt og kartlegging Spesifikk kartlegging av flom- og skredutsatte områder er nødvendig for at kommunene skal kunne ta nødvendig hensyn til flom- og skredfare i sin forebyggende virksomhet og arealdisponering samt etablere en god beredskap mot slike hendelser. Kartleggingen er viktig for sikring av eksisterende bebyggelse og infrastruktur og for planlegging av fremtidig utbygging. Kommunene som ble intervjuet, understreker at selv om kommunene har en grov og god oversikt over fareområder for flom- og skred, er det et stort behov for mer detaljkartlegging i kommunene. Spesielt nevnes behovet for å kartlegge sidevassdrag og bekker m.m., samt grunnforhold hvor det kan være potensial for vannrelaterte skred. Slik kartlegging har kommunene i begrenset grad kompetanse eller kapasitet til å gjøre selv. For å styrke oversikten over flom- og skredutsatte områder, særlig i tilknytning til sidevassdrag, anbefaler DSB at inn satsen for å kartlegge slike områder trappes opp. En slik kartlegging bør skje i samarbeid mellom relevante myndighetsaktører på alle nivåer, samt grunneiere og private infrastruktureiere for å oppnå en helhetlig tilnærming. Slike myndighetsaktører omfatter NVE, SVV, 5
8 JBV, Fylkesmannen og kommuner. Som fagmyndighet bør NVE ha en ledende rolle i dette arbeidet. En slik satsing vil også kreve at NVE styrker kapasiteten på sine regionkontorer, slik flere aktører gir uttrykk for at det er behov for. Et element i dette er også å forbedre kartgrunnlaget gjennom å etablere en detaljert digital terrengmodell for hele Norge (ved laserskanning). For å legge til rette for et godt forebyggende arbeid og for å sikre god beredskap, er kommunene avhengig av å ha oversikt over risiko og sårbarhet i kommunen. Sivilbeskyttelsesloven fastsetter at en kommune plikter å utarbeide en helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse som skal legges til grunn for kommunens arbeid med samfunnssikkerhet og beredskap. Sammenlignet med situasjonen i 2011 er det i 2013 langt flere av kommunene som har oppdatert risiko- og sårbarhetsanalysene de to siste årene, nær to tredjedeler i Oppland og i overkant av en tredjedel i Hedmark. Flere kommuner samarbeider om utarbeidelse av risiko- og sårbarhetsanalyser, for eksempel kommunene i Midt- Gudbrandsdalen som har en felles interkommunal analyse. Spørreundersøkelsen som er gjennomført i forbindelse med evalueringen, viser at det imidlertid fortsatt er en relativt stor andel av kommunene som har risiko- og sårbarhetsanalyser som er tre år gamle eller eldre. DSB anbefaler derfor at kommunene styrker sitt arbeid med risiko- og sårbarhets analyser, og særlig legger vekt på at de i tilstrekkelig grad er oppdatert. Fylkesmennene vil ha en viktig rolle i å styrke dette arbeidet i kommunene, gjennom sin veiledning, pådriverrolle og tilsyn. DSB anbefaler videre at de flomutsatte kommunene i regionen får tilgang til og bruker tilgjengelige data om ekstremvær og klimaendringer i planleggingen, samt avdekker nye kunnskapsbehov i samarbeid med det nyopprettede Norsk Klimaservicesenter (KSS). Det bør vurderes å etablere et mulig samarbeidsprosjekt med utvalgte kommuner, fylkesmenn, DSB, NVE, Meteorologisk institutt og KSS. Fylkesmennene bør være en pådriver for kommunenes bruk av dette datagrunnlaget. Arealplanlegging og sikringstiltak Det viktigste virkemidlet for å unngå ny sårbarhet ved naturhendelser er kommunenes arealplanlegging. Ved å ta hensyn til risikoen for ulike typer hendelser i planprosessen, kan kommunen unngå at det bygges ut i risikoområder eller sørge for at det bygges på en slik måte at risiko reduseres. DSB anbefaler at særlig fylkesmennene og NVE styrker det regionale samarbeidet om oppfølging av arealplanleggingen i kommunene. Hensikten er å styrke hensynet til flomog skredfare i den kommunale planprosessen og unngå nyutbygging i utsatte områder, samt bidra til å heve kompetansen i kommunene om samfunnssikkerhet i arealplanleggingen. En sterkere involvering av NVE i kommunale planprosesser taler i likhet med andre hensyn for en styrking av kapasiteten ved NVEs regionkontorer. Dette vil også legge til rette for tidligere involvering i de kommunale planprosessene. Ulike inngrep i nedbørfelt kan påvirke forløpet og omfanget av flom og skred som igjen vil ha konsekvenser for eksisterende bebyggelse og infrastruktur. Derfor anbefaler DSB at det gjennomføres en bred gjennomgang av slike forhold. Gjennomgangen bør omfatte en kartlegging av omfanget av skogsbilveier med tilhørende tilstand og vedlikeholdsgrad, øvrig grøfting og drenering i nedbørfelt samt avskoging. I tillegg til vurderingen av mulige konsekvenser bør også tiltak for å redusere slike konsekvenser vurderes, samt ansvarsforhold knyttet til konsekvensene og gjennomføring av tiltak. En del av disse problemstillingene tas opp i NIFS prosjektet (Natur, Infrastruktur, Flom og Skred). I den grad NIFSprosjektet ikke dekker helheten, og for å trekke inn øvrige relevante aktører, bør en vurdere å utvide NIFS-prosjektet eller etablere et nytt prosjekt. Aktuelle deltakere er infrastruktureiere, regionale og lokale myndigheter og ev. også grunneiere. Det er naturlig at NVE som fagmyndighet tar initiativ til et slikt prosjekt. Sikringstiltak er tiltak som reduserer risikoen for naturskader eller risikoen for skader på byggverk. Typiske sikringstiltak er flomsikringstiltak som bygging av flomverk og masselagringsbasseng (positive sikringstiltak). Sikringstiltak kan også være å flytte eksisterende bebyggelse (negative sikringstiltak) eller arealplanlegging for å forhindre utbygging i utsatte områder (passive sikringstiltak). Etter flommen i 2011 ble det identifisert en rekke nødvendige sikringstiltak, og det ble bevilget ekstra midler til å gjennomføre slike tiltak. NVE har arbeidet med mange sikringstiltak etter flommen i 2011, men flere av de identifiserte tiltakene var ikke gjennomført før flommen i Dette har sammenheng med at planleggings- og gjennomføringsprosessen er tid- og ressurskrevende og at NVE regionalt har begrenset kapasitet. En annen årsak er loven om offentlige anskaffelser, som i mange tilfeller innebærer en tidkrevende anbudsprosess. 6
9 DSB anbefaler derfor at NVE tilføres ekstra ressurser for å sikre flom- og skredutsatt bebyggelse og infrastruktur. En økt kapasitet på NVEs regionkontorer som omtalt over, vil etter DSBs vurdering være en forutsetning for en slik satsning. DSB ser det som en svakhet ved dagens naturskadelovgivning at naturskadeordningene kun dekker gjenoppbygging tilbake til samme sikkerhetsnivå som før hendelsen. Lovgivningen støtter bare i begrenset grad nødvendig sikring eller andre forebyggende tiltak etter en hendelse. Resultatet er at risikoen etter gjenoppbygging vil være like stor som før hendelsen. DSB anbefaler derfor at naturskadeloven revideres slik at naturskadeordninger åpner for forebyggende tiltak i forbindelse med gjenoppbygging. Gjenoppbygging bør kunne skje til nødvendig sikkerhetsnivå ut fra vurderinger av risiko og sårbarhet, selv om dette innebærer en standardheving i forhold til opprinnelig tilstand. I forbindelse med revisjonen bør det vurderes om det kan gis unntak fra loven om offentlig anskaffelse for sikringstiltak som det haster å få gjennomført, men som ikke kan karakteriseres som rene krisetiltak. Beredskap og håndtering Kartlegging, arealplanlegging og sikringstiltak reduserer risikoen for skader som følge av flom og skred. Det er likevel ikke mulig å fjerne all risiko, og myndighetene må derfor forholde seg til at hendelser vil inntreffe. Det er derfor viktig med god beredskap og et godt opplegg for krisehåndtering for flom- og skredhendelser. DSBs vurdering er at de regionale aktørenes beredskapsplanverk ikke i vesentlig grad er samordnet etter NIFS-prosjektet tar for seg eksisterende planverk og søker å tydeliggjøre roller og ansvar etatene (JBV, NVE og SVV) i mellom, og i forhold til øvrige aktører som kommune, politi, fylke og fylkesmennene. Målet er å komme med konkrete innspill til forbedringer i planverk og rutiner for å sikre en best mulig rolleforståelse, kommunikasjonsflyt og kontroll etatene i mellom, og mellom etatene og de andre (regionale) aktørene. DSB anbefaler at NIFS-prosjektet legger tilstrekkelig vekt på å involvere de øvrige regionale aktørene (i tillegg til JBV, NVE og SVV) for å bidra til en styrket samordning av alle de relevante regionale aktørenes planverk. Samtidig bør disse regionale aktørene involvere seg og bidra til en slik samordning. Fortsatt er det noen kommuner som ikke har utarbeidet beredskapsplaner som bygger på en helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse, selv om det er bestemmelser om dette i sivilbeskyttelsesloven. Disse kommunene må sørge for en bedre forankring av beredskapsplanverket i risikoog sårbarhetsanalyser. Anbefalingen gjelder bare de kommunene som ikke allerede har en slik forankring av planverket. Også på dette området vil fylkesmennene ha en viktig rolle, gjennom sin veiledning, pådriverrolle og tilsyn med kommunenes samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeid. DSB anbefaler at det vurderes å innføre et felles beredskaps system basert på fargekoder som alle beredskaps aktørene oppfordres til å benytte. Et om forent og ensartet beredskapssystem kan bidra til å styrke en felles situasjonsforståelse og lette kommunikasjonen både aktørene i mellom og med publikum. Dette kan igjen bidra til å styrke krisehåndteringen. Flere aktører har allerede implementert et slikt system, og andre planlegger å gjøre det. DSB har selv implementert et slikt system i sin egen reviderte beredskapsplan. Flere av aktørene peker på mangelfull informasjon, skilting og veidirigering i forbindelse med flommen, både i Oppland og Hedmark. Selv om alle aktørene gir uttrykk for at SVV håndterte utfordringene ved flommen vesentlig bedre i 2013 enn i 2011, anbefaler DSB at SVV arbeider videre med å styrke beredskapen for trafikkinformasjon og trafikkdirigering, slik at vegvesenet er enda bedre rustet neste gang en tilsvarende hendelse inntreffer. SVVs egen evaluering peker også på at det er nødvendig å forbedre skiltingen i forbindelse med slike hendelser. Basert på tilbakemeldinger fra aktørene er DSBs vurdering at håndteringen av flommen i 2013 alt i alt gikk vesentlig bedre enn i Hovedårsaken er erfaringene og læringen etter denne flommen. Flommen i 2011 var grundig evaluert, og ulike oppfølgingstiltak var gjennomført. Risikoerkjennelsen er større enn den var i Dessuten var det på grunn av det korte tidsintervallet mellom flommene mange av de samme aktørene som sto for håndteringen, og aktørene hadde god kjennskap til hverandre på tvers av nivåer og organisasjoner. 7
10 8
11 1 INNLEDNING I mai 2013 førte store nedbørmengder og snøsmelting til flomvassføring i Glomma og Gudbrandsdalslågen med sidevassdrag. Flom- og jordskred ga store ødeleggelser og medførte evakueringer og stengte veier. Hardest rammet ble Kvam i Nord-Fron kommune i Gudbrandsdalen. Også Nord-Aurdal kommune i Valdres og Stange kommune i Hedmark ble hardt rammet under flommen. Justis- og beredskapsdepartmentet (JD) ga i etterkant Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) i oppdrag å gjennomføre en evaluering av myndighetenes forebyggingsarbeid og håndtering av flommen. Evalueringen er et ledd i Regjeringens vurdering av kortsiktige og langsiktige tiltak for å redusere konsekvensene av fremtidige flommer. Mandatet for evalueringsarbeidet inneholder følgende hovedpunkter: myndighetenes forebyggingsarbeid og håndtering på regionalt og lokalt nivå. oversikt over risikoutsatte områder og risiko- og sårbarhetsanalyser. forebyggingsarbeid. beredskapsplaner. oppfølging av anbefalinger/tiltak etter flommen i 2011 anbefalinger om tiltak som ytterligere kan bidra til å redusere konsekvensene av fremtidige flommer. behov for videre analyse/forskning. På bakgrunn av oppdraget og evalueringsarbeidet har DSB utarbeidet den foreliggende rapporten. I kapittel 2 beskrives den metodiske tilnærmingen som er benyttet og hvilke kilder som har dannet grunnlaget for vurderingene. Tema for kapittel 3 er det formelle grunnlaget og ansvarsfordelingen mellom sentrale aktører. Kapittel 4 tar for seg forebygging inkludert kartlegging og risiko- og sårbarhetsanalyser. Tema for kapittel 5 er beredskap og planverk, mens selve håndteringen av hendelsen er beskrevet og vurdert i kapittel 6. Kapittel 7 inneholder en vurdering av hvordan anbefalingene etter flommen i 2011 er fulgt opp, mens rapporten avsluttes med anbefalinger om oppfølgingstiltak i kapittel 8. 9
12 10
13 2 METODISK TILNÆRMING Flommen i mai rammet flere deler av landet på ulike måter, jf. nærmere beskrivelse i kapittel 6. I evalueringsarbeidet og i rapporten er oppmerksomheten rettet mot de områdene hvor flommen rammet hardest, Gudbrandsdalen og Valdres i Oppland og Stange og Østerdalen i Hedmark. Erfaringsgrunnlaget for vurderingene og anbefalingene er i stor grad hentet fra disse områdene. I evalueringsarbeidet er det lagt mest vekt på de mindre sidevassdragene. De større vassdragene, som Glomma og Gudbrandsdalslågen, er regulert, og flommer utvikles over flere dager. De mindre sidevassdragene er derimot mer utsatt for plutselige og uforutsigbare regnflommer, som i tillegg til den økte vannføringen også fører til skred og erosjon som utgjør en betydelig større risiko enn de langsomme og mer forutsigbare flommene i hovedvassdragene. Evalueringsarbeidet er i første rekke basert på følgende metoder og kilder: gjennomgang av relevant dokumentasjon møter med relevante aktører spørreundersøkelser Relevant dokumentasjon omfatter blant annet lover og forskrifter, retningslinjer, veiledninger, evalueringsrapporter, loggføringer, forskningsrapporter, risikovurderinger, beredskapsplaner og presentasjoner, se for øvrig referanselisten. Det har vært gjennomført egne møter/intervjuer med: Nord-Fron kommune i Oppland Sel kommune i Oppland Hamar kommune i Hedmark Stange kommune i Hedmark Fylkesmannen (fylkesberedskapssjefen) i Oppland Fylkesmannen (fylkesberedskapssjefen) i Hedmark Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE), Region Øst Gudbrandsdal politidistrikt Statens vegvesen (SVV),Vegavdeling Oppland Oppland sivilforsvarsdistrikt Norges vassdrags- og energidirektorat, hovedkontoret Jernbaneverket (JBV) NIFS-prosjektet (Naturfare-Infrastruktur-Flom-Skred) felles prosjekt for JBV, NVE og SVV I forbindelse med evalueringen er det gjennomført en egen spørreundersøkelse som omfatter kommunene i Buskerud, Hedmark og Oppland. Kommunene ble stilt en rekke spørsmål om oversikt over risiko- og sårbarhet, forebygging, beredskap og håndtering av flommen. Spørreundersøkelsen ble gjennomført i perioden 23. september til 4. oktober Total har 51 kommuner svart på undersøkelsen, hvorav 7 med delvise svar. Dette gir en svarprosent på kommuner svarte ikke på undersøkelsen, noe som utgjør 24 prosent. I omtalen av resultatene fra spørreundersøkelsen er det lagt størst vekt på resultatene fra Hedmark og Oppland. I figurene som blir vist, er de som har svart ikke sikker eller ikke relevant tatt ut og inngår ikke i prosentueringsgrunnlaget. I tillegg er DSBs kommuneundersøkelse benyttet som grunnlag. Denne undersøkelsen som omfatter alle landets kommuner og kartlegger status for samfunnssikkerhet og beredskap i kommune-norge, har også spørsmål om forebygging og beredskap knyttet til flom og skred. 11
14 12
15 3 FORMELT GRUNNLAG OG ANSVARSFORDELING 3.1 FORMELT GRUNNLAG En rekke lover og bestemmelser regulerer ansvar og tiltak med betydning for flom- og skredforhold. I det følgende omtales sivilbeskyttelsesloven, plan- og bygningsloven, vannressursloven og naturskadeloven. I tillegg omtales byggteknisk forskrift SIVILBESKYTTELSESLOVEN Sivilbeskyttelsesloven 1 fastsetter at en kommune plikter å utarbeide en helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS). Risiko- og sårbarhetsanalysen skal legges til grunn for kommunens arbeid med samfunnssikkerhet og beredskap, herunder ved utarbeiding av planer etter plan- og bygningsloven. Risiko- og sårbarhetsanalysen skal oppdateres i takt med revisjon av kommunedelplaner, jf. plan- og bygningsloven 11-4 første ledd, og for øvrig ved endring av risiko- og sårbarhetsbildet. Med utgangspunkt i risiko- og sårbarhetsanalysen skal kommunen utarbeide en beredskapsplan. Beredskapsplanen skal inneholde en oversikt over hvilke tiltak kommunen har forberedt for å håndtere uønskede hendelser. Som et minimum skal beredskapsplanen inneholde en plan for kommunenes kriseledelse, varslingslister, ressursoversikt, evakueringsplan og plan for informasjon til befolkningen og media. Beredskapsplanen skal være oppdatert og revideres minimum én gang per år. Kommunen skal sørge for at planen jevnlig blir øvet PLAN- OG BYGNINGSLOVEN I henhold til plan- og bygningsloven (h) skal alle planer etter loven fremme samfunnssikkerhet ved å forebygge risiko for tap av liv, skade på helse, miljø og viktig infrastruktur, materielle verdier mv. De generelle utredningskravene i lovens kapitel 4, herunder krav om risiko- og sårbarhetsanalyse, legger føringer for samfunnssikkerhet ved utarbeidelse av planer for utbygging og eventuelt konsekvensutredning. Risiko- og sårbarhetsanalysen skal vise alle risiko- og sårbarhetsforhold som har betydning for om arealet er egnet til utbyggingsformål, og eventuelle endringer i slike forhold som følge av planlagt utbygging. Arealplanlegging etter plan- og bygningsloven er et viktig verktøy for å forebygge uønskede hendelser. Spesielt kan plan- og bygningsloven benyttes til å båndlegge områder hvor det er fare for flom, erosjon, isgang, skred og lignende BYGGTEKNISK FORSKRIFT (TEK10) Myndighetenes krav til sikkerhet for byggverk og tilhørende uteareal mot naturpåkjenninger er gitt i byggteknisk forskrift 3. I forbindelse med arealplanlegging må det tas hensyn til sikkerhetskravene 4 i forskriften, først og fremst ved å sikre at det ikke bygges i områder som ikke har god nok sikkerhet mot naturfarer. Dersom kommunen likevel velger å bygge ut i et fareutsatt område, må kommunen vurdere hvordan en kan oppnå god nok sikkerhet for bebyggelsen og gi retningslinjer som tar vare på sikkerheten, for eksempel gi krav om risikoreduserende tiltak. Sikringstiltak må dimensjoneres slik at sikkerhetskravene i forskriften oppfylles. Kravene til sikkerhet mot flom og skred er gitt i forskriftens og skal legges til grunn ved all arealplanlegging og byggesaksbehandling i kommunen. 1 LOV nr. 45. Lov om kommunal beredskapsplikt, sivile beskyttelsestiltak og Sivilforsvaret (sivilbeskyttelsesloven). 2 LOV nr. 71. Lov om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven). 3 FOR nr Forskrift om tekniske krav til byggverk (Byggteknisk forskrift). 4 Sikkerhetskravene er nærmere beskrevet i Veiledning om tekniske krav til byggverk på hjemmesiden til Direktoratet for byggkvalitet (www. dibk.no). 13
16 3.1.4 NATURSKADELOVEN Naturskadeloven 5 regulerer den statlige erstatningsordningen for naturskade på fast gods i privat eie som ikke kan forsikres. Loven inneholder bestemmelser som understreker både den enkeltes og planmyndighetens ansvar for å forhindre og begrense naturskade. I lovens 20 vises det til plan- og bygningsloven 11-8 tredje ledd bokstav a og 28-1, som presiserer at kommunen plikter å treffe forhåndsregler mot naturskade og å vurdere om det er nødvendig med sikringstiltak VANNRESSURSLOVEN Vannressursloven 6 skal sikre en samfunnsmessig forsvarlig bruk og forvaltning av vassdrag og grunnvann. Loven stiller krav om konsesjon for vassdragstiltak som kan være til nevneverdig skade eller ulempe for allmenne interesser. I konsesjonen kan det settes vilkår for å motvirke skader eller ulemper for allmenne eller private interesser. Det skal legges vekt på å fremme sikkerhet mot skade på mennesker, miljø eller eiendom, sikre en best mulig landskapsmessig tilpasning og å opprettholde det naturlige liv i vassdraget. Loven gir vassdragsmyndigheten hjemmel til om nødvendig å iverksette tiltak på fremmed eiendom for å verne mennesker, miljø eller eiendom mot en særskilt fare for alvorlig skade. Loven hjemler også adgang til å gjenopprette vassdragets tilstand etter flom og skred uten konsesjon. Gjennom forskrifter er det stilt krav til sikkerhet for dammer og andre vassdragsanlegg, krav til beredskap og krav til kompetanse ANDRE GRUNNLAG Fylkesmannens arbeid med samfunnssikkerhet og beredskap reguleres gjennom kgl.res. av Instruks for samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeidet til Fylkesmannen og Sysselmannen på Svalbard (JD 2008) og kgl.res. av Retningslinjer for regionalt samordningsansvar ved kriser i fred. Også det årlige embetsoppdraget fra Justisdepartementet til Fylkesmannen legger føringer for arbeidet 7. I tillegg vil annet sektorregelverk legge føringer for regionalt beredskapsarbeid. Fylkesmannens viktigste verktøy i oppfølgingen av sitt ansvar er fylkes-ros, fylkesberedskapsrådet, tilsyn med kommunene samt innsigelsesinstituttet etter plan- og bygningsloven jf. nærmere omtale under. 5 LOV nr. 07. Lov om sikring mot erstatning for naturskader (naturskadeloven). 6 LOV nr. 82. Lov om vassdrag og grunnvann (vannressursloven). 7 Fylkesmannens oppgaver på samfunnssikkerhets- og beredskapsområdet er gitt i resultatområdet 53, 54 og 55 i embetsoppdraget (2013). 3.2 AKTØRER OG ANSVARSFORDELING Myndighetenes arbeid med forebygging knyttet til flom- og skredhendelser er fordelt på en rekke departementer og fagmiljøer. I det følgende gis en kort beskrivelse av ansvaret til noen av de sentrale myndighetene. Justis- og beredskapsdepartementet har samordningsansvaret for samfunnssikkerhet og beredskap, og etatsstyringen av Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB). DSB har ansvaret for oppfølgingen av Fylkesmennenes samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeid. Sivilforsvaret, som er en statlig forsterkningsressurs for nød- og beredskapsetatene ved håndtering av store og spesielle hendelser, er en del av DSB. Miljøverndepartementet (MD) har til og med 2013 det administrative hovedansvaret for planleggingsoppgavene til staten og arbeider for at nasjonale vedtak og føringer blir fulgt opp i den regionale og kommunale arealplanleggingen. MD forvalter plandelen av plan- og bygningsloven. Fra 1. januar 2014 er disse oppgavene lagt til Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD). Kommunal- og regionaldepartementet (KRD) har ansvaret for byggedelen i plan- og bygningsloven med Direktoratet for byggkvalitet som faginstans for bestemmelsene i byggteknisk forskrift. Fra 1. januar 2014 overtar KMD planarbeidet til Miljøverndepartementet. Nærings- og handelsdepartementet (NHD) har etatsstyringen av Norges geologiske undersøkelse (NGU), som er den nasjonale faginstansen for geofaglige spørsmål. Olje- og energidepartementet (OED) er overordnet vassdragmyndighet for flom og skred i forbindelse med vannressursene i landet. Innenfor energi- og vannressurssektoren har OED et overordnet ansvar for kraftforsyningsberedskapen og beredskapsoppgaver når det gjelder flom, skred, dambrudd og andre ulykker i vassdragene. OED har etatsstyringen av Norges vassdragsog energidirektorat (NVE). Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) skal koordinere den statlige innsatsen med å forebygge skader som følge av flom og skred, samt gi faglig bistand til politi og kommuner i forbindelse med flom og skred. NVE skal også yte hjelp til kommuner og samfunnet ellers med kompetanse og ressurser til kartlegging, arealplanoppfølging, sikring og overvåking, varsling og beredskap. 14
17 Statens vegvesen (SVV) er faglig rådgiver for Samferdselsdepartementet og har sektoransvar for vei og veitrafikk. SVV arbeider bl.a. for et sikkert, miljøriktig og effektivt transportsystem, utarbeider retningslinjer for og forestår utbygging, drift/vedlikehold og forvaltning av riks- og fylkesvegnettet. Videre følger SVV opp den trafikkmessige bruk av dette vegnettet og utreder behov for tiltak. SVV bistår lokale myndigheter med å analysere og avveie infrastrukturtiltak innenfor transportområdet, herunder lokal kollektivtransport opp mot andre tiltak innen drift, trafikkregulering og arealbruk. Jernbaneverket (JBV) har ansvar for drift og vedlikehold av jernbanenettet, for operativ trafikkstyring, ruteplanlegging og informasjon til kundene. Jernbaneverket ivaretar byggherrerollen for store jernbaneutbygginger fra detaljplanlegging til ferdigstilte anlegg. Sikkerhets poli tikken er basert på nullvisjonen og skal legges til grunn ved planlegging, organisering og gjennomføring av alle aktiviteter i Jernbaneverket. Politi- og lensmannsetaten består av Politidirektoratet og er delt inn i 27 politidistrikt. Politiet skal blant annet gjennom forebyggende, håndhevende og hjelpende virksomhet være et ledd i samfunnets samlede innsats for å fremme og befeste borgernes rettssikkerhet, trygghet og alminnelige velferd for øvrig. Politiet skal beskytte person, eiendom og fellesgoder og verne om all lovlig virksomhet, opprettholde den offentlige orden og sikkerhet og enten alene eller sammen med andre myndigheter verne mot alt som truer den alminnelige tryggheten i samfunnet. Politiet skal videre bl.a. yte borgerne hjelp og tjenester i faresituasjoner, i lovbestemte tilfeller og ellers når forholdene tilsier at bistand er påkrevet og naturlig. 8 Politidistriktene representerer også lokale redningssentraler (LRS) innen redningstjenestens organisasjon. Fylkesmannen koordinerer samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeidet på regionalt nivå og har et særlig ansvar for å følge opp dette arbeidet i kommunene. Sentrale virkemidler er fylkes-ros, beredskapsplanlegging, øvelser og tilsyn. I likhet med NVE har også fylkesmannen en sentral rolle i oppfølgingen av kommunenes arealplanlegging. Fylkesmannen har et samordningsansvar i fylket ved kriser. Fylkeskommunen har som regional planmyndighet ansvaret for og ledelsen av arbeidet med regional planstrategi, regionale planer og regional planbestemmelse. Fylkeskommunen samarbeider med, gir råd og veileder kommunene i deres planlegging etter plan- og bygningsloven, og er høringsinstans for kommuneplaner og reguleringsplaner. Fylkeskommunen har rett til å fremme innsigelse mot kommunale areal- og reguleringsplaner. Som ansvarlig myndighet for fylkesveiene har fylkeskommunen også en rolle knyttet til større sikringstiltak på disse. Statens vegvesen ved regionavdelingene utfører utbygging og vedlikehold av fylkesvegnettet på vegne av fylkeskommune. Kommunen har et grunnleggende ansvar for ivaretakelse av befolkningens sikkerhet og trygghet, og dette omfatter viktige oppgaver både knyttet til forebygging og beredskap. Kommunen har som plan- og bygningsmyndighet et hovedansvar for arealplanlegging, sikring og forebygging av naturskader. 8 LOV Lov om politiet (politiloven). 15
18 16
19 4 FOREBYGGING Utsatthet for flomfare 60 % % % 30 % Buskerud Hedmark Oppland 20 % 10 % % Ikke i det hele tatt I liten grad I noen grad I stor grad Figur 1. Grad av utsatthet for flomfare (inkl. flomrelatert skredfare) i områder med bebyggelse og/eller infrastruktur. Prosent UTSATTHET FOR FLOM- OG SKREDFARE Spørreundersøkelsen som ble gjennomført i forbindelse med den foreliggende evalueringen (heretter kalt spørreundersøkelsen) viser at om lag 75 prosent av kommunene i Hedmark oppgir å være utsatt for flomfare, inkludert flomrelatert skredfare, i områder med bebyggelse og/eller infrastruktur, jf. figur 1. Om lag 25 prosent oppgir å være utsatt i stor grad. 10 Tilsvarende prosentandeler for Oppland er om lag 60 og 15. Det er altså relativt flere kommuner som oppgir å være utsatt for flomfare i Hedmark enn i Oppland. 9 Antall kommuner som inngår (n) for Buskerud =14, n for Hedmark=15 og n for Oppland= Hvis en antar at kommunene som er utsatt for flomfare, i større grad har besvart undersøkelsen enn de som ikke er det, vil de reelle prosentandelene være noe lavere. Dette gjelder også for spørsmålet om i hvilken grad kommunene ble rammet av flommen. 17
20 Rammet av flom 50 % % 40 % % 30 % Buskerud 25 % 20 % Hedmark Oppland 15 % 10 % % 0 % Ikke i det hele tatt I liten grad I noen grad I stor grad Figur 2. I hvilken grad kommunene ble rammet av flommen i slutten av mai Prosent. 11 Figur 2 viser som forventet at det var flest kommuner i Oppland som ble rammet av flommen i stor grad, basert på svarene i spørreundersøkelsen. Om lag 15 prosent av kommunene i dette fylket oppgir å ha blitt rammet i stor grad, mens tilsvarende prosentandeler for Hedmark og Buskerud er 7. Andelen kommuner som har blitt rammet i noen grad er imidlertid høyest i Hedmark, hvor nær halvparten av kommunene oppgir dette svaralternativet. Om lag 30 prosent av kommunene i Oppland oppgir å ha blitt rammet i noen grad. Totalt er det dermed om lag 55 prosent av kommunene i Hedmark som er rammet i noen eller stor grad, mens den tilsvarende prosentandelen for Oppland er i underkant av BETYDNINGEN AV LANGSIKTIG FOREBYGGENDE ARBEID Etter flommen i 2013 ble det særlig påpekt at mange av skadene i Kvam kunne vært unngått, siden det der gikk tapt hus som var blitt gjenoppbygget etter flommen i Gjenoppbyggingen var gjort før nødvendige sikringstiltak var gjennomført. Hendelsen viser betydningen av å forebygge mot hendelser som ansees som lite sannsynlige. Tilgjengelige data fra met.no og NVE tilsier at flommen i 2013 var ca. en 50 års-hendelse i hovedvassdraget, mens det bare var en års-hendelse i sidevassdragene. Det er imidlertid viktig å påpeke at to år er kort tid til å planlegge og gjennomføre omfattende sikringstiltak i et så utsatt område, noe som også understrekes av NVE. Planlegging, saksbehandling, prosjektering, anbudsrunde 11 N for Buskerud =14, n for Hedmark=15 og n for Oppland=19. osv. er nødvendig før byggearbeid kan starte. Fylkesmannen i Oppland viser imidlertid i sin rapport til at flere kommuner mener at for lang saksbehandlingstid knyttet til erstatningssaker har forsinket gjenoppbyggingsarbeidet ytterligere 12. Uavhengig av saksbehandlingstiden er det åpenbart en svakhet ved naturskadeordningen at denne kun dekker gjenoppbygging til samme sikkerhetsnivå som før hendelsen. En ny naturskadelov har lenge vært under utarbeidelse, men det er uvisst når den kommer og om den vil innebære noen endringer slik at forebygging kan komme sterkere inn som et element i gjenoppbyggingen. DSB anser det som viktigst å fokusere på det langsiktige forebyggende arbeidet som gjennomføres i forbindelse med kommunenes planarbeid, og det er viktigere å vurdere hva kommuner, fylker, statlige etater og infrastruktureiere kan gjøre på lengre sikt for å: 1. Skaffe oversikt over risiko og sårbarhet. 2. Unngå ny risiko og sårbarhet. 3. Redusere eksisterende risiko og sårbarhet. 4. Håndtere restrisiko. Kommunene er fundamentet i samfunnssikkerhetsarbeidet. Som lokal planmyndighet skal kommunen se til at hensynet til samfunnssikkerhet ivaretas i kommunale planer som grunnlag for å forebygge risiko for skade og tap av liv, helse, miljø, viktig infrastruktur og materielle verdier, for å unngå eller skape ny risiko og sårbarhet i utviklingen av kommunesamfunnet. 12 Fylkesmannen i Oppland: Rapport etter vårflommen i 2013 (9. oktober 2013). 18
21 Skaffe oversikt over risiko og sårbarhet Gjennomføre risiko- og sårbarhetsanalyse for det aktuelle utbyggings-området. Kartlegge områder med risiko Unngå risiko og sårbarhet Redusere risiko og sårbarhet Håndtering av restrisiko Byggerestriksjoner/-forbud Vurdere alternativ utbygging/lokalisering Vurdere hensiktsmessige arealformål/hensynssoner Hensynssoner og bestemmelser som kompenserer for risiko og sårbarhet i arealet: Planbestemmelser som sikrer forebyggende tiltak, f.eks. videre kartlegging og planlegging, byggeforbud, bygningsmessige tilpasninger etc. Skadereduserende tiltak f.eks. flom- eller skredvoll, fremkommelighet for utrykningskjøretøy, sikring av vannære områder etc. Beredskapstiltak som: varsling informasjon beredskapsplaner evakueringsplaner utrustning overvåkning omkjøringsalternativer aggregater etc. Tabell 1. Faser i samfunnssikkerhet i arealplanleggingen 13 Kommunene har iht. sivilbeskyttelsesloven og tilhørende forskrift om kommunal beredskapsplikt 14 et ansvar for å forebygge mot konsekvensene av blant annet naturhendelser. I tråd med prioriteringene 1 4 nevnt ovenfor, omfatter pkt. 1 kommunens plikt til å gjennomføre analyser av risiko og sårbarhet, mens pkt. 2 og 3 omfatter mulige forebyggende tiltak jf. tabell 1. Pkt. 4 omhandler beredskap og krisehåndtering. Beredskapsplanlegging og gjenoppbygging er naturlige deler av det forebyggende arbeidet, men i det følgende vil vi spesielt trekke fram virkemidler og gi anbefalinger for hvordan kommuner, fylkesmann/fylkeskommune og staten kan samarbeide om det fore byggende arbeidet iht. pkt Håndtering av restrisiko er tema i kapittel SKAFFE OVERSIKT OVER RISIKO OG SÅRBARHET KARTLEGGING AV FLOM- OG SKREDFARE Spesifikk kartlegging av flom- og skredutsatte områder er nødvendig for at kommunene skal kunne ta nødvendig hensyn til flom- og skredfare i sin forebyggende virksomhet og arealdisponering, og etablere en god beredskap mot slike hendelser. Kartleggingen er viktig for sikring av eksisterende bebyggelse og infrastruktur og for planlegging av fremtidig utbygging. NVE utarbeider farekart som viser fare for flom og skred. De viktigste farekartene er aktsomhetskart og faresonekart. Aktsomhetskartene er landsdekkende, og kan primært ses på som et signal om at det kan være fare, men at det må undersøkes nærmere. Faresonekart er mer nøyaktige, og er blant annet basert på feltarbeid. Disse kartene er ikke landsdekkende, men er etablert for prioriterte områder. Et eksempel på slike faresonekart er flomsonekart. NVE yter hjelp til fare- og risikokartlegging og detaljerte undersøkelser i utvalgte områder med høy risiko. Etaten utarbeider kartleggingsmetodikk som kommuner og tiltakshavere selv kan nytte for å gjennomføre detaljkartlegging av områder som ikke blir kartlagt i statlig regi. NVE bidrar i utgangspunktet ikke til kartlegging av nye utbyggingsområder. Ved identifisering og prioritering av områder er det lagt vekt på hvor det bor og oppholder seg mennesker innenfor potensielt skredfareutsatte områder. Det skal utarbeides farekartprodukter til bruk for arealplanlegging (faresonekart), varsling, beredskap og sikringsarbeid 15. I spørreundersøkelsen ble det stilt spørsmål om i hvilken grad kommunene har oversikt over flomutsatte områder, inkludert flomrelaterte skredutsatte områder. Resultatene fra undersøkelsen viser som forventet at kommunene har mindre oversikt over sine sidevassdrag enn de har over større vassdrag, se figurene 3 og 4. Samtidig viser erfaringene fra flommer de senere årene at flom og skred knyttet til sidevassdrag de har de meste dramatiske konsekvensene. 13 Samfunnssikkerhet i plan- og bygningsloven. DSB FOR nr. 894: Forskrift om kommunal beredskapsplikt 15 Plan for skredfarekartlegging, Status og prioritering innen oversiktskartlegging i NVEs regi. NVE
22 Oversikt over flomfare i tilknytning til større vassdrag 90 % 80 % % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % Ikke i det hele tatt I liten grad I noen grad I stor grad Buskerud Hedmark Oppland Figur 3. Kommunenes oversikt over flomutsatte områder (inkludert flomrelaterte skredutsatte områder) i tilknytning til større vassdrag (hovedvassdrag). Prosent. 16 Til sammenligning oppgir om lag halvparten av kommunene som har svart i Hedmark og 40 prosent av kommunene Oppland at de har stor grad av oversikt over flomutsatte områder i tilknytning til sidevassdrag. Om lag halvparten av kommunene i Oppland oppgir imidlertid at de har noen grad av oversikt over slik flomfare. Resultatene fra spørreundersøkelsen viser at kommunene som er mest utsatt for flomfare, i større grad har oversikt over flomutsatte områder i tilknytning til sidevassdrag enn kommuner som i mindre grad er utsatt. Av de som er utsatt i stor grad, har nær 80 prosent oppgitt at de i stor grad har slik oversikt. Tilsvarende andeler for de som er rammet i noen grad eller i liten grad, er henholdsvis om lag 50 prosent og 35 prosent. Oversikt over flomfare i tilknytning til sidevassdrag 70 % % 50 % % 30 % 20 % Buskerud Hedmark Oppland 10 % 0 % Ikke i det hele tatt I liten grad I noen grad I stor grad Figur 4. Kommunenes oversikt over flomutsatte områder (inkludert flomrelaterte skredutsatte områder) i tilknytning til sidevassdrag. Prosent N for Buskerud =14, n for Hedmark=15 og n for Oppland= N for Buskerud =13, n for Hedmark=15 og n for Oppland=19. 20
23 Viktigheten av å kartlegge flom- og skredutsatte områder 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % Buskerud Hedmark Oppland 20 % 10 % 0 % 0 0 Ikke viktig Lite viktig Ganske viktig Svært viktig Figur 5. Kommunenes vurdering av viktigheten av å kartlegge flom- og skredutsatte områder. Prosent. 18 Kommunene som ble intervjuet, understreker at selv om kommunene har en grov og god oversikt over fareområder for flom- og skred, er det et stort behov for mer detaljkartlegging i kommunene. Spesielt nevnes behovet for å kartlegge sidevassdrag og bekker m.m., samt grunnforhold hvor det kan være potensial for vannrelaterte skred. Slik kartlegging har kommunene i liten grad kompetanse eller kapasitet til å gjøre selv. I spørreundersøkelsen svarer et stort flertall av kommunene at det er viktig å kartlegge flom- og skredutsatte områder, jf. figur 5. Fordelingen mellom de som oppgir ganske viktig og de som oppgir svært viktig er totalt sett relativt lik, men det er forskjeller mellom fylkene. I Buskerud og Oppland er det flest som svarer svært viktig, mens det i Hedmark er flest som svarer ganske viktig. I en undersøkelse fra vektlegger Riksrevisjonen at kommunene har varierende grad av kompetanse på området. Riksrevisjonen stiller derfor spørsmål ved om forutsetningene i plan- og bygningsloven blir ivaretatt uten ytterligere statlig oppfølging og medvirkning til kompetanseheving og veiledning, spesielt for små kommuner. Skredkartleggingen som foretas i regi av NVE, retter seg først og fremst mot eksisterende bebyggelse. Det har ikke vært kartlegging av sidevassdrag i regi av NVE siden NVE skal i samarbeid med kommunene gjennomføre 18 N for Buskerud =13, n for Hedmark=13 og n for Oppland= Riksrevisjonenes undersøking av arbeidet til styresmaktene med å forebygge flaum- og skredfare. Dokument 3:4 ( ). 20 Oppfølging etter flommen i juni Rapport. Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap. detaljert faresonekartlegging for blant annet jordskred. Dette arbeidet er imidlertid ikke kommet i gang. Flere av intervjuobjektene var bekymret for manglende kapasitet hos NVE til å gjennomføre nødvendig flom- og skredkartlegging. I evalueringsrapporten etter flommen i 2011 anbefalte DSB å styrke arbeidet med å kartlegge flom- og skredfare ved sidevassdrag og pekte på NVEs sentrale rolle i dette. DSB anser at det fortsatt er behov for å styrke arbeidet på dette området. Det er også fortsatt behov for å styrke kjennskapen og kompetansen i kommunene knyttet til flom- og skredkartleggingen generelt, spesielt i de små sidevassdragene/bekkene. Aktsomhetskartene er landsdekkende, men har som nevnt liten nøyaktighet. Disse kartene produseres ved analyse av en landsdekkende digital terrengmodell, og for store deler av landet er denne temmelig grov. En forutsetning for bedre kartlegging av flomfare er at det etableres en detaljert digital terrengmodell. Både NOU 2010:10 21 og stortingsmeldingen om klimatilpasning 22 påpeker behov for detaljerte høydedata. NOU 2010:10 sier Utvalet tilrår at det blir raskt sett i verk eit nasjonalt program for etablering av nøyaktige høgdedata basert på laserskanning for heile landet. Ny høydemodell er også nevnt som et nødvendig tiltak for klimatilpasning i direktørene Jon Lea (DSB) og Per Sanderuds (NVE) kronikk i Dagens Næringsliv 3. oktober En detaljert digital terrengmodell, 21 NOU 2010:10: Tilpassing til eit klima i endring. Samfunnet si sårbarhet og behov for tilpassing til konsekvenser av klimaendringane. 22 Stortingsmelding nr. 33 ( ): Klimatilpasning i Norge. 21
24 kombinert med data om dagens og fremtidens klima med ekstremer, vil gi langt bedre muligheter til å kartlegge områder med potensiell flom- og skredfare, og dermed gi bedre beregninger av sikre byggeområder langs sjø og vassdrag. Det kan også være et verktøy i kartleggingen av sårbare punkter i drensveier, for å avdekke behov for vedlikehold eller oppgradering av avløp, stikkrenner osv. Å utvikle en digital terrengmodell for hele landet er en engangsinvestering som bør være en statlig oppgave. I følge NVE vil laserscanning gi et viktig bilde av overflateterrenget. Men sidevassdrag er en svært heterogen gruppe med alt fra relativt stilleflytende til bratte vassdrag. Skadepotensialet fra sidevassdragene er ikke bare knyttet til vannføring, men også knyttet til at de kan forårsake flomskred, massetransport og elveløpsendringer. Det er ikke tilstrekkelig med bare terrengmodeller. Man må også ha kunnskap om grunnforholdene, dvs. omfanget av eroderbare masser. Det foreligger per i dag ingen metodikk for å oppnå en slik kunnskap på en enkel måte slik en har for flomsonekartleggingen. Forholdene kan variere mye mellom vassdragene slik at en grundig kartlegging av eroderbare masser er nødvendig i hvert enkelt vassdrag. Norsk Vann holder på med et prosjekt (planlegging av åpne flomveier gjennom byer) som kan ha betydning for NVEs videre arbeid med kartleggingen av flom i sidevassdrag. Når dette prosjektarbeidet er fullført, vil NVE bygge videre på dette for å se hva som kan gjøres blant annet i sidevassdragene. Men en må i følge NVE være forberedt på at det vil kreve store ressurser å få tilstrekkelig grunnlag for en kartlegging av sidevassdragene. Jernbaneverket og Statens vegvesen har ansvaret for kartlegging av flom- og skredfare for henholdsvis jernbane og veier. Jernbaneverket har strekningsanalyser (ROS-analyser) som gir en viss oversikt over potensielle problemområder langs strekningene. Jernbaneverket er i gang med en kartlegging av sidevassdrag, lier og skråninger langs jernbanelinjen i Gudbrandsdalen for å få en bedre oversikt over potensielle fareområder. NIFS-prosjektet (Natur, Infrastruktur, Flom og Skred) er et felles samarbeidsprosjekt mellom Jernbaneverket, Statens vegvesen og Norges vassdrags- og energidirektorat som ser på hvordan oversikt over flom- og skredfare og håndtering av flom og skred bedre kan samordnes mellom etatene, kommuner og private grunneiere. Det er blant annet behov for en helhetlig tilnærming for kartlegging og oversikt over kartlagte områder, og videre helhetlig, koordinert og samordnet vedlikehold av infrastruktur og sikringstiltak som er etablert for å hindre flom- og skredskader. Deltakere i NIFS-prosjektet kartla rett etter flommen i mai skader og utfordringer i planlagt trase og i dalsidene ovenfor i større områder langs store deler av E6. Tre dreneringsfelt fra Fåvang til nord for Kvam, som er plukket ut som tre pilotområder for samarbeid, ble spesielt undersøkt via feltbefaring fra toppen av dalsidene og ned til Lågen. For å styrke oversikten over flom- og skredutsatte områder, særlig i tilknytning til små sidevassdrag, anbefaler DSB at innsatsen for å kartlegge slike områder trappes opp. En slik kartlegging bør skje i samarbeid mellom relevante myndighetsaktører på alle nivåer samt grunneiere og private infrastruktureiere for å oppnå en helhetlig tilnærming. Slike myndighetsaktører omfatter NVE, SVV, JBV, fylkesmannen og kommuner. Som fagmyndighet bør NVE ha en ledende rolle i dette arbeidet. En slik satsing vil også kreve at NVE styrker kapasiteten på sine regionkontorer, slik flere aktører gir uttrykk for at det er behov for. Et element i dette er også å forbedre kartgrunnlaget gjennom å etablere en detaljert digital terrengmodell for hele Norge (ved laserskanning). Kommunal- og moderniseringsdepartementet og Kartverket vil ha ansvaret for å etablere en slik modell. NIFS-prosjektet har i samarbeid med Dovrebanen og Nye E6 prosjektet Biri-Otta tatt initiativ til et oppstartseminar i desember i år, for å få til et samarbeid mellom alle aktører i tre pilotområder for å redusere sårbarhet og risiko. Holdningen i NIFS-prosjektet er at det trengs en helhetlig kartlegging av drensveiene og alle inngrep/påvirkninger/ tiltak i områdene, samt av skadene som har inntruffet KOMMUNENS RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSER For å legge til rette for et godt forebyggende arbeid og sikre god beredskap, er kommunene avhengig av å ha oversikt over risiko og sårbarhet innen kommunen. Sivilbeskyttelsesloven fastsetter at en kommune plikter å utarbeide en helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS) som skal legges til grunn for kommunens arbeid med samfunnssikkerhet og beredskap, jf. nærmere omtale i kapittel Riksrevisjonens omtalte undersøkelse indikerer at mange kommuner generelt har for liten oversikt over egen risiko og sårbarhet, og dermed også et utilstrekkelig grunnlag for forebygging og beredskap mot flom og skred. I kommuneundersøkelsen for fremkommer det at 16 prosent av kommunene ikke har utarbeidet en helhetlig risiko- og 23 Kommuneundersøkelsen Rapport. Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap. 22
RAPPORT VEILEDNING. Oppfølging etter flommen i juni 2011
12 RAPPORT VEILEDNING Oppfølging etter flommen i juni 2011 Utgitt av: Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) 2012 ISBN: 978-82-7768-269-3 Grafisk produksjon: Erik Tanche Nilssen AS, Skien
DetaljerFlom- og skredfare i arealplanleggingen. Steinar Schanche, Seksjon for areal og sikring, Skred- og vassdragsavdelingen
Flom- og skredfare i arealplanleggingen Steinar Schanche, Seksjon for areal og sikring, Skred- og vassdragsavdelingen Allmenne, velkjente metoder for å håndtere farer 1. Skaff deg kunnskap om farene hvor,
DetaljerFormålet med kommunal beredskapsplikt Dette oppnås gjennom på tvers av sektorer i kommunen Redusere risiko helhetlig ROS
1 2 Formålet med kommunal beredskapsplikt er trygge og robuste lokalsamfunn. Dette oppnås gjennom systematisk og helhetlig samfunnssikkerhetsarbeid på tvers av sektorer i kommunen. Redusere risiko for
DetaljerRisiko- og sårbarhet klimaendringer og klimautfordringer
Risiko- og sårbarhet klimaendringer og klimautfordringer Nils Ivar larsen Forebyggende samfunnsoppgaver 1 Et trygt og robust samfunn - der alle tar ansvar Ny plan- og bygningslov, 1-1Lovens formål: Loven
DetaljerFLOM OG SKRED. NVEs rolle. Anne Cathrine Sverdrup. Regionsjef
FLOM OG SKRED NVEs rolle Anne Cathrine Sverdrup Regionsjef Status og forventninger - flom og skred Økende krav til sikkerhet Stort behov for kunnskap om fareområder Mange plansaker Flere hendelser Økende
DetaljerKommunenes ansvar. NVE Fagsamling på Scandic Hell september Jan-Åge Sneve Gundersen Kommunal- og justisavdelingen
Kommunenes ansvar NVE Fagsamling på Scandic Hell 19.-20. september 2018 Jan-Åge Sneve Gundersen Kommunal- og justisavdelingen Verktøyene Lovverk Plan og bygningsloven Sivilbeskyttelsesloven Annen sektorlovgivning
DetaljerNVEs ansvar for statlige forvaltningsoppgaver innen forebygging av skredulykker
NVEs ansvar for statlige forvaltningsoppgaver innen forebygging av skredulykker Sunndalsøra 29.september 2009 Kari Øvrelid Regionsjef Region Midt-Norge NVEs oppdrag Regjeringen foreslo følgende i St.meld.nr.22
DetaljerLokalt beredskapsarbeid fra et nasjonalt perspektiv
Lokalt beredskapsarbeid fra et nasjonalt perspektiv Kommunens samordningsrolle og kommunal beredskapsplikt Gunnbjørg Kindem 23. oktober 2014 Lokalt beredskapsarbeid - og kommunal beredskapsplikt Skape
DetaljerInfo-møte i Norheimsund 9. mars 2012 om interkommunal kommunegeolog. Krav og hjelp. ved fylkesberedskapssjef Arve Meidell
Info-møte i Norheimsund 9. mars 2012 om interkommunal kommunegeolog Krav og hjelp ved fylkesberedskapssjef Arve Meidell 1 Utdrag frå: Kgl. res. av 18. april 2008 - Instruks for samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeidet
DetaljerKommunens ansvar for forebygging av naturskader. NVE fagsamling, Kongsberg 27. mars Jan W. Jensen Ruud
Kommunens ansvar for forebygging av naturskader NVE fagsamling, Kongsberg 27. mars Jan W. Jensen Ruud Hva jeg skal innom i presentasjonen Fylkesmannens rolle Et par Stortingsmeldinger Nasjonale forventninger
DetaljerFra 2010 har kommunene hatt en lovpålagt kommunal beredskapsplikt. Etterlevelse av lov og forskrift er hovedtema for kommuneundersøkelsen.
Takk for at du vil delta i undersøkelsen. Du kommer i gang ved å trykke Neste nede i høyre hjørne. Du kan bevege deg frem og tilbake i spørreskjemaet uten at svarene forsvinner. Hvis du blir avbrutt i
DetaljerSamfunnsplanlegging for rådmenn. Solastrand hotell 14.januar 2016. Guro Andersen Seniorrådgiver DSB
Samfunnsplanlegging for rådmenn Solastrand hotell 14.januar 2016 Guro Andersen Seniorrådgiver DSB Hva skal jeg snakke om? Kort om DSB Helhetlig og systematisk samfunnssikkerhetsarbeid: Kommunal beredskapsplikt
DetaljerNorges vassdrags- og energidirektorat
Norges vassdrags- og energidirektorat Er det trygt å bo i Buskerud? Anne Cathrine Sverdrup Regionsjef Er det trygt å bo i Buskerud? Flom og skred er naturlige prosesser, og vi må leve med faren for at
DetaljerKommunens ansvar for forebygging av skader
Kommunens ansvar for forebygging av skader Fylkesberedskapssjef Yngve Årøy NVEs fagsamling om helhetlig forvaltning i nedbørsfeltet Arendal, 19. mars 2019 Foto: Tor Erik Schrøder/ Scanpix- Tveit og Agder
DetaljerKommunens ansvar Fagsamling NVE november Geir Henning Hollup Fylkesmannen i Østfold
Kommunens ansvar Fagsamling NVE 13.- 14. november 2018 Geir Henning Hollup Fylkesmannen i Østfold Samfunnssikkerhetshjulet Læring etter hendelser og øvelser Oversikt Krisehåndtering Forebygging Beredskap
DetaljerSamfunnssikkerhet og klimatilpasning i kommunal planlegging
Samfunnssikkerhet og klimatilpasning i kommunal planlegging Planseminar Vestfold Guro Andersen 3. Desember 2015 DSB og klimatilpasning Kort om DSB Klimatilpasning og samfunnssikkerhet Ny bebyggelse Eksisterende
DetaljerROS - LISTER: flom, skred, klima. Svein Arne Jerstad Distriktsingeniør Skred- og vassdragsavdelingen
ROS - LISTER: flom, skred, klima Svein Arne Jerstad Distriktsingeniør Skred- og vassdragsavdelingen NVE har ansvar for å forvalte Norges vassdrags- og energiressurser. NVE ivaretar også de statlige forvaltningsoppgavene
DetaljerROS i kommunal plan den røde tråden i det kommunale plansystemet
ROS i kommunal plan den røde tråden i det kommunale plansystemet Kommunesamling Beredskap 15.oktober 2019 21.10.2019 Momenter Sammenhengen i kommunale plansystemet fra overordnet ROS til ROS i detaljregulering
DetaljerNVE MYNDIGHET OG BIDRAGSYTER
NVE MYNDIGHET OG BIDRAGSYTER Region Øst Petter Glorvigen Regionsjef NVE har ansvaret for å forvalte landets vann- og energiressurser. NVE skal sørge for sikker strømforsyning og å bedre samfunnets evne
DetaljerErfaringer fra tilsyn etter 4 år med. lov om kommunal beredskapsplikt
Erfaringer fra tilsyn etter 4 år med lov om kommunal beredskapsplikt Innlegg på fagsamling beredskap på Voss 10. og 11. desember 2013 ved fylkesberedskapssjef Arve Meidell 1 Grunnleggende prinsipper for
DetaljerHelhetlig ROS i kommunal beredskapsplikt
Helhetlig ROS i kommunal beredskapsplikt Samfunnssikkerhet i Nord-Trøndelag, Snåsa, 21. august 2013 1 Dette kommer jeg innom Bakgrunn og formål for kommunal beredskapsplikt Om helhetlig ROS Hvordan komme
DetaljerFylkesmannens samfunnssikkerhetsinstruks. (19. juni 2015)
Fylkesmannens samfunnssikkerhetsinstruks (19. juni 2015) 1 Innhold Erstatter to instrukser trådte i kraft19. juni 2015 Formål og virkeområde Fylkesmannens ansvar for å samordne, holde oversikt over og
DetaljerRegional og lokal forebygging mot flom og skred. Stein Nordvi Regionsjef NVE Region Øst
Regional og lokal forebygging mot flom og skred Stein Nordvi Regionsjef NVE Region Øst Regiontjenesten Forebygging av mot flom og skred; Planlegger og utfører sikringstiltak mot flom, erosjon og skred
DetaljerRAPPORT. Kommuneundersøkelsen. Status for samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeidet i kommunene
RAPPORT Kommuneundersøkelsen 2015 Status for samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeidet i kommunene Utgitt av: Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) 2015 ISBN: 978-82-7768-361-4 Grafisk
DetaljerOMRÅDER. ROS analyser sammenhenger
OMRÅDER Lov om kommunal beredskapsplikt 25.6.2010 Forskrift til loven datert 22.08.2011 Veileder til forskrift om kommunal beredskapsplikt februar 2012 NOU 2006:6 Plan og bygningsloven 01.07.2010 ROS analyser
DetaljerErfaringer fra beredskapsøvelser i Hedmark
Erfaringer fra beredskapsøvelser i Hedmark Rådgiver Espen Berntsen Fylkesmannen i Hedmark Innhold Fylkesmannens beredskapsansvar Bakgrunnen og mål for øvelsene Planlegging av øvelsene Gjennomføring av
DetaljerFLOM OG SKREDHENDELSER
FLOM OG SKREDHENDELSER Roller og ansvar i akuttfasen og ved oppfølging Knut Aune Hoseth Regionsjef RN Ulike naturfarer - ulik oppfølging steinskred steinsprang isras snøskred sørpeskred jordskred
DetaljerArealplanlegging og skred, flom og klimaendringer "
Arealplanlegging og skred, flom og klimaendringer " Allmenne, velkjente metoder for å beskytte seg mot farer: 1. Skaff deg kunnskap om hvor farene er og når de kommer (kartlegging, overvåkning, varsling)
DetaljerAnsvar og roller i i arbeidet med forebygging av skader fra flom og skred
Ansvar og roller i i arbeidet med forebygging av skader fra flom og skred NVEs arbeid med forebygging av flom- og skredskader Kartlegging av fareområder Bistand til arealplanlegging Overvåkning, flom-
DetaljerSamfunnssikkerhet og beredskap Kommunal beredskapsplikt
Samfunnssikkerhet og beredskap Kommunal beredskapsplikt Elisabeth Danielsen fylkesberedskapssjef Beredskapskonferanse for skole- og barnehageeiere 14. mai 2013 Disposisjon Prinsipper for samfunnssikkerhetsarbeidet
DetaljerNorges vassdrags- og energidirektorat. Myndighetenes arbeid for økt sikkerhet mot naturulykker eksempler fra NVEs virksomhet Steinar Schanche, NVE
Norges vassdrags- og energidirektorat Myndighetenes arbeid for økt sikkerhet mot naturulykker eksempler fra NVEs virksomhet Steinar Schanche, NVE Sikkerhet langs vassdrag en viktig del av NVEs arbeid,
DetaljerBeredskapsplan ( 15/ 4) krav og kriterier
Beredskapsplan ( 15/ 4) krav og kriterier Loven gjelder for alle et avvik i Finnmark bør også være et avvik i Vestfold Men kommunenes størrelse forskjellig med henblikk på befolkning og virksomhet ulike
DetaljerFLOM OG SKREDHENDELSER
FLOM OG SKREDHENDELSER Roller og ansvar i akuttfasen og ved oppfølging Knut Aune Hoseth Regionsjef RN Ulike naturfarer - ulik oppfølging steinskred steinsprang isras snøskred sørpeskred jordskred flomskred
DetaljerFLOM OG SKRED. NVEs rolle. Anne Cathrine Sverdrup. Regionsjef
FLOM OG SKRED NVEs rolle Anne Cathrine Sverdrup Regionsjef Status og forventninger - flom og skred Økende krav til sikkerhet Stort behov for kunnskap om fareområder Mange plansaker Flere hendelser Økende
DetaljerSkogsdrift og skogsbilveger, en trussel mot sikkerheten?
Skogsdrift og skogsbilveger, en trussel mot sikkerheten? Dag Olav Høgvold Seniorrådgiver DSB NRK 02.04.2014 Evaluering av flommen 2013 Vann på avveie: Betydning av inngrep i naturen Tette eller underdimensjonerte
DetaljerEvaluering av forebygging og håndtering av flommen på Vestlandet høsten 2014
RAPPORT Evaluering av forebygging og håndtering av flommen på Vestlandet høsten 2014 Juni 2015 Utgitt av: Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) 2015 ISBN: Grafisk produksjon: ISBN 978-82-7768-365-2
DetaljerLovfesting kommunal beredskapsplikt hva gir avvik i tilsynene?
Lovfesting kommunal beredskapsplikt hva gir avvik i tilsynene? Nettverkssamling for kommunene Utstein kloster 19.5.2011 Mål, hensikt, intensjon Samfunnssikkerhet vurdert i mer HELHETLIG PERSPEKTIV Komplettere
DetaljerRAPPORT. Kommuneundersøkelsen. Status for samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeidet i kommunene
RAPPORT Kommuneundersøkelsen 2016 Status for samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeidet i kommunene Utgitt av: Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) 2016 ISBN: Grafisk produksjon: 978-82-7768-380-5
DetaljerPolitiske føringer og nyheter - NVEs rolle innen arealplanlegging
Politiske føringer og nyheter - NVEs rolle innen arealplanlegging Hallvard Berg seniorrådgiver, Skred- og vassdragsavdelingen Kommunesamling Sarpsborg, 15.okt 2014 Ny regjering kommunalpolitikk Det er
DetaljerNorges vassdrags- og energidirektorat v/ distriktsingeniør Roar Gartland
Norges vassdrags- og energidirektorat v/ distriktsingeniør Roar Gartland Temadag på Stiklestad 9.4.2015 NVEs rolle Flom og skred, NVEs rolle: Faglig rådgiver til politiet, kommunen, fylkesmannen NVE blir
DetaljerTEMA RETNINGSLINJER FOR FYLKESMANNENS BRUK AV INNSIGELSE. For å ivareta samfunnssikkerhet i arealplanleggingen
TEMA 10 RETNINGSLINJER FOR FYLKESMANNENS BRUK AV INNSIGELSE For å ivareta samfunnssikkerhet i arealplanleggingen Utgitt av: Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) 2010 ISBN: 978-82-7768-238-9
DetaljerPlan for skredfarekartlegging
Plan for skredfarekartlegging 1 Forebyggende kartlegging av fare Hovedmål NVE knyttet opp mot skredfarekartlegging Ivareta sikkerhet og beredskap i kraftforsyning og sikre samfunnet mot skred og vassdragsulykker
DetaljerSkredfarekart og arealplanlegging. Eli K. Øydvin, NVE
Skredfarekart og arealplanlegging Eli K. Øydvin, NVE NGU-dagen 9. februar 2010 Ansvarsområde NVE Oppdrag NVE: Forebygging av skader som følge av flom (vassdrag) og skred Helhetlig modell, 5 arbeidsområder:
DetaljerSAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Tore Westin Arkiv: X20 Arkivsaksnr.: 15/765 HELHETLIGE RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE FOR DØNNA KOMMUNE.
SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Tore Westin Arkiv: X20 Arkivsaksnr.: 15/765 HELHETLIGE RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE FOR DØNNA KOMMUNE. Rådmannens innstilling: 1. Kommunestyret tar rapport av 13.05.15 fra Fylkesmannens
DetaljerTEMADATA OM FLOM- OG SKREDFARE TIL BRUK I AREALPLANLEGGING. Eli K. Øydvin Seksjonsleder skred- og flomkartlegging
TEMADATA OM FLOM- OG SKREDFARE TIL BRUK I AREALPLANLEGGING Eli K. Øydvin Seksjonsleder skred- og flomkartlegging Innhold Behov for utredning og kartlegging av naturfarer Kommunens ansvar og NVEs rolle
DetaljerNy pbl og samfunnssikkerhet
Ny pbl og samfunnssikkerhet Nils Ivar larsen Forebyggende samfunnsoppgaver 1 Et trygt og robust samfunn - der alle tar ansvar Ny plan- og bygningslov, 1-1Lovens formål: Loven skal fremme bærekraftig utvikling
DetaljerNorges vassdrags- og energidirektorat
Norges vassdrags- og energidirektorat Arealplaner og flom- og skredfare Smøla 28. februar 2013 - Ole M. Espås NVEs regionkontor i Trondheim Fra Dovrefjell til Saltfjellet Møre og Romsdal - kommunene Sunndal,
DetaljerRisiko- og sårbarhetsanalyser i lys av kommunal beredskapsplikt Avdelingsleder Elisabeth Longva, enhet for regional og kommunal sikkerhet/dsb
Risiko- og sårbarhetsanalyser i lys av kommunal beredskapsplikt Avdelingsleder Elisabeth Longva, enhet for regional og kommunal sikkerhet/dsb 1 Dette har jeg tenkt å snakke om: Kort om kommunal beredskapsplikt
DetaljerMål og reglement for kommunens beredskapsarbeid fra
Larvik kommune Mål og reglement for kommunens beredskapsarbeid fra 1.1.2018 Flom i Lågen, 2015 side 1 Innholdsfortegnelse Innledning... 3 MÅL FOR BEREDSKAPSARBEIDET I LARVIK KOMMUNE.... 5 Overordnete mål:...
DetaljerMål og forventninger til beredskapen i Østfold. Trond Rønningen assisterende fylkesmann
Mål og forventninger til beredskapen i Østfold Trond Rønningen assisterende fylkesmann Hva må vi være forberedt på? https://www.youtube.com/watch?v=3foyzk33l0y&feature=youtu.be eller https://youtu.be/3foyzk33l0y
DetaljerPlanlegging. Grunnlag for politisk styring. Samtidig planlegging
Planlegging Grunnlag for politisk styring Samtidig planlegging Unikt at alle kommuner og alle fylkeskommuner skal utarbeide planstrategier samtidig i 2016 Kommunestyrene og fylkestingene skal stake ut
DetaljerHans Kr Rønningen Fagansvarlig samfunnssikkerhet
Hans Kr Rønningen Fagansvarlig samfunnssikkerhet Formål Samfunnssikkerhet i arealplanlegging Fremme god arealbruk og samfunnsutvikling Kartlegge risiko og sårbarhet der nytt areal tas i bruk I eksisterende
DetaljerROS-kart i ny kommuneplan for Oslo
ROS-kart i ny kommuneplan for Oslo Webjørn Finsland Avdeling for geodata Plan- og temakartenheten Webjorn.finsland@pbe.oslo.kommune.no Vedtatt 23. september 2015 https://www.oslo.kommune.no/politikk-ogadministrasjon/politikk/kommuneplan/
DetaljerVerktøy for kommunenes arbeid med klimatilpasning
Verktøy for kommunenes arbeid med klimatilpasning Gry Backe Seniorrådgiver Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) 47467582 gry.backe@dsb.no 1 Et trygt og robust samfunn - der alle tar ansvar
DetaljerKlimatilpasning i Vestfold NVEs rolle og konkret arbeid med problemstillingene
Klimatilpasning i Vestfold NVEs rolle og konkret arbeid med problemstillingene Grethe Helgås og Turid Bakken Pedersen, Tønsberg 6. november 2012 Bakgrunn NVEs oppgaver Hva skal vi tilpasse oss? Hvordan
DetaljerKommunens ansvar! Utfordringer med vann og vassdrag i byer og tettsteder.
Utfordringer med vann og vassdrag i byer og tettsteder. Kommunens ansvar! Seniorrådgiver Tord Smestad Samordnings- og beredskapsstaben Fylkesmannen i Oppland Skjåk flommen! Hva blir neste? Lokalkunnskap
DetaljerKommunen sitt ansvar og moglegheiter i lovverket
Kommunen sitt ansvar og moglegheiter i lovverket Risiko og sårbarheit i kommunen Mari Severinsen Rådgjevar samfunnstryggleik og beredskap Fylkesmannen i Sogn og Fjordane Kommunal beredskapsplikt «Kommunen
DetaljerPLAN FOR Systematisk sikkerhets- og beredskapsarbeid i Tana kommune
PLAN FOR Systematisk sikkerhets- og beredskapsarbeid i Tana kommune I hht forskrift om kommunal beredskapsplikt 3 skal kommunen a. utarbeide langsiktig mål, strategier, prioriteringer og plan for oppfølging
DetaljerNaturfarer og vassdragsmiljø i arealplan Svein Arne Jerstad 25. august 2017
Naturfarer og vassdragsmiljø i arealplan Svein Arne Jerstad 25. august 2017 Agenda Felles mål føre var - robust Nasjonale og vesentlige regionale interesser Skredrapporter Flomskader er menneskeskapte
DetaljerNy pbl og samfunnssikkerhet
Ny pbl og samfunnssikkerhet Nils Ivar larsen Forebyggende samfunnsoppgaver 1 Et trygt og robust samfunn - der alle tar ansvar 3-1 Oppgaver og hensyn i planleggingen etter loven g) ta klimahensyn gjennom
DetaljerRisiko- og sårbarhetsanalyser (ROS) i kommunenes arbeid med samfunnssikkerhet og beredskap
Risiko- og sårbarhetsanalyser (ROS) i kommunenes arbeid med samfunnssikkerhet og beredskap Kommunene i Vestfold, Stavern 20. november 2013 1 ROS - nøkkelen til godt samfunnssikkerhetsarbeid? God risikobevissthet
DetaljerKommunenes forhold til flom og skredfare i arealplanleggingen Steinkjer kommune
Kommunenes forhold til flom og skredfare i arealplanleggingen Steinkjer kommune Torbjørn Stene Avdeling for plan og natur Innhold: Generelt Flom Skred (kvikkleire) Kommuneplanens arealdel Kommunedelplaner
DetaljerEnhetlighet og felles forståelse. Et trygt og robust samfunn - der alle tar ansvar
Enhetlighet og felles forståelse 1 Enhetlig og felles forståelse En av hensiktene med tilsynsbestemmelsene i kommuneloven er å skape enhetlighet i de statlige tilsynene For oss er det en utfordring å skape
DetaljerEndringer i hydrologi og skred og nødvendig klimatilpasning
Endringer i hydrologi og skred og nødvendig klimatilpasning Hege Hisdal Foto: Thomas Stratenwerth Bakgrunn - NVEs oppgaver Hva skal vi tilpasse oss? Hvordan skal vi tilpasse oss? Flom Skred NOU 2010:10
DetaljerHvordan leve med farene stortingsmelding om flom og skred. Hallvard Berg Skred- og vassdragsavdelingen, NVE
Hvordan leve med farene stortingsmelding om flom og skred Hallvard Berg Skred- og vassdragsavdelingen, NVE Teknologidagene, 10.oktober 2012 Formål Gi retning for statens arbeid med flom og skred Synliggjøre
DetaljerSamfunnets sikkerhet og beredskap - sett fra Riksrevisjonen. Riksrevisor Per-Kristian Foss. Samfunnssikkerhetskonferansen. 4. januar 2018.
Samfunnets sikkerhet og beredskap - sett fra Riksrevisjonen Riksrevisor Per-Kristian Foss. Samfunnssikkerhetskonferansen. 4. januar 2018. Riksrevisjonen Stortingets revisjons- og kontrollorgan skal bidra
DetaljerSjekkliste for reguleringsplan vurdering av tema innenfor NVEs forvaltningsområder NVE har et statlig forvaltningsansvar for vassdrags og energiressurser samt forebygging av skader fra flom og skred. Kommunene
DetaljerNorges vassdrags- og energidirektorat
Norges vassdrags- og energidirektorat NVEs organisasjon og regionkontorets ansvarsområde Stein Nordvi NVE Region Øst Om NVE NVE er et direktorat underlagt Olje- og energidepartementet med ansvar for å
DetaljerHvordan ta hensyn til risiko og sårbarhet i planlegginga?
Hvordan ta hensyn til risiko og sårbarhet i planlegginga? Regional plan- og byggesakskonferanse MOLDE, 28. november 2018 Guro Andersen Seniorrådgiver Samfunnssikkerhetshjulet Læring etter hendelser og
DetaljerSamfunnssikkerhet i kommunens arealplanlegging
Samfunnssikkerhet i kommunens arealplanlegging Guro Andersen og Gunbjørg Kindem 2. desember 2015 Hva skal vi snakke om? Litt om DSB Kommunal beredskapsplikt helhetlig ROS Samfunnssikkerhet i planlegging
DetaljerHelhetlig ROS og areal-ros
Helhetlig ROS og areal-ros - hva er forskjellen og hva brukes når? Cathrine Andersen Guro Andersen 28.Mai 2019 Samfunnssikkerhetshjulet Læring etter hendelser og øvelser Oversikt Risiko- og sårbarhetsanalyser
DetaljerKommunens ansvar for forebygging av naturskader
Kommunens ansvar for forebygging av naturskader Tonje Fjermestad Aase Rådgiver Samfunns- beredskaps- og kommunalavdelinga 12.04.2019 Kommunen er planmyndighet - Grunnleggende ansvar for å ivareta befolkningens
DetaljerOppfølgingsplan ROS Agder,
Foto: Vest-Agder sivilforsvarsdistrikt, Aust-Agder sivilforsvarsdistrikt, Anders Martinsen- Agder Energi, Aust-Agder sivilforsvarsdistrikt. Oppfølgingsplan ROS Agder, 2017-2020 Per 12. desember 2016 1
DetaljerUTKAST TIL PLAN FOR Systematisk sikkerhets- og beredskapsarbeid i Tana kommune
UTKAST TIL PLAN FOR Systematisk sikkerhets- og beredskapsarbeid i Tana kommune I hht forskrift om kommunal beredskapsplikt 3 skal kommunen a. utarbeide langsiktig mål, strategier, prioriteringer og plan
DetaljerSamarbeid og felles fokus gir gode løsninger
Samarbeid og felles fokus gir gode løsninger Transportforskning 2014 sesjon D: Sikkerhet og beredskap UBC Ullevaal stadion torsdag 5. juni Prosjektleder Bjørn Kristoffer Dolva NATURFARE, infrastruktur,
DetaljerLokale erfaringer fra Lillehammer kommune
seminar 28.4.2016: Helseberedskap ved større hendelser og arrangementer. Lokale erfaringer fra Lillehammer kommune Beredskapskoordinator Grim Syverud. Fylkesmannen i Oppland KOMMUNEN har en NØKKELROLLE
DetaljerLovhjemmel for ROS i arealplanlegging
Lovhjemmel for ROS i arealplanlegging v/ Odd Bjørn Suvatne Farsund 28. november 2011 Organisasjon Fylkesmannen i Vest-Agder Ann-Kristin Olsen - Fylkesmann Tom R. Egerhei - Ass. fylkesmann Informasjonsrådgiver
DetaljerRISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE FOR TELEMARK. Flom
Flom Innledning Bosetting og samferdsel i Telemark har historisk sett tatt utgangspunkt i vassdragene. Dette innebærer at mye bosetting og infrastruktur er plassert i nær tilknytning til disse, med den
DetaljerSAMORDNINGS- OG BEREDSKAPSSTABEN. Rapport fra tilsyn med samfunnssikkerhet og beredskap Lunner kommune.
SAMORDNINGS- OG BEREDSKAPSSTABEN Rapport fra tilsyn med samfunnssikkerhet og beredskap Lunner kommune www.fylkesmannen.no/oppland 2 Dato for tilsyn: 15. november 2012 Tilsynsgruppe: rådgiver Berit Myhren
DetaljerSamfunnssikkerhet og beredskap på nasjonalt, regionalt og lokalt nivå. Fylkesberedskapssjef Yngve Årøy
Samfunnssikkerhet og beredskap på nasjonalt, regionalt og lokalt nivå Fylkesberedskapssjef Yngve Årøy Hva er en krise? En krise er en situasjon som avviker fra normaltilstanden, oppstår plutselig, truer
DetaljerNorges vassdragsog energidirektorat
Norges vassdragsog energidirektorat Arealplanlegging i NVE Region sør Heidi Mathea Henriksen Stortingsmelding 15 Hvordan leve med farene Vi må tilpasse oss og leve med naturfarene Økende utfordringer pga
DetaljerPlanverk og risikoanalyse i forhold til fremtidige utsikter CTIF konferanse 15. september 2011
Planverk og risikoanalyse i forhold til fremtidige utsikter CTIF konferanse 15. september 2011 Turid Bakken Pedersen NVEs oppgaver NVEs farekartlegging Hva skal vi tilpasse oss? Hvordan skal vi tilpasse
DetaljerAmbisjoner for lokal og regional beredskap
Ambisjoner for lokal og regional beredskap Cecilie Daae direktør DSB 15. januar 2016 Et trygt og robust samfunn der alle tar ansvar Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) Samordningsansvar
DetaljerRapport fra tilsyn med samfunnssikkerhet og beredskap i Kvitsøy kommune 27. mai 2014
Rapport fra tilsyn med samfunnssikkerhet og beredskap i Kvitsøy kommune 27. mai 2014 Tidsrom for tilsynet: 2014 Kommunens adresse: Kvitsøy kommune, 4180 Kvitsøy Kontaktpersoner i kommunen: Monica Buvig
DetaljerEndelig rapport. Tilsyn med kommunal beredskapsplikt i Saltdal kommune. Tilsynsdato:
Saksb.: Silje Johnsen e-post: fmnosjo@fylkesmannen.no Tlf: 755 31 685 Vår ref: 2014/1271 Deres ref: Vår dato: 27.05.14 Deres dato: Arkivkode: Endelig rapport Tilsyn med kommunal beredskapsplikt i Saltdal
DetaljerSamfunnssikkerhet og beredskap Hva prioriterer Fylkesmannen? Geir Henning Hollup
Samfunnssikkerhet og beredskap Hva prioriterer Fylkesmannen? Geir Henning Hollup Hovedmål for Fylkesmannen Fylkesmannen er sentralmyndighetens øverste representant i Østfold og har følgende hovedmål: 1.
DetaljerFagseminar - Samfunnssikkerhet og beredskap i Østfold
Fagseminar - Samfunnssikkerhet og beredskap i Østfold Ny veileder til forskrift om kommunal beredskapsplikt Gunnbjørg Kindem, DSB 20. juni 2018 Hva er nøkkelen til et godt samfunnssikkerhetsarbeid? Bilder
DetaljerDelprosjekt 2 BEREDSKAPSPLANER OG KRISEHÅNDTERING
Delprosjekt 2 BEREDSKAPSPLANER OG KRISEHÅNDTERING DP2 Mål Å identifisere de overordnede strategiske områdene innen beredskap og krisehåndtering som etatene før, under og etter hendelser bør samarbeide
DetaljerHelhetlig risikoog. sårbarhetsanalyse
Helhetlig risikoog sårbarhetsanalyse ROS ROS grunnsteinen i kommunens beredskapsarbeid Sivilbeskyttelsesloven 14 Risiko- og sårbarhetsanalysen skal legges til grunn for kommunens arbeid med samfunnssikkerhet
DetaljerRapport fra tilsyn med samfunnssikkerhet og beredskap Søndre Land kommune
SAMORDNINGS- OG BEREDSKAPSSTABEN Rapport fra tilsyn med samfunnssikkerhet og beredskap Søndre Land kommune Besøksadresse: Statens hus, Storgata 170, 2615 Lillehammer Postadresse: Postboks 987, 2626 Lillehammer
DetaljerFOREBYGGING AV SKADER FRA FLOM OG SKRED. Aart Verhage NVE, skred- og vassdragsavdelingen
FOREBYGGING AV SKADER FRA FLOM OG SKRED Aart Verhage NVE, skred- og vassdragsavdelingen Flom og skred utvidet ansvar fra 2009 Viktige aktører i forebygging mot naturfarer NVE Met. SVV Kyt JBV And re Kartv.
DetaljerDefinisjon av Samfunnssikkerhet i St.meld. nr. 17 (2001-2002)
Samfunnssikkerhet Definisjon av Samfunnssikkerhet i St.meld. nr. 17 (2001-2002) Evnen samfunnet har til å opprettholde viktige samfunnsfunksjoner og ivareta borgernes liv, helse og grunnleggende behov
DetaljerRapport fra tilsyn med samfunnssikkerhet og beredskap i Lund kommune 10. november 2015
Rapport fra tilsyn med samfunnssikkerhet og beredskap i Lund kommune 10. november 2015 Tidsrom for tilsynet: 2015 Kommunens adresse: Lund kommune, Moiveien 9, 4460 Moi Kontaktperson i kommunen: Kommunalsjef
DetaljerSårbarhet og forebygging
Sårbarhet og forebygging Samfunnssikkerhetskonferansen 3. februar 2014 Jon A. Lea Direktør 1 Akseptabel sårbarhet Nasjonalt risikobilde Rapport om kritisk infrastruktur og kritiske samfunnsfunksjoner Studier
DetaljerPlanlegge for klimaendringer
Planlegge for klimaendringer Arealplansamling Finnmark 23.oktober 2013 Guro Andersen DSB Et trygt og robust samfunn - der alle tar ansvar Mål med klimatilpasningsarbeidet Hensynet til et endret klima må
DetaljerEndelig rapport. Tilsyn med kommunal beredskapsplikt i Steigen kommune. Tilsynsdato:
Saksb.: Silje Johnsen e-post: fmnosjo@fylkesmannen.no Tlf: 755 31 685 Vår ref: 2014/949 Deres ref: Vår dato: 28.04.2014 Deres dato: Arkivkode: Endelig rapport Tilsyn med kommunal beredskapsplikt i Steigen
DetaljerHensikten med tilsynet var å påse at kommunen oppfyller bestemmelsene om kommunal beredskapsplikt.
Rapport Tilsyn i Nome 13. juni 2013 Bakgrunn for tilsynet Hensikten med tilsynet var å påse at n oppfyller bestemmelsene om kommunal beredskapsplikt. Tilsynet ble gjennomført med hjemmel i lov 26. juni
DetaljerKartlegging av fare og risiko etter Flomdirektivet
Kartlegging av fare og risiko etter Flomdirektivet Eli K. Øydvin, NVE Fagtreff Vannforeningen 14. april 2008 Kartlegging langs vassdrag - NVE NVE: Tatt ansvar for flomfarekartlegging langs vassdrag 2 Etter
DetaljerNorges vassdragsog energidirektorat
Norges vassdragsog energidirektorat Hvordan kan kommunen ha glede av våre DOK-data? (og litt andre data ) Kristin Ødegård Bryhn Skred- og vassdragsavdelingen, Region Øst Seksjon for areal- og sikring NVEs
DetaljerNVEs rolle og ansvar i samband med flom, skred og beredskap
NVEs rolle og ansvar i samband med flom, skred og beredskap Fagsamling på Lillestrøm 9. 10. november 2011 Knut Sørgaard Skred- og vassdragsavdelinga NVEs ansvar; flom Flom NVE er vassdragsmyndighet etter
Detaljer